-- 20090731-det-rette-fokus-oppdatert.html
Det rette fokus, oppdatert
RLH pr. 31.07. 2009 /
Med hensyn til de 8 punkter forut angitt som det rette fokus
i forhold til anken, har jeg herunder gjort noen endringer /
tilføyelser, også så det nu blir 11 punkter, så det hele blir omtrent slik:
Punkt 01. Barnas
ønsker, behov og rettigheter er ikke hensyntatt. Samtlige
av de angjeldende barna har ønsker, behov og rettigheter som far
trygt og godt begjærer og besørger ivaretatt, men som
motparten ikke begjærer eller besørger ivaretatt.
Punkt 02.
Det foreligger ikke de mangler ved fars psykiske helse, som det er
anført fra motpartens side.
Slikt noe og iøvrig er ifra motparten anført meget imot bedre vitende.
Punkt 03.
Å bli hos far, er for barna det selvfølgelige og det som er nærmest opp til
det som de er vant til og har krav på, og er på alle
måter i forhold til omstendighetene og deres trivsel, trygghet, utfoldelse,
verdier, muligheter og fremtid optimalt. Også i forhold til optimalt
å kunne ha kontakt og samvær med den andre av foreldrene og
resten av familien. Ikke minst i forhold til ikke å bli
frarøvet far, mor, søsken, slekt, venner, hjemsted,
miljø, skole, trivsel, trygghet, integritet og identitet.
Punkt 04.
Motpartens handlinger er ikke styrt ut i fra eget ønske eller
oppfatning for barnas eller familiens beste eller rettigheter,
behov og ønsker, men av frykt, fikseringer og fristelser i
forhold
til en pågående konflikt med barnevernet - og et
ønske
om å gjøre barna til sin økonomiske inntektskilde.
Motpartens psykiske og moralske svakheter, som barna er skadelidende
under, er ikke hensyntatt. Hennes naturlige ønske om å ha barna i
sin nærhet gir seg mange egoistiske, lovstridige og umoralske
uttrykk. Dette har skadet og skader både far, barna og familien.
Iøvrig har motpartens advokat, Trond Hjelde, i hele
saks-komplekset hatt som politikk å fremme barnevern-tjenesten i
Vindafjord sine uberettigede ønsker og usanne påstander om
familien, for med den metode å vinne saken for mor.
Mor har
også grovt imot bedre vitende latt ham gjøre dette og latt seg styre
og true av ham, til stor skade for barna, far og familien.
Advokat
Trond Hjelde har således i realiteten arbeidet for
barnevern-tjenesten i Vindafjord. Og også i forhold til Trude
kjørt sitt eget løp. Han sjikanerer,
latterliggjør og håner de største verdier, som om
det er en lek og ubetydeligheter det hele dreier seg om. Han
latterliggjør, håner og sjikanerer også far og
barna, som om det hele var og er en lek og uten særlig
alvor, i det som faktisk i realiteten er meget så
alvorlig. Advokat Hjelde har slik styrt og styrer Trude
nokså
fullstendig, efter eget hode og forgodtbefinnende - til stor skade og
ødeleggelse for hele familien og hver enkelt
i familien, og til stor skade i forhold til lov og rett og
samfunn. Trude følger redd, slavisk og fristet advokat
Trond Hjeldes oppskrift. Som en marionett, som en dukke. Han
styrer Trude med skremsler, frykt, løgn og fristelser.
(Skremslene, frykten pg løgnene m.h.t. barna og saken, og
fristelser m.h.t.
"selvstendighet og uavhengighet" - og barna som økonomisk
inntektskilde.) Det er en slik
vill-ledende, ødeleggende kraft Trude motstrebende, skremt,
fiksert og forlokket har byttet ut sin ektefelle og sin familie med.
Punkt 05.
Fars rettigheter, behov og ønsker er ikke
hensyntatt. Far ønsker og sikrer derimot mors rettigheter, behov
og ønsker hensyntatt.
Punkt 06. Dommen er lovstridig og ulovlig.
Punkt 07.
Det er absolutt ingenting som helst av fakta som
berettiger at barna frataes sin far og at far frataes sine barn.
Far fortjener heder og ære for alltid, hver dag, på alle vis å
ha vært - hvilket han fortsatt er - en særdeles god,
kjærlig, hensynsfull, frodig, solid, omsorgsfull og ansvarsfull far og forsørger for barna.
Punkt 08.
Det kan solid og uomtvistelig bevises at mor og
hennes advokat Trond Hjelde hele veien i denne saken og i
saks-komplekset kun har vunnet frem i kraft av uhyre frekkheter og
løgner. De er hverken opptatt av sannhet, fakta eller barnas og
familiens ønsker, rettigheter, ve og vel.
Mens far hele veien har vært sannferdig, tålmodig og
hensynsfull, i tillit til lov og rett. Han og de fleste av barna er dog enda ikke blitt hørt
eller tatt på alvor, heller ikke hypotetisk, av de som med makt har
truffet avgjørelser i forhold til familien.
