20090820-det-rette-fokus-16-punkter-oppdatert.html

-- 20090820-det-rette-fokus-16-punkter-oppdatert.html

Det rette fokus, 16 punkter

RLH pr. 11.09. 2009 /

Saks-komplekst er stort og omfattende m.h.t. hva som underveis har skjedd, og hva det dreier seg om. Nedenstående punktvise oppstilling er et forsøk på en kortfattet oppstilling av dette i kjernepunkter og fakta. Uten at det blir forsøkt lagt skjul på noe som helst som på vesentlige vis angår saken.
Uttryksmåten er bastant, for å kunne være kortfattet og konsentrert. Bastant, kortfattet og konsentrert, men dekkende.
Meningen er å opplyse om og å tydeliggjøre med kortfattet presisjon hva saken omfattende har dreid seg om, og hva den dreier seg om, i sine vesentligste kjernepunkter og aspekter. Meningen er på ingen som helst måte å angripe motparten eller å være konflikt-søkende!
Det er ikke Rune L. Hansen som har påbegynt, opprettholder, viderefører eller utvikler konflikten! Rune L. Hansen har seg selv lik konsekvent, sindig og tålmodig hele veien underveis i saks-komplekset vært talsmann for anstendighet, fakta, respekt og likeverdige forhold. Respekt ikke minst for lov og rett. Men ikke for misbruk av lov og rett og fakta.
Motparten har ikke villet forholde seg anstendig til lov og rett og fakta, og har heller ikke villet ha likeverdige forhold. Men har latt seg styre av, og har styrt andre med, hysteri, lovstridigheter, løgn, frykt og fristelser.
Rune L. Hansen holder seg for god til denslags.
Om tvil vedrørende dette og nedenstående punktvise oppstilling eksisterer så kan en slik tvil være et godt utgangspunkt.

Saken bør være og skal være godt opplyst, men ikke av overfladiskhet, frekkheter, forhastede slutninger og ville påstander.
Det legges derfor fra Rune L. Hansen sin side stor vekt på perspektiv og grundighet, og på saklighet og bevisføring.
Fordi det hele på så mange slags sett og vis er en meget meget viktig og alvorlig sak!
Mest av alt for samtlige av de det gjelder. Men også samfunnsmessig.

Herværende presentasjon av saken og dens aspekter for utrolig til å kunne være sant? Eller overdrivelser, forvrengninger eller tilbakeholdelse av fakta ifra min side?
Det er dog sant, og er på ingen måte overdrivelser, forvrengninger eller tilbakeholdelse av fakta.

Rune L. Hansen ønsker fred og ro, trygghet og trivsel, for samtlige angjeldende. Å gjenopprette eller å etablere slikt noe på urett, eller for urett, vil ikke være mulig.

Med hensyn til de 16 punkter som her under er anført, for å opplyse om saken og de vesentligste fokus og aspekter av saken, så tilstrebes formuleringene og avsnittene å være kortfattede, optimale og presise. Dette er uansett fakta og står far inne for, og kan endog med grundighet bevises.
Ikke noe av dette er skrevet eller presentert av taktiske grunner eller for å legge skjul på eller forvrenge noe. Om retten eller noen skulle mene eller syns dette er for omfattende eller komplisert eller intrikat, så er dette dog fakta og sannheten - av Rune L. Hansen presentert så enkelt, liketil og kortfattet som mulig, med et trolig nødvendig minimum med eksempler og påpekninger.

    Retten (og andre) må først og fremst helhetlig og grundig og presis nok gjøres oppmerksom på hva saken dreier seg om, så iallfall misforståelser angående det ryddes bort!
    Dette skriv her nu om det rette fokus for saken er foreløbig det mest kortfattede og beste forsøk i så måte ifra min side. Innholdet i det er ikke optimalt og har sine mangler m.h.t. ordlyd og formuleringer, men substansen og innholdet i det må taes på alvor og i sin helhet og i sine bestanddeler optimalt presenteres for retten (og av eventuell nødvendighet for andre).
   Videre tilbakeholdenhet eller mangel på fokus og presisjon i så måte tror jeg kan virke ødeleggende for saken og særlig for de den mest angjelder.

Iøvrig: Konkrete forslag m.h.t. å forbedre og å forenkle i så måte ønskes og efterspørres! Dog også m.h.t. at en i efterhånd ikke skal kunne bli beskyldt for sånn sett ikke å ha sagt ifra på forhånd, om forhold av betydning - ikke bare til retten, men også til andre hvem alt dette angår.

