Sakkyndige rapporter

viktige sjekkpunkter

 

av

Rune Fardal

Psykologstudent

 

 

 

 

real fathers don«t give up,

they fight

the ignoble experts ignorance!

 

www.likestilling.com

 

INNHOLD:

 

Innledning........................................................................................................................ 4

Forord............................................................................................................................... 5

Ansvar................................................................................................................................ 6

Argumentum ad hominem - personargumentet................................................... 8

Attribusjonsfeil.   Den fundamentale -................................................................. 9

Barnet.............................................................................................................................. 12

Belif bias – forutinntatte meninger.................................................................... 14

Bevisbyrden................................................................................................................... 16

Confirmation Bias  -  Det som taler imot utelates......................................... 17

Dekontekstualisering.............................................................................................. 18

Evidens – Œpenbar viten, selvf¿lgelig................................................................ 19

Etikk................................................................................................................................ 20

Falsifikasjons-prinsippet.......................................................................................... 26

Forventningseffekt................................................................................................... 27

Generaliseringer........................................................................................................ 28

Gruppetenkning............................................................................................................ 29

Hukommelse.................................................................................................................. 32

Hypervirkelighet – overvirkelighet................................................................. 34

Illusorisk korrelasjon – sammenhenger uten reelt grunnlag............... 35

Illusorisk sammenheng............................................................................................ 36

Imperfecta enumeratio – overlate tolkning til leser............................... 37

Induktiv hypotese....................................................................................................... 38

Intervju bias.................................................................................................................. 39

Kausalitet – nŒr den ene pŒvirker den andre................................................... 40

Komparenter................................................................................................................. 41

Konfliktdempende...................................................................................................... 43

Konklusjoner............................................................................................................... 44

Kontra induktiv hypotese – hyp. som gŒr imot etabl. teorier.................. 47

Kontroll........................................................................................................................ 48

Kunnskap......................................................................................................................... 49

Logikk............................................................................................................................. 53

Lover................................................................................................................................ 54

L¿gner............................................................................................................................. 55

Metoder.......................................................................................................................... 56

Negativitetsfeil.......................................................................................................... 60

Othellofelet............................................................................................................... 61

Perseptuell distortion............................................................................................ 62

Personlighets- inventorier / tester.................................................................... 63

Perspektivtotalisering............................................................................................ 64

Placeborapporter....................................................................................................... 65

Premisser........................................................................................................................ 66

Prognosefeil................................................................................................................. 68

Psykologisk koalisjon............................................................................................. 69

Reaktivitet – pŒvirkning av den sakkyndige..................................................... 70

Referanser..................................................................................................................... 71

Relevans......................................................................................................................... 72

Reliabilitet – pŒlitelighet..................................................................................... 73

Representativitetsfeil............................................................................................. 75

Retrospektive unders¿kelser............................................................................... 75

Rettferdighet.............................................................................................................. 76

Rettsikkerhet.............................................................................................................. 79

Sakkyndige..................................................................................................................... 80

Saklig grunn................................................................................................................. 83

Selvkritkk..................................................................................................................... 84

Solidarisering bias..................................................................................................... 86

SprŒk................................................................................................................................ 87

Survey unders¿kelser – finner personers oppf. av saksforhold.............. 88

Symptomer...................................................................................................................... 89

Tror, f¿le, synes, anta !............................................................................................ 90

Validitet – gyldighet og sannhet........................................................................ 91

Litteratur:.................................................................................................................... 94

Linker:............................................................................................................................. 96

Same procedure – vansker med ÓfornyelseÓ...................................................... 97

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innledning

 

Fra Helsepersonelloven:

 

¤ 15. Krav til attester, legeerkl¾ringer o.l.

       ÓDen som utsteder attest, legeerkl¾ring o.l. skal v¾re varsom, n¿yaktig og objektiv. Attest, legeerkl¾ring o.l. skal v¾re korrekte og bare inneholde opplysninger som er n¿dvendige for formŒlet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven ¤ 6, skal ikke utstede attest, legeerkl¾ring o.l. Ó

 

Sakkyndige rapporter skrevet av psykologer ol, regnes inn under denne loven.

 

Sakkyndige psykologer

 

ÓBegrunnelsen for Œ trekke inn psykologer og andre fagfolk  for Œ gi vurderinger er ut i fra en antagelse om at de har faglige kvalifikasjoner ut over det legfolk har. Derfor  mŒ man ogsŒ forvente at det de skriver har faglig dekning i anerkjent  erfaringsbasert kunnskap. Man mŒ ogsŒ kunne forvente at de f¿lger etiske, som rettslige lover. Det mŒ ogsŒ kunne forventes at de er oppdatert pŒ nyere vitenskapelig forskning. Likeledes mŒ det forventes at de i kraft av sin profesjonelle rolle, evner Œ lytte og ta inn over seg at foreldre kan ha mer kunnskap om sine barn enn de selv har.Ó

 

Jussprofessor

 

ÓDet norske rettsapparatet er korrupsjonsbeskyttende.

Jussprofessor Carl August Fleicher mener varslerne har utpreget dŒrlige kŒr i Norge.  I Norge er det en meget beklagelig kultur, nemlig at man pŒ den ene eller den andre mŒten straffer de som kommer med pŒstandene om uholdbare forhold. Norsk rettsvesen er kort og godt mer opptatt av injurier og sannhetsbevis enn av de alvorlige sakskompleksene. Det alvorlige med dette er jo at eventuelle kritikkverdige forhold fŒr fortsette.Ó

Carl August Fleicher i Dagbladets ÓMagasinetÓ s.25 av 19.5.2005

 

ÓVarslereÓ er de som avsl¿rer lovbrudd ved sine arbeidsplasser og i samfunnet. Eksempler  er Kari Breirem fra adv. Firmaet BA-HR, Sherron Watkins i Enron, Mordechai Vanunu Israelsk atomfysiker, David Kelly om Blairs bl¿ff om Saddams vŒpenkraft osv.

 

Forord

 

Denne oversikten inneholder psykologiske ord og utrykk som danner grunnlag for de retningslinjene som gjelder for sakkyndige rapporter og faglig, vitenskapelig relatert holdbarhet ved  arbeide i saker etter barneloven og barnevernsloven.

Utsagn hentet  fra forskningslitteratur og lover er et hjelpemiddel for de som vil dokumentere svakheter i slike sakkyndige rapporter for med det Œ fŒ de erkl¾rt ugyldige.

Det har lenge v¾rt kjent at mange sakkyndige psykologer skriver slike rapporter uten s¾rlig faglig forankring. Grunnet taushetsplikten som hviler over slike saker kan de drive sitt inntektsbringene ÓarbeidÓ videre godt beskyttet bak en tilsynelatende faglig tittel som Psykolog.

Det er all grunn til Œ anta at  sv¾rt mange tragedier f¿lger i kj¿lvannet av  slike subjektive  rapporter!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Har du noen tips eller rŒd om forbedringer eller bidrag til oversikten, er jeg takknemlig for Œ motta dette pŒ mail: likeverd@likestilling.com

Siden oppdateres kontinuerlig.

 

Ansvar

 

Ihht norsk lov er sakkyndige psykologer personlig ansvarlig for sine handlinger. Psykologer mŒ kunne forsvare sine handlinger ut i fra gjeldende og akseptert kunnskap. Det betyr, at om de bryter med norsk lov og setter seg ut over de faglig vitenskapelige rammer samt moralske og etiske lover de er underlagt, sŒ fŒr det konsekvenser. PŒ bakgrunn av  disse lover, regler og retningslinjer mister Œrlig psykologer sine bevilgninger til Œ drive som psykolog.

 

ÓDen sakkyndige stŒr ansvarlig for sitt arbeide og mŒ rettferdiggj¿re sine valg, med hensyn pŒ hva slags innformasjon som er innhentet eller ikke innhentet, hvordan innformasjonen er bearbeidet og hvorfor bestemte rŒd er gitt prioritet fremfor andre mulige.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.36 )

 

ÓSom tidligere nevnt er mŒlet for sakkyndig arbeid tosidig. PŒ den ene siden skal en sikre at saken blir grundig belyst pŒ et profesjonelt grunnlag, og pŒ den andre siden skal en vurdere ulike typer av tiltak og inngrep pŒ en kritsk mŒte. Med andre ord skal et sakkyndig arbeid ikke v¾re et partsinnlegg i saken, men en profesjonell betraktning om forholdene som angŒr barn og deres situasjon.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.199 )

 

ÓDet er den sakkyndige som har hovedansvaret for Œ problematisere sp¿rsmŒlene med partene ettersom noen synes det er ganske vanskelig og sp¿rre sakkyndige om hva de legger vekt pŒÓ.

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.251 )

 

ÓKvalitetsikring og kvalitetskontroll i den enkelte sak og av den enkelte yrkesut¿ver er uoversiktlig, mangelfull og lite regulert. I mangel av offentlig registrering eller andre godkjenningsordninger har oppdragsgivere fŒ muligheter til Œ kontrollere den sakkyndiges faktiske realkompetanse.

Utilstrekkelig standardisering av prosessene gj¿r det vanskelig for oppdragsgivere og partene Œ foreta en kritisk etterpr¿ving og evaluering av sakkyndiges arbeid. Dette gjelder den praktiske gjennomf¿ringen av arbeidet, fagmetodikken og det teoretisk/empiriske grunnlag vurderingene hviler pŒ.Ó

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓDe private parters tillit til og respekt for  beslutninger som fattes er ogsŒ basert pŒ tillit til den sakkyndiges uavhengighet, n¿ytralitet og habilitet. I forhold til motpart og beslutnings-systemet i tillegg til den sakkyndiges faglige skikkethet.Ó

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓSelv om sakkyndige ikke har den formelle beslutningsmyndighet tillegges deres vurderinger betydelig vekt. Den sakkyndige kan sŒledes ha  stor uformell makt. Fra de private parters stŒsted er det derfor av avgj¿rende betydning for tilliten til beslutningssystemet at den sakkyndige innehar en sŒ h¿y faglig og fagetisk integritet og skikkethet som mulig.Ó

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓVedkommende har et selvstendig og individuelt ansvar for arbeidet han eller hun pŒtar seg. Kvaliteten med arbeidet stŒr og faller med den enkelte yrkesut¿vers faglige dyktighet og trygghet i rollen.Ó

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓDen sakkyndiges oppgave er Œ veilede retten. Retten har ingen plikt til Œ f¿lge de sakkyndiges syn, men normalt vil den gj¿re det.Ó

Nou 1995:23,s.15, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓMan opplever det som krenkende hvis barnet/ungdommen f¿rst blir bedt om Œ si sin mening og at fagpersonen deretter ikke tar hensyn til hva barnet fremf¿rer.Ó

Nou 1995:23,s.26, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

Vedkommende har et selvstendig ansvar for ikke Œ pŒta seg arbeid han/hun ikke er kvalifisert for og s¿ke kollegial bistand og veiledning nŒr dette er pŒkrevd.

Nou 1995:23,s.37, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Argumentum ad hominem - personargumentet

 

Om du ikke aksepterer en pŒstand, og begrunner det med Œ kritisere personen, sŒ benytter du argumentum ad hominem. Med andre ord er dette egentlig et tegn pŒ at  man ikke har saklig argumentasjon pŒ sak og sŒ isteden angriper person. Med andre ord, usaklig argumentasjon.

 

ÓArgumentum ad hominem literally means "argument directed at the man";.

 

Ó If  you refuse to accept a statement, and justify your refusal by criticizing the person who made the statement, then you are guilty of abusive argumentum ad hominem. For example:

 

"You claim that atheists can be moral -- yet I happen to know that you abandoned your wife and children."

 

This is a fallacy because the truth of an assertion doesn't depend on the virtues of the person asserting it.Ó

The Atheisim Web, www.Infidels.org (2005)

 

ÓInnom logik och argumentationsteori avfŠrdas argumentum ad hominem (personargumentet) som irrelevant fšr sakfrŒgan (Evers 1988)Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.48)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Attribusjonsfeil.   Den fundamentale -

 

Den fundamentale attribisjonsfeilen er  Œ tillegge  Œrsaksammenheng til person, uten Œ f¿rst unders¿ke om Œrsak er Œ finne i omgivelser, derav ogsŒ andre personer. Atribusjon handler om hva vi tillegger person eller  situasjon. Denne feilen syndes det ofte  mot blandt psykologer, og vitner om liten objektiv evne, samt en forutintatt holdning til et problem. Den vitner om at psykologen er mer opptatt med Œ underbygge et forutintatt standpunkt enn Œ finne argumenter for og imot.

 

ÓThe fundamental attribution error: We underestimatet he impakt of the situation and overestimatet he role of the personal factors when explaining other peoples behaviour.Ó

Psychology, Passer & Smith, (2004, s.592)

 

ÓRoss (1997) hevder at  det kan v¾re lettere Œ foreta personattribusjoner enn situasjonsattribusjoner, fordi personen ofte er lettere Œ identifisere enn den situasjonen vedkommende er i.Ó

Psykologi, G.H.Nilsen & K.Raaheim (2004,s.543)

 

ÓImidlertid alltid viktig at den sakkyndige i utgangspunktet ser adferden som utspilles i konflikten mellom de voksne atskilt fra omsorgs-adferden og omsorgs-kompetanse.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.57 )

 

ÓMen det er ogsŒ fare for overtolkning, det vil si at vi tolker foreldrenes motivasjoner og egenskaper i verste mening og lar v¾re Œ innhente innformasjon om hva som ligger bak foreldrenes handlinger.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.210 )

 

ÓVi kan kritiseres for Œ ha tolket feil, for eksempel fordi vi har  missforstŒtt utsagn eller observasjoner, eller overfortolket dem fordi vi ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til den sammenhengen vi var i.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.213 )

 

ÓSatt pŒ spissen ser vi det vi ¿nsker Œ se, og leter etter innformasjon som stemmer overens med de tankene  vi har om et fenomen pŒ forhŒnd. Vi avviser ogsŒ motstridende informasjon. Vi har en tendens til Œ tilskrive Œrsaken til andres handlinger personen og ikke situasjonen, mens vi lettere mener at egne handlinger er situasjonsbetinget.  Vi har en tendens til Œ overvurdere omfanget av et problem  avhengig av hvor ofte det omtales for eksempel i mediene, fordi det blir sŒ slŒende. Disse eksemplene som det er lett Œ finne flere av utrykker ulike former for tenkning basert pŒ tilgjenglighet, som pŒ ulike mŒter kan pŒvirke sakkyndige nŒr de skal trekke slutninger om hva som kjennetegner en sak. Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.216 )

 

ÓReagerer et barn negativt pŒ flytting mellom foreldrene i forbindelse med samv¾r kan det tenke at barnet er i en lojalitetskonflikt f¿re til at man ikke leter etter andre, mulige Œrsaker. For eksempel kan det barnet reagerer pŒ v¾re at det gŒr glipp av en type kontakt med venner som det gjerne vil ha eller at det er ugreit med lang reisevei. Det er altsŒ viktig Œ holde muligheten Œpen for at et fenomen kan ha flere Œrsaker, og at det ikke beh¿ver Œ v¾re den mest Œpenbare eller den mest ÓteoridrevneÓ Œrsaken som forklarer fenomenet best.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.221 )

 

In short we tend to presume that others are the way they act.

We commit the fundamental attribution erreo when we explain other people«s behaviour. We often explain our own behaviour in terms of situation.Ó

Myers, David G., (2004,s.52)

 

ÓWhen we watch an other person act, that person occupies the center of ouer attention, and the situation becomes relatively invisibleÓ

Myers, David G., (2004,s.55)

 

ÓThe attribution error is, however, fundamental because it collors our expectations in basic and omportant ways.Ó

Myers, David G., (2004,s.58)

 

ÓWhen explaining someones behaviour, we underestimatet the impact of the situation and overestimatet the extent to which it reflects the individual«s traits and attitudes.

This discounting of the situation, dubbed by Lee Ross (1977) the fundamental attribution error, appears in many experiments.Ó

Myers, David G., (2004,s.51)

 

ÓWhen explaining someones behaviour, we underestimatet the impact of the situation and overestimatet the extent to which it reflects the individual«s traits and attitudes.

This discounting of the situation, dubbed by Lee Ross (1977) the fundamental attribution error, appears in many experiments.Ó

Myers, David G., (2004,s.51)

 

ÓVid det fundamentala attributionsfelet (tilskrivningsfell) kan situationsfaktorer gšras om till individegenskaper. Orsaker fšrlŠggas hos individen, inte hos omgivningen, milj¿en eller systemet.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.150)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barnet

 

Barnet (-a) skal v¾re i fokus for sakkyndiges utredninger. Dersom en sakkyndig psykolog  stort sett reflekterer over den ene eller den andre parten i en rapport er ikke barnet i fokus. Minst halvparten av en rapport  b¿r v¾re fokusert rundt barnet som person og ikke  andre personer. Det er dŒrlig faglig arrbeid Œ  utelate fokus pŒ barnet. ÓBarnets besteÓ er utgangspunkt for slike rapporter, da mŒ ogsŒ det avspeile seg i rapportens innhold.

