20110307-Anke-til-Norges-H-rett-fra-RLH.html

-- 20110307-Anke-til-Norges-H-rett-fra-RLH.html --- BREVENE ( intern ) ---- Ang-stevningen-21_10_2010.html ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) --- dbn.html ( ekstern ) --- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( intern ) ---

RLH: Avsendes pr. telefax 07.03. 2011, og pr. post.

Til:
Norges Høyesterett,
via Gulating lagmannsrett,
Postboks 7414
5020 BERGEN
& pr. fax: 55699501

Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd

Dato: mandag 07. mars 2011, Tindeland.

Anke

til Norges Høyesterett

av beslutning og kjennelse datert 24.02. 2011 i sak nr.
11-016621-GULA/AVD1
i Gulating lagmannsrett

SAKSØKER:    Rune Hansen, Tindeland, 5568 Vikebygd

Prosessfullmektig:    Selv-prosederende


SAKSØKT: Trude Monica Hansen
   Skoglandsvn. 108
   5514 Haugesund

Prosessfullmektig: Odd Arild Helland
   Postboks 490
5501 Haugesund

---

Anke av sak nr. 11-016621ASD-GULA/AVD1.
Saken gjelder: Krav om fast bosted, samvær og foreldreansvar, samt rettens måte å forholde seg til dette og meg og min familie på.

Beslutningen og kjennelsen datert 24.02. 2011 fra Gulating lagmannsrett ( ekstern ) ble forkynt for undertegnede 26.02. 2011 ( ekstern ). Denne anken er således rett-tidig fremsatt.

Jeg henviser til kjennelse i saken avsagt 08.12.2010 i Haugaland tingrett, av tingrettsdommer Per Annstein Aarvik, i sak nr. 10-167860TVI-HAUG ( ekstern ). Og til min anke av denne datert 11.01. 2011, med også inneholdt en begjæring om midlertidig avgjørelse ( ekstern ).

Jeg henviser også til saks-kompleksets øvrige dokumentasjon ( ekstern ). Og til at representanter for rettsvesenet og øvrige norske myndigheter og flere som i dette saks-komplekset har forurettet meg og mine umyndige barn er politi-anmeldt for disse sine forurettelser ( ekstern ).

Den beslutningen og kjennelsen datert 24.02. 2011 fra Gulating lagmannsrett som hermed ankes til Norges Høyesterett er et vitnesbyrd om kriminelle sin virksomhet. Kriminelle som med sin virksomhet også gjennomsyrer det norske rettsvesenet. Nu i og med beslutningen og kjennelsen fra de tre dommerne Haakon Meyer, Kjell Frønsdal og Margareth Christophersen. Beslutningen og kjennelsen er lett-forståelig og selv-avslørende et vitnesbyrd om at både menneskeverdet, sannheten og lov og rett er av null verdi for de.
Denne min anke burde ikke ha trengt å si stort mere egentlig. Men nu er det likevel visse elementer vedrørende dette jeg finner det riktig her både å fremføre og å gjenta og å si noe mere om enn hva som fremgår av sakens dokumentasjon.

Retten har med omskrivinger og trakassering erklært at jeg er livsfarlig for barn, at jeg har ingen rett til ekteskap eller familie med barn.
Og at mine tanker og våre livsverdier har vært og er forbudt og livsfarlige.
Og at ansatte i "barnevern-tjenesten" forvalter, erklærer, oppfinner og håndhever sannheten, lov og rett og livets rett.
Og at det er forbudt og livsfarlig for meg og mine barn å ha kontakt med hverandre, og at hvis så likevel skulle skje så kan jeg og mine barn risikere på det nærmeste hva som helst.
Og at vi skal frataes vår integritet og identitet, vår skole og fortid og fremtid.
Og mere indirekte at jeg og mine barn via NAV og Statens Innkrevingssentral skal frataes vårt hjemsted og våre eiendeler.
Og jeg frataes økonomisk og sosial mulighet for å kunne overleve eller leve.
Mine barn iøvrig frataes sin ene bestemor (og hun sine barnebarn).
Og sin rett til å kommunisere, sin bevegelses-frihet, osv.

