20091227-anke-til-Hoyesterett-fra-RLH.html

-- 20091227-anke-til-Hoyesterett-fra-RLH.html

RLH: Denne anke til Høyesterett avsendes til Gulating lagmannsrett pr. e-post søndag 27.12. 2009.

Til Høyesterett,
anke av beslutning og kjennelse
22.12. 2009 i Gulating lagmannsrett,
saks-nr. 09-182138ASD-GULA/AVD1

Tilsendes pr. e-post:
Gulating lagmannsrett,
e-post: gulating.lagmannsrett@domstol.no
Postboks 7414, 5020 Bergen

Fra:
Rune L. Hansen,
e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
5568 Vikebygd

Dato: Søndag 27.12. 2009, Tindeland

Ankende part: Rune L. Hansen, Tindeland, 5568 Vikebygd
Prosessfullmektig: selvprosederende

Ankemotpart:    Trude Monica Hansen, Skoglandsveien 108,
Prosessfullmektig: Advokat Trond Hjelde,

Dette er en anke til Høyesterett,
over en beslutning og kjennelse 22.12. 2009 i Gulating lagmannsrett, saks-nr. 09-182138ASD-GULA/AVD1.
Beslutningen og kjennelsen er fortsatt ulovlig og lovstridig. I sin helhet.
Både anken av Haugaland tingretts dom av 8. mai 2009 og min begjæring om midlertidig avgjørelse er berettiget.
Gulating lagmannsrett ved de tre kvinnelige dommerne har fomlet efter begrunnelse for å avvise anken og begjæringen om midlertidig avgjørelse. Bare i liten grad har de estimert, sett eller forstått mine anførsler og påstander. Og det lille de har fått med seg - et sentralt kjernepunkt hele veien i saken - har de estimert på feil og uberettiget måte. Hvilket til fulle fremgår av alt som har skjedd og er sagt i hele denne saken. Jeg sikter til den tredve års tid gamle diagnosen, og dr. Hans Olav Tungesvik sin vurdering og erklæring. (Se Vedlegg 02 og 03.)
Dr. Hans Olav Tungesvik omhandler også mine omsorgsevner og mine personlige egenskaper, og er av en helt annen oppfatning enn den motparten ved løgn og frekkhet har fått retten til å tro på.
Ikke bare dr. Tungesvik er av en helt annen oppfatning, men også de fleste andre som har vært involvert i saken. Og også motpartens og rettens spinkle anførsler også angående mine personlige egenskaper kan vel trygt sies også å ha blitt grundig avslørt som usanne underveis.

Og stort annet har vel ikke motparten hatt å fare med for retten egentlig?
Det er dog betenkelig at hvert minste spinkle vink ifra motparten har retten ukritisk og bastant trodd på og lagt til grunn.
Men hvorhen er motpartens påstander og troverdighet nu egentlig?
Oppløst og avslørt til intet.

Mine anførsler og påstander er dog fortsatt stående, solide, alvorlige og sentrale hva angår barnas beste og alt saken dreier seg om.
Det er ikke motparten som har vært eller er opptatt av barnas beste.

Som første setning helt i begynnelsen av sin beslutning og kjennelse sier de tre dommerne følgende:
"Rune Leander Hansen har erklært anke over Haugaland tingretts dom av 8. mai 2009 vedrørende foreldreansvar, daglig omsorg og samvær for 5 av partenes 7 mindreårige barn."
Sant nok at jeg har erklært anke over dommen, men anken og hele saken dreier seg rent faktisk om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær for samtlige 7 av partenes mindreårige barn.
At de tre dommerne ikke har fått med seg så meget av saken er både betenkelig og et vitnesbyrd om den overfladiskhet og forhastelse og forutinntatthet det hele alt hva de i saken skriver og tilkjennegir bærer preg av.
På bekosning av de angjeldende. Og da særlig barna. Slikt noe burde ikke forekomme, og er ikke akseptabelt. Det var også deres første avvisning av saken, deres ubegrunnede beslutning datert 02.09. 2009. Det er i det heletatt ikke noe av hva de i saken skriftlig tilkjennegir. De må erklæres som inhabile i saken.
(Det vil iøvrig ikke forundre meg om de er venninner av Helga Hågenvik, som hadde saken som dommer det meste av tiden i Haugaland tingrett. Jeg finner det er på sin plass å nevne det.)

Deres beslutning og kjennelse er barbarisk og preget av hat, hevngjerrighet, synsing og sinne.
Den er en hån imot barnas rettferdighetssans, imot barnas kjærlighet og menneskeverd og imot lov og rett og imot barnas beste.
En nøktern og saklig kortfattet beskrivelse ifra min side, som motpartens allianse vil kaste seg over som sultne ulver. Som jeg dog likevel ikke vil la være usagt.
Kjærlighet og hat er to horn på samme gjeit, er en formulering endel forhold i denne saken får meg til å tenke på. (Gjeiten henspiller på snever og grådig egoisme.)
Dette er imidlertid ikke det eneste jeg i dette anliggende vil ha sagt.

De tre dommerne følger opp trakasseringen av meg som Haugaland tingrett påbegynte i retten, anført av advokat Trond Hjelde.
De tre dommerne later som at dette er en alminnelig barnefordelingssak, hvor retten må ta hensyn til hva som vil være til barnas beste.
Og at det avgjørende i så måte er dommernes synsing og eventuelt andre som kan støtte de i slik synsing.
Og som at motpartens kriminelle ugjerninger og den urett far og barna har blitt og er utsatt for ingenting har med saken å gjøre.
At det egentlig er en sak om kidnapping, fangehold og mishandling av barna og av far later retten som ikke betyr noe.
De tre dommerne ønsker lovstridig derimot å opprettholde og å videreføre kidnappingen, fangeholdet og mishandlingen.

Og de tre dommerne sier det er barnas beste som er deres anliggende.

Menneskerettslovens Barnekonvensjon Art 9 omhandler barnas beste, og sier følgende:

"Art 9:
1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo.
2. Under behandling av en sak i henhold til nr. 1 skal samtlige berørte parter gis anledning til å delta i saksbehandlingen og fremføre sine synspunkter.
3. Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste."

En lovparagraf for snevre øyne egnet for synsing - og for misbruk.
Lovens mening er imidlertid ikke at synsing om barnets beste skal kunne forbigå eller tilsidesette lovens øvrige bestemmelser.
Så tvert om!

Det er iøvrig særlig Barnekonvensjonens Art 3 som mest direkte omhandler barnets beste.
I denne blir det sagt følgende:

"Art 3:
1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål."

Barn og foreldre har i henhold til Menneskerettsloven gledeligvis mange elementære, basiske, lovfestede retigheter.
Paragraf 3 i Menneskerettsloven sier klart og utvetydig at Menneskrettsloven og dens Barnekonvensjon er overordnet annen norsk lovgivning. Dette blir sagt på følgende vis:
"§ 3: Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning."

Med andre ord er Menneskerettslovens Barnekonvensjon i Norge fra og med nasjonal rettskraft stadfestet i 1999 overordnet både Barneloven, Forvaltningsloven, Tvangsfullbyrdelsesloven, Straffeloven og mere til.
Dens bestemmelser er mao. særdeles vektige ord og formuleringer.
Og den handler nettopp om barnets beste.

Barnekonvensjonen som inngår i Menneskerettsloven bestemmer meget som er av særlig relevant betydning, og skal være bestemmende - også for retten, i dette saks-komplekset.
Det er ikke slik at synsing eller frekke, falske påstander om barnas beste tilsidesetter eller ugyldiggjør Barnekonvensjonens bestemmelser.
Heller ikke kidnapping, fangehold og mishandling av barna.
Jeg forsøker her å få med alt. Følgende:

"Art 39: Partene skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver annen form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering og reintegrering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet."

"Art 35: Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."

"Art 36: Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel."

