dbn-tms-fom-19920914-002.html

-- dbn-tms-fom-19920914-003.html

Innholdet i det følgende brev står gjengitt i Rune L. Hansens Dagboks-notater for onsdag 22.04. 2009:

20090422-Brev om kidnapping og fangehold av barn

-- dbn-tms-fom-19920914-002.html

---

3. april 2008 var 3. gangen Trude kidnapper og fangeholder ungene, efter impuls ifra andre alle gangene.

Dette at Trude forsøker å tilrane seg rangen og stillingen som alene-mor har sin bakgrunn i ting som skjedde da Trude var 24 år gammel, altså for snart 18 års tid siden, i Skaun kommune (i Sør-Trøndelag) i 1992 hvor vi eide og bodde på småbruket Poesihaugen (Nordlandshaugen), samt også i hennes mor.

Trudes mor tenkte i visse for oss forskrekkelig underlige tankebaner. Det gjorde også et kvinne-menneske vi kjente som het Conny.
Det var en dag i september 1992 vi ventet besøk av Olav Høstad, sjef for sosial- og barnevern-tjenesten i Skaun kommune, i et ikke særlig alvorlig anliggende. Trude ble redd for dette besøk, og benyttet urolig dagen før uten at jeg visste det anledningen til overilet å flykte hjemmenfra, med ungene (Balder, Idun og Gudmund)! Hun telefonerte samboerparet Hans Jakop og Conny og snakket med Conny.
Hans Jakop var en særlig god venn av meg, som efter at han ble samboer med Conny og fikk barn med henne ble mere og mere truet og underkuet av henne. Hun arbeidet på Krisesenteret for kvinner i Trondhjem og hadde mye av Arbeiderparti-ideologiens feministiske tankegods.
Det var denne Conny Trude telefonerte og snakket med. Trude fortalte at vi ventet besøk av nevnte Olav Høstad dagen efter og at hun urolig og efter en episode med Rune (altså meg) derfor hadde stukket av. Conny gjorde seg tydeligvis (efter hvert) mange forhastede slutninger og sa hun og Hans Jakop skulle kjøre forbi på vei fra Trondhjem til Surnadal, og at de kunne stoppe og hente Trude og ungene. Det gjorde de, uten at Rune visste noe som helst om det.
Da Olav Høstad dagen efter kom på besøk fortalte Rune hva som var skjedd og at Trude plutselig var blitt borte med ungene og enda ikke hjemkommet.
Rune igangsatte en lete-aksjon efter Trude og ungene, men det tok mange dager før han fant ut noe og kom i kontakt med Trude. (Det hele beskrevet i mine dagboks-notater for tidsrommet.) Rune var i mellomtiden blitt lurt og vill-ledet av både Olav Høstad, mormor Unn og Hans Jakop og Conny.
Trude fikk umiddelbart til sin undring og forskrekkelse ifra begynnelsen en slags leksjon av Conny og Olav Høstad, i kidnapping og fangehold av barn - og i kunsten å lynkjapt gjøre seg til såkalt alene-mor! Med tilbehør, så som et nytt og annerledes liv, uavhengighet, selvstendighet og frihet til nye elskere, nytt hjemsted og premie og penger ifra det offentlige såkalte hjelpe-apparatet!
Da Trude mere og mere forskrekket skjønte mere og mere av hva som var i ferd med å skje og hva de ville med henne, og at de ikke forstod det minste av hva hun tenkte og følte og ville, satte Trude seg i kontakt med Rune og ville hjem igjen snarest!
Både hennes mor og Hans Jakop og Conny og Olav Høstad hadde misforstått fullstendig, og gav et groteskt og uhyggelig bilde av noe av livet bak kulissene i Norge.
De samme forhastede slutninger eller den samme misforståelsen gjorde Iren K. Hebnes og de under hennes ledelse på hennes kontor for sosial- og barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, samt Trudes mor Unn (mormor), seg skyld i ved neste lignende hendelse, 13 års tid senere, imot juletider i desember 2006! Og mye av det samme skjedde.
Trude har både underveis og i efterhånd fortalt mye om disse hendelsene. Jeg henviser i så måte til våre dagboks-notater og lyd-opptak for tiden. Og Trude lærte mye forskrudd av disse hendelsene. Som endel andre også har lært på sine forskjellige vis. Særlig endel spesielle kvinner i Norge har kjennskap til slikt noe, samt sosial- og barnevern-tjenesten, politi, påtalemyndigheten, fylkesnemndene og rettsvesenet.
Hvordan slikt noe og lignende håndteres. Felles-trekkene, oppskriften, etc.
Makabert.
Hva det meget så fort og lett kan resultere i er enda ukjent for mange borgere i Norge.
De færreste kan tro slikt noe er sant og faktisk finner sted, når de blir fortalt om det.
Det er for utrolig makabert til å kunne være sant.
Det er dog sant, og realitet!
Jeg gjengir her derfor nedenstående:

-- dbn-tms-fom-19920914.html

(Kopi / avskrift: RLH, ifra håndskrift.)

RLH: Følgende er gjengitt fra Trudes håndskrevne dagboksnotater 14., 27., 28. og 29. september 1992, og 01.oktober 1992, og 06.02. 1993.

Dagboksnotater for
Trude Monica Skjærvik

***

Mandag 14. september 1992:

Snakket med Rune i kveld i telefonen.
Gud fader Vår og Moder Jord hjelp oss.
Han var (rlh, overstrøket: overlykkelig) glad for å høre meg.
For att det var meg som ringte.
Nå har vi mye mot oss, Olav Høstad m. flere.
Han hadde ryddet på loftet og vasket klær og greier.
Han var veldig glad i meg.
Ville att jeg skulle komme hjem igjen.
Han spurte meg. Trude vil du ikke kom hjem igjen til meg.

I morra er Helen og Birger på Kløvertun.

Kan ringe da hvis Jeppe er ute å fisker.

Men da kommer Astrid. Kanskje
"Jeg kan sitte på med Birger og Helen til Kløvertun og så gå eller ta Buss derifra, til Inger og Alfred, i morra.
Si til Rune.
Så snakkes vi der pr. telefon.

Du må spørre Langbakk (rlh: advokat) om man må søke morstrygd i den kommunen som man er registrert i folkeregisteret?

Familie kontor
Mot
Min mor.
Olav Høstad m/ Skaun Sos. kontor.
Nansy -
Conny m/ Hans Jacop.
Lensmannen, Skaun.

Trude Skrive lapp om vekking.

Om jeg får morstrygd.

Så bruke dem pengene til å fixe huset.

Ærlig
Hvis barnevernet skulle komme må de ha noe å sette fingeren på.
Ordne det så dem ikke har det.
Spørre Langbakk om hva dem setter fingrene på.

Att vi ikke har Bad att det er skittente etc. Hønseskit rundt huset?

--- (rlh: tegnet hjerte) ---
Nå skal det bli bedre Trude, fra nå av ska`n Rune bli ett nytt og bedre menneske.
--- v ---

Skrev hva Rune sa til meg. Synes så tydelig å huske det også. Men han sa det vistnok ikke etter som jeg FÅRSTÅR.

---

Dagboksnotat
(Tror) det er søndag 27. sept. (rlh: 1992)

Rune har sagt til meg att han elsker meg. Han har svart ja til att han elsker meg. Vi skal gifte oss om ett par år. Hannes forslag.
Håper til å att han vil / skal undervise meg.
Finne ett egnet sted.
Endelig! Er vi blitt sammen, efter mange tunge stunder.
Men problemet, først og fremst Olav Høstad, er ennå ikke ferdig.

Venter på ham Rune, håper han kommer snart. Han er hær vell om en times tid. Han er og leverer tilbake noen skilt efter att vi fraktet en gammel camping vogn hit som vi fikk av Runes foreldre.
Inna Kuldvere + Arnold kommer vel hit på onsdag 1/2 9, i Børsa skal Rune hente dem. Huske å rydde bilen til dag.
Vi skal møte hos Olav Høstad også i nærmeste fremtid.
Et anonymt mystisk brev var kommet til ham. Hvilke motiver / hensikter skulle kunne vel personen som har sent brevet ha?
Advokat Tor Langbakk skal også være til stede på møtet + ei dame som er psykolog på huset - Rådhuset i Børsa også. Antagelig.

Jeg elsker Rune. Han elsker meg og barna!

Poesihaugen.