Situasjonen har
sånn sett vært fullstendig diskriminerende,
tendensiøs, ensidig,
ensporet og favoriserende. Uten likhet for loven, og uten at tvil
hverken har
kommet far eller barna til gode. Og uten at beviser eller
argumentasjon
har vært gransket. De fleste vitner er heller ikke egentlig blitt
hørt eller estimert. Hvilket også gjelder med hensyn til
barna.
For her å nevne et eksempel, som om ønskelig
omfattende og solid kan bevises. Mors brev datert 14.05. 2008 til
Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i
Vindafjord.
Brevet, et alvorlig saksanliggende i sitt innhold, er
fullstappet av løgner, lureri, underkastelse, tiggeri og
svindel.
Brevet avsluttes, for her å nevne et eksempel, med underskrift ifra flere, navnlig Åse
Kristensen (Lygrepollen), Arne og Liv Grethe Ødegård
(Skjold), Ingunn Elise Ness (Stavanger), Tove Fagerhøy
(Hakadal) og Aud Signy Jakobsen (Grue Finnskog). Hun skriver, at:
"Disse kjenner til barna og meg, innholdet i dette dokument, vår
tidligere og vår nye livssituasjon og de støtter oss i det
som her er
fremlagt."
Skriver hun. Dog er det faktiske forhold, at de av henne nevnte enten
hverken kunne, kan eller vil støtte henne i hva hun i brevet fremfører.
(I et annet skriv for retten har hun iøvrig løgnaktig hevdet at endog
barnas farmor støtter henne.)
Dog sender hun en kopi av brevet til Fylkesnemnda for sosiale saker
i Rogaland, og til Grue lensmannskontor og til Grue kommune
barnevern-tjeneste. Samme brev var Bevis nr. 1 av 2, i
prosesskrift datert 15.05. 2008 til Fylkesnemnda i Rogaland ifra hennes
advokat Trond Hjelde. Hennes Bevis nr. 2 av 2, i samme
prosesskrift datert 15.05. 2008, var også et falsum, underskrevet
22.04. 2008 av de tre eldste barna, Balder, Idun og Gudmund - av henne
lurt til å tro de måtte underskrive (for å redde de yngre barna), uten
at de visste hva de egentlig underskrev på. Idun tok både da egentlig og i efterhånd avstand fra brevet.
(Samme
15.05. 2008 sender hennes advokat Trond Hjelde et brev til Iren K.
Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, hvor
han ber henne om å besørge økonomi for Trudes
bortføring
og fangehold av barna, i form av direktiv til Skatteetaten /
Folkeregisteret og NAV /
Trygdeetaten.)
I en uhyre løgnaktig Begjæring om midlertidig
avgjørelse og stevning datert 26.05. 2008 til Haugaland
tingrett, hvor hun frekt og freidig krever alene omsorgen og foreldreansvaret for
barna,
skriver hennes advokat Trond Hjelde fullstendig usant blandt annet at: "Alle barna
støtter" Trude Monica Hansen.
Det nevnte skriv datert 22.04.
2008
underskrevet av de tre eldste barna vedlegger han som Bevis nr. 3 i sin
Begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning.
I
et tilsvarende målrettet prosesskriv samme 26.05. 2008 til
Fylkesnemnda
skriver han blandt annet likså frekt og usant, at: "Det er ingen
tvil
om at partenes barn støtter mor fullt og helt."
Uhyre frekke, bevisste løgner hele veien, ifra mors side. Mange flere eksempler kan
om
ønskelig nevnes, utdypes og avsløres. Alt det
vesentlige som ifra hennes side
er fremlagt for retten.
Iøvrig i saks-komplekset er et
særtrekk mors ustabilitet. Skiftningene frem og tilbake
også med hensyn til hva hun fremfører som
fakta og påstander, overfor omgivelsene, ofte efter øyeblikkenes forgodtbefinnende og
vekslende mellom motsatte ytterpunkter.
Dette utnytter hun til
stadighet frekt og freidig for å lure andre, uten hensyn til
fakta og sannhet. Dette fikk hun for eksempel også lurt Balder og
Gudmund med på, for liksom å redde barna ifra Iren K. Hebnes, i sin vinnings hensikt.
Punkt 09.
Hverken motpartens påstander eller vitner er
sannferdige eller troverdige. Heller ikke er motpartens dokumentasjon
sannferdig eller troverdig.
For her å omtale noe i så måte:
Åse Kristensen har ikke forutsetninger for å uttale
seg til ugunst for Rune Leander Hansen, slik hun har gjort. Hennes
eneste forutsetning i så måte er forhastede slutninger
og løgnaktige påstander hun har fått efter
samtaler med motparten.
Åse
Kristensen planla og inspirerte til bortføringen av barna 03.04.
