-- 200909-HR-anke-skriv-1-RLH-sivil-sak.html
RLH, 30.09. 2009: Dette ble i dag kl. 08.33 avsendt pr. e-post, med vedlegg. Med kopi bl.a. til div. massemedia.
Til Høyesterett
via Haugaland tingrett,
pr. e-post
Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd
Dato: onsdag 30. september. 2009, Tindeland.
Støtteskriv nr. 1 ifra Rune L. Hansen
til Høyesterett,
til anke av Beslutning avsagt 02.09. 2009 i Gulating lagmannsrett
saksnr. 09-104084ASD-GULA/AVD1
Ankende part: Rune Leander Hansen Advokat Brynjar N. Meling
Ankemotpart: Trude Monica Hansen Advokat Trond Hjelde
---
Far til barna gjennom alle år, alltid i daglig samvær med
de og beste kjærlig omsorg for de, kan på ingen som helst
måte akseptere å bli frarøvet sine barn eller at
disse hans barn frarøves sin far, sitt hjemsted, sin identitet,
sin integritet og trivsel og sin skole. Noe av dette kan heller aldri
noensinne de angjeldende barna akseptere. Heller ikke at deres barndom
er i ferd med å raseres, også i dette nu, på
grunn av uhyre grov og frekk kriminell adferd ifra motpartens side.
Heller ikke at det ikke foreligger noen som helst faktisk sann
begrunnelse for det eller lovhjemmel for det. Så tvert imot.
Og heller ikke at slikt noe kan skje uten ankebehandling.
Og det er dette forhold og disse aspekter denne saken utvetydig, konkret, faktisk og i realiteten handler om.
Den forårsakende, pådrivende og reelle kjerne i saken har
hele veien vært trakassering, trusler og terror ifra Iren K.
Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, uhyre
løgner, dokumentfalsk og iscenesettelser ifra hennes side,
hvitvasket og videreført av andre.
Forsøkt hvitvasket også av motparten i
saken. Ingenting annet enn høyt spill med utrolig frekkhet
og løgnaktighet, med barna som en kidnappet, fangeholdt og tingliggjort innsats, har
vært deres drivkraft og innspill i saken.
Dette angår så absolutt og på alvorlig vis
saken. Og er noe langt annet og mere enn kritikkverdig.
Disse grovt kriminelle forhold kan grundig og solid bevises. Hvilket
så langt ingen ifra myndighetenes eller rettens side har vist den
minste som helst interesse for. Men tvert om har fortiet og hindret.
Begrunnelsen for dette har tilsynelatende vært de kriminelle
påstander ifra Iren K. Hebnes.
Dette er Støtteskriv nr. 1 ifra min side, til anken av Gulating
lagmannsrett sin Beslutning 02.09. 2009. Jeg vil i løpet av en ukes tid ifra min
side også fremføre et Støtteskriv nr. 2 til anken ( ekstern ),
med flere vedlegg.
Gulating lagmannsrett avviste
anken av Haugaland tingretts dom av 8. mai 2009 om foreldreansvar,
daglig omsorg og samvær ( ekstern ). Dette kan på ingen som helst
måte aksepteres.
Nevnes skal
iøvrig at min advokat Brynjar Meling innleverte ankeskriv
til anken av Haugaland tingretts dom ( ekstern ) uten at innholdet var i
samråd og forståelse med meg, og at innholdet derfor har
noen feil og mange vesentlige mangler. Denne måten å
innlevere ankeskriv på var i strid med min forståelse av
vår felles intensjon. Umiddelbart forsøkt rettet opp ifra
min side.
Min hensikt og nødvendighet er å
rette opp disse forhold overfor Høyesterett, så
Høyesterett på saklig og rett vis kan avgjøre
hvordan saken videre skal behandles.
Jeg
påpeker samtidig at det haster. Og gjør i denne
forbindelse særlig oppmerksom på sakens alvor.
Forsøkt bagatellisert, forløyet og forvrengt av
motparten.
En hurtig gjenopprettelse for barna i henhold til loven er
både nødvendig og haster. De fleste av de angjeldende
barna og far har nu ikke hatt kontakt med hverandre på nær
et år, siden 21.10. 2008.
Det burde også ha vært
mere enn tankevekkende for retten at de faktiske forhold og realiteter og nærsagt alt som finnes og
kan fremskaffes av pålitelig materiale og vitnemål om far
og familien sier grundig det motsatte av hva Iren K. Hebnes har
sagt og har fått hvitvasket. Forsøkt hvitvasket også
av motparten.
Det var det ikke. Dommen ifra
tingretten er full av synsing og påstander og inkonsekvenser og er helt og holdent
mangelfull med hensyn til beviser, saksbehandling, vurderinger og efterrettelighet.
Jeg vedlegger her også derfor og som et eksempel mine rettelser datert 16.09. 2009 til dommen.
Men for å orientere og informere om det rette fokus for
saken gjengir jeg her under et skriv ifra min side om det rette fokus
for saken, i 19 punkter, oppdatert pr. 27.09. 2009.
De mest vesentlige forhold i saken. Dog enda ikke estimert av retten!
Jeg vil i denne forbindelse også her nu vedlegge en
Spesialistvurdering datert 03.04. 2009 ( ekstern ) og en Spesialisterklæring
datert 10.09. 2009 fra dr. Hans Olav Tungesvik ( ekstern ).
Underveis i hele saks-komplekset har jeg konsekvent gjort
oppmerksom på at saken har flere aspekter i forhold til
retts-apparatet og myndigheter, og at det er uråd og misvisende
å se disse sakens aspekter uavhengig av hverandre. De
inngår på vesentlig vis i saken og i hverandre, og bare en
rett, presis og saklig forståelse av dette gjør selve
saken opplyst og forståelig.
Det er følgende 4 hoved-aspekter i saken:
1:
Sak for Fylkesnemnda i Rogaland juni 2008, begjært i
desember 2007 / januar 2008 av Iren K. Hebnes, leder for sosial- og
barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Anke-behandling avvist av
Haugaland tingrett og gulating lagmannsrett og av Høyesterett.
De løgnaktige premissene i Fylkesnemndas vedtak, fullstendig
ukritisk, direkte og indirekte hentet ifra Iren K. Hebnes, dog
gjennomgående utgangspunkt og basis for all senere
saks-behandlig i Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.
2: I april 2008 varslet sivil sak begjært av mor Trude Monica Hansen imot far Rune L. Hansen, om foreldreansvar,
daglig omsorg og samvær for felles barn. Med bakgrunn i
begjæringen ifra Iren K. Hebnes overfor Fylkesnemnda i Rogaland.