 

ÓSist men ikke minst b¿r sakkyndige rapporter i barnesaker reflektere at det er barnet som er hovedpersonen.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.53 )

 

ÓDet kan ogsŒ v¾re nyttig Œ lese gjennom rapporten nŒr den er ferdig og se hvor stor plass barnet har fŒtt i forhold til foreldrene – en indikasjon pŒ at barnet  glir ut av fokus er nettopp at det gies liten plass ogsŒ her.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.54 )

 

ÓAlle tema som utredes, skal relateres til barnet og danne grunnlag for vurdering av hva som antaes Œ v¾re best for barnet fremover.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.122 )

 

ÓBarneloven definerer en norm for hva Óvanlig samv¾rÓ er, og ordninger som gir mindre omfattende samv¾r enn dette, mŒ begrunnes spesielt.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.145 )

 

ÓDet at foreldre har forskjellige normer og forskjellige mŒter Œ hŒndtere den daglige omsorgen pŒ vil ikke v¿re god nok grunn til Œ innskrenke eller nekte samv¾r.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.160 )

 

ÓEtter vŒrt syn er konkrete vurderinger av barnet en bedre rettesnor enn de voksnes konflikterÓ

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.169 )

 

ÓEr det snakk om en konflikt om hvor et barn skal ha fast oppholdssted, er det hensynet til barnets beste pŒ kort og lang sikt som er i fokus og ikke de gjensidige krenkelsene foreldre har pŒf¿rt hverandre mens de var i ferd med Œ gŒ ifra hverandre.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.251 )

 

ÓDet avgj¿rende lovkriteriet i barnefordelingsaker er hva som er det beste for barnet

Nou 1998:17,s.10, Barnefordelingsaker

 

Ó...betydningen av milj¿skifte for barnet og hensynet til mest mulig samlet forelderkontakt.Ó

Nou 1998:17,s.16, Barnefordelingsaker

 

ÓEvne til empati, samt til konstruktiv konfliktl¿sning kommer sterkere inn i disse sakene enn i sivile saker generelt.Ó

Nou 1998:17,s.16, Barnefordelingsaker

 

ÓEtter barnekonvensjonen artikkel 12 har barn som er i stand til Œ danne seg egne synspunkter, rett til fritt Œ gi utrykk for disse i alle forhold som angŒr dem selv.Ó

Nou 1998:17,s.38, Barnefordelingsaker

 

ÓForstŒelse av barnets posisjon blir derfor det mest sentrale faglige omrŒdet som den sakkyndige mŒ forholde seg til i arbeidet.

Den videre avgj¿relse som fattes mŒ likeledes baseres pŒ grundig og sensitiv forstŒelse av  dets ytringer, preferanser, lojalitet til sine n¾rmeste og livssituasjon for ¿vrig. Ó

 

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Belif bias – forutinntatte meninger

 

Bias = tendensi¿s, forutinntatt, partisk. Belif bias inntreffer nŒr sakkyndige psykologer er forutintatte og utelater argumenter  imot det synet de  fremsetter.  Logiske regler brytes og fremstillingen fŒr liten faglig verdi, ved at det fremsatte syn ikke reflekterer barnets sosiale situasjon, men den sakkyndiges forutintatte holdning. Den sakkyndige har tatt parti.

 

ÓBias = Forvrengning av forskningsresultater eller argumentasjon som er f¿lge av en ubevist og utilsiktet feil i opplegg eller gjennomf¿ring av en studie eller et teoretisk resonement.

Egidius, Henry. (2002,s.68)

 

ÓEt annet kjennetegn (pŒ fallgruver) er at man kan bestemme seg for tidlig i prosessen, slik at alt for mye av innformasjonsinnhentingen fŒr preg av Œ v¾re hypotesebekreftende snarere enn utforskende.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.43 )

 

 

ÓBelif Bias is the tendency to abandon logical rules in favour of our own personal belif.Ó

Psychology, Passer & Smith, (2004, s.292)

 

ÓViktigst er det imidlertid at den sakkyndige bruker tid og refleksjon pŒ avveiningene slik at han eller hun i st¿rst mulig grad fŒr gardert seg mot Œ trekke forutinntatte konklusjoner eller Œ foreta avveininger pŒ utilstrekkelig eller selektivt grunnlag.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.47 )

 

ÓNŒr sakkyndige kritiseres for at de har bestemt seg i forkant og sŒ argumenterer ensidig for en oppfatning de allerede har dannet seg, kan dette ses som ett eksempel pŒ defensiv argumentasjon for en l¿sning som oppleves som ikke akseptabel av noen blant ÓpublikumÓ.

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.50 )

 

ÓBŒde sakkyndige rapporter og saksfremlegg fra barnevernstjenesten blir som nevnt tidvis kritisert for Œ Óargumentere ut fra konklusjonenÓ, med andre ord fordi rapporten underbygger de konklusjonene som trekkes uten at motargumentene kommer fram og diskuteres. Den underliggende kritikken er at konklusjonene er trukket pŒ forhŒnd og begrunnes i etterkant.

 

Har man f¿rst konkludert blir det viktig Œ begrunne konklusjonene sŒ godt som mulig, for eksempel gjennom Œ hente fram Œ understreke sŒ mange argumenter som mulig, som taler for konklusjonen. Dette er imidlertid i strid med bŒde god forvaltningskikk (Œ konkludere f¿rst), som ble beskrevet ovenfor, og det som kjennetegner profesjonelt, sakkyndig arbeid.

 

NŒr det gjelder de vurderinger som gj¿res, er disse sakene ofte sŒ vanskelige at man vil forvente at det oppstŒr tvil og usikkerhet underveis. Dermed forventes det ogsŒ at de konklusjonene som trekkes, er resultatet av begrunnede avveininger mellom flere alternativer. Da er det ogsŒ rimelig at den sakkyndige redegj¿r for disse avveininger i sin erkl¾ring, og at hun eller han bringer fram argumentasjon bŒde for og imot de ulike alternativene. Dette gir dessuten konklusjonene som trekkes inn st¿rre troverdighet.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.53 )

 

ÓDet er lettere Œ tolke ny kunnskap inn i den tidligere forstŒelsen enn Œ konstruere en ny forstŒelse. I neste omgang s¿ker vi data som bekrefter den forstŒelsen vi allerede har, og ignorerer data som avkrefter det. Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.218 )

 

ÓVi har ogsŒ en tendens til Œ sette pris pŒ egenskaper andre har, nŒr de ligner egenskaper vi setter pris pŒ hos oss selv. Vi har vanskeligere for Œ vurdere egenskaper hos andre som positive, hvis vi selv ser dem som negative.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.220 )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bevisbyrden

 

I likhet med demokratiske og rettslige prinsipper i Norge er det den som anklager som har bevisbyrden for sine pŒstander. Det er sŒledes galt Œ legge udokumenterte pŒstander til grunn som sannheter om den som anklages  motsier pŒstanden. Den anklagede skal ikke bevise sin uskyld, det er anklager som skal bevise sine pŒstander.

 

ÓBevisbšrdan Œvilar pŒ den som anklager, vilket inte verkar vara allmŠnt accepterad. En anklagelse bšr dŠrfšr bedšmas som saklig och ogrundad tills den har avgjorts. Finns inte saklig grund fšr anklagelser, sŒ skall de – enligt vŒrt rŠttsamhŠlles principer – avskrivas.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.210)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Confirmation Bias  -  Det som taler imot utelates

 

Denne feilen oppstŒr nŒr den sakkyndige psykolog utelater Œ ta med argumenter som taler imot en pŒstand. Dette vitner om en forutinntatt holdning til sakens problemstillinger og er ikke verdig en faglig forsvarlig rapport. Slike rapporter mŒ avvises. Denne feilen avsl¿rer ogsŒ at den sakkyndige ikke foretar en reell diskusjone av noen premisser, all den tid  premisser som taler imot er utelatt. Dermed konkluderer heller ikke den sakkyndige, bare fastslŒr sine ensidige argumenter.

 

ÓTyvŠrr motverkas hypotestŠnkande av en allmŠnmŠnesklig benŠgenhet att fšrhastat anamma orubbliga švertygelser och av att mŠnniskor tenderear att pršva genom ensidig bekrŠftelsesškande. Det innebŠr att sŒdant som talar fšr eller – utan grund – tŠnks tala fšr hypotesen lyfts fram och sŒdant som talar emot unviks helt eller i stor utstrŠkning. I internationell faclitteratur kallas detta fšr Óconfirmation biasÓ  (Evans, 19992; Sjšberg 1982)

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.42-43)

 

ÓDet Šr uppenbart att fšr- och emot-analys starkt motverkar ensidig urval av information till fšrmŒn fšr en tes (ÓConfirmation biasÓ)

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.70-71)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dekontekstualisering

 

Denne feilen oppstŒr nŒr den sakkyndige tar  deler av en tekst eller handling ut av sin sammenheng og dermed hindrer leseren i Œ forstŒ sammenhengen. Dette gj¿r det umulig for domstoler og andre og vite hva som ligger bak et etsagn eller en handling og er i realiteten uakseptabelt bŒde etisk og faglig. Slike feil gj¿r rapportene verdil¿se som faglige dokumenter.

 

ÓVid dekontextualisering skalas situationsinformationen bort (eller unanhŒlls) och beskrivningen kan fŒ en helt annan betydelse fšr lŠsaren. Genom att undanhŒlla den exakta replikvŠxlingen och bara sŠga att Kalle Šr aggressiv, fŒr lesaren en helt annan och mer generell bild Šn om grunduppgifterna fŒtt f¿lje med i beskrivnngen.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.150)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Evidens – Œpenbar viten, selvf¿lgelig

 

Evidens bygger mye pŒ det engelske utrykket for bevis, noe innlysende og opplagt, ubestridelig. og gŒr i vitenskapelig sammenhng i retning av at  noe er bevist som sant. NŒr et utrykk er evident har det bestŒtt en kritisk etterpr¿ving og regnes som sant og ekte. Dersom ikke premissene i er rapport er evidente, kan heller ikke rapporten (som byger pŒ premissene) v¾re evident og mŒ forkastes. Evidens er en forutsetning for faglig forsvarlige rapporter.

 

evidens  (av lat. ex, ut av, og videre, se), innlysende klarhet, uomtvistelighet. — evident, innlysende, Œpenbar.

Caplex leksikon 2005

 

ÓBegrep innen filosofien som man bruker nŒr man s¿ker etter absolutt sikre grunnlag  for kunnskap.Ó

Psykologisk Leksikon , Egidius (2002,s.132)

 

ÓUppgifter mŒsta ha klarat kritisk pršvning och kŠllkritik innan de kan betecnas som evidensÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.54)

 

ÓNŠr en utredare inte redovisar evidens skall bedšmningarne fšrkastas.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.56)

 

ÓVid utredningsarbete  skall Šven motevidens sškas och beaktas.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.54)

 

ÓDolda evidens kan inte aksepteras.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.58)

 

ÓEvidensbaseret medicin (EBM) er navnet pŒ en forholdsvis ny l¾gelig filosofi (religion), hvis essens er, at l¾gen i sit kliniske virke skal efterstr¾be at udgŒ fra den bedste tilg¾ngelige dokumentation.

Begreberne evidens og evidensbaseret b¿r kun bruges i de tilf¾lde, hvor man baserer sig pŒ en systematisk litteraturgennemgang gennemf¿rt af tr¾nede og kommercielt uafh¾ngige personer.Ó

Ugeskrift for L¾ger 2002/164.

 

 

 

 

Etikk

 

Etikk, eller morall¾re, er den gren av filosofien som unders¿ker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling. Dersom man sier at noe er ÇuetiskÈ eller ÇumoralskÈ, mener man at det er i strid med visse moralnormer. Dersom man f.eks. mener at det er umoralsk Œ stjele, betyr dette at man slutter opp om den moralnorm som sier at man ikke b¿r stjele. Etikk handler om hvilken moral vi ¿nsker Œ f¿lge. At sakkyndige rapporter er etiske og at psykologen f¿lger etiske retningslinjer er av h¿yeste betydning for om rapporten kan sies Œ holde  faglig  forsvarlig standard, bygget pŒ  vitenskapelig aksepterte  grunnlag. En sakkyndig rapport som bygger sine pŒstander/konklusjoner pŒ uetiske  premisser, som l¿gn og  bevist partiskhet ved valg av slutningsgrunnlag  innfrir heller ikke de etiske krav som ligger forankret i lover og regler som  psykologer er underlagt.

 

ÓFra begynnelsen av 1990-tallet har det v¾rt organisert et eget forum for sakkyndige psykologer innenfor Norsk Psykologforening, som bŒde arbeider for Œ strukturere rammene rundt det sakkyndige arbeidet og for Œ heve kompetansen pŒ de sakkyndige.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.13 )

 

ÓFor det f¿rste mŒ det faglige arbeidet v¾re godt nok og de vurderingene som gj¿res mŒ ha en logisk og forstŒelig sammenheng med det grunnarbeidet som er gjort. For det andre mŒ det arbeidet v¾re gjennomf¿rt pŒ en etisk forsvarlig mŒte, uten un¿dvendig tidsbruk og uten Œ krenke eller belaste noen av partene un¿dig.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.37 )

 

ÓBŒde av etiske og profesjonelle Œrsaker b¿r man som sakkyndig sikre at partenes syn kommer frem, og at inntrykkene og vurderingene av barn, foreldre og eventuelle andre akt¿rer presenteres pŒ en sŒ nyansert og respektfull mŒte som mulig.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.44 )

 

ÓAt sakkyndige er selvkritiske i forkant, har imidlertid ogsŒ en etisk dimensjon, det er snakk om Œ legge fram bŒde  argumenter og tvil slik at Ótilh¿rerskarenÓ pŒ sin side fŒr bedre grunnlag for sine overveielser, og at saken derigjennom kan fŒ en mer rettferdig behandling.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.50 )

 

ÓSakkyndiges legitimitet er knyttet til deres profesjonelle kunnskap, og ekspertise......Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.54 )

 

ÓArbeidet mŒ bidra til st¿rst mulig respekt for de beslutninger som fates, samtidig som det forutsettes at arbeidet skjer pŒ en faglig forsvarlig mŒte.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.242 )

 

Ӂ arbeide for h¿y faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet.Ó Lover for Norsk Psykologforening.

 

 

 

 

Prinsippene er utformet i den hensikt at de skal tjene som st¿tte for nordiske psykologer ved stillingstagen til etiske sp¿rsmŒl – beskytte klienter mot uhensiktsmessig og/eller skadelig intervensjon.

ETISKE PRINSIPPER FOR NORDISKE PSYKOLOGER

 

 

á   Psykologer arbeidet ut fra kunnskap basert pŒ forskning og underbygget erfaring.

á   Psykologers arbeidsoppgaver inneb¾rer ofte mulighet for dyptgŒende pŒvirkning av andre mennesker. Slike yrkesbetingelser stiller store krav til psykologers etiske bevissthet og er grunnen til at psykologer har valgt Œ utforme fagetiske prinsipper.

á   Psykologen viser respekt og arbeider for Œ fremme utviklingen av hvert menneskes rettigheter, verdighet og integritet.

á   Psykologen viser respekt for individets grunnleggende rettigheter, verdighet og integritet, og tilstreber Œ unngŒ at hans/hennes kunnskap anvendes pŒ en mŒte som krenker, utnytter eller undertrykker individer.

á   Psykologen er oppmerksom pŒ og respekterer den kunnskap, innsikt, erfaring og ekspertise som klienter, relevante tredje parter og allmennheten har og respekterer kollegers og andre yrkesgruppers s¾rlige kompetanse, forpliktelser og ansvar.

á   Psykologen er oppmerksom pŒ individuelle, rollemessige og kulturelle ulikheter basert pŒ funksjonsnivŒ, kj¿nn, seksuell orientering, etnisk og nasjonal opprinnelse og tilh¿righet, alder, religion, sprŒk og sosio¿konomisk status, og pŒ de begrensningene som ligger i egne kulturelle, klassemessige og kj¿nnsmessige forutsetninger.

á   Psykologen bestreber seg pŒ Œ utvikle og opprettholde h¿y faglig kompetanse i sitt arbeide. Psykologen tilstreber bevissthet om sine faglige og menneskelige sterke og svake sider, slik at han/hun realistisk kan vurdere med hvilken kompetanse han/hun kan pŒta seg oppgaver. Psykologen pŒtar seg kun de oppgaver, tilbyr kun de tjenester og bruker kun de metoder han/hun er kvalifisert til gjennom utdannelse, trening og erfaring.

á   En forutsetning for en h¿y faglig kompetanse er at psykologen er oppmerksom pŒ de fagetiske prinsippene, og integrerer etiske vurderinger i sin profesjonelle praksis.

á   Psykologen er oppmerksom pŒ de begrensningene som ligger i metoder og framgangsmŒter og de begrensningene som ut fra dette mŒ legges pŒ de konklusjonene som kan trekkes.
Psykologen viser spesiell varsomhet nŒr han/hun anvender metoder, hjelpemidler og teknikker som ennŒ befinner seg pŒ utpr¿vningsstadiet og som ikke tilfredsstiller vanlige metodekrav, eller som psykologen ennŒ ikke behersker fullt ut.

á   Psykologen er oppmerksom pŒ det profesjonelle og vitenskapelige ansvaret han/hun har overfor sine klienter og overfor den organisasjon og det samfunn som han/hun lever og arbeider i.
Psykologen unngŒr Œ gj¿re skade og er ansvarlig for sine handlinger. Han/hun forsikrer seg sŒ langt det er mulig om at hans/hennes tjenester ikke misbrukes.

á   Psykologen tar selvstendig ansvar for kvaliteten og konsekvensene av sitt arbeid, men er samtidig klar over at han/hun av andre oppleves som representant for sin yrkesgruppe.

á   Psykologen s¿ker Œ fremme integritet innen forskning, undervisning og anvendt psykologi. Dette inneb¾rer at psykologen opptrer ¾rlig, upartisk og respektfullt overfor relevante involverte parter. Han/hun fors¿ker Œ synliggj¿re og klargj¿re sin egen rolle i de ulike sammenhengene der han/hun arbeider.

á   NŒr psykologen uttaler seg i egenskap av psykolog, tilstrebes saklighet og n¿yaktighet. Psykologen informerer om psykologisk yrkesut¿velse pŒ en slik mŒte at misoppfatningen eller skade for fag eller yrke unngŒs.

á   Psykologen tilstreber bevissthet om sine egne behov, holdninger og vurderinger og om sin rolle i relasjonen. Han/hun misbruker ikke sin makt og stilling gjennom Œ utnytte klientens avhengighet og tillit.

á   Psykologens ansvar mŒ ses i sammenheng med den profesjonelle relasjonens karakter og oppdragets art

á   Ulikhet i kunnskap og makt vil alltid pŒvirke psykologens profesjonelle relasjon til klienter og kolleger. Jo st¿rre ulikheten er, jo st¿rre er psykologens ansvar.

