| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skriv ut 
SENTRALE FORSKRIFTER INNHOLDLov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven). Første del. Domstolene og deres avgjørelser. Kap 1. Lovens virkekrets.
Kap 2. Domstolenes saklige virkekrets.
Kap 3. Domstolenes stedlige virkekrets. Forening og utsettelse av straffesaker.
Kap 4. Rettsbøker.
Kap 5. Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten.
Kap 6. Påtalemyndigheten.
Kap 7. Påtalen.
Kap 8. Siktede.
Kap 8a. Fornærmede og etterlatte Kap 9. Forsvareren.
Kap 9a. Rett til advokat for den fornærmede mv.
Kap 10. Vitner.
Kap 11. Sakkyndige.
Kap 12. Gransking.
Kap 13. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse
Kap 13a. Generelt.
Kap 14. Pågripelse og fengsling.
Kap. 15. Ransaking
Kap 15a. Skjult fjernsynsovervåkning og teknisk sporing
Kapittel 15 b. Båndlegging av formuesgoder.
Kap 16. Beslag og utleveringspålegg.
Kap 16a. Avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll)
Kap 16b. Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler
Kap 17. Heftelse. Forvaltning av siktedes formue.
Kap 17a. Besøksforbud, oppholdsforbud m.v.
Kap. 17 b. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet
Femte del. Saksbehandlingens enkelte ledd. Kap 18. Etterforsking.
Kap 19. Tiltalebeslutning.
Kap 20. Forelegg.
Kap 21. Forberedelse til hovedforhandling.
Kap 22. Hovedforhandling for tingrett.
Kap 23. Anke over dommer
Kap 24. Ankeforhandling med lagrette
Kap 26. Anke over kjennelser og beslutninger
Kap 27. Gjenåpning
Sjuende del. Private straffesaker og sivile krav Kap 28. Private straffesaker.
Kap 29. Sivile krav
Åttende del. Saksomkostninger og erstatning i anledning av forfølging. Kap 30. Saksomkostninger.
Kap 31. Erstatning i anledning av forfølging.
Kap 32. Fullbyrding.
Tiende del. Rettergangsmåten i militære straffesaker Kap 33. Alminnelige bestemmelser
Kap 34. Domstolens sammensetning
Kap 35. Påtalemyndigheten
Kap 36. Andre bestemmelser
Ellevte del. Lovens ikrafttredelse m m. Kap 37. Lovens ikrafttredelse og oppheving av lover.
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).Se tidligere lover 1 juli 1887 nr. 5 (straffesaker), 8 april 1983 nr. 14, 21 feb 1947 nr. 2 (landssviksaker).
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1) | sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, |
| 2) | offentlig sak om inndragning, herunder spørsmål om tredjepersons rettigheter i formuesgoder som saken gjelder, |
| 3) | sak hvor ærekrenkelse påstås erklært død og maktesløs, |
| 4) | sak om tap av retten til å føre motorvogn mv. for en bestemt tid eller for alltid, jf. vegtrafikkloven § 24 a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd. Det samme gjelder sak om tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel). |
I saker om krav som nevnt i denne paragraf gjelder lovens regler om skyldspørsmålet tilsvarende så langt de passer. For øvrig anvendes reglene om fastsetting av straff.
Endret ved lover 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64, 4 juli 2003 nr. 77 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614).
| 1) | krav mot siktedes foreldre etter § 1-2 i lov 13 juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, |
| 2) | krav mot Norsk rikskringkasting eller annen institusjon som driver kringkasting, eller mot eier eller utgiver av trykt skrift etter § 3-6 i nevnte lov, |
| 3) | krav mot forsikringsselskap etter kap II i bilansvarslova 3 februar 1961 og krav ellers mot forsikringsselskap når siktede har tegnet ansvarsforsikring og skadelidte kan gjøre gjeldende krav direkte mot selskapet, |
| 4) | regresskrav som forsikringsselskap eller annen som har betalt erstatning, trygd eller pensjon i anledning av skaden, har mot siktede, |
| 5) | krav om forbrytelse av arverett etter § 73 i arveloven 3. mars 1972 nr. 5, |
| 6) | klage over vedtak om omplassering, salg eller avliving av hund eller om forbud mot å ha med hund å gjøre etter hundeloven §§ 22 første ledd og 24, jf. § 25 tredje ledd. |
| 7) | Krav fra den ene ektefellen mot den andre ektefellen om at ekteskapet er ugyldig eller om skilsmisse uten forutgående separasjon, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje og fjerde ledd og § 23 i sak etter straffeloven § 222 annet ledd. |
I forbindelse med straffesak mot en offentlig tjenestemann kan det offentlige gjøre gjeldende krav om avskjed etter § 10 i lov om straffelovens ikrafttreden.
De krav som er nevnt i første og annet ledd anses som sivile krav og behandles etter reglene i kap 29.
Med uttrykket fornærmede forstås i denne lov også andre skadelidte som nevnt i første ledd. Dette gjelder likevel ikke §§ 72, 80, 229, 273 og 295 og ikke kapitlene 9 a og 28.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71. Se også dens § 2 annet ledd annet pkt. Endret ved lover 4 juli 2003 nr. 74 (i kraft 1 jan 2004), 18 jan 2007 nr. 1 (i kraft 1 juni 2007 iflg. res. 18 jan 2007 nr. 57), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Kap 2. Domstolenes saklige virkekrets.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
| 1) | anke i saker som er behandlet ved tingretten og |
| 2) | anke over vedtakelsen av forelegg. |
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 8 juli 1988 nr. 70, 16 juni 1989 nr. 64, 20 juli 1991 nr. 66, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Søknad om samtykke fremsettes sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter til ankeutvalget. Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale seg.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 3. Domstolenes stedlige virkekrets. Forening og utsettelse av straffesaker.
Er den straffbare handling foretatt om bord i norsk skip eller luftfartøy under reise i eller utenfor riket, kan hovedforhandling holdes i den rettskrets der skipet eller luftfartøyet har hjemsted eller der det først anløper, eller der etterforsking først blir satt i verk. Tilsvarende gjelder når handlingen er foretatt om bord på norsk boreplattform eller liknende flyttbar innretning under reise i eller utenfor riket. For luftfartøy regnes eierens bopel eller forretningskontor som hjemsted.
Med rettens samtykke kan også ellers forfølgingen av flere straffbare handlinger forenes i én sak, likesom forente saker kan skilles når retten bestemmer det eller samtykker.
Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 3 mars 2000 nr. 13, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Blir saken delt etter at hovedforhandling er åpnet, bestemmer retten om den del av saken som bare på grunn av foreningen er brakt inn for den, skal fremmes til pådømmelse.
Er det reist ærekrenkelsessak mot den som har formidlet videre et utsagn fremsatt av en annen, kan retten utsette saken mot formidleren inntil det er tatt avgjørelse i rettssak mot kilden. Er det reist ærekrenkelsessak om beskyldninger om å ha begått en anmeldt seksualforbrytelse, kan retten utsette saken inntil det er tatt endelig påtalemessig eller rettslig avgjørelse i den anmeldte saken. Retten kan også ellers utsette en straffesak inntil et omtvistet forhold er nærmere klarlagt i en annen straffesak.
Endret ved lov 11 aug 2000 nr. 76.
Kap 4. Rettsbøker.
Rettsboka skal angi:
| 1) | retten, tiden og stedet for rettsmøtet, dommernes, lagrettemedlemmenes, protokollførerens og rettsvitnets navn, partene, sakens nummer og hva den gjelder, |
| 2) | hvilke parter som er til stede, hvem som møter for dem, navnene på de vitner og sakkyndige som møter, og de dokumenter og andre bevis som blir fremlagt. |
Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter § 130 annet ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.
Forhandlingenes gang nedtegnes etter hvert. Særlig må det kunne ses om de former loven foreskriver, er iakttatt.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756).
| 1) | partenes påstander og de erklæringer som endrer sakens gjenstand eller inneholder en uttrykkelig godkjenning av motpartens påstand eller en del av den, |
| 2) | påstander, begjæringer og innsigelser som gjelder saksbehandlingen og blir satt fram i rettsmøtet, om de ikke blir frafalt eller straks tatt til følge, og såfremt de enten er av betydning for avgjørelsen eller forlanges innført, |
| 3) | rettslige avgjørelser som blir tatt eller avlest i rettsmøtet, og pålegg som blir gitt av retten eller dens formann. |
Når det som her er nevnt, inneholdes i skrifter som blir vedlagt, eller i en tidligere rettsbok, er det nok å ta inn en henvisning. Retten kan kreve at påstander og begjæringer som blir satt fram av aktor eller av en advokat på vegne av en part, skal settes opp skriftlig for å vedlegges rettsboka.
Når en forklaring helt eller delvis stemmer med det som den samme eller en annen person tidligere har forklart i rettsmøte, kan retten henvise til den tidligere forklaring og lese den opp til vedtakelse.
Under rettsmøte til saksforberedelse bestemmer retten i hvilken utstrekning forklaringer skal protokolleres.
Endret ved lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
| 1) | når retten antar at avhør i tilfelle av ankeforhandling ved lagmannsrett ikke mer vil kunne foretas eller vil måtte foregå ved bevisopptak utenfor hovedforhandling, |
| 2) | når forklaringen på vesentlige punkter avviker fra vedkommendes tidligere forklaring i rettsmøte eller for politet, |
| 3) | når ellers særlige grunner gjør det ønskelig. |
Har en som er avhørt, ikke hatt noe å forklare om saken, bør dette nevnes.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Reglene i første ledd om protokollasjon og oppbevaring av dokumenter gjelder tilsvarende for avhør i rettsmøte med hjemmel i § 130 a.
Reglene i bestemmelsen her gjelder tilsvarende så langt de passer for saker etter §§ 28 tredje ledd tredje til sjette punktum, 242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum, jf. 264 sjette ledd og 292 a.
Tilføyd ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), endret ved lov 9 mai 2003 nr. 30.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Finner retten at noe bør rettes, gjør den det ved en tilføyelse eller randbemerkning. Når en part, en dommer eller rettsvitnet forlanger noe rettet, men det blir nektet, kan nektelsen kreves nedtegnet.
Rettsboka skal undertegnes av dommerne, protokollføreren og rettsvitnet.
Endret ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756).
| a) | den fornærmede, |
| b) | den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum, og |
| c) | enhver annen som det har rettslig interesse for. |
Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter tredje ledd, innsyn i domslutningen. Kravet kan alltid avslås hvis dommen er eldre enn fem år eller den som krever utskrift bare identifiserer dommen ved siktedes navn.
Utskrift skal nektes når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat ville være betenkelig å gi utskrift, eller når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis. Overfor andre enn partene gjelder det samme når retten har gitt pålegg om hemmelighold. Utskrift kan nektes på de vilkår som er fastsatt i § 242 a første, jf. annet ledd. Reglene i § 242 a tredje til syvende ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. Retten kan ikke gi utskrift av dokumenter som inneholder opplysninger som tidligere er unntatt fra innsyn etter reglene i § 242 a, § 264 sjette ledd eller § 267 første ledd tredje punktum, jf. § 264 sjette ledd. Retten kan heller ikke gi utskrift av dokumenter som inneholder opplysninger som påtalemyndigheten tidligere har begjært unntatt fra innsyn etter disse bestemmelsene, dersom påtalemyndigheten har innstilt forfølgningen etter § 72 første ledd annet punktum annet alternativ fordi den ikke fikk medhold i begjæringen.
Utskrift av psykiatriske erklæringer, personundersøkelser og andre personopplysninger i annet enn dommer, kan bare gis i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift av Kongen.
Det kan ikke gis utskrift av den delen av rettsboken som er nevnt i §§ 21 a, 40 sjette ledd eller 52 tredje ledd.
Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes i forhold til hvert enkelt dokument.
Avslås en begjæring om utskrift etter paragrafen her, kan spørsmålet begjæres forelagt retten til avgjørelse.
Kongen kan gi forskrifter om gjennomsyn og utlån av dokumentene i en straffesak, og om rett til utskrift av dokumentene i tilfeller som ikke omfattes av første eller annet ledd. Reglene i tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for slike forskrifter. Forskriften kan på samme vilkår regulere gjennomføringen av allmennhetens innsynsrett ved bruk av informasjonsteknologi.
Endret ved lover 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995), 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), 9 mai 2003 nr. 30, 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065), 21 des 2007 nr. 126. Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Kap 5. Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten.
Andre beslutninger er kjennelser når loven kaller dem så, eller når de avslutter saken eller en selvstendig del av den.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Bare protokollføreren har adgang til å overvære rådslagningen og stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller av liknende grunner ønsker å være til stede.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
En dommer som er blitt overstemt, skal ta del i de følgende avstemninger som saken gir grunn til, om ikke annet er bestemt ved lov.
I Høyesterett foregår stemmegivningen offentlig i den orden rettens leder bestemmer. Lederen stemmer alltid sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen han stemmer for.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
For øvrig treffes alle avgjørelser med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt. Står stemmene likt, gjelder ved avgjørelser om straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. 1 og 2, den mening som er gunstigst for siktede; ellers gjør formannens stemme utslaget.
Spørsmålet om vilkårene for mortifikasjon foreligger, blir avgjort med alminnelig flertall. Står stemmene likt, gjør formannens stemme utslaget.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Om utarbeidelse av spørsmål til lagretten gjelder reglene i §§ 363 til 367.
Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 35 (i kraft 1 aug 1995)
Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Det samme gjelder med hensyn til straff og andre rettsfølger. Mortifikasjon kan bare idømmes når det er fremmet krav om det, og ikke i større utstrekning enn påstått. Straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. 1, kan ikke idømmes i en sak som bare gjelder inndragning eller mortifikasjon.
Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen, eller idømmer en annen rettsfølge eller et større inndragningsansvar enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet. Siktede skal få en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.
Om utformingen av spørsmålene til lagretten gjelder reglene i § 364.
Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 35 (i kraft 1 aug 1995), 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
| 1) | en kort fremstilling av sakens gjenstand med de krav som er gjort gjeldende, |
| 2) | avgjørelsesgrunner, |
| 3) | domsslutning. |
Avskrifter av dommen skal dessuten opplyse om domstolen, dommerne, tid og sted for domsavsigelsen, partene og dem som har møtt på deres vegne.
Rettens leder skriver dommen, om ikke retten bestemmer noe annet. Dommen underskrives av de dommere som har tatt del i pådømmelsen.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
I andre tilfelle skal, når siktede domfelles, domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende bestemt og uttømmende angi det saksforhold retten har funnet bevist som grunnlag for dommen, og vise til det straffebud han dømmes etter. Når siktede domfelles, skal domsgrunnene også opplyse om de grunner retten har lagt vekt på ved fastsetting av straff og andre rettsfølger. Opplysninger om tidligere domfellelser eller påtaleunnlatelser tas bare med i den utstrekning det har betydning for dommen.
Har retten anvendt straffeloven § 63 annet ledd, skal det opplyses hvilken eller hvilke straffbare handlinger retten har betraktet som skjerpende omstendigheter.
Blir siktede frifunnet, skal domsgrunnene angi de vilkår for straffeskyld som antas å mangle, eller de omstendigheter som utelukker straff eller annen rettsfølge som det er fremmet krav om.
Domsgrunnene skal i alle saker som har vært behandlet med meddomsrett, angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering.
Er det besluttet anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, må dommen ikke inneholde opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Dersom det av hensyn til reglene om domsgrunner i paragrafen her er nødvendig å komme med opplysninger om vitnets identitet, skal opplysningene nedtegnes i et særskilt dokument. Dokumentet skal oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar med forskrift som Kongen gir.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Dommere som ikke er enige i domsslutningen eller domsgrunnene, kan kreve inntatt i disse en redegjørelse for sin mening. For så vidt angår medlemmer av lagretten som deltar ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, gjelder likevel reglene i § 376 e.
Høyere retter kan i sine domsgrunner henholde seg til tidligere dommer i saken.
I høyesterettssaker trer stemmegivningen i stedet for domsgrunner.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995).
Dersom siktede er til stede når saken tas opp til doms, skal retten opplyse hvordan dommen vil bli forkynt. Skal dommen forkynnes etter reglene i domstolloven § 159 a annet eller tredje ledd, skal retten gjøre siktede kjent med at han plikter å møte til forkynnelsen, og kan pågripes om han ikke møter. Retten skal også opplyse siktede om regelen i § 310 annet ledd annet punktum. Det skal anmerkes i rettsboken at opplysningene er gitt.
Er dom ikke avsagt innen tre dager etter at saken er tatt opp til doms, skal grunnen opplyses i rettsboka.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 4 mai 2001 nr. 16 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 467).
Er siktede til stede i rettsmøtet, foregår domsavsigelsen ved at dommen blir lest opp. Det er likevel ikke nødvendig å lese opp gjengivelsen av siktelsen eller tiltalebeslutningen. For domsgrunnenes vedkommende kan en muntlig framstilling av det vesentlige innhold tre istedenfor opplesning. Er det adgang til å anke, skal retten gi ham opplysning om frist og fremgangsmåte. Han skal spørres om han vedtar dommen og om han ønsker avskrift av den.
Er siktede ikke til stede, anses dommen avsagt når den er underskrevet. Retten skal sørge for at dommen snarest mulig forkynnes for siktede, jf. domstolloven § 159 a, med slik opplysning som nevnt i annet ledd. Han skal samtidig spørres om han vedtar dommen.
Retten er bundet ved sin avgjørelse når dommen er avsagt.
Endret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 24 aug 1990 nr. 54, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 4 mai 2001 nr. 16 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 467), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Alle avskrifter som er utlevert, skal kreves tilbake for enten å rettes eller byttes om med nye.
Retten skal sørge for at den rettede eller nye avskrift snarest mulig forkynnes for tiltalte.
Når det er begjært retting etter §§ 44 eller 45, løper ingen frist for anke over dommen før spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den overordnede domstol underrettes.
Er det foretatt retting etter § 45, løper en ny frist for anke over dommen. Dette skal siktede gis opplysning om når rettingen blir forkynt.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Hovedforhandlingen tas opp igjen om det er nødvendig.
Avgjørelsen treffes ved dom. Hovedforhandlingen tas opp igjen om retten finner grunn til det. Så vidt mulig settes retten med de samme dommere som avsa den tidligere dom. I lagmannsrett deltar ikke de lagrettemedlemmer som deltok ved fastsettingen av straff og annen reaksjon, hvis ikke hovedforhandlingen tas opp igjen. Dersom noen av disse ikke kan møte, tas i stedet det nødvendige antall ut ved loddtrekning blant de øvrige lagrettemedlemmer som gjorde tjeneste i saken.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Med rettskraften inntrer de følger av dommen som ikke krever noen fullbyrding.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Er det ilagt straff i saken, kan det likevel senere fremmes sak med krav om inndragning hvis et slikt krav ikke ble behandlet under straffesaken. Er det under straffesaken pådømt krav om inndragning, kan det senere fremmes krav om ytterligere inndragning hvis det pådømte kravet var begrenset til gjenstander som kan føres direkte tilbake til den straffbare handling.
Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig blir meddelt siktede eller andre som den angår. Er det adgang til anke, skal retten gi vedkommende opplysning om frist og fremgangsmåte.
Er det besluttet anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, skal den siktede opplyses om dette. For øvrig skal han ikke gjøres kjent med innholdet i kjennelsen. Kjennelsen skal i stedet meddeles forsvareren hvis ikke forsvareren har motsatt seg å få opplysninger om vitnets identitet. Forsvareren kan anke avgjørelsen på den siktedes vegne. Kjennelsen skal oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar med forskrift som Kongen gir.
Prosessledende kjennelser kan omgjøres av den rett som har avsagt dem, når ingen ervervet rett er til hinder. For øvrig får §§ 44-48 og 50 tilsvarende anvendelse på kjennelser.
Endret ved lover 24 aug 1990 nr. 54, 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 9 mai 2003 nr. 30, 21 des 2007 nr. 126, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
En beslutning kan omgjøres av den rett som har truffet den, når ingen ervervet rett er til hinder. For øvrig får §§ 44-48 og 50 tilsvarende anvendelse.
Annen del. Partene.
Kap 6. Påtalemyndigheten.
| 1. | riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten, |
| 2. | statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene, |
| 3. | politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og den assisterende sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste, sjefen og den assisterende sjefen for Nye Kripos, politiinspektørene, politiadvokatene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet, |
| 4) | lensmennene. |
Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens Innkrevingssentral.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 64, 2 nov 1990 nr. 58, 13 juni 1997 nr. 49, 15 juni 2001 nr. 54 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 670), 10 juni 2005 nr. 48.
Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av hans verv.
Kongen kan utnevne assisterende riksadvokat som etter riksadvokatens fullmakt eller i hans forfall kan utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne. For assisterende riksadvokat gjelder § 57 første ledd tilsvarende.
Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 11 juni 1993 nr. 79.
Kongen fastsetter antallet statsadvokater, deres embetsdistrikter og stedet for embetskontoret. Statsadvokater kan også knyttes til riksadvokatembetet.
Departementet kan ansette statsadvokatfullmektiger. De må ha juridisk embetseksamen. Statsadvokatfullmektigene behandler de saker som overlates dem av statsadvokatene.
Når sakmengden gjør det påkrevd, kan Kongen oppnevne midlertidige hjelpestatsadvokater. De behandler de saker som riksadvokaten eller vedkommende statsadvokat overlater til dem.
En statsadvokat som er knyttet til riksadvokatembetet, kan etter riksadvokatens fullmakt utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97, 11 juni 1993 nr. 79.
Riksadvokaten og statsadvokatene kan gi pålegg umiddelbart til politiets tjenestemenn.