Slik fremstår pr. i dag ialt 16 punkter:

Punkt 01.      Barnas ønsker, behov og rettigheter er ikke hensyntatt. Samtlige av de angjeldende barna har ønsker, behov og rettigheter som far trygt og godt begjærer og besørger ivaretatt, men som motparten ikke tar på alvor, begjærer eller besørger ivaretatt.

Punkt 02.      Det foreligger ikke de mangler ved fars psykiske helse, som det er anført fra motpartens side.
Slikt noe og iøvrig er ifra motparten anført meget imot bedre vitende.
Fars psykiske helse er robust og solid, preget av sinnsro, pålitelighet, glede, trivsel, anstendighet og alvor.

Punkt 03.      Å bli værende hos far, i deres hjemsted, er for barna det selvfølgelige, og det som er nærmest opp til det som de er vant til og har krav på, og er på alle måter i forhold til omstendighetene og deres trivsel, trygghet, utfoldelse, verdier, muligheter og fremtid optimalt. Også i forhold til optimalt å kunne ha kontakt og samvær med den andre av foreldrene og resten av familien. Ikke minst i forhold til ikke å bli frarøvet far, mor, søsken, slekt, venner, hjemsted, miljø, skole, trivsel, trygghet, integritet og identitet. Ingenting av alt dette som motparten iherdig på kriminelle vis forsøker å frarøve barna og familien går hos far tapt eller til skade for noen.
Den kriminelle trussel ifra Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten, er ikke og skal ikke være basis for noe annet.
Iøvrig ville noe annet ha vært en videreføring av trakasseringen og terroren ifra Iren K. Hebnes.
Far har alltid på en trygg og kjærlig måte hatt den daglige hovedomsorg for barna og deres trivsel, stell, undervisning og forsørgelse, og både far og mor har alltid i alt og til daglig vært sammen med barna, men far har aldri sviktet i den daglige omsorg for barna eller på annet vis.

Punkt 04.      Motpartens handlinger er ikke styrt ut i fra eget ønske eller oppfatning for barnas eller familiens beste eller rettigheter, behov og ønsker, men av frykt, fikseringer og fristelser i forhold til en pågående konflikt med barnevernet - og et ønske om å gjøre barna til sin økonomiske inntektskilde.
Motpartens psykiske og moralske svakheter, som barna er skadelidende under, er ikke hensyntatt. Hennes naturlige ønske om å ha barna i sin nærhet gir seg mange egoistiske, lovstridige og umoralske uttrykk. Dette har skadet og skader både far, barna og familien.

Iøvrig har motpartens advokat, Trond Hjelde, i hele saks-komplekset hatt som politikk å fremme barnevern-tjenesten i Vindafjord sine uberettigede ønsker og usanne påstander om familien, for med den metode å vinne saken for mor.
   Mor har også grovt imot bedre vitende latt ham gjøre dette og latt seg styre og true av ham, til stor skade for barna, far og familien.
Advokat Trond Hjelde har således i realiteten arbeidet for barnevern-tjenesten i Vindafjord, og motarbeidet barnas og familiens rettsvern og rettigheter. Og også i forhold til Trude kjørt sitt eget løp. Han har sjikanert, latterliggjort og hånet de største verdier, som om det er en lek og ubetydeligheter det hele dreier seg om. Han har latterliggjort, hånet og sjikanert også far og barna, som om det hele var og er en lek og uten særlig alvor, i det som faktisk i realiteten er meget så alvorlig. Advokat Hjelde har slik styrt og styrer Trude nokså fullstendig, efter eget hode og forgodtbefinnende - til stor skade og ødeleggelse for hele familien og hver enkelt i familien, og til stor skade i forhold til lov og rett og samfunn. Trude følger redd, slavisk og fristet advokat Trond Hjeldes oppskrift. Som en marionett, som en dukke. Han styrer Trude med skremsler, frykt, løgn og fristelser. (Skremslene, frykten pg løgnene m.h.t. barna og saken, og fristelser m.h.t. "selvstendighet og uavhengighet" - og barna som økonomisk inntektskilde.) Det er en slik vill-ledende, ødeleggende kraft Trude motstrebende, skremt, fiksert og forlokket har byttet ut sin ektefelle og sin familie med.

