20090831-fra-adv-Meling-til-Gulating-lagmannsrett

-- 20090831-fra-adv-Meling-til-Gulating-lagmannsrett.html

Kopi / avskrift: RLH. Vedlegget datert 25.08. 2009 ( ekstern ) i nedenstående Prosesskrift ble oversendt til adv. Meling 25.08. 2009.

Prosesskrift

til

Gulating lagmannsrett

Fra:
Advokat Brynjar Meling,
St. Olavsgt. 13,
Postboks 860 Sentrum,
4004 STAVANGER

Dato: Stavanger, 31. august 2009

Vår ref.: 13376
Ansvarlig advokat: Brynjar N. Meling

Sak nr.:    09-013508 ASK-GULA/VD2

Ankende part: Rune Leander Hansen,
   Tindeland, 5568 Vikebygd

Prosessfullmektig: Advokatfirma Sjødin, Meling & Co DA
v/adv. Brynjar N. Meling,
   pb. 860 Sentrum, 4004 Stavanger

Ankemotpart: Vindafjord kommune,
Rådhuset, 5580 Ølen

Prosessfullmektig: Advokatene Vikse, Haugland, Berge, Bachmann og Mannes
v/adv. Bjørn O. Vikse
   Pb. 10, 5501 Haugesund

* * *

Vedlagt følger erklæring fra Frøydis og Stauda Hansen, datert 25.08.09.

Min klient har bedt om at retten gjør seg kjent med denne. Jeg ber om at retten på bakgrunn av erklæringene innkaller Frøydis og Stauda til dommersamtale. Dette for å få en muntlig fremstilling av det som her fremkommer.

Diktert av advokat Meling og undertegnet i hans kontorfravær.

Stavanger, 31.08.2009

Brynjar N. Meling
advokat

Prosesskrift i 2 eksemplar er sendt retten
Prosesskrift i 2 eksemplar er sendt motparten direkte

Vedlegg:

-- 20090823-Forklaring-ifra-Froydis-og-Stauda.html

Forklaring ifra Frøydis og Stauda Sofie Hansen,
nedskrevet 23.-25.08. 2009 av Rune L. Hansen

Vi og våre yngre søsken ble imot vår vilje og uten pappas vitende og vilje av vår mor bortført 03. april 2008 og isolerte og holdt omtrent som fanger i lang tid. Til og med nektet og hindret kontakt med vår egen far og å få reise hjem igjen.
Dette til tross for at alle barna hele tiden ville hjem igjen.
Vår mor, og de som hjalp henne, i tillegg løy, lurte og skremte oss mye med å si at "barnevernet" kommer og setter oss i barnehjem hvis vi reiste hjem igjen. Dette syntes vi alle var ille og urett og veldig trist.
Hun til og med fikk Balder og Gudmund med på det. Og andre som hun lurte og løy til.
Det var umulig for oss på egen hånd å komme oss hjem igjen. Både fra Finnskogen og fra Lygrepollen og fra Krisesenteret.

Men da vi alle ungene etter lang tid fikk muligheten til likevel å komme oss hjem igjen, ville vi selvfølgelig bare være hjemme og ikke være bortførte og hjemmefra og holdt omtrent som fanger av mamma eller noen igjen.
Da ble vi likevel enda en gang bortførte og holdt borte fra hjemme av mamma. Det fikk hun med seg Balder og Gudmund på, og noen til. De oppførte seg veldig dårlig da, imot oss alle.

Da mamma leide et hus i Skoglandsveien i Haugesund og flyttet dit ble familien gjenforent, litt etter litt. Unntatt Balder, som på grunn av sin dårlige oppførsel av oss alle inntil videre ble holdt utenfor. Mamma oppførte seg mye rart og dumt og dårlig også i den tiden. Men hun visste at alle ungene ville hjem igjen, til pappa. Kanskje var det derfor hun også ville det?