Riksadvokaten kan gi regler om at etterforskingen i enkelte grupper av saker skal ledes av en annen tjenestemann enn den som saken ellers ville høre under.
| 1. | henleggelse, |
| 2. | påtaleunnlatelse, |
| 3. | utferdigelse av forelegg, |
| 4. | utferdigelse av tiltalebeslutning, |
| 5. | vedtak etter § 459 (soningsutsettelse). |
Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.
Klagerett etter første ledd har
| 1) | den som vedtaket retter seg mot, |
| 2) | andre med rettslig klageinteresse, |
| 3) | et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde. |
Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.
Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen.
Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
Tilføyd ved lov 19 juli 1996 nr. 58 (i kraft 1 nov 1996), endret ved lov 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 5 mars 2004 nr. 13 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1666). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Er en tjenestemann ugild, anses også hans underordnede ved samme embete ugilde, når ikke hans nærmeste overordnede bestemmer noe annet.
Tjenestemann som anser seg som ugild, skal snarest mulig gi sin nærmeste overordnede meddelelse om dette.
Når en tjenestemann er ugild, avgjør hans nærmeste overordnede hvordan saken skal behandles videre.
Selv om en tjenestemann er ugild, kan han ta slike skritt som ikke uten skade kan utsettes og ikke kan overlates til en annen.
| 1) | noens personlige forhold, eller |
| 2) | tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. |
Taushetsplikten gjelder også for andre opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskingen i den enkelte sak er nødvendig å holde hemmelig.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i paragrafen her i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97.
| 1) | at opplysninger gjøres kjent for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker, |
| 2) | at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og |
| 3) | at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. |
Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97.
| 1) | at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder, |
| 2) | at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukes i forbindelse med etterforsking, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, |
| 3) | at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning opplysningene vil være av betydning for deres arbeid, |
| 4) | at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll, |
| 5) | at opplysningene gjøres kjent for andre offentlige organer når formålet er å forebygge lovovertredelser eller å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte, |
| 6) | at opplysningene gjøres kjent for andre enn offentlige organer når det er nødvendig for å forebygge lovovertredelser eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte, |
| 7) | at det til andre offentlige organer blir gitt opplysninger om en persons forbindelse med politiet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme politiets oppgaver, |
| 8) | at opplysninger blir gitt til andre enn partene når dette har særskilt hjemmel i lov eller i generell instruks fastsatt av Kongen eller av riksadvokaten, |
| 9) | at statsadvokaten, politimesteren eller den disse gir fullmakt, gir allmennheten informasjon om straffesaker i samsvar med regler gitt av riksadvokaten, og |
| 10) | at opplysningen brukes i sak om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31. |
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge enhver som utfører tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, taushetsplikt når organet får opplysninger med hjemmel i første ledd, som må holdes hemmelig av hensyn til etterforskningen i saken.
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten. Overtredelse av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffeloven § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge.
Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97, endret ved lover 21 mars 2003 nr. 18 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358), 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal oppbevares på betryggende måte.
Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97.
Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 d annet og tredje ledd og 13 e første og annet ledd får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
Tilføyd ved lov 18 des 1987 nr. 97.
Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kap 7. Påtalen.
Kongen i statsråd avgjør dessuten spørsmålet om å unnlate påtale etter § 69 når det gjelder:
| 1) | forbrytelser som kan straffes med fengsel inntil 21 år, |
| 2) | forbrytelser mot straffeloven kap 8, 9 eller 10. |
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
| 1) | forbrytelser som kan straffes med fengsel inntil 21 år. |
| 2) | forbrytelser mot straffeloven kap 8, 9 eller 10 eller §§ 135, 140, 142 og 144, |
| 3) | forbrytelser ved trykt skrift eller i kringkastingssending, unntatt forbrytelse mot straffeloven § 204 og § 204 a. |
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 64, 11 aug 2000 nr. 76, 21 des 2005 nr. 130. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Endret ved lov 19 des 2003 nr. 125 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1587).
Hvis ikke annet er bestemt i loven her, avgjør politiet spørsmålet om tiltale i saker om
| a) | forseelser, |
| b) | forbrytelser som etter loven ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett år, med unntak av saker etter straffeloven kapittel 12 og §§ 176 annet ledd, 198 og 237, |
| c) | forbrytelse mot straffeloven §§ 147 annet ledd annet punktum, jf. tredje ledd, 162 første ledd, jf. fjerde og femte ledd, 162 b første ledd, jf. tredje og fjerde ledd, 182 til 190, 227 første ledd første punktum, 228 annet ledd første straffalternativ, jf. 232, 229 første straffalternativ, jf. 232, 255, 257, 258, 260, 270, 271, 271 a, 286, jf. 288, 292 og 317 første, tredje og femte ledd, og |
| d) | forbrytelse mot militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, tolloven § 66, merverdiavgiftsloven § 72, ligningsloven § 12-1, utlendingsloven § 47 annet ledd, jf. femte ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum og bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum. |
I saker som nevnt i bokstav b til d, avgjør politimesteren spørsmålet om tiltale. Etter generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten kan politimesteren med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten beslutte at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen innen påtalemyndigheten i politiet skal ha slik myndighet. Alle tjenestemenn innen påtalemyndigheten i politiet kan likevel utferdige forelegg i saker som nevnt i annet ledd bokstav b.
Politiet kan beslutte at saker om forbrytelser skal overføres til megling i konfliktråd når ikke spørsmålet om tiltale hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Kongen i statsråd kan som en prøveordning bestemme at også lensmannen i bestemte distrikter kan beslutte at saker om overtredelse av straffeloven §§ 147, 257, 258, 260, 291, 391 og 391 a skal overføres til megling i konfliktråd.
Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste har den myndighet som er nevnt i første ledd i de saker Kongen bestemmer.
I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å ha begått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskingen foretas og ledes av et eget sentralt organ etter nærmere fastsatte regler. Det samme gjelder når påtalemyndigheten finner at det foreligger mistanke om straffbar handling i tjenesten som tilsier at etterforsking igangsettes mot noen person som nevnt i første punktum eller når en mistenkt selv begjærer etterforsking. Lederen eller en annen i organet med juridisk embetseksamen som lederen gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. I saker der organet avgjør spørsmålet om tiltale, utføres aktoratet av lederen av organet eller av en annen i organet som lederen gir fullmakt. Riksadvokaten kan instruere organet.
Kongen kan bestemme at det etableres regionale kontorer underlagt den sentrale enheten hvor de som utøver etterforsking er ansatte i etterforskingsetaten og uavhengig fra politi- og påtalemyndigheten.
Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, kan Kongen bestemme at etterforsking som nevnt i sjette ledd skal settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse. Det samme gjelder dersom noen dør eller blir alvorlig skadet mens de er tatt hånd om av politiet eller påtalemyndigheten.
Med tjenestemenn i politiet menes i sjette og sjuende ledd også politihøgskolestudenter som er i praksis, og innkalte mannskaper fra politireserven.
Endret ved lover 12 juni 1987 nr. 53, 15 mars 1991 nr. 5, 11 juni 1993 nr. 79, 7 april 1995 nr. 15, 15 juni 2001 nr. 54 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 670), 19 des 2003 nr. 125 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1587), 5 mars 2004 nr. 13 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1666), 21 des 2005 nr. 131 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Fra regelen i første ledd gjelder følgende unntak:
| a) | riksadvokaten treffer vedtak om anke i saker som nevnt i § 64 første ledd, |
| b) | statsadvokaten treffer vedtak om anke i saker der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav c eller d, og i så fall også for forhold i saken der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav a eller b. Politiet kan likevel vedta dommen. |
Kongen kan ved forskrift gjøre andre unntak fra regelen i første ledd for særskilte straffebestemmelser.
Når politiet treffer vedtak om anke etter regelen i første ledd, tar politimesteren avgjørelsen. I politimesterens fravær kan hans eller hennes faste stedfortreder ta avgjørelsen. Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen i ledende stillinger innen påtalemyndigheten i politiet skal ha samme ankekompetanse som politimesterens faste stedfortreder.
Anke mot kjennelse om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke en dom. Den som utfører saken, erklærer anke over øvrige kjennelser og beslutninger.
Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenåpning.
Anke over tingrettens avgjørelse i sak etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav a, treffes av myndighet som nevnt i lov om straffegjennomføring § 58 annet ledd. Anke over lagmannsrettens dom i sak som nevnt i første punktum, besluttes av statsadvokaten. § 310 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 79, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 19 des 2003 nr. 125 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1587), 13 april 2007 nr. 14, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Unnlatelse av påtale etter første ledd kan gjøres betinget av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen.
Unnlatelse av påtale kan også gjøres betinget av slike vilkår som er nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a - h, nr. 4 og nr. 5. Den siktede skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Når den siktedes forhold gir grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre vilkår som er fastsatt og sette nye vilkår.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 21 mars 2003 nr. 18 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.
Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 15 mars 1991 nr. 5.
Tilføyd ved lov 21 mars 2003 nr. 18 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358).
Når offentlig påtale etter lov er avhengig av begjæring fra særlig myndighet, skal forfølgingen innstilles dersom begjæringen tas tilbake. Det samme gjelder når offentlig påtale er betinget av påtalebegjæring fra fornærmede og denne gyldig blir kalt tilbake.
Endret ved lov 9 mai 2003 nr. 30.
Når ellers en forfølging blir innstilt, gis skriftlig melding til siktede og til fornærmet som har opptrådt som klager.
Endret ved lov 9 mai 2003 nr. 30.
Er påtale unnlatt etter § 69, kan forfølgingen tas opp på ny om det reises siktelse for en annen lovovertredelse som er forøvd før påtaleunnlatelsen. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen ett år etter påtaleunnlatelsen. Blir siktede ikke kjent skyldig i den annen lovovertredelse, står påtaleunnlatelsen ved makt, når ikke retten finner at han må frifinnes.
Er det satt vilkår for påtaleunnlatelsen, kan forfølgingen også tas opp på ny dersom vilkårene ikke blir overholdt. Det samme gjelder om siktede unndrar seg pålagt tilsyn eller setter seg ut over pålegg fra tilsynsmyndigheten. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden.
Er påtale unnlatt etter § 70, kan forfølgingen tas opp på ny dersom siktede ikke blir domfelt for den eller de straffbare handlinger som ble påtalt.
Er forfølgingen innstilt fordi en nødvendig påtalebegjæring eller en annen forutsetning for å fremme saken manglet, kan den tas opp på ny om mangelen blir avhjulpet.
Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59 a eller når vilkårene for gjenåpning er oppfylt.
Disse regler hindrer ikke at en påtaleunnlatelse blir gjort om til gunst for siktede.
Endret ved lover 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 9 mai 2003 nr. 30, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølging mot en siktet kan omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen tre måneder. Fristen gjelder selv om beslutningen ikke er truffet av kompetent påtalemyndighet.
Endret ved lov 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647).
Saker ved lagmannsrett og tingrett blir ført av statsadvokatene, polititjenestemenn som tilhører påtalemyndigheten, eller advokater. Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk embetseksamen, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre saker ved lagmannsrett eller ved tingrett. I saker ved tingrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten. Det samme gjelder for rettsmøter utenfor hovedforhandling.
Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon eller forvaring, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelse av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Når særlige grunner foreligger, kan en advokat, en polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, eller en fullmektig ved riksadvokatembetet føre en slik sak. Beslutningen om å overdra saken til en fullmektig ved riksadvokatembetet treffes av riksadvokaten. For øvrig treffes avgjørelser etter tredje punktum av den påtalemyndighet som har påtalekompetansen. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan statsadvokaten overlate til en advokat eller polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, å føre saken. Det samme gjelder når siktede i retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år. Annet punktum gjelder tilsvarende.
Når politiet har tatt ut tiltale i en sak, skal saken for tingretten som regel føres av en polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten.
Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav a eller av reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte i kriminalomsorgen møte. Bestemmelser om påtalemyndighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lover 28 april 2000 nr. 34, 15 juni 2001 nr. 64 og 14 des 2001 nr. 98, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 des 2003 nr. 125 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1587), 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 21 des 2005 nr. 131 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 13 april 2007 nr. 14. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Ved de øvrige domstoler fastsetter retten en slik godtgjørelse etter nærmere regler som blir gitt av Kongen, om det ikke er bestemt en fast lønn. Rettens fastsetting kan ankes etter reglene i rettshjelploven § 27.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 29 juni 1990 nr. 47, 15 april 2005 nr. 17 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 15 april 2005 nr. 339), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 8. Siktede.
Innbringelse etter politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet.
En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som det ikke skal gis underretning om. Er det besluttet utsatt underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som siktet først når underretning gis. Ved skjult etterforskning får mistenkte heller ikke stilling som siktet ved at påtalemyndigheten begjærer nekting av innsyn etter § 242 a. I forhold til bestemmelsene i kapittel 31 får en mistenkt som nevnt i første og annet punktum likevel stilling som siktet.
Bestemmelsene om siktede i denne lov får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot eller som trekkes inn i saken etter § 2.
Endret ved lover 5 juni 1992 nr. 52, 4 aug 1995 nr. 53 (i kraft 1 okt 1995), 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 21 des 2007 nr. 126.
Mangler en person som det er grunn til å anta er i en tilstand som nevnt i første ledd, evnen til å forstå hva saken gjelder, eller ville en innkalling virke skadelig på ham, kan innkalling av ham til rettsmøtene i saken unnlates. I så fall utøver vergen alene hans partsrettigheter under rettsmøtet. At siktede selv ikke møter, betraktes i disse tilfellene ikke som uteblivelse. Har han ikke verge, skal det oppnevnes hjelpeverge etter vergemålsloven § 90 a.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
Endret ved lov 20 juli 1991 nr. 66.
| a) | hovedforhandlingen, |
| b) | andre rettsmøter når retten finner hans fremmøte nødvendig etter sakens stilling, og |
| c) | domsforkynnelse eller fremmøteforkynnelse etter domstolloven § 159 a. |
Er siktede pågrepet eller fengslet, skal han fremstilles til ethvert rettsmøte hvor han ville hatt plikt til å møte om han hadde vært på frifot.
Endret ved lov 4 mai 2001 nr. 16 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 467).
Ved innkalling til hovedforhandling har siktede krav på tre dager varsel og ved innkalling til andre rettsmøter 24 timers varsel.
Gjør siktede tjeneste ved oppsatt militær avdeling, skal hans nærmeste overordnede underrettes ved gjenpart av stevningen. Den som er underrettet om stevningen, plikter å sørge for at siktede så vidt mulig får anledning til å møte, og skal straks gi underretning dersom dette ikke kan skje.
Antas siktedes fremmøte unødvendig, skal han gjøres kjent med at saken kan bli fremmet selv om han uteblir.
Fremstiller det seg som tvilsomt om siktedes fremmøte er nødvendig, skal det i stevningen sies at hvis han uteblir, kan han bli avhentet eller saken bli fremmet i hans fravær.
Etter omstendighetene gjøres siktede også oppmerksom på adgangen til å samtykke i pådømmelse i sitt fravær.
Gir siktedes forhold grunn til å frykte for at han vil utebli fra en berammet hovedforhandling, kan retten straks treffe beslutning etter reglene i første ledd. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Spørsmålet skal i så fall snarest mulig forelegges for den rett som behandler saken. Stiller siktede sikkerhet for sitt fremmøte etter reglene i § 188, kan avhenting unnlates.
Skal en dom i straffesak forkynnes for siktede, kan påtalemyndigheten beslutte at han kan pågripes for å få gjennomført forkynnelsen dersom det har gått mer enn én måned siden dommen ble avsagt og forsøk på å forkynne dommen ikke har lykkes.
Endret ved lover 4 mai 2001 nr. 16 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 467), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Siktede avhøres først av rettens leder. Rettens øvrige medlemmer, påtalemyndigheten og forsvareren har deretter adgang til å stille spørsmål til siktede.
Retten kan overlate avhøringen av siktede til påtalemyndigheten og forsvareren.
Retten våker over at avhøringen skjer på en tilfredsstillende måte. Spørsmål som ikke kommer saken ved, skal avvises.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes. Det samme gjelder midler som nedsetter siktedes bevissthet eller evne til fri selvbestemmelse. Avhøringen må ikke ta sikte på å trette ut siktede. Han skal gis anledning til å få sedvanlige måltider og nødvendig hvile.
Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbeholdent, kan rettens leder gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 8a. Fornærmede og etterlatte
Kapitlet, med § 93a til § 93f, tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Kap 9. Forsvareren.
Når siktede er under 18 år, er det vergen som velger forsvarer. Det samme gjelder dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, og har verge.
Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
Ved de øvrige domstoler kan enhver advokat være forsvarer. Med særskilt tillatelse av retten kan en annen skikket person gjøre tjeneste.
Ved alle domstoler kan en utenlandsk advokat være forsvarer når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig. Kongen kan ved forskrift gi regler om utenlandske advokaters adgang til å være forsvarer.
For flere siktede som har motstridende interesser, kan ikke samme person være forsvarer.
Endret ved lov 27 nov 1992 nr. 113 (i kraft 1 jan 1994).
Under hovedforhandling ved tingrett har siktede likevel ikke krav på forsvarer:
| 1) | i saker etter vegtrafikkloven § 22 første og (2) og § 24 første ledd, jf. § 31 |
| 2) | i saker som fremmes etter reglene i § 268 (forelegg) |
| 3) | i saker som bare gjelder inndragning. |
Har siktede i retten gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, gjelder § 99 tilsvarende ved hovedforhandling i tingrett.
Retten kan unnlate å oppnevne forsvarer dersom den finner det ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer.
Vil påtalemyndigheten påstå idømt særreaksjon eller forvaring, skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen.
Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, skal han ha forsvarer på ethvert trinn av saken.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 21 des 2005 nr. 131 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580).
Siktede skal ha forsvarer i rettsmøte som holdes for å avgjøre om et vitne skal forklare seg anonymt, jf. § 130 a eller § 234 a. Det samme gjelder når retten før hovedforhandlingen foretar et anonymt avhør av et vitne.
Endret ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756).
Siktede skal såvidt mulig ha forsvarer i det rettsmøte som holdes til avgjørelse av spørsmålet om varetektsfengsling. Han skal ha forsvarer så lenge han er fengslet. Oppnevning kan unnlates om retten finner dette ubetenkelig og siktede uttrykkelig gir avkall på forsvarer.
Siktede skal gis anledning til å rådføre seg med sin forsvarer før fengslingsspørsmålet behandles. Forsvareren skal snarest mulig og senest før rettsmøtet om varetektsfengsling få kopi av de av sakens dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med etter § 242.
Oppnevningen faller bort når pågripelsen eller varetektsfengslingen opphører, med mindre retten treffer annen bestemmelse etter § 100.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 747). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Utenfor de tilfeller som er omhandlet i §§ 96-99, kan retten også oppnevne offentlig forsvarer for siktede når særlige grunner taler for det.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Advokaten skal vareta den mistenktes interesser i forbindelse med rettens behandling av begjæringen. Advokaten skal gjøres kjent med begjæringen og grunnlaget for den, har etter anmodning krav på innsyn i sakens dokumenter med de begrensninger som følger av §§ 242 og 242 a, har krav på varsel til rettsmøte til behandling av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten treffer avgjørelse. Advokaten kan påkjære rettens kjennelse. Kapittel 26 gjelder så langt reglene passer.
Advokaten må ikke sette seg i forbindelse med den mistenkte. Advokaten skal bevare taushet om begjæringen, om opplysninger som kommer frem under behandlingen av begjæringen og om rettens beslutning. Beslutter retten bruk av et tvangsmiddel, gjelder taushetsplikten til advokaten også opplysninger som kommer frem ved bruk av tvangsmidlet.
Retten kan ved kjennelse beslutte at en advokat som er oppnevnt etter denne bestemmelsen, ikke kan opptre som forsvarer senere i saken.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), endret ved lover 28 juni 2002 nr. 54, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 9 mai 2003 nr. 30, 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
Første ledd gjelder tilsvarende når en sak om kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 33 tredje ledd, bringes inn for retten.
Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 2, endret ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Endret ved lov 21 des 2005 nr. 130 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1608).
Kongen kan gi nærmere regler om påtalemyndighetens oppnevning av forsvarer, herunder om rett til å bringe påtalemyndighetens avgjørelse inn for tingretten.
Kongen kan gi nærmere regler om hvordan retten skal gå fram ved oppnevning av offentlig forsvarer i saker hvor det vil bli gitt opplysninger som etter sikkerhetsloven bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert. Det samme gjelder i saker der det oppnevnes advokat etter § 100 a.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 20 mars 1998 nr. 10 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 29 juni 2001 nr. 720), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647, med unntak for første ledd annet punktum, som trådte i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 747). 9 mai 2003 nr. 30, 30 juni 2006 nr. 53 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 748).
Er det ikke anledning til å oppnevne en av de faste forsvarere, kan det oppnevnes en annen som kunne ha vært valgt til forsvarer. Det samme gjelder når det finnes ønskelig for å unngå forsinkelse av saken.
Endret ved lov 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 747).
Retten kan i alle tilfelle bestemme at den tidligere oppnevnte forsvarer fortsatt skal gjøre tjeneste dersom hans fratreden ville forsinke saken uten rimelig grunn.
Når det ellers foreligger forhold som ville ha gjort forsvareren ugild som dommer, skal han gi melding om det til retten, som avgjør om han kan gjøre tjeneste.
En fast offentlig forsvarer må ikke motta noen godtgjørelse for utførelsen av vervet utover det som retten fastsetter. Annen offentlig forsvarer kan ikke kreve godtgjørelse av siktede for sitt arbeid med mindre denne før forsvareren ble oppnevnt, har samtykket i å betale, og forsvareren har gitt avkall på godtgjørelse av staten.
Når særlige forhold taler for det, kan retten tilkjenne en privat forsvarer godtgjørelse av staten som om han hadde vært offentlig oppnevnt. Begjæring om dette må være fremsatt innen saken er endelig avgjort.