ETISKE PRINSIPPER FOR NORDISKE PSYKOLOGER

 

F¿lgende trinn er viktige i en etisk beslutningsprosess:

á       Identifisering av etisk relevante temaer og problemstillinger

á       Utvikling av alternative fremgangsmŒter

á       Vurdering av kortsiktige og langsiktige fordeler og ulemper ved hver av fremgangsmŒtene i forhold alle som er involvert eller kan bli ber¿rt

á       Valg av fremgangsmŒte etter grundig vurdering ut fra verdier, prinsipper og retningslinjer

á       Handling, med forpliktelse til Œ ta ansvar for konsekvensene av handlingen

á       Evaluering av resultatet av fremgangsmŒten

á       Psykologen retter opp eventuelle negative konsekvenser, eller gjenopptar beslutningsprosessen hvis det viser seg at det etiske sp¿rsmŒlet ikke er l¿st.

ETISKE PRINSIPPER FOR NORDISKE PSYKOLOGER

 

ÒPsychologists avoid doing harm and are responsible for their own actions, and assure themselves, as far as possible, that their services are not misused.

Psychologists strive to ensure and maintain high standards of competence in their work. They recognise the boundaries of their particular competencies and the limitations of their expertise.

 

Psychologist seek to promote integrity in the science, teaching and practice of psychology. In these activities psychologists are honest, fair and respectful of others. They, attempt to clarify for relevant parties the roles they are performing and to function appropriately in accordance with those roles.

 

The larger the inequality in the professional relationship and the greater the dependency of clients, the heavier is the responsibility of the professional psychologist.

 

Avoidance of practices which are the result of unfair bias and may lead to unjust discrimination.

 

Rights of clients to have access to records and reports about themselves, and to get necessary assistance and consultation, thus providing adequate and comprehensive information and serving their best interests.

 

Avoidance of the misuse of psychological Knowledge or practice, and the minimisation of harm which is foreseeable and unavoidable.

 

Recognition that ethical dilemmas occur and responsibility is placed upon the psychologist to clarify such dilemmas and consult colleagues and/or the national Association, and inform relevant others of the demands of the Ethical Code.

Accuracy in representing information, and responsibility to acknowledge and not to suppress alternative hypotheses, evidence or explanations.Ó

The European Federation of Psychologists Associations EFPA, Meta-Code


ÓVel sŒ viktig so hvilken profesjonstype som skal benyttes er det imidlertid at de som oppnevnes ikke bare har et godt faglig og etisk nivŒ, men ogsŒ erfaring og klokskap.Ó

Nou 1998:17,s.51, Barnefordelingsaker

 

ÓDet er ikke noe poeng at sakkyndiges arbeid ikke skal utsettes for kritikk, deri at det bringes inn for fagetisk vurdering. I noen grad mŒ det sees som en positiv kvalitetsikring av arbeid som sakkyndig at det kan stilles Œpent for fagkritisk vurdering, og hvor den sakkyndiges svar pŒ kritikken utdyper sp¿rsmŒlene og vurderingene som er gjort.Ó

Nou 1995:23,s.41, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

Dessverre kan flere foreldre fortelle om utsagn fra barnevernskuratorer som de oppfatter som trusler og/eller grov sjikane. NŒr slikt skjer har barnevernet Œpenbart et personalproblem. Dessverre synes dette Œ v¾re vanlig.

ge Simonsen (2003)

 

En etikk er et sett av normer og prinsipper til veiledning for menneskers handlinger. En handling har imidlertid alltid et formŒl, folk handler for Œ oppnŒ noe de betrakter som et gode, en verdi. Dersom man skal formulere en etisk teori, mŒ man derfor f¿rst v¾re klar over hva formŒlet er, dvs. hvilket formŒl den etiske teorien skal fremme. Dette er et meget viktig sp¿rsmŒl, siden man fŒr helt forskjellige etiske teorier alt etter hvilket formŒl man tar som utgangspunkt.

Vegard Martinsen 2000

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Falsifikasjons-prinsippet

 

Karl Popper er mest kjent for sin falsifikasjonisme. Kjernen i falsifikasjonismen er at det er umulig Œ verifisere (bekrefte) en hypotese helt og holdent; men at det er desto viktigere Œ fors¿ke Œ falsifisere (avkrefte) den. Vitenskapen fŒr ingen fremgang dersom ulike teorier blir etablert uten Œ bli testet, men gjennom en prosess der nyere og bedre teorier erstatter de gamle. For Œ kunne finne frem til de nyere og bedre teoriene mŒ man gŒ gjennom en prosess der man kommer frem med nye hypoteser til de som viste seg Œ v¾re feilaktig. Popper mener at alle former for vitenskapelig vurdering mŒ ta utgangspunkt i falsifikasjon. En teori er bedre begrunnet dersom den har motstŒtt falsifikasjon, altsŒ kritisk pr¿ving. Vitenskapen trenger teorier som er dristige og etterpr¿vbare. De mŒ ha en h¿y grad av falsifiserbarhet og uttale seg klart om ulike fenomener. Dette slik at de faktisk kan motbevises, men samtidlig motstŒ alle fors¿k pŒ falsifikasjon. Dersom den sakkyndige rapport eller de premisser og hypoteser  den bygger pŒ ikke er falsifisert, er rapporten lite verdt, rent faglig. Sansynligheten er da stor for at  det finnes andre begrunnelser for en konklusjon, eller at konklusjonene ikke holder  faglige mŒl.

 

 

ÓFalsifikasjonsprinsippet er viktig i vitenskapen. Prinsippet tilsier at evidens som st¿tter en hypotese, er mindre innformativ enn evidens som falsifiserer en hypotese. Hvorfor? Jo fordi bekreftende evidens er forenlig med et stort antall hypoteser eller teorier, mens falsifiserende evidens vil utelukke iallefall noen hypoteser.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.64)

 

ÓDet Šr nšdvendigt att sška falsifisera hypotesen vid arbete med att se om den hŒller.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.42)

 

ÓEn anklagelse som utredaren inte fšrsškt aktivt falsifiera kan inte godtaes.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.210)

 

 

 

 

 

Forventningseffekt

 

Forventningseffekt henger sammen med en forutintatt holdning til en problemstilling. Tydelige tegn pŒ forventningseffekt er at motargumenter uteblir. OgsŒ frav¾r av reell diskusjon  er et trekk som gŒr igjen der forventningseffekten er til stede. Bevist eller ubevist utelates alt som taler impt forventningen.  Slike rapporter  er ikke vitenskapelige holdbare.

 

ÓRosenthal og Rubin (1978) gjennomgikk 375 unders¿kelser om forventningseffekt, og konklusjonen syntes noksŒ klar: Vitenskapsfolk har forventninger til unders¿kelser, og disse forventnigene kan pŒvirke resultatene av disse unders¿kelsene. Rosenthal (1979) viste foreksempel at nŒr forskere gj¿r feil i analyser av data (forskere gj¿r feil, ja!), sŒ vil slike feil tendere til Œ gŒ i retning av Œ st¿tte forskningshypotesen.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.176)

 

ÓFixering vid en švertygelse leder till ensidig bekrŠftelsesškande och blindhet fšr andra mšjligheter.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.148)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Generaliseringer

 

Ved generalisering settes det likhetstegn  mellom individ og gruppe, det v¾re seg adferdsmessig, kognitivt,  biologisk, psykisk eller ut i fra andre relevante kriterier. For at generalisering skal v¾re gyldig, mŒ det underbygges  pŒ en vitenskapelig holdbar mŒte, der det klart fremgŒr  at  det aktuelle tema ved  de mange, kan tilpasses individet og/eller omvendt. Det vesentlige blir Œ sannsynliggj¿re at dette individet  er eller har det tema man s¿ker vist.

 

ÓDe fleste psykolog-rapporter og barneverns-rapporter er fulle av teoretiske betraktninger om gruppeadferd o.l. som uten videre begrunnelse antas Œ gjelde ogsŒ for den konkrete klienten. Det kan man pŒ vitenskapelig grunnlag ikke gj¿re, ikke engang ut fra vanlige Popperianske vitenskapsprinsipper. Det er ikke slik at den svanen man betrakter her n¿dvendigvis er hvit, kun fordi de fleste svaner som psykologen har observert er hvite – den kan godt v¾re svart.

 

En rapport angŒende en mor man mener har depresjons-problem, kan f.eks fremheve at depressive m¿dre vil ha en tendens til Œ ÒbetroÓ seg til barnet, slik at disse barna blir m¿dre for m¿drene, og barnet sŒledes blir pŒf¿rt psykiske lidelser senere i livet. Skal dette ha noe for seg mŒ man i det minste pŒ et eller annet vis sannsynliggj¿re at ogsŒ denne moren vil vise en slik adferd. Det er pŒ ingen mŒte innlysende.

 

Vitenskapelig sett er det ogsŒ slik at gruppedata kan anvendes for Œ skape hypoteser om individer, men ikke for bed¿mming av individer.

 

Man b¿r derfor sjekke alle slike teoretiske vurderinger i rapporten n¿ye, og kreve disse str¿ket dersom det ikke er sannsynliggjort at de adferdstrekkene som fremheves ogsŒ gjelder klienten. Noe annet er uetterrettelig

ge Simonsen (2003)

 

ÓGeneraliseringsfell innebŠr att i sak oberŠttigat generalisera utifrŒn enstaka uppgifter och inte sŠllan genom kognitiva fšrvrŠngningar och osakliga tolkningar (tolkningsfell) av utgŒngsdata.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.146)

 

 

 

Gruppetenkning

 

Gruppetenkning  er en adferd som oppstŒr i organisasjoner og grupper. Det kan synes Œ v¾re  en gruppebasert forsvarsmekanisme  bŒde for Œ beskytte gruppen men ogsŒ for Œ holde  de enkelte individene i gruppen innenfor ÓfoldenÓ. Gruppetenkningens  mest karakteristiske trekk er den manglende evnen til fornyelse, til Œ ta opp i segg forandringer som skjer utenfor gruppen. Barnevernet er n ÓgruppeÓ  der dette begrepet synes ha stor gyldighet.  Individer fra en slik gruppe vil  ute pŒ egenhŒnd operere ut i fra gruppens  fastlŒste m¿nster og tenkebaner, og vil ha store vansker med Œ  lytte og v¾re objektiv. BŒde som f¿lge av den innavel som skjer, men ogsŒ som f¿lge av de konsekvenser det fŒr for slike individer om de pr¿ver Œ bryte med gruppend ÓlŒsteÓ virkelighetsbilde.

 

ÓI noen tilfeller kan gruppetenkning f¿re til at gruppen kan ta beslutninger med katastrofale f¿lger.Sosialpsykologen,  Irving L. Janis viser hvordan gruppetenkning karakteriseres av 8 forskjellige symptomer som faller i 3 grupper:

 

A) Overvurdering av gruppen – dens makt og moral.

1. en illusorisk opplevelse av usŒrbarhet som skaper en ekstrem optimisme og en villighet til Œ utsette seg (gruppen)  for  ekstrem risiko.

2. en ukritisk tro pŒ gruppens moral, noe som f¿rer til at medlemmene ignorerer de etiske eller moralske konsekvenser av sine valg

 

B. Mental innsnevring (closed-mindedness)

3. en kollektiv rasjonalisering som tjener til Œ avvise advarsler av ulike slag som kunne fŒtt gruppemedlemmene til Œ gjennomtenke sine synspunkter pŒ nytt.

4. stereotype oppfatninger av andre ledere som altfor svake, dumme eller negative til at de ÓstŒr til troendeÓ,

 

C. Press i retning av enighet eller konsensus.

5. en type selvsensur hos gruppemedlemmene som bidrar til Πredusere tvil og motargumenter

6. en felles forestilling om samhold og enighet.

7. direkte press rettet mot enkeltmedlemmer som utrykker uenighet i forhold til gruppens stereotypier, delte forestillinger og fantasier eller konkrete valg og handlinger.

8. framveksten av selvoppnevnte ÓtankevoktereÓ – medlemmer som verner gruppen mot u¿nsket innformasjon.

 

Resultater av gruppetenkning beskrives slik:

1)   mangelfull utredninger av alternativer.

2)   Mangelfull utredning av mŒl.

3)   Mangelfull utredning av risiko forbundet med de handlingstrategier som velges.

4)   Intet fors¿k pŒ Œ gjennomgŒ et forkastet alternativ pŒ nytt.

5)   Lite aktiv s¿king etter innformasjon.

6)   Slagside mot Œ vurdere tilgjengelig innformasjon ut fra allerede etablerte oppfatninger.

7)   Mangel pŒ beredskapsplaner.

 

Samholdet i gruppen er sterkt, lederen er sterk, i slike grupper utvikler gruppetenkning seg.Ó

 

Raaheim, Arild (2002,s.54-55)

 

 

ÓNŒr bestrebelsen pŒ Œ oppnŒ enighet blir sŒ dominerende i en gruppe, at den blir tilb¿yelig til Œ overse realistiske vurderinger av alternative framgangsmŒter.

 

SYMPTOMER P GRUPPETENKNING (Janis 1972) 

UsŒrlig f¿lelse i gruppa gir risikovilje og overoptimisme 

Rasjonaliseringer (bortforklaringer) – negative tilbakemeldinger ignoreres 

Gruppens moral er hevet over tvil – etiske konsekvenser ses bort fra 

Stereotype oppfatninger av motstanderne 

Press mot avvikende meninger 

Selvsensur – holder munn og undertrykker tvil 

Enighet – illusjon om enstemmighet 

Meningsvoktere beskytter leder og medlemmer mot kritisk informasjon

 

HVORDAN UNNG GRUPPETENKNING (Janis 1972) 

Ledere b¿r oppfordre til innvendinger og uttrykk for tvil 

N¿kkelpersoner kan holde tilbake sine preferanser, i hvert fall til andre har fŒtt uttrykke sin mening om saken 

Opprettelse av konkurrerende grupper 

pne for andre synspunkter utenfor gruppen 

Trekke inn eksperter 

Skifte pŒ Œ spille Ódjevelens advokatÓ 

Dele seg i to eller flere grupper ved dr¿fting av l¿sningsforslag 

pne opp for ny sjanse til Œ komme med innvendinger etter at beslutninger er tatt 

Trine Lydersen H¿gskolen i Hedmark 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hukommelse

 

Hukommelse  er menneskers evne til Œ lagre og igjenhente tidligere inntrykk. Hukommelsen er aldri 100% og den blir utsatt for pŒvirkning slik omfattende forskning har vist.  Dette b¿r man ta h¿yde for ved intervju  av komparenter, vitner ol. OgsŒ ved samtale med barn er det viktig Œ v¾re oppmerksom pŒ de avvik  som kan forekomme som f¿lge av barns ulike utviklingsnivŒer. Barn har vanskeligere for Œ skille mellom fantasi og virkelighet.

 

ÓVid minnesrekonstruktion fšrekommer Šven proaktiv respektive retroaktiv intereferens (stšrning) dvs. Tidligare respektive senare hŠndelser kan blandas in i minnet av en hŠndelse.

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.97)

 

ÓHukommelse reflekterer evnen til Œ l¾re ny informasjon, lagre denne og Œ hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og l¾ring henger derfor n¿ye sammen. Hukommelses-vansker kan altsŒ skyldes problemer pŒ alle disse tre stadiene. Vi kan skille mellom innl¾ring av kunnskap og innl¾ring av ferdigheter. Fakta-kunnskap l¾res ofte raskt, men gŒr ogsŒ raskt i glemmeboken dersom kunnskapen ikke holdes ved like. Ferdigheter som sykling og sv¿mming tar lengre tid Œ l¾re, men nŒr vi behersker dem, vil ferdighetene sitte godt bevart.Ó

Arvid Lundervold, 1996

      

ÓSensorisk hukommelse: Er en slags buffer for stimuli fra omverdnen. Al den information, der nŒr vore sanser, registreres i kort tid, noget samles op og bearbejdes videre, men generelt er vi ikke bevidste om denne hukommelse; den er implicit.

 

Korttidshukommelsen: Er et midlertidigt lager, og kan h¿jst gemme poster i et par mi-nutter. Den har ogsŒ begr¾nset kapacitet, og kan h¿jst jonglerer 7 ting ad gangen (+/- 2 afh¾ngig af personen). Korttidshukommelsen fŒr indput fra bŒde langtidshukommelsen og den sensoriske.

 

Langtidshukommelsen: Har ubegr¾nset lagerkapacitet, og er et minde f¿rst plantet her, skal der sygdom eller skader til, for at fjerne det. Denne hukommelse er organiseret, struktureret og modtager indput fra korttidshukommelsen.

 

Forskerne har opdelt langtidshukommelsen i tre undergrupper.

- Episodisk hukommelse (personlige hukommelse) er bygget pΠsituationer og begivenheder, vi har oplevet. Her er vores erfaringer, og herfra henter vi f.eks. detaljer om en episode fra vores barndom.

- Semantisk hukommelse (videnshukommelse) rummer vores generelle kundskaber, vores ordforrŒd, vores viden om geografi og kemiske formler osv.

- Procedurehukommelse (handlingshukommelse) lagrer praktiske f¾rdigheder, som at cykle, k¿re bil, spille tennis m.m., f¾rdigheder, som skal ¿ves mange gange.Ó

Malene Steen Nielsen, Danmarks Radio 2004

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hypervirkelighet – overvirkelighet

 

Med hypervirkelighet forstŒr vi en kunstig virkelighet som eksisterer ut i fra imagin¾re bilder i vŒr egen fantasi. En form for overvirkelighet som ikke har noe med  den reelle virkelighet Œ gj¿re. Et slags fantasiprodukt av egne forestillinger blandet med  de inntrykk vi fŒr og de assosiasjoner vi gj¿r.