Det er i henhold til i og for Norge gjeldende lov og rett ikke lovlig å behandle meg og mine umyndige barn slik som de dommerne som har gjort avgjørelser i dette saks-komplekset har gjort. Dette visste og vet ikke minst dommerne selv også.

Dommerne kan ikke unnskylde seg med at de trodde eller bestemte at jeg og mine skulle ha kontakt og samvær med hverandre. De visste og vet bedre enn som så. Langt bedre enn de fleste. Og tilsiktet nettopp til-intetgjørelse av barnas far. Iøvrig ville et slikt samvær om det hadde vært mulig å oppnå (hvilket dommerne visste at det ikke var) både vært en ulovlig diskriminering og tortur og trakassering, og iøvrig en utplyndring og til-intetgjørelse.

Dommerne kan heller ikke unnskylde seg med at de ikke trodde eller visste at våre liv og vårt hjemsted og barnas far kom til å bli ødelagt og utplyndret. De visste og vet også dette og slikt bedre enn som så. Langt bedre enn de fleste. Og tilsiktet nettopp det.

De tre siste dommerne nu har videreført den hensikt og behandling jeg og min familie underveis i hele dette saks-komplekset har blitt utsatt for fra rettens side.

Jeg er iøvrig i besittelse av dokumentasjon og beviser for at dette og slikt er nokså alminnelig praksis fra vårt rettsvesen sin side. Men det er vel tvilsomt om retten benekter eller betviler denne påstand fra min side.
Rettens dommere befinner seg i en viktig nøkkel-posisjon i samfunnet. Også ikke minst i forhold til den offentlige forvaltningen. Forbrytelser i disse sektorer av samfunnet har i alminnelighet langt alvorligere og mere omfattende konsekvenser enn forbrytelser ellers i samfunnet.
Fattigdom og annen urett i samfunnet er et resultat og en konsekvens av kriminalitet i den offentlige forvaltningen, i Norge som i andre land.
Den urett det handler om i dette saks-komplekset er ikke noe unntak i så måte.
Dette saks-komplekset er et på mange måter typisk eksempel på og uttrykk for forbrytelser i den offentlige forvaltningen, og deri også rettsvesenet.

Både menneskets og barnets beste er beskyttet og vernet av våre over-ordnede lover, dvs. Menneskerettsloven, Straffeloven og Norges Grunnlov. Det er utrolig nok mange som enda ikke har oppdaget det, fordi representanter for våre offentlige myndigheter i stor utstrekning har gjort seg og gjør seg til utøver av det motsatte. Som også blandt annet dommerne i dette saks-komplekset.

Offentlige tjenestemenn, om de så er politikere eller dommere, er ikke fritatt for lov og rett. Selv om de tror seg det. Kriminelle tror seg det. Jeg henviser blandt annet til norske Straffelovens 11. kapittel, "Forbrytelser i den offentlige tjeneste".

Jeg har solide beviser for alt hva jeg har sagt og sier. Mine motparter, som retten har samspilt med, har bare påstander med innhold uten realitet. Jeg og min familie gav helt fra begynnelsen klart uttrykk for at dette saks-komplekset og alt som skjer i det fra vår side er og ønskes skriftlig og dokumentert og åpent for all offentlighet. Og slik har jeg underveis i det hele alt forholdt meg. Og jeg har ivaretatt all dokumentasjon. Og alt som har skjedd som ikke har vært mulig eller tilstrekkelig å dokumentere skriftlig har jeg også gjort lyd-opptak av. For eksempel tilnærmet komplett og i sin helhet alle rettssaker, møter, etc. (Med unntak av tidsrommet hvor jeg uskyldig og uberettiget ble holdt varetekts-fengslet i nær fem måneder, fra 21.10. 2008 til 12.03. 2009, hvor jeg ble fangeholdt tilnærmet isolert og kneblet sammen med straffedømte og dette eller noe som helst nærsagt ikke var mulig for meg.)
Jeg har derfor solide beviser for alt som faktisk og virkelig har skjedd i hele dette saks-komplekset. Og også i forhold til alt hva som har blitt påstått å ha skjedd, men som ikke har skjedd. Alt hva jeg sier og har sagt er det som sagt solide beviser for riktigheten av. Denne dokumentasjon har foregått på nødvendig, anstendig og lovlig vis fra min side. (Politiet har til og med kopi av det meste av denne min dokumentasjon, inklusivt lyd-opptak, frem til omtrentlig oktober 2008, fordi da politiet 21.10. 2008 satte meg i glatt-celle og derefter Åna fengsel (ved Stavanger) for nær fem måneder nokså snart efter fengslingen var hjemme hos meg og beslagla flere av mine pc-er og hard-disker for å kopiere og å undersøke innholdet.)

