--- Ifra Rune L. Hansen, pr. dato: lørdag 25.02. 2006: --- BREVKOPI ---
ÅPENT BREV (KAN ELLER BØR LESES AV ENHVER?) -
Til:
Mattilsynet,
Distriktskontoret for Haugalandet, tlf. 06040,
Norge.
Postadresse: Felles postmottak.
Postboks 383, N-2381 Brumunddal, telefaks: 23 21 68 01,
E-post: postmottak@mattilsynet.no
Avsender:
Familien Rune L. og Trude Hansen,
Tindeland / Årvik, N-5568 Vikebygd, Norge.
Prosjektnavn:
Dikterplassen Planteformidling & Arboretum.
Spesialområde: Særlig nyttevekster, i vid forstand.
G.nr. 119, b.nr. 7.
Tlf.: 53 76 76 87 – og mobiltlf. 9172 9920.
Pg / bg: 0533 38 85 605.
---
Henviser til:
-- ”Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap” – ”Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 21. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 19, tredje ledd”.
-- Og til møte med to mennesker ifra ”Mattilsynet” her hjemme formiddag onsdag 22. februar 2006. Henviser til vedlagte utskrift av undertegnedes Dagboksnotater ifra samme dag – som kort og bare omtrentlig omhandler dette sammentreff.
-- Mens jeg denne lørdagen skriver dette åpne brevskrivet, ankommer en brevkonvolutt ifra Mattilsynet – med et brev med overskriften: VARSEL OM VEDTAK. Brevet er feilaktiig av Mattilsynet datert 24.06. 2005. Brevet er vedlagt to dokumenter som det er henvist til som vedlegg i brevet. Vedlegg 1 utskrift av kopi av ”Lov 2003-12-19 nr. 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Og vedlegg 2: utskrift av kopi av ”FOR 2005-12-05 nr. 1417: Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap.” Sistnevnte synes som å være en smule oppdatering av Forskriftet jeg først fikk overlevert – med bare meget små justeringer i teksten efter hva jeg ved første øyekast kan se. Jeg rekker knapt å forholde meg til disse kanskje små endringene her nå – idet jeg i første omgang nu tenker at disse endringene i Forskriftets tekst kanskje eller antagligvis kan være ubetydelige.
Brevet varsler og beskriver et vedtak Mattilsynet Distriktskontoret for Haugalandet ”har til hensikt å fatte” med hjemmel i henholdsvis Lov 2003-12-19 nr. 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 – og FOR 2005-12-05 nr. 1417: Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap § 10.
Vedtaket de har til hensikt å fatte beskrives som todelt:
Del 1: Samtlige ender og høner tilhørende Rune Hansen tillates ikke holdt utendørs og må settes i hus umiddelbart.
Del 2: Alternativt vil Mattilsynet avlive alle fuglene.
Samtidig påpeker de at ”i henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) § 16 har du anledning til å uttale deg før et vedtak fattes.” Og at ”frist for uttalelse settes til Mandag 27.02. 2006”. Og at ”evt. dispensasjonssøknad må sendes umiddelbart.” Samtidig som det også sies i brevet at: ”Mattilsynet kan likevel etter søknad og basert på en konkret vurdering i helt spesielle tilfeller gi tillatelse til å holde fjørfe utendørs.”
Herværende brev ifra meg og min familie her hjemme nu besvarer og korrigerer så vidt jeg i farten kan se også dette brevet ifra Mattilsynet som ankom i dag.
---
Dette brevskriv her nu ifra undertegnede og familie som en første konkret skriftlig artikulasjon og reaksjon og uttalelse på plutselig besøk hertil ifra ”Mattilsynet” formiddagen onsdag 22.02. 2006. Dette skriv kan dessuten også gjerne sees på som en henvendelse om dispensasjon – om slikt skulle være nødvendig. Og også bl.a. som en kort, hastig og fragmentarisk beskrivelse ifra vår side vedrørende fjærfeholdet på vårt hjemsted. Konkrete trusler ifra to representanter ifra ”Mattilsynet” 22.02. 2006 – som gjengav noe av innholdet i Forskriftet for oss her hjemme. Og efterpå gav oss en utskrift av en kopi av Forskriften, som de spurte om vi ville ha.