 

ÓHyperverkelighter kan uppkomma genom suggestioner och assosiasjoner utifrŒn ord och bilder. Den lŠtthet, med vilken de flesta av oss i medvetandet kan skapa ord, meninger och bilder, medverkar til att uppgiftslŠmnare och utredare kan glida in i hyperverkerlighet.....detta kan gšras utifrŒn tillit till vad en till faderen hatisk instŠld person vagt antytt. NŠr detta Šr i strid med saklŠget fšreligger hypervirkeligheterÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.25)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illusorisk korrelasjon – sammenhenger uten reelt grunnlag

 

Illusorisk korrelasjon bygger pŒ et bevist eller ubevisst Ó¿nskeÓ om Œ ÓseÓ  det man ¿nsker skal v¾re virkeligheten. En slik adferd vitner om klar forutinntatthet fra den sakkyndige. NŒr man ser enkelte trekk  som kan underbygge et forutintatt syn, ser man bort i fra at disse trekk ogsŒ kan bety noe annet.

 

ÓIllusorisk korrelasjon er ett eksempel hvordan vi ÓserÓ sammenhenger uten reelt grunnlag. Chapman og Chapman (1967) konkluderte ut fra dette at i alle fall to mekanismer kunne forklare en slik illusorisk korrelasjon. BŒde forventninger etablert ved meningssammenheng og felles trekk kunne skape en illusjon av sammenheng.

Har vi f¿rst kommet til en oppfatning, som kan v¾re etablert ved en tilfeldig observert sammenheng), er strategien Œ s¿ke etter bekreftende evidens for hva vi tror (Hansen 1980), snarere enn Œ avkrefte oppfatningen. [Er man positivt innstilt til at m¿dre skal ha barna ved samlivsbrudd, er det lett Œ finne eksempler som styrker troen]. Problemet her er at den oppfatningen vi (tilfeldigvis) startet med, kan villede oss, slik at konklusjonen mer er en funksjon av teori enn av virkelighet!Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.58)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Illusorisk sammenheng

 

Illusoriske sammenhenger  er knyttet opp mot forutintatte holdninger.  Man s¿ker finne argumenter (som er illusoriske) for Œ underbygge sine  egne forutinntatte tanker og holdninger.

 

ÓExempelvis kan man anta att om en far Šr kritisk mot myndigheter, sŒ er han mindre lŠmpad som fšrŠlder. Det kan naturligtvis lika gjŠrna fšrhŒlla sig tvŠrt om – att en kritisk fšrelder skyddar barnet och fšretrŠder dess interessen bŠttre Šn en mot myndigheter passiv fšrelder.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.152)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Imperfecta enumeratio – overlate tolkning til leser

 

Dette handler om Œ legge en del premisser til rette for leseren slik at den sakkyndige slipper Œ ta stilling til problemet, men overlater til leseren Œ Ód¿mmeÓ. Ofte er premissene av en slik karakter at de er ford¿mmende.  Dette kan kalles ÓhalvsannheterÓ!

 

Ó Imperfecta enumeratio  (ofullstŠndig upprŠkning). ...den klart vanligaste varianten tycks vara att inte skriva ut nogon tolkning alls utan šverlŒta Œt lŠsaren att gšra den tolkning som samanhanget antyder (sk. Kontextuell implikasjon). LŠsaren kan ha svŒrt att se alternativa tolkningar till exempelvis tendensišst beskrivna hŠndelser och begŒr antagligen ofta tankefelet Imperfecta enumeratio.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.146)

 

ÓI en sakkyndig rapport vedr. barnefordeling, fortalte  ex.kona til sin lege at hennes tidligere mann var psykopat. Ingen dokumentasjon forelŒ. Legen fortalte sŒ den sakkyndige psykolog at konas ex.mann var psykopat. Legen hadde aldrig sett mannen. Den sakkyndige som klart var pŒ parti med ex.kona  skrev i rapporten at hennes tidligere mann var en psykopat, og benyttet legens som sannhetsvitne!  Dette fremkom i rapportens premissoversikt.  Dette ble ikke diskutert  senere i rapporten.  Barna ble flyttet fra mannen etter 8 Œr! Senere viste det seg at ex.kona var psykopat!Ó

Fra en sakkyndig rapport.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Induktiv hypotese

 

Kommer fra induksjon, som er antagelsen om at en generell hypotese, teori eller lov kan antaes ut i fra en spesiell observasjon. For Πkunne forme en induktiv hypotese mΠman imidlertid ha observert alle forekomster av det man trekker en hypotese om.

 

ÓInductive proof: Everything is a goat.

1) Base case: Consider a set of elements consisting of one goat. That goat is a goat, so all elements in this set are goats.

 

2) Inductive hypothesis: If any set of k elements are all goats, then any set of k+1 elements are all goats.

Proof of inductive hypothesis: Let S be any set of k+1 goats. Number them 1 to k+1, by any selection method you like.

Now remove goat #1. The remaining set of goats 2 to k+1 is a set of k goats. So by assumption, they are all goats.

Now put back goat #1 and remove goat #k+1. Again, the remaining set of k goats (#1 to #k) are goats.

Now since there was an overlap between the two sets (for example, goat #2 was in both sets), and in each set all the goats are goats, then all the goats in the larger set of k+1 must also be goats.

We have proven by induction that any set of things, of whatever size, consists of goats. So everything is a goat.Ó

John Berry, USA Logikk (2004)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Intervju bias

 

Dette handler om at sakkyndige ved utsp¿rring og intervju, spesielt av barn, fremstŒr med ansiktsutrykk eller holdning slik at barnet forstŒr hva slags svar som er forventet. NŒr et barn sp¿rres ut gjentatte ganger til tross for at det benekter  en pŒstand og den sakkyndige ikke gir seg f¿r hun har det svaret hun vil ha er det et intervju bias. Dette er en form for utpressing av barn.

 

ÓThus, one potential problem is that the interviewer could subtly bias the respondent«s answers by inadvertently showing approwal or disapprowal of certain answers.

Another problem is that interviwers may have expectations that could lead them to Ósee what they are looking forÓ in the respondent«s answers. Such expectations could bias their interpretations of responses or lead them to probe further for an answer from certain respondents but not from other.Ó

Cosby Paul C. (2003,s.126)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kausalitet – nŒr den ene pŒvirker den andre

 

Kausalitet handler om sammenheng mellom f.eks. to fenomener eller premisser. PŒvirkningen mellom de to (eller flere)  er et utrykk for kausalitet.

 

ÓKausalitet = kausalitet foreligger nŒr et fenomen direkte fremkalles eller med en viss grad av sansynlighet opptrer som et resultat av et annet fenomen foreligger eller opptrer.Ó

Egidius, Henry. (2002,s.253)

 

ÓKausalitet mellom to hendelser foreligger nŒr det kan vises at den ene pŒvirker den andre (Cook & Campbell 1979).Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.160)

 

ÓEksperimentell forskning har vist at det h¿yst sannsynlig er  en kausal relasjon mellom observert vold og egen aggresjon (barn som ser andre utf¿re vold, blir mer tilb¿yelige til selv Œ utl¿se vold).

Et interessant sp¿rsmŒl blir; hvordan f¿rer observasjon av aggresjon til ¿kt aggresjon?Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.162)

 

ÓI f¿lge Mill kan vi fastlegge om en faktor har en bestemt effekt pŒ ulike mŒter, hvorav 2 – samsvarsmetoden (Method of agreement) og forskjellmetoden (Method of differance) – kanskje er de viktigste.

Samsvarsmetoden inneb¾rer f¿lgende: hvis vi observerer en regelmessig sammenheng mellom en bestemt effekt og en mulig Œrsak antar vi at det foreligger en kausal sammenheng mellom disse.

Forskjellmetoden. Inntreffer en effekt noen ganger nŒr en mulig Œrsak ikke er til stede? Hvis det bare er en faktor som er forskjellig nŒr en effekt er til stede fra nŒr den ikke er til stede, vil vi anta at denne ene faktoren er Œrsak til effekten.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.163)

 

 

 

 

 

 

 

Komparenter

 

Komparenter er ÓandreÓ som den sakkyndige henter sine opplysninger fra. Ofte er dette l¾rere, helsepersonell, naboer ol.

 

ÓDet bšr alltid klargšras om det Šr referenten sjšlv som stŒr fšr en iakttagelse eller om det Šr nŒgŒn  annan och vem i sŒ fall (andrahandsuppgifter mŒste kontrolleras med kŠllan om de sall anvndas).

Referenter bšr i regel hšras oberoande av varandra. Fšrekommande utbredd praxis att h¿ra tvŒ eller flere personal tilsammans Šr fšrkastlig.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.79)

 

ÓDe beršrda skall systematisk erbjudas replikk referent fšr referent. Av beršrd ice replikerat material bšr aldrig anvŠndas.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.80)

 

Generelt betrŠffande upgiftslŠmnare gŠller att en effektiv kontrollfrŒga Šr ÓHur vet du detta?Ó AnmŠlnigar uppkommer ofta ur konfliktsituationer och kan vara ett sŠtt att hŠmnas, f¿rfšlja eller utagera egen oro – medvetet eller omedvetet.

G rundkravet fšr dessa b¿r vara att de har fšrstahandsinformation utifrŒn kontakter med den som utreds och det g®ller dŠrfšr att klarlŠgga arten  och mengden av kontakt samt nŠr och hur den skettÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.

 

ÓUppgifter utan personkŠlla mŒste fšrkastas som otilfšrlitliga.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.39)

 

ÓReferenter som kommer med negativa personuppgifter skall avkrŠvas preciserad saklig grund fšr dessa uppgifter, om de skal tas pŒ allvar.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.49)

 

ÓEn krŠnkande eller anklagande uppgift fŒr av etiska och demokratiska skŠl absolut inte infšras i en utredning utan att replikk har erbjudits.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.50)

 

ÓUppgifter som passerat en mellanhand kan inte anses tilfšrlitliga. UrsprungskŠllan behšver kontaktas f¿r tilfšrlitlighet.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.51)

 

 

 

ÓDen amerikanske juristen J. Kaplan anga i 1968 f¿lgende faktorer som avgj¿rende ved vurderingen av et vitneutsagn:

1.    Sansynligheten for at vitnet har oppfattet begivenheten riktig.

2.    Sannsynligheten for at han har husket hva han sŒ.

3.    Sannsynligheten for at det er hans hensikt og fortelle det han husker.

4.    Sannsynligheten for at han er i stand til Œ fortelle det han ¿nsker Œ fortelle

5.    Sannsynligheten for at retten retten har forstŒtt hva han har  fortalt.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.41)

 

 

ÓVi har en alminnelig tendens til Œ overvurdere h¿ye hastigheter og undervurdere lave. Det samme gjelder tidsforl¿p. Farlige eller ubehagelige opplevelser oppleves ofte som om de varer i en evighet, selv om de bare har vart i minutter eller kanskje sekunder.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.43)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konfliktdempende

 

Dette handler om hvordan den sakkyndige opptrer ovenfor partene ved en unders¿kelse. Bidrar den sakkyndige til konflikten eller klarer den sakkyndige Œ holde seg n¿ytral. Forutintatte sakkyndige som bare reffererer den ene parts pŒstander er konfliktdrivende. Likeledes er det konfliktdrivende Œ hindre  barnet samv¾r med en eller begge foreldre om det ikke foreligger tungtveiende grunner for dette.

 

ÓI sin evaluering av ordningen med foreldermekling ved samlivsbrudd  oppsummerte Ekeland & Myklebust (1997) at utviklingen av konfliktnivŒet viste seg Œ ha sammenheng med hva slags avtaletype man hadde for barna. If¿lge foreldrene virket det Œ dele omsorgen konfliktdempende, mens konfliktnivŒet ¿kte blant de som valgte mindre enn vanlig samv¾r.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.152 )

 

ÓEn viktig innsats fra den sakkyndige vil kanskje mer enn noe annet v¾re Œ pr¿ve Œ legge forholdene til rette sŒ foreldre skal kunne lytte til barna og ta hensyn til deres oppfatninger.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.177 )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konklusjoner

 

Konklusjoner handler om Œ trekke slutninger pŒ grunnlag av de premisser som finnes.  Uten premisser bŒde for og imot, blir det ingen konklusjon. Konklusjon forutsetter at det har v¾rt en forutgŒende diskusjon, noe som fordrer motstridende premisser/opplysninger. Noe annet blir bare Œ fastslŒ pŒstander.

 

Ӂ trekke en slutning (det engelske ordet inference) inneb¾rer at vi anvender kjente fakta til Œ l¾re noe om ukjente fakta.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.34 )

 

ÓEn sentral det av vurderingsprosessen som en sosial prosess er, at de vurderinger som gj¿res og de konklusjonene som trekkes kan rettferdiggj¿res. Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.36 )

 

Ó....det er viktig Œ diskutere ulike fortolkninger av det man observerer med dem. (foreldrene).Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.39 )

 

ÓMan mŒ ha en Œpen holdning bŒde i innformasjonsinnhentingen og –innformasjonsbearbeidingsprosessen, der den sakkyndige hele tiden mŒ argumentere mot seg selv for Œ unngŒ Œ ta standpunkt pŒ et utilstrekkelig grunnlag.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.45 )

 

ÓKonklusjonene mŒ stŒ i et logisk forhold til det som har gŒtt forut, og det skal v¾re mulig for andre Œ skj¿nne sammenhengen mellom den informasjon som er innhentet (faktum i saken slik den sakkyndige ser den) og den mŒten informasjonen er bearbeidet pŒ og de konklusjonene som trekkes.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.45 )

 

ÓDet kan ogsŒ l¿nne seg Œ skrive ned avveiningene i sp¿rsmŒlsform og liste opp  argumenter for og imot de ulike konklusjonene.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.47 )

 

ÓVidere kan det l¿nne seg Œ argumentere mot seg selv som et ledd i de avveiningene , som gj¿res, slik det ble eksemplifisert ovenfor, slik at tvilen holdes i live hele tiden.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.47 )

 

ÓSelv om det er omdiskutert, forutsetter mandatet at sakkyndige har, om ikke et fastlagt syn, sŒ i alle fall et begrunnet standpunkt.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.49 )

 

ÓHvis man derimot er tydelig pŒ ulike, mulige  premisser for en avgj¿relse og hva som kan tale for at den ene eller den andre forutsetningen b¿r v¾re mest mulig tungtveiende, blir den sakkyndiges avveininger et profesjonelt bidrag til beslutningstakeren – som det skal v¾re.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.57 )

 

ÓEt sp¿rsmŒl om hvorvidt et barn skal ha fast bosted hos far eller mor, krever en sammenligning mellom positive og negative kvaliteter ved de to omsorgsituasjonene.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.221 )

 

ÓDawes (1998) fokuserer pŒ betydningen av Œ formulere argumenter bŒde for og imot de alternativene som finnes, og reflektere over dem.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.230 )

 

ÓEn annen mŒte er ved Œ tilstrebe sŒ grundig informasjonsinnhenting som mulig innen for de rammene som er, og som sakkyndig v¾re n¿ye med Œ diskutere det man observerer og fŒr kjennskap til mellom partene. Slik kan man sjekke ut i hvor stor grad dette stemmer med de inntrykk de selv har.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.250 )

 

ÓNoen saklige normer som utvalget mener er sentrale for sakkyndig arbeid er f¿lgende:

1.     vurdere sikkerheten i de konklusjoner som kan trekkes av det faglige arbeidetÓ

Nou 1995:23,s.39, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓObservasjon og vurdering av ÒbevisÓ for og imot en konklusjon (hypotese) er alltid n¿dvendig. Det er ikke tilstrekkelig kun Œ fremsette ÒbevisÓ for den konklusjonen man har trukket. I slik balansert vurdering mŒ det, pŒ strukturert vis, settes opp person-egenskaper o.l. som trekker begge veier, ikke bare letes etter negative trekk ved en person og utelate det som trekker andre vei. En balansert vurdering blir sŒ godt som aldri gjort.Ó

ge Simonsen (2003)

 

 

ÓNŒgon eller nŒgra pŒvisade omdšmesbrister i texten ger anledning till att sŠtta frŒgetecken fšr texten som helhet.Ó

ÓUppgifter utan personkŠlla mŒste fšrkastas som otilfšrlitliga.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.39)

 

ÓEn utredare mŒste kunna akilja mellan grunnlŠggande uppgifter och tolkningar av dessa.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.59)

 

ÓTenkbara tolkningar skall listasÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.60)

 

 

ÓIbland tas tolkningen av innformation fšr given och uppgiftslŠmnaren eller utredaren kommer inte ens pŒ tanken att informationen skulle kunna ges nŒgon annan tolkning. Ibland kan uppgiftslÕmnaren inte ens specificera nŒgot konkret utan hŠnvisar till sin kŠnsla.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.148)

 

 

ÓOm en tolkning lŠmnar en vŠsentlig del av den fšreliggande informationen ofšrklarad, kan denna tolkning inte anses ge en sŠkerstŠllt riktig beskrivning av den bakomliggande verkeligheten

Om en tolkning skall kunna accepteras som en sŠkerstŠllt riktig beskrivning av den bakomliggande verkeligheten, mŒste den vara ensam om att ge en restlšs och rimelig fšrklaring till den fšreliggande informationen.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.189)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontra induktiv hypotese – hyp. som gŒr imot etabl. teorier

 

Dette er hypoteser som gŒr imot gjeldende teori eller  hypoteser. Dette er meget viktig ved sakkyndiges arbeid.  Det er n¾rt forbundet med Œ falsifisere hypoteser. Noe som er helt n¿dvendig for at noe skal kunne kalles vitenskapelig holdbart.

 

ÓVetenskapsteoretiern Feyerabend (1977) har lanserat begreppet kontra induktiv hypotes om uppstŠlda hypoteser som gŒr tvŠrsemot etablerade teorier.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.43)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontroll

 

Innformasjon innkommet til den sakkyndige mŒ kontrolleres om de skal benytes  som grunnlag for Œ konkludere eller trekke slutninger. PŒstander som ikke er sanne kan ikke  underbygge  senere konklusjoner. PŒstander som ikke er kontrollert kan heller ikke  legges til grunn som sanne uten videre.