Rune L. Hansen vil her iøvrig påpeke et av flere særegne forhold som bør være av interesse for retten, som han indirekte er blitt fortalt av Trude. At advokat Trond Hjelde som ledd i en strategi og iscenesettelse overfor retten oppfordret Trude til efter bortføringen av barna å se på det hele og alt som en lek og samtidig konsekvent forholde seg taus og isolert overfor Rune og alle med tilknytning til Rune, og samtidig hevde at Rune er umulig å snakke med og umulig å komme til enighet med.

Punkt 05.    Fars rettigheter, behov og ønsker er ikke hensyntatt. Far ønsker og sikrer derimot mors rettigheter, behov og ønsker hensyntatt.

Punkt 06. Dommen er lovstridig og ulovlig.

Punkt 07. Det er absolutt ingenting som helst av fakta som berettiger at barna frataes sin far og at far frataes sine barn.
   Far fortjener heder og ære for alltid, hver dag, på alle vis å ha vært - hvilket han fortsatt er - en særdeles god, kjærlig, hensynsfull, frodig, solid, omsorgsfull og ansvarsfull far og forsørger for barna.

Punkt 08. Det kan solid og uomtvistelig bevises at mor og hennes advokat Trond Hjelde hele veien i denne saken og i saks-komplekset kun har vunnet frem i kraft av uhyre frekkheter og løgner. De er hverken opptatt av sannhet, fakta eller barnas og familiens ønsker, rettigheter, ve og vel.
Mens far hele veien har vært sannferdig, tålmodig og hensynsfull, i tillit til lov og rett. Han og de fleste av barna er dog enda ikke blitt hørt eller tatt på alvor, heller ikke hypotetisk, av de som med makt har truffet avgjørelser i forhold til familien.
Også en saklig rekonstruksjon av hendelsesforløpet i hele sakskomplekset vil vise og tydeliggjøre dette, og motpartens uhyre frekkhet, svikefulle moral og mangel på troverdighet.

Situasjonen i forhold til saksbehandlere har foreløbig sånn sett vært fullstendig diskriminerende, tendensiøs, ensidig, ensporet og favoriserende. Uten likhet for loven, og uten at tvil hverken har kommet far eller barna til gode. Og uten at beviser eller argumentasjon har vært gransket. De fleste vitner er heller ikke egentlig blitt hørt eller estimert. Hvilket også gjelder med hensyn til barna.

For her å nevne et eksempel, som om ønskelig omfattende og solid kan bevises. Mors brev datert 14.05. 2008 til Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord.
Brevet, et alvorlig saksanliggende i sitt innhold, er fullstappet av løgner, lureri, underkastelse, tiggeri og svindel.
   Brevet avsluttes, for her å nevne et eksempel, med underskrift ifra flere, navnlig Åse Kristensen (Lygrepollen), Arne og Liv Grethe Ødegård (Skjold), Ingunn Elise Ness (Stavanger), Tove Fagerhøy (Hakadal) og Aud Signy Jakobsen (Grue Finnskog). Hun skriver, at: "Disse kjenner til barna og meg, innholdet i dette dokument, vår tidligere og vår nye livssituasjon og de støtter oss i det som her er fremlagt."
Skriver hun. Dog er det faktiske forhold, at de av henne nevnte enten hverken kunne, kan eller vil støtte henne i hva hun i brevet fremfører. (I et annet skriv for retten har hun iøvrig løgnaktig hevdet at endog barnas farmor støtter henne.)
Dog sender hun en kopi av brevet til  Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland, og til Grue lensmannskontor og til Grue kommune barnevern-tjeneste. Samme brev var Bevis nr. 1 av 2, i prosesskrift datert 15.05. 2008 til Fylkesnemnda i Rogaland ifra hennes advokat Trond Hjelde. Hennes Bevis nr. 2 av 2, i samme prosesskrift datert 15.05. 2008, var også et falsum, underskrevet 22.04. 2008 av de tre eldste barna, Balder, Idun og Gudmund - av henne lurt til å tro de måtte underskrive (for liksom med det å redde de yngre barna), uten at de visste hva de egentlig underskrev på. Idun tok både da egentlig og i efterhånd avstand fra brevet.

(Samme 15.05. 2008 sender hennes advokat Trond Hjelde et brev til Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, hvor han ber henne om å besørge økonomi for Trudes bortføring og fangehold av barna, i form av direktiv til Skatteetaten / Folkeregisteret og NAV / Trygdeetaten.)
(Hvorvidt, eller eventuelt hvordan, Iren K. Hebnes efterkom disse hans ønsker vet ikke Rune L. Hansen. Hvis hun har gjort det er det lovstridig, men ikke overraskende.)