"Art 37: Partene skal sikre at:
a)    intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Verken dødsstraff eller livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for lovovertredelser begått av personer under 18 år,
b)    intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom,
c)    ethvert barn som er berøvet friheten, skal behandles med menneskelighet og med respekt for menneskets iboende verdighet og på en måte som tar hensyn til barnets behov i forhold til dets alder. Særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være det beste for barnet, og det skal ha rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter,
d)    ethvert barn som er berøvet sin frihet, skal ha rett til omgående juridisk og annen egnet bistand, samt rett til å prøve lovligheten av frihetsberøvelsen for en domstol eller annen kompetent, uavhengig og upartisk myndighet og til å få en rask avgjørelse på en slik sak."

"Art 32 - 1: "Partene anerkjenner barnets rett til beskyttelse mot økonomisk utbytting og mot å utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale utvikling."

Og mht barnets oppdragelse og undervisning, sier
Art 29 punkt 1 blandt annet mht barnets foreldre:
"Art 29 - 1: Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a)    å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,
b)    å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente nasjoners pakt,
c)    å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets egen kultur,
d)    å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e)    å fremme respekten for det naturlige miljø."

"Art 25: Partene anerkjenner at et barn som er blitt plassert av kompetente myndigheter for å få omsorg, beskyttelse eller fysisk eller psykisk behandling, har rett til periodisk vurdering av den behandling barnet får og av alle andre forhold som har betydning for plasseringen av barnet."

"Art 19:
1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.
2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging."

"Art 18:
1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.
2. For å garantere og fremme de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon, skal partene yte egnet bistand til foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester innen barneomsorg."

"Art 20:
1. Et barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som i egen interesse ikke kan tillates å bli værende i et slikt miljø, skal ha rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten.
2. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal partene sikre alternativ omsorg for et slikt barn.
3. Slik omsorg kan f.eks. omfatte plassering i fosterhjem, Kafala etter islamsk lov, adopsjon eller, om nødvendig, plassering i institusjon egnet for omsorg for barn. Når mulige løsninger overveies, skal det tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn."

"Art 16:
1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep."

"Art 14:
1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter."

"Art 13:
1. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.
2. Utøvelsen av denne rett kan undergis visse begrensninger, men bare begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige:
a)    av hensyn til andres rettigheter eller omdømme, eller
b)    for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden (ordre public) eller offentlig helse eller moral."

"Art 12:
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett."

"Art 8:
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet."

"Art 7:
1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.
2. Partene skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og sine forpliktelser i henhold til relevante internasjonale instrumenter på dette området, særlig når barnet ellers ville blitt statsløs."

"Art 4: Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon. Når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal partene treffe slike tiltak i størst mulig utstrekning innenfor de ressurser de har til rådighet, om nødvendig innenfor rammen av internasjonalt samarbeid."

"Art 5: Partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre, eventuelt slektninger eller medlemmer av lokalsamfunnet ifølge stedlig skikk, verger eller andre med juridisk ansvar for barnet har, for å gi det veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen."

"Art 3:
1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål."

"Art 1: I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet."

"Art 2:
1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro."

Innledningsvis i Barnekonvensjonen sies følgende vektige ord:
"De stater som er part i denne konvensjon,
-    som tar i betraktning at anerkjennelsen av den iboende verdighet hos alle medlemmer av menneskeslekten og av deres like og uavhendelige rettigheter, i samsvar med prinsippene fastslått i De forente nasjoners pakt, er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
-    som tar hensyn til at De forente nasjoners folk i Pakten har bekreftet sin tro på de grunnleggende menneskerettigheter og på det enkelte menneskets verdighet og verdi, og at de har besluttet å fremme sosiale fremskritt og bedre levevilkår under større frihet,
-    som erkjenner at De forente nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene har fastslått og er blitt enige om at alle har krav på de rettigheter og friheter som er fastsatt i disse, uten forskjellsbehandling av noe slag på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendomsforhold, fødsel eller annen stilling,
-    som minner om at De forente nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettighetene har fastslått at barn har rett til spesiell omsorg og hjelp,
-    som er overbevist om at familien, som den grunnleggende enhet i samfunnet og den naturlige ramme for alle sine medlemmers og særlig barns vekst og trivsel, bør gis den nødvendige beskyttelse og hjelp slik at den fullt ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet,
-    som erkjenner at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet,
-    som mener at barn fullt ut bør forberedes til å leve sitt eget liv i samfunnet, og oppdras i pakt med idealene fastslått i De forente nasjoners pakt og særlig i en ånd av fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet," (...)
- er blitt enige om følgende" (som altså sikter til Barnekonvensjonens bestemmelser).

Og Norges Grunnlov sier i sin paragraf 110c, følgende:

   "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.
    Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
   Tilføyd ved grlbest. 15 juli 1994 nr. 675. "

Alt dette vektige overstående lov-bestemmelser som motparten i frekkhet, terror og trakassering med lovstridig og uberettiget støtte av retten har forbrutt seg imot.
Og da har jeg her bare nevnt Menneskerettslovens avdeling Barnekonvensjon. (Det er som jeg tidligere har sagt, mye mere.)

Hva har jeg gjort galt for å skulle straffes med å miste mine barn? Eller hva galt har barna gjort for å skulle straffes med å miste sin far?
Det er ikke vi som har gjort noe som helst galt eller upassende.
Å separere oss ifra hverandre vil være og er uhyre grov urett. Sammenlignbart med flerfoldig mord og menneske- og barne-mishandling av verste sort.
Det er særlig to sider i saks-komplekset. Det er den kriminelle siden - og den anstendige og uskyldige siden.
Jeg og barna er den anstendige og uskyldige siden, utsatt for uhyre grov urett.
Motparten og dens allianse er den kriminelle siden, som med stort monn av frekkhet grovt og konstant forbryter seg imot både Menneskerettslovens og Straffelovens bestemmelser.
Tålmodighet, anstendighet, hensynsfullhet, åpenhjertighet og tillit til lov og rett har om og om igjen i hele saks-komplekset blitt angrepet og besvart med frekkhet, løgner, hysteri og urett.

Hva - om noe - i realitetenes verden er det som kan tyde på at jeg noensinne ikke har vært eller er en omsorgsfull, ansvarlig, kjærlig, talentfull, flink og god far for mine barn?
Svaret på dette spørsmål sier det meste!

Alt hva Iren K. Hebnes og Trude og deres medspillere nu har tatt ifra oss, blandt annet av vår fremtid, og alt hva de har skadet og ødelagt for oss, er umåtelig mye.
Som de selv nok skjønner lite eller ingenting av.

Et saks-kompleks med grov kriminell virksomhet, løgn, hysteri og straffbare ugjerninger om og om igjen i en forskrekkelig blanding av barne-mishandling, menneske-mishandling, familie-mishandling, terror og trakassering, uten at politiet eller retten enda har klart å sette en stopper for det!
Fordi Iren K. Hebnes har gått og går god for det!
Noe sykere og mere galt og urett skal en måtte lete lenge efter!

Snart 4 år med grov terror overfor familien forsøker noen å si at er til "barnas beste".
Noe så psykt skulle vel ingen egentlig tro var mulig?!
Det som har skjedd og pågår er så langt ifra og motsatt barne-, familie- og menneske-vern som i det heletatt mulig.
Mildt sagt.
Hvem er det de tror de lurer med slikt noe?!

Det var jeg som i 2007 måtte fremsette krav om separasjon fra Trude overfor myndighetene. (Hvilket jeg fikk innvilget, men Trude på kriminelle vis motarbeidet. Hun blandt annet beslagla min post angående separasjonen i månedsvis.)
Mitt nødvendige krav på grunn av hennes forbrytelser og mangelfulle respekt overfor barna og familien. Utløst av Iren K. Hebnes. Jeg ga henne dog all mulig tid og hjelp for å kunne beskikke seg. I steden igangsatte hun sammen med Balder en grøsselig krigføring imot meg og barna.