Kap 9a. Rett til advokat for den fornærmede mv.
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71, overskriften endret ved lov 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065). Overskriften endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede, rett til hjelp fra advokat dersom han eller hun ønsker det. Det samme gjelder dersom fornærmede hadde fylt 18 år på handlingstidspunktet og særlige forhold foreligger. I andre tilfeller hvor den fornærmede er død eller av andre grunner ikke er i stand til å begjære advokat oppnevnt, kan retten i særlige tilfelle oppnevne advokat til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste. Er advokat oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.
Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 33 tredje ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.
Fornærmedes advokat skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i § 107d.
Politiet skal gjøre fornærmede kjent med retten til advokat ved anmeldelsen av forholdet.
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71, endret ved lover 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995), 11 aug 2000 nr. 76, 10 jan 2003 nr. 2, 2 juli 2004 nr. 62, 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065, nytt annet ledd gjelder ikke i saker som er brakt inn for retten før dette), 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580), 30 juni 2006 nr. 48. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten. Spørsmålet om oppnevning forelegges retten snarest mulig.
For øvrig får reglene om oppnevning og tilbakekall av oppnevning av forsvarer for siktede tilsvarende anvendelse så langt de passer.
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71, endret ved lover 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Advokaten skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. Advokaten har også rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken. Når bevisførselen er avsluttet, kan retten bestemme at advokaten skal fratre.
Ved avhør av fornærmede har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte. Under avhør i retten må fornærmede ikke uten rettens samtykke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål.
Fornærmedes advokat skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. Advokaten skal videre gis adgang til å uttale seg om sivile krav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten.
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71, endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71. Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tredje del. Bevis.
Kap 10. Vitner.
Vitnet har krav på godtgjørelse etter særskilt lov.
Endret ved lover 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
Retten kan pålegge vitner å møte på et nærmere angitt sted for fjernavhør.
Ved fjernavhør gjelder § 109 og domstolloven § 205 tilsvarende.
Tilføyd ved lov 24 aug 1990 nr. 54, endret ved lover 15 juli 1994 nr. 51 (i kraft 15 juli 1994), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
Innkalles et barn under 14 år, forkynnes stevningen for dets foresatte, som i så fall er ansvarlige for at barnet møter.
Retten kan pålegge møtende vitner å komme igjen senere.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Innkalles en som er berøvet friheten, skal den myndighet som avgjør om han kan fremstilles, underrettes ved gjenpart.
Innkalles et vitne under 18 år, skal de foresatte i alminnelighet underrettes ved gjenpart.
Den som er underrettet om vitnestevningen, plikter å sørge for at vitnet så vidt mulig får anledning til å møte, og skal straks gi underretning dersom dette ikke kan skje.
Møter et vitne beruset, kan retten bestemme at det skal holdes i fengslig forvaring til det blir edru.
Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyldig fravær fra en hovedforhandling som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning etter første ledd. § 88 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f.eks. ved å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til, og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.
Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).
Dersom ikke tillatelsen bestemmer noe annet, skal vitnesbyrdet bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.
Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning, kan retten ved kjennelse bestemme at vitneforklaring skal gis selv om samtykke er nektet, eller at vitneforklaring ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Før retten tar slik avgjørelse, skal den gi departementet anledning til å redegjøre for grunnene for sitt standpunkt. Denne redegjørelsen skal meddeles partene.
Regelen i § 117 annet ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 45 (i kraft 1 nov 1994), 22 nov 1996 nr. 67 (i kraft 1 des 1996), 30 april 1999 nr. 25, 15 juni 2001 nr. 38 (i kraft 1 sep 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 613), 13 des 2002 nr. 85 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1498), 4 juli 2003 nr. 83 (i kraft 25 juli 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 879), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer.
Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet.
Dersom ikke den som har krav på hemmelighold samtykker i at avhøringen foregår offentlig, skal forklaringen bare meddeles retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Reglene i § 119 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 4 juli 1991 nr. 44, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.
Retten kan frita siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken for vitneplikten.
Endret ved lover 28 feb 1986 nr. 8, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Retten kan frita vitnet for å svare på spørsmål som berører dets forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken på slik måte som nevnt i første ledd.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Retten kan likevel pålegge vitnet å forklare seg når den etter en avveining av de stridende interesser finner det påkrevd. I så fall kan retten bestemme at forklaringen bare skal meddeles den selv og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.
Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.
Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet.
Når svar gis, kan retten beslutte at det bare skal gis til retten og partene i møte for lukkede dører og under pålegg om taushetsplikt.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Innkalles et vitne som har rett til å nekte å gi forklaring om det forhold det skal spørres om, kan det i stevningen tilføyes at fremmøte er unødvendig dersom vitnet er bestemt på å nekte å forklare seg.
Melder et vitne tidsnok før rettsmøtet at det vil nekte å gi forklaring, skal stevningen tilbakekalles om nektelsen finnes grunnet.
Påstår et vitne at det ikke har rett eller plikt til å gi forklaring, må det gjøre grunnen sannsynlig. I mangel av annet bevis er det nok at vitnet bekrefter den med forsikring.
Har noen som kunne ha nektet å gi forklaring begynt å forklare seg, kan han likevel nekte å fortsette eller å avgi forsikring.
Når et barn under 16 år avhøres som vitne, bør barnets foreldre eller en foresatt gis anledning til å være til stede under avhøret, dersom ikke vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det. Den som møter med barnet i retten, har krav på godtgjørelse som fastsatt for vitner.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Vitner kan stilles mot hverandre når deres forklaringer gir grunn til det. Dette bør som regel ikke gjøres før hovedforhandlingen.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir vitnet arbeidsstedet, kan rettens leder dersom det er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan lederen beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.
Endret ved lover 7 april 1995 nr. 15, 28 juli 2000 nr. 73, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| a) | for en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller til noen vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, eller |
| b) | for at muligheten for et vitne til å delta skjult i etterforskningen av andre saker av den art som er nevnt foran, blir vesentlig vanskeliggjort. |
Anonym vitneførsel kan besluttes bare dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.
Anonym vitneførsel kan gå ut på ett eller flere av følgende tiltak:
| a) | at vitnets navn ikke opplyses, |
| b) | at det ikke gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, eller |
| c) | at det settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig. |
Dommere, lagrettemedlemmer, aktor og forsvarer skal opplyses om vitnets navn og gjøres kjent med andre forhold som er av betydning for saken. Opplysningene skal likevel ikke gis til forsvareren dersom han motsetter seg det.
De som får opplysninger etter tredje ledd, plikter å bevare taushet om alle opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen om anonym vitneførsel, faller taushetsplikten bare bort når det er klart at påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130. Polititjenestemenn som kjenner vitnets identitet, har tilsvarende taushetsplikt.
En avgjørelse under saksforberedelsen av om anonym vitneførsel skal tillates, treffes i lagmannsretten av tre fagdommere. I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.
En kjennelse som tillater anonym vitneførsel, skal angi det saksforholdet som retten har funnet bevist som grunnlag for avgjørelsen. Retten skal også opplyse de grunner den har lagt vekt på ved avgjørelsen av om vilkårene i bestemmelsen her er oppfylt.
Tilføyd ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 9 mai 2003 nr. 30, 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 7 april 1995 nr. 15, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| 1) | vitne som er under 14 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning, |
| 2) | vitne som er eller mistenkes for å være skyldig eller medskyldig i forhold som berøres av saken, |
| 3) | vitne som kan kreve seg fritatt for å avgi forklaring. |
Vitnet kan bruke opptegnelser om tall eller annet til støtte for hukommelsen. Vitnet må opplyse hvem som har gjort opptegnelsene, når det er skjedd og formålet med dem. Erklæring eller fremstilling som er skrevet med saken for øye, kan bare leses opp når forklaringens art krever det.
Spørsmål om vitnet har vært straffet, skal som regel stilles og besvares skriftlig. Etter rettens bestemmelse kan samme fremgangsmåte brukes ved andre spørsmål om vitnets person eller privatliv.
Skriftlige erklæringer om et vitnes gode eller dårlige navn og rykte må ikke brukes.
Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar rettens leder avhøringen. Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar rettens leder avhøring i hans sted.
Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres av rettens leder, når han ikke finner grunn til å overlate avhøringen til partene.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Spørsmål som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, må ikke stilles, når det ikke skjer for å prøve påliteligheten av opplysninger som vitnet tidligere har gitt, eller andre særlige grunner gjør det forsvarlig.
Spørsmål som ikke kommer saken ved, skal avvises. Rettens leder skal overta avhøringen dersom den foregår på en utilfredsstillende måte eller andre grunner taler for det.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 11. Sakkyndige.
Før retten oppnevner noen som sakkyndig, bør den som regel spørre ham om han er villig. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen.
Sakkyndig har rett til godtgjørelse etter særskilt lov.
Retten kan oppnevne nye sakkyndige ved siden av den eller de først oppnevnte, når den finner det påkrevet.
Endret ved lov 15 juli 1994 nr. 51.
De faste sakkyndige gjør tjeneste om ikke særlige forhold tilsier noe annet.
Kongen gir nærmere regler om hvordan retten skal gå fram ved oppnevning av sakkyndige i saker hvor det vil bli gitt opplysninger som etter sikkerhetsloven bare kan gjøres kjent for personer som er særskilt autorisert.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 20 mars 1998 nr. 10 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 29 juni 2001 nr. 720).
Som regel bør det heller ikke oppnevnes sakkyndige som står i avhengighetsforhold til hverandre.
De sakkyndige avgir som regel skriftlig erklæring, enten i forening eller hver for seg.
De sakkyndige kan innkalles til å gi muntlig forklaring for retten, enten i stedet for å avgi skriftlig erklæring eller for å utrede den nærmere. De plikter å møte etter samme regler som for vitner.
Kongen gir nærmere regler for kommisjonen og dens arbeidsordning.
Såfremt den sakkyndige under hovedforhandlingen gir uttalelser som avviker fra den skriftlige erklæring eller på vesentlige punkter utfyller den, skal han sende kommisjonen et referat av sin muntlige forklaring.
Kommisjonen skal gjennomgå de innkomne erklæringer og uttalelser. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre retten eller i tilfelle påtalemyndigheten oppmerksom på det.
Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64.
Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64, endret ved lov 21 des 2005 nr. 131 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580).
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Tilføyd ved lov 24 aug 1990 nr. 54, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 51.
Kap 12. Gransking.
Skal gransking skje til bruk for hovedforhandling, kan den også foretas av den dommer som forbereder saken. Den dømmende rett kan overlate granskingen til ett eller flere av sine medlemmer.
Ved granskingen føres rettsbok etter reglene i § 24.
Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Beslutningen angir hva som skal granskes, formålet med granskingen og fristen for gjennomføringen.
Så vidt mulig gir retten siktede underretning om granskingen og fristen for den.
Når det er mulig, bør granskingen foretas slik at den kan kontrolleres ved ny gransking.
De sakkyndige gir skriftlig erklæring om granskingen etter reglene i § 143 annet ledd. Av erklæringen skal det gå fram hvordan granskingen er utført, hvilke resultater de sakkyndige er kommet til, og hvilket grunnlag de har bygd på.
Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke.
Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes.
Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Endret ved lover 22 des 1995 nr. 79, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958). Endres ved lov 18 jan 2008 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Tilføyes igjen ved lov 18 jan 2008 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Retten kan pålegge dem som har deltatt i en gransking, plikt til taushet om hva de har iakttatt.
Endret ved lov 22 des 1995 nr. 79.
Når vilkårene i første ledd er oppfylt, kan det også etter at saken er rettskraftig avgjort innhentes blod, sæd, spytt, hår eller annet biologisk materiale fra personer som kan registreres i registeret. Kongen kan gi regler om innhenting av biologisk materiale fra personer som nevnt i første ledd tredje punktum etter at saken er avsluttet. Nekter domfelte å avgi biologisk materiale frivillig, kan blodprøve og andre prøver tas med tvang når det kan skje uten fare eller betydelig smerte.
Opplysningene i registeret skal bare kunne brukes i strafferettspleien. Kongen kan likevel bestemme at opplysningene også skal kunne brukes i forskningsøyemed, og gi nærmere regler om slik bruk.
Kongen kan beslutte at registeret også skal inneholde opplysninger om DNA-profiler fra personer med ukjent identitet (sporregister). Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger som kan tas inn i registeret.
Kongen kan gi regler om gjennomføringen av denne paragrafen, herunder om føring og bruk av registeret, om sletting av opplysninger i registeret og om innsynsrett og klagerett for den som er registrert.
Tilføyd ved lov 22 des 1995 nr. 79, endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 4 mai 2001 nr. 16. Endres ved lov 18 jan 2008 nr. 3 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kap 13. Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse
Overskriften endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
Formålet med personundersøkelsen er å skaffe opplysninger om den siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter til bruk for avgjørelsen av saken.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om når personundersøkelse skal foretas og om fremgangsmåten ved slike undersøkelser.
Endret ved lover 15 mars 1991 nr. 4, 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181).
Som personundersøker kan ingen gjøre tjeneste når han etter domstolsloven § 106 eller § 108 ville være ugild som dommer.
Endret ved lov 17 juli 1992 nr. 100.
Når en personundersøker innkalles for retten, avhøres han etter de regler som gjelder for vitner, men han kan være til stede under hele forhandlingen. Regelen i § 145 første punktum får tilsvarende anvendelse.
Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse når det er aktuelt å idømme
| 1. | overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, |
| 2. | tvungen omsorg etter straffeloven 39 a, |
| 3. | opprettholdelse av reaksjon som nevnt i nr. 1 og 2 etter straffeloven § 39 b, eller |
| 4. | overføring til anstalt under kriminalomsorgen etter psykisk helsevernloven § 5-6. |
Når det er begjært rettspsykiatrisk undersøkelse av en siktet som nekter å ha foretatt den handlingen saken gjelder, kan retten beslutte at det ikke tas stilling til begjæringen før det nevnte spørsmål er avgjort. Adgangen til å beslutte slik utsettelse gjelder likevel ikke i saker som skal behandles av lagmannsrett. Ellers bør slik beslutning som regel bare treffes såframt retten finner at en utsettelse av undersøkelsen er ønskelig av hensyn til siktede, og at den er ubetenkelig av hensyn til sakens opplysning. Beslutningen kan til enhver tid omgjøres.
Er det tvil om det er nødvendig med rettspsykiatrisk undersøkelse, kan påtalemyndigheten eller retten beslutte å innhente en foreløpig erklæring fra en sakkyndig til veiledning om dette.
Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64.
Når en siktet som er på frifot, ikke møter etter innkalling for å bli undersøkt av oppnevnt sakkyndig, kan han fremstilles av politiet. Etter kjennelse av retten kan han holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt. Det samme gjelder om han møter beruset.
Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
Blir siktede straffet, skal oppholdet komme til fradrag i straffen etter samme regler som varetektsfengsel. Dette gjelder også når siktede uten rettens kjennelse har latt seg innlegge til undersøkelse.
Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
Brudd på taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 121.
Fjerde del. Tvangsmidler
Kap 13a. Generelt.
Kapitlet tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Kap 14. Pågripelse og fengsling.
| 1) | det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler, |
| 2) | det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige, |
| 3) | det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, |
| 4) | han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende. |
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64.
| a) | en forbrytelse som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på en slik forbrytelse, eller |
| b) | en forbrytelse mot straffeloven § 228 annet ledd annet straffalternativ jf. § 232, § 229 annet straffalternativ jf. § 232, eller § 229 tredje straffalternativ, |
kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Endret ved lover 2 mars 2001 nr. 7, 4 juli 2003 nr. 78.
Det samme gjelder den mistenkte som ikke vites å ha fast bopel i riket, når det er grunn til å frykte for at han ved flukt til utlandet vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrding av straff eller andre forholdsregler.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Personer under 18 år bør ikke pågripes hvis det ikke er særlig påkrevd.
Endret ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Beslutning om pågripelse kan treffes av retten dersom den mistenkte oppholder seg i utlandet og påtalemyndigheten vil søke ham utlevert, eller dersom forholdene ellers tilsier det.
Beslutningen settes i verk av politiet eller av noen som påtalemyndigheten har anmodet om det.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet.
Ting som den pågrepne kan bruke til vold eller til å unnvike, skal tas fra ham. I dette øyemed kan han ransakes.
Mistenkte kan straks eller senere kreve innbrakt for retten spørsmålet om vilkårene for pågripelse etter §§ 171- 173 foreligger, og om det er grunn til å opprettholde forføyninger som er tatt. Han skal gjøres oppmerksom på denne rett når løfte eller samtykke etter første ledd blir avgitt.
Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.
Underretning som nevnt kan unnlates såfremt det antas at den vil være til vesentlig skade for etterforskingen. Spørsmålet skal i så fall forelegges for retten første gang den pågrepne fremstilles.
Påtalemyndigheten skal møte med mindre det vil være forbundet med uforholdsmessig ulempe.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 64, 11 juni 1993 nr. 79, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 747) som endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67.
Fengsling kan besluttes dersom vilkårene etter §§ 171, 172 eller 173 annet ledd er til stede og formålet ikke kan oppnås ved tiltak etter § 188. Reglene i § 174 gjelder tilsvarende. Kjennelsen skal angi lovhjemmelen, kortfattet nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig grunn til mistanke, og for øvrig gjøre rede for grunnen til fengslingen. Det skal også gå frem av kjennelsen at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep.
Uten forutgående pågripelse kan retten på begjæring avsi fengslingskjennelse mot en mistenkt som er til stede i rettsmøte. Før avgjørelsen treffes, skal han ha anledning til å uttale seg.
Etter at tiltale er reist, kan også den rett som har saken, beslutte fengsling eller løslatelse.
Kjennelse om fengsling eller løslatelse kan til enhver tid omgjøres.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 2 mars 2001 nr. 7, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Ved fengsling skal siktede gis skriftlig orientering om kjennelsen og hva den medfører etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement.
Er siktede til stede i retten når fengslingskjennelsen avsies, skal han av dommeren også gis en muntlig orientering.
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Dersom det begjæres forlenget fengsling, skal påtalemyndigheten oppgi når saken ventes ferdig etterforsket. Tidspunktet skal opplyses i rettsboken. Påtalemyndigheten skal også kortfattet gjøre rede for den etterforskning som er foretatt siden forrige rettsmøte, og for hvilken etterforskning som gjenstår.
Siktede har rett til å være til stede i retten når spørsmålet om forlengelse av fengslingsfristen skal behandles. Dersom retten finner det nødvendig, skal siktede fremstilles, selv om han ikke ønsker å møte.
Påtalemyndigheten skal fremme begjæring om forlengelse så tidlig at siktede og forsvareren kan få varsel senest dagen før rettsmøtet holdes. Påtalemyndigheten skal varsle partene om rettsmøte innen denne frist. Påtalemyndigheten bør møte, når det ikke etter omstendighetene finnes upåkrevd.
Finner retten på noe tidspunkt at etterforskingen ikke fremmes med tilstrekkelig hurtighet, og at fortsatt varetekt ikke er rimelig, skal retten løslate siktede.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647).
For øvrig kan retten, i den utstrekning hensynet til etterforskingen i saken tilsier det, ved kjennelse bestemme at den fengslede ikke skal kunne motta besøk eller sende eller motta brev eller annen sending, eller at besøk eller brevveksling bare kan finne sted under kontroll av politiet. Dette gjelder ikke korrespondanse med og besøk fra offentlig myndighet med mindre det er uttrykkelig fastsatt i kjennelsen. Retten kan også bestemme at den fengslede ikke skal ha adgang til aviser eller kringkasting eller at han skal utelukkes fra samvær med bestemte andre innsatte (delvis isolasjon). Retten kan overlate til påtalemyndigheten å bestemme hvilke innsatte den fengslede skal utelukkes fra samvær med.
Kjennelsen skal angi på hvilken måte etterforskningen vil bli skadelidende om ikke den fengslede blir underlagt forbud eller kontroll etter bestemmelsen her. Det skal også gå frem av kjennelsen at bruken av forbud eller kontroll ikke er et uforholdsmessig inngrep.
§ 187 a gjelder tilsvarende.
Ellers gjelder reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 4.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 2 mars 2001 nr. 7, 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647).
Retten skal fastsette en bestemt tidsfrist for isolasjonen. Fristen skal være så kort som mulig, og må ikke overstige 2 uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil 2 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 2 uker vil være uten betydning, og den siktede er fylt 18 år, kan fristen forlenges med inntil 4 uker om gangen.
Den fengslede kan ikke holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn
| a) | 6 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. Dersom siktelsen gjelder flere straffbare handlinger som samlet kan føre til en straff av mer enn 6 års fengsel, og tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede likevel holdes fortsatt isolert utover 6 uker. |
| b) | 12 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år. Bokstav a annet punktum gjelder tilsvarende. Dersom tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede holdes fortsatt isolert utover 12 uker. |
Fengslede under 18 år kan under ingen omstendigheter holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn 8 uker.
§ 186 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647).
Frifinnes siktede, skal han straks løslates. Det samme gjelder når han får betinget dom eller bare blir ilagt straff av bot, samfunnsstraff eller fengsel som er avsonet ved varetektsfengsel. Blir det på stedet avgitt erklæring om anke over dom, eller om at det vil bli innstilt på slik anke, kan den rett som har avsagt dommen, når særlige grunner taler for det, ved kjennelse bestemme at siktede kan holdes fengslet i et bestemt tidsrom. Spørsmålet om senere forlengelse av fengslingen avgjøres av retten etter reglene i § 185.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 2 mars 2001 nr. 7, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Slik plassering kan bare skje dersom institusjonen eller kommunen samtykker. Retten kan beslutte at siktede som er psykisk utviklingshemmet og antas å være utilregnelig, skal plasseres i en fagenhet for tvungen omsorg, jf. straffeloven § 39 a. Når den siktede skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at den siktede skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Reglene i §§ 184, 185 og 187 gjelder tilsvarende.
Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64 (i kraft 1 jan 2002).
Hvorvidt en stilt sikkerhet er forbrutt, avgjøres ved kjennelse etter at det så vidt mulig er gitt alle interesserte anledning til å bli hørt. Er siktede unnveket, men innen en måned enten frivillig kommer tilbake eller pågripes, kan retten bestemme at ansvaret skal nedsettes eller helt falle bort.
En forbrutt sikkerhet tilfaller staten. Er siktede uformuende, dekkes likevel først den fornærmedes krav på erstatning eller oppreising.
Kausjonisten blir også fri når han fremstiller siktede til fengsling eller har oppsagt kausjonen tidsnok til at det har vært anledning til å fengsle siktede. Det samme gjelder når siktede selv fremstiller seg til fengsling, eller når dom er avsagt og det har vært tilstrekkelig tid til å sette i verk fullbyrdingen.
Kap. 15. Ransaking
Overskriften endret ved lover 15 mars 1991 nr. 5, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Hos andre kan ransaking foretas når det er skjellig grunn til mistanke om en slik handling, og
| 1) | handlingen er foretatt eller mistenkte pågrepet der, |
| 2) | mistenkte har vært der under forfølgning på fersk gjerning eller ferske spor, eller |
| 3) | det for øvrig er særlig grunn til å anta at mistenkte der kan pågripes, eller at det der kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i. |
Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
På samme måte kan ransaking foretas i kaserne, brakke, militært fartøy og militære bygninger og rom. Den som skal foreta slik ransaking, plikter først å underrette den militære sjef på stedet.
Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).
Av andre enn mistenkte kan det foretas personlig ransaking når mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for å foreta slik ransaking.
Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
Endret ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende skal slik beslutning treffes av statsadvokaten, og bare dersom det er sannsynlig at etterforskningen vil bli vesentlig skadelidende dersom man skulle vente på rettens beslutning.
Beslutningen etter første og annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567).
| 1) | på sted som nevnt i § 193, |
| 2) | når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller |
| 3) | når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. |
Personlig ransaking av andre enn mistenkte kan likevel ikke foretas uten samtykke eller beslutning som nevnt i § 197. Første ledd nummer 3 gjelder ikke ved ransaking av redaksjonslokale eller tilsvarende.
Politimann som ifølge påtalemyndighetens eller rettens beslutning skal pågripe en mistenkt, kan i dette øyemed foreta ransaking av hans bolig eller rom, eller på sted hvor det er særlig grunn til å anta at han oppholder seg.
Endret ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567).
Det skal på stedet eller snarest mulig settes opp en rapport om ransakingen, og den skal medundertegnes av vitnet.
Brudd på opplysningsplikten som begås av andre enn den siktede, straffes etter straffeloven § 339 nr. 1.
Tilføyd ved lov 8 april 2005 nr. 16.
Skal noens bolig eller rom ransakes, skal han eller - om han er fraværende - en av hans husstand eller en nabo tilkalles når det kan skje uten opphold. Ved ransaking av redaksjonslokale skal i stedet redaktøren eller dennes stedfortreder tilkalles, når det kan skje uten opphold. Om nødvendig kan det åpnes adgang med makt. Det som er brutt opp, skal så vidt mulig lukkes til etter ransakingen.
Endret ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 567).
Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at det vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis. Utsatt underretning kan besluttes for inntil 8 uker om gangen, og underretning skal senest gis når tiltale tas ut. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen eller unnlates helt. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om ransakingen. Er det tatt beslag, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, også underrettes om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.
§ 208 a fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 annet ledd annet punktum og tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.
For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel 15 så langt de passer.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
Når hensynet til ærbarhet tilsier det, skal personlig ransaking utføres ved en person av samme kjønn som den ransakingen gjelder.
Kap 15a. Skjult fjernsynsovervåkning og teknisk sporing
Overskriften tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Beslutning om fjernsynsovervåkning etter første ledd treffes av retten. Tillatelsen gis for et bestemt tidsrom som ikke må være lengre enn strengt nødvendig og høyst 4 uker.
Beslutningen treffes uten at den mistenkte eller den som beslutningen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og beslutningen blir ikke meddelt dem.
Tilføyd ved lov 15 mars 1991 nr. 5, endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 14 april 2000 nr. 31 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641).
Når politiet treffer avgjørelse etter bestemmelsen her, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), endret ved lover 4 juli 2003 nr. 78, 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
| a) | plassere teknisk peileutstyr i klær eller gjenstander som den mistenkte bærer på seg, |
| b) | plassere teknisk peileutstyr i veske eller annen håndbagasje som den mistenkte bærer med seg, eller |
| c) | foreta innbrudd for å plassere teknisk peileutstyr som nevnt i bestemmelsen her eller i § 202 b. |
§ 202 b første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at teknisk sporing vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Tillatelse etter første ledd bokstav c kan dessuten bare gis dersom det er strengt nødvendig å foreta innbrudd for å plassere peileutstyret.
Når politiet ber om rettens tillatelse til teknisk sporing, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.
Rettens tillatelse skal gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Tillatelsen må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Rettens avgjørelse treffes uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem. Når bruken av peileutstyr er avsluttet, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om resultatet av peilingen.
Dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis, kan påtalemyndigheten i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 beslutte at underretning skal utsettes eller unnlates helt. I andre saker kan retten på de samme vilkår ved kjennelse beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. Med mindre det er bestemt at underretning helt skal unnlates, skal underretning senest gis når tiltale tas ut. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
Kapittel 15 b. Båndlegging av formuesgoder.
Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54.
| a) | den mistenkte |
| b) | et foretak som den mistenkte eier eller har kontroll over, eller |
| c) | et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller b. |
Formuesgoder som er nødvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, hans husstand eller noen han forsørger, kan ikke båndlegges.
Beslutningen skal være skriftlig, identifisere den mistenkte og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.
Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54.
Er det strengt nødvendig av hensyn til etterforskningen, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd skal unnlates og underretning om kjennelsen utsettes. I så fall skal retten i kjennelsen sette en frist for når underretning skal skje. Fristen skal ikke overstige fire uker, men kan forlenges av retten ved kjennelse med inntil fire uker om gangen. Når fristen løper ut, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, underrettes om kjennelsen og om at de kan kreve at retten avgjør om båndleggingen skal opprettholdes.
Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54, endret ved lov 28 juni 2002 nr. 54 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54.
Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54.
Kap 16. Beslag og utleveringspålegg.
Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663).
Forbudet i første ledd gjelder ikke dokumenter eller annet som inneholder betroelser mellom personer som er mistenkt for å være medskyldige i det straffbare forhold. Det er heller ikke til hinder for at dokumenter eller annet blir fratatt urettmessig besitter for å muliggjøre overlevering til rette vedkommende.
Når påtalemyndigheten finner at særlige grunner foreligger, kan den bringe spørsmålet om beslag inn for retten. Reglene i denne paragrafs første ledd annet til fjerde punktum og § 209 gjelder tilsvarende for rettens beslutning om beslag. Bestemmelsene i § 208 første og tredje ledd gjelder også når beslag er besluttet av retten etter dette ledd.
Dokumenter eller annet som besitteren ikke plikter å forklare seg om uten etter særskilt pålegg fra retten, kan ikke beslaglegges uten rettens kjennelse, hvis ikke slikt pålegg allerede er gitt. Dersom politiet vil ta med dokumenter til retten for avgjørelse av om beslag kan tas, skal dokumentene forsegles i lukket konvolutt i nærvær av en representant for besitteren.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten. Finner denne at beslaget bør opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning med slikt innhold som nevnt i § 205 første ledd annet punktum.
Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse.
Regelen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende når noen som frivillig har utlevert ting til beslag, krever dem tilbake.
Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer påtalemyndigheten hvor lenge underretningen skal utsettes. Påtalemyndigheten kan bestemme at underretning helt skal unnlates. I andre saker kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. § 202 c sjette ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, underrettes om kjennelsen, om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.
Retten kan ved kjennelse pålegge besitteren å bevare taushet overfor den mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne bestemmelsen og om beslaget. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.
Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten. Påtalemyndighetens beslutning skal snarest mulig forelegges retten for godkjennelse.
Påtalemyndigheten kan pålegge vitner som nevnt i § 230 annet ledd, å utlevere dokumenter eller andre ting som antas å ha betydning som bevis, og som omfattes av forklaringsplikten for politiet. Dersom sterke allmenne hensyn tilsier at utlevering skjer, kan pålegg om utlevering gis uten hensyn til om det er åpnet etterforskning i straffesak.
For beslutninger etter annet eller tredje ledd gjelder § 197 tredje ledd tilsvarende.
Endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 25 juni 2004 nr. 52.
§ 208 a gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202).
Pålegget gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Pålegget må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Bestemmelsen her gjelder ikke for utlevering av kommunikasjonsdata, jf § 216 b annet ledd bokstav c.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer påtalemyndigheten hvor lenge underretningen skal utsettes. Påtalemyndigheten kan bestemme at underretning helt skal unnlates. I andre saker kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. § 202 c sjette ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om det som er utlevert.
Retten kan ved kjennelse pålegge den som utleveringspålegget retter seg mot, å bevare taushet overfor den mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne bestemmelsen og om de ting som gis til politiet. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.
§ 216 e annet ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).
Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten pålegge styrer av post- eller telegrafstasjon å holde slike sendinger tilbake inntil rettens avgjørelse foreligger, men ikke ut over en uke.
Endret ved lover 24 juni 1994 nr. 45, 22 nov 1996 nr. 67 (i kraft 1 des 1996), 29 nov 1996 nr. 73 (i kraft 1 juli 1997), 30 april 1999 nr. 25, 4 juli 2003 nr. 83 (i kraft 25 juli 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 879).
Sending som viser seg å være uten betydning i saken, skal straks sendes videre til adressaten. For øvrig utleveres dokumentene til påtalemyndigheten til videre forføyning i samsvar med beslagets formål. Har bare en del av sendingen betydning, sendes det øvrige videre. Mottaker og avsender gis underretning om hva som er åpnet og hva som holdes under beslag, såfremt det kan skje uten skade for etterforskingen.
Endres ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
For øvrig faller beslaget bort når saken er endelig avgjort. Retten kan bestemme at beslag av bevismidler skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, såfremt og så lenge det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenåpnet eller andre særlige forhold tilsier det.
Endret ved lover 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Andre ting leveres tilbake til den de er beslaglagt hos, når beslaget er falt bort. Gjør noen annen krav på å få tingen utlevert, gjelder bestemmelsene i første ledd annet punktum tilsvarende.
Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Tilføyes ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Pålegg om sikring av data i en sending som besittes av en tilbyder av tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, kan bare gis dersom vilkårene i første ledd er oppfylt og det er grunn til å tro at det er begått en straffbar handling.
Den som har rådigheten over de data som omfattes av sikringspålegget, skal underrettes om pålegget. En mistenkt skal underrettes straks dataene er sikret og han får status som siktet i saken. For øvrig skal underretning gis straks dataene er sikret.
Sikringspålegget gjelder for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn nødvendig og høyst 90 dager om gangen. Dersom sikringspålegget gis etter anmodning fra fremmed stat, gjelder pålegget for minst 60 dager. § 197 tredje ledd, § 208 første og tredje ledd og § 216 i gjelder tilsvarende.
Den pålegget retter seg mot, skal etter begjæring utlevere de trafikkdata som er nødvendige for å spore hvor dataene som omfattes av sikringspålegget kom fra og hvor de eventuelt ble sendt til.
Tilføyd ved lov 8 april 2005 nr. 16.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Kap 16a. Avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll)
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52 (i kraft 1 juni 1992 unntatt § 216 j, som trådte i kraft 21 april 1995), endret ved lover 13 mai 1994 nr. 11, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).
| a) | som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller |
| b) | som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 104 a første ledd annet punktum, eller 104 a annet ledd jf. første ledd annet punktum, eller av § 162 eller § 317, jf. § 162 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5. |
Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Kommunikasjonsavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Kommunikasjonsavlytting kan bestå i å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for elektronisk kommunikasjon som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke. Som kommunikasjonsavlytting regnes også identifisering av kommunikasjonsanlegg ved hjelp av teknisk utstyr, jf. § 216 b annet ledd bokstav c, som skjer ved å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon.
Tillatelsen kan gis uten hensyn til hvem som eier eller tilbyr det nett eller den tjeneste som brukes ved samtalen eller kommunikasjonen. Politiet kan pålegge eier eller tilbyder av nett eller tjeneste å yte den bistand som er nødvendig ved gjennomføringen av avlyttingen.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 11 juni 1993 nr. 76, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), 4 juli 2003 nr. 83 (i kraft 25 juli 2003 iflg. res. 4 juli 2003 nr. 879), 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
| a) | som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller |
| b) | som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 a, 317, jf. §§ 162 eller 390 a. |
Reglene i § 216 a første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.
Kontrollen kan gå ut på
| a) | å innstille eller avbryte overføring av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke, |
| b) | å stenge anlegg som nevnt i bokstav a for kommunikasjon, |
| c) | å identifisere anlegg som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr, eller |
| d) | at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med anlegg som nevnt i bokstav a, og andre data knyttet til kommunikasjon. |
§ 216 a fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), 4 mai 2001 nr. 16, 4 juli 2003 nr. 78, 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849), 21 des 2005 nr. 130.
Dersom den telefon den mistenkte antas å ville bruke er tilgjengelig for et større antall personer, kan tillatelse til kommunikasjonskontroll bare gis når det foreligger særlige grunner. Det samme gjelder ved kontroll av telefon som tilhører advokat, lege, prest eller andre som erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art over telefon, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for andre kommunikasjonsanlegg.
Kravet om særlige grunner etter annet ledd gjelder ved all identifisering av kommunikasjonsanlegg etter § 216 a tredje ledd annet punktum, men ikke ved identifisering etter § 216 b annet ledd bokstav c.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
Når politiet treffer avgjørelse eller ber om rettens samtykke til kommunikasjonskontroll etter dette kapitlet, avgjør politimesteren eller visepolitimesteren spørsmålet. I politimesterens fravær kan hans eller hennes faste stedfortreder ta avgjørelsen. Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre av påtalemyndighetens tjenestemenn i ledende stillinger skal ha samme kompetanse som politimesterens faste stedfortreder.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 13 mai 1994 nr. 11, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), 2 mars 2001 nr. 7.
Avgjørelsen treffes uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Kommunikasjonskontrollen skal stanses før utløpet av fristen som er satt i rettens kjennelse, dersom vilkårene for kontroll ikke lenger antas å være til stede, eller dersom kontroll ikke lenger anses hensiktsmessig.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).
| a) | er uten betydning for forebyggelsen eller etterforskningen av straffbare forhold, eller |
| b) | gjelder uttalelser som retten etter reglene i §§ 117 til 120 og 122 ikke vil kunne kreve vedkommendes vitneforklaring om, med mindre vedkommende mistenkes for en straffbar handling som kunne ha gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. |
§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).
Utvalget skal bestå av minst tre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller flere varamedlemmer som skal tiltre utvalget i forfallstilfelle. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere.
Politiet og påtalemyndigheten skal gi utvalget de opplysninger, dokumenter, lydopptak m v om kommunikasjonskontroll som utvalget finner nødvendig av hensyn til sin kontrollfunksjon.
Utvalget kan innkalle til avhør enhver av politiets og påtalemyndighetens tjenestemenn, og dessuten andre som bistår ved kommunikasjonskontroll. Alle disse har plikt til å forklare seg for utvalget uten hensyn til taushetsplikt.
Kongen gir nærmere regler om utvalgets oppgaver og saksbehandling.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 13 mai 1994 nr. 11, 13 juni 1997 nr. 49, 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).
| a) | som ledd i etterforskningen av et straffbart forhold, herunder i avhør av de mistenkte, |
| b) | som bevis for et straffbart forhold som kan begrunne den form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra, |
| c) | for å forebygge at noen uskyldig blir straffet, |
| d) | for å avverge en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff, eller |
| e) | for å gi opplysninger til kontrollutvalget. |
§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
Alle skal bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger om noens private forhold som de blir kjent med i forbindelse med kommunikasjonskontrollen.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52, endret ved lover 13 mai 1994 nr. 11, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).
Underretning kan gis tidligst ett år etter at kontrollen er avsluttet.
Retten kan ved kjennelse bestemme at underretning skal unnlates eller utsettes i et nærmere fastsatt tidsrom dersom det vil være til skade for etterforskningen at underretning gis, eller andre forhold taler for at underretning bør unnlates eller utsettes. Regelen i § 216 e gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52 (i kraft 21 april 1995), endret ved lover 13 mai 1994 nr. 11, 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Tilføyd ved lov 5 juni 1992 nr. 52.
Kap 16b. Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler
Kapitlet tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).
Beslutningen treffes av påtalemyndigheten. § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
| a) | straffeloven § 147 a første eller annet ledd, |
| b) | straffeloven §§ 233, 268 annet ledd jf. 267 eller 162 tredje ledd, jf. straffeloven § 60 a, eller |
| c) | straffeloven § 233, jf. straffeloven § 132 a. |
Romavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Tillatelse til romavlytting kan bare gis dersom det må antas at avlytting vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
Tillatelse til romavlytting kan bare gis for sted hvor det må antas at den mistenkte vil oppholde seg. Tillatelse til avlytting av offentlig sted eller annet sted som er tilgjengelig for et større antall personer, kan bare gis når det foreligger særlige grunner. Det samme gjelder ved avlytting av sted hvor advokat, lege, prest eller andre erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken. Romavlytting må innrettes slik at den i minst mulig grad fanger opp samtaler hvor den mistenkte ikke er part.
Når retten ikke bestemmer noe annet, kan politiet foreta innbrudd for å plassere eller fjerne utstyr som er nødvendig for å gjennomføre avlyttingen.
Bestemmelsene i §§ 216 d til 216 k gjelder tilsvarende, likevel slik at rettens tillatelse ikke kan gis for mer enn to uker om gangen.
Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
Kap 17. Heftelse. Forvaltning av siktedes formue.
En avgjørelse av retten kan ikke ankes av siktede.
Endret ved lover 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Retten innkaller partene til muntlig forhandling av hvorvidt heftelsen skal opprettholdes og i tilfelle i hvilken utstrekning. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.
Heftelse kan avverges ved at siktede stiller tilstrekkelig sikkerhet.
Heftelsen faller bort når påtalemyndigheten frafaller den, eller når retten ved kjennelse beslutter det fordi grunnlaget for den er falt bort.
Endret ved lover 8 jan 1993 nr. 20 (i kraft 1 jan 1993), 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 21 des 2007 nr. 127 (i kraft 1 jan 2008).
Forsvareren skal være hørt før avgjørelsen treffes. Har siktede ikke allerede forsvarer, skal forsvarer oppnevnes.
Påtalemyndigheten sørger for at kjennelsen tinglyses og dessuten kunngjøres på den måte som er bestemt i domstolsloven § 181 annet ledd. Eier siktede registrert skip eller luftfartøy, skal kjennelsen også anmerkes i vedkommende register.
Overfor godtroende tredjemann har kjennelsen først virkning fra tinglysingen, eller i tilfelle registreringen. Tinglysing hindrer likevel ikke rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre.
Forvaltningen heves når siktede kommer til stede eller grunnlaget for øvrig faller bort.
Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Kap 17a. Besøksforbud, oppholdsforbud m.v.
Tilføyd ved lov 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1995), overskriften endret ved lov 9 jan 1998 nr. 2.
| a) | begå en straffbar handling overfor en annen person, |
| b) | forfølge en annen person, eller |
| c) | på annet vis krenke en annens fred. |
Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
| a) | å oppholde seg på et bestemt sted, eller |
| b) | å forfølge, besøke eller på annet vis eller1 kontakte en annen person. |
Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.
Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 342. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Tilføyd ved lov 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1995), endret ved lover 9 jan 1998 nr. 2, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 2. Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
| 1 | Dette ordet er vel overflødig, og antas å bero på en inkurie. |
Når særlige grunner taler for det, kan et forbud etter første ledd rettes mot enhver som tilhører eller har tilknytning til grupper som nevnt i første ledd. Forbudet kunngjøres ved oppslag.
Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst for ett år av gangen.
Påtalemyndigheten må snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter beslutningen bringe saken inn for tingretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. §§ 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
Tilføyd ved lov 9 jan 1998 nr. 2, endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 2, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).
Oppholdsforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst 6 måneder av gangen. Oppholdsforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.
Før beslutning om oppholdsforbud tas, skal påtalemyndigheten gi barnet mulighet til å uttale seg, og spørre vergen om vedkommende samtykker i oppholdsforbudet. Vergens samtykke skal gis skriftlig. Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et oppholdsforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot og grunnlaget for forbudet. § 222 a femte ledd, tredje og sjette punktum gjelder tilsvarende så langt de passer.
Dersom vergen ikke samtykker i oppholdsforbudet, må påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter at vergen nektet samtykke, bringe beslutning om oppholdsforbud inn for retten. § 222 a sjette ledd, annet og fjerde til syvende punktum gjelder tilsvarende så langt de passer.
Tilføyd ved lov 21 mars 2003 nr. 18 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358).