Når og hvordan har hva som har blitt sagt mot meg blitt bevist? En løgn som hvitvaskes er ikke et bevis, annet enn mot den som hvitvasker.
Tvert om har hva som har blitt påstått om meg og tilsiktet med meg blitt motbevist samt påvist som ulovligheter. Og retten later som noe annet ved å dokumentere falskt og trakasserende og med ytterligere ulovligheter.

Hva er det jeg har gjort og skal straffes for? For at jeg alltid i alle år har vært en vellykket far for mine barn?
   Og mine barn? Hva er det de har gjort og skal straffes for?
   Jeg bare spør. Svarene fra de forskjellige hold oppsamler vi og tar vi vare på.
   Jeg har ikke engang gjort hva de påstår jeg har gjort.

Ikke gjort heller hva jeg ble fengslet og straffedømt for. Og som dommeren der i rettsaken avslutningsvis sa (fremgår og av lyd-opptaket, ja), at bare Rune og Trude vet om Rune er skyldig eller ikke. Likevel dømte han meg skyldig. I en farse av en rettsak, som jeg jo og har komplett lyd-opptak av. Og i en efterfølgende farse, fra retten sin side, av en anke-prosess.

En kvinnes - eller hvem som helst sine påstander om eller mot en mann eller et med-menneske kan være psykotisk forårsaket eller kriminelt motivert. Forhastede slutninger foruretter. Likesom utilstrekkelig lov og rett. Beviser er noe annet enn påstander.
Om så påstandene tilstrømmes av tilbedere. Alt krever å bli bevist. Ellers er det bare hva som helst.

   Alt i dette saks-komplekset angående meg og min familie utspringer av hva en ung-jente ved navn Iren K. Hebnes, leder for sosial- og barnevern-tjenesten i vår kommune Vindafjord, truet med og opp-konstruerte nettopp for med kriminelle motiver og midler å til-intetgjøre meg.
Hvordan, helt frem til nu, har jeg omfattende og grundig dokumentert.
Hvilket grundig, solid og omfattende fremgår av hele saks-kompleksets dokumentasjon.
Både av lyd-opptakene og av den for retten fremførte skriftlige dokumentasjon.

Påstandene i beslutningen og kjennelsen om å nekte anke fra de tre dommerne i Gulating lagmannsrett er usanne, trakasserende og kriminelle. Og bevitner og beviser ytterligere klart og tydelig hva jeg hittil i denne saken har fremført. Hensikten er utvetydig kriminell.
   Det er ikke jeg som har kommet med eller kommer med løgn og ulovligheter, men det har hele veien vært retten og motparten.
Også når de skriver følgende løgner og ulovligheter (s. 8):
"Det er intet i anken - hverken isolert eller samlet - som er egnet til å endre tingrettens dom og kjennelse. Det er intet som taler for at ikke tingretten har lagt vekt på hva som har vært til barnas beste ved avgjørelsen. Det er ikke grunnlag for ankende parts anførsler om at tingretten ikke har vektlagt kontradiksjon, likhet for loven og likeverd, at tingretten har vært forutinntatt og favoriserende eller at domstolene automatisk og ukritisk har lagt barnevernets fremstilling til grunn. Tvert om er ankens innhold, og de karakteristika som ankende part der har gitt, egnet til å styrke tingrettens resultat. Etter å ha gjennomgått anken, fremstår dette som så åpenbart at det ikke finnes nødvendig å begrunne dette nærmere. Lagmannsretten finner at tingrettens resultat er det klart beste for barna, både i dommen og kjennelsen. Lagmannsretten finner det således klart at anken ikke vil føre frem. Det er således heller ingen grunn til å endre tingrettens resultat i den midlertidige avgjørelsen."