Trudes utrolige, fikserte og stivsinnede reaksjoner på det at Balder flyttet hjemmenfra gjorde blandt annet at Balder uberettiget ble redd for å miste familien sin. Det er ikke vanskelig å se og å forstå det. I steden for å reagere med ydmykhet og beskikkelse, i steden for å forsøke å oppføre seg bedre, og i steden for å ville snakke om det, ble han på grunn av Trudes hysteriske tendenser hevngjerrig, sint og hovmodig. Han ville sammen med Trude efter hvert at jeg skulle få oppleve å miste familien min. Trude skjønte eller taklet lite av det som foregikk.
Ville, umodenhetens, galskapens kjede-reaksjoner ble igangsatt, som hverken lot seg stoppe eller reversere!
Som Iren K. Hebnes, leder for kommunens barnevern-tjeneste, både stimulerte og applauderte.
Da jeg utvetydig gav Trude beskjed om at jeg ville begjære seperasjon hvis hun insisterte på at Balder uten videre skulle komme hjem igjen og vi late som ingenting med hensyn til de uholdbare forholdene Balder skapte for husfreden og barna, ville hun være hovmodig og bestemmende samtidig som hun selv ble redd for å miste familien sin, samtidig som hun sideløpende med og sammen med Balder planla å fjerne meg ifra familien - med løgner, falskhet, egoisme og krigføring. Balder understøttet av mormor og Iren K. Hebnes, og av alt hva han og mormor og Trude hvor som helst klarte å få til av antipati og løgner imot meg. Det var ustoppelig og ble gradvis verre og verre, og Trude mere og mere under dårlig innflytelse av Balder, og sin egen umodenhet og simpelhet.
Da jeg sa til Trude at jeg så absolutt ikke ønsket å fjerne henne som mor for barna, trodde hun meg ikke.
(Jeg henviser i så måte for eksempel til lyd-opptakene 22. januar 2008. Hennes hysteriske frykt for anstendighet, redelighet og lov og rett.)
Hun trodde og fryktet innbitt at jeg tenkte slik som hun selv tenkte! (Hvilket jo fremgår at jeg ikke gjorde og ikke gjør.)
I og for Fylkesnemnda løy Trude og sa at det var hun som hadde begjært seperasjon. Det var kanskje advokat Hjelde som hadde bedt henne om å lyge om dette.
Villveienes kjede-reaksjoner!
Retten og hvem som helst andre kan nu efter hvert lettere umiddelbart se at Trude - efter hvert med advokat Hjelde - hele veien i saks-komplekset, helt ifra begynnelsen, ikke har hatt annet å fare med enn løgn, selvtekt, grove iscenesettelser, falskhet og kriminelle ugjerninger.
Men retten burde ha undersøkt slikt noe i steden for naivt å suge til seg motpartens frekke løgner.

Så skulle Haugaland tingrett altså saksbehandle et uberettiget krav fremsatt av Trude ved advokat Hjelde, med basis i en påstand om at jeg er psykisk syk og ikke har omsorgsevner for de barn jeg hver dag i alle år har hatt omsorg for og forsørget.
Og Haugaland tingrett liksom tror på det og tar det på alvor!
Tross vitner, bevis-tilbud og krav fra min side om at slikt av løgnaktig frekkhet undersøkes.
Jeg nødsages endog til å oppsøke spesialist i psykiatri, Hans Olav Tungesvik, som underveis i både skriftlig vurdering og skriftlig erklæring konkluderer - også overfor retten - med at jeg har gode omsorgsevner for barn og hverken er psykisk syk, dum eller uvitende.
Dr. Tungesvik sine forsøk på å komme i kontakt med Trude hverken imøtekommes eller besvares.
Og Haugaland tingrett tar enda ingenting av hva som blir sagt fra min side, og heller ikke fra dr. Tungesvik, og heller ikke barnas stemme, ønsker eller rettigheter på alvor eller til efterretning!
Og hvorfor ikke? Fordi Haugaland tingrett i begynnelsen forhastet begikk en stor og grov feil, og heller enn beskikkelse forsøker å dekke over med mere urett? Jeg har vanskelig for å se noen annen reell grunn.
Og Haugaland tingrett både nekter og hindrer konsekvent å realitetsbehandle saken, men oppfyller hvert minste frekkhetens kriminelle vink ifra advokat Hjelde og Trude.

Fortsetter fremmedgjøringen og omskoleringen av barna må jeg efter hvert erkjenne at det ikke mere er mine barn. De blir da barn jeg ble frarøvet, ulovlig frarøvet, som døde for meg, minner.
Og deres mor vil løgnaktig komme til å si at det skjedde i henhold til lov og rett og også på grunn av far. Barna vil imidlertid efter hvert selv lett nok oppdage og erkjenne at dette hverken var eller er sant.

Den omsorg og det foreldreansvar og det daglige samliv jeg alltid har hatt og fortsatt faktisk har med mine egne barn skal altså Haugaland tingrett med aksept fra Gulating lagmannsrett frarøve meg og barna?
Endog uten realitetsbehandling og uten at anke når frem!
Slikt noe er barbari, terror, menneske- og barne-mishandling av verste sort.

Og jeg skal av retten liksom aller nådigs få treffe mine barn noen timer en gang i måneden. For å reduserer til et mindreverdig menneske i forhold til hvem som helst.
I en såkalt samværsrett som ikke engang Trude respekterer at barna har.
Trude respekterer konsekvent ikke barnas rettigheter.
Ifra Trude sin advokat Hjelde sin side ble det i et prosesskriv til retten sagt at det er jeg som overfor Familie- og likestillings-departementet må sørge for å få igangsatt det samvær mellom meg og barna som Haugaland tingrett idømte.
Han sier mao til retten og Trude at Trudes foreldreansvar ikke innebærer å ivareta barnas rett eller rettigheter.
Han hevder feilaktig at det er en rettighet jeg har. Og altså ikke barna.
Forholdet er imidlertid at slikt noe så absolutt ikke er min rettighet. Å idømme meg og barna en slik rettighet er egentlig og faktisk å fradømme både meg og barna våre rettigheter og vårt menneskeverd. Og er iøvrig barbarisk terror og tortur, og også, i sin videre konsekvens, sammelignbart med mord.
En umyndiggjøring av meg er et langt langt for mildt uttrykk.

Iren K. Hebnes, Trude og Haugaland tingrett har nu hærjet med meg og barna på kryss og tvers, i lang tid.
Når skal galskapen ta slutt, og anstendighet, saklighet og lov og rett igjen få gjelde også for vår familie?

Nu har det gått mere enn et år siden jeg har hatt kontakt med de fem barna våre Trude fortsatt fangeholder. Og det har gått mere enn et år siden jeg snakket med Trude. Haugaland tingrett ønsker ikke at jeg og Trude eller barna skal kunne snakke sammen. Jeg blir fengslet om jeg på noe vis forsøker å ta kontakt med Trude. Slik er det altså også iscenesatt ifra motparten og Haugaland tingrett sin side. Begrunnet i ingenting annet enn løgn.

Trude gjorde omtrent akkurat det samme da hun i desember 2006 kidnappet noen av barna, og også i 1992.
Torsdag 03. april 2008 var 3. gangen Trude kidnapper og fangeholder ungene, på grunn av forhold utenfor familien alle gangene.
Underveis i dette saks-komplekset har hun kidnappet og fangeholdt ungene flere ganger. På grunn av forhold utenfor familien. Aldri på grunn av meg. (Heller ikke i følge henne selv.) Advokat Hjelde hevdet løgnaktig noe annet i et brev datert 15.05. 2008 til Iren K. Hebnes (Vedlegg 044.).
Trude har i årenes løp fått inntrykk av at det er fort og lett for en av to foreldre å tilrane seg en falsk familiestand ved kidnapping og fangehold av barn. (Jeg henviser i så måte til Vedlegg 045.) Vel vitende om at det er ulovlig og straffbart. (Jeg henviser i så måte til Vedlegg 017.) Dette var også bakgrunnen for hva som skjedde 22.01. 2008, da hun gjorde et mislykket forsøk på å kidnappe barna. (Det var da Trude ble enig med meg om at ingen av oss skal bortføre eller fangeholde barna.)
Trude har underveis ved mange anledninger, både før og efter 03.04. 2008, ikke lagt skjul på at hun er seg bevisst at hennes kidnappinger og fangehold av barna er kriminelle, straffbare forhold. Og heller ikke på sine hensikter eller de trusler hun har stått overfor.

