Lovdata
HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK
Skriv ut Utskriftsvennlig versjon
FOR 2000-12-15 nr 1265: Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften).

DATO: FOR-2000-12-15-1265
DEPARTEMENT:FAD (Fornyings- og administrasjonsdepartementet)
AVD/DIR:Datatilsynet, Statsforvaltningsavd.
PUBLISERT:I 2000 2712 (Merknader)
IKRAFTTREDELSE:2001-01-01
SIST-ENDRET: FOR-2007-06-05-1092 fra 2008-01-01
ENDRER: FOR-1979-12-21-7, FOR-1979-12-21-22, FOR-1988-09-30-758, FOR-1988-12-12-1010, FOR-1994-07-01-536, FOR-1995-03-23-267, FOR-1995-05-22-486
GJELDER FOR:Norge
HJEMMEL: LOV-2000-04-14-31-§3, LOV-2000-04-14-31-§4, LOV-2000-04-14-31-§12, LOV-2000-04-14-31-§13, LOV-2000-04-14-31-§14, LOV-2000-04-14-31-§26, LOV-2000-04-14-31-§30, LOV-2000-04-14-31-§31, LOV-2000-04-14-31-§32, LOV-2000-04-14-31-§33, LOV-2000-04-14-31-§41, LOV-2000-04-14-31-§43, LOV-2000-04-14-31-§44, LOV-2000-04-14-31-§48, LOV-2000-04-14-31-§51, FOR-2000-12-15-1263, FOR-2003-11-04-1932


For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20001215-1265.html

INNHOLD

Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften).

Kapittel 1. Personopplysningslovens virkeområde
    § 1-1. Riksrevisjonens behandling av personopplysninger
    § 1-2. Behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet
    § 1-3. Behandling av personopplysninger i rettspleien mv.
    § 1-4. Svalbard
    § 1-5. Jan Mayen

Kapittel 2. Informasjonssikkerhet
    § 2-1. Forholdsmessige krav om sikring av personopplysninger
    § 2-2. Pålegg fra Datatilsynet
    § 2-3. Sikkerhetsledelse
    § 2-4. Risikovurdering
    § 2-5. Sikkerhetsrevisjon
    § 2-6. Avvik
    § 2-7. Organisering
    § 2-8. Personell
    § 2-9. Taushetsplikt
    § 2-10. Fysisk sikring
    § 2-11. Sikring av konfidensialitet
    § 2-12. Sikring av tilgjengelighet
    § 2-13. Sikring av integritet
    § 2-14. Sikkerhetstiltak
    § 2-15. Sikkerhet hos andre virksomheter
    § 2-16. Dokumentasjon

Kapittel 3. Internkontroll
    § 3-1. Systematiske tiltak for behandling av personopplysninger
    § 3-2. Dispensasjon

Kapittel 4. Kredittopplysningsvirksomhet
    § 4-1. Forholdet til personopplysningsloven
    § 4-2. Definisjon av kredittopplysningsvirksomhet
    § 4-3. Utlevering av kredittopplysninger
    § 4-4. Innsynsrett og informasjon til den registrerte
    § 4-5. Tillatelse til å drive kredittopplysningsvirksomhet
    § 4-6. Gyldighet av konsesjoner gitt i medhold av personregisterloven
    § 4-7. Datatilsynets kompetanse

Kapittel 5. Reservasjonsregisteret
    § 5-1. Innledning
    § 5-2. Reservasjonsadgangen
    § 5-3. Fremgangsmåten ved registrering m.m.
    § 5-4. Utlevering av opplysninger m.m.

Kapittel 6. Overføring av personopplysninger til utlandet
    § 6-1. EU-kommisjonens beslutninger om beskyttelsesnivået i tredjeland
    § 6-2. Datatilsynets vurdering av beskyttelsesnivået i tredjeland
    § 6-3. (Opphevet ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798, i kraft 1 jan 2004.)...

Kapittel 7. Melde- og konsesjonsplikt

I. Konsesjonsplikt m.m.
    § 7-1. Konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger i telesektoren
    § 7-2. Konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger i forsikringsbransjen
    § 7-3. Konsesjonsplikt for bankers og finansinstitusjoners behandling av personopplysninger
    § 7-4. Datatilsynets kompetanse
    § 7-5. Meldeskjema

II. Behandlinger som er unntatt fra meldeplikt
    § 7-6. Unntak fra meldeplikt
    § 7-7. Kunde-, abonnent- og leverandøropplysninger
    § 7-8. Opplysninger i boligforhold
    § 7-9. Aksjebok
    § 7-10. Protokollføring av mekling
    § 7-11. Aktivitetslogg i edb-system eller datanett
    § 7-12. Personvernombud

III. Behandlinger som er unntatt fra konsesjonsplikt og meldeplikt
    § 7-13. Unntak fra konsesjonsplikt og meldeplikt
    § 7-14. Sensitive kundeopplysninger
    § 7-15. Foreningers medlemsopplysninger
    § 7-16. Personalregistre mv.
    § 7-17. Personopplysninger om offentlige representanter
    § 7-18. Domstolenes behandling av personopplysninger
    § 7-19. Tilsynsmyndighetens behandling av personopplysninger
    § 7-20. Elev- og studentopplysninger ved skoler og universiteter mv.
    § 7-21. Opplysninger om barn i barnehager og skolefritidsordninger

IV. Behandlinger som er unntatt fra konsesjonsplikt, men underlagt meldeplikt
    § 7-22. Unntak fra konsesjonsplikt
    § 7-23. Klientregistre mv.
    § 7-24. Hvitvaskingsregistre og tilknyttet behandling av personopplysninger
    § 7-25. Behandling av pasientopplysninger hos helse- og sosialpersonell som ikke er underlagt offentlig autorisasjon eller gitt lisens
    § 7-26. Behandling av pasientopplysninger hos helsepersonell som er underlagt offentlig autorisasjon eller gitt lisens
    § 7-27. Forskningsprosjekter

Kapittel 8. Fjernsynsovervåking
    § 8-1. Virkeområde
    § 8-2. Sikring av billedopptak
    § 8-3. Politiets bruk av billedopptak
    § 8-4. Sletting av billedopptak
    § 8-5. Innsynsrett

Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser
    § 9-1. Personvernnemnda
    § 9-2. Forsendelser som inneholder fødselsnummer
    § 9-3. Straff

Kapittel 10. Sluttbestemmelser
    § 10-1. Ikrafttredelse
    § 10-2. Overgangsreglenes virkeområde
    § 10-3. Overgangsregler for behandlinger som reguleres av konsesjon etter personregisterloven § 9
    § 10-4. Overgangsregler for behandlinger som ikke er undergitt konsesjon etter personregisterloven § 9
    § 10-5. Overgangsregel for Reservasjonsregisteret

Merknader


Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften).

