-- 20100604-til-Hoyesterett-fra-RLH.html          --- BREVENE ( intern ) --- Straffesak-fengslingen-av-RLH-21-10-2008.html ( intern ) ---

RLH: Dette brev avsendes tidlig 04.06. 2010 pr. e-post.  

---

Til:
Norges Høyesterett, e-post: post@hoyesterett.no
(Postboks 8016 Dep, 0030 Oslo.) 
 
Fra:
Rune L. Hansen, e-post: hunwww@online.no 
Tindeland,
5568 Vikebygd

Dato: fredag 04.06. 2010, Vikebygd.                  

Ang. sak: HR-2010-00831-U, (sak nr. 2010/602), straffesak, anke over dom, 
Rune Leander Hansen mot Den offentlige påtalemyndighet
 

Klage over beslutning 12.05. 2010 fra Høyesteretts ankeutvalg

   Jeg henviser til Beslutningen 12.05. 2010 fra Høyesteretts ankeutvalg ( ekstern ). Beslutningen ankom meg pr. post lørdag 22.05. 2010 (pinseaften) fra advokat Cecilie Scløsser Møller i advokatfellesskapet Elden i Oslo.
   For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at det fremgikk av mine ankeskriv at advokat Cecilie Scløsser Møller og advokatfellesskapet Elden ikke mere representerer meg i denne saken, at jeg derfor iallfall foreløbig ble selvprosederende. Hennes ankeskriv ble kun innbefattet i mine egne ankeskriv. Bakgrunnen for dette fremgår av ankeskrivene. At Beslutningen ankom meg via henne ble derfor ukorrekt. Jeg og mine barn ble mot-arbeidet av henne til og i rettssaken, likesom av advokat John Raknes i Haugesund til og i rettssaken i Haugaland tingrett, og vårt forhold avsluttet.

   Beslutningen om at anken ikke tillates fremmet er begrunnet i at avgørelsen fra Gulating lagmannsrett ikke har en betydning utenfor den foreliggende sak som tilsier at anken fremmes, og at Høyesteretts ankeutvalg heller ikke ser andre grunner som tilsier at anken blir fremmet.
   Høyesteretts ankeutvalg henviser i så måte til straffeprosesslovens § 323:
     "§ 323: Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.
       Avgjørelsen treffes ved beslutning. Samtykket kan begrenses til en del av saken. Avgjørelse om å nekte samtykke krever enstemmighet. Den kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger."

   Til foreliggende Høyesteretts ankeutvalgs Beslutning 12.05. 2010 har jeg to protester. Følgende:
   Protest 1:  Anken gjelder viktige spørsmål og forhold som har betydning utenfor den foreliggende sak, ikke bare ett, men flere, og at jeg beklager om ikke jeg har klart å tydeliggjøre dette tilstrekkelig i mine ankeskriv.
   Protest 2:  Det er efter min oppfatning i tillegg også av andre særlige viktige grunner endog særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett.

   Med basis i disse mine to protester og deres begrunnelser krever jeg at Beslutningen omgjøres.
   Jeg skal derfor nu forsøke å redegjøre for disse protester og begrunnelser.

   Som fremgikk av mine ankeskriv ble jeg fullstendig uskyldig dømt, uten minste som helst bevis eller vitner annet enn en påstand om noe fra Trude. Denne sin påstand ble hun truet av både Barnevern-tjenesten i Haugesund og sin advokat Trond Hjelde til å fremsette. Hun befant seg da i en livs-truende uhyre alvorlig situasjon hvor hun ble truet med at våre barn ellers kom til å bli satt i barnehjem eller fosterhjem. Hun ble i tillegg også fristet til å fremsette en slik påstand, blandt annet økonomisk. Hun hadde, slik hun selv så det, absolutt ikke noe valg.
   Dette her nevnte er et saks-forhold som har meget stor og viktig betydning utenfor den foreliggende sak. Ikke bare for meg og barna, men også på andre vis. Dette skal jeg komme tilbake til.
   Hun ble grovt truet og fristet til å fremsette sin påstand, i et saks-forhold utenfor det foreliggende.

   Både Barnevern-tjenesten i Haugesund, advokat Trond Hjelde og Trude ble av meg politi-anmeldt for disse forhold som igjen er forhold som har basis i en rekke andre kriminelle forhold, det hele alt politi-anmeldt av meg og flere til. Jeg henviser til min politi-anmeldelse til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, anmeldelsesnr. 11059001.
   De angjeldende politi-anmeldte forhold har nær og direkte sammenheng med både hvorfor Trude fremsatte sin påstand og hvorfor jeg uskyldig ble dømt.
   Men dog altså også saks-forhold utenfor det foreliggende.