Den dommer som ikke estimerer eller bryr seg om slike forhold er ikke dommernavnet verdig.

Trude sa ved en anledning sommeren 2008 følgende ord i fortvilelse til meg:
"- De vil drepe min ektemann og ødelegge våre barn og hele vår familie, og de vil at det skal se ut som at det er jeg som gjør det."

---
Jeg vil her nu samtidig mere uttrykkelig enn i tidligere skriv til retten gjøre oppmerksom på at det brevsvar til Haugaland tingrett datert 28.07. 2009 ifra ankende part som de tre dommerne i begynnelsen av sin beslutning og kjennelse refererer til ikke er skrevet av meg, men av min daværende advokat Brynjar Meling. Selv om jeg står inne for det meste av innholdet så er det beheftet med alvorlige mangler og feil. Dette på grunn av visse problemer med samarbeide og dialog oss imellom, som efter hvert resulterte i at vårt samarbeide opphørte. Jeg fikk hverken anledning til å rette opp mangler eller feil, og jeg ble for dårlig og sent informert om hva som foregikk. Slik jeg oppfatter det kunne advokat Meling iøvrig ikke vie nok tid på saken til å kunne håndtere den på en forsvarlig måte.
Det var og er dog uansett urett å avvise anken.
De alvorligste manglene fremgår ved å sammenligne med mine egne anke- og prosess-skriv.
Også i en viss grad hva angår feilene. Her skal jeg korrigere de vesentligste av det som gjengies av de tre dommerne, samt kommentere noe.

De tre dommerne gjengir med følgende formulering: "Både Frøydis og Stauda har i etterkant av dommen oppsøkt far og i lange perioder bodd hos ham. Det er bl.a. vist til uttalelse fra Idun 27. juli 2009. Subsidiært anføres at anken må fremmes for de store barna, som har gitt uttrykk for kontakt med far i betydelig større omfang enn tingrettens dom."
Til dette er følgende å si: At både Frøydis og Stauda bor og bodde både før og efter dommen sammen med far. Det gjør og gjorde deres yngre søsken også. Men bare Frøydis og Stauda unnslapp kidnappingen og fangeholdet hos Trude. At de før dommen frivillig var på besøk hos Trude skyldes deres velvilje og imøtekommenhet overfor Trude, med min oppmuntring. Også i forhold til Steinerskolen. Samt deres daværende tillit til Haugaland tingrett. Samtlige av barna bådde hadde og har sitt hjemsted sammen med far. Samt sin skole og sitt liv. Det var Trude som flyttet hjemmenfra, ikke barna.
At det for enhver og alle ble tydeligere og tydelige at det var en kidnapping samt fangehold av barna ifra Trude sin side, endog i forsøk på å tilrane seg en falsk familiestand, ble mere og mere utvetydig hevet over enhver reell tvil.
At anken subsidiært "må fremmes for de store barna", er et påfunn ifra advokat Meling sin side som jeg hverken nu eller tidligere kan innestå for eller akseptere.
Det er heller ikke slik at de store barna "har gitt uttrykk for kontakt med far i betydelig større omfang enn tingrettens dom".
Samtlige av barna, unntatt Tormod, har siden begynnelsen om og om igjen klart og tydelig gitt uttrykk for at de egentlig bor sammen med far, hjemme i Vikebygd. Hvilket de også nu enda gjør. Det var mor som flyttet. Ikke de. Og for at om de kan velge så vil de også ha samvær med mor, helst kanskje opptil likså mye med mor, om mor ikke mere skal bo hjemme.
Det er far barna har kjærest. Dette misliker mor. Det gjør hun fortsatt. Dog er det slik det er.
Og dog er samtlige av barna likevel meget glad i mor, om enn det mere og mere brister for noen av de.
Jeg har som far alltid oppmuntret barna til å være glad i og tjenende sin mor, dog ikke i løgn, falskhet og urett.
Likeverdige forhold er en fredsstifter, og rettferdighet, og i henhold til loven.

Videre står det at i anken er anført at: "Barna vil få best samlet foreldrekontakt om han får den daglige omsorgen. Han vil da legge til rette for dette og samarbeide med mor om dette."
Til dette er følgende å si: At mor ifra begynnelsen, og også ved de to hennes tidligere kidnappinger og fangehold av barna (1992 og 2006), og da i særdeleshet også det i desember 2006, med utvetydig tydelighet har vist at hun iherdig og med allslags svik eller løgn og lureri setter sin vilje inn på at det skal være absolutt ingen som helst kontakt mellom far og barna. Til mange - og også til barna - sier hun dog i løgn og falskhet det fullstendig motsatte, for ikke å få de hun sier det til imot seg.
Far er den eneste som ikke bare tilbyr, men som hele veien ekte, selvfølgelig og uproblematisk ønsker og arbeider - uten vilkår - for foreldrekontakt og samlet foreldrekontakt, og optimalt selvfølgelige likeverdige forhold for enhver av de angjeldende. Et vilkår måtte eventuelt være at ingen av barna mere kidnappes eller fangeholdes. Et vilkår som dog ansees som unødvendig om far alene tilkjennes foreldreansvaret for barna. Eventuelt alternativt som en prøveordning. Far ønsker og håper dog uansett at mor på kortest mulig betryggende tid skal kunne tilbakeføres sin andel av foreldreansvaret.
Dette tror far å kunne få til også eventuelt uten særlig samarbeidsiver ifra mor sin side.
Under slike betingelser er far helt selvfølgelig heller ikke redd for eventuelle videre forsøk på hjernevask, løgner og indoktrinering ifra mors side overfor barna. Mor kommer til kort i så måte. Det er jo det hun hittil har gjort. Hennes bestrebelser i så måte har virket mye imot sin hensikt. Far er kanskje nu endog mere grunnsolid, trygg og pålitelig.
Slikt noe skal ikke foreldre trenge å være redd for. Likeverdige forhold er en fredsstifter, og rettferdighet, og i henhold til loven.
Trygghet, tillit, trivsel og trofasthet har i nestekjærlighetens navn gjennom mange år i ydmykhet vært et vesentlig sentralt anliggende og motto for far. Både i praksis, skrift og snakk.
Hva advokat Meling subsidiært har anført også angående disse ting får stå for hans regning.

Det er flere grunner til at mor fangeholder barna og konsekvent fullstendig med alle midler nekter og hindrer far og barna enhver kontakt med hverandre. Det er flere ting hun med dette vil oppnå, som kan sammenfattes i to.
Den ene er at hun på det viset kan ha barna som økonomisk inntektskilde, med penge-krav overfor myndighetene (NAV) og far, så som alene-mor. Hvilket i Norge i disse tider også gir en viss sosial status, uavhengighet og frihet.
Det andre er at hun er redd for at barna er eller blir mere glad i far, og at hun er redd for at far utnytter dette for å tilrane seg større andel av barna og for henne dermed også redusere barna også som økonomisk inntektskilde for henne ytterligere endog enn i forhold til likeverdige forhold. Og dermed også redusere hennes sosiale status, uavhengighet og frihet.
Eller altså også frykten for at far skal bevirke at barna i større eller mindre grad forlater henne.