Fortsatt de løgnaktige løgnaktige
premissene i Fylkesnemndas vedtak, nektet anke-behandling,
som utgangspunkt og basis for all saks-behandlig i Haugaland
tingrett og Gulating lagmannsrett. Også dog likevel så som
egen sak også nektet anke-behandling av Haugaland
tingrett og Gulating lagmannsrett.
3:
Trude Monica Hansen sin politi-anmeldelse i oktober 2008 av Rune
L. Hansen, som blandt annet resulterte i den utrolige nær 5
måneder lange fengslingen av Rune L. Hansen, og en såkalt
straffesak. Igjen med basis og argumentasjon fra Fylkesnemdas
løgnaktige premisser.
4:
Øvrige politi-anmeldelser og innspill i saken i forhold
til politiet og myndigheter. Og fortsatt ukritisk den fullstendig
enerådende, dominerende og diskriminerende innflytelsen ifra Iren
K. Hebnes sine løgnaktige påstander og dokumentfalsk som
basis og retningslinje for saks-behandling og vurderinger.
Hele saks-komplekset dreier seg med andre ord om
løgnaktige påstander og dokument-falsk fra Iren K.
Hebnes, forsøkt hvitvasket av andre - i lovstridige, straffbare
konsekvenser, handlinger og hensikter.
Det er det som i all enkelhet og ukritisk har skjedd.
Spørsmål har i det heletatt ikke blitt stilt ved
sannhetsgehalten i hennes påstander. Men altså tvert om.
Og mot-bevis eller protestene ifra solide beviser, dokumentasjon
og vitner, inklusivt også de angjeldende barna, har vært
fortiet og nokså konsekvent vært forsøkt forhindret.
Saks-dokumentasjonen i saken i forhold til retten
taler sitt tydelige sprog også i så måte. Jeg antar
også Høyesterett har tilgang til denne.
I denne saken har så uhyre stor urett ifra rettens side
skjedd, nu flere ganger, at mange ikke fatter og begriper at det er
mulig. Til stor skade, sorg, splittelse og ødeleggelse for hele
familien, bortsett fra Trude, Balder og Gudmund som vel vitende om den
urett som har skjedd og skjer likevel triumferer og forsøker
å videreføre uretten.
Jeg henviser særlig til nedenstående skriv med det rette fokus for saken, i 19 punkter.
Men først her nevner jeg vedleggene til dette mitt støtteskriv til anke til Høyesterett.
Overdådig
mere med dokumentasjon og beviser for riktigheten av hva jeg sier og
har sagt kan om ønskelig innleveres retten.
---
Vedlegg:
001-- Rettelser datert 16.09. 2009 ifra Rune L. Hansen til Haugaland tingretts dom 08.05. 2009.
002-- Spesialistvurdering datert 03.04. 2009 fra dr. Hans Olav Tungesvik.
003-- Spesialisterklæring datert 10.09. 2009 fra dr. Hans Olav Tungesvik.
004-- Forklaringen til Frøydis og Stauda, datert 23.08. 2009.
005-- Erklæringen fra Idun, datert 27.07. 2009.
006-- Erklæringen fra farmor Else S. Hansen, datert 01.08. 2009.
007-- Erklæringen fra Aud Signy Jakobsen, datert 06.10. 2008.
008-- Brev datert 08.06. 2009 til Skatteetaten fra Rune L. Hansen.
009-- Vedlegg datert 14.06. 2009 til brev datert 08.06. 2009 til Skatteetaten fra Rune L. Hansen.
010-- Rapport datert 30.05. 2008, fra barnas talsperson.
011-- Rapport datert 26.05. 2008 fra Barnevern-vakten i Sør-Hedmark.
012--
Rapport datert 13.08. 1993 om familien Hansen fra
Sør-Trøndelag fylkeskommune, Psykisk helsevern og sosiale
tjenester / PST, Barnevernkontoret.
013-- Sluttrapport datert 07.01. 1998 fra Barneverntjenesten i Sveio.
014-- Dagboksnotater, Rune L. Hansen f.o.m. 22. t.o.m. 27. september 2009.
--
---
--
20090924-det-rette-fokus-19-punkter.html
Det rette
fokus, 19 punkter
RLH pr. 27.09.
2009 /
Saks-komplekst er stort og omfattende m.h.t. hva som
underveis
har skjedd, og hva det dreier seg om. Nedenstående punktvise
oppstilling er et forsøk på en kortfattet
oppstilling
av dette i kjernepunkter og fakta. Uten at det blir forsøkt
lagt
skjul på noe som helst som på vesentlige vis
angår
saken.
Uttryksmåten er
bastant, for å
kunne være kortfattet og konsentrert. Bastant, kortfattet og
konsentrert, men dekkende.
Meningen er
å
opplyse om og å tydeliggjøre med kortfattet
presisjon hva
saken omfattende har dreid seg om, og hva den dreier seg om, i sine
vesentligste kjernepunkter og aspekter. Meningen er på ingen
som
helst måte å angripe motparten eller å
være
konflikt-søkende!
Det er
ikke Rune L. Hansen
som har påbegynt, opprettholder, viderefører eller
utvikler konflikten! Rune L. Hansen har seg selv lik konsekvent, sindig
og tålmodig hele veien underveis i
saks-komplekset vært talsmann for anstendighet, fakta,
respekt og
likeverdige forhold. Respekt ikke minst for lov og rett. Men ikke for
misbruk av lov og rett og fakta. Ikke for løgnaktighet, selvtekt og kriminell adferd.
Motparten har ikke
villet forholde seg anstendig til lov og rett og fakta, og har heller
ikke villet ha likeverdige forhold. Men har latt seg styre
av, og
har styrt andre med, hysteri, lovstridigheter,
løgn, frykt
og fristelser.
Rune L. Hansen holder
seg for god til denslags.
Om tvil vedrørende dette og nedenstående
punktvise
oppstilling eksisterer så kan en slik tvil være et
godt
utgangspunkt.
Saken
bør være og skal være godt opplyst, men
ikke av
overfladiskhet, frekkheter, forhastede slutninger og ville
påstander.
Det legges derfor fra Rune L. Hansen sin side stor vekt
på
perspektiv, vesentligheter og grundighet, og på saklighet og
bevisføring.
Fordi det hele
på så mange slags sett og vis er en meget meget
viktig og alvorlig sak!
Mest av alt for
samtlige av de det gjelder. Men også samfunnsmessig.
Det er et særdeles meget alvorlig saks-forhold det
handler om. Forsøkt bagatellisert av motparten.
Herværende presentasjon av saken og dens aspekter
for
utrolig til å kunne være sant? Eller overdrivelser,
forvrengninger eller tilbakeholdelse av fakta ifra min side?