Kap. 17 b. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet
Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
| a) | straffeloven § 147 a første eller annet ledd, |
| b) | straffeloven §§ 233, 268 annet ledd jf. 267 eller 162 tredje ledd, jf. straffeloven § 60 a, eller |
| c) | straffeloven § 233, jf. straffeloven § 132 a. |
Politiets sikkerhetstjeneste kan også gis slik tillatelse når det er grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av
| a) | straffeloven §§ 83, 84, 86, 86 b, 88, 90, 91, 91 a, kapittel 9, §§ 104 a første ledd annet punktum eller annet ledd, jf. første ledd annet punktum, 147 a tredje ledd, 147 b, 152 a eller 153 a, |
| b) | lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5, |
| c) | straffeloven §§ 148, 149, 150, 151, 151 b, 152, 152 b, 153, 154, 154 a eller 159 og som begås med sabotasjehensikt, eller |
| d) | straffeloven §§ 222, 223, 227, 229, 231 eller 233 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater. |
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne avverge handlingen og at avverging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i §§ 200 a, 202 c, 216 a og 216 m kan bare gis når særlige grunner tilsier det. PST kan bare gis tillatelse å romavlytte, jf. § 216 m, når det er grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 147 a, 152 a eller 153 a.
Dersom det ved opphold er stor fare for at en handling som nevnt i første eller annet ledd ikke vil kunne avverges, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter at tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder og om formålet med bruken av tvangsmidlet. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. § 216 d første ledd tredje til femte punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.
Bestemmelsene i kapittel 15, 15 a, 16, 16 a og 16 b gjelder tilsvarende så langt de passer. Reglene i §§ 216 i, 242 og 242 a gjelder for all bruk av tvangsmidler etter paragrafen her.
Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
Femte del. Saksbehandlingens enkelte ledd.
Kap 18. Etterforsking.
Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.
Etterforskningsplikten etter første ledd gjelder også der en mulig lovbryter ikke kan straffes fordi vedkommende var mellom 12 og 15 år på handlingstidspunktet. Riksadvokaten kan gi retningslinjer om den nærmere gjennomføringen og om begrensninger i plikten.
Har et barn som ikke er fylt 12 år, forøvet en ellers straffbar handling, kan det foretas så vel rettslig som utenrettslig etterforskning.
Ved brann og andre ulykker kan det foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold.
Endret ved lover 17 juli 1992 nr. 100, 21 mars 2003 nr. 18 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358).
Riksadvokaten og vedkommende statsadvokat kan gi pålegg om å iverksette etterforsking og om hvordan den skal gjennomføres, samt om stansing, jf § 75.
Etterforsking av straffbare handlinger forøvd om bord i norsk skip, kan også foretas av norske utenrikstjenestemenn etter nærmere regler som Kongen gir.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
| a. | å avgjøre spørsmålet om tiltale, |
| b. | å tjene som forberedelse for rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt spørsmålet om fastsettelse av reaksjon, |
| c) | å avverge eller stanse straffbare handlinger. |
| d. | å fullbyrde straff og andre reaksjoner og |
| e. | å tjene som forberedelse for barneverntjenestens behandling av spørsmålet om det skal sette i verk tiltak etter lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. |
Om personundersøkelse og mentalobservasjon gjelder reglene i kap 13.
Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham.
Etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe.
Endret ved lover 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999), 21 mars 2003 nr. 18 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358), 17 juni 2005 nr. 87 (i kraft 5 aug 2005 iflg. res. 5 aug 2005 nr. 849).
Kreves det for påtale begjæring fra fornærmede, og det er grunn til å anta at han ikke er kjent med lovovertredelsen, skal påtalemyndigheten bringe de foreliggende opplysninger til hans kunnskap og spørre om han begjærer påtale.
Så lenge påtale ikke er begjært, tas bare etterforskingsskritt som ikke uten skade kan utsettes.
Endret ved lov 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995).
Vitner som har taushetsplikt etter sparebankloven § 21, forretningsbankloven § 18, forsikringsloven § 1-6, finansieringsvirksomhetsloven § 3-14, verdipapirhandelloven § 10-9 eller verdipapirregisterloven § 8-1, plikter å gi forklaring til politiet om forhold som omfattes av taushetsplikten eller taushetsplikt etter avtale. Dersom sterke allmenne hensyn tilsier at forklaring gis, gjelder forklaringsplikten uten hensyn til om det er åpnet etterforskning i straffesak.
Selv om et vitne ikke har forklaringsplikt etter første eller annet ledd, plikter vitnet etter innkalling å møte på politistasjon eller lensmannskontor i det politidistrikt hvor han bor eller oppholder seg for å avklare om han er villig til å forklare seg for politiet. Det samme gjelder for mistenkte. §§ 110, 112, 113 og 114 gjelder tilsvarende så langt de passer. Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig fravær.
Reglene i §§ 117 første ledd, 118 første og annet ledd, 119 første, annet og tredje ledd og 120 gjelder tilsvarende.
Forklaringen skal skrives ned, leses opp til vedtakelse og så vidt mulig forelegges avhørte til underskrift. Dersom avhørte ønsker det, kan gjennomlesing tre i stedet for opplesing. Krever han endringer, skal disse foretas ved tilføyelse til rapporten. Har det ikke vært anledning til å skrive ned forklaringen på stedet, skal det gjøres snarest mulig. Av rapporten må det kunne ses om de former loven foreskriver, er iakttatt.
Etter nærmere regler som Kongen gir, kan forklaringer opptas stenografisk eller ved mekaniske midler. Reglene fastsetter i hvilken utstrekning slik gjengivelse kan tre i stedet for innføring i rapporten.
Endret ved lover 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 25 juni 2004 nr. 52, 10 juni 2005 nr. 44 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 29 juni 2007 nr. 75 (i kraft 1 nov 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 21 des 2007 nr. 127.
Er han villig til å gi forklaring, oppfordres han til å forklare seg sannferdig. Reglene i § 92 gjelder tilsvarende.
Er mistenkte under 18 år, bør vergen som regel gis anledning til å være til stede under avhøret og til å uttale seg.
Barneverntjenesten skal i saker som nevnt i første ledd underrettes om avhør av mistenkte dersom det er høve til det.
Når barneverntjenesten har bedt om det, skal den også gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres.
Tilføyd ved lov 17 juli 1992 nr. 100.
Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Avhør av vitne under 14 år i sak om forbrytelse eller forseelse mot sedeligheten bør fortrinnsvis begjæres foretatt etter reglene i § 239. Samme fremgangsmåte kan brukes ved avhør av et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt. Gjentatt avhør skal så vidt mulig unngås.
Endret ved lov 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1997). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Anonym vitneførsel kan gå ut på
| a) | at det ikke opplyses om navnet på en av politiets kilder eller informanter eller gis andre opplysninger som kan føre til at kildens eller informantens identitet blir kjent, eller |
| b) | at det ikke opplyses om navnet på en person som har forklart seg for politiet eller gis andre opplysninger som kan føre til at personens identitet blir kjent. |
§ 130 a tredje ledd annet og tredje punktum samt fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende når retten behandler en begjæring om bruk av anonyme vitner etter bestemmelsen her.
Et avhør som nevnt i annet ledd bokstav b kan ikke brukes som bevis i retten hvis retten finner at vilkårene i § 130 a første og annet ledd ikke lenger er oppfylt. § 130 a tredje ledd annet og tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer dersom avhøret brukes som bevis i retten.
Kongen kan gi nærmere forskrift om bruk av anonyme vitner for politiet, herunder om taushetsplikt og om oppbevaring av opplysningene.
Tilføyd ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), endret ved lov 9 mai 2003 nr. 30.
Hvor forholdene gir grunn til det, bør et vitne gjøres kjent med fritaksreglene i §§ 121, 122 tredje ledd og 123-125.
Bevisopptak til bruk for hovedforhandlingen kan holdes når vilkårene etter § 270 første ledd foreligger, og det ikke uten skade, tidsspille eller omkostning kan utstå til spørsmålet om tiltale er avgjort.
Retten kan av eget tiltak ta slike skritt som hensiktsmessig kan gjøres i forbindelse med det som begjæringen går ut på.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Konsulretten kan foreta rettslige avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, men har ikke dømmende myndighet. Den kan av eget tiltak foreta avhør som ikke uten skade kan utsettes. Sakkyndige rettsvitner har rett til å stille spørsmål til dem som avhøres. Om bevisopptak gjelder reglene i domstolsloven § 50.
Kongen gir nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. For øvrig gjelder reglene i denne lov så langt de passer.
Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Samme fremgangsmåte kan brukes også i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det.
Når vitnets alder eller særlige omstendigheter tilsier det, kan dommeren bestemme at det i stedet eller forut for avhør etter første ledd skal foretas observasjon av vitnet. Ved observasjon gjelder reglene i §§ 152, 153 og 159 tilsvarende. Første ledd tredje punktum i paragrafen her får tilsvarende anvendelse.
Avhør etter første ledd og observasjon etter tredje ledd skal foretas innen 2 uker etter at anmeldelse av den straffbare handlingen er inngitt til politiet, med mindre særlige grunner tilsier at det foretas senere.
Kongen kan gi nærmere regler om fremgangsmåten ved avhør utenfor rettsmøte og observasjon.
Endret ved lover 22 mai 1992 nr. 49, 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1997), 23 mai 1997 nr. 30 (i kraft 1 nov 1998 iflg. res. 2 okt 1998 nr. 923), 22 mai 1998 nr. 31 (i kraft 1 nov 1998 iflg. res. 2 okt 1998 nr. 924). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Retten plikter å ta begjæringen til følge, hvis ikke det begjærte rettergangsskritt må anses uegnet til å avkrefte mistanken.
Er det begjært anonym vitneførsel, jf. §§ 130 a eller 234 a, kan mistenkte eller fornærmede ikke få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første ledd likevel bare dersom påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne.
Blir mistenkte eller hans forsvarer nektet adgang til dokumentene, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.
Når det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten for den enkelte mistenkte og hans forsvarer til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold.
Kongen kan gi forskrifter om hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig etter denne paragraf.
Endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958), 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
| a) | en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet, |
| b) | at muligheten for en person til å delta skjult i etterforskningen av andre saker som nevnt i andre ledd, blir vesentlig vanskeliggjort, |
| c) | at muligheten for politiet til å forebygge eller etterforske forbrytelser som nevnt i annet ledd, blir vesentlig vanskeliggjort fordi informasjon om andre saker eller om politiets metodebruk blir kjent, eller |
| d) | at politiets samarbeid med et annet lands myndigheter blir vesentlig vanskeliggjort. |
Unntak fra dokumentinnsyn kan bare besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den mistenktes forsvar.
Reglene i første ledd første punktum bokstav b til d gjelder bare i saker om en handling eller forsøk på en handling
| a) | som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller |
| b) | som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9 eller § 162 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5. |
Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Retten kan på vilkår som nevnt i første og annet ledd også nekte innsyn i opplysninger som er fremlagt for retten som grunnlag for avgjørelse om bruk av tvangsmidler som nevnt i §§ 200 a, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m og 222 d.
Bestemmelsen i § 130 a sjette ledd gjelder tilsvarende så langt den passer. Foreligger det rettskraftig kjennelse om at det skal gis innsyn i opplysninger som er begjært unntatt etter bestemmelsen her, kan påtalemyndigheten likevel nekte innsyn dersom den innstiller strafforfølgningen.
Den mistenktes forsvarer plikter å bevare taushet om opplysninger han får innsyn i, men som den mistenkte nektes innsyn i etter bestemmelsen her.
Retten kan bare omgjøre en kjennelse om å nekte innsyn etter paragrafen her, dersom det har kommet til nye opplysninger. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Rettens avgjørelse etter paragrafen her kan ikke brukes som ankegrunn.
Statsadvokatens begjæring etter første ledd og andre dokumenter knyttet til behandlingen av begjæringen inngår ikke i straffesaksdokumentene i den sak begjæringen knytter seg til, og skal ikke gjøres kjent for mistenkte og forsvareren. §§ 216 e annet ledd og 216 i første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Kjennelsen skal meddeles den advokat som er særskilt oppnevnt etter § 100 a. Mistenkte og forsvareren skal likevel meddeles avgjørelse om å nekte innsyn i opplysninger etter paragrafen her, men skal ikke gjøres kjent med innholdet i kjennelsen. Ved skjult etterforskning kan meddelelse utsettes til den mistenkte får underretning om etterforskningen.
Tilføyd ved lov 9 mai 2003 nr. 30, endret ved lover 21 des 2007 nr. 126, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Så vidt mulig bør påtalemyndigheten og forsvareren i tide varsles om møtet.
Et rettsmøte behøver ikke utsettes fordi noen som er varslet, ikke har kunnet møte.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Siktede skal som regel fratre når andre siktede avgir forklaring.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Når siktede eller noen annen som har partsrettigheter, har forlatt rettssalen etter reglene i første ledd og igjen kommer til stede, skal han gjøres kjent med det som er forhandlet i hans fravær. I saker som nevnt i første ledd annet punktum skal han likevel ikke gjøres kjent med opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.
Under særegne forhold kan retten ved kjennelse helt utelukke siktede og hans private forsvarer dersom og så lenge det er grunn til å frykte for at etterforskingens øyemed ellers ville bli utsatt for fare, eller hensynet til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat tilsier det. Før slik beslutning blir tatt, skal vedkommende få anledning til å uttale seg. Blir siktede utelukket, skal han ha forsvarer under rettsmøtene.
Endret ved lover 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1995), 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
| a) | en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger, |
| b) | en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller |
| c) | en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen. |
Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentagelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.
Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms.
Sak om særreaksjon eller forvaring kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.
Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 4 mai 2001 nr. 16, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lover 4 mai 2001 nr. 16 og 15 juni 2001 nr. 64, 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 21 des 2005 nr. 131 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Kap 19. Tiltalebeslutning.
Dersom en mistenkt var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen 6 uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken. Tiltalespørsmålet kan likevel avgjøres senere dersom hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør det nødvendig.
Endret ved lov 21 mars 2003 nr. 18 (i kraft 1 april 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 358).
At saken er stilt i bero, er ikke til hinder for at det blir gjort bevisopptak etter §§ 270 og 271 når det er fare for at bevis ellers kan gå tapt eller verdien av det bli forringet.
Er det grunn til å anta at hindringen er av forbigående art, kan spørsmålet om tiltale stilles foreløpig i bero. Ellers innstilles forfølgingen. Stilles saken foreløpig i bero, gjelder regelen i § 250 annet ledd tilsvarende.
Endret ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64.
| 1) | betegnelse av domstolen, |
| 2) | tiltaltes navn og bopel, |
| 3) | opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, |
| 4) | en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted. |
Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for offentlig påtale foreligger.
Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff, skal det opplyses om dette.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Andre endringer i tiltalebeslutningen kan gjøres på samme måte.
Med samtykke av retten kan påtalemyndigheten utvide tiltalen til andre straffbare forhold, såfremt tiltalte samtykker i det eller gir en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger.
Andre endringer i tiltalebeslutningen kan foretas av påtalemyndigheten eller den som møter på dens vegne.
Tiltalte skal gis en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.
Den som møter for påtalemyndigheten, skal gi tiltalebeslutningen påtegning om de endringer som foretas.
Endret ved lov 16 juni 1989 nr. 68.
Kap 20. Forelegg.
Endret ved lov 4 juli 2003 nr. 77 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
| 1) | siktedes navn og bopel, |
| 2) | opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, |
| 3) | en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted, |
| 4) | fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 4, |
| 5) | oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager. |
Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lov 4 juli 2003 nr. 77 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
For øvrig har et vedtatt forelegg virkning som en dom.
Anken kan bare grunnes på:
| 1) | at det er gjort feil ved saksbehandlingen, |
| 2) | at straffelovgivningen til skade for siktede er anvendt feil på det forhold som er beskrevet i forelegget, eller at straffansvaret er falt bort ved foreldelse, |
| 3) | at vedtakelsen ikke er bindende som viljeserklæring. |
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97.
Tas anken til følge, oppheves vedtakelsen. Ellers forkastes anken.
For øvrig gjelder reglene i kap 23 tilsvarende så langt de passer.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Hvis begjæringen er åpenbart grunnløs, avsier retten straks kjennelse om at begjæringen forkastes. Ellers forelegges den for motparten til uttalelse. Retten kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak. Reglene i § 97 første punktum og § 270 gjelder tilsvarende. Partene skal gis anledning til å uttale seg om de innhentede opplysningene.
Når særlige grunner tilsier det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om begjæringen, herunder å avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. Holdes muntlig forhandling, skal siktede ha forsvarer dersom forsvarer vil være nødvendig ved en ny fullstendig behandling av saken.
Retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning skal tillates. Reglene i § 54 kommer ikke til anvendelse. Blir gjenåpning besluttet, behandles saken av tingretten. § 400 gjelder tilsvarende så langt den passer.
Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 4 juli 2003 nr. 77 (i kraft 1 jan 2004), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 21. Forberedelse til hovedforhandling.
Retten oppnevner straks forsvarer, såfremt tiltalte skal ha offentlig forsvarer og det ikke allerede er oppnevnt noen.
I særlige tilfeller hvor retten ut fra sakens art finner det hensiktsmessig, kan den pålegge påtalemyndigheten å sende en skriftlig redegjørelse for saken innen en nærmere fastsatt frist. Retten sender kopi av redegjørelsen til tiltalte og forsvareren, med frist for eventuelle bemerkninger.
Foreligger det kjennelse etter § 242 a i saken, og vilkårene i § 272 a annet ledd er oppfylt, skal påtalemyndigheten opplyse om det i en særskilt fortrolig forsendelse til retten med kopi av kjennelsen. Kjennelsen skal også oversendes dersom den særskilte advokaten som er oppnevnt etter § 100 a, krever det.
Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 20 juli 1991 nr. 68, 9 mai 2003 nr. 30, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Dokumenter som inneholder opplysninger som det er nektet innsyn i etter reglene i § 242 a, skal ikke oversendes til forsvareren, med mindre grunnen til at det ble nektet innsyn er bortfalt. Inneholder dokumentene også opplysninger som forsvareren har krav på innsyn i, skal disse opplysningene gjøres tilgjengelige for forsvareren på en hensiktsmessig måte.
I stedet for originaldokumenter kan sendes kopier. Originaldokumenter og andre bevis som ikke blir oversendt, gjøres tilgjengelige for forsvareren på hensiktsmessig måte.
Dokumenter som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat, har tiltalte og hans forsvarer bare krav på å gjøre seg kjent med i den utstrekning og på den måte som retten finner påkrevd for tiltaltes forsvar. Når særlige grunner taler for det, kan for øvrig påtalemyndigheten sette forbud mot at dokumentene blir lånt ut til tiltalte eller at de blir mangfoldiggjort.
Er det begjært anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, kan den tiltalte ikke få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første og annet ledd bare dersom påtalemyndigheten likevel fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den tiltaltes vegne.
Dokumentinnsyn kan også nektes på de vilkår som er fastsatt i § 242 a første, jf. annet ledd. Reglene i § 242 a tredje til syvende ledd gjelder tilsvarende.
Er det flere tiltalte i en sak, har én forsvarer ikke rett til å få oversendt dokumenter som bare gjelder andre tiltaltes forhold.
Endret ved lover 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 9 mai 2003 nr. 30, 21 des 2007 nr. 126, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Fornærmede skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for sakens behandling ved retten eller for en tredjeperson. § 242 første ledd siste punktum og siste ledd gjelder tilsvarende.
I saker hvor det i medhold av § 107 a er oppnevnt advokat for fornærmede, skal kopi av tiltalebeslutningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter sendes til fornærmedes advokat. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte. Advokaten skal gis adgang til overfor retten å uttale seg om tidspunkt for hovedforhandlingen i saken.
Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum.
Tilføyd ved lov 14 juni 1985 nr. 71, endret ved lover 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995), 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Forsvareren sender retten kopi av sin uttalelse.
Endret ved lov 16 juni 1989 nr. 68. Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Mener forsvareren at saken må avvises eller at tiltalte må frifinnes på grunn av forhold som ligger utenfor bevisspørsmålet, skal forsvareren snarest mulig gjøre retten og påtalemyndigheten oppmerksom på det.
Endret ved lover 24 aug 1990 nr. 54, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Når fristen for tiltalte er utløpt, sender påtalemyndigheten dokumentene til retten med oppgave over mulige nye bevis. Retten undersøker om det trengs ytterligere bevis, og sender dokumentene tilbake til påtalemyndigheten med underretning om hva den har besluttet om bevisførselen.
Endret ved lover 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 9 mai 2003 nr. 30.
Dersom en part bestemmer seg til å bruke andre bevis enn dem som er oppgitt, eller å gi avkall på noen av disse eller å søke bevisene opptatt eller brukt på annen måte enn oppgitt, skal han snarest mulig underrette motparten og retten.
Når påtalemyndigheten begjærer bevisopptak, bedømmer den selv om vilkårene etter første ledd er til stede. Ved begjæring fra tiltalte eller hans forsvarer hører avgjørelsen under den rett som begjæringen er fremsatt for.
Begjærer tiltalte eller hans forsvarer bevisopptak, skal retten som regel kreve at det blir innbetalt et tilstrekkelig beløp til å dekke utgiftene. Finner påtalemyndigheten eller den dømmende rett at det har vært rimelig grunn til bevisopptaket, erstattes utgiftene av staten.
Endret ved lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
Ved bevisopptaket gjelder reglene i §§ 243, 244, og 245 første og annet ledd tilsvarende. Utskrift sendes snarest mulig til partene.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
| a) | om å avvise saken, |
| b) | om å frifinne tiltalte fordi det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen, ikke er straffbart eller straffansvaret er falt bort, |
| c) | om å avskjære bevisførsel under hovedforhandlingen, eller om å nekte å utsette hovedforhandlingen av hensyn til bevisførselen, |
| d) | om plikt til å avgi vitneforklaring, |
| e) | om et vitne skal forklare seg anonymt, jf. § 130 a eller § 234 a, |
| f) | om siktede eller andre personer skal pålegges å forlate rettssalen mens et vitne eller en medsiktet blir avhørt eller |
| g) | om saken helt eller delvis skal føres for lukkede dører og med referatforbud. |
Slik beslutning kan ikke ankes.