 

InformationskŠllor mŒste utan undtag redovisas av det sjŠlvklara skŠlet att uppgifter skall kunna kontrolleras, fšrtydligas och utsŠttas fšr kŠllkritik av andra beršrda.

En uppgift skall ha angiven personkŠlla alternativt dokumentkŠlla.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.35)

 

ÓHar tekster eller artikler det blir vist til noen gyldighet for denne unders¿kelsen og denne saken?Ó

Rune Fardal

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kunnskap

 

At den sakkyndige kan dokumentere kunnskap om det han/hun skal bed¿mme er viktig. Spesifisering av metode som er benyttet vil gi en pekepinne pŒ hvilken kunnskap som er benyttet. Innen psykologien er det ulike  retninger, og ikke alle retninger har egnede metoder for denne typen sakkyndige rapporter. Det kan v¾re lurt Œ se om den sakkyndige tidligere er innklaget til psykologforeningen for befatning med slike rapporter.  bare skrive at anerkjente metoder er benyttet er ikke holdbart, de mŒ spesifiseres slik at man kan etterpr¿ve dem. Likeledes er det viktig Œ v¾re oppmerksom pŒ at det er stor forskjell pŒ klinisk bruk av psykologi og den psykologi som benyttes i sakkyndigsaker.

 

I litteraturen pŒ omrŒdet, eksemplifisert ved Dawes (1994)(House of Cards), blir kritikken s¾rlig sterk nŒr det oppleves at profesjonelle kombinerer konklusjoner trukket pŒ et usikkert kunnskapsgrunnlag med ekstrem skrŒsikkerhet, under henvisning til sin ekspertstatus.

F¿rst og fremst tror vi sakkyndige b¿r klargj¿re hva slags status den kunnskapen de bruker i sine avveininger har. Har man f¿rst og fremst bygget pŒ kontakten med partene og barnet i saken, fŒr man si det eksplisitt. Har man bygget pŒ det som kan kalles kliniske generaliseringer, eller oppsummerte erfaringer fra lignende saker, b¿r man ogsŒ kunne si noe om likheter og forskjeller mellom den aktuelle saken og de man sammenligner med. Bruker man teoretisk eller forskningsbasert kunnskap, b¿r den likeledes v¾re Œpen for diskusjon. Hovedpoenger er som tidligere nevnt, at beslutningstaker egentlig ikke ettersp¿r skrŒsikkerhet fra den sakkyndiges side. Det er snakk om sannsynlighetsovervekt, og av den grunn er det bŒde legitimt og viktig Œ trekke opp argumenter for bŒde og mot det standpunkt man er kommet frem til.

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.56 )

 

Ó...fordi foreldre med rette mener at de har bedre innsikt i sine barns reaksjoner enn det en sakkyndig, om enn profesjonell, kan oppnŒ pŒ den relativt korte tiden en utredning varer.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.164 )

 

ÓPrediksjonsproblemet har sammenheng med at den beste prediktoren for at noe vil skje, er at det har skjedd f¿r – for Œ si det popul¾rt. Hvis det er tvil om at noe har skjedd, eller hvis den ene partens holdninger er basert pŒ mistanker uten at noe dokumenterbart har skjedd vil den sakkyndige stort sett ha vanskelig for Œ gi en god begrunnet vurdering av hvorvidt noe av dette vil skje.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.169 )

 

ÓSom sakkyndige i en sak hvor medlemmer av en minoritetsgruppe er inne i bildet, b¿r vi v¾re ekstra oppmerksomme pŒ hvordan vŒre egne holdninger kan bidra til Œ gi oss blinde flekker i vŒr faglige vurderingsevne.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.183 )

 

ÓUtgangspunktet for profesjonelt sakkyndig arbeid mŒ v¾re at en i prinsippet aksepterer at foreldre har innsikt i og kunnskap om sine barn.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.188 )

 

ÓSom sakkyndig er vŒrt bidrag den skj¿nnsanvendelsen som f¿lger av vŒr profesjonelle kunnskap kombinert med informasjonsinnhenting, informasjonsbearbeiding, og avveininger i den enkelte saken.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.212 )

 

ÓI f¿lge Meehl er intuitivt det man ikke evner Œ sette ord pŒ.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.214 )

 

ÓSammenligninger mŒ begrunnes, det vil si at den sakkyndige mŒ kunne besvare hvorfor hun eller han mener fenomener er like eller forskjellige, eller har lik eller ulik verdi.Ó

 Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.221 )

 

ÓMed andre ord er klinikere dŒrlige til Œ predikere. Vi greier ganske ofte Œ predikere mer enn 50/50, men ikke mye bedre, og ikke sŒ bra som resultatene blir nŒr statistiske formler som er konstruert for formŒlet, brukes.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.222 )

 

ÓVi har nytte av all den kunnskap som er om vurderingsfeil, fordi den minner oss pŒ, at sakkyndige, som alle andre, vil begŒ feil.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.235 )

 

ÓDawes (1994) mener at det er klart dokumentert at treffsikkerheten nŒr det gjelder vurderinger, ikke ¿ker i takt med hvor lang erfaring man har.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.225 )

 

ÓDet understrekes at vi mŒ stille visse krav til kunnskap for at den skal kunne kalles holdbar, fordi mennesket som probleml¿ser lett gj¿r identifiserbare , systematiske, feil, og fordi det understrekes at vi mŒ forvente at feil begŒes. Med andre ord har ikke skrŒsikkerhet noen plass i kliniske vurderinger.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.232)

 

ÓForeldres vilje og evne til samarbeid har avgj¿rende betydning for om delt bosted kan fungere som en god l¿sning.

Barn av foreldre i konflikt er oftere engstelig og usikre, med behov for ekstra stabilitet og sikkerhet.Ó

Nou 1998:17,s.81, Barnefordelingsaker

 

ÓForvaltningens engasjerte ekspert eller rettens oppnevnte sakkyndige skal, gjennom skj¿nnsmessig bruk av sitt fag og sin erfaring, synliggj¿re faglige problemstillinger i saken slik at  beslutningstakerne kan treffe en avgj¿relse i trŒd med barnas beste. Den faglige bistanden forventes Œ bidra til Œ klargj¿re grunnlaget for beslutningstakeren.Ó

Nou 1995:23,s.9, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓDen sakkyndige oppnevnes i kraft av sin ekspertise. Ved Œ pŒta seg jobben forutsettes det at den sakkyndige har  foretatt en selvstendig vurdering av sin kompetanse i forhold til de problemstillinger han eller hun er bedt om Œ uttale seg om. I tvistesaker som omhandler barn er vurderingstemaene kompliserte og av h¿y vanskelighetsgrad.Ó

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓProblemet for sakkyndige med forankring i behandlerrollen er at tilegnete kunnskaper og er erfaringer ikke uten videre lar seg overf¿re og anvende nŒr man opptrer som sakkyndig. F¿lgelig stŒr man i fare for  Œ trekke sin faglige kompetanse lenger enn det faktisk er grunnlag for. Selv om erfaring i Œ behandle mennesker i vanskelige situasjoner er nyttig ogsŒ i rollen som sakkyndig, dreier det seg om ulike roller som setter ulike faglige krav.Ó

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓDen sakkyndige mŒ kunne redegj¿re for oppdragsgiver om kunnskapen er basert pŒ relevant og holdbar teori og empiri eller annen erfaringsbasert viten. Dette stiller store krav til stadig oppdatering av kunnskap.Ó

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓEn konflikt som er l¿st med en rettslig beslutning vil ikke v¾re l¿st psykologisk for barnet dersom foreldrene har fŒtt forstreket konflikten.Ó

Nou 1995:23,s.33, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

 

ÓKartlegging av foreldres samlede omsorgskompetanse er mŒlet for en omsorgsvurderingÓ

Nou 1995:23,s.34, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓI den grad saken krever faglig teoretisk belysning som supplement til vurderingsprosessen, mŒ det stilles som krav at det gj¿res bruk av teori med dokumentert overf¿ringsverdi til barnevernrelaterte tema, og at det teoretiske grunnlaget eksplisitt gj¿res rede for.Ó

Nou 1995:23,s.35, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓUtvalget er av den oppfatning at det mŒ kunne kreves at barnefaglige sakkyndige i barnelovsaker er oppdatert i forhold til nyere teori, forskning og erfaringer om barn og voksne etter samlivsbrudd, og at man har et reflektert og kritisk syn pŒ grenseoppgangen mellom faglige og mer verdimessige betraktninger.Ó

Nou 1995:23,s.35, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

Det er ikke utviklet konsensus om hvilke teoretiske grunnlag som kan og b¿r legges til grunn for arbeidet som sakkyndig i barnefaglig arbeid.

Nou 1995:23,s.37, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓFakta : saksfšrhollande som inte kan bestridasÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.23)

 

ÓDet anses av mŒnga som et faktum att psykologer Šr bŠttre pŒ att bedŠma mŠnniskor Šn lekmŠn, men det finns inga vetenskapliga bŠlegg fšr detta och synnerhet inte i ett enskilt fall.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.24)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Logikk

 

Det er viktig at rapporten og de slutninger og konklusjoner  fremstŒr som logiske ut fra de premissene som ligger til grunn. Av dette f¿lger at det skal v¾re mulig Œ etterpr¿ve disse. At premisser er sanne er en forutsetning for at man skal kunne trekke logiske slutninger fra dem.

 

ÓHvorvidt logiske slutninger er gyldige eller ikke, avhenger av om de f¿lger fra premissene.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.26)

 

 

ÓLogikk och sannolikhetsteori.

..tex. kan man inte hŠvda att nŒgot gŠller nŠr vissa fakta inte fšreligger.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.9)

 

 

Genomfšrandet av en utredning mŒste vara underkastat logiska krav och fŒr inte ske pŒ ett godtyckligt sŠtt eller anpassas efter den šnskade slutsatsen.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.128)

 

 

ÓMŠnniskor Šr mer benŠgna att tro att pŒstŒenden Šr sanna nŠr de har stštt pŒ dem fšrut, vilket Šr logisk irrelevantÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.159)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lover

 

Det er en forutsetning for sakkyndige rapporters gyldighet at psykologen holder seg innenfor de lover og regler som gjelder for denne typen rapporter. Det v¾re seg juridiske som etiske.

 

Ó¤ 15. Krav til attester, legeerkl¾ringer o.l.

       ÓDen som utsteder attest, legeerkl¾ring o.l. skal v¾re varsom, n¿yaktig og objektiv. Attest, legeerkl¾ring o.l. skal v¾re korrekte og bare inneholde opplysninger som er n¿dvendige for formŒlet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven ¤ 6, skal ikke utstede attest, legeerkl¾ring o.l. Ó

Norges Lover, Helsepersonelloven.

 

 

ÓEtiske prinsipper for nordiske psykologer:

http://www.psykol.no/default.aspx?aid=9044520&i=9044528Ó

Norsk Psykologforening 2005

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

L¿gner

 

Den sakkyndige er ansvarlig for den rapporten vedkommende lager. Den sakkyndige er sŒledes ansvarlig for Œ sjekke at de premisser som legges til grunn ikke er usanne. Dersom det ikke gj¿res aktive fors¿k pŒ Œ verifisere dette, og usanne premisser legges til grunn for avgj¿relser, er ikke rapporten vitenskapelig valid eller reliabel, hvilket er et krav for  faglig holdbarhet. Da skal rapporten avvises. L¿gner kan avsl¿res ved Œ sjekke dokumenter opp mot hverandre og mot personers adferd og pŒstander.

 

ÓEn vanlig moralistisk tankfell, nŠr menniskor tros lŠmna felaktiga uppgifter eller vilselede, Šr oberŠttigad lšgnanklagelse.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.152)

 

ÓEt problem for seg er l¿gnere. Et bonmot som mange har slutet seg til, er at det ikke lyves sŒ mye noe sted som i norske rettsaler.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.56)

 

Ӂ bli grepet i l¿gn innledningsvis (rettsak)  - selv om den er av mindre betydning for selve saken – etterlater ett inntrykk som henger i under resten av eksamenisjonen. Hvis man vet man har et vŒpen som dette, kan det v¾re en hensiktsmessig Œpning.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.41)

 

ÓHovedmŒlet for den som har til hensikt Œ vise att en forklaring er usann, mŒ derfor vise at den i seg slev er usansynlig, og at den er usammenhengenede og ikke stemmer overens med andre opplysninger som foreligger i saken. Ofte vil alle disse vilkŒrene v¾re tilfredstilt.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.254)

 

ÓDen beste fremgangsmŒten for Œ avsl¿re en l¿gn vil ofte v¾re Œ stille sp¿rsmŒl om mer perifere detaljer, gjerne slike som ikke har betydning for de sentrale delene av hendelsesforl¿pet, men som det mŒ forventes at vitnet hadde registrert om han hadde snakket sant.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.255)

 

ÓKonfrontasjon i massiv form vil det skjelden v¾re grunnlag for. Da mŒ en ha et batteri av opplysninger som er tilstrekkelig til Œ knuse vitnet fullstendig nŒr de blir forelagt ham.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.258)

Metoder

 

Den sakkyndige er ansvarlig for Œ redegj¿re for hvikle metoder som benyttes og ikke bare skrive at  Óvanlig metodikk er benyttetÓ! Metodene skal kunne etterpr¿ves og mŒ holde anerkjent vitenskapelig standard. Dersom metoder ikke er spesifisert, kan de heller ikke etterproves og rapporten mŒ avvises. En viktig metode er Œ pr¿ve premisser for og imot en hypotese, og ikke bare for eller imot! Metodiske svakheter skal  fremkomme.

 

ÓKrtisk-vetenskaplig metodikk innrymmer vissa av nŠsten alla forskare vedretagna grundprinciper, som Šven bšr gŠlla fšr utreningsverksamhet. SŒdane krav er ... , pršvning fšr respektive emot alternativa hypoteser med lika anstrengning, šppen redovisning av underlag och av tankeleden fram till slutsatser och bed¿mningar, pŒgŒende kritisk diskussion om metoder-resultat-slutsatsar....Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.8)

 

 

ÓTill de mest grunnlŠggande kraven pŒ en utredning hšrÉ

* Bakgrundsfakta och bakomliggande perspektiv skall framgΠtydligt i texten.

* Det material/de kŠllor som utredaren anveŠnt skall finnas sŒ tydelig redovisade att kontroll kan genomfšras....

* Uppgifter utan angiven kontrollerbar kŠlla kan inte godtas....

* KŠllkritik och kontroll skall tillŠmpas... psykologiska faktorer som fšrutfattade meningar, fšrvŠntan, fšrvrŠngd varseblivning (perseptuell distortion), konflikter, vŠnskap, omdšmebrister hos kŠlla etc....

* HypotŠstenkande skall anvŠndas, dvs. Alternativa hypoteser stŠlls upp och pršvas mot pŒ fšrhand faststŠllda kriterier eller fšr respektive emot med lika anstrŠngning....

* En hypotes som utredaren inte anstrŠngt sig fšr att falsifera kan inte godtas som giltig av det Šnkla skŠlet at det inte Šr kŠnt om den skulle fšrkastas vid nŠrmare sškning efter motevidens. ...

* Slutsatsar och bed¿mningar skall logisk sammanhŠnga med det presenterade grundmaterialet....

* Har alternativa fšrklaringar inte pršvats sŒ kan en vald fšrklaring inte hŠvdas i en bedšmning.Ó

* Utredningsarbetet  skall ske fšrutsŠtningslšst, arbetet fšr inte innebŠra att utredaren efterstrŠvar att ensidig leta och redovisa material som bekrŠftar en fŠrhandsuppfatning.

* Fšr frŒgastŠllningens vŠsentligt material fŒr aldrig undanhŒllas eller fŠrvrŠngas t.ex. gjenom att sammanhanget utelŠmnas.

* Uppgifter skall ha saklig grund och fŒr inte fšrendrŠs, fabriceras eller fabuleras.

* Vid Œtergivning av kŠlla skall stor noggrannhet iakttas och missvisande, dšljande av sammanhŠng eller fšrvrŠngning fŒr ej ske. FelkŠllor mŒste beaktas nŠr saklig grund hŠvdas. KŠllkritik kan leda till avisande av anfšrd saklig grund.

* Vid utredningsarbete mŒste hŠnsyn tas till den mŠnskliga normalvariationen. Utredaren har inte i et demokratisk samhŠlle rŠtt att vissa normala variationer, t.ex. att vara idrottsintresserad eller att tyca illa om myndighetspersoner, skulle vara bŠttre eller sŠmre Šn annat. õ sŒ fall fšreligger ideologisk aktiviet innom utredningsarbetetm vilkat inte Šr l¾mpligt.

* Diskriminering...Det er t.ex. inte tillŒtet att fšra in ett generelt antagande att kvinnor Šr bŠttre pŒ att ge omsorg eller fostra barn Šn mŠn Šr. DŠremot kan olikheter eventuelt pŒvisas empirisk i en viss familj.

* Klientperspektivet Šr nšdvŠndigt. De personer som Šr i fokus i en utredning skall ges sŒ mycket utrymme de sjŠlv šnskar fšr att lŠgga fram det de anser vara relevant – muntligen eller skriftligen. Detta Šr nšdvendigt fŠr god problemlšsning, da de beršrda har en stor del av den viktiga innformationen och dialog Õr viktig. Detta Õr Šven viktig ur demokratisk och etisk sunpunkt.

* Att skriva inn t.ex. negativa uppgifter eller negativa, speciellt vŠrdeladdade, utalanden om nŒgon utan redovisat hŒllbart underlag kan inte anses acceptabelt vara sig frŒn saklig eller etisk synpunkt.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.11-14)

 

ÓProgresive sakkyndig-rapporter : rapporter som gir ny kunskap, basert pŒ etisk og forsvarlig oppbygning.

