20090403-ankeskriv-hr-rlh

-- 20090403-ankeskriv-hr-rlh.html

STØTTESKRIV TIL ANKE AV FYLKESNEMNDA,
FRA RUNE L. HANSEN,
TIL HØYESTERETT

Dato: fredag 03. april 2009, Vikebygd i Tindeland i Vindafjord kommune.

Dette er et støtteskriv til anken av Fylkesnemnda i Rogaland til Høyesterett.
Jeg er ingen jurist eller advokat, men så mye vet jeg, i likhet med folk flest, at lovens strengeste straff, både for barn og foreldre, er å bli tatt ifra hverandre, om så skjer. Om så skjer i regi av representanter for myndighetene og en ikke skulle ha anke-mulighet desto enda verre. Og om noen tenker at slikt noe ikke er lovens strengeste straff så dem om det. Om de så tenker at det er en nødvendighet. Men i henhold til loven skal jo enhver som for eksempel straffedømmes ha anke-mulighet.

Iren K. Hebnes i den kommunale barneverntjenesten i Vindafjord fremmet en begjæring til Fylkesnemnda i Rogaland, en begjæring full av løgner, påstander og hatske angrep. Som hun hvitvasker særlig ved hjelp av "sakkyndig" psykiater Kirsten Westly, som hverken hun eller Iren K. Hebnes noensinne har snakket med eller truffet de angjelde barna eller deres far og mor. En lovstridig sammensnekret begjæring og såkalt sakkyndig rapport ment, ment for å kunne ødelegge meg som far og mors ektefelle, barna og min familie, med påstand om at det var i henhold til Barnevernloven.

Fylkesnemnda i Rogaland hvitvasket disse falske påstander, uten reell eller egentlig bevisføring eller interesse for dette - og uten å estimere noe som helst annet, så som for eksempel barna, vitnene, bevisene, motargumentasjon, påpekte straffbare forhold, lov og rett. Og fullstendig ensporet og enøyd.
De utarbeidet nemlig et skriv med et enstemmig fattet vedtak. Med først såkalt premisser, og til slutt en slutning i to punkter.
Hva var så resultatet av og innholdet i dette deres skriv med vedtak?

La meg først si noen ord om innholdet i begjæringen ifra midten av januar 2008 ifra Iren K. Hebnes i barneverntjenesten til Fylkesnemnda.
Mor trues og oppfordres av leder for barneverntjenesten i denne gjentagne ganger til å kidnappe barna og til å skille seg ifra sin ektefelle som er barnas far.
Trusselen er at barna ellers frataes sine foreldre. Og altså foreldrene frataes barna. Med en grov løgn om at dette er i henhold til Barnevernloven.
Mor kidnapper derfor barna 3. april 2008 imot barnas vilje og uten fars vitende eller vilje. Samme dag varsler mors advokat skriftlig at mor vil stevne far for retten, med påstand om at hun skal ha foreldreansvaret og omsorgen for barna og far og barna ingen reell kontakt med hverandre. Ifra 3. april 2008 holder mor barna bevoktet i fangenskap frem imot møtet i Fylkesnemnda, og forhindrer enhver kontakt mellom barna og far, samt barnas slekt, bekjente og venner. Samtidig som hun føder et barn omtrent 15. april 2008. Alt dette lovstridig, for eksempel og blandt annet i henhold til Barnelovens § 30 og § 31 § 34 og § 39. Og likeså i strid med Barnelovens § 42. Og Barnelovens § 36 sier følgende - om hvor barnet skal bo fast: "Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei." I henhold til Barneloven og Folkeregisteret bor iøvrig fortsatt barna fast der hvor de er registrert i Folkeregisteret, hjemme hos sin far.
Far politi-anmeldte mor, blandt annet i henhold til Straffelovens paragraf 216, som går slik: "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg." Far kunne også i dette anliggende føre bevis for at hennes hensikt ifra begynnelsen var og er å tilrane seg en falsk familiestand, i en forbrytelse imot Straffelovens § 215, samt beviser for forbrytelse imot Straffelovens § 219, samt beviser og dokumentasjon for hennes forbrytelse imot Straffelovens § 218, samt Straffelovens § 223.
Far politi-anmeldte også vedkommende leder for den kommunale barneverntjenesten, i henhold til Straffelovens paragraf 117, 120, 123, 124, 125, 146, 166, 189, 242, 324 og 325.
Med henvisning også til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), i Norge inkorporert gjennom norske Menneskerettsloven av 1999 - som bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gies forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. I denne særlig Art. 3, 7 og 8. Samt tilleggsprotokoll 7 Art. 5. Samt FNs Barnekonvensjon i Menneskerettsloven, dens Art. 18 punkt 1, Art. 7 og 8.
Fars hensikt var om nødvendig også å stevne både mor og den kommunale barneverntjenesten for retten.
Fylkesnemnda hadde ingen som helst interesse for disse politi-anmeldelser og påpekte forhold ifra fars side. Heller ikke for mord-trusler og volds-trusler og falsk politi-anmeldelse fra mors og hennes medspillere sin side.