   Angjeldende disse saks-forhold er her videre å si at de kriminelle i de av meg politi-anmeldte forhold blandt annet og særlig på så forskjellige mange vis har fremført falske anklager og falsk dokumentasjon mot meg overfor representanter for myndigheter og forvaltning, i strid med blandt annet Straffelovens § 120, på alle vis gjennomsyret av hensikten å til-intetgjøre meg, barnas far, blandt annet særlig via å frarøve meg mine barn i strid med blandt annet særlig Straffelovens § 215:
   "§ 215:  Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."
   Det fremgår av min politi-anmeldelse konkretisert og omfattende hva disse forhold angjelder.

   Dette er alvorlige og viktige og særlige saks-forhold utenfor den foreliggende sak, som særlig er alvorlige og viktige for meg og mine barn og min familie. Hensiktene med å få meg fengslet og dømt har vært underveis i dette jeg har omtalt. De reelle konsekvensene er fra de kriminelle sin side ment som en effektiv forsterket til-intetgjørelse av barnas far. Hvilket fremgår av politi-anmeldelsen og de faktiske forhold.
   Konsekvensene vil svekke far og barna så meget at blandt annet de kriminelle dermed kan antas definitivt å oppnå sin hensikt, en hensikt som særlig omhandles av Straffelovens § 215.
   At jeg i alle år har lært og oppdratt mine barn i og til respekt for lov og rett gjør iøvrig at om angjeldende dom og Beslutning blir stående som rettskraftig at det vil være ensbetydende med å si det motsatte til barna og alle andre på noe vis nu eller senere involvert i saken og saks-komplekset. For meg selv enda mere utrolig og skremmende enn uskyldig å komme i straffe-registeret og enn uskyldig å ha vært satt nær fem måneder i fengsel, isolert sammen med straffedømte under forhold og omstendigheter som blandt annet kan betegnes som tortur og som ikke minst grovt har forurettet barna! Og det at en med en slik dom og Beslutning entydig sier til barna og andre at det er løgn og frekkhet, og ikke sindighet, anstendighet, uskyld og redelighet, som når frem i vårt samfunn! Det vil grovt krenke og forurette også deres rettferdighetssans, trygghet og respekt for rettsvesenet. Og deres far.
   Samfunnsmessig har også slikt noe viktig og særlig betydning. Hverken representanter for Barnevern-tjenesten eller andre må kunne oppnå å forbryte seg blandt annet mot Straffelovens § 215 og § 120 ved å fremsette trusler, falske påstander og falsk dokumentasjon som hvitvaskes i tilsiktet konsekvens av retten. Og av retten skulle endog premieres for det, som i foreliggende sak, det er slikt noe som ikke må kunne skje.

    "§ 120:  Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

   Foreliggende sak inngår i et større saks-kompleks, som min politi-anmeldelse handler om. I dette saks-komplekset er det, som fremgår av politi-anmelselsen, mange og alvorlige forbrytelser mot Straffeloven og veldig mange mot Menneskerettslovens bestemmelser. Og det er mange involvert i saks-komplekset. I foreliggende sak er flere av de som har forurettet eller som er anklaget for kriminell aktivitet også på tilsvarende vis involvert i det politi-anmeldte større, langt mere omfattende saks-komplekset. Foreliggende sak vil komme til å ha vidtrekkende alvorlige konsekvenser for det større saks-komplekset, hvilket nettopp på negativt vis er tilsiktet av de anklagede i det større saks-komplekset.
   Til dette er blandt annet følgende å si: Jeg og mine umyndige barn ble grovt forurettet av Trude og flere til, hvilket min politi-anmeldelse handler om. Deriblandt også av involverte fra politiet, påtale-myndigheten og rettsvesenet. Disse, og noen flere til, har underveis fortsatt med å forurette meg og mine barn, og har også på så forskjellige vis gjort det i foreliggende sak, helt og konsekvent ifra begynnelsn, altså langt også underveis til og langt forut for saksbehandlingen i Gulating lagmannsrett. I mine ankeskriv i foreliggende sak er enda meget enda ikke nevnt i så måte. Om Høyesteretts ankeutvalg eller Høyesterett ønsker det kan jeg på anmodning også redegjøre for disse forhold.
   For det enda videre perspektiv vil jeg peke på at min politi-anmeldelse anfører mulighet for at kriminelle i Norges nuværende regjering under Arbeiderpartiet kan være involvert i saks-komplekset. Påtale-myndigheten ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt ønsker å henlegge politi-anmeldelsen uten å innlede efterforskning, hvilket er forskriftsmessig påklaget fra min side. Jeg nevner her dette angjeldende regjeringen fordi jeg er av den oppfatning at også dette har relevant og særlig vesentlig betydning utenfor foreliggende sak, et forhold jeg regner med jeg ikke trenger utdype her, men om ønskelig også kan utdype. Jeg kan vel og bør vel her angående dette siste si så meget som at det synes som å handle om et slags folkemord nu i flere ti-år pågående i Norge i regi av særlig Arbeiderparti-regjeringen og medskyldige. Ikke for fysisk å utrydde hele befolkningen, men en viss prosent-andel av befolkningen for ved terror, trakassering og frykt å utrydde og å hindre opposisjon, og derigjennom videreføre og opprettholde sin egen makt og ideologi. Fullstendig utenfor og på tvers av overordnet lov og rett, med de mest uhyrlige kriminelle metoder og konsekvenser. Terroren og frykten og økonomisk kontroll har skapt et stadig mere omfattende nettverk av involverte særlig via nøkkel-personer innenfor myndigheter og forvaltning. I og omkring de kommunale såkalte barnevern-tjenester er i så måte særlig livlig kriminell virksomhet. Jeg og min familie står for og har integritet i hjemmeskole og livsverdier i pakt med og foredlende de felles-menneskelige verdier, slik disse vernes om i for eksempel Menneskerettsloven, Straffeloven og Norges grunnlov og det kristne neste-kjærlighetens evangelium. Enkelt og greit nok, men uønsket av Arbeiderparti-ideologien, som derfor på kryss og tvers vil ha svertet og til-intetgjort undertegnede. Overdådig lett nok for enhver å se og å bevise.