Degenererende sakkyndige-rapporter : rapporter som bryter viktige faglige og etiske prinsipper og som har klare mangler.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.15)

 

ÓPŒ denna nivŒ (organisationskulturell) existerar ocksŒ utbredda fšrestŠllningar om att man har rŠtt att tilrŠttalŠgga utredningsarbete och utredningstexter sŒ att man fŒr igenom ett šnskat beslut i nŠmnder och domstolar. Detta Šr bŒde olŠgligt och oetiskt.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.17)

 

 

ÓKritisk-sakligt utredningsarbete b¿r etterstreva samma grundprinciper som vetenskapligt arbete.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.27)

 

 

ÓUtredaren  bšr infšr seg sjŠlv och andra sška medvetandegšra sitt eget och mšjliga alternativa perspektiv.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.28)

 

 

ÓPsykiatrien er – kanskje mer enn noen annen samfunnsinstitusjon – splittet i flere hovedretninger som heller ikke er enhetlige innad. Bare innen psykoterapi eksisterer et dusin hovedretninger. Noen kan f.eks mene at psykiatriske lidelser er mer eller mindre kroniske, mens andre kan mene at det overhodet ikke eksisterer kroniske lidelser. Det er selvsagt ikke uvesentlig om ordet ÒkroniskÓ er brukt i en rapport, noe som altsŒ kan v¾re avhengig av hvilke psykologer som utreder, mer enn av klientens faktiske problem.Ó

ge Simonsen, (2003)

 

ÓDersom utredningen skal kunne utsettes for en rimelig kritisk granskning, mŒ dette v¾re kjent slik at det kan tas h¿yde for svakheter i teori og metode.Ó

ge Simonsen, (2003)

 

ÓSiden bŒde den som observerer og den eller de som blir observert er levende subjekt som pŒvirker hverandre, og med forutinntatte meninger og holdninger, er det ikke bare Œ observere. Man kan ikke stille seg utenfor buret og n¿ytralt og objektivt observere hvordan apemoren mater sine unger. Det mŒ brukes en metode som pŒ en eller annen mŒte tar h¿yde for dette ÒobjektiviseringsproblemetÓ.Ó

ge Simonsen, (2003)

 

ÓGrunnlggande fakta och observasjonsuppgifter skall i texten tydelig skiljas frŒn tolkningarÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.34)

 

 

ÓDenna vanliga strategi att undanhŒlla viktig information leder til en falsk bild av familienÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.35)

 

 

NedsŠttande och generaliserande uttalanden av detta slag Še inte acceptabla ur saklig sunpunkt. Om detta bedšms ha betydelse skall evidens redovisas ¿ppet gennom preciserade situationsbeskrivningar och ett neutralt sprŒk anvendas.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.35)

 

 

ÓPrecisering škar mšjlighetarna att pŒvisa att en uppgift ¾r falskÓ

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.41)

 

ÓIbland f¿religger som ett gravt metodfel vid observationer att iakttagaren har ignorerat eller underlŒtit att rapportera alla motsŠgande exempel.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.129)

 

ÓAtt undvika motexempel verkar vara en utbredd fšrfalskingsteknik innom socialtjŠnestens utredare.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.130)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Negativitetsfeil

 

Negativitetsfeil oppstŒr nŒr vi har med forutinttatthet og manglende evne til objektv vurdering Œ gj¿re.

 

ÓNegativitetsfeil innebŠr att en person eller en familj ensidig utsŠtts fšr felsškande, negativt tolkande och nagativa bedšmningar.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.149)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Othellofelet

 

Dette oppstŒr nŒr den som forteller sannheten blir misstrodd. Dette oppstŒr ofte i den forvirring som skjer nŒr det finnes psykopatsikk manipulasjon. PŒ grunnlag av forutinntatthet, partiskhet eller manipulasjon av den sakkyndige, blir den sannferdige misstrodd. Ofte fordi sannheten i slike tilfeller overgŒr virkeligheten.  Sannheten kan v¾re for fantastisk!

 

ÓEtt annat problem Šr Othellofelet, dŒ den som talar sanning bedšms ljuga eller anklagas fšr att ljuga.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.188)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Perseptuell distortion

 

Dette handler om Œ se for seg en hypervirkelighet pŒ bakgrunn av ¿nsker og forhŒpninger. En slags  billedliggj¿ring av et forutinntatt  syn.

 

ÓPerseptuell distortiondvs. Att tycka sig se och h¿ra sŒdant som fšrvŠntas, trots att verkeligheten Šr anorlunda.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.145)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Personlighets- inventorier / tester

 

Dette handler om hvordan individet beskriver seg selv. Her er det viktig at den sakkyndige ser slike beskrivelser opp i mot andre tilgjengelige opplysninger i saken. Psykopater kan f.eks. gi en beskrivelse som stemmer dŒrlig med  sakens dokumenter. Da blir det viktig for den sakkyndige Œ avsl¿re dette. Det kan v¾re av livsviktig betydning for barnet. MMPI og MMPI2 er et eksempel pŒ Personlighetsinventorier.

 

 

Hvorvidt personens svar i slike unders¿kelser er til Œ stole pŒ er usikkert. Svarene kan beskrive personen som denne er, eller som denne ¿nsker Œ v¾re.

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.127)

 

 

ÓPersonlighetsinventorier omtales ofte som personlighetstester. Fellestrekket er at personer bes om Œ gj¿re vurderinger der det ikke finnes fasitsvar. Oftest skal man vurdere seg selv, f.eks ved Œ anngi pŒ en skala hvilken grad ulike beskrivelser passer.Ó

www.humanContent.com, 2005

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Perspektivtotalisering

 

Det er meget viktig at man ved forklaringer av ulike hendelser, og adferd benytter ulike perspektiver innen psykologi. Man har det psykodynamiske perspektiv, det kognitive, det biologiske, det sosialpsykologiske og det adferdspsykologiske perspektiv. Det er ikke alltid alle perspektiver egner seg like godt til Œ forklare alt, men man b¿r kunne vise til  flere enn ett gjannomgŒende perspektiv som forklarer alt! Alle perspektiver har sin styrke og sine vakheter.

 

ÓNŠr enbart samma perspektiv (psykologisk), teori eller fšrklaring anvŠnds i mŒnga eller alla sammanhang sŒ finns anledning tala om tankefelet perspektivtotalisering. Genom att undvika perspektivvŠxling sŒ missar utredaren viktiga aspekter och faktorer.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.147)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Placeborapporter

 

Er et utrykk for sakkyndige rapporter som tilsynelatende fremstŒr som  psykologisk velbegrunnede, men som ved n¾rmere analyse overhodet ikke har faglig holdbarhet. Dette er rapporter som egentlig ikke skulle v¾rt tatt i bruk, men som blir brukt, og som lurer rettsystemet.

 

ÓEt stoff som i seg selv overhodet ikke har noen innvirkning pŒ den sykdom eller forstyrrelse den iverksettes mot.Ó

Psykologisk Leksikon , Egidius (2002,s.385)

 

ÓPlaceboeffekten kaldes den iagttagelse, at visse stoffer og metoder, som beviseligt ikke har nogen medicinsk effekt, alligevel kan g¿re nogle mennesker raske. Det klassiske eksempel er blindtests, hvor nogle fors¿gspersoner opnŒr en markant og mŒlbar bedring i deres tilstand, selvom de kun har fŒet kalktabletter, i stedet for den rigtige medicin eller test-medicinen.Ó

Wikipeddia Encuclopedia, Danmark 2005

 

ÓPlaceboeffekt, effekten av att tro sig inta ett medel med verkan, men som egentligen Šr verkningslšst, ett sŒ kallat placebo, det vill sŠga ett blindpreparat. Det har visat sig att muntorrhet, fšrstoppning och huvudvŠrk, ofta fšrekommande biverkningar av lŠkemedel, ocksŒ Šr vanliga bland dem som tar blindpreparat.Ó

Wikipeddia Encuclopedia, Sverige 2005

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Premisser

 

Premisser er de pŒstander, dokumenter, utsagn, observasjoner ol, som den sakkyndige gj¿r i sine forunders¿kelser og som danner grunnlaget for diskusjonen (for og imot) som  ender opp med konklusjoner. Det er av avgj¿rende betydning at  man tar med ogsŒ de premisser som taler imot en hypotese.  Om dette ikke skjer, vil en diskusjon ikke v¾re mulig, og med det heller ingen konklusjon. Uten diskusjon av premisser for og imot, ender man bare opp med Œ fastslŒ pŒstander. Noe som ikke regnes som faglig forsvarlig og f¿rer til at en rapport mŒ avvises.

 

ÓEr det for eksempel blitt hevdet at en av foreldrene har psykiske problemer, kan det Œ fŒ pŒstanden bekreftet, bety at den sakkyndige blir mer skeptisk til vedkommendes mulighet som omsorgsperson. Ó

 

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.34 )

 

ÓEt annet generelt problem er at man, fordi det er liten tid, stort sett ikke fŒr gŒtt i dybden, pŒ alle omrŒder som potensielt kunne v¾rt viktig. Man mŒ prioritere hvilke omrŒder som skal belyses, og selv da kan det v¾re vanskelig Œ fŒ tilstrekkelig med innformasjon.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.41 )

 

ÓEndringer i hvordan konteksten forstŒes, kan f¿re til radikale endringer i mŒten den innhentede innformasjonen bearbeides  og forstŒes pŒ.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.43 )

 

ÓI henhold til normativ beslutningsteori skal det v¾re mulig Œ veie de ulike alternativenes verdi mot hverandre, og den ÓriktigeÓ beslutningen blir den som gir st¿rst subjektiv nytte.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.43 )

 

ÓHer vil vi kort diskutere noen premisser for utformingen av sakkyndige rapporter som vi synes er vesentlige. Det f¿rste premisset er enkelt: man b¿r f¿lge god forvaltningsskikk. Dette betyr nettopp Œ redegj¿re for hva som er gjort i saken, skille fakta fra vurderinger, vise at det er sammenheng mellompremisser og konklusjoner og s¿rge for at alle standpunkter kommer frem. Man kommer langt bare man ivaretar disse hensyn.Ó2

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.52 )

 

ÓEn sak skal s¿kes belyst pŒ best mulig mŒte f¿r det treffes en beslutning.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.14 )

 

ÓForeldre som blir gjenstand for sakkyndig gransking har krav pŒ Œ bli gitt tid til Œ bli forstŒtt og mulighet til Œ formidle sin virkelighetsforstŒelse. Denne mŒ skriftlig og muntlig fremf¿res pŒ respektfull mŒte som ivaretar hensynet til personlig integritet, selv om den sakkyndiges vurderinger gŒr pŒ tvers av  foreldrenes oppfatninger av saksforholdet.Ó

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓÓFra familiens stŒsted er det ogsŒ viktig at resultatet av det sakkyndige arbeidet, bŒde premisser og konklusjoner, kan gj¿res til gjenstand for kritisk etterpr¿ving og kontroll.Ó

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

Ó Man har erfaring med sakkyndige som oppleves Œ ta parti for den ene part og at selve sakkyndighetsarbeidet f¿rst og fremst tar sikte pŒ Œ fŒ bekreftet egne fordommer og ideologisk tankegods til fortrengsel fra an analytisk og kritisk tiln¾rming til sakskomplekset. Sakkyndige kritiseres for Œ medvirke til Œ ¿ke sakens konfliktnivŒ blant annet ved Œ ty til sterke negative og psykiatribelastende beskrivelser av personer som ikke har opplevd seg som hjelpetrengende eller psykisk belastet. Man har konkrete erfaringer med sakkyndige som synes Œ mangle evnen til Œ kunne sette et kritisk s¿kelys pŒ seg selv og egen posisjon i forhold til partene. Sakkyndige lar seg bruke, bevist  eller ubevist av en av partene, lar seg manipulere og forf¿re av noen foreldres negative beskrivelser og oppfatninger av den andre. PŒstandene fra den ene parten fremf¿res deretter i rapporten som ÓsannheterÓ i stedet for  Œ gj¿res til gjenstand for kritisk vurdering og gransking.Ó

Nou 1995:23,s.28, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

For many research questions, samples of behaviour taken over a long period provide moore accurate and useful data than single, short observations.Ó

Cosby Paul C. (2003,s.107)

 

ÓDette er selvsagt alvorlig og altfor vanlig. Det er derfor viktig Œ sjekke rapporten grundig for eventuelt Œ kunne trekke frem slike pŒstander.Ó

ge Simonsen (2003)

 

ÓObehšvligt material skall inte tas med i en utredning och speciellt inte om det kan vara krŠnkande.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.48)

 

 

Prognosefeil

 

Ved prognoser skal den observertes tidligere adferd tillegges vekt, da risikoforskning klart viser at  slik adferd er det beste  mŒlet for fremtidig adferd. Jo lengere tilbake i tid man har dokumentert adferd, jo sikrere kan man stille prognose for individets fremtidige adferd.

 

ÓRiskforskning pekar pŒ att uppmŠrksamhet bšr ges allvarliga objektiva indikationer (vad mŠnniskor faktisk och sŠkerstŠllt gjort) vid prognoser kring risker, t.ex. riskrelaterade hŠndelser som vapenbrot, vŒldsanvŠndning, etc.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.158)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Psykologisk koalisjon

 

Dette kunne vi ogsŒ kalt kognitiv koalisjon da det ikke er noen reell koalisjon, men  mer en sympatiserende koalisjon. Den sakkyndige viser i realiteten en forutintatt holdning, gjennom Œ f¿le en tilknytning til den ene parten.

 

ÓIbland Šr det tydelig att utredaren gŒtt i psykologisk koalotion med den ena parten. Vid ett enda tydelig tecken pŒ partiskhet bšr en utredning fšrkastas och g¿ras om av nŒgon som kan utreda opartisk.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.217)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reaktivitet – pŒvirkning av den sakkyndige.

 

Reaktivitet kalles det nŒr den sakkyndige pŒvirker den/de som  det gj¿res observasjon av. Likeledes pŒvirkes den sakkyndige av de som observeres og av situasjonen der observasjonen skjer.

 

ÓReaktivitet foreligger nŒr den som studeres pŒvirkes av det Œ bli studert.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.94)

 

ÓNŒr forskeren observerer barns lek gjennom enveisspeil, bruker skjult kamera eller gir villedende innformasjon skjer dette for Œ sikre at observasjonen ikke pŒvirker det som skal observeres.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.95)

 

 

ÓEn Œpenbar feilkilde i systematisk observasjon er reaktivitet; den som observeres, pŒvirkes av det Œ bli observert.

SkŒring i systematisk observasjon b¿r gjennomf¿res pŒ en reliabel mŒte. H¿y reliabilitet inneb¾rer at skŒring av data skjer pŒ en konsistent mŒte..

I praksis gjennomf¿res ofte reliabilitetssjekk ved at to observat¿rer gjennomf¿rer skŒringen av det samme datamaterialet.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.115)

 

ÓA measure is said to be reactive if awareness of being measured changes anindividual«s behaviour. A reactive measuer tells what the person is like when he or she is aware of being observed, but it does not tell how the person would behave under natural circumstances.Ó

Cosby Paul C. (2003,s.93)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Referanser

 

Den sakkyndige plikter Œ angi referanser for de metoder som benyttes. LikesŒ for de henvisninger som skal v¾re til pŒstŒtt forsningsgrunnlag og henvisninger til vitenskapelige teorier, artikler ol.

 

Ӆppen redovisning av grundmaterial och tankegŒngar Šr n¿dvendig f¿r en trovŠrdig utredning och en utredning utan n¿yaktig redovisning skall fšrkastas.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.58)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Relevans

 

De premisser som brukes mΠha relevans for mandatet som skal besvares.

 

ÓUtredaren bšr noga tŠnka igenomvilket urval av information som eftersšks och dokumenteras. Vad er syftet med att ta med detta och inte detta? Uppfyller urvalssŠttet kraven pŒ saklighet och opartiskhet i grundlagen? Vilka etiska švervŠganden bšr gšras? Vilken respekt visas de utredda som mŠnniskor?Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.57)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reliabilitet – pŒlitelighet.

 

Reliabilitet handler om  pŒlitelighet. Dersom andre fŒr det samme svar pŒ samme eksperiment, sies det Œ v¾re reliabelt. Med andre ord er etterpr¿vbarhet viktig. Det fordrer imidlertid at  premisser er sanne og at det foretaes enm diskusjon av disse (for og imot) f¿r man konkluderer.

 

ÓReliabilitet : PŒlitelighet, I tester med h¿y reliabilitet er mŒlinger i liten grad pŒvirket av tilfeldige omstendigheter.Ó

Psykologisk Leksikon, H. Egidius (2002,s.434)

 

ÓIn psychology reliabile is connected to consistency and credibility. If the same measure is repeated several times, the measure is said to be reliabile if we get the same result every time. (provided that what is measured is the same). Notice that reliabile have nothing to do with reality! A clock can be reliabile (by measuring time in a very consistent way), but at the same time measure the time compleately wrong (eks. The clock is set 1 houer late). In order for reliabile to be true, what is measured must be true.

 

A conclusion is said to be reliabile if others come to the same conclusion, using the same premises. In science it is therefore important to show the premises for the conclusion ! Otherwice, it«s bad science!Ó

Wikipedia, encyclopedia.

 

ÓUtvalget er av den oppfatning at sakkyndiges faglige bidrag i barnelovsaker f¿rst og fremst b¿r innrettes i forhold til beskrivende metoder som kan etterpr¿ves.Ó

Nou 1995:23,s.36, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

ÓReliabilitet nevnes ofte i samme Œndedrag som validitet, sŒ la oss se n¾rmere pŒ dette begrepet. Reliabilitet er et mye enklere begrep, og betyr ganske enkelt konsistens. Hvis samme mŒling gjentaes flere ganger, sŒ er mŒlet reliabelt hvis samme resultat oppnŒes hver gang.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.29)

 

ÓIdealet i vitenskap er h¿yest mulig validitet og h¿yest mulig reliabilitet. (Trochim (1998))Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.29)

 

ÓAt en observasjon er reliabel, inneb¾rer (i alle fall i prinsippet) skal kunne v¾re mulig Œ gjenta observasjonen med samme resultat.