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 3, § 4, § 12, § 13, § 14, § 26, § 30, § 31, § 32, § 33, § 41, § 43, § 44, § 48 og § 51. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer: Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (bl.a tittel), 6 mai 2005 nr. 408, 23 aug 2005 nr. 923, 16 feb 2006 nr. 200, 5 juni 2007 nr. 1092.

Kapittel 1. Personopplysningslovens virkeområde

§ 1-1. Riksrevisjonens behandling av personopplysninger

       Når Riksrevisjonen behandler personopplysninger som ledd i sin kontrollvirksomhet, er disse behandlingene unntatt fra personopplysningsloven §§ 18, 27, 31 og 33.

       For Riksrevisjonens øvrige behandling gjelder personopplysningsloven i sin helhet.

§ 1-2. Behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet

       Behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensynet til rikets sikkerhet eller de alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, er unntatt fra personopplysningsloven § 44 første til tredje ledd, samt fra loven §§ 31 og 33.

       Uenighet mellom behandlingsansvarlig og Datatilsynet om utstrekningen av unntaket avgjøres av Personvernnemnda.

§ 1-3. Behandling av personopplysninger i rettspleien mv.

       Personopplysningsloven gjelder ikke for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.).

0Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 5 juni 2007 nr. 1092 (i kraft 1 jan 2008).

§ 1-4. Svalbard

       Personopplysningsloven med forskrift gjelder for behandlingsansvarlige som er etablert på Svalbard.

       Datatilsynet kan ved enkeltvedtak gi dispensasjon fra de enkelte bestemmelser i personopplysningsloven dersom stedlige forhold gjør det nødvendig.

§ 1-5. Jan Mayen

       Personopplysningsloven med forskrift gjelder for behandlingsansvarlige som er etablert på Jan Mayen.

Kapittel 2. Informasjonssikkerhet

§ 2-1. Forholdsmessige krav om sikring av personopplysninger

       Reglene i dette kapittelet gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler der det for å hindre fare for tap av liv og helse, økonomisk tap eller tap av anseelse og personlig integritet er nødvendig å sikre konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet for opplysningene.

       Der slik fare er til stede skal de planlagte og systematiske tiltakene som treffes i medhold av forskriften, stå i forhold til sannsynligheten for og konsekvens av sikkerhetsbrudd.

§ 2-2. Pålegg fra Datatilsynet

       Datatilsynet kan gi pålegg om sikring av personopplysninger og herunder fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av personopplysninger.

§ 2-3. Sikkerhetsledelse

       Den som har den daglige ledelsen av virksomheten som den behandlingsansvarlige driver, har ansvar for at bestemmelsene i dette kapittelet følges.

       Formålet med behandling av personopplysninger og overordnede føringer for bruk av informasjonsteknologi, skal beskrives i sikkerhetsmål.

       Valg og prioriteringer i sikkerhetsarbeidet skal beskrives i en sikkerhetsstrategi.

       Bruk av informasjonssystemet skal jevnlig gjennomgås for å klarlegge om den er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.

       Resultatet fra gjennomgangen skal dokumenteres og benyttes som grunnlag for eventuell endring av sikkerhetsmål og strategi.

§ 2-4. Risikovurdering

       Det skal føres oversikt over hva slags personopplysninger som behandles. Virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av personopplysninger.

       Den behandlingsansvarlige skal gjennomføre risikovurdering for å klarlegge sannsynligheten for og konsekvenser av sikkerhetsbrudd. Ny risikovurdering skal gjennomføres ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten.

       Resultatet av risikovurderingen skal sammenlignes med de fastlagte kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandling av personopplysninger, jf. første ledd og § 2-2.

       Resultatet av risikovurderingen skal dokumenteres.

§ 2-5. Sikkerhetsrevisjon

       Sikkerhetsrevisjon av bruk av informasjonssystemet skal gjennomføres jevnlig.

       Sikkerhetsrevisjon skal omfatte vurdering av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av kommunikasjonspartner og leverandører.

       Dersom sikkerhetsrevisjonen avdekker bruk av informasjonssystemet som ikke er forutsatt, skal dette behandles som avvik, jf. § 2-6.

       Resultatet fra sikkerhetsrevisjon skal dokumenteres.

§ 2-6. Avvik

       Bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, og sikkerhetsbrudd, skal behandles som avvik.

       Avviksbehandlingen skal ha som formål å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse.

       Dersom avviket har medført uautorisert utlevering av personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal Datatilsynet varsles.

       Resultatet fra avviksbehandling skal dokumenteres.

§ 2-7. Organisering

       Det skal etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk av informasjonssystemet.

       Ansvars- og myndighetsforhold skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarliges daglige leder.

       Informasjonssystemet skal konfigureres slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.

       Konfigurasjonen skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarliges daglige leder.

       Bruk av informasjonssystemet som har betydning for informasjonssikkerheten, skal utføres i henhold til fastlagte rutiner.

§ 2-8. Personell

       Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal bare bruke informasjonssystemet for å utføre pålagte oppgaver, og selv være autorisert for slik bruk.

       Medarbeiderne skal ha nødvendig kunnskap for å bruke informasjonssystemet i samsvar med de rutiner som er fastlagt.

       Autorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.

§ 2-9. Taushetsplikt

       Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal pålegges taushetsplikt for personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig. Taushetsplikten skal også omfatte annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

§ 2-10. Fysisk sikring

       Det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr som brukes for å behandle personopplysninger etter forskriften her.

       Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert adgang til annet utstyr av betydning for informasjonssikkerheten.

       Utstyr skal installeres slik at ikke påvirkning fra driftsmiljøet får betydning for behandlingen av personopplysninger.

§ 2-11. Sikring av konfidensialitet

       Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig.

       Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert innsyn i annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

       Personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.

       For lagringsmedium som inneholder personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal behovet for sikring av konfidensialitet fremgå ved hjelp av merking eller på annen måte.

       Dersom lagringsmediet ikke lenger benyttes for behandling av slike opplysninger, skal opplysningene slettes fra lagringsmediet.

§ 2-12. Sikring av tilgjengelighet

       Det skal treffes tiltak for å sikre tilgang til personopplysninger hvor tilgjengelighet er nødvendig.

       Sikkerhetstiltakene skal også sikre tilgang til annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

       Alternativ behandling skal forberedes for de tilfeller informasjonssystemet er utilgjengelig for normal bruk.

       Personopplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal bruk, skal kopieres.

§ 2-13. Sikring av integritet

       Det skal treffes tiltak mot uautorisert endring av personopplysninger der integritet er nødvendig.

       Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert endring av annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.

       Det skal treffes tiltak mot ødeleggende programvare.