Lå over hos Jo-jo den første natta.
Morgen efter kom Conny på formiddagen og hentet oss. Til Storslette.
Hans Jacop, Conny og Ingrid og jeg snakket ute.
Ungene lekte seg var glade, ante fred og ingen fare.

Conny fåreslo att vi, meg + henne, skulle dra til Skei på trygdekontoret, sosialkontoret og lensmannskontoret og postkontoret og efterpå til kafe, hun skulle spandere.
- Jeg ville vente får jeg syntes jeg så så utskreket ut.
Hadde med meg Runes skjærf.
Hun mente det var best å dra med samme dagen. Får og få igang papirmølla, med søknaden og hele greiene.
Og at jeg ville komme til å trenge penger. Jeg sa jeg hadde lånt 1000 kr. av en veninde, hu i Buvika, att jeg antageligen ikke trengte noen penger enda da.

Conny sa jeg kunne få lånt noen klær av henne og att hun skulle bort i kurs noen dager og att hun skulle være med meg å hjelpe meg.

Hans Jakop og Ingrid skulle ta seg av og passe ungene i mens.
Det var greit for ungene også, dem hadde det artig.
Conny følte meg med opp hunn fant fram genser og ullgenser til meg, på soverommet demmes.
Da kunne jeg ikke holde meg lengre og begynte og gråte.
Hun trøstet meg med att - det er klart jeg har hjemme lengsel, att jeg tenker tilbake til gjeitene og dyrene som jeg har stelt og plassen og stedet og huset, men ikke glem han har betraktet deg som en ting, sin eiendel. Tenk deg selv hvist huset hadde fått føtter og gå på og du så huset springe av gårde forran deg. Hun lo og jeg lo også bare får att herme efter henne, for det ga en slags trygghet. Da jeg dro var jeg bra modig, nå paranoid.

Rune fær sikkert å leite ætter mæ.

På tur til Skei fortælte jeg om dagen jeg trodde alt skulle bli bra! Som ble ett helvete syntes jeg. Røykte for je ville ikke gråte når jeg skulle på kontorene.
Først gikk vi til Sosialkontoret i Surnadal kommune. Fikk vente litt så kanskje vi skulle få snakkt med en kurator der.
Imens vi ventet gikk vi på trygdekontoret. Han sa vi skulle gå på sosialkontoret. Det hadde hun regnet med han kom til å si på trygdekontoret sa Conny.
Vi fikk søknadsskjema. Var så og ordnet med å få ny legetimasjon. Surnadal - lensmannskontor måtte i sakens anledning få tak i fødselsatest i Skaun komune tror jeg i allefall ringte dem og greier, men jeg synes det gikk fort å få ordnet det, dem fikk tak i fødselsattest fra
Legemintasjonen kom i posten noen dager seinere. Hadde også da altså omadresert posten min fra Nordlandshaugen og til Storslette gård.
Ellers var vi på kafe. Conny fortalte hun skulle på det kurset i markedsføring og att hun skulle ligge på hotell.
Hun ville att jeg og Ingrid og Jojo skulle møte henne på hotell baren der en kveld.
Det gjorde vi også en kveld.
Ingrid betrodde seg til meg med forskjellig. Jo-jo var sjåfør. Mannen til Jo-jo var ganske temmelig full.
Hans Jakop passet 6 unger og koste seg. Jeg hadde på følelsen att jeg bare var med, men røykte så mye att jeg dagen efter hadde vondt i lungene.

Ikke akkurat så viktig dette men, Olav Høstad ringde dagen efter att jeg og Conny hadde vært på sosial kontoret, han sa dem i fra Surnadal komune hadde ringt ham. Han sa att han hadde vært på hjemme besøk hos oss og da hadde jeg vært dratt. Rune hadde fortalt hva som hadde skjedd, att han hadde bekket komoden og greier. Han sa att han hadde ringt min mor for hun trodde jeg hadde dratt hjem sa han ("hjem?")
Jeg spurte, har du ringt til henne også. Han sa han måtte gjøre det, og att jeg måtte ringe henne for hun var meget bekymret for meg. Og att hun heller ikke likte Rune så godt eftersom han hadde forstått det. Og han snakket om morstrygd og leilighet. Jeg sa jeg ville finne meg en plass selv og att jeg ville att jeg og Rune skulle bare være borte fra hverandre en stund og att vi skulle flytte sammens igjenn efter det.
Han sa att hvist jeg flyttet tilbake på Nordlandshaugen igjenn ville det bli barneverns sak utav det og barna kanskje tatt fra oss. Og att det var opp til oss meg og Rune hva hvordan vi ville holde på, men dem måtte tenke på barna og deres beste, også sa han att jeg måtte huske og ringe min mor og att jeg bare måtte ringe vist det var noe jeg ville spørre om eller noe.