Retten kan beslutte å utsette avgjørelsen til hovedforhandlingen.
Før retten avgjør hvorvidt det skal holdes rettsmøte etter første ledd bokstav c, kan den be partene gjøre skriftlig rede for hvorfor det påberopte bevis ønskes ført.
Avgjørelse om å fremme saken og avgjørelser etter første ledd bokstav c til g er ikke bindende ved hovedforhandlingen. Er spørsmålet etter anke avgjort i høyere instans, kan avgjørelsen ikke omgjøres under hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger.
Endret ved lover 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Dersom saken kan utvikle seg slik at opplysningene som det blir nektet innsyn i, kan bli til gunst for den siktede ved avgjørelsen av skyldspørsmålet eller straffespørsmålet, skal den særskilte dommeren i kjennelsen pålegge påtalemyndigheten å oversende kjennelsen til tingretten etter reglene i § 262 fjerde ledd. Det samme gjelder der bevisførsel blir avskåret etter § 292 a.
Kjennelse om å nekte dokumentinnsyn eller avskjære bevis etter bestemmelsene som det er vist til i første ledd, er bindende også under hovedforhandlingen, med mindre påtalemyndigheten likevel vil legge frem opplysningene eller grunnen til å nekte innsyn eller bevisførsel er falt bort og særlig tungtveiende hensyn tilsier at kjennelsen omgjøres. Rettens beslutning om ikke å omgjøre en kjennelse kan ikke ankes.
Tilføyd ved lov 9 mai 2003 nr. 30, endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Blir det ikke truffet beslutning om å avskjære sannhetsbeviset, skal retten søke å bringe på det rene hva som ønskes godtgjort ved hvert enkelt av de bevis som aktes ført. Mener retten at visse deler av den påtenkte bevisførsel vil være uten betydning, eller at betydningen ikke vil stå i rimelig forhold til den skade som kan voldes fornærmede eller andre, bør beslutningen om å avskjære disse deler av bevisførselen så vidt mulig treffes allerede under saksforberedelsen.
Før avgjørelse blir truffet, skal partene få anledning til å uttale seg muntlig eller skriftlig.
Beslutning om at bevisførsel skal avskjæres, kan ikke omgjøres under hovedforhandlingen.
Gjelder saken krav om mortifikasjon av ærekrenkende beskyldning uten påstand om straff for beskyldningen, avgjør retten av eget tiltak om saken skal avvises etter straffeloven § 253 nr. 3. Også spørsmål om avvisning etter straffeloven § 253 nr. 2 kan avgjøres under saksforberedelsen.
Retten kan også ellers beslutte at det skal holdes rettsmøte under saksforberedelsen.
Endret ved lover 24 aug 1990 nr. 54, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Hovedforhandling skal avholdes så snart som mulig. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandlingen være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling, dersom den siktede
| a) | var under 18 år da forbrytelsen ble begått, eller |
| b) | er varetektsfengslet når saken berammes. |
Blir en frist som nevnt i første eller annet ledd ikke holdt, skal grunnen opplyses i rettsboken.
Påtalemyndigheten sørger for at innkalling til hovedforhandling blir forkynt for tiltalte, vitner og sakkyndige, og for at tiltalte og vitner som ikke er på frifot, blir brakt til rettsstedet.
Vil tiltalte eller hans forsvarer innstevne vitner til hovedforhandlingen, gjelder reglene i § 270 tredje ledd tilsvarende. Erstatning for utgifter kan også gis når vitner møter frivillig, og når det møter sakkyndige som ikke er oppnevnt.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Kap 22. Hovedforhandling for tingrett.
Overskriften endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
I saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner foreligger, kan domstolens leder bestemme at retten skal settes med to fagdommere og tre meddommere. Beslutningen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, gjelder domstolloven § 15 første ledd tilsvarende.
Når retten skal settes med to fagdommere og det bare er en fast fagdommer ved domstolen, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19 annet ledd. Domstolens leder avgjør hvem som skal være rettens leder.
Retten kan ikke settes med dommerfullmektig i sak om forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.
I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Er flere handlinger forent i én sak, og det for noen av dem skal oppnevnes fagkyndige meddommere etter første eller annet ledd, behandles hele saken med fagkyndige meddommere.
Når retten settes med tre meddommere etter § 276 annet ledd, og det oppnevnes fagkyndige meddommere, skal alle meddommerne være fagkyndige.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, 6 des 1991 nr. 80, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 16 feb 2007 nr. 9 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170), 15 juni 2007 nr. 38 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).
Rettens leder sørger for at forhandlingen så vidt mulig blir gjennomført uten avbrytelse. Han kan stanse den videre forhandling om spørsmål som han anser tilstrekkelig drøftet eller som er av uvesentlig betydning for avgjørelsen.
Blir saken utsatt til nytt rettsmøte, skal det som er foretatt ved den tidligere forhandling, gjentas i så stor utstrekning som noen av dommerne finner nødvendig.
Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 68, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Retten kan likevel fremme eller fortsette forhandlingen selv om forsvareren er uteblitt, dersom den finner at resultatet må bli frifinnelse eller avvising.
| 1) | har samtykket i at saken behandles i hans fravær eller |
| 2) | er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær eller |
| 3) | er unnveket etter at tiltalebeslutningen er forkynt for ham. |
Er innkalling til hovedforhandling ikke forkynt for tiltalte fordi han er unnveket, kan hovedforhandlingen likevel fremmes i tilfelle som nevnt i første ledd nr. 3.
Sak om forvaring kan ikke fremmes i tiltaltes fravær.
I alle tilfelle kan forhandlingen fremmes når retten finner at den må føre til frifinnelse eller avvising.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 21 des 2007 nr. 127.
Begjæringen må settes frem innen utløpet av ankefristen, og behandles av den rett som har avsagt den angrepne dom. Er dommen påanket, stilles anken i bero inntil begjæringen om ny behandling er avgjort. For øvrig gjelder reglene i §§ 308, 309, 318 første ledd og 319 annet ledd tilsvarende.
Begjæringen må angi grunnlaget for ny behandling. Inneholder begjæringen ingen grunn som kan føre til ny behandling etter reglene i første ledd, avsier retten straks kjennelse om at begjæringen forkastes. Avgjørelsen kan tas av rettens leder.
Dersom begjæringen ikke straks forkastes, forelegges den for motparten til uttalelse. Begjæringen avgjøres ved kjennelse uten muntlig forhandling. Retten kan likevel innhente ytterligere opplysninger og holde bevisopptak etter reglene for bevisopptak utenfor hovedforhandling. Reglene om forsvarer i § 97 første punktum gjelder tilsvarende. Avgjørelsen kan tas av rettens leder. Partene skal få uttale seg om innhentede opplysninger.
Uteblir domfelte ved den nye hovedforhandling uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, heves saken, og den avsagte dom blir stående ved makt.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359 - se dens IV), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Blir en tiltalt utvist etter domstolloven § 133, kan forhandlingen likevel fortsette, når ikke retten finner tiltaltes nærvær nødvendig for sakens opplysning.
§ 245 annet ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1995), 7 april 1995 nr. 15, 28 juli 2000 nr. 73 (første ledd nytt siste punktum i kraft straks, øvrige endringer i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 2 juli 2004 nr. 61 (i kraft 1 jan 2005 iflg. res. 2 juli 2004 nr. 1065). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Retten skal gi adgang til å avhjelpe feil som hindrer fremme av saken, og innrømme den nødvendige utsettelse.
Innsigelser som ikke kommer i betraktning uten at de blir påberopt av en part, er forspilt om de ikke blir satt fram så snart det er adgang til det.
Når en del av saken er ferdigbehandlet, kan retten avsi dom om denne del dersom den finner det ubetenkelig.
Når slik særskilt forhandling er holdt, kan retten:
| 1) | avslutte saken med dom såfremt den går ut på frifinnelse, eller |
| 2) | avsi kjennelse om at tiltalte er skyldig eller at han har foretatt den rettsstridige handling tiltalen gjelder. Omfatter tiltalen også forhold som retten finner at tiltalte må frifinnes for, kan den i kjennelsen ta avgjørelse om det. Kjennelsen trenger ikke grunner og kan ikke ankes. |
Det skal alltid avsis kjennelse som nevnt dersom vilkårene ellers er til stede for det og den videre forhandling må utsettes for at tiltalte kan bli underkastet mentalobservasjon i tilfelle der avgjørelsen om dette har utstått etter reglene i § 165 tredje ledd. Når det er avsagt kjennelse som nevnt, kan den videre forhandling utsettes for at man kan få undersøkt tiltaltes sinnstilstand eller innhentet andre opplysninger som trengs for avgjørelsen av spørsmål om straff og andre rettsfølger. Utsettelse skal alltid skje til et senere rettsmøte som samtidig berammes.
Ved avsigelse av dom i saken kan kjennelsen fravikes til gunst for tiltalte, men ikke til hans skade. Har det vært stemt særskilt over spørsmålet om tiltalte har foretatt den rettsstridige handling, og det senere stemmes over spørsmålet om straffeskyld, deltar ikke de dommere som har stemt for frifinnelse, men anses for å stemme til gunst for tiltalte.
Blir det ikke tatt avgjørelse etter annet ledd, fortsetter forhandlingen med sikte på å avgjøre saken under ett.
Endret ved lover 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 21 des 2007 nr. 127.
Deretter får aktor ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen, og kort nevne de bevis som vil bli ført.
Forsvareren kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det som aktor har uttalt.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Den som fører bevisene, kan om nødvendig kort angi betydningen av de forhold som søkes bevist.
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Om ikke annet følger av tredje ledd eller av § 292 a, kan bevis som er for hånden, bare nektes ført når beviset
| a) | gjelder forhold som er uten betydning for dommens innhold, |
| b) | gjelder forhold som allerede er tilstrekkelig bevist, eller |
| c) | åpenbart ikke har noen beviskraft. |
Er det begjært anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, kan det ikke føres bevis som kan føre til at identiteten til vitnet eller informanten blir kjent. Avslår retten en begjæring om anonym vitneførsel, kan beviset føres bare dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130.
Åstedsbefaring foretar retten når den finner grunn til det.
Endret ved lover 3 des 1999 nr. 82 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 3 des 1999 nr. 1202), 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 9 mai 2003 nr. 30.
| a) | en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet, |
| b) | at muligheten for en person til å delta skjult i etterforskningen av andre saker som nevnt i annet ledd, blir vesentlig vanskeliggjort, |
| c) | at muligheten for politiet til å forebygge eller etterforske forbrytelser som nevnt i annet ledd, blir vesentlig vanskeliggjort fordi informasjon om andre saker eller om politiets metodebruk blir kjent, eller |
| d) | at politiets samarbeid med et annet lands myndigheter blir vesentlig vanskeliggjort. |
Bevisavskjæring kan bare besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.
Reglene i første ledd første punktum bokstav b til d gjelder bare i saker om en handling eller forsøk på en handling
| a) | som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller |
| b) | som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9 eller § 162 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5. |
Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Retten kan på vilkår som nevnt i første og annet ledd også beslutte at et vitne ikke skal forklare seg om forhold som kan røpe opplysninger som er fremlagt for retten som grunnlag for avgjørelse om bruk av tvangsmidler som nevnt i §§ 200 a, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 216 m og 222 d.
Reglene i § 242 a fjerde til syvende ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
Tilføyd ved lov 9 mai 2003 nr. 30, endret ved lov 21 des 2007 nr. 126.
Føres et bevis som motparten ikke har fått tilstrekkelig varsel om, har han krav på utsettelse, hvis ikke beviset er uten betydning for dommens innhold.
Endret ved lov 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647).
Ved avhøret kan gjengivelse i rettsbok eller politirapport av forklaring som vitnet tidligere har gitt i saken, bare leses opp såfremt det foreligger motstrid mellom vitnets forklaringer, eller når det gjelder punkter som vitnet nekter å uttale seg om eller erklærer at det ikke husker. Det samme gjelder skriftlig erklæring som vitnet tidligere har gitt i anledning av saken.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
En skriftlig erklæring som vitnet har gitt i anledning av saken, kan bare leses opp såfremt begge parter samtykker eller rettslig avhør ikke kan foretas.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
I saker om andre straffbare forhold kan samme fremgangsmåte brukes når hensynet til vitnet taler for det.
Endret ved lover 22 mai 1992 nr. 49, 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1997). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Slik erklæring kan leses opp i den utstrekning det er hensiktsmessig også når den sakkyndige eller personundersøkeren er til stede.
Ellers kan bevis for tiltaltes dårlige vandel bare føres i den utstrekning retten tillater. Bevis for tidligere domfellelse eller påtaleunnlatelse kan bare nektes ført når beviset er uten betydning for saken.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Når forhandlingen har vært delt etter reglene i § 288, gjelder første ledd tilsvarende for hver særskilt del av forhandlingen.
Forstår tiltalte ikke det norske språk, eller er han døv, må i det minste de påstander som er nedlagt av aktor og forsvarer bringes til den tiltaltes kunnskap.
Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Sjette del. Rettsmidler.
Kap 23. Anke over dommer
Kapitlet opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 80, tilføyd med nye §§ 306 til 351 ved samme lov fra 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513. Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Når det gjelder dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan det til skade for siktede heller ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet, med mindre anken grunnes på at den protokollerte redegjørelsen fra rettens leder om rettssetningene har vært uriktig.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Den som er frifunnet ved dom av lagmannsrett i sak som er behandlet med lagrette, kan ikke anke med mindre skyldspørsmålet er avgjort mot ham.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Fristen for siktede løper fra det tidspunkt dommen er forkynt for ham. Er siktede i medhold av § 42 annet ledd, jf. domstolloven § 159 a annet eller tredje ledd, pålagt å møte til forkynnelse, løper fristen fra det varslede forkynnelsestidspunktet, selv om siktede ikke møter. Møter han ikke, skal retten straks sende kopi av dommen til siktede, forsvareren og påtalemyndigheten med opplysning om utgangspunktet for ankefristen.
Har den ankeberettigede tjenestemann i påtalemyndigheten ikke vært til stede ved domsavsigelsen, løper fristen for påtalemyndigheten fra den dag da dommen er kommet inn til dennes kontor. Fristen løper likevel senest ut fire uker etter at dommen kom inn til den påtalemyndighet som er ankeberettiget, eller som utførte aktoratet.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 4 mai 2001 nr. 16 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 467), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Blir hovedanken trukket tilbake, avvist eller nektet fremmet, faller motanken bort, om den ikke fyller vilkårene for en selvstendig anke.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
En muntlig ankeerklæring som ikke er fremsatt ved domsavsigelsen, skal på stedet settes opp skriftlig, dateres og undertegnes av den ankende og mottakeren.
Har retten eller fengslet mottatt ankeerklæringen, skal denne uten opphold sendes til påtalemyndigheten.
Påtalemyndighetens anke må være avgitt til forkynning for siktede før ankefristen utløper.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Forsvareren skal også hjelpe siktede med ankeerklæringen. Tilsvarende hjelp kan kreves av myndighet som nevnt i § 312.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
| 1) | den dom som angripes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon, |
| 2) | om angrepet gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet eller avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, |
| 3) | når anken gjelder saksbehandlingen, hvilken feil som påberopes. |
Videre bør nevnes:
| 1) | ved angrep på lovanvendelsen, hvilken feil anken grunnes på, |
| 2) | nye bevis som måtte bli påberopt, |
| 3) | den endring som påstås. |
§ 264 første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (i kraft 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
I ærekrenkelsessak kan anke ikke grunnes på at avgjørelse under saksforberedelsen om bevisførselen er uriktig.
Ved prøving av saksbehandlingen er ankedomstolen ikke bundet av avgjørelser truffet etter anke over kjennelser og beslutninger. Likevel er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
| a) | retten finner at oversittelsen ikke bør legges den ankende til last, eller |
| b) | ankefristen begynte å løpe etter § 310 annet ledd annet punktum, og særlige grunner tilsier at den domfelte bør få anken prøvd. |
I hvert fall må anke være fremsatt innen to uker etter at det forhold som har fremkalt forsinkelsen, er falt bort.
Retten kan unnlate å ta standpunkt til spørsmål om avvisning dersom den finner at anken må nektes fremmet i medhold av § 321 annet eller tredje ledd, eller at samtykke må nektes i medhold av § 321 første ledd eller § 323.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 4 mai 2001 nr. 16 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 467).
Uforsettlige feil bør søkes avhjulpet. Om nødvendig kan det gis den ankende en kort frist til å rette ankeerklæringen.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Anke til lagmannsretten kan for øvrig nektes fremmet når retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. Anke fra påtalemyndigheten som ikke er til gunst for siktede, kan også nektes fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd.
Anker som angår forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, kan bare nektes fremmet i de tilfeller som er nevnt i annet ledd annet punktum. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.
Avgjørelse om å nekte samtykke eller om å nekte anken fremmet krever enstemmighet. En nektelse kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.
Avgjørelser etter paragrafen her tas ved beslutning og kan begrenses til en del av saken.
Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse kan ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen her ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 4 juli 2003 nr. 77 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1614), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| 1) | at dommen bør oppheves, |
| 2) | at siktede må frifinnes fordi det påtalte forhold ikke er straffbart eller straffansvaret er falt bort, eller |
| 3) | at dommen i henhold til anken bør endres til gunst for siktede når bevisene under skyldspørsmålet ikke skal prøves. |
Lagmannsretten kan også oppheve dommen hvor retten enstemmig finner det klart at dommen ville bli endret til skade for siktede, fordi lovens regler om fastsetting av straff eller annen rettsfølge er uriktig anvendt eller fordi det manglet opplysninger av vesentlig betydning for fastsettingen.
Er det anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og forfølgningen blir frafalt, avsier retten frifinnelsesdom uten ankeforhandling.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
Avgjørelsen treffes ved beslutning. Samtykket kan begrenses til en del av saken. Avgjørelse om å nekte samtykke krever enstemmighet. Den kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Har en av partene i uttalelse om anken påberopt nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning, skal retten gi motparten underretning om uttalelsen.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Blir bevisanken henvist til ankeforhandling, men trukket tilbake eller avvist, skal saken likevel fremmes til ankeforhandling hvis det fortsatt foreligger anke på annet grunnlag.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Avgjørelser som nevnt i § 54, med unntak av bevisopptak etter § 338 annet ledd, kan under saksforberedelsen for Høyesterett treffes av den dommer som forbereder ankeforhandlingen eller etter dennes innstilling av Høyesteretts ankeutvalg.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Siktede gis samtidig underretning om oppnevningen. Ved anke til Høyesterett skal han også ha underretning om at saken vil bli behandlet i Høyesterett så snart som mulig, og at han ikke vil bli innkalt til forhandlingen, men vil bli varslet.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Når det ikke foreligger bevisanke, sender retten dokumentene til den som etter reglene i § 339 skal ha ordet først under forhandlingen, med pålegg om å sende dem til motparten innen en fastsatt frist. Retten fastsetter om nødvendig frist for innsending av bevisoppgave.
Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i sivile saker og straffesaker.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995 iflg.).
Utvidelse av tiltalen kan skje dersom siktede samtykker eller gir en uforbeholden tilståelse som styrkes ved de øvrige opplysninger. Tiltalen kan endres innenfor samme straffbare forhold. Ny eller endret tiltale skal forkynnes for siktede.
Bestrides bare en del av bevisbedømmelsen i dommen, kan bevisførselen begrenses til denne del.
Det som er gjengitt i rettsboken av forklaringer avgitt av vitner eller sakkyndige for tingretten, kan foruten i de tilfelle som er nevnt i §§ 296 og 297, leses opp såfremt ingen av partene har begjært ny avhøring.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
Er retten satt med meddommere i saker der bare noen spørsmål skal behandles med meddommere etter første ledd, deltar meddommerne ikke ved avgjørelsen av anker over saksbehandlingen og anker over lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Ved behandlingen av spørsmål om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd, og om saksomkostninger i disse sakene, deltar likevel meddommerne for alle de straffbare forhold som ankeforhandlingen omfatter.
Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter kapittel 24 skal behandles med lagrette, og heller ikke for anke over saker som nevnt i straffeloven § 28 b første ledd bokstav a.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 4 mai 2001 nr. 16, 13 april 2007 nr. 14, 15 juni 2007 nr. 38 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Den skriftlige behandling ledes av den dommer som førstelagmannen oppnevner.
Hver side skal ha anledning til to innlegg.
Retten kan omgjøre beslutningen om at saken skal behandles skriftlig.
Beslutning om skriftlig behandling kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
Paragrafen her gjelder ikke for anke over saker som nevnt i straffeloven § 28 b første ledd bokstav a.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 4 mai 2001 nr. 16, 13 april 2007 nr. 14, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Siktede innkalles ikke til ankeforhandling i Høyesterett.
I alle tilfelle skal siktede så vidt mulig varsles om ankeforhandlingen.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 4 mai 2001 nr. 16.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Når lagmannsretten etter anke fra påtalemyndigheten skal prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken fremmes i siktedes fravær såfremt vilkårene etter § 281 er oppfylt og det ved den påankede dom ikke er idømt fengsel i mer enn ett år.
Skal retten ikke prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken alltid fremmes i siktedes fravær, med mindre han er innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær.
En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to år siden siktede erklærte anke og ankeforhandling ikke er holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede eller fordi siktede har hatt gyldig fravær. Avgjørelsen tas ved kjennelse. Ankefristen løper fra det tidspunktet kjennelsen er avsagt. Dersom siktede har forsvarer, har også forsvareren rett til å anke kjennelsen.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av ankefristen. Reglene i § 318 første ledd får tilsvarende anvendelse.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Begjæring om bevisopptak fremsettes for Høyesteretts ankeutvalg, som avgjør om begjæringen skal tas til følge.