Det er sant, og er ikke overdrivelser, forvrengninger eller tilbakeholdelse av fakta.
Rune L. Hansen ønsker fred og ro,
trygghet og
trivsel, for samtlige angjeldende. Å gjenopprette eller
å
etablere slikt noe på urett, eller for urett, vil ikke
være
mulig.
Med hensyn til de 19 punkter som her under
er anført, for å opplyse om saken og de
vesentligste fokus
og aspekter av saken, så tilstrebes formuleringene og
avsnittene
å være kortfattede, optimale og presise.
Dette er
uansett fakta og står far inne for, og kan endog med
grundighet
bevises.
Ikke noe av dette er skrevet eller presentert av taktiske
grunner
eller for å legge skjul på eller forvrenge noe. Om
retten
eller noen skulle mene eller syns dette er for omfattende eller
komplisert eller intrikat, så er dette dog fakta og sannheten
-
av Rune L. Hansen presentert så enkelt, liketil og kortfattet
som
mulig, med et trolig nødvendig minimum med eksempler og
påpekninger.
Retten (og andre) må først og
fremst helhetlig
og grundig og presis nok gjøres oppmerksom på hva
saken
dreier seg om, så iallfall misforståelser
angående
det ryddes bort!
Dette skriv
her nu om det
rette fokus for saken er foreløbig det mest kortfattede og
beste
forsøk i så måte ifra min side.
Innholdet i det er
ikke optimalt og har sine mangler m.h.t. ordlyd og formuleringer, men
substansen og innholdet i det må taes på alvor og i
sin
helhet og i sine bestanddeler optimalt presenteres for retten (og av
eventuell nødvendighet for andre). Det er ikke meg og mine
formuleringsevner saken dreier seg om, men om de faktiske forhold og de
involverte sine rettigheter, og gjeldende lov og rett.
Mest sentrale gjeldende lov i og for det meste av saks-komplekset
er norske Menneskerettsloven (1999), som i henhold til sin paragraf 3
står over det meste av andre norske lover.
Videre
tilbakeholdenhet eller mangel på fokus og presisjon i
så
måte tror jeg kan virke ødeleggende for saken og
særlig for de den mest angjelder.
Iøvrig: Konkrete
forslag m.h.t. å forbedre og å forenkle i
så
måte ønskes og efterspørres! Dog
også m.h.t.
at en i efterhånd ikke skal kunne bli beskyldt for
sånn sett ikke å ha sagt ifra på
forhånd, om
forhold av vesentlig betydning - ikke bare til retten, men også til
andre
hvem alt dette angår.
Slik fremstår pr. i dag ialt 19 punkter:
Punkt 01.
Barnas
ønsker, behov og rettigheter er ikke hensyntatt.
Samtlige
av de angjeldende barna har ønsker, behov og rettigheter som
far
trygt og godt begjærer og besørger ivaretatt, men
som
motparten ikke tar på alvor, begjærer eller
besørger ivaretatt.
Punkt 02.
Det foreligger ikke de mangler ved fars psykiske helse, som
det er
anført fra motpartens side.
Slikt noe og iøvrig er ifra motparten
anført meget imot bedre vitende.
Fars psykiske helse er robust og solid, preget av sinnsro,
pålitelighet, glede, trivsel, anstendighet og alvor.
Punkt
03.
Å bli værende hos far, i deres hjemsted,
er for barna
det selvfølgelige, og det som er nærmest opp til
det som de er vant til og har krav på, og er på
alle
måter i forhold til omstendighetene og deres trivsel,
trygghet,
utfoldelse,
verdier, muligheter og fremtid optimalt. Også i forhold til
optimalt
å kunne ha kontakt og samvær med den andre av
foreldrene og
resten av familien. Ikke minst i forhold til ikke
å bli
frarøvet far, mor, søsken, slekt,
venner, hjemsted,
miljø, skole, trivsel, trygghet, integritet og
identitet.
Ingenting av alt dette som motparten iherdig på kriminelle
vis
forsøker å frarøve barna og familien
går hos
far tapt eller til skade for noen.
Den kriminelle trussel ifra Iren K. Hebnes, leder for den
kommunale barnevern-tjenesten, er ikke og skal ikke være
basis
for noe annet.
Iøvrig ville
noe annet ha
vært en videreføring av trakasseringen og terroren
ifra
Iren K. Hebnes.
Far har alltid på en trygg og kjærlig
måte hatt
den daglige hovedomsorg for barna og deres trivsel, stell, undervisning
og forsørgelse, og både far og mor har alltid i
alt og til
daglig vært sammen med barna, men far har aldri sviktet i den
daglige omsorg for barna eller på annet vis.
Det er iøvrig mye vanlig ellers i vårt samfunn nu at mor har mye
av hoved-omsorgen for barna på hjemmebane, og da særlig for
de minste av barna, mens far er borte på jobb. Men slik har det
aldri vært i vår familie. I vår familie har far hatt
det meste av hoved-omsorgen for barna også på hjemmebane.
Dette er uvanlig for mange, og tror jeg nok mange har vanskelig for å forstå.
For oss har det dog vært noe naturlig og selvfølgelig.
Dommeren i Haugaland tingrett synes som å ha forstått lite av vårt familie- og hverdags-liv.
Punkt 04.
Motpartens handlinger er ikke styrt ut i fra eget ønske
eller
oppfatning for barnas eller familiens beste eller rettigheter,
behov og ønsker, men av frykt, fikseringer og fristelser i
forhold
til en pågående konflikt med barnevernet - og et
ønske
om å gjøre barna til sin økonomiske
inntektskilde.
Motpartens psykiske og moralske
svakheter, som barna er skadelidende
under, er ikke hensyntatt. Hennes naturlige ønske om
å ha barna i
sin nærhet gir seg mange egoistiske, lovstridige og umoralske
uttrykk. Dette har skadet og skader både far, barna og
familien.
Iøvrig har motpartens advokat, Trond
Hjelde, i hele
saks-komplekset hatt som politikk å fremme
barnevern-tjenesten i
Vindafjord sine uberettigede ønsker og usanne
påstander om
familien, for med den metode å vinne saken for mor.
Mor har
også grovt imot bedre vitende latt ham gjøre dette
og latt seg styre
og true av ham, til stor skade for barna, far og familien.