I en uhyre løgnaktig Begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning datert 26.05. 2008 til Haugaland tingrett, hvor Trude Monica Hansen frekt og freidig krever alene omsorgen og foreldreansvaret for barna (for, som hun sier til andre og resten av familien, å redde barna ifra Iren K. Hebnes), skriver hennes advokat Trond Hjelde fullstendig usant og løgnaktig blandt annet at: "Alle barna støtter" Trude Monica Hansen.
Ingen av barna støttet Trude Monica Hansen, bortsett fra Balder og efter hvert Gudmund. Av annerledes interessante grunner.
Det nevnte skriv datert 22.04. 2008 underskrevet av de tre eldste barna vedlegger han som Bevis nr. 3 av 6 i sin Begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning.

Som Bevis nr. 1 av 6 fremfører han samtidig en Kopi av barneverntjenestens begjæring til fylkesnemnda v/adv.Bjørn O. Vikse, datert 14.01. 2008.
Som Bevis nr 2 av 6 fremfører han samtidig en saksfremstilling fra barneverntjenesten i Vindafjord til fylkesnemnda side 7 og 8 datert 13.12. 2007.
Som Bevis nr. 4 av 6 fremfører han en falsk meklingsattest.
Som Bevis nr. 5 av 6 fremfører han en Kopi av rapport fra hjemmebesøk fra barneverntjenesten i Grue kommune dat. 22.04. 2008 - "hjemmebesøk" fant sted 18.04. 2008. Et "hjemmebesøk" og en rapport som egentlig sier ingenting som helst. Frekt og fullstendig løgnaktig sier han om dette, at: "Det fremgår av denne at barna og mor har et det tilfredsstillende forhold."
Som sitt Bevis nr. 6 av 6 fremfører han en Kopi av sammendrag / vurdering ifra psykiater Kirsten Westlye - sidene 31 t.om. 35, datert 07.09. 2007.

Hva er det han med dette vil bevise? At Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord er på parti med Trude Monica Hansen? Eller at det er sannhet i hva Iren K. Hebnes har fremført om vår familie, også overfor Kirsten Westlye?
Fakta er imidlertid at hverken Trude Monica Hansen, meg eller barna i vår familie, og heller ikke beviser, dokumentasjon, vitner eller andre som kjenner oss, innestår for fremføringen ifra Iren K. Hebnes og Kirsten Westly. Så tvert om og så langt derifra!
Advokat Trond Hjelde snakker på ingen i vår familie sin vegne. Trude Monica Hansen har av taktiske grunner beholdt ham som sin advokat. I en taktikk som går ut på å la Iren K. Hebnes ødelegge vår familie, til egoistisk, kriminell fordel for Trude Monica Hansen.
I sin samme fullstendig løgnaktig Begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning datert 26.05. 2008 til Haugaland tingrett, sier han at: "Det vil være nødvendig med en omfattende bevisførsel."
Hvilken omfattende bevisførsel var det han siktet til? I alt det videre overfor Haugaland tingrett ber han om det motsatte!
Han syntes han hadde fått sagt sitt!

I et tilsvarende målrettet prosesskriv samme 26.05. 2008 til Fylkesnemnda skriver han blandt annet likså frekt, løgnaktig og usant, at: "Det er ingen tvil om at partenes barn støtter mor fullt og helt."

Uhyre frekke, bevisste løgner hele veien, ifra mors side. Mange flere eksempler kan om ønskelig nevnes, utdypes og avsløres. Alt det vesentlige som ifra hennes side er fremlagt for retten.

Fylkesnemnda hadde absolutt ingen som helst interesse for beviser eller bevisføring. Og heller ikke for vitnene, dokumentasjon eller noe som helst annerledes enn Iren K. Hebnes. Dette visste tydelig nok advokat Trond Hjelde, som der bortimot absolutt helt alene talte Iren K. Hebnes sin sak. Hans taktikk for å "vinne" saken. Som også overfor Haugaland tingrett!
De mest frekke, tåpelige og uhyrlige løgner og påstander ifra Iren K. Hebnes ble hørt og tatt til efterretning. Som med letthet kunne motbevises og avsløres. Ingenting annet.