§ 2-14. Sikkerhetstiltak

       Sikkerhetstiltak skal hindre uautorisert bruk av informasjonssystemet og gjøre det mulig å oppdage forsøk på slik bruk.

       Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.

       Sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre.

       Sikkerhetstiltak skal dokumenteres.

§ 2-15. Sikkerhet hos andre virksomheter

       Den behandlingsansvarlige skal bare overføre personopplysninger elektronisk til den som tilfredsstiller kravene i forskriften her.

       Den behandlingsansvarlige kan overføre personopplysninger til enhver dersom overføringen skjer i samsvar med reglene i personopplysningsloven §§ 29 og 30, eller når det er fastsatt i lov at det er adgang til å kreve opplysninger fra et offentlig register.

       Leverandører som gjennomfører sikkerhetstiltak, eller gjør annen bruk av informasjonssystemet på den behandlingsansvarliges vegne, skal tilfredsstille kravene i dette kapittelet.

       Den behandlingsansvarlige skal etablere klare ansvars- og myndighetsforhold overfor kommunikasjonspartnere og leverandører. Ansvars- og myndighetsforhold skal beskrives i særskilt avtale.

       Den behandlingsansvarlige skal ha kunnskap om sikkerhetsstrategien hos kommunikasjonspartnere og leverandører, og jevnlig forsikre seg om at strategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet.

§ 2-16. Dokumentasjon

       Rutiner for bruk av informasjonssystemet og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal dokumenteres.

       Dokumentasjon skal lagres i minst 5 år fra det tidspunkt dokumentet ble erstattet med ny gjeldende utgave.

       Registrering av autorisert bruk av informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, skal lagres minst 3 måneder. Det samme gjelder registreringer av alle andre hendelser med betydning for informasjonssikkerheten.

Kapittel 3. Internkontroll

§ 3-1. Systematiske tiltak for behandling av personopplysninger

       Den behandlingsansvarlige skal etablere internkontroll i samsvar med personopplysningsloven § 14. De systematiske tiltakene skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det omfang det er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller i medhold av personopplysningsloven, med særlig vekt på bestemmelser gitt i medhold av personopplysningsloven § 13.

       Internkontroll innebærer at den behandlingsansvarlige blant annet skal sørge for å ha kjennskap til gjeldende regler om behandling av personopplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av de ovenstående rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for de den måtte angå.

       Den behandlingsansvarlige skal også ha rutiner for oppfyllelse av sine plikter og de registrertes rettigheter etter det til enhver tid gjeldende personvernregelverk, herunder ha rutiner for

a)innhenting og kontroll av de registrertes samtykke, jf. personopplysningloven §§ 8, 9 og 11,
b)vurdering av formål med behandling av personopplysninger i samsvar med personopplysningsloven § 11 bokstav a,
c)vurdering av personopplysningenes kvalitet i forhold til det definerte formålet med behandling av opplysningene, jf. personopplysningsloven §§ 11 bokstav d og e, 27 og 28, samt oppfølging av eventuelle avvik,
d)oppfyllelse av begjæringer om innsyn og informasjon, jf. personopplysningsloven §§ 16 til 24,
e)oppfyllelse av krav fra den registrerte om reservasjon mot visse former for behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsloven §§ 25 og 26,
f)oppfyllelse av personopplysningslovens regler om melde- og konsesjonsplikt, jf. personopplysningsloven §§ 31 til 33.

       Databehandlere som behandler personopplysninger på oppdrag fra behandlingsansvarlige, skal behandle opplysningene i samsvar med rutiner behandingsansvarlige har oppstilt.

§ 3-2. Dispensasjon

       Datatilsynet kan dispensere fra hele eller deler av dette kapittelet når særlige forhold foreligger.

Kapittel 4. Kredittopplysningsvirksomhet

§ 4-1. Forholdet til personopplysningsloven

       Bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder for behandlingen av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke følger av forskriften.

       Personopplysningsloven gjelder også for behandling av kredittopplysninger om andre enn enkeltpersoner.

§ 4-2. Definisjon av kredittopplysningsvirksomhet

       Med kredittopplysningsvirksomhet menes i kapittelet her virksomhet som består i å gi meddelelser som belyser kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet (kredittopplysning). Kapittelet gjelder ikke bruk av opplysninger innen et foretak, og heller ikke i forhold til foretak innen samme konsern med mindre opplysningene blir gitt av et foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet. Det gjelder heller ikke avgivelse av opplysninger til annet kredittopplysningsforetak som loven gjelder for, dersom opplysningene skal brukes i dette foretakets kredittopplysningsvirksomhet.

       Følgende virksomheter regnes ikke som kredittopplysningsvirksomhet:

a)meldinger fra offentlige registre om rettigheter og heftelser i fast eiendom eller løsøre,
b)meldinger fra banker (jf. lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven), lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker) og fra finansieringsselskaper (jf. lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner) i forbindelse med uttak fra konto og utføring av betalingstjenester. Det samme gjelder når slike meldinger formidles for bank eller finansieringsselskap av et utenforstående foretak,
c)meldinger til den opplysningene gjelder,
d)utgivelse av offentlig utlagt ligning i henhold til lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-8.
e)Brønnøysundregistrenes behandling av lovpålagte registre.

§ 4-3. Utlevering av kredittopplysninger

       Kredittopplysning kan bare gis til den som har saklig behov for den.

       Kredittopplysning skal gis skriftlig enten elektronisk eller papirbasert. Kredittopplysningen kan likevel gis muntlig dersom den ikke inneholder noe som kan bli anført mot den opplysningen gjelder, eller kredittopplysningen av praktiske grunner må gis uten opphold. Blir en kredittopplysning gitt muntlig, skal opplysningen og bestillerens navn og adresse noteres og oppbevares minst 6 måneder. Inneholder opplysningen noe som kan bli anført mot den opplysningen gjelder, skal den bekreftes skriftlig.

       Kredittopplysningen kan gis ved utsending av publikasjoner eller lister, dersom publikasjonen eller listen bare inneholder opplysninger om næringsdrivende, og opplysningene er gitt i summarisk form. Slike publikasjoner kan bare gis til den som er medlem eller abonnent hos den som behandler kredittopplysningen.

       Avtaler som går ut på at bestilleren skal få vite det kredittopplysningsforetaket blir kjent med i framtiden, kan bare omfatte opplysninger om næringsdrivende.

§ 4-4. Innsynsrett og informasjon til den registrerte

       Dersom kredittopplysning om enkeltpersoner blir gitt eller bekreftet skriftlig, skal kredittopplysningsforetaket samtidig vederlagsfritt sende gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet til den det er bestilt opplysninger om. Den registrerte skal oppfordres til å be om at eventuelle feil rettes.

