-- menneskerettsloven-og-huv.html
Orientering pr. 18.07. 2009, fra HUN / Hjemme Under-visningen i Norge:
Elementær basis og siktemål for barnets undervisning og skole
Det er selvfølgelig foreldrene eller foresatte som har
hovedansvaret for barnas oppdragelse og undervisning. Også i
henhold til lovverket.
Offentlige myndigheter har imidlertid et forpliktende med-ansvar som også er av betydning.
Hoved-formålet med den norske grunnskole-lovgivning er at
barna skal kunne være og bli gavns borgere i hjem og samfunn.
Dette har vært og er den norske grunnskole-lovens formål og
formåls-paragraf.
Dette er både hele grunnskole-lovens formål, og undervisningens eller skolens.
Dette er også norske Menneskerettslovens formål. Men
norske Menneskerettsloven sier og lovfester i tillegg noe om
forpliktende metoder og mål. Om respekt og siktemål.
Den norske Menneskerettsloven ifra 1999 er i henhold til sin
paragraf 3 overordnet annen norsk lovgivning. ("Skal ved motstrid
gå foran bestemmelser i annen lovgivning.")
Dette nevnte siktemål for barnets utdannelse uttrykkes
på følgende måte, i Menneskerettsloven Vedlegg
8, Barnekonvensjonen, Art 29 Punkt 1:
1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,
b)
å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende
friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,
c)
å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle
identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land
barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for
kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d)
å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en
ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom
kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale
og religiøse grupper og personer som tilhører
urbefolkningen,
e) å fremme respekten for det naturlige miljø.
Iøvrig er et sentralt element i Menneskerettsloven at
den legger stor vekt på foreldres rett til å sikre
oppdragelse, utdannelse og undervisning for sine barn i samsvar med
foreldrenes egen moralske, religiøse og filosofiske
overbevisning.
Jeg gjengir her i så måte Menneskerettsloven Vedlegg 2, Den europeiske
menneskerettskonvensjon med protokoller / Konvensjon om beskyttelse av
menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Protokoll til
Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende
friheter av 4. november 1950, Art 2:
"Rett til
utdanning: Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner
staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med
respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i
samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning."
Og Menneskerettsloven
Vedlegg 4, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter / Internasjonal konvensjon om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Art 13 Punkt 3,
sier omtrent det samme:
"Konvensjonspartene
forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er
aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn
enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at
skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt
eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en
religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen
overbevisning."
Og også Menneskerettsloven
Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter med protokoller / Internasjonal konvensjon om sivile og
politiske rettigheter, Art 18 Punkt 4, som sier, at:
"Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere
foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for
sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres
egen overbevisning."
Dette her nu som en orientering,
med beste ønsker og hilsen,
ifra
HUN / Hjemme Under-visningen i Norge,
Rune L. Hansen,
daglig leder
Adresse:
HUN / Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd, Norge.
Tlf.: 53 76 76 87, mobil-tlf.: 91 72 99 20.
E-post: hunwww@online.no
Internett: http://hunwww.net
Foretaksnr. / Org.nr.: 971 383 755.
--- PS - et lite eventyr:
Pinnsvinets gave
Et eventyr ifra virkelighetens verden, av Rune L. Hansen pr. 12.07. 2009
Forord:
Menneskerettsloven 1999 er en gedigen stor og fin gave til og
for det norske folk, og den er viktig og sentral - overordnet som den
er andre norske lover, og elementær representant for de
felles-menneskelige verdier! Vern for trygghet, trivsel og tillit.
Den er en viktig og stor begivenhet for hele det norske folk og hele
den norske kultur. Og vi har nokså nettopp fått oss den overbragt. Det
skjedde i år 1999, og vi har så vidt begynt å pakke opp den gedigne,
skjønne gaven!
Jeg skal fortelle om hvordan det skjedde, at denne gaven kom til menneskene i landet Norge.
Det vart en gang et pinnsvin-barn som mistet begge sine
foreldre. Verden ble meget vanskelig og ensom for det lille
pinnsvin-barn. Nøden i pinnsvin-barnets hjerte ble omfattende stor og dyp.
Dette pinnsvin-barn fant en dag sin far, død, og derefter sin mor, også død.
Ensomt og i stor nød gikk pinnsvin-barnet videre. Men ikke utenfor
sitt midtgard. Utenfor midtgard var Utgard og Åsgard. Pinnsvin-barnet
holdt seg innenfor sitt midtgard. Det hadde der og da den trygghet og
trivsel som dette dens Midtgard vernet. Altså som dette dens hjemsted
vernet.
Det var noen sprekker og smutthull i dette dens
Midtgard. Slangen hadde tilhold i noen av de, men pinnsvin-barnet
sørget for at slangen ikke forvoldte noen skade. Dog hadde
slangen
tidligere tatt seg gjennom sprekker og smutthull inn til Midtgard
og gjort skader og ødeleggelser. Det skjedde også denne
dagen, da slangen syltynn, usett, smygende, snikende og snokende
hadde tatt seg inn i Midtgard - på et bestemt sett og vis.