Iøvrig i saks-komplekset er et særtrekk mors ustabilitet. Skiftningene frem og tilbake også med hensyn til hva hun fremfører som fakta og påstander, overfor omgivelsene, ofte efter øyeblikkenes forgodtbefinnende og vekslende mellom motsatte ytterpunkter.
Dette utnytter hun til stadighet frekt og freidig for å lure andre, uten hensyn til fakta og sannhet. Dette fikk hun for eksempel også lurt Balder og Gudmund med på, for liksom å redde barna ifra Iren K. Hebnes, i sin vinnings hensikt.

Punkt 09.    Hverken motpartens påstander eller vitner er sannferdige eller troverdige. Heller ikke er motpartens dokumentasjon og argumentasjon sannferdig eller troverdig. At den hentes ifra Iren K. Hebnes eller hvitvaskes eller fremføres av Haugaland tingrett eller andre gjør de på ingen måte sannferdige. Og den kan lettvint og grundig motbevises. Hvilket forutsetter interesse og mulighet for at så kan skje.

For her å omtale noe i så måte:

Åse Kristensen har ikke forutsetninger for å uttale seg til ugunst for Rune Leander Hansen, slik hun har gjort. Hennes eneste forutsetning i så måte er forhastede slutninger og løgnaktige påstander hun har fått efter samtaler med motparten.
   Åse Kristensen planla og inspirerte til bortføringen av barna 03.04. 2008 sammen med Trude og advokat Trond Hjelde. Trudes advokat Trond Hjelde sa til Trude, slik Rune har forstått henne, at bortføring og fangehold av barna var nødvendig ("for å redde barna") og hastet og måtte skje i god tid før fødselen.
Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, truet og oppfordret på grovt kriminelle vis Trude og flere til bortføring og fangehold av barna. Det ble underveis en slags kidnapper-gjeng ut av det, hvor blandt annet også Rolf Jakobsen (Aud Signys tidligere ektefelle) gjorde seg delaktig på Trude sin side - efter at Aud Signy tok avstand ifra Trudes oppførsel. (Henviser til Aud Signy Jacobsens brev til politiet datert 06.10. 2008, hvor hun skriver: "har i ettertid innsett at jeg burde handlet annerledes da det i ettertid kom frem at Trude Hansen ikke hadde snakket sant slik hun fremstilte situasjonen for oss i forkant av denne hendelsen 7.04.08. / Hun misbrukte vår tillit og støtte i for dem en vanskelig situasjon, og har i ettertid vist seg å fare med usannheter for å oppnå sympati og få medlidenhet og få hjelp.")
Aud Signy Jakobsen og Trude skylder på hverandre for hva som skjedde under bortføringen og fangeholdet av barna i Finnskogen. Følgende utsnitt ifra et åpent brev ifra Rolf Jakobsen 15.08. 2008, s. 6, sier noe om dette:

   "Trude bekrefter dette med at hun fikk kjeft av deg (Aud Signy) pga at hun ikke en gang kunne klare å få barna sine til å si at de ikke ville ha noe med pappa (Rune) å gjøre. / Du sa at det var avgjørende å få alle barna til å si at de ikke ville være sammen med pappa. / Dette sier Trude dere hadde mange "snakkemøter" på dette. Du mente hun var dårlig til å snakk med barna sine og hadde lite fortrolighet med de ettersom hun ikke klarte dette. / Du sa det var helt avgjørende at også de største barna- Balder, Gudmund og Idun tok helt avstand fra sin far. Du sa at alle måtte bidra med sitt, om det ikke var så mye. Så "månna" det. / Det var helt avgjørende at dere sto sammen om dette. / Trude måtte iallfall få de største til å innse dette."

Rune har i efterhånd - i august 2008 - spurt Frøydis og Stauda om dette som blir sagt av Rolf Jakobsen. De begge bekrefter at det var svært så mange slike Snakkemøter, som dreide seg om at Aud Signy og Trude forsøkte å finne på frekkheter, stygge ting og løgner å si om Rune, for å få barna til å ta avstand fra ham. Og at endog Alfredo måtte være tilstede på disse Snakkemøtene. Og at det hele veien ble skremt og truet med at Iren K. Hebnes / barnevernet kommer og tar barna hvis ikke barna, og da særlig de tre største barna (Balder, Idun og Gudmund), tar sterkt nok avstand ifra Rune.