Reglene i § 271 gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Er siktede til stede under ankeforhandling i lagmannsrett, har han i alle tilfelle rett til å få ordet før forhandlingen blir avsluttet. I Høyesterett kan retten tillate at siktede får ordet.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Uansett ankegrunn kan retten likevel:
| 1) | prøve om straffelovgivningen er riktig anvendt, |
| 2) | til fordel for siktede prøve avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, |
| 3) | oppheve dommen på grunn av rettergangsfeil som antas å kunne ha innvirket på dens innhold til skade for siktede, |
| 4) | etter omstendighetene oppheve dommen på grunn av feil som nevnt i § 343 annet ledd. |
Til fordel for siktede kan retten tillegge en feil virkning også for deler av saken som ikke omfattes av anken, dersom feilen har betydning også for disse. Det tilsvarende gjelder dersom feilen har betydning for andre siktede som er dømt i samme sak, men som ikke omfattes av anken.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Følgende feil skal ubetinget tillegges virkning:
| 1) | at nødvendig påtalebegjæring mangler, |
| 2) | at saken ikke er reist av rett myndighet, |
| 3) | at domstolen ikke var lovlig besatt; likevel tillegges det ikke ubetinget virkning at en sak feilaktig er pådømt med meddommere, at det ikke har vært like mange meddommere av hvert kjønn, at den er pådømt med meddommere av de alminnelige utvalg i stedet for av det særlige, eller med oppnevnte meddommere i stedet for uttrukne, |
| 4) | at dommen er avsagt av en rett som ikke var domsmyndig i saken, |
| 5) | at saken allerede var rettskraftig avgjort, |
| 6) | at saken i strid med loven er fremmet i siktedes fravær, |
| 7) | at siktede ikke har hatt forsvarer enda det etter loven var nødvendig, |
| 8) | at domsgrunnene har mangler som hindrer prøving av anken. |
De feil som er nevnt i nr. 1, 2, 6 og 7 får likevel bare ubetinget virkning såfremt dommen er fellende.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Dersom retten i andre tilfelle ikke finner grunn til å endre eller oppheve den påankede dom, forkastes anken. I motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige forutsetninger er til stede; ellers oppheves den angrepne dom.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Gjelder opphevingsgrunnen bare en del av dommen, avgjør retten om opphevingen skal begrenses til denne del eller omfatte hele dommen.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Når siktede ved den påankede dom er dømt for flere forhold, og det ikke er anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, skal retten ved opphevelse eller frifinnelse for enkelte av forholdene fastsette ny straff for de forhold hvor domfellelsen blir stående. Dersom det ikke er anket over straffutmålingen, kan straffen ikke settes høyere enn den samlede straff som var ilagt ved den påankede dom.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Gjelder den opphevde dom flere forhold, og opphevingsgrunnen bare gjelder enkelte av dem, skal retten for de øvrige forhold legge til grunn den avgjørelse av skyldspørsmålet som er tatt i den første dom.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Kap 24. Ankeforhandling med lagrette
Kapitlet opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 80, tilføyd med nye §§ 353 til 376 og §§ 376 a til 376 f ved samme lov fra 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513.
Dette gjelder likevel ikke:
| 1) | i saker om overtredelse av straffelovens kapittel 8 eller 9, |
| 2) | når siktede var under 18 år da forbrytelsen ble begått, dersom påtalemyndigheten ikke vil påstå og det ved den påankede dom ikke er idømt fengsel i mer enn 2 år, |
| 3) | i saker som behandles på ny etter §§ 376 a og 376 c. |
Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 60 a eller § 232 kommer ikke i betraktning.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 4 juli 2003 nr. 78.
Er flere straffbare forhold forent i én sak, gjelder følgende:
| 1. | Ved anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet der noen av forholdene skal behandles med lagrette og andre ikke, skal alle forholdene behandles med lagrette. Omfatter ankesaken spørsmål om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 eller lov 18. august 1914 om forsvarshemmeligheter, skal likevel hele saken behandles med meddommere. |
| 2. | Dersom ankeforhandlingen omfatter både bevisanke som skal behandles med lagrette, og anke over andre sider ved en dom, avgjøres de sistnevnte forholdene av lagmannsretten uten medvirkning fra lagretten. Dersom fire lagrettemedlemmer tiltrer retten etter § 376 e første ledd, skal de likevel for alle de straffbare forhold som ankeforhandlingen omfatter, delta ved behandlingen av spørsmål om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd og om saksomkostninger. Selv om vilkårene i § 376 e ikke er oppfylt, skal fire lagrettemedlemmer på samme måte tiltre retten når denne skal behandle spørsmål hvor det etter § 332 skulle ha deltatt meddommere. |
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 4 mai 2001 nr. 16.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
I vidløftige saker kan rettens leder beslutte at 11 eller 12 lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene. Når lagretten skal avsi kjennelse og antallet av lagrettemedlemmer ikke ved forfall er gått ned til 10, trer en eller to av dem ut etter loddtrekning. Loddtrekningen skal skje på en slik måte at det så langt det er mulig blir like mange kvinner og menn tilbake. Lagrettens ordfører holdes utenfor loddtrekningen.
Før forhandlingen begynner, bringer rettens leder på det rene om noen av lagrettemedlemmene eller varamedlemmene er ugilde, jf domstolsloven § 115.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2007 nr. 38 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tiltalte og deretter påtalemyndigheten kan etter tur skyte ut ett og ett medlem inntil det ønskede antall er tilbake.
Nyttes ikke utskytingsretten, eller nyttes den ikke fullt ut, avgjøres ved loddtrekning hvem som skal gå ut.
Utskyting og loddtrekning skal skje på en slik måte at det til slutt så langt det er mulig blir like mange kvinner og menn tilbake.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2007 nr. 38 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).
I tiltaltes fravær utøves hans utskytningsrett ved hans forsvarer.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis.
Når flere saker behandles i rekkefølge, behøver et medlem av lagretten som i en av de tidligere saker har avgitt forsikring, ikke å gjenta den.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 7 april 1995 nr. 15, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lover 15 juni 2007 nr. 38 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Er forhandlingene oppdelt etter § 287 første ledd, kan også spørsmål til lagretten stilles særskilt for en enkelt handling eller en enkelt tiltalt.
Inntil lagrettens kjennelse foreligger, skal som regel bare slutningen av den påankede dom leses opp.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995).
Rettens leder utarbeider spørsmålene og forelegger dem for partene. Gjør noen av dem innsigelse mot spørsmålene, tar retten avgjørelsen.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Et spørsmål må bare gjelde én tiltalt, så vidt mulig bare ett straffbart forhold og bare én straffebestemmelse.
Når retten finner grunn til det eller en part forlanger det, stilles spørsmål om det er til stede omstendigheter som kan bringe forholdet inn under en annen straffebestemmelse enn tiltalen gjelder.
Vil bekreftende svar på et spørsmål utelukke andre spørsmål, stilles først det spørsmål som vil føre til det ugunstigste resultat for tiltalte.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Ved hvert spørsmål skal det opplyses hvor mange stemmer det kreves til et svar som er til ugunst for tiltalte. Skal et spørsmål bare besvares i tilfelle av at et foregående er besvart på en bestemt måte, skal også dette opplyses i spørsmålsskriftet.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Rettens leder gjennomgår i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene og de rettssetninger som skal legges til grunn.
Partene kan be om ytterligere forklaring om bestemte punkter. De kan også sette fram forslag om endringer i spørsmålene.
Partene kan forlange at særlig påpekte deler av redegjørelsen for rettssetningene skal føres inn i rettsboka. Krav om dette må fremsettes før lagretten har trukket seg tilbake til rådslagning, jf § 369.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Lagretten kan ta med seg til rådslagningen bilder, tegninger, kart og andre gjenstander som er fremlagt under hovedforhandlingen. Skriftlige oppstillinger og andre skriftlige bevis som har vært fremlagt, kan den ta med når retten finner det hensiktsmessig. Forklaringer som tidligere er avgitt av tiltalte, vitner eller sakkyndige, bør den i alminnelighet ikke gis adgang til å ta med.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Finner lagretten at den trenger ytterligere klargjøring av spørsmålene, av de rettssetninger som skal legges til grunn, eller av den fremgangsmåte som skal følges, eller finner den at spørsmålene bør forandres eller nye spørsmål stilles, vender den tilbake til rettssalen for at rettens leder kan foreta det som er påkrevd. Lagretten kan tilkalle rettens leder for å få veiledning vedrørende de spørsmål som er nevnt i første punktum.
Skal det avgjøres om spørsmålene skal endres eller om nye spørsmål skal stilles, gis partene adgang til å uttale seg.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).
Stemmetallet må ikke i noe tilfelle opplyses nærmere.
Et lagrettemedlem som har stemt for frifinnelse i hovedspørsmålet, deltar ikke i avstemningen om hvorvidt det foreligger slike særlige omstendigheter som nevnt i § 367, men anses som om han hadde tiltrådt den stemmegivning som er gunstigst for tiltalte.
Ordføreren underskriver svarene sammen med de to lagrettemedlemmer som først er trukket ut.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Ordføreren overleverer spørsmålsskriftet og de underskrevne svar til retten.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Gjelder feilen bare formen, kan lagretten ikke gjøre noen forandring av innholdet. I motsatt fall er den ikke bundet ved sin tidligere avgjørelse.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Dersom saken omfatter flere lovbrudd eller flere tiltalte, kan beslutningen gjelde enkelte lovbrudd eller enkelte tiltalte. Finner retten at de punkter i tiltalen som er besluttet behandlet på ny, ved den nye behandling bør behandles sammen med andre punkter som er avgjort ved lagrettens kjennelse, kan retten treffe tilsvarende beslutning for disse.
Retten treffer beslutning etter denne paragraf av eget tiltak uten at partene har adgang til å uttale seg. Beslutningen kan ankes på grunn av feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Finner retten at det forhold som er beskrevet i spørsmålet ikke er straffbart eller at straffansvaret er falt bort, avsier den frifinnelsesdom.
Finner retten på samme måte at tiltalte må dømmes for en mindre lovovertredelse enn hva som følger av lagrettens kjennelse, avsier den dom i samsvar med det. Dersom det til gjerningsinnholdet hører omstendigheter som lagretten ikke har tatt stilling til, skal retten stille de nødvendige spørsmål til lagretten.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Et lagrettemedlem som har stemt for frifinnelse i skyldspørsmålet, skal ta del i avstemningen om straff eller annen reaksjon. Det må ikke i noe tilfelle opplyses i domsgrunnene hvordan et lagrettemedlem har stemt i skyldspørsmålet.
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), endret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (i kraft 1 aug 1995).
Tilføyd ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Kap 25.
Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995).
Kap 26. Anke over kjennelser og beslutninger
Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Reglene i §§ 308 og 309 gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| 1) | når de avviser, hever eller utsetter saken, |
| 2) | når de angår fengsling, ransaking, gransking av person, beslag, heftelse, rettergangsstraff, erstatning eller saksomkostninger, |
| 3) | når de er rettet mot tredjemann, |
| 4. | når de avslår en begjæring om oppnevning av offentlig forsvarer, |
| 5. | når de er truffet etter bestemmelsene i § 242 a, § 264 sjette ledd, § 267 første ledd tredje punktum, jf. § 264 sjette ledd eller § 292 a. |
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 9 mai 2003 nr. 30, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Anke fra den som er pålagt å gi forklaring eller forsikring, underkaste seg gransking, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, må erklæres straks om vedkommende er til stede i retten, og ellers innen tre dager.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Anke over avgjørelser om hvorvidt en siktet skal varetektsfengsles, skal behandles snarest mulig.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Finner retten at det ikke er adgang til å anke, eller at anken er erklært for sent, skal den gjøre den ankende oppmerksom på det, men saken oversendes likevel, om ikke anken blir tatt tilbake.
Senest ved oversendelsen gir retten motparten melding om anken, såfremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart. Melding gis likevel ikke når påtalemyndigheten anker et avslag på begjæring om bruk av tvangsmiddel, såfremt det er fare for at slik melding vil forspille formålet med forføyningen.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Anke fra tredjemann som er pålagt å avgi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Påberopes nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning, skal retten gi motparten underretning om uttalelsen. Finner den grunn til det, kan den også forelegge uttalelsen for den rett som har tatt den angrepne avgjørelse.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Finnes anken grunnet, treffer ankedomstolen ny avgjørelse når den har grunnlag for det; ellers oppheves den angrepne avgjørelse. Fører anken ikke fram, forkastes den.
Er det påberopt feil ved saksbehandlingen, gjelder reglene i § 343 tilsvarende. Foreligger det en saksbehandlingsfeil som ikke er påberopt, kan ankedomstolen etter omstendighetene oppheve den ankede avgjørelsen såfremt den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller feilen hører til dem som er nevnt i § 343 annet ledd.
I stedet for å oppheve etter reglene i tredje ledd kan ankedomstolen selv treffe avgjørelse i saken når det nødvendige grunnlag er til stede og retten finner det ubetenkelig.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Holdes muntlig forhandling, skal siktede alltid ha forsvarer når anken berører ham. Retten kan oppnevne prosessfullmektig for en tredjemann som er part i ankesaken etter dette kapittel. For prosessfullmektigen gjelder reglene i kap 9 så langt de passer.
Når det etter første ledd blir holdt muntlig forhandling i Høyesteretts ankeutvalg eller i Høyesterett etter beslutning etter domstolloven § 5 første eller fjerde ledd, gjelder de samme begrensninger for bevisførselen som følger av § 340 i denne lov.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
En anke fra påtalemyndigheten, som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende måte avvise når det enstemmig finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning eller at det ellers ikke er grunn til at anken tas under behandling.
Tilføyd ved lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| 1. | når den avviser en sak fra den underordnede rett fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den allerede er rettskraftig avgjort, |
| 2. | når anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten, |
| 3. | når anken gjelder tolking av en lovforskrift, |
| 4. | når anken gjelder avgjørelse om vitneplikt etter § 125. |
Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at en anke mot lagmannsrettens avgjørelse av en ankesak tas under behandling, kan det avvise anken. Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger.
Endret ved lover 24 aug 1990 nr. 54 (i kraft 1 jan 1991), 11 juni 1993 nr. 80, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 27. Gjenåpning
Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Reglene i §§ 307-309 gjelder tilsvarende.
Avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon kan gjenåpnes særskilt når vilkårene etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav a til d og §§ 31-4 og 31-5 er oppfylt. Om behandlingen av saken gjelder reglene i dette kapittel.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Gjenåpning kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| 1) | når dommer, lagrettemedlem, protokollfører, tjenestemann i politi eller påtalemyndighet, aktor, forsvarer, sakkyndig eller rettstolk har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller et vitne har gitt falsk forklaring i saken, eller et dokument som er brukt under saken er falsk eller forfalsket, og det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede, |
| 2) | når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at |
| a) | avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse, eller |
| b. | saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført. |
| 3) | når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde ha gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt. |
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64) som endret ved lov 15 juni 2001 nr. 64, 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Det samme gjelder når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (gjelder også for avgjørelser som er blitt rettskraftige etter 1 jan 1980), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| 1) | når det foreligger et forhold som nevnt i § 391 nr. 1 eller siktede har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, og det er grunn til å anta at dette har ført til frifinnelse eller til anvendelse av en vesentlig for mild straffebestemmelse eller en vesentlig for mild straff, |
| 2) | når det på grunn av hans egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis må antas at han er skyldig i den straffbare handling eller en vesentlig grovere straffbar handling enn den han er dømt for. |
Dersom den straffbare handling som påstås forøvd, etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 3 år, kan gjenåpning bare finne sted på det grunnlag at siktede har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Dersom særlige grunner taler for det, kan kommisjonen bestemme at en avgjørelse som retter seg mot en avdød person, skal gjenåpnes uten at noen har begjært det.
Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 63 (se dens IV - i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kommisjonens leder utnevnes av Kongen i statsråd for en periode på 7 år uten adgang til gjenutnevning. Kommisjonens øvrige medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på 3 år med adgang til én gjenoppnevning. Dersom kommisjonen ellers ikke vil være vedtaksfør, kan stedfortredere for kortere tid eller for en enkelt sak oppnevnes av departementet. Det kan kreves utstedt uttømmende politiattest for lederen, nestlederen, medlemmene og de ansatte i kommisjonen og for andre som utfører arbeid eller tjeneste i saker for kommisjonen.
Kommisjonens avgjørelser kan bare ankes eller brukes som ankegrunn der det er uttrykkelig sagt i loven. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall hvis den ikke tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Kongen i statsråd kan fastsette nærmere regler om kommisjonens lokalisering, arbeidsmåte og administrasjon. For øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte og tilsetter et nødvendig antall saksforberedere. Kommisjonen kan ikke instrueres om sin utøving av myndighet.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), 30 juni 2006 nr. 53, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88), 21 des 2007 nr. 127 (i kraft 1 jan 2008).
Har noen tidligere handlet i saken for eller på vegne av kommisjonen, er vedkommende ugild bare dersom vilkårene i domstolloven § 108 er oppfylt.
De øvrige reglene i domstolloven kapittel 6 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kommisjonens medlemmer og andre som handler på vegne av den, har taushetsplikt etter reglene i domstolloven § 63 a.
Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359).
Kommisjonen kan oppnevne offentlig forsvarer for siktede når særlige grunner tilsier det. Reglene i §§ 101-107 gjelder i så fall tilsvarende. Kommisjonen kan oppnevne bistandsadvokat for fornærmede etter reglene i §§ 107 a-107 d så langt de passer. Kommisjonens beslutninger etter § 78 andre ledd om godtgjørelse til forsvarer og bistandsadvokat er endelige.
Gjelder begjæringen en avgjørelse som etter sin art ikke kan gjenåpnes, eller inneholder den ingen grunn som etter loven kan føre til gjenåpning, kan kommisjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen etter reglene om kjennelse. Det samme gjelder hvor begjæringen av andre grunner åpenbart ikke kan føre frem. Avgjørelsen kan tas av kommisjonens leder eller nestleder. Når en avgjørelse etter første punktum ikke byr på tvil, kan den treffes uten annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her.
Dersom begjæringen ikke forkastes etter reglene i tredje ledd, forelegges den for den annen part. Dersom den foreløpige prøvingen bygger på andre opplysninger enn dem som fremgår av begjæringen, skal også disse forelegges for partene til uttalelse før avgjørelsen treffes. Dette gjelder likevel ikke opplysning som siktede ikke har rett til å gjøre seg kjent med etter § 264, eller som stammer fra parten selv.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), 30 juni 2006 nr. 53, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Dersom kommisjonen under saksforberedelsen innhenter eller mottar opplysninger av betydning for avgjørelsen, skal siktede og påtalemyndigheten gjøres kjent med opplysningene og få uttale seg om dem. Plikten til å informere siktede gjelder likevel ikke for opplysninger som vedkommende ikke har rett til å gjøre seg kjent med etter § 264, jf. § 267.
Når det er strengt nødvendig for å unngå fare for en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet, kan kommisjonen nekte domfelte og forsvareren innsyn i opplysninger. Før avgjørelsen treffes, skal kommisjonen innhente uttalelse fra politiet.
Om dokumentinnsyn gjelder §§ 28, 242, 242 a, 264 og 267 tilsvarende. Kommisjonen kan unnta fra innsyn dokumenter som den selv har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359) som endret ved lov 9 mai 2003 nr. 30, 30 juni 2006 nr. 53. Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Kommisjonen kan innkalle vitner til avhør etter reglene om bevisopptak utenfor hovedforhandling. Minst tre av kommisjonens medlemmer må være tilstede under avhøret. Reglene i kapittel 10 og § 234 annet ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse om vitneforklaring etter § 118 tas av kommisjonens leder eller nestleder og to andre medlemmer, og skal følge reglene om kjennelse. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall, og kan bringes inn for lagmannsretten etter reglene om anke over kjennelser og beslutninger.
Beslutning som nevnt i §§ 88 og 115 tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Avhørsmøter etter første og annet ledd og høring etter § 398 første ledd holdes for åpne dører. Kommisjonen kan beslutte at møtet skal holdes for lukkede dører
| a) | når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det, |
| b) | når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd, eller |
| c) | når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle krever det eller et vitne ber om det av grunner som kommisjonen finner fyllestgjørende. |
Kommisjonen eller en som handler på vegne av den, kan avhøre siktede og vitner etter reglene om politiavhør.
Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kommisjonen kan gi utleveringspålegg etter § 210 første punktum, oppnevne sakkyndige etter reglene i kapittel 11, og foreta gransking etter reglene i kapittel 12.
Kommisjonen kan i særlige tilfeller anmode påtalemyndigheten om å utføre nærmere angitte etterforskningsskritt.
Tilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359) som endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67.
Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), 30 juni 2006 nr. 53, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Er dommen som skal gjenåpnes avsagt av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av lagmannsretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts ankeutvalg, som peker ut en lagmannsrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av Høyesterett, behandles saken på nytt av Høyesterett. Dersom særlige grunner taler for det, kan saken henvises til ny behandling ved en domstol som ikke har tilgrensende rettskrets.
Er gjenopptakelse besluttet, kan den part som har begjært gjenopptakelse, trekke begjæringen tilbake inntil hovedforhandlingen begynner, og når motparten samtykker, inntil den er avsluttet. Når en begjæring om gjenopptakelse fra påtalemyndigheten til gunst for en domfelt er tatt til følge, og den domfelte er underrettet om avgjørelsen, kan påtalemyndigheten bare trekke begjæringen med samtykke fra den domfelte. Er saken innkommet til den rett som skal behandle den etter første og annet ledd, heves saken.
Regelen i § 351 første punktum gjelder tilsvarende ved den nye behandlingen av saken.
Er siktede død, skal retten avsi frifinnende dom uten hovedforhandling. Også ellers kan retten med påtalemyndighetens samtykke avsi frifinnende dom uten hovedforhandling.