       Juridiske personers rett til innsyn følger av personopplysningsloven § 18.

       Den registrerte kan også kreve å få opplyst hvilke kredittopplysninger som er gitt om vedkommende de siste seks måneder, hvem disse er gitt til og hvor de er innhentet fra.

§ 4-5. Tillatelse til å drive kredittopplysningsvirksomhet

       Et foretak kan ikke behandle personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet før Datatilsynet har gitt konsesjon. Det samme gjelder for kredittopplysninger for andre enn enkeltpersoner.

       Ved avgjørelsen av om konsesjon skal gis, gjelder personopplysningsloven §§ 34 og 35. For foretak som utenlandske interesser har bestemmende innflytelse over, kan det settes vilkår om etableringsformen og sammensetningen av selskapets ledelse.

§ 4-6. Gyldighet av konsesjoner gitt i medhold av personregisterloven

       Konsesjoner som er gitt for personregister til bruk i kredittopplysningsvirksomhet i medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. § 9, gjelder som konsesjon etter § 4-5 i forskriften her, så langt konsesjonen ikke er i strid med personopplysningsloven.

§ 4-7. Datatilsynets kompetanse

       Dersom særlige grunner taler for det, kan Datatilsynet ved enkeltvedtak frita den behandlingsansvarlige fra plikter som følger av bestemmelser i kapittelet her.

Kapittel 5. Reservasjonsregisteret

§ 5-1. Innledning

       Det skal føres et sentralt reservasjonsregister for direkte markedsføring (Reservasjonsregisteret). Registeret føres av Registerenheten i Brønnøysund.

§ 5-2. Reservasjonsadgangen

       Enkeltpersoner kan ved å registrere seg i Reservasjonsregisteret kreve sitt navn sperret mot bruk til direkte markedsføring uavhengig av medium. Den som registrerer seg, kan angi at sperringen likevel ikke skal gjelde for direkte markedsføring til inntekt for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner og foreninger.

§ 5-3. Fremgangsmåten ved registrering m.m.

       Enkeltpersoner kan registrere seg i Reservasjonsregisteret ved å bruke Registerenhetens tilbud om elektronisk selvregistrering eller ved å sende inn et utfylt registreringsskjema eller på andre måter som Registerenheten har fastsatt.

       Den som har registrert seg, kan når som helst slette eller endre registreringen ved å henvende seg til Registerenheten som nevnt i første ledd.

       Registerenheten fastsetter hvilke opplysninger den enkelte må gi ved registrering eller sletting eller endring av registreringer.

§ 5-4. Utlevering av opplysninger m.m.

       Opplysninger fra Reservasjonsregisteret utleveres til behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, og til de som skal oppdatere adresseregistre for direkte markedsførere, på den måten, på de vilkår og til de priser som Registerenheten fastsetter. Prisene skal ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved registeret inklusiv en forholdsmessig andel av felleskostnadene ved Registerenheten.

       Bare opplysninger som er nødvendige for oppdatering av adresseregistre for direkte markedsføring, utleveres. Fødselsnummer utleveres bare dersom det aktuelle adresseregisteret inneholder fødselsnummer. Utleverte opplysninger kan bare brukes til å oppdatere adresseregistre for direkte markedsføring. Mottakeren kan bare bruke opplysningene til å oppdatere sitt eget adresseregister med mindre vedkommende har oppgitt at opplysningene skal brukes til å oppdatere adresseregistre for andre som markedsfører direkte og, dersom dette skal skje med elektroniske hjelpemidler, vedkommende dessuten dokumenterer overfor Registerenheten at vedkommende har gitt melding til Datatilsynet om denne virksomheten.

       Registerenheten kan som eget oppdrag til avtalt pris gjennomføre oppdatering av adresseregistre.

Kapittel 6. Overføring av personopplysninger til utlandet

§ 6-1. EU-kommisjonens beslutninger om beskyttelsesnivået i tredjeland

       Kommisjonens beslutninger etter direktiv 95/46/EF artikkel 25 og 26, jf. 31 gjelder også for Norge i samsvar med EØS-komiteens beslutning nr. 83/1999 (av 25. juni 1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg XI), med mindre reservasjonsadgangen er benyttet.

       Datatilsynet skal sørge for at beslutningene etterleves.

0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004).

§ 6-2. Datatilsynets vurdering av beskyttelsesnivået i tredjeland

       Dersom Datatilsynet kommer til at et tredjeland ikke har et tilfredsstillende beskyttelsesnivå ved behandling av personopplysninger, skal Datatilsynet gi melding til EU-kommisjonen og de øvrige medlemsstater om sin beslutning.

       Dersom Datatilsynet, etter en konkret vurdering i henhold til direktiv 95/46/EF artikkel 26 nr. 2, allikevel tillater overføring av personopplysninger til et tredjeland som ikke sikrer et tilfredsstillende beskyttelsesnivå i henhold til direktiv 95/46/EF artikkel 25 nr. 2, skal Datatilsynet gi melding til EU-kommisjonen og øvrige medlemsstater om sin beslutning.

       Dersom Kommisjonen eller andre medlemsstater har innsigelser mot Datatilsynets beslutninger i henhold til andre ledd, og Kommisjonen treffer tiltak, skal Datatilsynet sørge for at beslutningen etterleves.

0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004).

§ 6-3. (Opphevet ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798, i kraft 1 jan 2004.)

Kapittel 7. Melde- og konsesjonsplikt

I. Konsesjonsplikt m.m.

§ 7-1. Konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger i telesektoren

       Tilbydere av teletjenesters behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av tjenester i forbindelse med abonnentens bruk av telenett er konsesjonspliktig etter personopplysningsloven.

       Med tilbydere av teletjenester menes her virksomhet som i næringsøyemed formidler telekommunikasjon helt eller delvis ved hjelp av overføring i telenett, som ikke er kringkasting.

§ 7-2. Konsesjonsplikt for behandling av personopplysninger i forsikringsbransjen

       Tilbydere av forsikringstjenesters (jf. lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet) behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av forsikringsavtaler er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven.

§ 7-3. Konsesjonsplikt for bankers og finansinstitusjoners behandling av personopplysninger

       Bankers og finansinstitusjoners (jf. lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven), lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker, lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner) behandling av personopplysninger for kundeadministrasjon, fakturering og gjennomføring av banktjenester er konsesjonspliktige etter personopplysningsloven.

§ 7-4. Datatilsynets kompetanse

       Dersom særlige grunner tilsier det, kan Datatilsynet beslutte at en behandling av personopplysninger som faller inn under §§ 7-14 til 7-17 og §§ 7-21 til 7-25 i forskriften her, likevel skal reguleres av personopplysningsloven §§ 31 eller 33.

