-- 20090818-det-rette-fokus-14-punkter.html  

   Det rette fokus, 14 punkter

RLH pr. 18.08. 2009 /


   Med hensyn til de 13 punkter forut angitt som det rette fokus i forhold til anken av Haugaland tingretts dom datert 08.05. 2009, har jeg herunder gjort en tilføyelse, så det nu blir 14 punkter, samt tilføyd noe på punkt 01, 04 og 10, så det hele blir slik:

Punkt 01.      Barnas ønsker, behov og rettigheter er ikke hensyntatt. Samtlige av de angjeldende barna har ønsker, behov og rettigheter som far trygt og godt begjærer og besørger ivaretatt, men som motparten ikke tar på alvor, begjærer eller besørger ivaretatt.

Punkt 02.      Det foreligger ikke de mangler ved fars psykiske helse, som det er anført fra motpartens side.
   Slikt noe og iøvrig er ifra motparten anført meget imot bedre vitende.

Punkt 03.      Å bli hos far, er for barna det selvfølgelige og det som er nærmest opp til det som de er vant til og har krav på, og er på alle måter i forhold til omstendighetene og deres trivsel, trygghet, utfoldelse, verdier, muligheter og fremtid optimalt. Også i forhold til optimalt å kunne ha kontakt og samvær med den andre av foreldrene og resten av familien. Ikke minst i forhold til ikke å bli frarøvet far, mor, søsken, slekt, venner, hjemsted, miljø, skole, trivsel, trygghet, integritet og identitet.

Punkt 04.      Motpartens handlinger er ikke styrt ut i fra eget ønske eller oppfatning for barnas eller familiens beste eller rettigheter, behov og ønsker, men av frykt, fikseringer og fristelser i forhold til en pågående konflikt med barnevernet - og et ønske om å gjøre barna til sin økonomiske inntektskilde.
   Motpartens psykiske og moralske svakheter, som barna er skadelidende under, er ikke hensyntatt. Hennes naturlige ønske om å ha barna i sin nærhet gir seg mange egoistiske, lovstridige og umoralske uttrykk. Dette har skadet og skader både far, barna og familien.

   Iøvrig har motpartens advokat, Trond Hjelde, i hele saks-komplekset hatt som politikk å fremme barnevern-tjenesten i Vindafjord sine uberettigede ønsker og usanne påstander om familien, for med den metode å vinne saken for mor.
   Mor har også grovt imot bedre vitende latt ham gjøre dette og latt seg styre og true av ham, til stor skade for barna, far og familien.
   Advokat Trond Hjelde har således i realiteten arbeidet for barnevern-tjenesten i Vindafjord, og motarbeidet barnas og familiens rettsvern og rettigheter. Og også i forhold til Trude kjørt sitt eget løp. Han har sjikanert, latterliggjort og hånet de største verdier, som om det er en lek og ubetydeligheter det hele dreier seg om. Han har latterliggjort, hånet og sjikanert også far og barna, som om det hele var og er en lek og uten særlig alvor, i det som faktisk i realiteten er meget så alvorlig. Advokat Hjelde har slik styrt og styrer Trude nokså fullstendig, efter eget hode og forgodtbefinnende - til stor skade og ødeleggelse for hele familien og hver enkelt i familien, og til stor skade i forhold til lov og rett og samfunn. Trude følger redd, slavisk og fristet advokat Trond Hjeldes oppskrift. Som en marionett, som en dukke. Han styrer Trude med skremsler, frykt, løgn og fristelser. (Skremslene, frykten pg løgnene m.h.t. barna og saken, og fristelser m.h.t. "selvstendighet og uavhengighet" - og barna som økonomisk inntektskilde.) Det er en slik vill-ledende, ødeleggende kraft Trude motstrebende, skremt, fiksert og forlokket har byttet ut sin ektefelle og sin familie med.

Punkt 05.      Fars rettigheter, behov og ønsker er ikke hensyntatt. Far ønsker og sikrer derimot mors rettigheter, behov og ønsker hensyntatt.

Punkt 06.      Dommen er lovstridig og ulovlig.

Punkt 07.      Det er absolutt ingenting som helst av fakta som berettiger at barna frataes sin far og at far frataes sine barn.
   Far fortjener heder og ære for alltid, hver dag, på alle vis å ha vært - hvilket han fortsatt er - en særdeles god, kjærlig, hensynsfull, frodig, solid, omsorgsfull og ansvarsfull far og forsørger for barna.