---
Dette Forskriftet dreier seg tydelig nok i alt og ett om ”forebyggende tiltak for å hindre smitte av aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap”. Noe som også fremgår av tittelen på forskriftet.
---
Når det gjelder vårt fjærfe her hjemme på vår jordeiendom – er smittefaren ifra ville fugler svært så liten, av mange årsaker. Også bl.a. når det gjelder sanitære og hygieniske forhold. Og det faktum at det er nærsagt ingen andre, fremmede eller ville fugler her i fjærfeets indirekte eller direkte kontaktområde. Fjærfeet vårt holder for det meste til på et område mindre enn ca. 1 dekar, aldri pr i dag 25. februar 2006 større enn ca. 4 dekar. Vi eier og har ca. 144 dekar som vi bearbeider og steller i det daglige her omkring husene. Vårt fjærfe holdes dog ikke i fangenskap på noe sett og vis. Beveger seg fritt og i trivsel uten noen slags form for gjerder eller stengsler. Samarbeider med, og gleder, oss som lever og arbeider her på vårt hjemsted. 9 barn med begge sine 2 foreldre, som er vår egen nærmeste familie – 11 mennesker. Undertegnede.
Vi som bl.a. samarbeider om å forsøke å virkeliggjøre et slags arboretum og en slags eventyrskog her. Et gledelig hovedanliggende for meg som far og min familie. I samsvar med vår konsekjonssøknad ved kjøpet og tilflytning hit for ca. 3 og ½ år siden. Fjærfeet inngår på vesentlig vis i det samme samsvar til vår nevnte konsesjonssøknad, og har vi innvestert mye tid, flid, omtanke og penger i. Særlig for barna her i familien er dyrene i fjærfeet nære og kjære venner i omgivelsene i det hverdagslige, ja for hele familien.
For oss er de på ingen måte bare fjærfeet. Vi har iøvrig nesten kontinuerlig hatt forskjellig slags fjærfe i de siste tyve års tid. Da vi igjen skulle ha fjærfe da vi flyttet hithen for mere enn 3 år siden var vi glade og heldige som fikk tak i gode utgangspunkter, ifra venner og kjente, en brogete liten gruppe med moskusender, det egnede innslaget av and for vårt fjærfe, og noen små grupper av egnede høns av noen få raser. Et av de vesentlige målene var og er blandt annet optimalt nyttige dyr i vesentlige og naturlige sammenhenger – for trivsel, nytte og harmoni! Slike dyr og fjærfe er det ikke lett å få tak i nu mere i og for Norge. Også derfor må de fremavles og videreforedles, ifra gode eller mulige gode utgangspunkter! Fjærfe for de naturlige og vesentlige fellesmenneskelige verdier, - optimalt selvhjulpne, glade og nyttige for norske forhold. Og særlig for optimale gode norske forhold – som forholdene her på vår jordeiendom er underveis til å bli. Med særlig god hjelp av den omfattende og grundige beplantningen vi har gjort og gjør samt det likeså grundige og omfattende stellet av landskapet. Dette som vi mest av alt holder på med her på gården – uten noen som helst form for økonomisk inntjening. Vår livsstil er slik – og gevinst for vår flid og vårt arbeide får vi i form av viktig og vesentlig mere glede og bedre livskvalitet, samt i den verdistigningen som samtidig inngår i vår eiendom og våre talenter – og i de rikere muligheter som åpner seg på veien.