Tildels mange kvinner og andre i dag vet om dette, og utnytter det, på bekostning av barna og den andre av deres to foreldre. Særlig på bekostning av disse.
Også både Trude og Iren K. Hebnes og advokat Hjelde vet mye om dette.
De vet endog også mye om hvordan kidnapping og fangehold av barn skal gjennomføres for å oppnå de ønskede mål.
Det er kanskje ikke alle dommere i retten som vet likså mye om dette og slikt? Dog, iallfal noen av de gjør det.
De vet også mye om hva som i slike tilfeller skjer av ødeleggelser for og med den annen part.
Og ødeleggelser også for og med barna.
Det skal uansett både grådig egoisme og kriminalitet til for å gjennomføre slikt noe.
Hat, hevngjerrighet, sinne, etc. kan også være med i bildet.

Det var dette løpet Iren K. Hebnes via Fylkesnemnda og advikat Hjelde la opp for Trude.
Noe mere ondsinnet kunne neppe ha vært funnet på. Men Iren K. Hebnes har også andre særdeles ondsinnede metoder i samme retning, som hun har prøvd seg på.
Frekkhet og mot til å gjennomføre slikt noe skaper frykt og gir makt. Veldig med frykt, som i lange baner brer seg ut over og inn i samfunnet.
Veldig med frykt, som gir fryktens kilde veldig med makt.
Det sykeliggjør i stort monn samfunnet, med stadig mere omseggripende makt-misbruk og frykt.
Og både frykt og makt-misbruk igjen, skaper og avler nyttige kriminelle og "nyttige idioter".

Jeg omtaler her disse forhold fordi de i høyeste grad angår og opplyser saks-komplekset, og ytterligere påpeker og understreker sakens alvor.
Jeg skulle selvfølgelig ønske det var annerledes.

---

De tre dommerne henviser til at de nektet anken fremmet efter Tvisteloven § 29 - 13 annet ledd, ved sin Beslutning datert 02.09. 2009.
Høyesteretts ankeutvalg opphevet 11.11. 2009 i Kjennelse Beslutningen, og sier uttrykkelig at jeg har fremsatt en rekke anførsler, men at de nøyer seg med å påpeke at de tre dommernes Beslutning lovstridig mangler begrunnelse.
I punkt 5 av Kjennelsen sier Høyesteretts ankeutvalg følgende:
"Rune Leander Hansen har videre begjært midlertidig avgjørelse av sakens tvistespørsmål etter barnelova § 60. Den ankende part har ikke lagt ned påstand for Høyesterett."
Ganske riktig, jeg nedla ikke påstand for Høyesterett om midlertidig avgjørelse.
Og i punkt 7 av Kjennelsen sier Høyesteretts ankeutvalg følgende:
"Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse ved anke over ankenektelser etter tvisteloven § 29-13 annet ledd er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. samme bestemmelse femte ledd.

Og i punkt 10 og 11 av Kjennelsen sier Høyesteretts ankeutvalg følgende:
10: "Rune Leander Hansen også begjært en midlertidig avgjørelse av foreldreansvaret og spørsmålet om daglig omsorg i påvente av endelig avgjørelse i hovedsaken.
11: "Etter barnelova § 60 første ledd andre punktum kan en slik avgjørelse treffes for en "viss tid eller til saka er endeleg avgjord". Utvalget finner, slik saken nå står, ikke grunn til å treffe slik avgjørelse. Begjæringen tas derfor ikke til følge."

Greit nok. Og enkelt og greit nok å forstå. Skal Gulating lagmannsrett nekte anken fremmet så må de i det minste ha en lovlig og akseptabel begrunnelse for det.
Det hadde de ikke. Dermed tilbakeføres saken til de.
Dermed må Gulating lagmannsrett fremme anken, eller gi en lovlig og sann begrunnelse for hvorfor ikke.
Noen som helst lovlig sann begrunnelse for å nekte anken fremmet finnes selvfølgelig ikke.
Likevel prøver de seg enda en gang, men nu med en oppsiktsvekkende interessant begrunnelse i 6 punkter. Følgende:

1: Lagmannsretten finner ikke at noe av det som anføres i anken eller senere prosesskriv tilsier en endret vurdering av spørsmålet om daglig omsorg og samvær for partenes mindreårige barn enn det tingretten har lagt til grunn.
2: Lagmannsretten finner tingrettens domspremisser grundige og fullstendige med hensyn til å vurdere barnas beste.
3: Lagmannsretten finner for sin del ikke avgjørende hvorvidt den schizofrenidiagnose som er stilt for Rune Leander Hansen fremdeles kan opprettholdes.
4: Det synes utvilsomt at Rune Leander Hansen sine personlige egenskaper og framferd, slik beskrevet i tingrettens premisser og ytterligere dokumentert gjennom hans prosesskriv og CD`er innsendt til lagmannsretten og Høyesterett, tilsier at det ikke er til barnas beste å bo hos ham.
5: Lagmannsretten finner ikke at barnas uttalelser kan medføre et annet resultat i denne saken.
6: Lagmannsretten finner videre ikke at det er forhold som tilsier at samværet med far skal utvides, snarere tvert i mot."

Og hva skal en vel si til slikt noe, bortsett fra hva jeg allerede har sagt?

Har det i dette saks-komplekset i heletatt vært noen som helst lovlige, saklige eller sanne begrunnelser for noen som helst av rettens avgjørelser hittil, bortsett antagligvis fra Høyesterett?
Den som vet kronologien i saks-komplekset og som er opplyst om de foreliggende fakta, vet at det enda ikke har skjedd.

Jeg skal her nu iøvrig og punktvis og kortfattet imøtegå de tre dommernes nu fremsatte forsøk på begrunnelse.

1 av 6: Lagmannsretten finner ikke at noe av det som anføres i anken eller senere prosesskriv tilsier en endret vurdering av spørsmålet om daglig omsorg og samvær for partenes mindreårige barn enn det tingretten har lagt til grunn.
RLH: En forutsetning for å kunne si slikt noe er vel, at mine fremførte anførsler ikke på vesentlig vis rokker ved hva Haugaland tingrett har lagt til grunn? Hva er det så Haugaland tingrett har lagt til grunn, både i rettsaken 15. og 16. april og i oppløpet til den, og efterpå?
Påstander fremsatt ifra motpartens advokat om at far en psykisk syk med en schizofreni-diagnose. Påstander fremsatt imot bedre vitende. Med henvisning til påstand om dette ifra Iren K. Hebnes og hennes sakkyndige psykiater Kirsten Westly. En psykiater Kirsten Westly som aldri noensinne har truffet eller vært i kontakt med hverken Trude, meg eller de angjeldende barna. Hvilket iøvrig knapt nok noensinne Iren K. Hebnes heller har.
Iren K. Hebnes fikk gjennom å innhente opplysninger om meg hos NAV vite at jeg for tredve års tid siden fikk en slik diagnose. En feilaktig diagnose jeg dengang fikk på grunn av tilpasningsproblemer på en internatskole hvor jeg var elev og måtte slutte og oppsøkte en psykiater omtrent to eller tre ganger. Siden dengang har jeg aldri hatt psykiske problemer eller vært i kontakt med psykiatri eller lignende, og aldri noensinne heller hørt andre antyde eller være inne på slike tanker. Bortsett fra Iren K. Hebnes sin terror-aksjon i januar 2007. (Jeg henviser til flere vedlegg ang. dette.)
Jeg må vel si meg glad for at jeg ikke faktisk er psykisk syk!
Den minste som helst grunn for å tro eller antyde slikt noe eller lignende har heller aldri noensinne noen på tredve års tid hatt. Bortsett fra nu i saks-komplekset ved hjelp av ondsinnet påstand om det ifra Iren K. Hebnes.
Dette har i saks-komplekset vært hoved-argumentet og egentlig omtrent det eneste argumentet for å skulle frata meg barna, vellykkede barn i en vellykket familie, som aldri noen for alvor har klaget på, tvilt på eller vært misfornøyd med - før Iren K. Hebnes våren 2006 som lyn fra klar himmel bragte galskapen, trakassering og terror inn i familien!
Nu har spesialist i psykiatri dr. Hans Olav Tungesvik grundig fjernet dette argumentet. Og så skal dette som retten og motparten hele veien sentralt som nærsagt det eneste har argumentert med liksom ikke bety noe som helst fra eller til?!
Dr. Hans Olav Tungesvik, spesialist i psykiatri, er ikke noen hvem som helst. Hans kompetanse og redelighet overskrider både Iren K. Hebnes og synsingen til de tre dommerne og advokat Trond Hjelde.
Den ondsinnede og fullstendig løgnaktige påstanden fra advokat Hjelde om at far har overhodet ingen som helst omsorgsevner for barn, kommer også fra Iren K. Hebnes.
Også den er fjernet og avslørt, blandt annet av samme dr. Hans Olav Tungesvik.
På så forskjellige sett og vis er iøvrig alle påstander ifra advokat Hjelde, Trude, Fylkesnemnda og Iren K. Hebnes grundig avslørt og fjernet i og for retten.
Hva gjenstår så, annet enn deres kriminelle frekkhet og løgnaktighet? Og den kriminelle frekkhet, overfladiskhet og forhastede synsing hos noen visse dommere i retten?
Ingenting.
Iøvrig er å si, at om de tre dommerne ikke finner "at noe av det som anføres i anken eller senere prosesskriv tilsier en endret vurdering av spørsmålet om daglig omsorg og samvær for partenes mindreårige barn enn det tingretten har lagt til grunn", da kan de umulig ha lest eller forstått hva det handlet om eller ha særlig forståelse for lov og rett.