Advokat
Trond Hjelde har således i realiteten arbeidet for
barnevern-tjenesten i Vindafjord, og motarbeidet barnas og familiens
rettsvern og rettigheter. Og også i forhold til Trude
kjørt sitt eget løp. Han har sjikanert,
latterliggjort og hånet de største verdier, som om
det er en lek og ubetydeligheter det hele dreier seg om. Han
har latterliggjort, hånet og sjikanert også
far og
barna, som om det hele var og er en lek og uten
særlig
alvor, i det som faktisk i realiteten er meget så
alvorlig. Advokat Hjelde har slik styrt og styrer Trude
nokså
fullstendig, efter eget hode og forgodtbefinnende - til stor skade og
ødeleggelse for hele familien og hver enkelt
i familien, og til stor skade i forhold til lov og
rett og
samfunn. Trude følger redd, slavisk og fristet
advokat
Trond Hjeldes oppskrift. Som en marionett, som en dukke. Han
styrer Trude med skremsler, frykt, løgn og fristelser.
(Skremslene, frykten pg løgnene m.h.t. barna og
saken, og
fristelser m.h.t.
"selvstendighet og uavhengighet" - og barna som økonomisk
inntektskilde.) Det er en slik
vill-ledende, ødeleggende kraft Trude motstrebende,
skremt,
fiksert og forlokket har byttet ut sin ektefelle og sin familie med.
Rune L. Hansen vil her iøvrig påpeke et
av flere
særegne forhold som bør være av
interesse for
retten, som han indirekte er blitt fortalt av Trude. At advokat Trond
Hjelde som ledd i en strategi og iscenesettelse overfor retten
oppfordret Trude til efter bortføringen av barna å
se
på det hele og alt som en lek og samtidig konsekvent forholde
seg
taus og isolert overfor Rune og alle med tilknytning til Rune, og
samtidig hevde at Rune er umulig å snakke med og umulig
å
komme til enighet med.
Punkt 05.
Fars rettigheter, behov og
ønsker er ikke
hensyntatt. Far ønsker, sikrer og forsvarer derimot mors rettigheter,
og ønsker hennes og hele familiens rettferd, behov
og ønsker hensyntatt.
Punkt 06.
Dommen er i sin helhet og på så forskjellig vis entydig og tydelig lovstridig og ulovlig.
Og også straffbar.
Punkt 07.
Det er absolutt ingenting som helst av
fakta som
berettiger at barna frataes sin far og at far frataes sine barn.
Far fortjener heder og ære for alltid, hver dag, på
alle vis å
ha vært - hvilket han fortsatt er - en særdeles
god,
kjærlig, hensynsfull, frodig, solid, omsorgsfull og
ansvarsfull far og forsørger for barna.
Punkt
08.
Det kan solid og uomtvistelig bevises at mor og
hennes advokat Trond Hjelde hele veien i denne saken og i
saks-komplekset kun har vunnet frem i kraft av uhyre frekkheter og
løgner. De er hverken opptatt av sannhet, fakta eller barnas
og
familiens ønsker, rettigheter, ve og vel.
Mens far hele veien har vært sannferdig,
tålmodig og
hensynsfull, i tillit til lov og rett. Han og de fleste av barna er dog
enda ikke blitt hørt
eller tatt på alvor, heller ikke hypotetisk, av de
som med makt har
truffet avgjørelser i forhold til familien.
Også en saklig rekonstruksjon av
hendelsesforløpet i
hele sakskomplekset vil vise og tydeliggjøre dette,
og
motpartens uhyre frekkhet, svikefulle moral og mangel på
troverdighet.
Situasjonen i forhold til saksbehandlere har
foreløbig sånn sett vært fullstendig
diskriminerende,
tendensiøs, ensidig,
ensporet og favoriserende. Uten likhet for loven, og uten at tvil
hverken har
kommet far eller barna til gode. Og uten at beviser eller
argumentasjon
har vært gransket. De fleste vitner er heller ikke egentlig
blitt
hørt eller estimert. Hvilket også gjelder med
hensyn til
barna.
For her å nevne et eksempel, som om
ønskelig
omfattende og solid kan bevises. Mors brev datert 14.05. 2008
til
Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i
Vindafjord.
Brevet, et alvorlig
saksanliggende i sitt innhold, er
fullstappet av løgner, lureri, underkastelse, tiggeri og
svindel.
Brevet avsluttes, for her
å nevne et eksempel, med underskrift ifra flere,
navnlig Åse
Kristensen (Lygrepollen), Arne og Liv Grethe
Ødegård
(Skjold), Ingunn Elise Ness (Stavanger), Tove
Fagerhøy
(Hakadal) og Aud Signy Jakobsen (Grue Finnskog). Hun skriver,
at:
"Disse kjenner til barna og meg, innholdet i dette dokument,
vår
tidligere og vår nye livssituasjon og de støtter
oss i det
som her er
fremlagt."
Skriver hun. Dog er det faktiske forhold, at de av henne
nevnte enten
hverken kunne, kan eller vil støtte henne i hva hun i brevet
fremfører.
(I et annet skriv for retten har hun iøvrig
løgnaktig hevdet at endog
barnas farmor støtter henne.)
Dog sender hun en kopi av brevet
til Fylkesnemnda for sosiale saker
i Rogaland, og til Grue lensmannskontor og til Grue
kommune
barnevern-tjeneste. Samme brev var Bevis nr. 1 av 2, i
prosesskrift datert 15.05. 2008 til Fylkesnemnda i Rogaland ifra hennes
advokat Trond Hjelde. Hennes Bevis nr. 2 av 2, i
samme
prosesskrift datert 15.05. 2008, var også et
falsum, underskrevet
22.04. 2008 av de tre eldste barna, Balder, Idun og Gudmund - av henne
lurt til å tro de måtte underskrive (for liksom med
det å redde de yngre barna), uten
at de visste hva de egentlig underskrev på. Idun tok
både da egentlig og i efterhånd avstand fra brevet.
(Samme
15.05. 2008 sender hennes advokat Trond Hjelde et brev til Iren K.
Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, hvor
han ber henne om å besørge økonomi for
Trudes
bortføring
og fangehold av barna, i form av direktiv til Skatteetaten /
Folkeregisteret og NAV /
Trygdeetaten.)
(Hvorvidt, eller eventuelt hvordan, Iren K. Hebnes efterkom
disse
hans ønsker vet ikke Rune L. Hansen. Hvis hun har gjort det
er
det lovstridig, men ikke overraskende.)
I en uhyre løgnaktig Begjæring om
midlertidig
avgjørelse og stevning datert 26.05. 2008 til Haugaland
tingrett, hvor Trude Monica Hansen frekt og freidig krever alene
omsorgen og foreldreansvaret for
barna (for, som hun sier til andre og resten av familien, å
redde barna ifra Iren K. Hebnes),
skriver hennes advokat Trond Hjelde fullstendig usant og
løgnaktig blandt annet at: "Alle barna
støtter" Trude Monica Hansen.