Et viktig siktemål med vårt fjærfehold er å fremavle, ved å fremstimulere på mangfoldig vis, sterke, friske og livskraftige dyr særlig for norske forhold – med særskilt sentrale og viktige egenskaper så som gode foreldre-instinkter, gode kylling-førere, hardførhet, nøysomhet, sunn og frisk oppfinnsomhet, optimalt selvbergende, gode leverandører av egg, kyllinger, kjøtt, dun og finfin gjødsel. Med andre ord en type fjærfe som er ganske så annerledes enn det meste som har vært og er tilgjengelig. Og som den babylonske utviklingen i tiden i sterkt monn dessverre motarbeider. En ny type fjærfe som vi er underveis i å realisere. Og som vi vet det er et stort behov for mange steder – uten at det er mange som forsøker, eller har mulighet til, å endre forholdene. For det arboretum og den eventyrhage vi her hjemme er i ferd med å bygge opp er denne slags type fjærfe det ideelle og nødvendige. Og vi har ikke hatt annen mulighet enn å fremavle den selv, - som vi flidig, investerende og tålmodig er i ferd med. Samtidig som vi også gleder oss over de gode utgangspunkter og egenskaper vi ser og har i flere av de gamle fjærferaser som i et smule monn enda forefinnes tilgjengelige.
En hysterisk overreaksjon på Fugleinfluensa-viruset kan, også i Norge, som det bl.a. er blitt sagt ifra mange hold i Danmark, bety dødsstøtet for mange av de gamle fjærfe-rasene. (Henviser for eksempel til Senter for bio-diversitet i Danmark. Skriftsamlingen der.) Institusjoner så som norske Maihaugen museum og Ryfylkemuseet og diverse forskjellige mere eller mindre offentlige genbanker er flotte og fine, men er på mange sett og vis mangelfulle og utilstrekkelige både i forhold til nutidens og fremtidens behov og ønsker og mulige situasjoner.
Vårt hjemsted og arboretum her representerer iøvrig mere og mere en i mere enn landsmålestokk stor og betydningsfull gen-bank. Eller et slags levende arkiv for bio-diversitet (eller altså levende mangfold). Med mange, og stadig flere, slags forskjellige underlige og verdifulle og særegne planter, busker og trær ifra hele verden. Vi har for eksempel pr. i dag ca. 40 forskjellige slags særegne og mere eller mindre vanlige sorter plommetrær. Plassert omhyggelig i landskapet med siktemål for optimal varig og nyttig utfoldelse optimalt selvberget i trivsel. Med en lignende slags økologisk plan som for fjærfeets vedkommende. Både fjærfeet og beplantningen skal for eksempel være og virke som gunstig medisin og næring for landskapet. Likesom omvendt.
Vi dyrker på selvfølgeligste vis både store moder jord og fader vår her hjemme. Og guds datter naturen og guds sønn Ordet. Vi er barn av våre store foreldre, som oppriktig og i ærlighet forsøker å gjøre godt og bra. Naturens skjønnhet, sannhet og kjærlighet er kjære og velkjente verdier for oss. Sykdom og helse og alt annet godt og vel i de fellesmenneskelige verdier og for menneskeverdet er selvfølgeligheter vi ånder og lever i og med.
Vi forsøker ikke å gjøre oss vansklige eller urimelige på noe sett og vis. Hverken moralsk, etisk eller annet slags sett og vis. Ansvarlighet er iøvrig jo menneskets beste forsvar, – ikke angrep! Nødverge kan imidlertid fremtvinge nødvendig angrep. Nødverge kan tenkeligvis også fremtvinge løgn. Nødverge er likevel ikke det samme som at noen som helst tilnærmet kan sette som livsmotto at målet helliggjør midlene. Årsakene og omstendighetene vedrørende nødverget er av stor betydning og interesse. Vi forholder oss imidlertid på ingen måte som i noen slags nødverge-situasjon, for å la det klart og tydelig være sagt. Vi vet imidlertid at hvem som helst som har noenlunde saklig perspektiv og kunnskapsnivå i hva det dreier seg om her kan komme hjem til oss og både se og dokumentere at det er ganske så presis slik vi sier og uttrykker. Derom trenger det vel ikke være noen uenighet eller tvist?