Det skal heller ikke kunne være slik at en dommer skal kunne fremføre slikt, uten reelle begrunnelser for noe som helst, bare usanne, trakasserende, tomme og ulovlige ord.

---

Jeg skal her kortfattet utdype visse vesentlige forhold, for at ikke bare retten men også folk flest skal kunne ha utbytte av å lese denne min anke.
Nøkkel-personer og "nyttige idioter" for de kriminelle i og bak den offentlige forvaltningen bryr seg ikke om hva som er lov og rett, de lager og synser sine egne regler efter forgodtbefinnende. At de rammes blandt annet av Straffelovens 11. kapittel med bestemmelser om "Forbrytelser i den offentlige tjeneste" trenger de ikke bry seg om hvis ingen håndhever lov og rett.

   Jo verre et samfunn er dess flere får problemer og dess flere resignerer.
   Resignerer i videste forstand. Oppdager at mangel på moral og samvittighet lønner seg.
   Oppdager at frekkhet, falskhet, løgn og lureri lønner seg.
   De re-designeres eller re-designerer seg selv (og andre).
   Oppdager at de kan overleve ved å kriminalisere seg selv. Ved å være villige til å ofre samvittighet, sannhet og uskyld.
   Jo verre og mere dess bedre.
   Ofre andre mennesker også, med-mennesker. En gang eller flere ganger, eller om og om igjen og i alminnelighet.
   At det gjør det lettere for de å overleve og å leve.
   At en ikke trenger å være hensynsfull.
   En melder seg derved inn i et slags usynlig nettverk.
   Hvor medlemskapet ikke forplikter noe som helst.
   En kan svikte og drepe en gang (det er medlems-avgiften), eller flere ganger. En velger selv.
   En kan også overlate drepingen til andre. En velger selv.
   En kan også overlate mange av løgnene og bedrageriene til andre. En velger selv.
   Dermed kan en for eksempel også føle seg bedre enn mange andre.
   Medlemskapet er meget lite krevende.
   For mange vil ikke så hyppige aktiviteter være det mest hensiktsmessige.
   Sammen med en passelig god forkledning av det å late som om en ikke vet. Eller som om en er passelig dum og uskyldig.
   En velger selv.
   Poenget er at en vet hva som lønner seg. Og at dette er hva som lønner seg.
   For andre medlemmer i det samme usynlige nettverket blir en selv dermed også mere eller mindre nyttig.
   Hvilket også kan lønne seg.
   Både å resignere og å re-desingnere seg selv kan være lønnsomt.
   Ingen bryr seg hvis en ikke blir oppdaget.
   Fra de andre medlemmene kan en ofte forvente støtte og ros.
   Ondskap er billig og koster så lite i et dårlig samfunn.
   En velger selv. Og vet selv hva som forventes av seg.

Systemet og gangen i det hele er at en må selge sin samvittighet, anstendighet og bevissthet for å oppnå innflytelse, karriære, en viss "trygghet", etc. På lignende vis som Faust gjorde det (fortalt av Goethe) og det iøvrig er mye diverse dokumentasjon om i tilknytning til "gamle dagers" kjetter- og hekse-prosesser. Virksomt, mildt sagt, enda i dagens Norge (og visse andre steder).

Og mange også ivrer (av frykt, hovmod, likegyldighet, etc.) for retten til å forholde seg likegyldig til uretten som enda ikke har rammet seg selv.