§ 7-5. Meldeskjema

       Melding til Datatilsynet skal gis på skjema utferdiget av Datatilsynet og etter regler for innsendelse som Datatilsynet har utarbeidet.

II. Behandlinger som er unntatt fra meldeplikt

§ 7-6. Unntak fra meldeplikt

       Behandlinger som omfattes av dette kapittelet er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31, første ledd. Dersom det behandles sensitive opplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8, kan behandlingen være konsesjonspliktig etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

       Unntaket fra meldeplikten forutsetter at personopplysninger behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V samt VII til IX skal følges selv om behandlingen er unntatt fra meldeplikt.

0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004).

§ 7-7. Kunde-, abonnent- og leverandøropplysninger

       Behandling av personopplysninger om kunder, abonnenter og leverandører er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd. Det samme gjelder opplysninger om tredjeperson som er nødvendig for gjennomføring av kontraktsforpliktelser.

       Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles som ledd i administrasjon og gjennomføring av kontraktsforpliktelser.

§ 7-8. Opplysninger i boligforhold

       Behandling av personopplysninger som ledd i administrasjon og gjennomføring av forpliktelser ved eie eller leie av fast eiendom er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningslovens § 31 første ledd. Dette omfatter alle leie- og eieforhold slik som opplysninger om leietakere i husleieforhold, sameiere i boligsameie og andelshavere i borettslag og boligaksjeselskap.

0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004).

§ 7-9. Aksjebok

       Behandling av personopplysninger som pålagt i lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 4-5 og lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 4-4 er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

       Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom formålet med behandlingen er å ivareta de forpliktelser aksjelovgivningen pålegger det enkelte selskap.

0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004).

§ 7-10. Protokollføring av mekling

       Behandling av personopplysninger i forbindelse med føring av meklingsprotokoll pålagt etter lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) og lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap er unntatt fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

       Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom formålet med behandlingen er å kontrollere at mekling har funnet sted, å evaluere og å planlegge meklingsordningen, eller å gi grunnlag for statistiske analyser.

§ 7-11. Aktivitetslogg i edb-system eller datanett

       Behandling av personopplysninger som følge av registrering av aktiviteter (hendelser) i et edb-system, samt behandling av personopplysninger om disposisjoner til ressurser i systemet, er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

       Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom behandlingen har som formål

a)å administrere systemet, eller
b)å avdekke/oppklare brudd på sikkerheten i edb-systemet.

       Personopplysninger som fremkommer som følge av behandlinger etter annet ledd, kan ikke senere behandles for å overvåke eller kontrollere den enkelte.

§ 7-12. Personvernombud

       Datatilsynet kan samtykke i at det gjøres unntak fra meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd, dersom den behandlingsansvarlige utpeker et uavhengig personvernombud som har i oppgave å sikre at den behandlingsansvarlige følger personopplysningsloven med forskrift. Personvernombudet skal også føre en oversikt over opplysningene som nevnt i personopplysningsloven § 32.

III. Behandlinger som er unntatt fra konsesjonsplikt og meldeplikt

§ 7-13. Unntak fra konsesjonsplikt og meldeplikt

       Behandlinger som omfattes av dette kapittelet, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

       Unntak fra konsesjonsplikt og meldeplikt forutsetter at personopplysningene behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V, samt VII til IX, skal følges selv om behandlingen er unntatt fra konsesjonsplikt og meldeplikt.

§ 7-14. Sensitive kundeopplysninger

       Behandling av sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8, om kunder er unntatt fra konsesjonsplikten etter loven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

       Unntaket fra konsesjonsplikt og meldeplikt gjelder bare dersom den registrerte har samtykket i registrering og behandling av de sensitive opplysningene, og opplysningene er nødvendige for gjennomføring av en kontraktsforpliktelse.

       Personopplysningene kan bare behandles som et nødvendig ledd i administrasjon og gjennomføring av kontraktsforpliktelser.

§ 7-15. Foreningers medlemsopplysninger

       Foreningers behandling av medlemsopplysninger er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

       For behandling av sensitive personopplysninger gjelder unntaket fra konsesjonsplikt og meldeplikt bare dersom den registrerte har samtykket i registrering og behandling av de sensitive opplysningene, og opplysningene har nær og naturlig sammenheng med medlemskapet i foreningen.

       Personopplysningene kan bare behandles som et nødvendig ledd i administrasjon av foreningens virksomhet.

§ 7-16. Personalregistre mv.

       Arbeidsgivers behandling av ikke-sensitive personopplysninger om nåværende eller tidligere ansatte, personale, representanter, innleid arbeidskraft samt søkere til en stilling er unntatt meldeplikt etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

       Dersom det behandles sensitive personopplysninger, er behandlingen unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd, men underlagt meldeplikten etter § 31 første ledd. Unntak fra konsesjonsplikt gjelder under forutsetning av at:

a)den registrerte har samtykket i behandlingen eller behandlingen er fastsatt i lov,
b)opplysningene er knyttet til arbeidsforholdet, og
c)personopplysningene behandles som ledd i personaladministrasjonen.

       Meldeplikt etter andre ledd gjelder likevel ikke behandling av

a)opplysninger om medlemskap i fagforeninger som nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav e,
b)nødvendige fraværsopplysninger og opplysninger som er registreringspliktige i henhold til lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 5-1,
c)opplysninger som er nødvendige for å tilrettelegge arbeidssituasjonen på grunn av helseforhold.
0Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004), 16 feb 2006 nr. 200.

§ 7-17. Personopplysninger om offentlige representanter

       Behandling av personopplysninger om organets valgte eller oppnevnte representanter i organ opprettet i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) eller lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

       Det samme gjelder for behandling av personopplysninger om Stortingets representanter eller medlemmer av Stortingets komiteer.

§ 7-18. Domstolenes behandling av personopplysninger

       Domstolenes behandling av personopplysninger i forbindelse med domstolenes virksomhet (herunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor) er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

§ 7-19. Tilsynsmyndighetens behandling av personopplysninger

       Datatilsynets behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven § 42, er unntatt fra konsesjonsplikt etter § 33 første ledd og fra meldeplikt etter § 31 første ledd.

       Fortegnelser som nevnt i personopplysningsloven § 42 tredje ledd nr. 1 skal også inneholde opplysninger om Datatilsynets personopplysningsbehandling.

       Første og andre ledd gjelder tilsvarende for Personvernnemnda.

§ 7-20. Elev- og studentopplysninger ved skoler og universiteter mv.

       Behandling av personopplysninger om elever og studenter som skjer i medhold av lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) eller lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler (universitetsloven) eller etter samtykke fra den enkelte elev eller foresatt, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

0Tilføyd ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004).

§ 7-21. Opplysninger om barn i barnehager og skolefritidsordninger

       Behandling av personopplysninger om barn i barnehage eller skolefritidsordninger i medhold av lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) og lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) eller etter samtykke fra foresatt, er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd og fra meldeplikten etter § 31 første ledd.