Dette med optimale gode norske forhold – interesserer oss som familie her meget, og er en stor drivkraft i vårt liv og arbeide for menneskeverdet og de fellesmenneskelige, naturlige verdier.
---
Vårt fjærfe kan fritt om de ønsker det gå inn i halvparten av en liten og egnet hytte, hvor det er innordnet et praktisk hvilested og ly og le for de alle som ønsker det. Om kvelden, og frem mot kvelden, går de fleste av de inn dit og koser seg og sover gjennom natten. Vi gir de en viss andel mat kun èn gang pr. dag. I den får de naturlige plantemedisiner og annen fast næring efter som de behov vi synes å se. Maten er fort oppspist i løpet av ca. 5 – 15 minutter. Da slipper enda mer sikkert aldri andre dyr til, bortsett fra våre 2 hunder og 7 katter. Gjødselen fra fjærfeet som oppholder seg i Hønsehuset om natten, gjør stor nytte i flere komposthauger på eiendommen og som direkte gjødsling omkring planter, busker og trær i vårt store arboretum. Men først er gjødselen av fjærfeet selv sammenblandet med henholdsvis høvelspon, bark og skogboss, oppkutt ifra kompostkvern og lignende, torvstrø, kompostjord, og frø. Det hele blir en her hjemme høyt verdsatt blanding som fort går ivrig inn i det økologiske kretsløpet og blir til kompost, muldjord og grøde. Samtidig som fjærfeet bearbeider jorden på forskjellig vis flere områder på eiendommen – områder (innenfor de ca. 4 nevnte dekar) beroende på det samarbeide vi har gående i det økologiske. Ugress som skal harves bort, jord eller bark som skal gjødsles og luftes, og forskjellig annet. Til stor nytte og til stor glede! Det styres ofte lett og ønskelig ved å velge stedet hvor de får sitt daglige måltid med omhu. Der sparker og steller de ekstra ivrige! En stor andel av maten, kanskje omkring 50 %, finner de selv i det rikholdig store og frodige landskapet – samtidig med at de gjødsler og sparker og veldig mye annet godt og fint, og ingenting galt. Syke dyr har vi nokså lite av – og av noen kjent eller ukjent grunn alvorlig syke dyr avliver vi nokså snart hver gang, før de komposteres. Noe som helst behov for å brenne døde dyr har det aldri vært. De fleste fuglene i fjærfeet vårt er 2. og 3. generasjon - og er født og fremført ute, av og i flokken.
---
Fjærfeholdet vårt fungerer meget godt, gledelig og knirkefritt. På en stadig mere og mere god - og bedre og bedre – måte. Også fremefter videre! Om ikke noen urettmessig eller i mektig uforstand ødelegger dette for oss. Med uforstand og utrygghet som drivkraft kan så mangt overraskende og dårlig skje, dessverre. Dumheten og ondskapen er, som vel bekjent, nære og kjære søsken.
---
På de ca. tre årene fjærfeet har vært her slik som nu har det knapt vært andre fugler i det heletatt i nærheten, bortsett fra nærkontakt med hønsehauk ca. tre ganger, og vi har sett en eller to kråker fly her forbi ved noen få anledninger – og også sitte og speide efter kyllinger i vårt fjærfe en kort stund i furutrær ca. 200 m unna, og noen få dompapper, rødstruper, bokfink, linerle, kjøttmeis og blåmeis innom her i nærheten ved få anledninger. Noen få knøttsmå småfugler (kanskje av typen gjerdesmett?) er her på eiendommen året rundt, og stundom (mange ganger i løpet av året) også inne i fjærfeets bevegelsesområder – uten at vi syns det er noe annet enn koslig, trivlig og ufarlig med det. Vi har 7 katter og to hunder her hjemme som ivrig jakter på både mus og fugler. Derfor er det sjelden vi ser slike. Landskapet hvor vårt fjærfe holder til er ikke noe godt besøkssted for andre fugler eller dyr. Tvert om – av mange flere grunner også. Landskapet hvor fjærfeet holder til er veldig solåpent, luftig – og dog stort sett nokså lunt, og oversiktlig og rent i hygienisk og helsemessig forstand, og fredelig og ganske så trygt og rolig. Men dog med forskjellig slags fin og egnet vegetasjon og landskap i alle retninger. Naturnært, rikt og uforstyrret i trivsel!