Punkt 08.      Det kan solid og uomtvistelig bevises at mor og hennes advokat Trond Hjelde hele veien i denne saken og i saks-komplekset kun har vunnet frem i kraft av uhyre frekkheter og løgner. De er hverken opptatt av sannhet, fakta eller barnas og familiens ønsker, rettigheter, ve og vel.
   Mens far hele veien har vært sannferdig, tålmodig og hensynsfull, i tillit til lov og rett. Han og de fleste av barna er dog enda ikke blitt hørt eller tatt på alvor, heller ikke hypotetisk, av de som med makt har truffet avgjørelser i forhold til familien.

   Situasjonen har sånn sett vært fullstendig diskriminerende, tendensiøs, ensidig, ensporet og favoriserende. Uten likhet for loven, og uten at tvil hverken har kommet far eller barna til gode. Og uten at beviser eller argumentasjon har vært gransket. De fleste vitner er heller ikke egentlig blitt hørt eller estimert. Hvilket også gjelder med hensyn til barna.

   For her å nevne et eksempel, som om ønskelig omfattende og solid kan bevises. Mors brev datert 14.05. 2008 til Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord.
   Brevet, et alvorlig saksanliggende i sitt innhold, er fullstappet av løgner, lureri, underkastelse, tiggeri og svindel.
   Brevet avsluttes, for her å nevne et eksempel, med underskrift ifra flere, navnlig Åse Kristensen (Lygrepollen), Arne og Liv Grethe Ødegård (Skjold), Ingunn Elise Ness (Stavanger), Tove Fagerhøy (Hakadal) og Aud Signy Jakobsen (Grue Finnskog). Hun skriver, at: "Disse kjenner til barna og meg, innholdet i dette dokument, vår tidligere og vår nye livssituasjon og de støtter oss i det som her er fremlagt."
   Skriver hun. Dog er det faktiske forhold, at de av henne nevnte enten hverken kunne, kan eller vil støtte henne i hva hun i brevet fremfører. (I et annet skriv for retten har hun iøvrig løgnaktig hevdet at endog barnas farmor støtter henne.)
   Dog sender hun en kopi av brevet til  Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland, og til Grue lensmannskontor og til Grue kommune barnevern-tjeneste. Samme brev var Bevis nr. 1 av 2, i prosesskrift datert 15.05. 2008 til Fylkesnemnda i Rogaland ifra hennes advokat Trond Hjelde. Hennes Bevis nr. 2 av 2, i samme prosesskrift datert 15.05. 2008, var også et falsum, underskrevet 22.04. 2008 av de tre eldste barna, Balder, Idun og Gudmund - av henne lurt til å tro de måtte underskrive (for å redde de yngre barna), uten at de visste hva de egentlig underskrev på. Idun tok både da egentlig og i efterhånd avstand fra brevet.

   (Samme 15.05. 2008 sender hennes advokat Trond Hjelde et brev til Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, hvor han ber henne om å besørge økonomi for Trudes bortføring og fangehold av barna, i form av direktiv til Skatteetaten / Folkeregisteret og NAV / Trygdeetaten.) 

   I en uhyre løgnaktig Begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning datert 26.05. 2008 til Haugaland tingrett, hvor hun frekt og freidig krever alene omsorgen og foreldreansvaret for barna, skriver hennes advokat Trond Hjelde fullstendig usant blandt annet at:  "Alle barna støtter" Trude Monica Hansen.
   Det nevnte skriv datert 22.04. 2008 underskrevet av de tre eldste barna vedlegger han som Bevis nr. 3 i sin Begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning.
   I et tilsvarende målrettet prosesskriv samme 26.05. 2008 til Fylkesnemnda skriver han blandt annet likså frekt og usant, at: "Det er ingen tvil om at partenes barn støtter mor fullt og helt."

   Uhyre frekke, bevisste løgner hele veien, ifra mors side. Mange flere eksempler kan om ønskelig nevnes, utdypes og avsløres. Alt det vesentlige som ifra hennes side er fremlagt for retten.

   Iøvrig i saks-komplekset er et særtrekk mors ustabilitet. Skiftningene frem og tilbake også med hensyn til hva hun fremfører som fakta og påstander, overfor omgivelsene, ofte efter øyeblikkenes forgodtbefinnende og vekslende mellom motsatte ytterpunkter.
   Dette utnytter hun til stadighet frekt og freidig for å lure andre, uten hensyn til fakta og sannhet. Dette fikk hun for eksempel også lurt Balder og Gudmund med på, for liksom å redde barna ifra Iren K. Hebnes, i sin vinnings hensikt. 