   Inkvisisjonen lever enda i en overflod i Norge, verre enn noensinne, i sin moderne form. Det meste av den enda skjult bak kulissene, bak propagandaen, falsk dokumentasjon, fangehold, hemmelighets-kremmeri, trakassering, trusler, premiering, etc.. Med kjetter- og hekse-prosesser og psykoser.
Endog er mange av de ansatte i det offentlige kommunale såkalte barnevernet, og deres med-spillere, glad og fornøyd dess mere ille og dårlig det går for barna og deres foreldre. Og mange ser seg tjent med det. Hvis ikke de kan glede seg nok over slikt noe blir de skviset ut eller trakassert. De fryder seg og hoverer over dette og slikt og i det heletatt sine ugjerninger. Det både er og går videre psykose og psykopati i det. Og mere og mere masse-psykose, all den stund det pågår. Og mange smittes. Jo svakere eller forkvaklet integritet dess større smitte-risiko.

   Det er det som er det helt alminnelige, at "barnevernet" gjør det motsatte av jobben sin. Og at det de og deres med-spillere står for er barnets, foreldrenes, familiens og samfunnets verste. Og det motsatte av lov og rett. En overflod av kriminell galskap, til langt i det perverse.

Hva som drifter og driver en kjetter-prosess er penge-begjær, løgn, hovmod, misunnelse, hysteri, psykopati, sosiopati, antipati, karriære, prestisje, politikk, jakt- og krigs-instinkter, forakten for "svakhet", stiv-sinn, frykten for å "miste ansikt", med mere.

Meget omfattende og solide avsløringer av dette og bevis for det er i saklighet fremkommet via Internettet i stigende grad i mange år.
Den norske barnerov-industrien, som er en uhyre kriminell milliard-industri, pågår i en landsomfattende overflod av kriminell galskap i Norge, i regi av representanter for norske offentlige myndigheter og deres med-spillere.
Hvor det handler om barn og foreldre som ofte i årevis, for de få som overlever så lenge eller ikke blir nedbrutt, blir utsatt for terror, trakassering, tortur, mord og utplyndring. Og om kidnapping, fangehold og knebling av barn. Og om den propaganda og falske dokumentasjon og det hemmelighold som sprees ut for å dekke over det hele, samt kneblingen og truslene og premieringen i forhold til massemediaen og befolkningen i det heletatt. I en landsdekkende overflod av kriminell galskap, til langt inn i det perverse. I strid med alt og ethvert som har med lov og rett å gjøre. Det er ingenting som unnskylder eller forsvarer slikt noe. Annet enn veldig uvitenhet, indoktrinering eller det kriminelle selv.

Barnevernet og deres med-spillere ikke bare krenker barna og foreldre og lov og rett, men regelrett og i alminnelighet torturerer og dreper veldig veldig mange barn og foreldre, landsdekkende i Norge, som sagt i en vill overflod av kriminell galskap, til langt i det perverse. Og dette gjør de med vitende og vilje.

Hoved-aktørene i denne kriminelle virksomheten er ansatte som representanter for stats-forvaltningen og den øvrige offentlige forvaltningen, med nøkkel-personer og "nyttige idioter" innen fylkes-administrasjoner, kommune-administrasjoner, departementene, rettsvesenet, barnevernet, trygdeetaten (NAV), helsetilsyn, etc.
Mange i disse dagers Norge (og Sverige og Danmark blandt annet) forsvarer og er delaktige i det perverse og uhyre grovt kriminelle.
Og dette vil fortsette så lenge kidnapping, fangehold, knebling og hemmelighold i forhold til barn og barnets foreldre foregår i offentlig regi.

   Og de kriminelle og deres med-spillere ønsker å bagatellisere og å skjule sine ugjerninger.
   Med-spillere ofte også bare sin egoisme og likegyldighet.

   Og lov og rett vil de ha mest mulig forvirring og fremmedgjørelse i forhold til.
   Et effektivt draps-våpen er unnlatelse.

   Flere effektive draps-våpen:
   -- En underskrift
   -- Falsk dokumentasjon
   -- Falsk påstand
   -- Anvende ulovlige eller ikke adekvate lover og regler

   Forutsetningen for at slike draps-våpen og henrettelses-metoder skal være effektive, som dreper veldig mange ikke bare innvendig, men også utvendig, fullstendig, er at de og den som forvalter eller håndhever lov og rett både bagatelliserer og lukker øynene for mord-våpenet og for over-ordnet lov og rett.