Hvis graden av mŒlefeil er liten, har vi Œ gj¿re med et presist mŒl, er feilen stor, er mŒlet mindre presist. For Œ sikre reliabiliteten er det viktig at graden av mŒlefeil reduseres.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.91)

 

Jo st¿rre uenigheten er mellom observat¿rene, desto mindre reliabel (pŒlitelig) er mŒlemetoden. Det krever faktisk h¿y grad av samsvar mellom observat¿rene for at skŒrene skal regnes som reliable.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.94

 

 

ÓHvis personens bevissthet om det Œ v¾re under observasjon pŒvirker atferden, er dette en direkte trussel som pŒvirker sŒ vel validiteten som reliabiliteten av vŒre data. Reliabiliteten trues hvis mŒleprosedyren reduserer pŒliteligheten i data.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.94)

 

 

ÓBeregning av testers reliabilitet.

Hvis tester skal v¾re av verdi, mŒ de v¾re reliable. Hvis en test ikke mŒler det den mŒler, pŒ en konsistent mŒte, kan det reises alvorlige innvendinger mot den. Hvordan skal man vite om en test er reliabel? Korrelasjonskoeffisienten brukes ofte for Œ beregne hvor reliabel en test er.

H¿y korrelasjon (dvs. R=+0.80 eller mer) mellom skŒrene indikerer god korrelasjon.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.129)

 

 

ÓReliability referes to the consistency or stability of a measure of behaviour.

Put simply, a reliable measure does not fluctuate from one reading to the next.Ó

Cosby Paul C. (2003,s.85)

 

ÓThe importance of reliability is obvious. An unreliable measure of length would be useless in building a table.

Trying to study behaviour using unreliable measure is a waste of time because the result will be unstable and unable to be replicated.Ó

Cosby Paul C. (2003,s.86)

 

Representativitetsfeil

 

Dette handler om Œ sette mennesker i bŒs ut i fra ytre  adferd og utseende. En adferd som ofte  henger sammen med  situasjonen av Œ bli observert.  Sakkyndige har en tendens til Œ tillegge individer trekk  man finner i den kategori man plasserer mennesker, uten at det enkelte individet selv har fremvist slike trekk.

 

ÓVid representativitetsfell/karegoritŠnkande utgŒr man frŒn att en individ som tillh¿r en kategori har de egenskaper som medlemmar av kategorin anses ha. Individen anses vara representativ fšr kategorin.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.146)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Retrospektive unders¿kelser

 

Unders¿kelser som ser pŒ fortidens adferd og hendelser.

 

ÓI retrospektive (tilbakeskuende) unders¿kelser gir folk innformasjon om seg selv eller andre fra tidlige faser i livet.

Ikke uventet er slike opplysninger usikre, blant annet fordi det kan v¾re vanskelig Œ huske Œr tilbake.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.116)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rettferdighet

 

Dette handler om at den sakkyndige skal behandle begge parter pŒ samme mŒte uten Œ forfordele noen. Tegn pŒ urettferdighet vil automatisk heve et allerede h¿yt konfliktnivŒ og er ikke til barnets beste.

 

ÓFor det f¿rste mŒ den sakkyndige rettferdiggj¿re sine arbeidsmetoder og –mŒl i forhold til partene, som ofte er bŒde skeptiske til at en sakkyndig utredning skal foretas og engstelige for hva utfallet vil bli. For det andre mŒ den sakkyndige kunne rettferdiggj¿re sitt arbeid og sine vurderinger gjennom den skriftlige erkl¾ringen, som leses av oppdragsgiver, prosessfullmektiger og parter.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.37 )

 

ÓPŒ den annen side er det viktig for kommunikasjonen med partene at man er Œpen pŒ hvilke dokumenter som er mottatt og at de vil bli lest av den sakkyndige. Dette kan for eksempel v¾re viktig for Œ gi partene en anledning til Œ vise frem dokumenter de synes er viktige, men som ikke er sendt den sakkyndige pŒ andre mŒter.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.38 )

 

ÓDermed blir sp¿rsmŒlet om rettferdiggj¿ring av sitt arbeid spesielt viktig, bŒde av hensyn til ens egen faglige troverdighet, og ikke minst av hensyn til l¿sningen for barnet i saken skal bli best mulig.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.48 )

 

ÓI og med at den sakkyndige mŒ kunne rettferdiggj¿re sine konklusjoner, oppstŒr imidlertid ogsŒ behovet for Œ kunne henvise til mer generell kunnskap.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.56 )

 

ÓDen store utfordringen for oss som fagpersoner ligger i Œ kunne skille mellom det som er annerledes, men akseptabelt, og det som er annerledes og uakseptabelt. Alt som er forskjellig kan ikke v¾re uakseptabelt, selv om en selv ikke liker det (Quereshi 1996).Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.206 )

ÓNettopp i den rettferdiggj¿rende konteksten sakkyndig arbeid er en del av fŒr det betydning at den sakkyndiges skj¿nnsanvendelse er forstŒelig og logisk – at parter og beslutningstakere kan stole pŒ at skj¿nnsanvendelsen ville v¾rt omtrent tilsvarende i en liknende sak.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.215)

 

ÓDet er viktig Œ tenke gjennom hvordan man kan gi partene rettferdig behandling som sakkyndig, ikke minst fordi konfliktene forut for en sakkyndig blir oppnevnt ofte oppstŒr fordi en av partene f¿ler seg urettferdig behandlet eller krenket av motparten, et offentlig system eller andre involverte personer som fosterforeldre eller behandlere. Sp¿rsmŒlet om rettferdig behandling kan reises pŒ alle trinn i det sakkyndige arbeidet, nŒr det gjelder hva man gj¿r for Œ fŒ frem n¿dvendig innformasjon, hvordan innformasjonen bearbeides, og hvordan resultatet av arbeidet som er gjort, formidles.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.249 )

 

ÓVidere kan man, hvis man velger Œ snakke med komparenter s¿rge for ikke Œ snakke med flere som er identifisert med den ene enn med den andre.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.249 )

 

ÓUansett tilsier et rettferdighetsprinsipp at man som sakkyndig er kritisk til sine egne fortolkninger og Œpner for at de kan v¾re feil. Den verdenen vi forholder oss til er mangesidig og vŒr forstŒelse konstrueres sosialt som et resultat av samspillet mellom oss selv og andre.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.252 )

 

ÓOg behandle noen rettferdig betyr Œ gi et balansert bilde av dem, og ikke, som bŒde sakkyndige og saksbehandlere ofte kritiseres for ensidig gŒ inn for Œ underbygge den konklusjonen man er kommet fram til.  behandle noen rettferdig betyr ogsŒ Œ bestrebe seg pŒ at deres standpunkter skal komme frem, igjen presentert pŒ en respektfull mŒte.  Videre er det snakk om Œ gj¿re rimelig og forstŒelig rede for hva man selv har gjort, og hva slags begrunnelser man har for sine vurderinger, slik at parter, prosessfullmektiger og beslutningstakere kan forstŒ prosessen og ha muligheten til Œ kritisere den hvis det er ¿nskelig.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.252 )

 

ÓDersom den ene part har fri saksf¿rsel og den andre ikke kan det oppstŒ ubalanse i partenes posisjon i prosessen.Ó

Nou 1998:17,s.17, Barnefordelingsaker

 

Ó ...mŒ det stilles visse krav til det organ som skal behandle barnefordelingsaker. Disse kravene er bla. annet :

 

1.    Saksbehandlingen mŒ v¾re preget av rettsikkerhet, i den forstand at flest mulig av de avgj¿relser som treffes er materielt riktige.

2.    Partene mŒ oppleve at saksbehandlingen er hensynsfull og rettferdigÓ

Nou 1998:17,s.64, Barnefordelingsaker

 

Utvalget er enig i at dagens  situasjon med svak kvalitetskontroll av sakkyndiges realkompetanse svekker rettsikkerheten og befolkningens tillit til og respekt for de beslutninger som fattes.

Nou 1995:23,s.39, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rettsikkerhet

 

Den sakkyndige skal f¿lge de lover Œ regler som gjelder for slike rapporter. Brudd pŒ etiske og juridiske regler f¿rer til at rettsikkerheten svekkes. De sakkyndiges konklusjoner kan bli livsfarlige om de fattes pŒ manglende grunnlag. Selvmord er ikke uvanlig som f¿lge av gale beslutninger.

 

ÓBristflliga utredningar kan leda til felaktiga eller olŠmpliga beslut med hšga kostnader mŠnskligt och ekonomiskt som fšljd. RŠttssekkŠrheten sŠts ur spell och mŠnniskors fšrtroande fšr myndigheterna undergrŠvs av lŒg kvalitet pŒ utredningar.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.6)

 


ÓHelsepersonelloven ¤4.

Helsepersonell skal utf¿re sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for ¿vrig.Ó

Helsepersonelloven ¤4, Norges Lover (2003,s.2735)



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sakkyndige

 

Forhold rundt den sakkyndige er det viktig Œ v¾re oppmerksom pŒ. Det er mange feilkilder som kan gj¿re seg gjeldende.

 

Med attribusjonsstil, menes hvordan en person typisk forklarer hendelser.

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.30)

 

ÓSlagsider i forskerens innformasjonsbehandling.

Det er vanskelig Œ behandle innformasjon objektivt. En rekke mulige feilkilder kan slŒ uheldig ut nŒr data analyseres. Disse gjelder i st¿rre eller mindre grad for alle typer forskning, men vil naturligvis slŒ sterkere ut, hvis stor grad av skj¿nn og fortolkning ligger til grunn for databehandlingen.

 

1.    Data overload. Det er begrenset hvor mye innformasjon vi klarer Œ hŒndtere pŒ en gang.

2.    F¿rsteinntrykk. Tidlig innformasjon tillegges ofte stor vekt, og danner et anker for tolkningen av senere innformasjon.

3.    Tigjengelighet av innformasjon. Innformasjon som er lett tilgjengelig, fŒr ofte st¿rre oppmerksomhet enn innformasjon som er vanskelig tilgjengelig.

4.    Bekreftende evidens. Vi har en tendens til Œ vektlegge innformasjon som stemmer med vŒre forventninger, og overse innformasjon som ikke stemmer med forventninger.

5.    Intern konsistens. Innformasjon som avviker fra et m¿nster vi allerede har festet oss ved, , tillegges ofte for liten vekt.

6.    Data kan ofte ha ulik grad av reliabilitet. Noen former for data er sikre, andre er usikre. I behandling av kompleks innformasjon har vi en tendens til Œ betrakte alle data som like reliable.

7.    Ufullstendig innformasjon. Hvis vi har manglende eller ufullstendig innformasjon om noe, er det lett Œ undervurdere den innformasjon vi  tross halt har.

8.    Revisjon av hypoteser. NŒr ny innformasjon dukker opp, har vi en tendens til enten Œ overreagere (revidere hypotesen for mye) eller v¾re for konservative (revidere hypotesen for lite).

9.    Tenk tendens. NŒr vi trekker en konklusjon, har vi ofte en tendens til Œ sammenligne med et tenkt gjennomsnitt, selv om dette gjennomsnittet ikke er kjent.

10.Tiltro til egen d¿mmekraft. NŒr vi gjennomf¿rer en bed¿mmelse, har vi overdreven tiltro til denne bed¿mmelsen.

11.Sammenfall. NŒr vi observerer at to hendelser inntreffer samtidig, har vi en tendens til Œ fortolke dette som en korrelasjon.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.105-106)

 

 

ÓSelvmotsigelser er pr. definisjon ulogiske og b¿r derfor ikke forekomme i offentlige dokument. Forekomsten av mange slike ulogiske resonnement vil ogsŒ indikere lav vurderingsevne og inkompetanse hos utrederne.Ó

ge Simonsen (2003)

 

ÓDen sakkyndige viser forstŒelse for at han/hun, slik sosialpsykologisk forskning viser, virker inn pŒ de som observeres og tar dette perspektivet inn i rapporten nŒr adferd beskrivesÓ

Bla. Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.16)

 

 

ÓMan kunne nok unnlatt Œ innkalle dem (sakybdige) langt oftere enn det som er vanlig i dag. NŒr sakkyndige er innkalt til hovedforhandlingen, skal de eksamineres etter de samme regler som for vitner, jf. Straffeprosessloven ¤144 og tvistemŒlsloven ¤248. Det samme gjelder sakkyndige vitner, jf. Straffeprosessloven ¤149 og tvistemŒlsloven ¤248.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.115)

 

Ӂ rokke ved en sakkyndige konklusjon – Œ fŒ den sakkyndige til Œ innse at han har tatt feil - skal man aldri ha noen forhŒning om....Sakkyndige opptrer gjerne med stor autoritet og skrŒsikkerhet.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.268)

 

ÓEllers er den beste muligheten ved Œ rokke ved en sakkyndig erkl¾ring og ta for seg det faktiske grunnlaget for den sakkyndige vurderingen..... Hvis det komer frem under saken at det faktiske grunnlaget er feilaktig vurdert kan det ogsŒ bli sp¿rsmŒl om Œ endre den sakkyndige vurderingen.... Det har ogsŒ forekommet at sakkyndige har trukket konklusjonen ut i fra en metodikk som gj¿r at forklaringen blir verdil¿s.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.270)

 

 

 

 

 

 

 

 

ÓEt skjematisk kart over innformasjonstr¿mmen  slik den fremstŒr i en del saker, der den sakkyndige psykolog fremstŒr bŒde forutintatt og  partisk.  Den ene parts opplysninger tillegges  ukritisk  vekt, mens den andre parts opplysninger bevisst utelates. Det foregŒr heller ingen reell diskusjon av noen premisser, fordi store deler av  motstridende premissgrunnlag bevist er utelatt. Den ene forelder opplever ogsŒ ofte at dennes innformasjon  mŒ gjennom et kritisk filter for i det hele tatt Œ bli vurdert i slike rapporter. Den sakkyndige ser bevist bort i fra at de opplysninger som kommer fra en del komparenter, for det f¿rste ikke har faglig verdi og for det andre kun er  en gjengivelse av de pŒstander den ene part har kommet med.Ó

Skisse, psykologstudent Rune Fardal, 2005

 

 

 

 

 

 

 

 

Saklig grunn

 

Med saklig begrunnelse, mener man at begrunnelsen er forankret i faglig akseptert kunnskap. Dette i kontrast til ÓkunnskapÓ av typen; Ójeg tror at...Ó, Ójeg mener at...Ó ÓJeg  vil hevde at..Ó osv.  Saklighet handler ogsŒ om rettferdighet, at man er objektiv og tar med alle sider av en sak.  Noe annet oppfattes som usaklig  i faglig sammenheng.

 

ÓOm en utredare hŠvdar nŒgot om verkeligheten sŒ krŠves en redovisad saklig grund i form av:

a)    sakligt godtagbar utredningsmetodikk

b)   allsidig, relevanta, rimelig preciserade och sŠkerstŠlda uppgifter (i sitt sammanhang)

c)    hŒllbara tankeled (resonemang, argumentation) utifrŒn uppgifterna till slutsatser/bedšmningar.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.46)

 

 

ÓDet Šr viktig att urvalet av situasjoner och material Šr balanserat utifrŒn grundlagens krav pŒ saklighet och opartiskhet. Positiva omstŠndigheter fŒr inte undanhŒlas.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.57)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selvkritkk

 

Det er meget viktig at den sakkyndige utviser selvkritikk ved Œ stille opp motstridende hypoteser for sine  antagelser. Dette ihht falsifikasjonsprinsippet. Dersom den sakkyndige ikke opptrer kritisk (ogsŒ til seg selv)  vil premisser ha en tendens til Œ bli farget av forutintatte meninger. Slikt er faglig forkastelig.

 

Ó...kjennetegnet for den sakkyndige v¾re at egne verdier stadig pr¿ves gjennom vitenskapelig og erfaringsbasert kritikk.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.18 )

 

ÓDen sakkyndige mŒ derfor kunne argumentere for gyldigheten av sitt arbeide ogsŒ nŒr det utsettes for kritikk.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.38 )

 

ÓVurderinger av konfliktforholdene og hva som kan bidra til minimalisering av konfliktdrivende forhold er derfor viktig pŒ bakgrunn av den empiriske dokumentasjonen av at vedvarende forelderkonflikter er en risikofaktor for barnets utvikling og psykiske helse. (Kelly 1988).Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.57 )

 

ÓDet er viktig Œ pŒpeke at vi som sakkyndige b¿r innta ikke bare en n¿ytral, men ofte en kritisk rolle i forhold til de institusjoner som formidler og forvalter statens makt og ideologi. Institusjoner som barnehager barnevern og skoler er jo skapt av mennesker og vil derfor bŒde v¾re verdibaserte og i noen tilfeller feilbare. Der hvor det er pŒ sin plass mŒ vi tore Œ poengtere eventuelle feil i saksbehandling.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.211 )

 

ÓDet er ogsŒ et sp¿rsmŒl om trening i Œ gŒ saklig inn i kritikk, uansett hvor usakelig kritikken mŒtte v¾re. Man mŒ derfor tŒle personlige pŒkjenninger.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.240 )

 

 

ÓDet er derfor viktig at den sakkyndige problematiserer  hva han eller hun vil legge vekt pŒ, bŒde som ledd i utredningen og nŒr vurderingen skal formidles.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.250 )

 

ÓDet har dessuten v¾rt hevdet at domstolene er for ukritiske til de rŒd de sakkyndige gir og at avgj¿relsene langt pŒ veg overlates til de sakkyndigeÓ

Nou 1998:17,s.50, Barnefordelingsaker

 

 

ÓForskere b¿r vise sunn skepsis i slutninger fra data. Dette inneb¾rer ikke at forskere skal v¾re negative., men at forskere alltid mŒ v¾re pŒ vakt ovenfor alternative fortolkninger av observasjoner og funn. En forsker sp¿r alltid etter den evidens som ligger til grunn for bestemte konklusjoner, og om andre mulige konklusjoner kan tenkes. Hvordan kan du konkludere som di gj¿r? Hvilke andre mulige konklusjoner foreligger? Slik skepsis er viktig i vitenskap. Det er avgj¿rende for vitenskapelige fremskritt og eliminere mulige, men feilaktige konklusjoner. Dette kan bare skje hvis forskninge systematisk setter sp¿rsmŒlstegn ved konklusjoner som forskere lanserer.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.14)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Solidarisering bias

 

Dette er en feil der den sakkyndige kan komme til Œ f¿le sympati, velge side, grunnet ut i fra kj¿nn eller  ut i fra sympati med en  ÓvondÓ historie som blir fremlagt. En part kan fremsette en tŒredryppende historie som ikke n¿dvendigvis er sann, men som pŒvirker den sakkyndige slik at denne solidariserer seg med  ÓstakkarenÓ! En klassisk felle mange psykologer har vanskelig for Œ avsl¿re uten omfattende dybdekunnskap om saken.