---
Fjærfeets drikkevann er på vår jordeiendom, ut ifra bergsiden i overkant av fjærfeets område. Ut ifra det vi kaller for vårt eget Vinberget (øst for husene her), på vår egen jordeiendom her. Der ferdes også svært så få fugler – og er smittefaren likeså temmelig fraværende.
---
Heller ikke er smittefaren motsatt vei annet enn svært så liten. Vi driver for eksempel ikke med noen slags form for salg eller butikk eller handel med eller ifra vårt fjærfe. Det har vi aldri gjort. Hverken egg, dun, møkk, kjøtt eller noe annet. Det hverken har vært eller er noen som helst handel eller butikk her på vår eiendom. Eventuelle smitteveier bort ifra vår jordeiendom eller noe der er i det heletatt også ganske så begrensede.
---
I landsmålestokk og også i vårt lokalsamfunn betyr vårt fjærfehold ingen som helst risiko eller fare. Heller ikke i den forstand - at vårt fjærfehold er et av en viss mengde flere andre sine fjærfehold i vårt land Norge. Og, – altså heller ikke i den forstand - at å fjerne vårt fjærfehold ifra vår jordeiendom vil redusere eller fjerne noen som helt risiko eller fare.
Skal Mattilsynet eller andre nevnt i forskriftets § 6 føre tilsyn i henhold til forskriften – så forventes vel en viss interesse og realitetssans overfor de faktiske forhold?
---
Tiltaket omhandlet i forskriftets § 3, som sier at det er ”forbudt å holde fjørfe og andre fugler utendørs” i de mange nevnte fylker, med unntak av visse forhold angjeldende konkret smitterisiko, dette tiltaket er interessant og viktig nok – men kan beklageligvis misbrukes, glemmes eller tilsidesettes hvis forskriftets formålsparagraf (§ 1) utelates. Derfor forventes vel ethvert tilsyn å ha såpass mye interesse og realitetssans at ikke forskriftets formålsparagraf glemmes eller misbrukes.
---
Ikke heller om forskriftet inneholder bestemmelser om ”midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte”. - Slike midlertidige forebyggende tiltak skal vel heller ikke gå på tvers av forskriftets omsorgsfulle § 1, formålsparagrafen – som uttrykker forskriftets formål?
Om forskriftets formål og tiltak mistolkes og misbrukes kan dette få mange, store og dårlige uønskede konsekvenser for både enkelte og samfunnet som helhet. For å forebygge slike risikoer og konsekvenser bør vel Forskriftet presisere og tydeliggjøre tilsynets ansvarsbyrde. Slik at tilsynets jo så fellesmenneskelige formålsparagraf sikres bedre respekt. Hvis tilsynet skal stå åpent for å utøve reellt tilsyn bør vel saklighet og rett forståelse av Forskriftet være en selvfølgelighet – samt ordensmessig undersøkelse også ved å se og å spørre? For eksempel for best mulig å unngå at fjærfeholdere som ikke befinner seg under Forskriftets tiltaks-område belemres med trusler, galskap eller frykt og uro. Og heller ikke med belemres med unødvendige eller ubegrunnede behov for å måtte søke om unntak eller dispensasjon. Slikt noe går jo ut over både privatliv og rettssikkerhet og mere.
---
Forskriftet sier imidlertid ingenting om hvem som skal bære (og regne ut) kostnadene for det enkelte fjærfehold som hensiktsmessig rammes av forskriftets formål og tiltak.