Ingen av barna støttet Trude Monica Hansen,
bortsett fra
Balder og efter hvert Gudmund. Av annerledes interessante grunner.
Det nevnte skriv datert 22.04.
2008
underskrevet av de tre eldste barna vedlegger han som Bevis nr. 3 av 6
i sin
Begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning.
Som Bevis nr. 1 av 6
fremfører han samtidig en Kopi av barneverntjenestens
begjæring til fylkesnemnda v/adv.Bjørn O. Vikse,
datert
14.01. 2008.
Som Bevis nr 2 av 6
fremfører han samtidig en saksfremstilling fra
barneverntjenesten i Vindafjord til fylkesnemnda side 7 og 8 datert
13.12. 2007.
Som Bevis nr. 4 av 6
fremfører han en falsk meklingsattest.
Som Bevis nr. 5 av 6 fremfører han en Kopi
av rapport fra hjemmebesøk fra barneverntjenesten i
Grue kommune dat. 22.04. 2008 - "hjemmebesøk" fant sted
18.04.
2008. Et "hjemmebesøk" og en rapport som egentlig sier
ingenting
som helst. Frekt og fullstendig løgnaktig sier han om dette,
at:
"Det fremgår av denne at barna og mor har et det
tilfredsstillende forhold."
Som sitt
Bevis nr. 6 av 6
fremfører han en Kopi av sammendrag / vurdering ifra
psykiater
Kirsten Westlye - sidene 31 t.om. 35, datert 07.09. 2007.
Hva er det han med dette vil bevise? At Iren K. Hebnes, leder
for
den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord er på parti
med
Trude Monica Hansen? Eller at det er
sannhet i hva Iren K. Hebnes har fremført om vår
familie,
også overfor Kirsten Westlye?
Fakta er
imidlertid at hverken Trude Monica Hansen, meg eller barna i
vår
familie, og heller ikke beviser, dokumentasjon, vitner eller andre som
kjenner oss, innestår for fremføringen ifra Iren
K. Hebnes
og Kirsten Westly. Så tvert om og så langt derifra!
Advokat Trond Hjelde snakker på ingen i
vår familie
sin vegne. Trude Monica Hansen har av taktiske grunner beholdt ham som
sin advokat. I en taktikk som går ut på å
la Iren K.
Hebnes ødelegge vår familie, til egoistisk,
kriminell
fordel for Trude Monica Hansen.
I sin
samme
fullstendig løgnaktig Begjæring om midlertidig
avgjørelse og stevning datert 26.05. 2008 til Haugaland
tingrett, sier han at: "Det vil være
nødvendig med en
omfattende bevisførsel."
Hvilken omfattende
bevisførsel var det han siktet til? I alt det videre overfor
Haugaland tingrett ber han om det motsatte!
Han syntes han hadde fått sagt sitt!
I
et tilsvarende målrettet prosesskriv samme 26.05. 2008 til
Fylkesnemnda
skriver han blandt annet likså frekt, løgnaktig og
usant, at: "Det er ingen
tvil
om at partenes barn støtter mor fullt og helt."
Uhyre frekke, bevisste løgner hele veien, ifra
mors side. Mange flere eksempler kan
om
ønskelig nevnes, utdypes og avsløres.
Alt det
vesentlige som ifra hennes side
er fremlagt for retten.
Fylkesnemnda hadde absolutt ingen som helst interesse for
beviser
eller bevisføring. Og heller ikke for vitnene,
dokumentasjon eller noe som helst annerledes enn Iren K. Hebnes. Dette
visste tydelig nok advokat Trond Hjelde, som der bortimot absolutt helt
alene talte Iren K. Hebnes sin sak. Hans taktikk for å
"vinne"
saken. Som også overfor Haugaland tingrett!
De
mest frekke, tåpelige og uhyrlige løgner og
påstander ifra Iren K. Hebnes ble hørt og tatt til
efterretning. Som med letthet kunne motbevises og avsløres.
Ingenting annet.
Iøvrig i saks-komplekset er et
særtrekk mors ustabilitet. Skiftningene frem og
tilbake
også med hensyn til hva hun fremfører som
fakta og påstander, overfor omgivelsene, ofte efter
øyeblikkenes forgodtbefinnende og
vekslende mellom motsatte ytterpunkter.
Dette utnytter hun til
stadighet frekt og freidig for å lure andre, uten hensyn til
fakta og sannhet. Dette fikk hun for eksempel også lurt
Balder og
Gudmund med på, for liksom å redde barna ifra Iren
K. Hebnes, i sin vinnings hensikt.
Punkt 09.
Hverken motpartens påstander
eller vitner er
sannferdige eller troverdige. Heller ikke er motpartens
dokumentasjon
og argumentasjon sannferdig eller troverdig. At den hentes ifra Iren K.
Hebnes eller hvitvaskes eller fremføres av Haugaland
tingrett
eller andre gjør de på
ingen måte sannferdige.
Og den kan lettvint og grundig motbevises. Hvilket forutsetter
interesse og mulighet for at så kan skje.
For her å omtale noe i så måte:
Åse Kristensen har ikke forutsetninger for
å uttale
seg til ugunst for Rune Leander Hansen, slik hun har gjort. Hennes
eneste forutsetning i så måte er forhastede
slutninger
og løgnaktige påstander hun har
fått efter
samtaler med motparten.
Åse
Kristensen planla og inspirerte til bortføringen av barna
03.04.
2008 sammen med Trude og advokat Trond Hjelde. Trudes advokat Trond
Hjelde sa til Trude, slik
Rune har forstått henne, at bortføring og
fangehold av
barna var nødvendig ("for å redde barna")
og hastet
og måtte skje i god tid før fødselen.
Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i
Vindafjord, truet og oppfordret på grovt kriminelle vis Trude
og
flere til bortføring og fangehold av barna. Det ble
underveis en slags kidnapper-gjeng ut av det, hvor blandt annet
også Rolf Jakobsen (Aud Signys tidligere ektefelle) gjorde
seg
delaktig på Trude sin side - efter at Aud Signy tok avstand
ifra
Trudes oppførsel. (Henviser til Aud Signy Jacobsens brev til
politiet datert 06.10. 2008, hvor hun skriver: "har i ettertid innsett
at jeg burde handlet annerledes da det i ettertid kom frem at Trude
Hansen ikke hadde snakket sant slik hun fremstilte situasjonen for oss
i forkant av denne hendelsen 7.04.08. / Hun misbrukte
vår
tillit og støtte i for dem en vanskelig situasjon, og har i
ettertid vist seg å fare med usannheter for å
oppnå
sympati og få medlidenhet og få hjelp.")