Trude skylder i efterhånd på Aud Signy Jakobsen både for fangeholdet av barna og for bestrebelsene på å få barna til å lyve om og å håne og å sverte sin far. Hva som enn er det faktiske forhold i så måte, så var Trude tilstedeværende der og barnas mor - og gjorde iallfall ingenting av betydning, om noe, for å stoppe det. Frøydis og Stauda har i efterhånd fortalt til Rune at det var Trude mest av alt som i falskhet lurte og skremte både Aud Signy Jakobsen og barna. Og dessuten at det var Aud Signy Jakobsen, og ikke Trude, som egentlig passet på og hadde omsorg for Rune og Trude sine barn under det nær tre måneder lange oppholdet og fangenskapet hos Aud Signy Jakobsen i Grue kommune.

Rune kan også fremlegge beviser (i form av mange kronologiske lyd-opptak av hele telefon-samtaler med Gudmund under fangeholdet av barna) og dokumentasjon som med tydelighet viser hvordan Gudmunds sinn og moral forderves i det han går over til løgnaktighet for å støtte sin mor. Og for å støtte Balder, den eldste av barna.
Hvordan Balders sinn og moral ble fordervet, også av mor, er en lengre historie som det også om ønskelig kan redegjøres for, og føres beviser, vitnemål og dokumentasjon for.

Punkt 10.    Konflikten med den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord taler til fars fordel.
Far har stødig, solid og fortvilet og uten å nøle forsvart barnas og familiens rettigheter. Også når terroren, løgnene og iscenesettelsene de har vært utsatt for har vært som verst.
Den forbrytelse barna og familien har blitt og blir forsøkt utsatt for er uhyre alvorlig og sammenlignbar med mord og det som verre er.
Dette er faktum og ingen lek med ord. Å undervurdere alvoret i det som har skjedd i dette sakskomplekset vil ikke være rett og riktig.

Konflikten med den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, trakasseringen, truslene og terroren derifra, har vært og er kjernen i hele saks-komplekset.

Det er iøvrig absolutt ingenting som helst av sannhet eller virkelighet i påstandene om Rune L. Hansen og hans familie ifra Iren K. Hebnes i den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord. Det at hun på kriminelle vis blandt annet fikk andre, så som for eksempel psykiater Kirsten Westlye på Jæren, til å hvitvaske sine fullstendig løgnaktige påstander kan meget grundig og godt bevises.

Punkt 11.      Gjenopprettelse.
Gjenopprettelse i henhold til Menneskerettsloven.
Bortføringene og fangeholdet av barna har vært og er ulovlige, straffbare forhold.
Også med hensyn til delaktighet. Og også med hensyn til Haugaland tingretts opprettholdelse og videreføring av bortføringene og fangeholdet av barna.

Menneskerettsloven bestemmer blandt annet i Barnekonvensjonens del 1 Art 8 Punkt 2, som sier entydig og tydelig, at: "Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet."
Og i Art 39: "Partene skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering og reintegrering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet."

Punkt 12. Både de angjeldende barna og far mishandles og skades grovt og meget alvorlig av bortføringen og fangeholdet av barna.
I steden for å forsøke å rette opp denne feilen og ugjerningen har Haugaland tingrett gjort den store og grove feil å opprettholde og å videreføre den ulovlige og straffbare bortføringen og fangeholdet av barna.

Leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, Iren K. Hebnes, har på kriminelle vis inspirert, truet og fristet Trude Monica Hansen til bortføringen og fangeholdet av barna. Og de begge har forledet andre til delaktighet.

Bortføringen og fangeholdet av barna i regi av Trude Monica Hansen er ulovlig både i henhold til Menneskerettsloven (1999), Straffeloven og Barneloven.
Også den såkalte Barnebortføringsloven, LOV 1988-07-08 nr 72: Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn, belyser dette.
Der blir det for eksempel i Barnebortføringskonvensjonene - Haagkonvensjonen, Konvensjon av 25 oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring, kapittel 1, Konvensjonens virkeområde, i sin helhet (Art 1 til 5) sagt følgende:

Art 1. Formålet med denne konvensjon er -
       (a) å sikre umiddelbar tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført til eller ulovlig holdt tilbake i en konvensjonstat; og
       (b) å sørge for at rett til foreldreansvar og rett til samvær i en konvensjonstat effektivt respekteres i andre konvensjonstater.
Art 2. Konvensjonstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at formålet med denne konvensjon blir oppfylt innenfor sine territorier. I denne hensikt skal de anvende de framgangsmåter som tar kortest tid.
Art 3. (1) Bortføring eller tilbakeholdelse av et barn skal anses som ulovlig når:
(a) den er i strid med en rett til foreldreansvar som er tilkjent en person, en institusjon eller en annen instans, enten i fellesskap eller alene, ifølge loven i den stat der barnet hadde sitt bosted umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen; og;
(b) denne rett faktisk ble utøvd, i fellesskap eller alene, på det tidspunkt da bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller ville ha blitt utøvd dersom ikke bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde funnet sted.
   (2) Retten til foreldreansvar som nevnt i bokstav (a) kan i første rekke være et resultat av lovgivning eller av et juridisk eller administrativt vedtak, men også av en overenskomst med rettslig gyldighet i henhold til loven i den staten.
Art 4. Konvensjonen skal anvendes på alle barn som hadde sitt bosted i en konvensjonstat umiddelbart før retten til foreldreansvar eller samvær ble krenket. Konvensjonen skal ikke lenger anvendes når barnet har fylt 16 år.
Art 5. I denne konvensjon skal:
(a) « rett til foreldreansvar » omfatte retten til omsorg for barnets person og særlig retten til å bestemme hvor barnet skal bo;
(b) « samværsrett » omfatte retten til å bringe barnet til et annet sted enn der hvor barnet har sitt bosted for en begrenset tidsperiode.

Punkt 13. Kjernen i sakskomplekset og den terror familien har vært utsatt for har vært den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, dens kriminelle løgner og iscenesettelser i forhold til familien - og da særlig i forhold til far.
Fordi far offentliggjorde visse dokumenter i forbindelse med familiens møte med den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, eller kanskje også av andre grunner.
Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten, har utrolig nok med sine kriminelle løgner og iscenesettelser i forhold til familien fått nærsagt alle til å synge og danse efter sin pipe.
Det fikk hun psykiater og såkalt sakkyndig Kirsten Westly til å gjøre. Og det fikk hun Fylkesnemnda i Rogaland til å gjøre. Og det fikk hun politioverbetjent Arild Austrheim ved Ølen lensmannskontor i Vindafjord til å gjøre. Og det fikk hun kommunelege Terje Kleiven i Vindafjord til å gjøre. Og det fikk hun advokat Trond Hjelde til å gjøre. Og Trude, Balder og Gudmund. Og det fikk hun Haugaland tingrett til å gjøre. Og flere til!
Den grove terror og mishandling av familien, og ikke minst barna, som Iren K. Hebnes på så forskjellige kriminelle vis efter hvert har bevirket - også ved å dirigere og å maniplulere andre - er mange alvorlige straffbare forhold.
Uten å forstå og å se og å avsløre de uhyre løgner, iscenesettelser og den terror og de trusler Iren K. Hebnes med tilsynelatende allmakt har kontrollert sakskomplekset på, blir ikke sakskomplekset opplyst og det meste som har skjedd i sakskomplekset blir uforståelig og forvrengt. Og hvor er så likheten for loven? Eller prinsippet om at en er uskyldig inntil det motsatte er bevist? Og retten til å kunne anke? Osv., osv.!
En kan like eller mislike at det er slik. Det er likevel slik det er.
Å forbigå dette gjør som sagt sagt sakskomplekset uforståelig og forvrengt.
Hva som sånn sett har skjedd kan dog på kryss og tvers bevises, bevitnes og dokumenteres.

Når og hvis "alle" vil at Iren K. Hebnes skal få det som hun vil, da blir det som Iren K. Hebnes vil.
Og det er det som er problemet.
Hun har hatt og har tilnærmet allmakt i saken. Og har på det groveste misbrukt sin makt. Og blandt mye annet annet på det groveste feil-informert andre.
Det er alene hva som utgår ifra henne som hele veien har vært og er kjernen i hele saks-komplekset!
Alle danser ukritisk efter hennes pipe!
Ingen annen enn Rune L. Hansen har hittil spurt efter beviser, eller likhet for loven!
Bortsett fra Trude - i begynnelsen. Og noen få til.
Alene usanne påstander og iscenesettelser ifra Iren K. Hebnes har ukritisk blitt stående som beviser, og har blitt videreført og hvitvasket!
Slikt noe skal ikke gå an!