Med i bakgrunnen til dette hører også å nevne at far ifra Fylkesmannen 17.12. 2007 fikk medhold i en begjæring om separasjon, men at barna, far og mor fortsatt bor sammen - inntil mor flytter og samtidig kidnapper og fangeholder barna altså ifra 3. april 2008.

Slutningen i Fylkesnemndas skriv med fattet vedtak er entydig og enkel nok og går i sine to punkter i sin helhet slik:
"1. Begjæringen om omsorgsovertakelse tas ikke til følge for noen av barna.
2. Barneverntjenesten i den kommune Trude Monica Hansen bor (pr i dag Vindafjord) har rett til å sette inn tilsyn i hjemmet jfr. bvl. § 4-4, 4. ledd. Retten til å sette inn tilsyn gjelder for tre år.
Vedtaket ble fattet i lukket møte. Kun nemndas medlemmer var tilstede.
Partene kan kreve saken overprøvet av tingretten. Søksmål reises ved at det fremsettes krav om rettslig overprøving eller sendes stevning til fylkesnemnda. Frist for å reise søksmål er 2 - to - måneder fra den dag parten eller dennes advokat fikk melding om vedtaket."

Dermed skulle en kanskje kunne si at den kommunale barneverntjenesten ikke fikk medhold i sin begjæring om å frata barna sin far og mor? Hvilket var kjernen i påstanden ifra den kommunale barneverntjenesten.
Og at Fylkesnemnda sin avgjørelse var til fordel for barna, far og mor? Altså ikke noe som helst grunnlag for å anke? Eller hva?

Forholdet og fakta er imidlertid at alle og enhver straks i efterhånd ser det annerledes. Med særdeles meget store og alvorlige konsekvenser for barna, far og mor og hele familien.
Og det på grunn av hva som blir sagt i de såkalte premissene i Fylkesnemnda sitt skriv med fattet vedtak!

Alle og enhver ser nemlig efter forgodtbefinnende premissene i skrivet med fattet vedtak ifra Fylkesnemnda som en avgjørelse og bestemmelse om at barna frataes sin far, og altså far barna!
Og iallfall inntil Tingretten eventuelt bestemmer noe annet. I enten den sivile saken som mor stevnet til, eller efter en eventuell anke av Fylkesnemnda.
I henhold til både mor og barneverntjenesten og politiet og tingretten og lagmannsretten er Fylkesnemndas premisser i sitt skriv med fattet vedtak å oppfatte som en klar og utvetydig midlertidig omsorgsovertagelse i forhold til far. Inntil det som sagt foreligger rettskraftig dom ifra Tingretten. Dette er et beviselig og utvetydig faktum.
Dermed - og hvis det altså er slik - skulle en kunne tro at Fylkesnemnda sin avgjørelse må kunne ankes i det minste av far?
I det minste hvis ikke Tingretten i mellomtiden på selvstendig grunnlag fatter en kjennelse om en midlertidig omsorgsovertagelse i forhold til far eller en rettskraftig dom i så måte?
Som Fylkesnemnda imidlertid skriver i sitt skriv med fattet vedtak, så har mor "reist sak mot far med påstand om å få den daglige omsorgen for barna. Fylkesnemnda legger til grunn at hun vil gjennomføre og få medhold i sitt krav."
Var det for å unngå å gjøre en forhastet slutning Fylkesnemnda skrev dette?
Og hva var det Fylkesnemnda egentlig gjorde? Noe som må kunne ankes? Eller noe som ikke må kunne ankes?