Det som skjedde denne dagen var at Askeladden, et menneske, som
en reddende engel kom og reddet pinnsvin-barnets verden, da den
farlige, falske, grådige og giftige slangen ankom for å
gjøre skade og ødeleggelse.
Askeladden
hindret denne dagen at slik skade og ødeleggelse skjedde. Han
åt opp slangen og reddet dermed også pinnsvin-barnet, og
mange småfugler. Pinnsvin-barnet gav derfor Askeladden og
menneskene i Midtgard en frodig gave. En bok hvor Menneskerettsloven
1999 var nedskrevet.
Askeladden kom den dag
gående bortefter en sti, da han hørte engstelige
småfugler forsøke kvitre, kvidre og synge. Askeladden ble
forundret og lyttet så han snublet i en rot og datt. Der foran
seg så han slangen forsøke å snike seg unna, med et
fugleegg i munnen.
- Du har munnen full ser jeg, sa
Askeladden. Askeladden holdt slangen i halen så den ikke kom
noen vei videre, festet den derefter med en pinne-gaffel til jorden.
Slangen måtte spytte ut egget, for å få til å svare. Den sa:
- Dette egget fikk jeg ifra familien Rødstrupe. De ville så gjerne gi meg dette egget.
- Eller tok du kanskje egget? sa Askeladden.
- Nei, sa slangen. Jeg fikk det. Det er mitt.
Da kom far og mor Rødstrupe, satte seg på en kvist i nærheten og sa:
- Nei, den stjal egget, med vårt barn inni.
Da kom det flere småfugler til, som sa: - Vi så det.
Vi så det. Vårt også, vårt også. Denne
slangen lyger og lurer og er farlig.
- Det
gjør jeg ikke, det så, hveste slangen. Det gjør jeg
ikke, det så! Det gjorde jeg ikke, det så. Det er jeg ikke,
det så.
Askeladden sa:
- Ble du glad og takknemlig da du fikk en slik gave ifra far og mor Rødstrupe?
Slangen sa:
- Det ble jeg det så. Det ble jeg det så.
Mens slangen sa det, gikk egget i stykker, det sprakk, og der satt en rødstrupe-beibi, og den sa:
- Mamma, pappa!
Far og mor Rødstrupe sa:
- Barnet vårt. Barnet vårt.
Og far og mor Rødstrupe fløy ned til den. De var
kjære hverandre og alle ble glade. De kikket dog engstelige
på slangen. Og Askeladden sa:
- Vi ser og vi hører hva du har i din munn.
Derefter drepte Askeladden slangen, ryddet til en bålplass,
tente på bålet og grillet slangen på en pinne.
Askeladden åt opp slangen efterpå. Og den smakte ham godt.
Derefter kom i forsiktighet pinnsvin-barnet med gaven, mens
småfuglene sang og kvitret i glede, håp og fryd.
Pinnsvin-barnet som overbragte Askeladden den gedigne gaven, i den lille boken, sa at:
- Den skal være deg og menneskene, vekstene, dyrene og
landskapene i Midtgard til vern for trygghet, trivsel og tillit - for
de elementære felles-menneskelige verdier. Den skal foredle og
forbedre for dere gjennom dette, og være til stor nytte og glede.
Den egentlige gave jeg nu overbringer, er nedskrevet i denne boken.
Bruk den i møte med slangen og du er enda mere uangripelig, i
trygghet, trivsel og tillit. Den er en nestekjærlighetens
kostelige vitnesbyrd og gave. En engel var det som ville, at jeg i takknemmelighet
skulle overbringe deg denne gaven, pent innpakket. Det har jeg nu
gjort.
Askeladden takket for den underlige gaven,
selv om han da ikke visste helt hvordan å lese den eller å
bruke den.
Dette skjedde i landet Norge i år 1999. Og gaven er der fortsatt.
Ethvert pinnsvin kan fortelle deg dette, hvis du oppnår dets tillit.
Det var slik Menneskerettsloven i året 1999 kom til landet Norge.
En stor, viktig og sentral begivenhet. En ruvende begivenhet,
liten som en tue, men fast, stor og ruvende som fjellet. Og dette
fjellet er en perle og et slott av et fjell!
Askeladden gikk derefter videre.
Pinnsvin-barnet, og småfuglene og mere til, følte seg tryggere. I sitt Midtgard. Nu i
dette øyeblikk et eldorado og hærlig eventyr å se
til med hensyn til særlig skogs-blåbær og krekling!
Bugnende delikatesser ifra Guds hånd. Og boken avlevert. En
frydefull gave å gi, den lille bok. Menneskerettsloven, 1999.
Menneskenes verden ser i denne tid gaven.
Neskrevet i en liten bok, i landet Norge i år 1999.
For at trygghet, trivsel og tillit i glede, kjærlighet, fryd og hærlighet skal få bo.
For å rydde bort nød, engstelse og gråt.
For utfoldelse i trygghet og trivsel.
Og her slutter kanskje eventyret?
Hva tror du?
***
---