0Tilføyd ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004).

IV. Behandlinger som er unntatt fra konsesjonsplikt, men underlagt meldeplikt

§ 7-22. Unntak fra konsesjonsplikt

       Behandlinger som omfattes av dette kapittelet er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd. Behandlingene skal likevel meldes etter personopplysningsloven § 31 første ledd.

       Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i tråd med det formålet som følger av den enkelte bestemmelse. Personopplysningslovens regler om behandling av personopplysninger i kapitlene I til V samt VII til IX, skal følges selv om det ikke kreves konsesjon.

0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-20).

§ 7-23. Klientregistre mv.

       Behandling av personopplysninger i forbindelse med virksomhet som er regulert av lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) kapittel 11 om rettshjelpvirksomhet og advokater, lov av 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven), lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling og lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel er unntatt fra konsesjonsplikten etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

       Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare behandling innenfor rammene av lovgivningen som er nevnt i første ledd.

0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-21).

§ 7-24. Hvitvaskingsregistre og tilknyttet behandling av personopplysninger

       Rapporteringspliktiges behandling av personopplysninger til bruk i forbindelse med pålagt undersøkelses- og rapporteringsplikt etter lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. jf. forskrift 10. desember 2003 nr. 1487 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv., er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd. Unntaket omfatter bare opplysninger som fremkommer ved institusjonens undersøkelser etter hvitvaskingsloven.

       Unntaket fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom

a)det utelukkende behandles opplysninger som fremkommer ved institusjonens undersøkelser etter hvitvaskingsloven, og
b)personopplysningene behandles for det formål som følger av hvitvaskingsloven og tilhørende forskrifter.
0Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-22), 23 aug 2005 nr. 923.

§ 7-25. Behandling av pasientopplysninger hos helse- og sosialpersonell som ikke er underlagt offentlig autorisasjon eller gitt lisens

       Behandling av pasient-/klientopplysninger hos helse- og sosialpersonell som ikke er underlagt offentlig godkjenning, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

       Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i forbindelse med:

a)behandling og oppfølging av den enkelte pasient, eller
b)utarbeidelse av statistikk.
0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-23).

§ 7-26. Behandling av pasientopplysninger hos helsepersonell som er underlagt offentlig autorisasjon eller gitt lisens

       Behandling av pasient-/klientopplysninger hos offentlig autorisert helsepersonell og helsepersonell som er gitt lisens, jf. lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. §§ 48 og 49, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33 første ledd.

       Unntak fra konsesjonsplikt gjelder bare dersom personopplysningene behandles i forbindelse med:

a)behandling og oppfølging av den enkelte pasient,
b)arbeid som oppnevnt sakkyndig, eller
c)utarbeidelse av statistikk.
0Endret ved forskrift 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-24).

§ 7-27. Forskningsprosjekter

       Behandling av personopplysninger i forbindelse med et forskningsprosjekt er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningslovens § 33 første ledd dersom prosjektet er tilrådd av personvernombud. Omfatter prosjektet medisinsk og helsefaglig forskning, skal det i tillegg være tilrådd av en regional forskningsetisk komité.

       Forskningsprosjekter av stort omfang og lang varighet, samt forskning på store datasett som ikke er pseudonymisert eller avidentifisert på annen sikker måte, er ikke unntatt. Unntaket omfatter bare frafallsanalyser (analyser av fordelinger over utdanning, inntekt og ytelser m.m. blant fremmøtte og ikke-fremmøtte for å beregne betydningen av frafallet) i den grad de er basert på samtykke.

0Endret ved forskrifter 23 des 2003 nr. 1798 (i kraft 1 jan 2004, tidligere § 7-25), 6 mai 2005 nr. 408 (i kraft 1 juli 2005).

Kapittel 8. Fjernsynsovervåking

§ 8-1. Virkeområde

       Kapittelet her gjelder for fjernsynsovervåking, jf. personopplysningsloven § 36.

§ 8-2. Sikring av billedopptak

       Billedopptakene skal sikres i henhold til personopplysningsloven § 13 om informasjonssikkerhet og bestemmelsene i kapittel 2 i forskriften her.

§ 8-3. Politiets bruk av billedopptak

       Personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c er ikke til hinder for at politiet bruker billedopptak det er i besittelse av, i forbindelse med forebygging av straffbare handlinger, i forbindelse med oppklaring av ulykker eller i saker om ettersøking av forsvunne personer.

§ 8-4. Sletting av billedopptak

       Billedopptak skal slettes når det ikke lenger er saklig grunn for oppbevaring, jf. personopplysningsloven § 28.

       Billedopptak skal senest slettes 7 dager etter at opptakene er gjort. Sletteplikten etter forrige punktum gjelder likevel ikke dersom det er sannsynlig at billedopptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker. I slike tilfeller kan billedopptakene oppbevares inntil 30 dager.

       Billedopptak gjort i post- og banklokaler skal slettes senest tre måneder etter at opptakene er gjort.

       Sletteplikten etter andre og tredje ledd gjelder ikke

a)for billedopptak som politiet er i besittelse av,
b)for billedopptak som kan være av betydning for rikets eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, eller
c)hvor den som er avbildet samtykker i at billedopptakene oppbevares lenger.

       Dersom sletteplikten etter første ledd oppstår for billedopptak som er utlevert til politiet fra andre, kan politiet tilbakelevere opptaket til vedkommende, som snarest skal slette det dersom fristen etter andre og tredje ledd er gått ut.

       Dersom det foreligger et særlig behov for oppbevaring i lengre tid enn fastsatt i andre og tredje ledd, kan Datatilsynet gjøre unntak fra disse bestemmelsene.

§ 8-5. Innsynsrett

       For billedopptak som omfattes av personopplysningsloven § 37 annet ledd, gjelder reglene om innsynsrett etter personopplysningsloven § 18. I andre tilfelle kan den som det er gjort billedopptak av, kreve innsyn i de deler av billedopptakene hvor vedkommende er avbildet, dersom billedopptakene oppbevares utover 7 dager.

       Innsynsrett etter første ledd annet punktum gjelder ikke i billedopptak som politiet er i besittelse av, eller billedopptak som kan være av betydning for rikets eller dets alliertes sikkerhet, andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser og forholdet til fremmede makter.

Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser

§ 9-1. Personvernnemnda

       Personvernnemnda behandler klager over Datatilsynets avgjørelser som nevnt i personopplysningsloven § 42 fjerde ledd og klager over Datatilsynets enkeltvedtak etter forskriften her.

       Kongen oppnevner personlige varamedlemmer for de fem medlemmene i nemnda som oppnevnes av Kongen etter personopplysningsloven § 43 annet ledd. Varamedlemmene oppnevnes for samme periode som medlemmene.