Punkt 14. Samtlige av de angjeldende barna, med et naturlig antagligvis unntak av Tormod, har under hele saksforløpet siden bortføringen og fangeholdet 03. april 2008 ingenting hele tiden villet mere enn hjem igjen til far. Alle har de hele tiden forventet og forventer å få komme hjem igjen. Å måtte være hos mor og borte ifra hjem har de vært og er de alle misfornøyde med og trives de dårlig med, annet enn midlertidig - på grunn av trusler og skremsler, og er de alle stadig mere misfornøyde med og bekymret, fortvilet og skadelidende for.
Hvert enkelt av barna er svært så glad i sin far og sitt hjemsted.
Mors trusler og skremsler overfor barna, bortføring og fangehold av barna, samt sverting, mishandling og fangehold av far, har ikke endret noe på dette.
Mors selvtekt, falskhet og frekkhet overfor barna og resten av familien har vært og er ugjerninger, og lovstridig.
Far er dog fortsatt og uansett glad i mor og ønsker uansett hun skal kunne ha et likeverdig forhold til samtlige av barna. Og barna til henne. Ikke minst av hensyn til barna.
Det er far som alltid har hatt den daglige hovedomsorgen for barna i denne familien. Og for mor også. Alltid til alles glede og tilfredshet, før den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, med leder Iren K. Hebnes i spissen, truet og splittet familien.

Punkt 15.      Barnas undervisning og hjemmeskole er bare et av de mange forhold av stor betydning som har vært skadelidende under og utsatt for mors selvtekt. Som et enkelt, av flere, eksempel på mors misbruk av det av Haugaland tingrett til mor forhastet og "midlertidig" tilkjente, kan her nevnes at hun hele veien siden bortføringen av barna 03. april 2008 har holdt barna borte også fra deres hjemmeskole, samt deres musikkskole, etc., og siden fortløpende, uten å informere, spørre eller rådføre seg med far har innmeldt flere av barna på Steinerskolen i Haugesund.
Et sentralt element i norske Menneskerettsloven (1999) er at den legger stor vekt på foreldres rett til å sikre oppdragelse, utdannelse og undervisning for sine barn i samsvar med foreldrenes egen moralske, religiøse og filosofiske overbevisning. Og på vern om barnas identitet, integritet, familieforhold, glede og trivsel. Menneskerettsloven Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller / Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950, Art 2, sier for eksempel: "Rett til utdanning: Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning." Menneskerettsloven Vedlegg 4, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter / Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Art 13 Punkt 3, sier omtrent det samme: "Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning."
   Og også Menneskerettsloven Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller / Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Art 18 Punkt 4, som sier, at:
   "Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning."

Punkt 16.      Haugaland tingrett har forhastet og på uberettiget grunnlag tilkjent mor midlertidig omsorgen og foreldreansvaret for barna. Dette har vært til stor skade for barna, far og familien og har vært en erklæring og tillit mor ufortjent, og som mor på forskjellige vis har misbrukt. Dette har også ikke minst videreført og "hvitvasket" svertingen, løgnene og terroren ifra den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord overfor far og familien. Og har også videreført og opprettholdt lovstridige, ulovlige og straffbare bortføringer og fangehold av barna. (Både i henhold til Barneloven, Straffeloven og Menneskerettsloven.) Det av Haugaland tingrett til mor forhastet midlertidig tilkjente, har i tillegg til å være særdeles vesentlige og ødeleggende forhold for hele familien, dessuten i all sin uhyrlighet vært alt annet enn midlertidig i sin karakters konsekvens.

Haugaland tingrett fattet hastig, forhastet og trakasserende en midlertidig kjennelse som de i realiteten visste var alt annet enn midlertidig. En såkalt midlertidig kjennelse som opprettholdt og videreførte, og opprettholder og viderefører, den ulovlige bortføringen av barna og fangeholdet av barna.
Dette har foreløbig blandt annet også hatt som konsekvens at barnas barndom raseres mere og mere. Dette har foreløbig (pr. august 2009) tydeligst særlig vært tilfelle for Alfredo Ao og Mariel Rose sitt vedkommende.
Og som Haugaland tingrett også iøvrig antagligvis visste at fikk mange alvorlige og dyptgripende konsekvenser.
Haugaland tingrett har også iøvrig vist seg å være trakasserende forhastet med stor ødeleggelse i sin konsekvens overfor angjeldende far og barna.

Punkt 17. Motpartens og Haugaland tingretts påstander og argumentasjon imot Rune L. Hansen og barna er i sin helhet og i sine bestanddeler usann og uriktig. Dette kan grundig bevises.

---
Alt hva som i disse ovenstående 16 punkter er sagt, hvert enkelt av punktene, kan faktisk omfattende og grundig bevises, dokumenteres og bevitnes.

---