2 av 6: Lagmannsretten finner tingrettens domspremisser grundige og fullstendige med hensyn til å vurdere barnas beste.
RLH: Til dette er iallfall følgende å si, at jeg i første omgang henviser til mitt skriv - Vedlegg 001 - hvor jeg setning for setning gjennomgår, retter opp og kommenterer dommen.
Og at hva de tre dommerne betegner som grundighet og fullstendighet er tankevekkende interessant, men ikke i overensstemmelse med den sosiale og reelle verden sine vel etablerte definisjoner eller standarder. Ikke i eller for noe land, heller ikke i eller for rettslige sammenhenger.
Det er ganske enkelt tåpelig vås og bla-bla av usannhet de i så måte sier.

3 av 6: Lagmannsretten finner for sin del ikke avgjørende hvorvidt den schizofrenidiagnose som er stilt for Rune Leander Hansen fremdeles kan opprettholdes.
RLH: Jeg henviser til hva jeg anførte under punkt 1.

4 av 6: Det synes utvilsomt at Rune Leander Hansen sine personlige egenskaper og framferd, slik beskrevet i tingrettens premisser og ytterligere dokumentert gjennom hans prosesskriv og CD`er innsendt til lagmannsretten og Høyesterett, tilsier at det ikke er til barnas beste å bo hos ham.
RLH: Også her er de tre dommernes synsing på full kollisjonskurs med dr. Hans Olav Tungesvik, og med barna og med lov og rett. Og med de fleste vitner underveis i saks-komplekset, endog motpartens egne. Riktig nok ikke Balder og Gudmund, som forsøker å vinne saken for mor ved å lyge om far, ved i retten å si hva advokat Hjelde og Trude ønsker de skal si. Stort meget har de dog ikke sagt i retten.
Den er en trakassering, en innholdsløs synsing uten eksemplifisering eller relevant reell begrunnelse.
De skal hevne seg for at jeg har karakterisert dommer Helga Hågenvik og advokat Hjelde. Som ifra sin side først har karakterisert meg, med løgnaktig trakassering. Ytringsfrihet eller karakteristikker skal ikke være meg tillatt.
Hva har vel de tre dommernes eller advokat Hjeldes synsing om fars personlige egenskaper og framferd med barnas beste eller med lov og rett å gjøre? Rune L. Hansen kan være en meget bedre far for sine barn enn de er mor for sine barn. Meget tyder på det. Lite tyder på noe annet.

5 av 6: Lagmannsretten finner ikke at barnas uttalelser kan medføre et annet resultat i denne saken.
RLH: Hvilken fornuftig, saklig eller relevant begrunnelse forefinnes for ikke å ta hensyn til eller respektere barna, deres rettigheter og lov og rett?
Ingen. Så tvert imot!

6 av 6: Lagmannsretten finner videre ikke at det er forhold som tilsier at samværet med far skal utvides, snarere tvert i mot."
RLH: Det samværet som de vet tilsvarer ingenting og burde kunne vite at tilsvarer å frata far barna og barna deres far og liv og at er ulovlig og straffbart.
Det er som sagt ikke til barnas beste at respekten for de avvises eller tilsidesettes, eller at deres og fars rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen utelokkes eller tilsidesettes. Så tvert imot.
De tre dommerne er tydeligvis ute efter å gi mor aksept for kidnappingene og fangeholdene av barna og hennes forsøk på å tilrane seg en falsk familiestand.
De er kanskje mere vant med saker hvor far har vært undertrykkende eller mishandlende overfor mor og eventuelt barna? Og nu tror de at også dette kan være en slik sak. Borgerkrigen kvinne imot mann. Kvinnesak.
I dette saks-komplekset har det vært og er det motsatt. Det er kanskje ikke så lett å forstå for de tre dommerne?

Jeg har dog hverken hat, nag eller bitterhet overfor Trude. Slikt noe er det unødvendig og tåpelig å la komme inn over seg eller bære på.
Jeg for mitt vedkommende, vet at Trude skjemmes meget over hva hun har gjort og gjør, og vet også hvordan hun forsøker å kvitte seg med skammen.
Jeg kan hverken forlange eller forvente at hun er så og så klok, moden, saklig, snill eller noe som helst.

Jeg vil iøvrig har sagt at den synsende, lovstridige, ulovlige, diskriminerende og forhastede vilje som hittil i saks-komplekset har vært fremvist ifra Haugaland tingrett sin side, gikk det mere og mere diskriminering og synsing - og hysteri - i.
Dommer Helga Hågenvik sitt argument for midlertidig å frata far foreldreansvaret for barna og for at far ikke mere skulle kunne være far for barna, var Trude sitt ønske om å omskolere og å fremmedgjøre barna - efter utvetydig uberettiget ulovlig og løgnaktig fremsatt krav ifra Iren K. Hebnes.
Iren K. Hebnes er også sånn sett underveis i saks-komplekset forlengst grundig avslørt.
Barna hadde og har fra før av sin skole de, som er deres liv og undervisning hjemme. Dette er det grovt ulovlig å frata de.
Mye av saks-kompleksets kjerne, dvs trakasseringen og terroren ifra Iren K. Hebnes sin side overfor familien, dreier seg egentlig om å få slutt på familiens vellykkede hjemmeskole samt å få tilintetgjort far, som i snart 20 år har vært talsperson og en frontfigur for hjemmeundervisning i Norge.

Trengs det ifra retten sin side flere beviser og vitnemål for riktigheten hva jeg har sagt og sier, så er det bare å presisere eller å formulere med hensyn til hva.
Saklige, solide beviser og vitnemål er det mht det meste som ifra min side er fremført og anført, et overdådig, frodig mangfold av.
   Jeg farer ikke med næringsfattige, u-kjærlige, u-saklige, hensynsløse, forhastede, bitre eller viltre ord. Forhåpentligvis ikke, i ydmykhets navn.
Og jeg er minst likså original som en dame jeg kjenner som danser gammeldans hver lørdag så ofte hun kan i året, og en annen som ivrig gjennom alle år samler frimerker, eller hvem som helst annen. Både jeg og hele min familie har i stor grad kommet godt ut av det med de fleste, bortsett fra efter at Iren K. Hebnes påbregynte sine trakasseringer, trusler og angrep. (Vi opplevde dog noe lignende for 18 års tid siden, da vi varslet om hjemmeskole for samtlige av våre barn.)