Punkt 09.      Hverken motpartens påstander eller vitner er sannferdige eller troverdige. Heller ikke er motpartens dokumentasjon sannferdig eller troverdig.

   For her å omtale noe i så måte:

   Åse Kristensen har ikke forutsetninger for å uttale seg til ugunst for Rune Leander Hansen, slik hun har gjort. Hennes eneste forutsetning i så måte er forhastede slutninger og løgnaktige påstander hun har fått efter samtaler med motparten.
   Åse Kristensen planla og inspirerte til bortføringen av barna 03.04. 2008 sammen med Trude. Trudes advokat Trond Hjelde sa til Trude, slik Rune har forstått henne, at bortføring og fangehold av barna var nødvendig ("for å redde barna") og hastet og måtte skje i god tid før fødselen.
   Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, truet og oppfordret på grovt kriminelle vis Trude og flere til bortføring og fangehold av barna. Det ble underveis en slags kidnapper-gjeng ut av det, hvor blandt annet også Rolf Jakobsen (Aud Signys tidligere ektefelle) gjorde seg delaktig på Trude sin side - efter at Aud Signy tok avstand ifra Trudes oppførsel. (Henviser til Aud Signy Jacobsens brev til politiet datert 06.10. 2008, hvor hun skriver: "har i ettertid innsett at jeg burde handlet annerledes da det i ettertid kom frem at Trude Hansen ikke hadde snakket sant slik hun fremstilte situasjonen for oss i forkant av denne hendelsen 7.04.08. / Hun misbrukte vår tillit og støtte i for dem en vanskelig situasjon, og har i ettertid vist seg å fare med usannheter for å oppnå sympati og få medlidenhet og få hjelp.") 
   Aud Signy Jakobsen og Trude skylder på hverandre for hva som skjedde under bortføringen og fangeholdet av barna i Finnskogen. Følgende utsnitt ifra et åpent brev ifra Rolf Jakobsen 15.08. 2008, s. 6, sier noe om dette:

   "Trude bekrefter dette med at hun fikk kjeft av deg (Aud Signy) pga at hun ikke en gang kunne klare å få barna sine til å si at de ikke ville ha noe med pappa (Rune) å gjøre. / Du sa at det var avgjørende å få alle barna til å si at de ikke ville være sammen med pappa. / Dette sier Trude dere hadde mange "snakkemøter" på dette. Du mente hun var dårlig til å snakk med barna sine og hadde lite fortrolighet med de ettersom hun ikke klarte dette. / Du sa det var helt avgjørende at også de største barna- Balder, Gudmund og Idun tok helt avstand fra sin far. Du sa at alle måtte bidra med sitt, om det ikke var så mye. Så "månna" det. / Det var helt avgjørende at dere sto sammen om dette. / Trude måtte iallfall få de største til å innse dette."

   Rune har i efterhånd - i august 2008 - spurt Frøydis og Stauda om dette som blir sagt av Rolf Jakobsen. De begge bekrefter at det var svært så mange slike Snakkemøter, som dreide seg om at Aud Signy og Trude forsøkte å finne på frekkheter, stygge ting og løgner å si om Rune, for å få barna til å ta avstand fra ham. Og at endog Alfredo måtte være tilstede på disse Snakkemøtene. Og at det hele veien ble skremt og truet med at Iren K. Hebnes / barnevernet kommer og tar barna hvis ikke barna, og da særlig de tre største barna (Balder, Idun og Gudmund), tar sterkt nok avstand ifra Rune.

   Trude skylder i efterhånd på Aud Signy Jakobsen både for fangeholdet av barna og for bestrebelsene på å få barna til å lyve om og å håne og å sverte sin far. Hva som enn er det faktiske forhold i så måte, så var Trude tilstedeværende der og barnas mor - og gjorde iallfall ingenting av betydning, om noe, for å stoppe det. Frøydis og Stauda har i efterhånd fortalt til Rune at det var Trude mest av alt som i falskhet lurte og skremte både Aud Signy Jakobsen og barna. Og dessuten at det var Aud Signy Jakobsen, og ikke Trude, som egentlig passet på og hadde omsorg for Rune og Trude sine barn under det nær tre måneder lange oppholdet og fangenskapet hos Aud Signy Jakobsen i Grue kommune.