I en kjennelse 14.07. 2008 i Haugaland tingrett ved tingrettsdommer Arne Vikse, som midlertidig tilkjenner mor omsorgen for barna, blir det sagt at: "Det hersker så vidt stor usikkerhet omkring fars omsorgsevne, slik denne er beskrevet av Fylkesnemnd og sakkyndig, at det ikke er forsvarlig at barna bor hos ham nå."
Denne kjennelse efter en frekk og løgnaktig begjæring overfor Tingretten ifra mors advokat 11.07. 2008 - om en midlertidig kjennelse med dette som ønske. Begjæringen ble umiddelbart tatt til følge, altså 14.07. 2008, uten hverken skriftlige eller muntlige forhandlinger, og uten gyldig meklingsattest ifra mors side. (Bare far møtte til mekling.) Bakgrunnen for begjæringen ifra mors advokat om en slik avgjørelse, blir det sagt i kjennelsen, er at: "Situasjonen etter at Fylkesnemndas vedtak ble truffet er at far egenmektig har tatt over omsorgen for Frøydis, Stauda, Alfredo, Mariel, Urda og Solborg Hansen. På denne bakgrunn har mors advokat i prosesskriv datert 11.07. 2008 bedt om en midlertidig avgjørelse i saken nå uten at det avholdes muntlige forhandlinger først."
Også Tingretten i denne kjennelsen, og mors advokat, anser med andre ord at far i Fylkesnemnda ble fratatt omsorgen for sine barn.
Far fremmet derefter overfor Tingretten begjæring om en ny kjennelse om midlertidig avgjørelse, som resulterte i en ny kjennelse ifra Haugaland tingrett ved tingrettsdommer Helga Hågenvik 21.08. 2008. Efter et rettsmøte med begge parter til stede 14.08. 2008. Hva som blir sagt og lagt til grunn i denne kjennelsen er de samme frekke løgner, pluss nye, ifra både mors advokat og ifra dommeren. Og denne nye kjennelsen er enda verre enn den forrige, idet den også midlertidig på løgnaktig grunnlag fratar far foreldreansvaret for barna - samt reell mulighet til å ha samvær med de. Idet Haugaland tingrett også med denne sin "midlertidige" avgjørelse i realiteten opprettholder og viderefører kidnappingen, mishandlingen og fangeholdet av barna. Samtidig som dommeren i rettsmøtet 14.08. 2008 sier at det haster å få en hovedforhandling i saken så blir dommeren og mors advokat der og da hånlig enige om at det må bli et halvt års tid frem i tid, til tidligst januar 2009!
Samtidig i kjennelsen sier dommer Helga Hågenvik at: "Et alternativ ville vært å utsette saken for å høre barna. Retten er imidlertid kommet til at selv om barna ikke har fått si sin mening, enten direkte eller via en uhildet person, kan retten behandle saken. Dette er basert på at rettens resultat i forhold til den midlertidige avgjørelsen ville blitt det samme, uansett hva barna hadde formidlet med hensyn til bosted, foreldreansvar og samvær. / Selv om det skulle være barnas oppfatning at de vil bo hos far, finner retten at det ikke vil være til deres beste. (...) Fylkesnemnda var helt klar på at forutsetningen for at det offentlige ikke skulle overta omsorgen for barna, var at de ble boende hos mor alene."
Far anket, og Gulating lagmannsrett opphevet kjennelsen i sin kjennelse 15.10. 2008. Med begrunnelse i at barna ikke er blitt hørt. Lagmannsretten sier blandt annet i sin kjennelse, at: "Selv om man, som tingretten gjorde, legger til grunn at Gudmunds syn er tilstrekkelig klargjort, ville et begrunnet standpunkt fra Frøydis, Stauda Sofie og Alfredo Ao, som er henholdsvis 14, 11 og 9 år gamle, åpenbart være av interesse for sakens opplysning. / Videre er det sentralt at, ut fra det lagmannsretten kan se, er det tvilsomt om barnas rett til å avgi uttalelse har blitt tilstrekkelig ivaretatt på noe tidligere stadium av saken."
Straks efter at mor mottok denne kjennelsen ifra Gulating lagmannsrett politi-anmeldte hun far, meg, med påstand om at jeg skal ha truet henne på livet, og jeg ble 21.10. 2008 satt i glattcelle og fullstendig uberettiget og uskyldig varetekts-fengslet i henimot 5 måneder, begrunnet i de samme Fylkesnemndas hvitvaskede løgner ifra den kommunale barneverntjenesten og såkalt sakkyndig psykiater Kirsten Westly, og mors advokat! Samt beviselig falske vitnemål ifra mor og våre to eldste sønner Balder og Gudmund. Jeg ble varetekts-fengslet sammen med straffedømte i Åna fengsel, kanskje Norges strengeste og verste høyrisiko-fengsel. Hva skjedde derefter? Ikke så lett for meg å si, all den stund jeg befant meg i et slikt fengsel. Men jeg tror saken gikk til ny behandling i Haugaland tingrett med tingrettsdommer Helga Hågenvik, og at hun gjorde en tilsvarende ny kjennelse som hun gjorde 21.08. 2008? Først 12.03. 2009 ble jeg sluppet ut ifra fengselet, og kom hjem til rasert og bestjålet hus.
Hva har så den sivile saken og straffesaken med rettslig overprøving av Fylkesnemnda å gjøre? Særdeles meget, har jeg mere og mere forstått. Uten at jeg her skal gå inn på alt det. (Det overlater jeg til retten eventuelt å gjøre.) Advokater og jurister har mye bedre greie på det enn meg. Også mors advokat.
Mitt hovedanliggende her sånn sett er å påpeke at selv om Fylkesnemndas egentlige avgjørelse ikke er i slutningen i skrivet med fattet vedtak, men i premissene, hvilket både Tingretten og Lagmannsretten selv gjør oppmerksom på, så må avgjørelsen kunne ankes. Idet slikt ellers være en utspekulert og lovstridig måte å misbruke lov og rett på.
Far påanket Fylkesnemndas avgjørelse til Haugaland tingrett. Ved brev ifra Haugaland tingrett 04.11. 2008 til partene i saken har retten opplyst at den vurderer å avvise saken: "ut fra bestemmelsen i tvisteloven § 29-3 under henvisning til at ankende part ikke har krevd endring i innholdet av Fylkesnemndas avgjørelse." Heter det i brevet. Men det er jo dog nettopp en endring av innholdet av Fylkesnemndas avgjørelse far har krevd og krever. Også i henhold til hvordan retten selv ser det - hvis den legger kveruleringen og misbruk av loven til side.
Gulating lagmannsrett skrev som sagt også noe om dette i sin kjennelse 15.10. 2008 i den sivile sak (sak nr. 08-081491TVI-HAUG).
Ytterligere er Fylkesnemndas avgjørelse i premissene anvendt både av påtalemyndigheten og retten i sak nr. 08-174237ENE-HAUG i det samme saks-komplekset.
Både Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett har hele veien i sin saksbehandling og sine avgjørelser lagt til grunn Fylkesnemdas sin avgjørelse i premissene, samtidig som de nekter far rettslig overprøving av Fylkesnemnda.
I den midlertidig kjennelse 17.12. 2008 ifra Haugaland tingrett ved tingrettsdommer Helga Hågenvik, i den sivile sak, sies det følgende (s. 5): "Selv om det skulle være barnas oppfatning at de vil bo hos far, finner retten at det ikke vil være til deres beste. Det vises til hva tingretten har sagt om dette i kjennelsen av 14.07. 2008 s. 4, hvor det fremgår at "Fylkesnemnda har kommet til at mor har tilstrekkelig omsorgskompetanse, mens far ikke har dette. Dette finner retten å legge til grunn i f.t. spørsmålet om den midlertidige avgjørelse." Det er ikke fremkommet noe i de muntlige forhandlingene som skulle tilsi en endret vurdering av dette. Fylkesnemnda var helt klar på at forutsetningen for at det offentlige ikke skulle overta omsorgen for barna, var at de ble boende hos mor alene."
Dette sistnevnte er et typisk uttrykk for hvordan Fylkesnemndas skriv med fattet vedtak, premissene i dette, hele veien blir oppfattet som den egentlige avgjørelse og slutning, også av retten, om og om igjen, og blir brukt ødeleggende og til skade for barna, barnas far og hele familien.