2008 sammen med Trude. Trudes advokat Trond Hjelde sa til Trude, slik
Rune har forstått henne, at bortføring og fangehold av
barna var nødvendig ("for å redde barna") og hastet
og måtte skje i god tid før fødselen.
Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i
Vindafjord, truet og oppfordret på grovt kriminelle vis Trude og
flere til bortføring og fangehold av barna. Det ble
underveis en slags kidnapper-gjeng ut av det, hvor blandt annet
også Rolf Jakobsen (Aud Signys tidligere ektefelle) gjorde seg
delaktig på Trude sin side - efter at Aud Signy tok avstand ifra
Trudes oppførsel. (Henviser til Aud Signy Jacobsens brev til
politiet datert 06.10. 2008, hvor hun skriver: "har i ettertid innsett
at jeg burde handlet annerledes da det i ettertid kom frem at Trude
Hansen ikke hadde snakket sant slik hun fremstilte situasjonen for oss
i forkant av denne hendelsen 7.04.08. / Hun misbrukte vår
tillit og støtte i for dem en vanskelig situasjon, og har i
ettertid vist seg å fare med usannheter for å oppnå
sympati og få medlidenhet og få hjelp.")
Aud Signy Jakobsen og Trude skylder på hverandre for
hva som skjedde under bortføringen og fangeholdet av barna
i Finnskogen. Følgende utsnitt ifra et åpent brev ifra
Rolf Jakobsen 15.08. 2008, s. 6, sier noe om dette:
"Trude bekrefter dette med at hun fikk kjeft av deg (Aud Signy) pga at
hun ikke en gang kunne klare å få barna sine til å si
at de ikke ville ha noe med pappa (Rune) å gjøre. / Du sa
at det var avgjørende å få alle barna til å si
at de ikke ville være sammen med pappa. / Dette sier Trude dere
hadde mange "snakkemøter" på dette. Du mente hun var
dårlig til å snakk med barna sine og hadde lite
fortrolighet med de ettersom hun ikke klarte dette. / Du sa det var
helt avgjørende at også de største barna- Balder,
Gudmund og Idun tok helt avstand fra sin far. Du sa at alle måtte
bidra med sitt, om det ikke var så mye. Så "månna"
det. / Det var helt avgjørende at dere sto sammen om dette. /
Trude måtte iallfall få de største til å innse
dette."
Rune har i efterhånd - i august 2008
- spurt Frøydis og Stauda om dette som blir sagt av Rolf
Jakobsen. De begge bekrefter at det var svært så mange
slike Snakkemøter, som dreide seg om at Aud Signy og Trude
forsøkte å finne på frekkheter, stygge ting og
løgner å si om Rune, for å få barna til
å ta avstand fra ham. Og at endog Alfredo måtte være
tilstede på disse Snakkemøtene. Og at det hele veien
ble skremt og truet med at Iren K. Hebnes / barnevernet kommer og tar
barna hvis ikke barna, og da særlig de tre største
barna (Balder, Idun og Gudmund), tar sterkt nok avstand ifra Rune.
Trude skylder i efterhånd på Aud Signy Jakobsen
både for fangeholdet av barna og for bestrebelsene på
å få barna til å lyve om og å håne og
å sverte sin far. Hva som enn er det faktiske forhold i
så måte, så var Trude tilstedeværende der og
barnas mor - og gjorde iallfall ingenting av betydning, om noe, for
å stoppe det. Frøydis og Stauda har i efterhånd
fortalt til Rune at det var Trude mest av alt som i falskhet lurte og
skremte både Aud Signy Jakobsen og barna. Og dessuten at det var
Aud Signy Jakobsen, og ikke Trude, som egentlig passet på og
hadde omsorg for Rune og Trude sine barn under det nær tre
måneder lange oppholdet og fangenskapet hos Aud Signy Jakobsen i
Grue kommune.
Rune kan også fremlegge
beviser (i form av mange kronologiske lyd-opptak av hele
telefon-samtaler med Gudmund under fangeholdet av barna) og
dokumentasjon som med tydelighet viser hvordan Gudmunds sinn og moral
forderves i det han går over til løgnaktighet for å
støtte sin mor. Og for å støtte Balder, den eldste
av barna.
Hvordan Balders sinn og moral ble
fordervet, også av mor, er en lengre historie som det også
om ønskelig kan redegjøres for, og føres beviser,
vitnemål og dokumentasjon for.
Punkt 10.
Konflikten med den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord taler til fars fordel.
Punkt 11. Gjenopprettelse.
Punkt 12.
Både de angjeldende barna og far mishandles
og skades grovt og meget alvorlig av bortføringen og fangeholdet
av barna.
I steden for å forsøke å
rette opp denne feilen og ugjerningen har Haugaland tingrett gjort den
store og grove feil å opprettholde og å videreføre
bortføringen og fangeholdet av barna.
---
Alt hva som i disse ovenstående 11 punkter er sagt,
kan omfattende og grundig bevises, dokumenteres og bevitnes.
---