Ringte min mor efter dette. Hun ble glad får å høre meg, også min far ble meget glad.
Hun sa hun ikke ville vite hvor jeg var henne. Men att jeg hadde det bra.
Og att dem ville støtte meg og att Olav Høstad også stod på min side. Er det noen sin side da, syns jeg svakt å erindre att jeg sa. Og hun sa ja, ja du skjønner jo hva jeg mener.
Så fortalte jeg hva Olav Høstad hadde sakt. Hun syntes att det var fint også att han ville hjelpe meg og skaffe bo plass - leilighet, men jeg sa jeg ville finne meg selv et sted.
Hun syntes det var bra også. Jeg fikk jo selvfølgelig bestemme alt selv.
Hun sa att Rune hadde vært

---
Jeg var egentlig ikke redd ham, Rune, men redd meg selv det jeg hadde gjort.
---
Har egentlig Tor Langbakk forstått saken?
Begynner å lure, han hadde ringt Olav Høstad og bett han om å gi meg beskjed om å ta meg advokat.
Bare tull og tøys.
---
Rune har blitt og ble bra i fingrene sine som ved / med ett mirakel da vi kom hjem.
Gud gi att det er sant + takk for att du har skapt han så sjønn til meg som får nyte ham. O takk Moder Jord og Fader Vår!
---
Nye visjoner vekkes til live, og inspirasjon strømmer fra gode Moder og Faders rene kilde inn i mitt hjerte, så mine følelser nærer min hjerte rot. Gud fader hjelp meg til å bli snill! Hellige moder hjelp meg å avle jorden og leve i ett med naturen inni meg og rundt meg.
La meg gå den rette vegen, i kjærlighet til alt, med kjærlighet i alt.
Jeg vil ikke kun bli en fjert men jeg vil bli poesi!

Jeg elsker Rune og ungene!

Trude.
---

Mandag 28. september (rlh: 1992)

Ringte Surnadal sosialkontor. Snakket med Knut Hamnes, om søknaden jeg hadde der. Den vart blitt invilget med 2850 kr for 3 uker.
Pengene hadde Cornelia Jawansky (Conny) fått for mitt opphold hos dem.
Før jeg ringte Surnadal sosialkontor

--- Åse Hernes ringte og sa att Jan Robert Hernes døde i dag ---

Tirsdag 29. september 1992.

Torsdag 1. oktober 1992

Inna og Arnold Kuldvere var her den 29. sept.

---
(...)
---

Kvelden lørdag 6. feb. 1993

Som fjellene ruver i naturen så ruver bagatellene i hjemmet.
Leste litt i "Om sunnhet & sykdom" Rudolf Steiner.
Vil dele livet med Rune.
Hvet ikke riktig hva jeg skal skrive, det har skjedd noe helt forferdelig imellom oss. Meg er opphavet til det han føler att "å være i Beirut" vi kikket på en film derifra det som er like ille som det er et samliv med Trude. Hvor ble godjenta av spør jeg meg selv. Jeg meget ulykkelig, har kommet meg igjen, jeg må komme meg.
Er meget, meget utslitt, men det går vel, vil gjærne oppføre meg orntlig nå, som Rune rådet meg til.
Det er vel ikke sant att jeg ikke er god får noe som jeg virkelig trodde i dag. Jeg er ikke noen bloddryppende type, om jeg skulle ta livet mitt en dag en gang noe jeg ser på som helt fjærnt ville jeg ikke begynne å skyte meg eller skjære over pulsåra, da ville jeg bare begi meg ut til skogen en fin plass og legge meg ned og fryse ihjel, først kanskje gå så langt jeg orker, fint å være i skogen i kveld, måtte bare ut da Rune sa til meg att han var blitt hatet før han. Jeg oppfører meg som om jeg hater ham.
Jeg er så uhyggelig forfærderlig, dette kan ikke være meg, gode snille Trude. Som jeg var nå er jeg værre en noen gang, det er bare helt får jævlig. Jo det er meg det må jeg forstå, jeg elsker jo Rune. Hvorfår? om dette bare ikke hadde hent. 5 månder siden jeg - vi kom hjem nå.
Skal vi vel ha det sånn, Gud vet da att jeg elsker ham. Meget mye forverring kanskje, usammenhengende om noen skulle lese dette
Du f.eks. Rune.
Om det er noe jeg vil si deg. Dette er bare en dagbok, til litt skriving om dagene. Som en forlengelse av hodet og hjertet mitt.
Jeg må skape noe.
Det er viktig, skapende. Jeg må finne nøyere ut hva jeg vil.
Rune er jo så snill.
Han fortjener meg snill.
Jeg vil være snill mot Rune på min måte.
Meg selv skriver jeg til Meg selv. Meg selv meg SELV.