Fylkesnmnda skrev i premissene i sitt skriv med fattet vedtak blandt annet også følgende:
"Barnas omsorgssituasjon er likevel beheftet med alvorlige mangler nå. Det vises til bestemmelsen i bvl. § 4-12, 1. ledd alternativ a. De alvorlige mangler knytter seg først og fremst til begrensninger i den materielle omsorg mor kan gi herunder at mor igjen står på flyttefot. Grunnvilkåret for omsorgsovertakelse er oppfylt i dag. / Det er Trude Monica Hansen som har den faktiske omsorgen for barna. Hun har også reist sak mot far med påstand om å få den daglige omsorgen for barna. Fylkesnemnda legger til grunn at hun vil gjennomføre og få medhold i sitt krav. Nemnda legger derfor til grunn at det er mor som skal vurderes opp i mot bvl. § 4-12. / Fylkesnemnda vurderer at mor vil kunne gi samtlige barn forsvarlig omsorg dersom hun mottar hjelp fra barneverntjenesten. Dette synspunktet er tuftet på at mor ikke flytter tilbake til far eller at far flytter til mor. Dersom dette skjer er man tilbake til utgangspunktet og betingelsene for omsorgsovertakelse vil være oppfylt. Det er ikke grunn til å tro at familien vil kunne makte å motta hjelpetiltak dersom far kommer tilbake til familien. / Mor vil kunne være i stand til å samarbeide med barneverntjenesten. Hennes tidligere vegring i forhold til barneverntjenesten, antas hovedsakelig å skyldes fars dominans over henne. Mors samarbeid med barneverntjenesten må være omfattende. Hun må for det første ta imot et boligtilbud. Hun må videre samarbeide med barneverntjenesten i forhold til de problemer far vil kunne skape. Videre må hun sørge for at barna får nødvendig undervisning. Mye tyder på at mor ikke vil ha kapasitet til selv å drive med hjemmeundervisning slik saken står nå. Det kan da bli aktuelt å sende barna på ordinær skole. Mor må også vurdere om noen av barna skal gå i barnehage. Barneverntjenestens anbefalinger bør følges. Mor må akseptere at barneverntjenesten får innsikt i alle forhold som omhandler barna. / Barneverntjenesten må få tilgang til mors hjem for å kontrollere at barnas situasjon er forsvarlig. For å sikre at forholdene for barna blir forsvarlig, har nemnda besluttet å gi barneverntjenesten adgang til å foreta tilsyn med hjemmet etter bvl. 4-4, 4. ledd. Denne rett skal barneverntjenesten ha i tre år. / Mor vil antagelig trenge hjelp og støtte på flere områder. Dette vedtak er fattet med utgangspunkt i at mor vil evne å samarbeide med barneverntjenesten til barnas beste. / Fylkesnemnda har således kommet til at det vil kunne skapes tilfredsstillende forhold for barna ved hjelpetiltak dersom bare mor har den daglige omsorgen for barna. / Vedtaket er enstemmig."
Fylkesnemnda skriver altså i sine premisser, at: "Det er Trude Monica Hansen som har den faktiske omsorgen for barna."
Hva er det som får Fylkesnemnda til å skrive slikt noe? Skrivet med begjæringen ifra barneverntjenesten til Fylkesnemnda, som truer mor til å flytte ifra sin ektefelle og samtidig kidnappe og fangeholde barna?
Hva er det ellers som kan få Fylkesnemnda til å skrive slikt noe? Det at mor ved selvtekt og kidnapping og fangehold av barna nesten tre måneder tidligere tilranet seg en slags omsorg for barna? Og det at Fylkesnemnda vil gi sin aksept for dette på bakgrunn av den kommunale barneverntjenesten sin beskrivelse av familien i sin begjæring overfor Fylkesnemnda om omsorgsovertagelse?
Jeg for ordens skyld bare stiller spørsmålet.