Jeg er selvfølgelig ikke perfekt, men jeg forsøker alltid å gjøre mitt beste, ydmykt, dydig, sindig, tålmodig, frimodig, åpenhjertig og anstendig, uten egoisme, svik, faskhet eller lureri. Våre barn har vært særlig priviligerte og har hatt det bedre enn de fleste. Hvilket deres glede, energi og soliditet også er et godt vitnesbyrd om. Ingen av de har noensinne vært syke eller følt seg alvorlig trist, før dette saks-komplekset utartet seg i kidnappinger og fangehold av barna, fengsling av pappa, politi, rettssaker, trusler, løgner og krenkelser i hytt og pine.
Og der står nu saken. Og vil de tre dommerne gjøre alt verre og fullstendig ødelagt. Hvilket mange, mangt og meget kan garantere som selvfølgelige konsekvenser av fortsatt slik urett overfor barna.

Jeg har alltid ganske så fullstendig helt og fullt daglig i alle år vært i fysisk og psykisk nærkontakt med samtlige av de angjeldende barn, som deres lærer og som deres hengivne pappa, fortalt de historier, dikt og eventyr, både ifra meg selv og andre, ifra forskjellige kulturer, tradisjoner og tidsrom, snekret med de, hæsjet, plukket frukt og blomster, kvistet og saget i skogen, lært de å snakke og å gå, lært de om mat, medisin, mattematikk, historie, håndverk, råstoffer, tilberedning, vært daglig samarbeidende med de om alt og så forskjellig, hjelpende og tjenende, trøstende og oppmuntrende, laget, tilberedt, servert mat til de og sammen med de, tømt potten deres (opptil tyve ganger daglig), tørket de i rumpen, ryggen min vært deres rutsjebane og kile-landskap, arrangert sang-konkurranser for de, filmet de, delt ut premier, kledd på de, båret de i mine armer, hatt de inntil mitt bryst, holdt de inntil mitt bryst, holdt deres hender, reist og vært på besøk med de, optimalt alle sammen, vært sammen med de daglig optimalt i alt og så frodig forskjellig, veiledet de og kjørt de til og fra aktiviteter, konstant daglig snakket med de, lekt med de, lyttet til de, undervist de, konstant vært sammen med de, besøkt og oppsøkt mennesker og steder med særlige kunnskaper, talenter og ferdigheter, iherdig oppmuntret, stimulert og tilrettelagt for deres allehånde nysgjerrighet, ferdigheter, talenter, trygghet og trivsel. Osv., osv.
Endog ifra før deres fødsel.
Ingen har rett til å ta ifra oss dette vårt liv.
Og jeg har i kjærlighet og inderlig glede tatt imot de alle med mine egne hender, unntatt Tormod. Og fulgt de hvert sekund og hver stund i hengivenhet i hver av deres bevegelser, på hvert av deres skritt, uten at det noensinne har vært annet enn gjensidig glede og selvfølgelig tillit og trygghet i det. Bortsett fra hva gjelder Balder da han i noe monn kom i kontakt med dårlige ungdomsmiljøer, særlig da han ble omkring 18 år. Han undersøkte og utforsket hvor grensene gikk, sin modenhet og standarder og verdier i de sosiale omgivelser, som vanlig er i ungdomstiden. Dette ble et alvorlig problem for familien, som vi dog taklet bra og som var forbigående. Så kommer Iren K. Hebnes sine angrep og trusler inn i våre liv, midt i en sødmefull gledens barnefødsel, og forvirrer grundig Balders sinn og bevirker splittelse, frykt og forvirring i og overfor familen. Forskrekkelig trist, og problemet med og for Balder forverrer seg i full fart enormt, hvilket så absolutt ikke Trude under slike forhold maktet å forholde seg sindig og adekvat til.
Fra da av gjør frykten, splittelsen og forvirringen seg gjeldende i og for familien.
Noen forløser galskap, hysteri, svikefull løgnaktighet og kriminelle ugjerninger.
Vi henvendte oss til myndighetene og andre steder for å få hjelp, men nesten ingen våget eller kunne gi oss hjelp.
De fleste steder fikk vi det motsatte av hjelp.
Knapt noen tror oss når vi forteller om de trusler og angrep vi er utsatt for, eller våger. Enhver og alle tror og tenker og tar det for gitt at Iren K. Hebnes er allmektig, hva enn hun sier om oss eller gjør med oss.

Vi fikk ingen hjelp eller beskyttelse ifra myndighetene da, og har hittil enda heller ikke fått det. Utrolig nok bare det motsatte, efter Iren K. Hebnes sine løgner og sin ondsinnede vilje.
Mye av skylden for dette har nok advokat Hjelde, som skulle vinne saken for Trude ved å vinne saken for Iren K. Hebnes.
Ved imot bedre vitende å si til retten at det er sant det som Iren K. Hebnes har sagt. Og ved trusler, forledelse og lureri overfor Trude.
Vedlegg 015 (lyd-opptak nr. 1 ifra 24.09. 2008) gir et godt grunnriss av forholdene og situasjonen også sånn sett. Dette er forhold jeg underveis har fremført dokumentasjon for, og ytterligere kan bevise.

Iren K. Hebnes sine løgner og sine ondsinnede viljer er nu underveis i stort monn og i hovedsak i forhold til retten tilbakeviste og avslørte.
Men hittil ikke takket være rettens hjelp. Men til tross for det motsatte ifra rettens side.
Dog ser en at både retten og advokat Hjelde ikke vil innrømme sine feil, og at de innbitt gjør alt hva de kan for å hindre reell saksbehandling i og for retten. De vil ikke at hva som har fremkommet skal taes til efterretning eller undersøkes!
Det er dog hva som nu må komme, for å hindre videre uunngåelig katastrofe for hele familien og andre involverte.
Mange er nu sterkt lidende under hva Iren K. Hebnes, advokat Hjelde og Haugaland tingrett har gjort og gjør med oss. Det meste av hele vår familie, og mange andre. Ikke minst barna.

Den dagen i Norge retten aktivt gjør seg delaktig og skyld i groveste sort kriminalitet, har det blitt farligere og farligere å leve i Norge.
Det er det som hittil på noe slags vis et stykke på vei har skjedd i dette saks-komplekset.

Idun, Frøydis og Stauda ber meg nu skrive til Høyesterett at barna straks snarest må få komme hjem igjen og at Høyesterett hører på hva vi har å si.
Og at det særlig er veldig synd på de barna som er hos Trude, fordi de tvinges til å være hos Trude og enda ikke har fått komme hjem igjen.
Og at hvis det fortsetter slik så er det galskap.

Beslutningen og kjennelsen 22.12. 2009 ifra Gulating lagmannsrett er så feil og urett som noe kan bli.
Høyesterett kan og bør med basis i sakens dokumentasjon behandle denne saken, som en særskilt hastesak.
I og med dette nedlegges følgende

P Å S T A N D :

-- 01:
Beslutning og kjennelse 22.12. 2009 i Gulating lagmannsrett, saks-nr. 09-182138ASD-GULA/AVD1, oppheves i sin helhet.

-- 02:
Anken nektes ikke fremmet.

-- 03:
Begjæringen om midlertidig avgjørelse efter Barneloven § 60 og Menneskerettsloven (1999) taes til følge, evt. av Høyesterett. Det haster med gjenopprettelse for barna og for far og familien. Dette i henhold til Barneloven (Lov om barn og foreldre) og Menneskrettsloven (1999). Rune L. Hansen, tilkjennes midlertidig - inntil endelig dom foreligger i saken - alene foreldreansvaret og den daglige omsorg for samtlige av partenes umyndige barn. Det vil si: Frøydis f. 25.12.93, Stauda Sofie f. 24.05.97, Alfredo Ao f. 17.08.99, Mariel Rose f. 21.12.01, Urda Lilje, 14.06.06, Solborg Sera, f. 28.02.06 og Tormod f. 15.04.08. Trude Monica Hansen, mor, tilkjennes i mellomtiden midlertidig samværsrett med barna opptil 40 %.