Aud Signy Jakobsen og Trude skylder på
hverandre for
hva som skjedde under bortføringen og fangeholdet
av barna
i Finnskogen. Følgende utsnitt ifra et åpent brev
ifra
Rolf Jakobsen 15.08. 2008, s. 6, sier noe om dette:
"Trude bekrefter dette med at hun fikk kjeft av deg (Aud Signy) pga at
hun ikke en gang kunne klare å få barna sine til
å si
at de ikke ville ha noe med pappa (Rune) å gjøre.
/ Du sa
at det var avgjørende å få alle barna
til å si
at de ikke ville være sammen med pappa. / Dette sier Trude
dere
hadde mange "snakkemøter" på dette. Du mente hun
var
dårlig til å snakk med barna sine og hadde lite
fortrolighet med de ettersom hun ikke klarte dette. / Du sa det var
helt avgjørende at også de største
barna- Balder,
Gudmund og Idun tok helt avstand fra sin far. Du sa at alle
måtte
bidra med sitt, om det ikke var så mye. Så
"månna"
det. / Det var helt avgjørende at dere sto sammen om dette.
/
Trude måtte iallfall få de største til
å innse
dette."
Rune har i
efterhånd - i august 2008
- spurt Frøydis og Stauda om dette som blir sagt av Rolf
Jakobsen. De begge bekrefter at det var svært så
mange
slike Snakkemøter, som dreide seg om at Aud Signy og Trude
forsøkte å finne på frekkheter, stygge
ting og
løgner å si om Rune, for å få
barna til
å ta avstand fra ham. Og at endog Alfredo måtte
være
tilstede på disse Snakkemøtene. Og at
det hele veien
ble skremt og truet med at Iren K. Hebnes / barnevernet kommer og tar
barna hvis ikke barna, og da særlig de tre
største
barna (Balder, Idun og Gudmund), tar sterkt nok avstand ifra Rune.
Trude skylder i efterhånd på Aud Signy
Jakobsen
både for fangeholdet av barna og for bestrebelsene
på
å få barna til å lyve om og å
håne og
å sverte sin far. Hva som enn er det faktiske
forhold i
så måte, så var Trude
tilstedeværende der og
barnas mor - og gjorde iallfall ingenting av betydning, om noe, for
å stoppe det. Frøydis og Stauda har i
efterhånd
fortalt til Rune at det var Trude mest av alt som i falskhet lurte og
skremte både Aud Signy Jakobsen og barna. Og dessuten at det
var
Aud Signy Jakobsen, og ikke Trude, som egentlig passet på og
hadde omsorg for Rune og Trude sine barn under det nær tre
måneder lange oppholdet og fangenskapet hos Aud Signy
Jakobsen i
Grue kommune.
Rune kan
også fremlegge
beviser (i form av mange kronologiske lyd-opptak av hele
telefon-samtaler med Gudmund under fangeholdet av barna) og
dokumentasjon som med tydelighet viser hvordan Gudmunds sinn og moral
forderves i det han går over til løgnaktighet for
å
støtte sin mor. Og for å støtte Balder,
den eldste
av barna.
Hvordan Balders sinn og moral
ble
fordervet, også av mor, er en lengre historie som det
også
om ønskelig faktisk kan redegjøres for, og
føres beviser,
vitnemål og dokumentasjon for.
Punkt 10.
Konflikten med den kommunale
barnevern-tjenesten i Vindafjord taler til fars fordel.
Far har stødig, solid og fortvilet og uten
å nøle forsvart barnas og
familiens rettigheter. Også når terroren,
løgnene og
iscenesettelsene de har vært utsatt for har vært
som verst.
Den forbrytelse barna og familien har
blitt og blir
forsøkt utsatt for er uhyre alvorlig og sammenlignbar med
mord
og det som verre er.
Dette er faktum og ingen lek med ord. Å
undervurdere
alvoret i det som har skjedd i dette sakskomplekset vil ikke
være
rett og riktig.
Konflikten
med den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, trakasseringen,
truslene og terroren derifra, har vært og er kjernen i hele
saks-komplekset.
Det er
iøvrig
absolutt ingenting som helst av sannhet eller virkelighet i
påstandene om Rune L. Hansen og hans familie ifra Iren K.
Hebnes
i den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord. Det at hun
på
kriminelle vis blandt annet fikk andre, så som for eksempel
psykiater Kirsten Westlye på Jæren, til å
hvitvaske
sine fullstendig løgnaktige påstander kan meget
grundig og
godt bevises.
Punkt
11.
Gjenopprettelse.
Gjenopprettelse i
henhold til Menneskerettsloven.
Bortføringene og fangeholdet av barna har
vært og er ulovlige, straffbare forhold.
Også med hensyn til delaktighet. Og også
med hensyn
til Haugaland tingretts opprettholdelse og videreføring av
bortføringene og fangeholdet av barna.
Menneskerettsloven bestemmer blandt annet
i Barnekonvensjonens del 1 Art 8 Punkt 2, som sier
entydig og
tydelig, at: "Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin
identitet
helt eller
delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk
på
hurtig
gjenoppretting av hans eller hennes identitet."
Og i Art 39: "Partene skal treffe alle egnede tiltak for
å
fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et
barn som har vært utsatt for: enhver form for
vanskjøtsel,
utnytting eller misbruk; tortur eller enhver annen form for grusom,
umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller
væpnede konflikter. Slik rehabilitering og reintegrering skal
finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt
og
verdighet."
Punkt
12.
Både de angjeldende barna og
far mishandles
og skades grovt og meget alvorlig av bortføringen og
fangeholdet
av barna. Dette har endog mor også hele tiden visst. (Også dette kan godt nok bevises.)
I steden for å
forsøke å
rette opp denne feilen og ugjerningen har Haugaland tingrett gjort den
store og grove feil å opprettholde og å
videreføre
den ulovlige og straffbare bortføringen og fangeholdet av
barna.
Leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord,
Iren K.
Hebnes, har på kriminelle vis inspirert, truet og fristet
Trude
Monica Hansen til bortføringen og fangeholdet av barna. Og
de
begge har forledet andre til delaktighet.
Bortføringen og fangeholdet av barna i regi av
Trude
Monica Hansen er ulovlig både i henhold til
Menneskerettsloven
(1999), Straffeloven og Barneloven.
Også den såkalte
Barnebortføringsloven, LOV 1988-07-08 nr 72: Lov om
anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om
foreldreansvar m v og om tilbakelevering av
barn, belyser dette.
Der blir det for
eksempel i
Barnebortføringskonvensjonene - Haagkonvensjonen, Konvensjon
av 25
oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal
barnebortføring, kapittel 1, Konvensjonens
virkeområde, i sin helhet
(Art 1 til 5) sagt følgende:
Art 1.
