Det barneverntjenesten i Norge holder på med trenger oppmerksomhet. Og ikke hemmelighold eller fortielse.
Mye mere oppmerksomhet særlig når det gjelder de mange
påstander, opplevelser og erfaringer som kommer ifra barn, ungdom
og familier om alvorlige overgrep og straffbare ugjerninger
utført av barneverntjenesten. Om at de ikke
hjelper ungene, familier og folk, men det motsatte. Og om at de ungene
de egentlig skal hjelpe blir de som mest av alt blir lidende!
Både dagsavisene, radio og tv, har bragt mye stoff om det i flere
ti-år, uten at det synes som å ha blitt bedre av den grunn.
Det virker som det har blitt verre og verre. Folk flest som har levd en
stund vet det egentlig, men har vanskelig for å sette ord
på det. Det er nesten for utrolig til å kunne være
sant, at det bare fortsetter og fortsetter!
Samtidig som mye av den offentlige barneverntjenesten sitt enorme
økonomiske budsjett indirekte og direkte brukes til egen-reklame
og til sponsing av delaktighet. Folk flest som har levd en stund vet
det egentlig, som sagt, men har vanskelig for å sette ord
på det, ikke minst for at de ved å forsøke å
sette ord på det kommer i motmæle og opposisjon til den
nevnte egen-reklame og sponsing, som efter hvert stadig mere og mere
har blitt god butikk for flere og flere.
Det synes
som å være storstilt kriminell frekkhet, barne- og
menneske-mishandling, som mere og mere har blitt forsøkt
alminneliggjort, bortforklart og hemmeligholdt. Slik kan det ikke og må det ikke fortsette. Ofrene må bedre og mere få komme frem i massemediaen med hva de har å fortelle.
Uten at deres rettigheter videre krenkes eller forties. Det trengs en
våken og krevende offentlighet. Og da kan en ikke avvise ofrene
og deres familier og hva det gjelder med umuliggjørende ord om
personvern og hemmelighold. Vi må iallfall
hypotetisk forsøke å ta på alvor hva de har å
fortelle, og å følge det opp. Også
når eller hvis ofrene for eksempel blir forsøkt
marginalisert, isolert, fortiet, fangeholdt, tvangsflyttet, nedbrutt,
hjernevasket, stemplet som psykiske eller psykiatriske kasus, fjernet
og ødelagt. Det trengs så absolutt en våken og krevende offentlighet. Det trengs både oppmerksomhet, oppfølging og krav ifra offentligheten.
Det kan ikke fortsette slik som nu! Det er en utrolig enorm tidsinnstilt bombe. Jo snarere den eksploderer dess bedre!