-- 04:
Primært:
Trude Monica Hansen betaler saksomkostninger til Rune Leander Hansen og det offentlige.
Subsidiært:
Trude Monica Hansen og advokat Trond Hjelde betaler saksomkostninger til Rune Leander Hansen og det offentlige. De betaler efter rettens skjønn for eksempel 50 % eller annen andel hver.

-- 05:
De tre dommerne, Berit Moldskred, Ingrid Kjeldstad Gullaksen og Magni Elsheim, erklæres inhabile i saks-komplekset.

* * *

Rune Leander Hansen,
selvprosederende

Tindeland, søndag 27. desember 2009.

Vedlegg til denne anke:
Vedlegg-044-- Kopi av brev datert 15.05. 2008 fra Trude Monica Hansen sin advokat Trond Hjelde til Iren K. Hebnes, leder for sosial- og barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
Vedlegg-045-- 20090422-Brev om kidnapping og fangehold av barn.
Vedlegg-046-- 20081203-til-Haugaland-tingrett-fra-RLH.html

Vedlegg-030-- 20081201-fra-Haugaland-tingrett-ang-barna.html
Vedlegg-028-- 20081217-dommeravhoor-Stauda.html
Vedlegg-029-- 20090306-ang-Mariel-Rose-fra-Haugaland-tingrett.html

---
Jeg henviser iøvrig særlig til følgende tidligere vedlegg:

Vedleggene til ankeskriv nr. 1 av 2, til Høyesterett datert 30.10. 2009 - sak nr. 09-104084ASD-GULA/AVD1:
001-- Rettelser datert 16.09. 2009 ifra Rune L. Hansen til Haugaland tingretts dom 08.05. 2009.
002-- Spesialistvurdering datert 03.04. 2009 fra dr. Hans Olav Tungesvik.
003-- Spesialisterklæring datert 10.09. 2009 fra dr. Hans Olav Tungesvik.
004-- Forklaringen til Frøydis og Stauda, datert 23.-25.08. 2009.
005-- Erklæringen fra Idun, datert 27.07. 2009.
006-- Erklæringen fra farmor Else S. Hansen, datert 01.08. 2009.
007-- Erklæringen fra Aud Signy Jakobsen, datert 06.10. 2008.
008-- Brev datert 08.06. 2009 til Skatteetaten fra Rune L. Hansen.
009-- Vedlegg datert 14.06. 2009 til brev datert 08.06. 2009 til Skatteetaten fra Rune L. Hansen.
010-- Rapport datert 30.05. 2008, fra barnas talsperson.
011-- Rapport datert 26.05. 2008 fra Barnevern-vakten i Sør-Hedmark.
012-- Rapport datert 13.08. 1993 om familien Hansen fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Psykisk helsevern og sosiale tjenester / PST, Barnevernkontoret.
013-- Sluttrapport datert 07.01. 1998 fra Barneverntjenesten i Sveio.
014-- Dagboksnotater, Rune L. Hansen f.o.m. 22. t.o.m. 27. september 2009.

Vedleggene til ankeskriv nr. 2 av 2, til Høyesterett datert 06.10. 2009 - sak nr. 09-104084ASD-GULA/AVD1:
015-- Lyd-opptak nr. 1 ifra 24.09. 2008. Rune, Trude og Idun. I mp3-format (2t45m52s) på CD-001-STRAFFESAK.
016-- Lyd-opptak nr. 2 ifra 24.09. 2008. Rune og Trude. I mp3-format (00t14m13s) på CD-001-STRAFFESAK.
017-- Lyd-opptak 27.02. 2008, Trude, Bente Djupås, Rune. I mp3-format (01t14m18s) på CD-001-STRAFFESAK.
018-- Lyd-opptak 26.05. 2009, Rune, Frøydis og Stauda. I mp3-format (01t56m48s) på CD-001-STRAFFESAK.
019-- Advokat Trond Hjelde sitt prosesskriv 13.10. 2008 til Gulating lagmannsrett, sak nr. 08-081491TVI-HAUG.
020-- Runes Dagboksnotater for de tre dagene 07., 10. og 11. april 2006.
021-- Følgebrev datert 08.01. 2007 fra dr. Terje Kleiven, kommentert av Rune.
022-- Brev datert 08.01. 2007 fra advokat Sverre Kvilhaug til Barnevern-tjenesten i Vindafjord.
023-- Klage datert 08. og 09.01. 2007 fra Rune til Kontrollkommisjonen.
024-- Runes Dagboksnotater for de to dagene 12. og 13.01. 2007.
025-- Brev datert 18.01. 2007 til psykiater Kirsten Westlye.
026-- Brev datert 19.01. 2007 fra advokat Sverre Kvilhaug til Psykiatrisk avd. Helse Fonna.
-027-- Avspilling av videoopptaket av dommeravhøret av Stauda Sofie. Begjæres ifra retten.
-028-- Protokoll for dommeravhør 17.12. 2008 av Stauda Sofie. Begjæres ifra retten.
-029-- Utskrift av dommersamtale med Mariel Rose Hansen, i Haugaland tingretts sak nr. 08-081491TVI-HAUG/158. Begjæres ifra retten.
-030-- Utskrift av dommersamtaler med de øvrige umyndige barna. Begjæres ifra retten.
031-- Brev datert 29.06. 2009 til NAV fra Rune. (Uten brevets 4 vedlegg.)
032-- Brev datert 21.07. 2009 til NAV fra Rune.
033-- Vitnesbyrd datert 04.10. 2009 fra Trygve Einar Gjerde.
034-- Utsnitt fra Runes Dagboksnotater for torsdag 19. mars 2009.

NB:-- Særlig to av lyd-opptakene ansees som viktige. Det er begge de to lyd-opptakene ifra 24.09. 2008, på tilsammen bortimot tre timer. Vedlegg 015 og 016. Disse bør avspilles i sin helhet, og belyser det meste - for den som hører.
De 4 vedleggene 015, 016, 017 og 018 er alle lyd-opptak konvertert til mp3-format. Disse 4 lyd-opptakene legges på en CD-plate merket med "CD-001-STRAFFESAK" (dog er dette en sivil sak), som i en konvolutt pr. post 05.10. 2009 ble ble sendt Gulating lagmannsrett i Bergen i 4 eks. Et femte eks. ble tidligere pr. post oversendt til advokat Brynjar Meling.

Vedleggene til begjæring om midlertidig kjennelse til Gulating lagmannsrett, datert 09.12. 2009 - sak nr. 09-182138-GULA/AVD1:
Vedlegg-037-- Kopi av kjennelse datert 18.06. 2009 fra Høyesteretts ankeutvalg. (I pdf-format.)
Vedlegg-038-- Kopi av datert 06.11. 2009 begjæring om midlertidig avgjørelse til Haugaland tingrett.
Vedlegg-039-- Kopi av brev datert 09.11. 2009 fra Haugaland tingrett til advokat Trond Hjelde, stevning med pålegg om tilsvar.
Vedlegg-040-- Kopi av brev datert 13.11. 2009 fra Høyesteretts kontor til Rune L. Hansen. Med kjennelse datert 11.11. 2009 fra Høyesteretts ankeutvalg.
Vedlegg-041-- Kopi av brev datert 24.11. 2009 fra Haugaland tingrett til Rune L. Hansen. Med vedlagt tilsvar datert 17.11. 2009 fra advokat Trond Hjelde. Tilsvarets vedlegg her ikke med.
Vedlegg-042-- Kopi av brev datert 26.11. 2009 fra Rune L. Hansen til Haugaland tingrett med bemerkninger til tilsvar. Inkludert brevets vedlegg.
Vedlegg-043-- Kopi av kjennelse datert 04.12. 2009 fra Haugaland tingrett.

---