20091214-internt-m-referat-rlh

---
Cato Sjurson, den ene unge mannen ifra den kommunale Barnevern-tjenesten i Haugesund, telefonerte ved 16.15-tiden i dag og snakket litt med meg.
De skal ha et møte der i Haugesund i morgen, men han visste ikke om det ville være mulig for de å få til noe før jul. Han ville høre om jeg hadde noen tanker i forhold til særlig barna og julen. Og det hadde jeg jo. For oss og særlig ungene betyr julen særdeles meget mye.
Og fortsatt det viktige er at ungene får komme hjem igjen.
Det er jo ingenting de mere vil heller!
Jeg tenkte endel på telefon-samtalen efterpå.
Trude tror jeg tenker at ungene aldri skal få komme hjem igjen og heller aldri noensinne mere se sin far! Det er jo det hun egentlig på så forskjellige falskhetens vis har holdt på med. Og fortsatt holder på med, sammen med advokat Trond Hjelde. Og de ganske enkelt bruker Barnevern-tjenesten i Haugesund og Haugaland tingrett og alt de kan i sin krigføring imot meg og ungene. Hun kommer ikke frivillig til å gi fra seg den fulle alene-kontroll over ungene, og da særlig med hensyn til at hun skal ha de som sin inntekts-kilde, prestisje og sosiale status. Det er slikt noe og mere usle greier til det dreier seg om for henne.
Ikke trivsel og glede for andre enn seg selv.
Og hun tror av en eller annen slags forskrudd grunn at det er sine unger! Og at det er det Fylkesnemnda og advokat Hjelde, Balder og Haugaland tingrett har sagt til henne. Og hun har gjort alt hva som helst hun kan for å få til. De mest nedrige, usle og kriminelle ugjerninger. Hun kommer nok til å gjøre hva hun kan og hva hun våger for fortsatt fullstendig å fangeholde ungene. Med fortsatt kriminell hjelp ifra advokat Hjelde.
De to gjensidig hverandre.
Hun tror på det viset at hun til slutt får omskolert de, og får de til å glemme, og til å bli sine. Det vil si, sin økonomiske inntekts-kilde.
Sin sosiale status.
Det er så sykt som noe sykt kan bli.
Hun tok til seg Fylkesnemndas usle skriv som et slags diplom, til seg!
Hvilket i seg selv tydelig sier noe om hva hun er, og hva hun har vært!
Det var i hele inngangen til møtet via Barnevern-tjenesten i Haugesund tydelig nok hva Trude og advokat Trond Hjelde var ute efter.
På bekostning av lov og rett, ungene og hele familien.
De ville jeg skulle si meg villig til at ungene skal bo fast hos Trude. Til gjengjeld skulle jeg belønnes med utstrakt samvær med ungene.
Det var konkret deres ærend. Det var det de to unge menn var ute efter. Den som er interessert kan selv høre, på mitt lyd-opptak av møtet.
Som om det på noe som helst sett og vis kan sies å ha noe som helst med barnevern å gjøre!
Annet enn misbruk av makt og myndighet, lov og rett.
Det meste har for Trude og advokat Hjelde siden begynnelsen dreid seg om det, kidnappingen og fangeholdet av ungene, for å få om-registrert ungene, for å gi de en ny identitet, på allslags kriminelle vis. Av to grunner. Den ene er penger, via NAV. Den andre er at uretten, de grovt kriminelle ugjerningene, dermed lettere kan skjules.
De var altså mest ute efter det samme som Iren K, Hebnes fristet og lokket Trude med.
Og fristet og lokket nu meg med visse "innrømmelser".
Frivillig gir Trude ikke fra seg noe av sin super-egoisme. Som hun håndhever sammen med Balder, mormor og advokat Hjelde. Og stadig mere og mere også Gudmund.
Lar de unge mennesker i den kommunale barnevern-tjenesten i Haugesund seg videre bruke i og til slikt noe, uten bevisst å forstå hva som foregår?
Eller avslører de det? Det skal egentlig ikke mye til, men mye slags forskrudde mentaliteter hærjer viden omkring!
Det er forferdelig trist det hele.
Også vår tids og vårt samfunns sykeligheter i blandt så mange.
---
Jeg oversender pr. e-post Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune, Cato Sjurson, mitt slags hastige møte-referat ( ekstern ), ifra mine Dagboksnotater for 14.12. 2009. Ikke hva jeg her nu skriver i dag.
---

-- Dagboks-notater, mandag 14. desember 2009, Vinberget:

Jeg kjørte herfra omkring 9-tiden, til møtet i Ølen klokken 10.
Dr. Tungesvik ankom samtidig med meg straks før klokken 10. Ifra den kommunale Barnevern-tjenesten i Haugesund hadde to unge menn ankommet, den ene het Cato Sjurson. Var det Helgesen den andre het?
Lensmann Gjærde ledet møtet.
Hvorvidt det kom noe godt ut av møtet er enda ikke godt å si, men saken og situasjonen ble da luftet og både lensmann Gjærde og dr. Tungesvik ansporet til løsninger, enighet, fred og fordragelighet. Og også jeg. Vi var vel på hvert vårt vis helt selvfølgelig enige om at det viktigste nu er å finne frem til en løsning for hvordan barna og begge foreldre snarest optimalt kan få være sammen med hverandre. Og da særlig som en foreløbig ordning og løsning inntil retten kommer frem til endelige eller mere bestemmende eller gyldige avgjørelser.
De to ifra Barnevern-tjenesten i Haugesund var lyttende, men hvorvidt og hvor langt de hørte, gjenstår å se. Både med hensyn til hva dr. Tungesvik, lensmann Gjærde og jeg hadde å si.

Jeg foreslo konkret en midlertidig løsning til beste for barna og de angjeldende. At de fem barna i Skoglandsveien får komme hjem i tre døgn pr. fjortende dag foreløbig, inntil retten kan komme frem til endelig avgjørelse, samtidig med at Frøydis og Stauda tre andre døgn kan være hos Trude i Skoglandsveien også hver fjortende dag.
En slik midlertidig løsning kan vi ha en skriftlig avtale om, så vi også eventuelt får se hvordan partene forholder seg til den eller eventuelt hvem som bryter avtalen.
Det er de fem barna hos Trude i Skoglandsveien som aller mest er i nød og fortest og mest trenger til en slik foreløbig løsning.

De to unge menn ifra Barnevern-tjenesten i Haugesund var meget tydelig innfluert av advokat Hjelde, og henviste til den midlertidige kjennelsen ifra Haugaland tingrett i desember 2008. Liksom som påskudd for å kidnappe Frøydis og Stauda. Jeg gjorde de på så forskjellig vis oppmerksom på at et slikt påskudd var temmelig så meget på kanten, mildt sagt. Kjennelsen er ifra de fem månedene jeg befant meg i et forskrekkelig fangenskap i Åna fengsel - og knapt hadde mulighet til å forholde meg til den. Hvilket jeg også har påpekt overfor retten. Det er det ene. Kjennelsen gav urettmessig - som følge av løgn og lureri ifra advokat Hjelde og Trude sin side - Trude midlertidig foreldreansvar og daglig omsorg for barna. Hvilken heller ikke Frøydis og Stauda aksepterte eller fant seg i. Hverken dommen eller gjeldende norsk lov hjemler å sette inn tvangsinngrep overfor Frøydis og Stauda av den grunn. Hvilket jeg også gjorde de to unge menn oppmerksom på. Frøydis og Stauda opphevet eller ugyldiggjorde for sitt vedkommende dommen. (Jeg henviste de i så måte også til Menneskerettsloven ifra 1999.)
Dommen i den midlertidige kjennelsen inneholder ingen som helst reell lovhjemmel hverken for å fangeholde eller å bortføre Frøydis og Stauda.
Og kjennelsen var i tillegg en forhastet grov urett. Lett nok å se for enhver. (Likesom de tidligere midlertidige kjennelsene i saks-komplekset ifra samme hold!)
Jeg kunne ha sagt meget mere med hensyn til dette og den urettmessige midlertidige kjennelsen ifra Haugaland tingrett i desember 2008. Og det har jeg også, i skriv overfor retten.

Jeg gjorde de også oppmerksom på at det har gått mere enn et år siden jeg har sett mine barn og den uhyre trussel og terror de og vi har vært og er utsatt for. Og hvordan særlig barna i Skoglandsveien lider og skades under dette, og for at de fortsatt er nektet sin far, sitt liv og sitt hjemsted. På grunn av påstander ifra Iren K. Hebnes, som underveis har blitt avslørt som usanne. (Som enda dog advokat Hjelde henviser til.)
Og konkret på grunn av Trudes kidnapping, fangehold og unnlatenhet.

Hva som er barnas beste og hva barna vil og har rett til kan ingen nu på alvor være i tvil om.
Og det er for barna i Skoglandsveien nøden nu er særlig stor. Og Trude har som sagt hatt de hos seg i mere enn et år nu, samtidig som det har blitt verre og verre for barna og øvrige involverte. Det er rett og nødvendig og på sin plass at de nu får komme hjem, og inderlige smil og glede igjen fremkomme. Det er fortrinnsvis det som er det viktige og viktigste nu, og som virkelig haster.
Trude eller andre er ikke i noen nød sånn sett. I allfall i forholdsvis liten betydning.
Det er de angjeldende barna, deres far, liv, identitet og hjemsted som meget er det viktige og viktigste nu.