Beslutninger etter paragrafen her kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 63 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359) som endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), 30 juni 2006 nr. 53, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Tilføyes ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Sjuende del. Private straffesaker og sivile krav
Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 28. Private straffesaker.
| 1) | straffbar handling som ikke påtales av det offentlige, |
| 2) | straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne hensyn, |
| 3) | andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70. |
Sak om ærekrenkelse behandles som sak etter nr. 2, selv om den bare gjelder mortifikasjon.
Er begjæring om offentlig påtale i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 2 fremsatt innen den nevnte frist, og påtalemyndigheten beslutter ikke å reise påtale, er det tidsnok å reise sak ved å inngi stevning innen en måned etter at fornærmede har fått melding om påtalemyndighetens beslutning. For den som ikke har fått noen melding, er fristen tre måneder fra påtalemyndighetens beslutning.
Er beslutning om ikke å forfølge saken tatt av tjenestemann i påtalemyndigheten som ikke selv har rett til å reise tiltale, har fornærmede en tilsvarende frist til å kreve saken innbrakt for den påtaleberettigede. Dette gjelder likevel ikke i saker hvor riksadvokaten har besluttet at forfølgingen skal innstilles etter § 64 første ledd annet punktum.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.
Frafaller påtalemyndigheten saken etter at hovedforhandling er begynt, kan fornærmede ikke overta forfølgingen med mindre saken gjelder ærekrenkelse.
Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).
Er fornærmede til stede i rettsmøtet og vil overta forfølgingen, må han straks gi erklæring om det. Retten kan gi ham slik utsettelse som finnes nødvendig for videre fremme av saken.
Er fornærmede ikke til stede, skal saken utsettes. Vil han overta forfølgingen, må han gi retten erklæring om det innen to uker etter at han har fått melding om at påtalemyndigheten har frafalt saken. Retten berammer i så fall fortsettelse av hovedforhandlingen snarest mulig.
Dersom fornærmede ikke gir erklæring om at han overtar forfølgingen, avsies frifinnelsesdom når vilkårene etter § 73 første ledd foreligger. Det samme gjelder om han overtar forfølgingen, men senere trer tilbake.
Når det er avsagt dom i offentlig sak om ærekrenkelse og påtalemyndigheten ikke anker, kan fornærmede gjøre dette. Fristen for ham regnes i så fall fra det tidspunkt da fristen for påtalemyndigheten utløper. Blir en anke fra påtalemyndigheten frafalt, gjelder reglene i § 403 tilsvarende. For øvrig gjelder reglene om anke over dom fra en saksøker.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
I sak om ærekrenkelse er forsvarer unødvendig.
Er fornærmede umyndig, antas å være i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, eller er han død, gjelder reglene i straffeloven § 78.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).
Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller ved prosessfullmektig etter reglene i tvisteloven kapittel 3.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Han kan pålegges å bekrefte sin forklaring ved forsikring.
Han har de samme plikter som et vitne til å forklare seg og legge fram dokumenter og andre bevis.
Finner retten at den av eget tiltak må nekte å fremme saken, gjør den saksøkeren oppmerksom på det. Blir mangelen ikke rettet innen en frist som retten fastsetter, avvises saken.
Blir saken ikke avvist, lar retten stevningen forkynne for saksøkte med oppfordring om å gi skriftlig tilsvar innen en frist som retten fastsetter. Fristen kan forlenges. Når tilsvar er innkommet eller fristen for dette er utløpt, kaller retten inn partene til rettsmøte under saksforberedelse. I stedet for å gi oppfordring om skriftlig tilsvar, kan retten straks beramme slikt rettsmøte.
Påtalemyndigheten har i slike saker rett til å opptre, føre bevis og nedlegge påstand. Den kan overta forfølgingen selv om den tidligere har nektet å reise påtale eller har innstilt en påbegynt forfølging.
Overtar påtalemyndigheten saken, kan saksøkeren slutte seg til forfølgingen etter reglene i § 404.
Ved avgjørelsen skal retten særlig legge vekt på utsikten til at det kan føres bevis for at saksøkte er skyldig, den interesse saksøkeren og det offentlige har i forfølgingen, og den skade saksøkte kan bli påført ved rettergangen selv om han blir frifunnet.
Før retten tar avgjørelse, kan den innhente ytterligere opplysninger. Den kan avhøre parter eller vitner selv eller ved en annen domstol eller ved politiet.
Bevisopptak forut for hovedforhandling kan holdes når retten finner at vilkårene i § 270 første ledd er til stede. Begjærer en part at det skal tas annet rettergangsskritt, avgjør retten om det er tilstrekkelig grunn til å etterkomme begjæringen.
Retten kan også av eget tiltak beslutte bevisførsel.
Avgjørelser som nevnt i denne paragraf, tas av den rett som har saken. Retten gjør henvendelse til den domstol som skal holde bevisopptak eller foreta annet rettergangsskritt.
Trer saksøkeren tilbake fra forfølgingen, heves saken. Han kan da ikke ta forfølgingen opp på ny.
Uteblir saksøkeren fra rettsmøte som nevnt i § 412 tredje ledd eller § 414 eller fra hovedforhandlingen, uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, og heller ikke noen prosessfullmektig møter for ham, betraktes han som trådt tilbake. Det samme gjelder om han oversitter frist som retten har satt etter § 409 første ledd fjerde punktum, eller unnlater å etterkomme pålegg eller plikter etter § 411.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Ankefristen løper fra forkynningen av dommen. Ankeerklæringen må forkynnes for saksøkte innen utløpet av fristen.
Reglene i § 415 gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
For saksøkeren gjelder i disse tilfeller reglene i § 419 tredje ledd tilsvarende. Blir saken hevet etter disse regler, oppheves den påankede dom så langt den er påanket av saksøkte.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 29. Sivile krav
Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Oppheves ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Krav mot siktede fra den som er umiddelbart skadelidende ved den straffbare handling kan bare nektes tatt med dersom kravet er åpenbart ugrunnet, eller dersom det ville være til uforholdsmessig ulempe for behandlingen av straffesaken om kravet ble fremmet i forbindelse med denne. Den umiddelbart skadelidende skal straks underrettes om en slik beslutning.
Det samme gjelder krav mot siktedes foreldre etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 1-2 nr. 2 og en ektefelles krav som nevnt i § 3 nr. 7.
Når sivilt krav fremmes mot en annen enn siktede, får vedkommende stilling som part for dette spørsmåls vedkommende. Han skal i tilstrekkelig tid før det innkalles til hovedforhandling eller annet rettsmøte til pådømmelse av saken, få skriftlig melding om den påstand som vil bli nedlagt, om grunnlaget for kravet og de bevis som vil bli ført. Er dette ikke gjort, kan det sivile kravet bare fremmes i den utstrekning saksøkte samtykker eller retten finner at han likevel har hatt gode nok muligheter til å forberede sitt forsvar.
Endret ved lover 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 15 aug 1995), 18 jan 2007 nr. 1 (i kraft 1 juni 2007 iflg. res. 18 jan 2007 nr. 57), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Når fornærmede selv fremmer sitt krav får reglene i § 404 tilsvarende anvendelse.
Regelen i § 427 fjerde ledd gjelder tilsvarende også når kravet fremmes mot siktede, men det er da tilstrekkelig om melding som der nevnt gis siktede eller dennes forsvarer senest samtidig med innkallingen til hovedforhandling.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Regelen i § 427 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 4 juli 1991 nr. 47 (i kraft 1 jan 1993).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan sivile krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.
Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder reglene i tvisteloven § 19-7.
Den som mener å ha ytterligere krav enn det han har fått dom for etter første eller annet ledd, kan reise sak om restkravet etter reglene i tvisteloven.
Endret ved lover 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
| a) | bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, |
| b) | avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, og det ikke er til vesentlig ulempe å behandle kravet under ankeforhandlingen, eller |
| c) | andre ankegrunner, og ankedomstolen samtykker i samlet behandling. |
I sak for Høyesterett gjelder § 323 tilsvarende.
Ved gjenåpning av straffesak kan en part på samme vilkår som nevnt i første ledd kreve ny behandling av de sivile krav dersom fristen i tvisteloven § 31-6 ikke er utløpt.
Begjæring om behandling av sivile krav sammen med straffesaken må sammen med opplysning om de bevis som vil bli ført, settes fram så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.
Dersom et sivilt krav ikke avgjøres i straffesaken, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har krevd ny behandling av spørsmålet. Parten skal samtidig orienteres om adgangen til fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen i tredje punktum. Parten må innen én måned etter at slik melding ble forkynt for ham, gi retten melding om at han krever fortsatt behandling av det sivile kravet. Om slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 4 mai 2001 nr. 16, 4 juli 2003 nr. 78, 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88). Endres ved lov 7 mars 2008 nr. 5 (i kraft 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Åttende del. Saksomkostninger og erstatning i anledning av forfølging.
Kap 30. Saksomkostninger.
Når avgjørelsen ved anke eller begjæring om gjenåpning fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende. Det samme gjelder når rettsmiddel er brukt av noen som nevnt i § 308.
Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 15 juli 1994 nr. 51 (i kraft 15 juli 1994), 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Har flere personer vært siktet i en sak, fordeles omkostningene mellom dem etter rettens skjønn. Utgifter som bare gjelder den enkeltes forhold, er de andre uvedkommende.
Saksomkostninger ilegges bare dersom det antas mulig å oppnå betaling, og avpasses etter siktedes økonomiske evne.
Også siktedes nødvendige reiseutgifter dekkes.
Dersom en sak som har blitt gjenåpnet ender med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenåpnet.
Endret ved lover 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Har fornærmede sluttet seg til den offentlige forfølging, gjelder reglene i §§ 436 og 437 tilsvarende for hans omkostninger.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Blir saksøkte dømt eller mortifikasjon gitt i privat sak, kan han ilegges saksomkostninger til staten etter reglene for offentlig sak. Saksøkeren kan ilegges saksomkostninger til staten etter reglene i § 437 når saken ender med frifinnelse eller uten dom, såfremt retten finner at saksøkte ikke har gitt rimelig grunn til forfølgingen.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 31. Erstatning i anledning av forfølging.
| a) | dersom han blir frifunnet, |
| b) | dersom forfølgningen mot ham blir innstilt, eller |
| c) | for så vidt han har vært pågrepet eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5 eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 9. |
En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning.
Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 30, 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471).
| a) | har benyttet sin rett til å nekte å forklare seg eller har motvirket opplysning av saken, |
| b) | har gitt foranledning til etterforskningstiltak eller den fellende dommen, eller |
| c) | har latt være etter evne å begrense skaden av forfølgningen eller dommen. |
Erstatningen kan ikke settes ned eller falle bort med den begrunnelse at det er mistanke om at siktede har utvist straffeskyld.
Erstatningen etter §§ 444 til 445 kan settes ned eller falle bort i saker der forfølgningen er innstilt etter § 72 første ledd annet punktum annet alternativ.
Endret ved lover 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 9 mai 2003 nr. 30 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471).
Når det fremstår som rimelig, skal siktede tilkjennes et passende beløp i oppreisning selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Kongen kan gi forskrift med retningslinjer om når slik oppreisning må anses som rimelig, samt for hva som normalt vil være et passende beløp.
Den som blir frifunnet etter fullbyrdet frihetsstraff, har rett til oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art. Beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte sak.
Oppreisningen kan settes ned eller falle bort av de grunner som nevnt i § 446.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471).
Endret ved lover 5 juni 1992 nr. 52, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471).
Krav som er avgjort etter første ledd, kan bringes inn for retten. Saken reises ved stevning i den rettskrets hvor saksøkeren bor eller har opphold, eller for Oslo tingrett. Saken behandles etter reglene i tvisteloven.
En dommer som har deltatt ved avgjørelsen av straffesaken mot siktede, skal ikke delta ved behandlingen av siktedes krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning.
Innsyn i opplysninger som hører til straffesaken, kan nektes på de vilkår som er fastsatt i § 242 a første, jf. annet ledd. Reglene i § 242 a tredje til femte ledd og § 292 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 30, 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 9 mai 2003 nr. 30 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder reglene i tvisteloven kapittel 20, likevel slik at saksøkeren kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare dersom søksmålet var grunnløst.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 15 april 2005 nr. 17 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 15 april 2005 nr. 339), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved klage eller søksmål om utlegget etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kan retten prøve tilbakebetalingskravets størrelse fullt ut.
Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471).
Niende del. Fullbyrding
Kap 32. Fullbyrding.
Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en begjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 63 (se dens IV - i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 21 nov 2003 nr. 1359), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Bruk av rettsmidler mot avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon er ikke til hinder for fullbyrding av dommen for øvrig.
Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
Fullbyrdingen av straff og andre reaksjoner settes i verk av politiet.
Bøter og andre pengekrav til fordel for statskassen skal søkes inndrevet gjennom Statens Innkrevingssentral, jf. § 456. Det samme gjelder erstatning og andre pengekrav som er tilkjent en fornærmet eller en annen skadelidt i en offentlig straffesak, dersom den berettigete ønsker det.
Endret ved lover 2 nov 1990 nr. 58, 11 juni 1993 nr. 79, 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 19 des 2003 nr. 125 (i kraft 1 april 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1587), 13 april 2007 nr. 14. Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Innkrevingssentralen og politiet kan tillate at kravene blir betalt avdragsvis. Dette gjelder også erstatning og andre pengekrav som er tilkjent en fornærmet eller en annen skadelidt i en offentlig straffesak, når den berettigete samtykker.
For krav som nevnt i første ledd første punktum kan Innkrevingssentralen beslutte trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7, eller stifte utleggspant for kravet dersom panterett kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretning kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd. For andre krav som Innkrevingssentralen innkrever, kan den beslutte det samme når det følger av særskilt lovbestemmelse. Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse gjelder tvangsfullbyrdelseslovens regler om gjennomføring av utleggsforretningen, herunder klage, bortfall og opphevelse av utlegg.
Blir kravene ikke dekket, kan Innkrevingssentralen begjære utlegg hos namsmyndighetene. Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraffen. Vedtak om soning treffes av politiet.
Etter nærmere regler fastsatt av Justisdepartementet kan bøtelagte pålegges å betale renter og gebyr på ubetalte bøter samt eventuelle andre utgifter som påløper ved tvangsinndriving. Tilsvarende regler kan fastsettes for ilagt inndragning. Dom eller forelegg på bot eller inndragning er også tvangsgrunnlag for tilleggskrav etter dette ledd.
Innkrevingssentralen kan uten hinder av taushetsplikt innhente og utlevere opplysninger om skyldneres inntekts- og formuesforhold og om avholdte utleggsforretninger til bruk for andre namsmyndigheters tvangsfullbyrdelse. Enhver kan kreve innsyn hos Innkrevingssentralen i de opplysninger som Innkrevingssentralen har lagret elektronisk om vedkommende som holdes tilgjengelig for andre namsmyndigheter.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97, 2 nov 1990 nr. 58, 21 des 1990 nr. 75, 26 juni 1992 nr. 86, 11 juni 1993 nr. 83 (i kraft 1 aug 1993), 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663), 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 17 juni 2005 nr. 89 (i kraft 1 nov 2005 iflg. res. 28 okt 2005 nr. 1242). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Søker domfelte ellers om benådning, kan departementet utsette fullbyrdingen til søknaden er avgjort av departementet eller Kongen.
Har departementet funnet for tiden ikke å ville anbefale en søknad om benådning, kan departementet - når vektige grunner taler for det og søkeren samtykker - utsette ferdigbehandlingen av søknaden i en prøveperiode. Prøveperioden kan ikke settes lenger enn 1 år. Når særlige grunner taler for det, kan perioden forlenges. Fullbyrding finner ikke sted før søknaden er ferdigbehandlet.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 64.
Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff utsettes når vektige grunner tilsier det.
Utsettelse etter annet ledd kan gjøres betinget av sikkerhetsstillelse. Det kan også settes andre vilkår.
Endret ved lover 19 juli 1996 nr. 58 (i kraft 1 nov 1996), 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64), 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Mistenkes han for å ville flykte, eller unnlater han på tilsigelse å fremstille seg, kan han avhentes.
Hvis den domfelte uteblir under gjennomføringen av frihetsstraff eller samfunnsstraff, kan han avhentes.
Endret ved lover 16 juni 1989 nr. 64, 18 mai 2001 nr. 21 (i kraft 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 39 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 663). Endres ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Tilføyes ved lov 20 juni 2008 nr. 47 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Tiende del. Rettergangsmåten i militære straffesaker
Ny tiende del med kap. 33, 34, 35 og 36 og nye §§ 463 til 481 tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).
Kap 33. Alminnelige bestemmelser
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997)
Med militærperson forstås i denne lov enhver som er ansatt ved eller hører til de væpnede styrker.
I krigstid får reglene også anvendelse ved forfølgning av saker mot
| a) | enhver som i en hvilken som helst egenskap gjør tjeneste ved de væpnede styrker, eller som følger en avdeling av de væpnede styrker, |
| b) | krigsfanger som står under militær bevoktning. |
Når krig truer, kan Kongen bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid skal gis anvendelse for hele eller deler av riket. På samme måte kan Kongen treffe bestemmelse om overgang til fredstidsrettergang.
Kongen kan bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid helt eller delvis skal gis anvendelse ved norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Kongen kan samtidig bestemme at krigstidsbestemmelsene i den militære straffelov og i disiplinærmyndighetsloven helt eller delvis skal kunne anvendes ved handlinger foretatt av en person som deltar i operasjoner som nevnt i forrige punktum.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997), endret ved lov 23 feb 1996 nr. 9 (i kraft 1 jan 1999 iflg. res. 11 sep 1998 nr. 869).
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).
Kap 34. Domstolens sammensetning
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).
I krig behandles slike saker av de tingretter som Kongen bestemmer. Kongen kan i den forbindelse bestemme at påtalemyndigheten med samtykke fra den rett saken ellers hører under, kan reise saken ved en annen domstol. Når særlige grunner foreligger, kan enhver tingrett foreta rettslige avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, samt avsi tilståelsesdom. I krig settes tingretten under hovedforhandling med to militære meddommere og lagmannsretten med fire militære meddommere.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997), endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Domstolloven § 70 første ledd og § 72 gjelder tilsvarende.
Kongen gir nærmere regler om hvordan listene skal settes opp og holdes à jour til enhver tid.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573), endret ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (i kraft 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).
I saker mot flere tiltalte av forskjellig grad eller fra forskjellige forsvarsgrener brukes reglene i første ledd så langt de passer. Så vidt mulig skal minst én meddommer komme fra samme forsvarsgren som hver av de tiltalte.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Blir det ikke et rimelig antall personer tilbake på listene, kan meddommerne oppnevnes blant personer som fyller kravene til militære meddommere. Det samme gjelder i andre nødstilfeller.
De samme meddommere kan tas ut til å tjenestegjøre i flere saker som behandles etter hverandre ved samme domstol, når reglene om rettens sammensetning i den enkelte sak ikke er til hinder for dette.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88).
Kap 35. Påtalemyndigheten
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
| 1) | riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten, |
| 2) | statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene, |
| 3) | generaladvokaten, førstekrigsadvokatene, krigsadvokatene, krigsadvokatfullmektigene og hjelpekrigsadvokatene, |
| 4) | politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet og lensmennene. |
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Førstekrigsadvokatene og krigsadvokatene beskikkes av departementet, som også fastsetter antallet, deres tjenestekrets og ved hvilke avdelinger eller staber de eventuelt skal ha sitt tjenestested. Førstekrigsadvokatene og krigsadvokatene må ha de samme kvalifikasjoner som bestemt for statsadvokatene (jf § 57).
Det kan beskikkes hjelpekrigsadvokater som behandler de saker som generaladvokaten eller vedkommende førstekrigsadvokat eller krigsadvokat overlater dem. Ordningen kan være forskjellig for fred og krig.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Riksadvokaten og statsadvokatene, og i krig også generaladvokaten og førstekrigsadvokatene, kan gi pålegg umiddelbart til tjenestemennene.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
I krigstid avgjør generaladvokaten eller førstekrigsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære forbrytelser og forseelser når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. I unntakstilfeller kan avgjørelse treffes av statsadvokaten. Krigsadvokaten har samme kompetanse til å utferdige forelegg som politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573), endret ved lov 28 juni 2002 nr. 55 (i kraft 1 okt 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647).
Er den militære sjef uenig i avgjørelsen, kan han kreve at saken blir brakt inn for høyere påtalemyndighet.
Påtalemyndigheten bør før tiltalespørsmålet blir avgjort, innhente uttalelse fra militær sjef, dersom dette kan skje uten vesentlig forsinkelse av betydning for saken.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Saker ved lagmannsrett blir ført av generaladvokaten, førstekrigsadvokatene eller etter deres bestemmelse av en krigsadvokat.
Saker ved tingrett blir ført av førstekrigsadvokatene eller krigsadvokatene.
I saker for tingrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en militær befalingsmann. Det samme gjelder ved rettsmøter utenfor hovedforhandling.
For øvrig gjelder § 76 tilsvarende.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573), endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Kap 36. Andre bestemmelser
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Et forelegg på arrest skal inneholde en fastsetting av det antall arrestdager som ilegges.
Når det forelegges bøter, kan det istedenfor fengselsstraff fastsettes et bestemt antall arrestdager som inntrer om boten ikke blir betalt.
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Tilføyd ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Ellevte del. Lovens ikrafttredelse m m.
Endret til ellevte del med kap. 37 og §§ 482 og 483 ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573).
Kap 37. Lovens ikrafttredelse og oppheving av lover.
Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573 - tidligere kap. 33).
Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573 - tidligere § 463).
Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573 - tidligere § 464).
Databasen sist oppdatert 28. juni 2008