   Det er ikke bare prestisje og forhastede slutninger som i dette saks-komplekset har forurettet meg og mine barn og vår familie.
   Men hva jeg her har omtalt er også bakgrunnen for at jeg og mine barn, som fremgår av mine anke-skriv, i og utenfor foreliggende sak ikke har blitt vernet av den retten til en rettferdig rettergang og til frihet og sikkerhet som for eksempel Art 6 og 5 i Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK - Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller og Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter - lov-bestemmer.

   "Art 6. Retten til en rettferdig rettergang: /
   1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. /
   2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. /
   3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
   a.    å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
   b.    å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
   c.    å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
   d.    å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
   e.    å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten." 

   "Art 5. Retten til frihet og sikkerhet:
   1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en fremgangsmåte foreskrevet ved lov:
   a.    lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol;
   b.    lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt;
   c.    lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det;
   d.    frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;
   e.    lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere;
   f.    lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering."

  Samt dens Art 3:
  "Art 3. Forbud mot tortur: Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

   Og dens Art 8:
   "Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv: / 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. / 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."

   Like så hva gjelder lov-bestemmelser i Menneskerettslovens Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller / Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, for eksempel dens Art 26:
   "Art 26:  Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig." 

   Og dens Art 18:
   "Art 18: / 1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning. / 2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innskrenke hans frihet til å bekjenne seg til eller å anta en religion eller tro etter eget valg. / 3. Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter. / 4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning." 

   Og dens Art 23:
   "Art 23:  / 1. Familien er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten. / 2. Retten for menn og kvinner i gifteferdig alder til å inngå ekteskap og stifte familie skal anerkjennes. / 3. Intet ekteskap må inngås uten de fremtidige ektefellers frie og uforbeholdne samtykke. / 4. Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse." 

   Og dens Art 24:
   "Art 24:  / 1. Ethvert barn skal uten forskjellsbehandling av hensyn til rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom eller fødsel, ha rett til slike beskyttelsestiltak fra familiens, samfunnets og statens side som dets stilling som mindreårig krever. / 2. Ethvert barn skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal ha et navn. / 3. Ethvert barn har rett til å erverve et statsborgerskap." 


   Det er entydig dessverre enda en hel rekke av Menneskerettslovens bestemmelser som grovt er brutt av særlig representanter for myndigheter og forvaltning i dette saks-komplekset i sin helhet.

   Dessverre også en rekke av Straffelovens bestemmelser. Jeg må her også særlig påpeke Straffelovens paragraf 110:
   "§ 110:  En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har han derved bevirket eller medvirket til, at nogen urettelig fældes i Straf eller større Straf end fortjent, straffes han med Fængsel i mindst 2 Aar. / Er paa Grund af Forbrydelsen Dødsstraf fuldbyrdet eller Frihedsstraf udstaaet i mere end 5 Aar, kan Fængsel inntil 21 år anvendes."
   Samt Straffelovens § 118:
   "§ 118. En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. / Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes."


   Jeg er av den klare og entydige oppfatning at jeg hermed har godtgjort at anken gjelder flere viktige spørsmål og forhold som har meget viktig betydning utenfor den foreliggende sak. Og som dog er av stor og viktig betydning i foreliggende sak. Og at det i tillegg foreligger også andre endog særlige viktige grunner for å få saken prøvd i Høyesterett.

   Med basis i dette krever og konkluderer jeg at Beslutningen datert 12.05. 2010 fra Høyesteretts ankeutvalg omgjøres.



   Med beste hilsen fra

   Rune L. Hansen



Kopi pr. e-post til:

- Advokat Tone Linn Thingvold, e-post: tone@torstrup.no -  mob-tlf. 9209 2447, Advokatfellesskapet Torstrup § Grøsfjeld, St. Olavsgt. 6, 4005 Stavanger, Postboks 140 Sentrum, 4001 Stavanger. Tlf. 51 84 47 70. Telefax 51 84 47 71.

---