Og jeg nevnte og omtalte at den ikke rettskraftige dommen datert 08.05. 2009 ( ekstern ) tilkjenner barna rett til samvær med sin far og sitt hjemsted, hvilket i det heletatt ikke har skjedd. På grunn av Trudes kidnapping, fangehold, iscenesettelser, falskhet og unnlatenhet.
De to unge mennene sa da omtrent det samme som advokat Hjelde skrev, at det er jeg som må gjøre hva jeg kan for å hevde og å få denne min rett. Til det sa jeg at det ikke er snakk om min rett, men om ungenes rett. En ungenes rett, som Trude med sitt tilranede foreldreansvar skulle ivareta. Ikke jeg, som vet at en slik doms-slutning frarøver både meg og ungene våre rettigheter.
Jeg kunne ha nevnt for de flere viktige faktiske forhold angående dette, men nøyde meg med dette viktigste.

De hadde ifra begynnelsen tydelig og særlig en annen agenda ifra advokat Hjelde. En advokat Hjelde som vil at ungene skal bo fast hos Trude i Skoglandsveien, og med utgangspunkt i det og som belønning hvis jeg aksepterer det innvilge meg en viss rett til samvær med barna.
Hvilket ikke er rett vinkling og hvilket jeg selvfølgelig ikke kan akseptere, fristes, lokkes eller lures til å gå med på. Og det tror jeg tross deres mere eller mindre faste agenda de forstod, om enn de antagligvis må fordøye på det. Jeg kan ikke innvilge eller gi Trude og advokat Hjelde fri-billett for kidnappingene og fangeholdet av barna, eller for deres øvrige kriminelle ugjerninger. Disse forhold er det retten som får ordne opp i. Disse forhold trenger ingen av oss i dette anliggende å henge oss opp i på det personlige plan eller nu å la gå ut over barna.

Barnas ønsker, behov, nødvendigheter og rettigheter må nu stå i sentrum, og rent praktisk, fysisk, psykisk og sosialt ivaretaes til beste for enhver og alle. Et mål å bevege seg imot også for en forsiktig foreløbig ordning og løsning. En meget mangelfull foreløbig ordning og løsning, i påvente av noe bedre og mere rett og riktig og endelig ifra retten. Men dog et uomtvistelig nødvendig skritt i riktig retning.
Advokat Hjelde eller noen sitt forsøk på å hindre dette må ikke få råde.
Det er hva barna trenger og har krav på som nu må få råde. Fullstendig i henhold til loven.

De to unge mennene ifra den kommunale Barnevern-tjenesten i Haugesund fikk forhåpentligvis i det heletatt og iøvrig endel å tenke på.
Og dr. Tungesvik understreket og henviste til hva han skriftlig og veloverveid har fremført i saken.
---
Efter at jeg kom hjem henimot 15-tiden telefonerte jeg og snakket noen ord med saksbehandler Signy Larsen i Gulating lagmannsrett i Bergen, for å høre hvordan saken ligger an og når en avgjørelse særlig i forhold til begjæringen om midlertidig kjennelse kan forventes.
Hun sa det er travle tider der, men at det er en prioritert sak, Jeg gjorde oppmerksom på at det allerede har tatt lang tid, hvilket hun sa de er oppmerksomme på.
Det meste går forrykende fort og lett når motparten fremmer ønsker og begjæringer.
Og motsatt hva gjelder meg og ungene.
---
Noe regn i kveld og mere fuktig. Både Trygve Einar og farmor telefonerte, nysgjerrige på møtet.
Sigmund telefonerte også. Idun har slått følge med ham. De ankom Skoglandsveien lørdag formiddag, tror jeg det var han sa. Og at Trude ikke sier stort. Og at de blandt annet har vært hos Balder i Isvik, og hos Gudmund i Haugesund. De tenker seg også en tur til Trygve Einar og familie. De har snakket pr. telefon med Trygve Einar. Trygve Einar får annet besøk i morgen og blir da travelt opptatt.
Sigmund har altså med sitt besøk i Skoglandsveien nu i disse dager allerede hatt mere samvær og kontakt med barna enn jeg på mere enn et år. Det er så sykt som noe sykt kan bli. Norsk innenriks-politikk, bak kulissene.
---