   Rune kan også fremlegge beviser (i form av mange kronologiske lyd-opptak av hele telefon-samtaler med Gudmund under fangeholdet av barna) og dokumentasjon som med tydelighet viser hvordan Gudmunds sinn og moral forderves i det han går over til løgnaktighet for å støtte sin mor. Og for å støtte Balder, den eldste av barna.
   Hvordan Balders sinn og moral ble fordervet, også av mor, er en lengre historie som det også om ønskelig kan redegjøres for, og føres beviser, vitnemål og dokumentasjon for.

Punkt 10.      Konflikten med den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord taler til fars fordel.
   Far har stødig, solid og fortvilet forsvart barnas og familiens rettigheter. Også når terroren, løgnene og iscenesettelsene de har vært utsatt for har vært som verst.
   Den forbrytelse barna og familien har blitt og blir forsøkt utsatt for er uhyre alvorlig og sammenlignbar med mord og det som verre er.
   Dette er faktum og ingen lek med ord. Å undervurdere alvoret i det som har skjedd i dette sakskomplekset vil ikke være rett og riktig.

Punkt 11.      Gjenopprettelse.
   Gjenopprettelse i henhold til Menneskerettsloven.

Punkt 12.      Både de angjeldende barna og far mishandles og skades grovt og meget alvorlig av bortføringen og fangeholdet av barna.
   I steden for å forsøke å rette opp denne feilen og ugjerningen har Haugaland tingrett gjort den store og grove feil å opprettholde og å videreføre bortføringen og fangeholdet av barna.

Punkt 13.      Kjernen i sakskomplekset og den terror familien har vært utsatt for har vært den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, dens kriminelle løgner og iscenesettelser i forhold til familien - og da særlig i forhold til far.
   Fordi far offentliggjorde visse dokumenter i forbindelse med familiens møte med den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, eller kanskje også av andre grunner.
   Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten, har utrolig nok med sine kriminelle løgner og iscenesettelser i forhold til familien fått nærsagt alle til å synge og danse efter sin pipe. 
   Det fikk hun psykiater og såkalt sakkyndig Kirsten Westly til å gjøre. Og det fikk hun Fylkesnemnda i Rogaland til å gjøre. Og det fikk hun politioverbetjent Arild Austrheim ved Ølen lensmannskontor i Vindafjord til å gjøre. Og det fikk hun kommunelege Terje Kleiven i Vindafjord til å gjøre. Og det fikk hun advokat Trond Hjelde til å gjøre. Og Trude, Balder og Gudmund. Og det fikk hun Haugaland tingrett til å gjøre. Og flere til!
   Uten å forstå og å se og å avsløre de uhyre løgner, iscenesettelser og den terror Iren K. Hebnes med tilsynelatende allmakt har kontrollert sakskomplekset på, blir ikke sakskomplekset opplyst og det meste som har skjedd i sakskomplekset blir uforståelig og forvrengt.
   En kan like eller mislike at det er slik. Det er likevel slik det er.
   Å forbigå dette gjør som sagt sagt sakskomplekset uforståelig og forvrengt.
   Hva som sånn sett har skjedd kan dog på kryss og tvers bevises, bevitnes og dokumenteres.

Punkt 14.      Samtlige av de angjeldende barna, med et naturlig unntak av Tormod, har under hele saksforløpet siden bortføringen og fangeholdet 03. april 2008 ingenting hele tiden villet mere enn hjem igjen til far. Alle har de hele tiden forventet og forventer å få komme hjem igjen. Å måtte være hos mor og borte ifra hjem har de vært og er de alle misfornøyde med og trives de dårlig med, annet enn midlertidig - på grunn av trusler og skremsler, og er de alle stadig mere misfornøyde med og bekymret, fortvilet og skadelidende for.
   Hvert enkelt av barna er svært så glad i sin far og sitt hjemsted.
   Mors trusler og skremsler overfor barna, bortføring og fangehold av barna, samt sverting, mishandling og fangehold av far, har ikke endret noe på dette.
   Mors selvtekt, falskhet og frekkhet overfor barna og resten av familien har vært og er ugjerninger, og lovstridig.
   Far er dog fortsatt og uansett glad i mor og ønsker uansett hun skal kunne ha et likeverdig forhold til samtlige av barna. Og barna til henne. Ikke minst av hensyn til barna.
   Det er far som alltid har hatt den daglige hovedomsorgen for barna i denne familien. Og for mor også. Alltid til alles glede og tilfredshet, før den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, med leder Iren K. Hebnes i spissen, truet og splittet familien.


---

   Alt hva som i disse ovenstående 14 punkter er sagt, hvert enkelt av punktene, kan faktisk omfattende og grundig bevises, dokumenteres og bevitnes.

---