Men det som skjedde tirsdag 21. oktober 2008 er ganske uforståelig! Da ble pappa fengslet, fordi mamma sa at han hadde truet med å drepe henne tidlig på morgenen lørdag 27. september 2008. Og at han hadde truet med å drepe henne hvis hun ikke underskrev noen brev til retten og enda to brev. Og fordi hun også sa at pappa hadde vært truende og oppført seg dårlig hos Aud Signy Jakobsen i Finnskogen 7. april 2008, da vi alle ungene ble så glade for at pappa skulle kjøre oss hjem.
Vi vet at mye av dette mamma har fortalt ikke er sant, og har grunner til å tro at alt det hun sier om dette er bare tull og tøys.
Hun ville antagligvis ha ungene for seg selv, og var blitt lurt og skremt av sin advokat Trond Hjelde.
Hun kan oppføre seg veldig rart og si mye tull og tøys når hun blir skremt.
For eksempel vet vi at mamma ikke ble truet til å underskrive brevene til retten. Og vi har aldri noen gang sett eller hørt at pappa har truet mamma til noen ting. Så langt derifra.
Pappa oppførte seg heller ikke dårlig hos Aud Signy Jakobsen 7. april 2008. Men mamma og familien Aud Signy Jakobsen oppførte seg dårlig da de hindret oss å kjøre hjem igjen. Og da de løy om det som skjedde.

Og den morgenen lørdag 27. september 2008 da vi sammen med pappa kom til mamma i Skoglandsveien ble mamma glad da vi kom. Vi tror ikke noe på at pappa den dagen skal ha truet med å drepe mamma. Vi ville ha merket det om noe sånt eller annet spesielt skulle ha skjedd.
Men mamma oppfører seg ofte ellers rart, og lyger om ting. Nokså vill og rar kan hun også bli når hun lyger om ting, fordi hun blir hysterisk. Men ofte kan hun også være rolig når hun sier tull og tøys.
Pappa lyger aldri om noe som helst.

Da pappa tirsdag 21. oktober 2008 ble satt i fengsel var det vel for at mamma hadde løyet om pappa? Pappa sier at hun i dagene før hadde telefonert alle som hadde hjulpet henne for å få de til å være liksom vitner på at pappa hadde truet henne og på at pappa er farlig. Og at det var advokat Trond Hjelde som skremte henne til det.
At pappa har vært eller er farlig er bare tull og tøys. Vi kjenner pappa, og også mamma, mye bedre enn de fleste.
Hva Iren K. Hebnes sier, og har fått andre til å si, om pappa og om vår familie, vet alle at er bare løgn og tull og tøys. Det har alle visst hele tiden, til og med de som kjenner oss bare litt.
Best av alle vet selvfølgelig vi ungene at pappa er bare snill, flink og hensynsfull.
Og om hvordan vi har hatt det og hvordan vi har det.
Det er ikke mange som har en så god og snill og flink far som vi.
Det vet egentlig mamma også. Hvis hun sier noe annet så lyger hun.

Vi vet mye om hva som har skjedd. Og syns ikke det er noe rart mye av alt det rare som har skjedd.
Men at pappa og vi ungene blir mishandlet sånn, det syns vi likevel er rart og vet vi at er urett.
Men hvem hører vel på oss ungene?
Vi kunne ha fortalt mye om alt det urette som har skjedd. Det virker som mange av de voksne ikke vil høre på hva vi har å fortelle. Som at de ikke vil at sannheten skal komme frem.
Og som at alle er redd for Iren K. Hebnes og "barnevernet"! Og tror på henne. Men hun lyger jo om alt, og vil ødelegge hele vår familie - og mest vil hun ødelegge pappa. Hun har med sine løgner og skremsler ødelagt veldig mye allerede! De som lar henne få ødelegge sånn er veldig dumme! De burde heller undersøke hvordan alt egentlig er.

Ingenting skal få ta ifra oss vår pappa. Det skal heller ikke mamma få gjøre. Og heller ikke få ta ifra oss vårt hjemsted. Ikke engang slekt og venner. Vårt hjemsted og vår store eventyrhage har vi skapt og skaper vi sammen med pappa, og har ingen rett til å ta ifra oss. Hvis mamma vil bo et annet sted så får hun heller gjøre det.
Vi vil alle ungene bo hjemme, men vi kan besøke mamma og bo hos henne også.
Vi vet ikke egentlig hva mamma vil. Hun sier så mye forskjellig og noe helt annet og motsatt kort tid etterpå.
Men hun sier lite eller ingenting om det vi spør om.