Formålet med denne konvensjon er -
(a) å sikre umiddelbar
tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført til eller
ulovlig holdt
tilbake i en
konvensjonstat; og
(b) å sørge for at rett til
foreldreansvar og rett til samvær i en konvensjonstat
effektivt
respekteres i andre
konvensjonstater.
Art 2.
Konvensjonstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for
å
sikre at formålet med denne konvensjon blir oppfylt innenfor
sine
territorier. I denne hensikt skal de anvende de
framgangsmåter
som tar kortest tid.
Art 3. (1) Bortføring eller tilbakeholdelse av et
barn skal anses som ulovlig når:
(a) den
er i strid med en rett til foreldreansvar som er tilkjent en person,
en institusjon eller en annen instans, enten i fellesskap eller alene,
ifølge loven i den stat der barnet hadde sitt bosted
umiddelbart før
bortføringen
eller tilbakeholdelsen; og;
(b)
denne
rett faktisk ble utøvd, i fellesskap eller alene,
på det tidspunkt
da bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller
ville ha blitt
utøvd dersom ikke bortføringen eller
tilbakeholdelsen hadde funnet
sted.
(2) Retten til
foreldreansvar som nevnt i bokstav (a) kan i første
rekke være et resultat av lovgivning eller av et juridisk
eller
administrativt
vedtak, men også av en overenskomst med rettslig gyldighet i
henhold
til loven i den staten.
Art 4. Konvensjonen skal anvendes
på alle barn som hadde sitt bosted i en konvensjonstat
umiddelbart før
retten til foreldreansvar eller
samvær ble krenket. Konvensjonen skal ikke lenger anvendes
når barnet
har fylt 16 år.
Art 5. I denne konvensjon skal:
(a) « rett til foreldreansvar » omfatte
retten til omsorg for
barnets person og særlig retten til å bestemme hvor
barnet skal bo;
(b) « samværsrett » omfatte
retten til å bringe barnet til et annet
sted enn der hvor barnet har sitt bosted for en begrenset tidsperiode.
Punkt 13.
Kjernen i sakskomplekset og den terror
familien har vært utsatt for har vært den
kommunale
barnevern-tjenesten i Vindafjord, dens kriminelle løgner og
iscenesettelser i forhold til familien - og da særlig i
forhold
til far.
Fordi far offentliggjorde visse dokumenter i forbindelse med
familiens møte med den kommunale barnevern-tjenesten i
Vindafjord, eller kanskje også av andre grunner.
Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten,
har utrolig nok med sine kriminelle
løgner og iscenesettelser i forhold til familien
fått
nærsagt alle til å synge og danse efter sin
pipe.
Det fikk hun psykiater og såkalt sakkyndig Kirsten
Westly
til å gjøre. Og det fikk hun Fylkesnemnda i
Rogaland til
å gjøre. Og det fikk hun politioverbetjent Arild
Austrheim
ved Ølen lensmannskontor i Vindafjord til å
gjøre.
Og det fikk hun kommunelege Terje Kleiven i Vindafjord til å
gjøre. Og det fikk hun advokat Trond Hjelde til å
gjøre. Og Trude, Balder og Gudmund. Og det fikk hun
Haugaland
tingrett til å gjøre. Og flere til!
Den grove terror og mishandling
av familien, og ikke
minst barna, som Iren K. Hebnes på så forskjellige
kriminelle vis efter hvert har bevirket - også ved
å
dirigere og å maniplulere andre - er mange alvorlige
straffbare
forhold.
Uten
å forstå og å se og å
avsløre de uhyre
løgner, iscenesettelser og den terror og de trusler Iren K.
Hebnes med
tilsynelatende allmakt har kontrollert sakskomplekset på,
blir
ikke sakskomplekset opplyst og det meste som har skjedd i
sakskomplekset blir uforståelig og forvrengt. Og hvor er
så
likheten for loven? Eller prinsippet om at en er uskyldig inntil det
motsatte er bevist? Og retten til å kunne anke? Osv., osv.!
En kan like eller mislike at det er slik. Det er likevel slik
det er.
Å forbigå
dette gjør som sagt sagt sakskomplekset
uforståelig og forvrengt.
Hva
som sånn sett har skjedd kan dog på kryss og tvers
bevises, bevitnes og dokumenteres.
Når og hvis "alle" vil at Iren K. Hebnes skal
få det som hun vil, da blir det som Iren K. Hebnes vil.
Og det er det som er problemet.
Hun har hatt og har tilnærmet allmakt i saken. Og
har
på det groveste misbrukt sin makt. Og blandt mye annet annet
på det groveste feil-informert andre.
Det er alene hva som utgår ifra henne som hele
veien har vært og er kjernen i hele saks-komplekset!
Alle danser ukritisk efter hennes pipe!
Ingen annen enn Rune L. Hansen har hittil spurt
efter beviser, eller likhet for loven!
Bortsett fra Trude - i begynnelsen. Og noen få til.
Alene usanne påstander og iscenesettelser ifra Iren
K.
Hebnes har ukritisk blitt stående som beviser, og
har blitt
videreført og hvitvasket!
Slikt noe skal ikke gå an!
Punkt 14.
Samtlige av de angjeldende barna, med
et naturlig
antagligvis unntak av Tormod, har under hele saksforløpet
siden
bortføringen og fangeholdet 03. april 2008 ingenting hele
tiden
villet mere enn hjem igjen til far. Alle har de hele tiden forventet og
forventer å få komme hjem igjen. Å
måtte
være hos mor og borte ifra hjem har de vært og er
de alle
misfornøyde med og trives de dårlig med, annet enn
midlertidig - på grunn av trusler og skremsler, og er de alle
stadig mere misfornøyde med og bekymret, fortvilet
og
skadelidende for.
Hvert enkelt av barna
er svært så glad i sin far og sitt hjemsted. Mors iherdige bestrebelser på det motsatte til tross.
Mors trusler og skremsler overfor barna,
bortføring og
fangehold av barna, samt sverting, mishandling og fangehold av far, har
ikke endret noe på dette.
Mors selvtekt,
falskhet og frekkhet overfor barna og resten av familien har
vært
og er ugjerninger, og lovstridig.
Far er dog
fortsatt og uansett glad i mor og ønsker uansett hun skal
kunne
ha et likeverdig forhold til samtlige av barna. Og barna til henne.
Ikke minst av hensyn til barna.
Det er
far som alltid
har hatt den daglige hovedomsorgen for barna i denne familien. Og for
mor også. Alltid til alles glede og tilfredshet,
før den
kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, med leder Iren K. Hebnes i
spissen, truet og splittet familien.