I Menneskerettslovens (1999) Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller, blir det blandt annet sagt - i dens Art-2-2:
"1. Hver konvensjonspart forplikter seg til å respektere de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, og å sikre dem for alle som befinner seg på dens territorium og er undergitt dens jurisdiksjon, uten forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.
2. Hver konvensjonspart forplikter seg til, i samsvar med sine konstitusjonelle bestemmelser og med bestemmelsene i denne konvensjon, å treffe slike lovgivningsmessige eller andre tiltak som vil være nødvendige for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, når slike tiltak ikke allerede er i kraft.
3. Hver konvensjonspart forplikter seg til:
a - Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler, uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i offentlig tjeneste,
b - Å sikre at enhver som gjør krav på slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvet av kompetente judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av en annen myndighet som er kompetent i henhold til statens rettsordning, samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene,
c - Å sikre at de kompetente myndigheter tar en klage til følge dersom den er funnet å være berettiget."
Og i Art 17: "1. Ingen må utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat- eller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige inngrep på ære eller omdømme. / 2. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slike inngrep eller angrep."
Og i Art. 18-4: "Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning."
Og i Art 23: "1. Familien er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten."

Videre er Fylkesnemndas skriv med fattet vedtak og rettens behandling av saken brudd på de fleste av FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 i Menneskerettsloven.
Også endog dens Art. 9 som går slik: "1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo." Og dens Art 18: "1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke. / 2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg."

Jeg håper som far at Høyesterett kan lære av denne saken og dens saks-kompleks og kan håndtere den på en god måte lov og rett verdig.

Med beste hilsen
Rune L. Hansen

***