       Personvernnemnda skal ha et sekretariat som skal tilrettelegge forholdene for Personvernnemndas arbeid og ellers forberede saker for behandling i nemnda.

       Personvernnemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Det skal fremgå av vedtakene om de er truffet ved enstemmighet. Ved dissens skal også en begrunnelse for mindretallets standpunkt fremgå. I den grad vedtakene ikke er unntatt fra offentlighet, skal de samles i en protokoll som er offentlig.

§ 9-2. Forsendelser som inneholder fødselsnummer

       Postsendinger som inneholder fødselsnummer skal være utformet slik at nummeret ikke er tilgjengelig for andre enn adressaten. Tilsvarende gjelder sendinger som formidles ved hjelp av telekommunikasjon.

§ 9-3. Straff

       Den som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å følge reglene i kapitlene 2 til og med 7, samt §§ 8-2, 8-3, 8-4 andre til sjette ledd eller § 8-5 i forskriften her straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler.

       Medvirkning straffes på samme måte.

Kapittel 10. Sluttbestemmelser

§ 10-1. Ikrafttredelse

       Forskriften trer i kraft 1. januar 2001.

       Fra samme tidspunkt oppheves

a)Forskrift av 21. desember 1979 nr. 7 om personregistre m.m. og om delegasjon av myndighet
b)Forskrift av 21. desember 1979 nr. 22 i medhold av lov om personregistre m.m.
c)Delegering av 30. september 1988 nr. 758 av myndighet etter personregisterloven
d)Forskrift av 12. desember 1988 nr. 1010 om årsavgift for foretak som er konsesjonspliktige etter personregisterloven
e)Forskrift av 1. juli 1994 nr. 536 om bruk av billedopptak gjort ved fjernsynsovervåkning
f)Forskrift av 23. mars 1995 nr. 267 om unntak fra konsesjonsplikt for finansinstitusjoners mv personregistre i saker om hvitvasking av penger
g)Delegering av 22. mai 1995 nr. 486 av kompetanse til Datatilsynet.

§ 10-2. Overgangsreglenes virkeområde

       Overgangsreglene i §§ 10-3 og 10-4 gjelder for behandlinger som er påbegynt før 1. januar 2001. For behandlinger som blir påbegynt etter denne datoen, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften.

       Forskriften kapittel 5 gjelder fra 1. april 2001 også for dem som behandler personopplysninger i medhold av personopplysningsloven § 51 nr. 1 siste punktum.

       Dersom særlige grunner gjør det nødvendig, kan Datatilsynet forlenge overgangsperioden for personopplysningsloven §§ 13 og 14 med forskrifter med inntil 3 år.

§ 10-3. Overgangsregler for behandlinger som reguleres av konsesjon etter personregisterloven § 9

       For behandlinger som foretas i medhold av konsesjon etter personregisterloven § 9, og som er melde- eller konsesjonspliktig etter personopplysningsloven, er fristen for å sende melding eller søke konsesjon 1. januar 2003. Inntil melding er sendt eller Datatilsynet har gitt konsesjon, kan personopplysningene behandles i henhold til personregisterloven.

       For behandlinger som foretas i medhold av konsesjon etter personregisterloven § 9, og som er fritatt for melde- og konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften fra 1. januar 2001. Den behandlingsansvarlige kan likevel vente til 1. juli 2001 med å etterleve reglene i personopplysningsloven §§ 13, 14, 19 og 20, og i stedet følge sikkerhetsreglene som er gitt i medhold av personregisterloven.

§ 10-4. Overgangsregler for behandlinger som ikke er undergitt konsesjon etter personregisterloven § 9

       For behandlinger som ikke er undergitt konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, og som er undergitt melde- eller konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, er fristen for å sende melding eller søke konsesjon 1. januar 2002. Inntil melding er sendt eller Datatilsynet har gitt konsesjon, kan personopplysningene behandles i henhold til personregisterloven.

       For behandlinger som ikke er undergitt konsesjonsplikt etter personregisterloven § 9, og som er fritatt for melde- og konsesjonsplikt etter personopplysningsloven, gjelder personopplysningsloven og personopplysningsforskriften fra 1. januar 2001. Den behandlingsansvarlige kan likevel vente til 1. juli 2001 med å etterleve reglene i personopplysningsloven §§ 13, 14, 19 og 20, og i stedet følge sikkerhetsreglene som er gitt i medhold av personregisterloven.

§ 10-5. Overgangsregel for Reservasjonsregisteret

       Behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, plikter ikke å oppdatere sine adresseregistre mot Reservasjonsregisteret før 1. april 2001.

Merknader

Merknader til § 7-27

       Utgangspunktet for bestemmelsen er at det ikke oppstilles konsesjonsplikt, kun meldeplikt. Tidligere § 7-27 oppstilte vilkår for hvordan førstegangskontakt skulle opprettes, samtykke, tidspunkt for prosjektavslutning, anonymisering eller sletting ved prosjektavslutning og at prosjektet ikke skulle sammenstille personregistre elektronisk. Personvernelementene disse kravene ivaretok er også ivaretatt i lovgivningen. Hvordan førstegangskontakt opprettes er i stor grad et forskningsetisk spørsmål, likevel slik at enkelte fremgangsmåter er mindre problematiske i et personvernperspektiv enn andre. Datatilsynet legger til grunn at REK og personvernombudene ivaretar dette aspektet. At samtykke er den klare hovedregel for behandling av personopplysninger følger direkte av personopplysningslovens § 8 og § 9. I den grad personvernombudene skal kunne akseptere unntak fra hovedregelen forventes at forskeren begrunner behovet for dette på en tilfredsstillende måte. Begrunnelsen vil være et viktig element i Datatilsynets etterkontroll. Videre er det en forutsetning for at et samtykke skal være gyldig at det informeres om hvor lenge personopplysningene skal oppbevares, jf. § 2 nr. 7. Dette kravet følger også av informasjonsplikten etter § 19 flg. Anonymisering eller sletting skal normalt skje ved prosjektavslutning. Når det gjelder elektronisk sammenstilling er ikke det i seg selv problematisk i et personvernperspektiv. Antallet inkluderte, parametre og om materialet avidentifiseres eller anonymiseres umiddelbart etter sammenstillingen er viktigere.

       Det oppstilles som et vilkår for at unntaket kommer til anvendelse at prosjektet er tilrådd av et personvernombud. Videre oppstilles som vilkår at prosjektet er tilrådd av en regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK) dersom prosjektet omfatter medisinsk og helsefaglig forskning. Endringen innebærer på denne måten en begrensning i konsesjonsplikten, men utvidet meldeplikt for forskere ved institusjoner som er tilknyttet et personvernombud. For de som ikke er tilknyttet personvernombud innebærer det imidlertid en utvidelse av konsesjonsplikten.