Fullmåne er det vist også.
Lå en fin plass og hørte på bekken og stillheten i kveld. Fint ute med mye vinter og sne.

Rune vil antaglig ikke snakke med meg. Han kikker på film. Han hentet en skrive bok og en penn i sted.
Hva drømmer han om.
Meg er det det? og oss og Poesihaugen og ungene og alt det vi har sammens.
Att han skulle vært sammens noen andre hær kan jeg ikke fårestille meg, om jeg skulle bare fortsette å være sånn så kan jeg ikke la meg selv få være hær, selvmord er uaktuelt, men fraflyttning hærifra, hærregud, det ville være selvmord. Og ungene da? Er jeg så ille att dem hadde hatt det bedre uten meg, det kan da umulig være sant. Ville Rune da begynne å tenke på andre jenter, det finnes vel andre flotte greie voksne jenter. Men dem ville ikke være meg. Men kanskje mye mere sympatiske? Som han kunne stole på og som får til ting på egent inisativ, som han forstår og som er snill og søt og intligent og hjelpsom og sterk. Får mye tull å bruke dagboka til dette + tankene.

Jeg vil, hvorfår, hvordan.

Jeg vil derfår det står så mye på spill.
Kjærligheten og livet får mennesker små og store og største. + en hel verden kosterlige skatter og gaver verdier og lærdom og glede.
Livet eller døden
Kjærligheten og hvordan med kjærligheter.
Jeg vil ta det med ro og kose meg og elske alt levende, leve med.
Har ingen grunn til å føle meg "under" om jeg selv ikke gjør meg det.
I Runes øyne er jeg det jeg gjør meg til om jeg ikke gjør meg til noe, jeg vil bare være meg selv og kose meg, være kreativ. Skapende, overaske meg selv. Ta det med ro og være flink.
Saklighet behøves.
Seriøs behøver jeg meg selv, jeg behøver Trude. Utålmodig må jeg ikke være.
Lykkelig, knips. Ekte ærlig lykke?

Fårsøk på å beskrive deg Trude. Jeg er glad i deg. Tro ikke annet tross alt. Har jeg ikke gitt helt faen med deg.
Alt er så lett. Kos deg og lev. Beskrivelsen ja prøve å få den posetiv.
Mild er du, følsom, glad veldig glad, lærenemm, lyttende, flink til husarbeide, (gode med ungene).

Jeg vil att dem og det som lever sammens med meg skal ha det godt.

Dårlig samvittighet med det med ungene men håper det vil komme seg

Husarbeide det kan jeg, det er ett lite spørsmål om selvdisiplin.

Mitt store ønske og håp får fremtiden er å komme i kjærlig harmoni med Rune igjen, uten denne grunnleggende kjennsgjærning vil andre ønsker og håp være kun halvhjerta, sånn er det får meg bare.
Skal nå være meg selv og se hvordan det går.
Være den gode meg, ikke bedre enn meg da blir jeg bare skuffa. Jeg er hværken dikter eller tøffing eller intligent.
Er jeg bare meg forsiktige lille milde meg som er så naturlig får meg og være. Vill jeg kunne få en god alderdom.
No skall jo alle dø en gang. Jeg må være mere flinkere å passe meg selv - så kanskje jeg lever litt lengre også, livet kan jo være så bra, selv om værden er helt redselsfull.

Jeg vil att dem og det som lever og er sammens med meg skal trives og leve godt.
Andres trivsel er egen trivsel.

---

***
---