Hverken mht. de som efter intensjonene berettiget rammes av forskriftets formål – eller de som uberettiget rammes av forskriftets formål. Forskriftet er vel i alle fall, eller hva? - ikke ment å uberettiget la noen som helst rammes av forskriftets formål eller tiltak? En sikkerhetssone som er for grovt for stor og finmasket er for kostbar og utilrådelig overfor menneskeverdet. Hastverk som er lastverk bør også uansett besinne seg og beskikke seg – uten å sette sin lit til bortforklaringer og usaklig ansvarsfraskrivelse. Det koster ofte ekstra å få sitteplasser i fremste rad på teateret. Formålsparagrafen og Forskriften er enkel og entydig nok. Hva med ansvarsforholdet til den og de som fortolker og forvalter den, - i henhold til misbruk? Er offeret og de urettmessig tapende et ansvar også samfunnsmessig? – og også for den enkelte forvolder eller forvalter? Enveiskjørte Forskrifter og lignende saker kan tiltrekke seg gribber av uforstand likesom til festmåltider i en stor og farlig ørken! Alle de tilstedeværende er ikke gribber, - men det er ikke verre enn at en ser efter, vurderer, spør og beskriver. Likesom ofte et tilsyn. Hvis derimot tilsynet fremtvinger negative reaksjoner heller enn å stimulere de fellesmenneskelige verdier, da er det kanskje en krig de ønsker å føre heller enn å føre ærlighet, saklighet og regelverk. Hvis et slikt uefterrettelig tilsyn ønsker å føre noen slags krig, for å forsvare eller bortforklare forhastede slutninger, eller av noen slags stolthet eller av hovmod, eller av allehånde andre slags motiver og grunner, så kan et slikt tilsyn oftest vinne en hvilken som helst krig og ha ingenting eller lite å tape. Det blir enkeltmenneskets små og ærlige ressurser imot byråkratiets enorme og besværende ressurser! Klager har naturligvis så bortimot ikke nubbsjangs. Og særlig ikke uten at det koster og svir umåtelig! David imot Goliat (ifra Bibelens beretning) blir småtterier i sammenligning.
---
Formålsparagrafen i denne Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap – Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 21. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 19, tredje ledd” – formålsparagrafen i denne Forskrift er enkel og liketil.
Vårt fjærfehold slik det foregår her hjemme hos oss representerer mindre risiko eller fare for smitte ifra ville fugler enn nærsagt en hvilken som helst park, eller en hage eller et skogholt, i Norge.
---
For vårt vedkommende var vi allerede klart forutseende før vi påbegynte og før vi innrettet vårt fjærfehold her, likesom alt vårt annet dyrehold her (dvs. 2 hunder, 7 katter – og ca. 6 bisamfunn, samt fjærfeet – samt urbefolkningen her på jordeiendommen av amfibier og insekter). Klart forutseende også i vårt valg av hjemsted, - hvor vi alle 11 i familien trives på selvfølgelig vis og utfolder oss godt og også ganske så trygt og stødig fremadskridende.
Bedre heldigvis også forberedt enn også ”en folkefiende” hos Henrik Ibsens teaterstykke – En folkefiende. Smitterisiko har allerede vært vurdert og forsøkt godt forebygget, både når det gjelder saker som Fugleinfluensaviruset, lignende og andre saker. Sånn sett er det trivlig og trygt som i et refugium her. Trivlig og trygt som jo et hjemsted bør være. Særlig i en verden okkupert og besatt av Babylon i global målestokk, mens globaliseringen fortsetter.
---
Tiltakenes unntak og forhold som muliggjør eller rettferdiggjør dispensasjon eller beklagelse bør vel av ethvert tilsyn, også Mattilsynet, - respekteres på selvfølgelig vis?
---
Med beste ønsker og hilsner ifra
Familien Rune L. og Trude Hansen!
Underskrift Rune L. Hansen:
Vedlegg:
-- Utskrift av Dagboksnotater av Rune L. Hansen onsdag 22. februar 2006.
---