       For prosjekter som ikke anses som medisinsk eller helsefaglig forskning er det tilstrekkelig med tilrådning fra personvernombudet. Ettersom det i dag bare foreligger krav om fremleggelse innen medisinsk og helsefaglig forskning, forutsettes det særlig aktpågivenhet fra forskere innen andre samfunnsområder. Samtidig krever det at personvernombudet har kjennskap til forskningsetikk og på eget initiativ forelegger prosjekter som oppfattes som forskningsetisk tvilsomme for en komité. Personvernombudene skal også forelegge saker det finner problematisk å tilrå for Datatilsynet, eventuelt anbefale Datatilsynet å utføre forhåndskontroll.

       I bestemmelsens annet ledd avgrenses det mot forskningsprosjekter av stort omfang og lang varighet, samt forskning på store datasett som ikke er pseudonymisert eller avidentifisert på annen sikker måte. I dette ligger også opprettelse av store samlinger (registre) av personopplysninger, ment som grunnlag for andre enkeltstående prosjekter. Omfanget må her relateres både til antallet involverte forskningsobjekter og mengden opplysninger som registreres om den enkelte. Unntaket fra konsesjonsplikt vil ikke gjelde for denne typen registre.

       Når det gjelder presiseringen om at unntaket ikke omfatter forskningsprosjekter av stort omfang, er det lagt til grunn at prosjekter som omfatter 5000 forskningsobjekter er store av omfang. Bakgrunnen for antallet 5000 er at langt de fleste prosjekter omfatter et mye lavere antall deltakere, samtidig som de store folkehelseundersøkelsene uansett omfattes av forhåndskontroll. Sett i forhold til kravet om varighet, fremstår antallet som akseptabelt i et personvernperspektiv.

       Når det gjelder varighet legges det til grunn at en alminnelig doktoravhandling har varighet på 3 til 6 år, og at prosjekter ut over denne tidsangivelse bør kunne anses som langvarige. Det er likevel lagt til grunn her at det kun er prosjekter med varighet ut over 15 år som vurderes som langvarige. Tidsangivelsen innebærer at dersom et prosjekt, som i utgangspunktet ikke var antatt å skulle ha varighet over 15 år, likevel overskrider tidsangivelsen, inntrer krav om forhåndskontroll (konsesjon).

       Forskning på store datasett er likevel unntatt fra konsesjonsplikt dersom materialet forskeren innehar er pseudonymisert eller avidentifisert på annen sikker måte. Kravet om pseudonymisering eller avidentifisering på annen sikker måte innebærer at forsker, eller institusjonen forsker er ansatt, ikke kan oppbevare koblingsnøkkelen. Det ligger også i dette at antallet og type parametre ikke kan være av en slik karakter at det er mulig å « bakveisidentifisere » de inkluderte.

       De store befolkningsundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet, JANUS-banken og det såkalte tvillingregisteret/arvelighetsregisteret ved Universitetet i Oslo er typiske eksempler på registre som ikke er unntatt fra konsesjonsplikten. Dette er omfattende registre, både med hensyn til varighet, antallet forskningsobjekter og mengden opplysninger som registreres. Det er ikke avgjørende for spørsmålet om undersøkelsen er konsesjonspliktig om det behandles biologisk materiale eller ikke. Folkehelseundersøkelser hvor det også samles inn biologisk materiale vil vanskelig kunne omfattes av unntaket. Dette vil imidlertid ha grunnlag i at undersøkelsene gjennomgående vil være av permanent karakter og være grunnlag for enkeltstående prosjekter/studier.

       Behandling av opplysninger i enkeltstående prosjekter som har grunnlag i et konsesjonspliktig register må vurderes konkret etter eventuelle konsesjonsvilkår og bestemmelsen her. Det opprettholdes ikke konsesjonsplikt på generelt grunnlag for tilgang til opplysninger fra de store konsesjonsbelagte og forskriftsregulerte registrene.

       I grensedragningen mellom prosjekter unntatt konsesjonsplikt og de øvrige, er det den enkelte forsker, som sammen med personvernombud best kan vurdere om de hensyn som taler for forhåndskontroll for det enkelte prosjekt. Dette kan være grunnet antall involverte personer, opplysningenes sensitivitet og lengden på prosjektet. Prosjekter er ofte av forskjellig karakter, samtidig som det ikke bare er de kvantitative størrelsene som er avgjørende, men omfanget av personopplysninger som skal innsamles og analyseres.

       Det er i annet ledd også presisert at unntaket ikke omfatter såkalte frafallsanalyser, med mindre disse er basert på samtykke. Med frafallsanalyser er ment analyser av fordelinger over utdanning, inntekt og ytelser med mere blant fremmøtte og ikke-fremmøtte for å beregne betydningen av frafallet. I et personvernperspektiv står ikke-samtykkebaserte frafallsanalyser i en særstilling og skal derfor underlegges forhåndskontroll fra Datatilsynet. Grunnen til at denne type analyser er spesielt personvernmessig problematisk er at personer som har valgt ikke å være med i en studie, likevel inkluderes. Tilsynet har forståelse for at det i enkelte sammenhenger kan være behov for å vurdere utvalgets sammensetning, men når disse analysene forutsetter at det inkluderes relativt mange opplysninger om personer som har takket nei til deltagelse, og som forutsetningsvis legger til grunn at forskeren respekterer dette, medfører det et behov for en særlig vurdering dersom inklusjon mot deres vilje skal kunne aksepteres.

       Behandling av helseopplysninger i forbindelse med medisinsk forskning er ofte omhandlet av helseregisterlovens virkeområde. Personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser om meldeplikt kommer imidlertid også til anvendelse for prosjekter omfattet av helseregisterloven. Det følger av helseregisterlovens § 5 at helseopplysninger bare kan behandles elektronisk når dette er tillatt etter personopplysningslovens § 9 og § 33, eller følger av lov og behandlingen ikke er forbudt ved annet særskilt rettsgrunnlag. Personopplysningslovens § 33 gjelder konsesjonsplikt. Videre følger det av helseregisterlovens § 36 at i den utstrekning ikke annet følger av denne lov, gjelder personopplysningsloven med forskrifter som utfyllende bestemmelser.

       Endringen har ikke betydning for konsesjons- eller meldeplikten for studier som allerede er startet. Endringen vil skal imidlertid legges til grunn dersom studien endrer karakter på en slik måte at det er nødvendig å sende melding om endring eller søke om endring av konsesjon.

0Tilføyd ved forskrift 6 mai 2005 nr. 408 (i kraft 1 juli 2005).


Databasen sist oppdatert 21. feb 2008