Punkt 15.
Barnas undervisning og hjemmeskole er bare et av de mange forhold av
stor betydning som har vært skadelidende under og utsatt for
mors
selvtekt. Som et enkelt, av flere, eksempel på mors
misbruk
av det av
Haugaland tingrett til mor forhastet og "midlertidig" tilkjente, kan
her nevnes
at hun hele veien siden bortføringen av barna 03. april 2008
har
holdt
barna borte også fra deres hjemmeskole, samt deres
musikkskole,
etc., og siden fortløpende, uten å
informere, spørre eller
rådføre seg med far
har innmeldt flere av barna
på Steinerskolen i Haugesund.
Et sentralt
element i norske Menneskerettsloven (1999) er at den legger stor vekt
på foreldres rett til å sikre oppdragelse,
utdannelse og
undervisning for sine barn i samsvar med foreldrenes egen moralske,
religiøse og filosofiske overbevisning. Og på vern
om
barnas identitet, integritet, familieforhold, glede og
trivsel. Menneskerettsloven
Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller /
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende
friheter, Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av
menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950,
Art 2, sier for eksempel: "Rett til
utdanning: Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner
staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den
utøve med respekt for foreldres rett til å sikre
slik
utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse
og
filosofiske overbevisning." Menneskerettsloven
Vedlegg 4, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter / Internasjonal konvensjon om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Art 13 Punkt
3,
sier omtrent det samme: "Konvensjonspartene forplikter
seg til å respektere foreldres og, når det er
aktuelt,
vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem
som
er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller
eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av
staten, og til å sikre sine barn en religiøs og
moralsk
undervisning i samsvar med deres egen overbevisning."
Og også Menneskerettsloven Vedlegg 6, Den internasjonale
konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller /
Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Art 18
Punkt 4, som sier, at:
"Konvensjonspartene forplikter
seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet
til
å sørge for sine barns religiøse og
moralske
oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning."
Punkt 16.
Haugaland tingrett har forhastet og på uberettiget grunnlag
tilkjent mor midlertidig omsorgen og foreldreansvaret for barna. Dette
har vært til stor skade for barna, far og familien og har
vært en erklæring og tillit mor
ufortjent, og som mor
på forskjellige vis har misbrukt. Dette har også
ikke minst
videreført og "hvitvasket"
svertingen, løgnene og
terroren ifra den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord overfor
far og familien. Og har også videreført
og
opprettholdt lovstridige, ulovlige og straffbare
bortføringer og fangehold av barna. (Både i
henhold til
Barneloven, Straffeloven og Menneskerettsloven.) Det av Haugaland
tingrett til mor forhastet midlertidig tilkjente, har i tillegg til
å være særdeles vesentlige og
ødeleggende
forhold for hele familien, dessuten i all sin uhyrlighet vært
alt
annet enn midlertidig i sin karakters konsekvens.
Haugaland tingrett fattet hastig, forhastet
og
trakasserende en midlertidig kjennelse som de i realiteten visste var
alt annet enn midlertidig. En såkalt midlertidig kjennelse
som
opprettholdt og videreførte, og opprettholder og
viderefører, den ulovlige bortføringen av barna
og
fangeholdet av barna.
Dette har
foreløbig
blandt annet også hatt som konsekvens at barnas barndom
raseres
mere og mere. Dette har foreløbig (pr. august 2009)
tydeligst særlig
vært tilfelle for Alfredo Ao og Mariel Rose sitt vedkommende.
Og som Haugaland tingrett også
iøvrig
antagligvis visste at fikk mange alvorlige og dyptgripende
konsekvenser.
Haugaland tingrett har
også
iøvrig vist seg å være trakasserende
forhastet med stor ødeleggelse i sin konsekvens overfor
angjeldende far og barna.
Punkt 17.
Motpartens og
Haugaland tingretts påstander og argumentasjon imot
Rune L. Hansen og barna er i sin helhet og i sine bestanddeler usann og
uriktig. Dette kan grundig bevises.
Punkt 18.
Hva konkret av sannhet er
det som berettiger at far til disse barna gjennom alle år
frataes sine barn og barna sin far og sitt vante liv?
Og hva konkret er risikoen hvis begrunnelsen for et slikt
inngrep viser seg å være løgn og falske
påstander?
Og hvordan konkret
vil et slikt inngrep forholde seg til Menneskerettsloven (1999)?
Gode svar på disse enkle
spørsmål efterspørres.
Iøvrig vil vel et forsøk på
å gjøre far til disse barna gjennom alle år til en
besøksperson, også være å anse
som et forsøk på å frata barna sin far
og å frata far barna? I særdeleshet i dette
konkrete tilfelle?
Tilføyes og presiseres bør også det faktum at
mor omtrentlig hele tiden efter bortføringen av barna og stadig
bevisst på så forskjellige og kriminelle vis har
forsøkt å hindre barna og far enhver kontakt med
hverandre. Også nu enda. Og at ingenting som helst tyder på
at hun nu eller siden heller har planer om å tenke eller ville
annerledes med hensyn til dette. Så tvert imot. Dette er et
saks-forhold som også Haugaland tingrett neppe kan sies ikke
å ha forstått. Men har stimulert og forsterket, under dekke
av en uakseptabel og urealistisk såkalt samværsordning som
ingen av partene tenkeligvis har eller har hatt planer om å
realisere.
Den
mistenkeliggjøring og sverting av far som har funnet sted
med usanne påstander bør iøvrig så absolutt ikke premieres,
opprettholdes eller videreføres.
Punkt 19.
En kan i behandlingen og vurderingen av denne saken
ikke se bort fra eller legge for liten vekt på motpartens
kriminelle adferd for å nå sine mål. Og heller ikke
det kriminelle i motpartens mål.
Ikke minst barna og hele familien har vært og er meget
alvorlig skadelidende og skadeforvoldt for dette, men
også mange flere.
Det dreier seg først og fremst om motpartens
særdeles mange ulovligheter i forhold til Menneskerettsloven
(1999) - og Straffeloven.
Straffelovens
§ 216 sier for eksempel enkelt og greit nok at: "Med fengsel
inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at
en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra
sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg."
---
Alt hva som i disse
ovenstående 19 punkter er sagt,
hvert enkelt av punktene, kan faktisk overdådig omfattende og grundig bevises,
dokumenteres og bevitnes.
Mange vil tenke at hva som fremgår av ovenstående
punkter er for utrolig til å kunne være sant, og i
likhet med også meg ønske at slikt noe ikke kan være
sant - og ikke bør være sant. Motpartens frekkheter har
med tydelighet visst dette, og regnet med det. Det er dog sant, til
fulle.
---