 

ÓSolidariseringselementet og tendensen til Œ velge side blandt to parter i en konflikt vil ofte forsterkes og ytterligere etter som tiden gŒr. Det samme gjelder det feilpotensialet som kan identifiseres som utslag av gruppetilh¿righet. Eks. Er maridalsaken der 10 politimenn banket opp en pŒgrepet person. Alikevell viste etterforskningen at ingen av de involverte politimennene hadde registrert noe ureglementertÓ Andre eks. Er bomerangsakene i Bergen og gruppesolidariteten fra MC-Gjenger eller Nazistiske grupper.Ó

Parts- og vitneavh¿r, Nils Erik lie (2002,s.53)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SprŒk

 

Det er viktig Œ v¾re oppmerksom pŒ spesielle sprŒklige utrykksformer og formuleringer som kan vise den sakkyndiges preferanser for den ene eller den andre. Slikt skjer ofte ubevisst fra den skkyndige, men er veldig avsl¿rende nŒr det skjer.

 

ÓVid utredningsarbete skall vaghet, otydlighet och retorikk undvikas – sŒdant hšr hemma i propaganda, reklam, skavller och poesi.

Uppgifter utan personkŠlla mŒste fšrkastas som otilfšrlitliga.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.41)

 

 

ÓDe sprŒkliga mšjligheterna att fšrfšlja mŠnniskor Šr obegrensade. De sprŒkliga utrykcken trŠnger ofta in pŒ fabuleringens och lšgnens domŠner. MŠnniskor bšrjar genom suggererande sprŒkliga uttryck ofta tro att nŒgot Šr sant derfor att det har uttryckts i ord.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.240)

 

ÓEn del sakkyndige avsl¿rer sin partiskhet og stillingstagen ved bruk av gŒs¿yne (Ó Ó).  Utsagn til den de ikke er pŒ parti med kan settes i gŒr¿yne for med det Œ Ólatterliggj¿reÓ vedkomende. Samtidig  benyttes ikke dette i samme utstrekning ovenfor den de tar parti med.

 

Likeledes er bruken av ord som ÓspontanÓ, Ómed innlevelseÓ osv. Den sakkyndige kan gi utrykk for hvor ÓspontantÓ den ene parten tilkjennegir  pŒstander, eller med hvilken ÓinnlevelseÓ beskrivelser fremlegges (ofte ved beskrivelser av  barn) mens den andre part som den sakkyndige ikke tar parti for, verken har spontanitet eller innlevelse!Ó

Rune Fardal, psykologistudent 2005

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Survey unders¿kelser – finner personers oppf. av saksforhold.

 

Survey unders¿kelser beskriver personers oppfattelse av ulike saksforhol. Som oftest i form av sp¿rreskjemaer, eller sp¿rreunders¿kelser.

 

ÓSurvey unders¿kelser bruker ferdigformulerte sp¿rsmŒl eller intervjuer for Œ unders¿ke mange personers oppfatning av et saksforhold.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.120)

 

 

En viktig feilkilde i surveyunders¿kelser er at folk besvarer sp¿rsmŒl ut fra en tanke om hva de burde mene, snarere enn faktisk hva de mener. Dette er mest aktuelt i situasjoner hvor sensitive opplysninger skal unders¿kes. Anonymitet er i seg selv ingen garanti for at folk vil gi ¾rlige svar. Hvorvidt forskeren fremtrer som seri¿s, er en viktig faktor for Œ sikre ¾rlige svar. En annen feilkilde i svar er at noen har en tendens til Œ v¾re n¾rmest konsekvent enige (eller uenig) i de utsagnene som presenteres i sp¿rreskjemaet.

Forskning viser at det svar en person gir pŒ ett sp¿rsmŒl, virker inn pŒ hva personen svarer pŒ neste sp¿rsmŒl.

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.125)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Symptomer

 

Et symptom er en adferd eller utrykk for en underliggende tilstand. Men et symptom kan ogsŒ v¾re et utrykk for en lidelse i seg selv. Depresjon er f.eks. bŒde et symptom for en personlighetsforstyrrelse, men ogsŒ en lidelse i seg selv. Fordi symptomer kan v¾re et utrykk for en mer alvorlig, underliggende sykdom, mŒ det v¾re et krav at den sakkyndige unders¿ker dette i dybden. Mennesker med personlighetsforstyrrelser kan bruke et symptom som forklarng pŒ en ufarlig  sykdom, mens det i realiteten hadler om en alvorlig personlighetsforstyrrelse som f.eks. psykopati.

 

ÓOm symtom anfšrs som betydelsefulla i en utredning, sŒ bšr utredaren kunne presentera en symptomutredning, vilket innebŠr att precisera symtomet och omstŠndigheterna kring det sŒ lŒngt mšyligt.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.66)

 

ÓDet behšvs en utredning av varje symtom.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.68)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tror, f¿le, synes, anta !

 

 

Det h¿rer ingen steds hjemme i en faglig rapport og synse og tro og mene. Enten vet mann eller sŒ vet man ikke. Dette mŒ komme klart frem. Ingen krever at en sakkyndig skal v¾re sikker pŒ alt, denne usikkerheten mŒ klart fremkomme, da den i motsatt fall kan danne grunnlag for alvorlige feilbed¿mmelser for domstolene. Dersom dette forekommer i rapporten er det Œ regne som faglig uholdbart. Konklusjoner trekkes ike pŒ hva man tror og synes!

 

ÓI f¿lge Meehl dekker betegnelsen klinisk intuisjon to ganske ulike situasjoner den f¿rste er nŒr klinikeren kommer med en diagnostisk, prediktiv eller ÓpostdiktivtÓ (i etterkant), utsagn om en pasient og begrunner det med Œ si ting som:

 

1)    Jeg vet ikke, men jeg f¿ler veldig sterkt om denne pasienten at ......

2)    Har man sett mange psykopater av denne typen, kan man ikke unngŒ Œ se det samme i denne pasienten....

3)    Jeg beklager at jeg ikke greier Œ v¾re mer eksplisitt, men jeg tror denne pasienten er ....

 

ÓI f¿lge Meehl er dette veldig lite tilfredstillende og det ville v¾re ¿nskelig om klinikere ble bedre i stand til Œ sette ord pŒ hvilke stimuli fra pasienten slike ÓintuitiveÓ utsagn bunner i.Ó

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999, s.214 )

 

 

ÓTell opp alle setninger som begynner med ÒDet virker for oss som om...Ó, ÒVi fikk innrykk av at...Ó o.l.

Denne Òi-mitt-eget-hodeÓ-metodikken er vanlig i m¿drehjems-rapporter, men forekommer ogsŒ i psykolog-rapportene.Ó

ge Simonsen (2003)

 

 

 

 

 

 

 

Validitet – gyldighet og sannhet

 

Validitet handler om gyldighet og sannhet. Det er flere typer validitet.

 

ÓValiditet : Egenskap ved begreper, pŒstander, logiske konklusjoner, teorier eller tester vedr¿rende gyldighet, dvs. Om de er Œ betrakte som sanne. Vi har ulike grader av validitet, etter graden av sannhet.Ó

Psykologisk Leksikon, H. Egidius (2002,s.541)

 

ÓIn psychology a conclusion is said to be valid, if and only if, it is based on true premises. A conclusion based on one or moore false premises is not valid !

In other words : validity (tenable, that holds water) is the quality of being well-founded on fact, or established om sound principles, and thoroughly applicable to the case or circumstances; soundness and strength (of argument, proof, authority, premises, etc.) An example:

Premises: Susan is a pritty lady - John loves pritty ladies - Tina is ugly

Valid conclusion: John loves Susan

Invalid conclusion: John loves TinaÓ

Wikipedia, encyclopedia.

 

ÓHvordan kan man vite om kunnskap og slutninger er holdbare? Svaret er i prinsippet enkelt. En vitenskapelig slutning er valid, nŒr en rimelig slutning er formulert, og nŒr alternative (rimelige) slutninger er utelukket. Det betyr at selv korrekte slutninger ikke er valide, f¿r alternative slutninger er avvist

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.28)

 

ÓValiditet inneb¾rer at et mŒl faktisk mŒler det vi ¿nsker Œ mŒle.

Desto st¿rre validitet de ulike testene har, desto sikrere og mer presis konklusjon kan man trekke....

Reliabilitet og validitet er begge grunnleggende for at et gitt mŒl er til Œ stole pŒ.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.87)

 

ÓHvis data har betryggende validitet er det mye lettere Œ trekke gode konklusjoner enn hvis validiteten er lav. PŒ mange mŒter er forskning helt avhengig av at de data som studeres, er valide.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.87)

 

 

 

ÓOgsŒ validiteten i data kan ber¿res av reaktivitet.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.95)

 

ÓUansett tiln¾rming er validitet et grunnleggende krav; forskeren mŒ forsikre seg om at analysen ÓtrefferÓ viktige sider ved de prosessene som studeres.Ó

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.130)

 

ÓF¿rst nŒr funnet er dokumentert i flere ulike situasjoner, kan vi hevde at funnet har ekstern validitet

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.237)

 

Validity refers to ÓtruthÓ and the accurate representation of information. Research can be described and evaluated in terms of three types of validity: construct validity, internal validity and external validity.

Construct Validity:

The measure has construct validity if it measures the sosial an<iety construct and not some other variable such as dominance.

Internal validity:

A study has high internal validity when strong inferences can be made that one variable caused changes in the other variable.

External Validity:

Finaly, the external validity of a study is the extent to which the result can be generalized to other populations and settings.

Cosby Paul C. (2003,s.79-80)

 

ÓIf something is valid, it is Ó trueÓ in the sense that it is suported bu available evidenceÓ

Cosby Paul C. (2003,s.89)

 

ÓPredictive validity is the extent to which the measure allouws you to predict behaviour that it should predict.

Cosby Paul C. (2003,s.91)

 

 

ÓValiditetsfrŒgan gŠller huruvida uppgifter kan anvŠndas til slutsatsar om det saken gjŠller....

En pŒvisbart samband mŒste fšreligga med det som salen gjŠller.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.52)

 

 

ÓEt pŒvisbart samband mŒste fšreligga med det som saken gŠller.Ó

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.53)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Litteratur:

 

 

E. Backe Hansen, H. ¯vereide (1999) Sakkyndig Arbeid,v

 

Passer & Smith, (2004) Psychology

 

G.H.Nilsen & K.Raaheim (2004) Psykologi,

 

Psykologisk Leksikon , Egidius (2002)

 

Wikipedia, encyclopedia.

 

Lover for Norsk Psykologforening.

 

Etiske prinsipper for Nordiske Psykologer

 

The European Federation of Psychologists Associations EFPA

 

Nou 1998:17, Barnefordelingsaker

 

Nou 1995:23, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

 

Cosby, Paul C. (2003) Metods in Behavioral  research

 

Myers, David G., (2004), Exploring Social Psychology

 

Raaheim, Arild (2002,s.54-55) Sosialpsykologi

 

Norges Lover, Helsepersonelloven

 

HŒndbok for klientutvalg og barnevernsofre, ge Simonsen (2003)

 

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Linker:

 

HŒndbok for klientutvalg og barnevernsofre, spesielt for barnevernsaker:

 

http://www.barnasrett.no/handbok.htm

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Same procedure – vansker med ÓfornyelseÓ

 

Her f¿lger den kjente monologen fra skuespillet vi ser hvert Œr. Det kan danne  utgangspunkt for hvor liten evne til forandring det er hos en del  psykologer. Den kan ogsŒ  v¾re et eksempel pŒ den grunnleggende  og gjentagende bias barnetvernet begŒr nŒr de skriver sine bestillingsverk.

 

 

SAME PROCEDURE AS EVERY YEAR

 

JAMES : Good evening, Miss Sophie, good evening.

 

MISS SOPHIE : Good evening, James.

 

JAMES : You are looking very well this evening, Miss Sophie.

 

MISS SOPHIE : Well, I am feeling very much better, thank you, James.

 

JAMES : Good, good...

 

MISS SOPHIE : Well, I must say that everything looks very nice.

 

JAMES : Thank you very much, Miss Sophie, thank you.

 

MISS SOPHIE : Is everybody here?

 

JAMES : Indeed, they are, yeah, yes... They all are here for your anniversary, Miss Sophie.

 

MISS SOPHIE : All five places are laid out?

 

JAMES : All laid out as usual.

 

MISS SOPHIE : Sir Toby?

 

JAMES : Sir Toby, yes, he's sitting here this year, Miss Sophie.

 

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider?

 

JAMES : Admiral von Schneider is sitting here, Miss Sophie.

 

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy?

 

JAMES : Mr. Pommeroy, I put round here for you.

 

MISS SOPHIE : And my very dear friend, Mr. Winterbottom?

 

JAMES : On your right, as you requested, Miss Sophie.

 

MISS SOPHIE : Thank you, James. You may now serve the soup.

 

JAMES : The soup, thank you very much, Miss Sophie, thank you. They are all waiting for you. Little drop of Mulligatawny soup, Miss Sophie...

 

MISS SOPHIE : I am particulary fond of Mulligatawny soup, James.

 

JAMES : Yes, I know you are.

 

MISS SOPHIE : I think we'll have sherry now, with the soup.

 

JAMES : Sherry with the soup, yes... Oh, by the way, the same procedure as last year, Miss Sophie?

 

MISS SOPHIE : Same procedure as every year, James.

 

JAMES : Same procedure as every year, James.

 

MISS SOPHIE : Is that a dry sherry, JAMES?

 

James : Yes,a very dry sherry, Miss Sophie. A very dry. Straight out of the cellar, this morning, Miss Sophie.

 

MISS SOPHIE : Sir Toby!

 

JAMES : Cheerio, Miss Sophie!

 

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

 

JAMES : Ad... Must I say it this year, Miss Sophie?

 

MISS SOPHIE : Just to please me, James.

 

JAMES : Just to please you, very good, yes, yes... Skoll!

 

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

 

JAMES : Happy new year, Sophie!

 

MISS SOPHIE : And dear Mr. Wintterbottom!

 

JAMES : Well, here we are again, old lovely...

 

MISS SOPHIE : You may now serve the fish.

 

JAMES : Fish. Very good, Miss Sophie. Did you enjoy the soup?

 

MISS SOPHIE : Delicious, James.

 

JAMES : Thank you, Miss Sophie, glad you enjoy it. - Little bit of North Sea haddock, Miss Sophie.

 

MISS SOPHIE : I think we'll have white wine with the fish.

 

JAMES : White wine with the fish. The same procedure as last year, Miss Sophie?

 

MISS SOPHIE : The same procedure as every year, James.

 

JAMES : Yeah...

 

MISS SOPHIE : Sir Toby!

 

JAMES : Cheerio, Sophie, me gal...

 

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

 

JAMES : Oh, must I, Miss Sophie?

 

MISS SOPHIE : James, please, please...

 

JAMES : Skoll!

 

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

 

JAMES : Happy new year, Sophie gal!

 

MISS SOPHIE : Mr. Winterbottom!

 

JAMES : ...you look younger than ever, love! Younger than ever! He, he, he...

 

MISS SOPHIE : Please, serve the chicken!

 

JAMES : Ya...

 

MISS SOPHIE : That looks a very fine bird?!

 

JAMES : That's a lovely chu... chuk... chicken, that I'll tell you, a lovely...

 

MISS SOPHIE : I think, we'll have champagne with the bird!

 

JAMES : Champagne, ya... Sssame, same procedure as last year, Miss Sophie?

 

MISS SOPHIE : Same procedure as every year, James!!! - Sir Toby!

 

JAMES : Sophie me gal...

 

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

 

JAMES : ... must I, Miss Sophie?

 

MISS SOPHIE : James!

 

JAMES : Ssskoll!

 

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

 

JAMES : Happy new year, Sophie gal...

 

MISS SOPHIE : Mr. Winterbottom!

 

JAMES : It's one of the nicest little woman...hick...one of the nicest little woman, that's ever breathed, ever breathed... I now declare this bazar opened! Would you like some fruit?

 

MISS SOPHIE : I think we'll have port with the fruit!

 

JAMES : Oh, noo! S...ame procedure as last...

 

MISS SOPHIE : Yes, same procedure as every year, James.

 

JAMES : ......!!!.....

 

MISS SOPHIE : Sir Toby!

 

JAMES : Sugar in the morning, sugar...

 

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

 

JAMES : Ssskolll!

 

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

 

JAMES : I'm sorry, madam, sorry.

 

MISS SOPHIE : Mr. Winterbottom!

 

JAMES : ...huuuh, I'll kill that cat!

 

MISS SOPHIE : Well, James, it's been really a wonderful party!

 

JAMES : Well, it's been most enjoyable.

 

MISS SOPHIE : I think, I'll retire.

 

JAMES : You're going to bed?

 

MISS SOPHIE : Yes.

 

JAMES : Sit down, I'll give you a hand up, Madam.

 

MISS SOPHIE : As I was saying, I think, I'll retire...

 

JAMES : Ya... Ya. - By the way, the same procedure as last year, Miss Sophie?

 

MISS SOPHIE : The same procedure as every year, James!

 

JAMES : Well - I'll do my very best!