Da pappa kom ut ifra fengselet ble vi veldig glade, alle ungene. Men mamma igangsatte mye oppstyr og hysteri da, som det ikke er lett å skjønne seg på. Og hun fikk hjelp ifra barnevern-tjenesten i Haugesund. De skremte og truet oss ungene, og oppførte seg veldig dårlig.
Vi dro hjem igjen da pappa kom ut ifra fengselet. Det skulle være rettssak en stund etterpå. Men vi trengte ikke å vente på en rettssak for å være hjemme og sammen med pappa. Selvfølgelig ikke. Hvis noen tror det så må de være veldig dumme.

En stund etterpå, kanskje en uke, da vi kjørte forbi Ølen sammen med pappa, skjedde noe veldig dumt og trist. Pappa skulle hente noe på lensmannskontoret, og gikk inn der mens vi satt i bilen utenfor og spiste pizza. Mye skjedde mens vi satt der og ventet på pappa. Først at noen politi kom og lurte oss med inn på lensmannskontoret. Og etterpå at Iren K. Hebnes kom, og oppførte seg veldig dårlig. Sånn som hun har gjort før. Hun var fæl, og løy og var veldig dum.
Kanskje en times tid etterpå kom noen ifra barnevern-tjenesten i Haugesund. Vi ble kjørt til deres kontor i Haugesund. Hvor det ble av pappa hen lurte vi veldig på. Der på deres kontor i Haugesund satt også mamma, og mormor, og alle våre søsken unntatt Balder.
Kort fortalt ble vi igjen truet og trakassert og kjørt til Krisesenteret på Stord - hvor vi ble fangeholdt i to eller tre uker, og kjedet oss veldig.
Etter det bragte mamma oss en kort stund til Skoglandsveien, og derfra til Åse Kristensen på Lygrepollen i Fusa kommune. Og deretter til Skoglandsveien igjen. Det nærmet seg rettssaken. Rettssaken skulle være 15. og 16. april 2009. Det var stadig veldig mye uro og skremsler og utrivlig ifra mamma og barnevern-tjenesten i Haugesund, og ifra Balder, Gudmund og mormor.

Etter rettssaken ble alt veldig mye roligere, og vi håpet og trodde at dommen ville bli bra og til glede for alle. Stauda ville ikke vente på dommen og dro 8. mai 2009 hjem igjen til pappa. Frøydis ventet til 16. mai 2009.
Pappa mottok dommen i posten tirsdag 12. mai 2009, fra sin advokat Brynjar Meling. Dommen var en stor skuffelse, og dommeren må ha misforstått det meste. Pappa sa at dommen var ulovlig, og straks at den blir anket til lagmannsretten. Da vi hørte hva som stod i dommen ble vi veldig forskrekket.

Uansett har vi siden bare vært hjemme, selvfølgelig sammen med pappa, og har vært travelt opptatt med så mye forskjellig. Vi har det som vanlig veldig godt hjemme, men både vi og pappa har savnet resten av ungene og har vært veldig bekymret for at vi vet at de har det vanskelig når de enda ikke har fått komme hjem igjen. De har lenge hatt det vondt derfor og det er synd på de. Mamma forsøker å late som ingenting, og å lure de, men det hverken hjelper eller gjør det bra.

Hjemme har vi skolen vår, den store eventyrhagen vår, landskapet, stiene, trærne, vekstene, leken, tingene og livet vårt, og pappa-n vår som hver dag (og natt) arbeider hardt for at også våre søsken skal få komme hjem igjen, og for hele familien sine rettigheter. Og det er vi veldig glad for.

Men Iren K. Hebnes bør settes i fengsel. For alt det veldig mye gale hun har gjort. Og nu snart må noen flere derfor undersøke alt det veldig mye gale hun har gjort. Så hun ikke får ødelagt enda mye mere!

Dette er noe av alt det viktigste vi har forsøkt å fortelle også til pappa. Pappa er flink til å skrive og lar oss få rette opp i det vi syns kan endres på.
Det vi har skrevet ned her nå er både helt rett og riktig, og kan vi derfor her underskrive på.

Med hilsen og underskrift ifra

Frøydis og Stauda Hansen, (+ underskrifter)
Tindeland, tirsdag 25. august 2009.

---