Og hva for kompetanse er det dommeren tror seg å ha, som ikke hvem som helst andre har?
   Eller den ansatte hvor som helst annet sted for den saks skyld?

Eller som tror seg å ha bedre foreldre-kompetanse enn andre?

---

Jeg ble frarøvet mine barn. Frarøvet livets rett. Lever fortsatt under terror, trakassering, tortur og utplyndring og er i ferd med å bli drept.
   Til-intetgjort. Verdiløs. Et offer for livsfarlige mordere.
   Livsfarlige mordere som hærjer fritt både i regi av og beskyttet av representanter for den norske stats-forvaltningen og norske myndigheter.
   Som fraskriver seg lov og rett, nettopp i slike hensikter.

   Frarøvet mine barn og frarøvet muligheten til å kunne ha barn.
   Eventuelt flere barn vil også bli frarøvet meg og sin far og sitt.
   Jeg er dermed i realiteten også frarøvet retten og muligheten til og for å kunne ha familie.
   Og det meste av retten og muligheten til og for ekteskap.
   Sammenlignbart med å bli både sterilisert og umyndiggjort.
   Og sammenlignbart med et flerfoldig mord og det som verre er.

   Frarøvet min og mine barns fortid og fremtid.
   Og frarøvet vår nutid.
   Og frarøvet våre livsverdier og vår integritet.

   Og utplyndringen og det hele av kriminell galskap fortsetter.

   Jeg frarøves og både økonomiske og praktiske muligheter for å kunne leve og å overleve.
   Dermed også både hjemsted og eiendeler og alt som er opparbeidet av verdier og innsats og muligheter gjennom et langt liv.

   Frarøves både livets rett og rettsvern.

   I en prosess kontinuerlig utsatt og offer for terror, trakassering og tortur.

   Mens de kriminelle ler av det hele og er meget fornøyd, og iøvrig likegyldige.
   De kriminelle og deres med-spillere føler seg sterke og trygge.
   Alle er samtidig og iøvrig utrygge og i livsfare.
   Troen på at det ikke er forskrekkelig slik eller håpet om endring gjør det mulig for noen å forsøke å leve.
   For andre ikke.
   Realisme? Realistiske håp eller falske eller grunnløse forhåpninger?

   Noen tenker at det kan da ikke være så ille. De kjenner hverken smerten eller realiteten i hva det innebærer.
   Og det er de kriminelle glad for, og stimulerende til. Alle slags former for likegyldighet, bagatellisering og falsk dokumentasjon. De kan gå meget langt i så måte, for å tilstrebe dette. De vet hva de holder på med og hva det handler om. Men kjenner selv heller ikke smerten eller realiteten i hva det innebærer. Ikke som seg selv. De tvert om premieres for sin forbrytelse, for sin mangel på samvittighet og med-menneskelighet. Og premierer seg selv i så måte.
   Og mange av deres ofre - og andre - forsøker å herme efter. I tro eller håp om at det vil gå bra.
   Det kan da ikke være så ille!

Det er ikke alt i verden som lar seg reparere. Det er ikke alt eller alle som overlever det å bli henrettet.
Og dette er hva retten med vitende og vilje i ond hensikt har gjort overfor meg og mine barn.

---

Med forbehold om ytterligere anførsler og bevis nedlegges slik

PÅSTAND:

1. Frøydis Hansen f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen f. 15.04.08 skal bo fast hos Rune Leander Hansen.

2. Primært: Far skal ha del i foreldreansvaret for Frøydis Hansen, Stauda Sofie Hansen, Alfredo Ao Hansen, Mariel Rose Hansen, Urda Lilje Hansen, Solborg Sera Hansen og Tormod Hansen.

2. Subsidiært: Far skal ha foreldreansvaret for Frøydis Hansen, Stauda Sofie Hansen, Alfredo Ao Hansen, Mariel Rose Hansen, Urda Lilje Hansen, Solborg Sera Hansen og Tormod Hansen.

3. Far ivaretar barnas rett til kontakt og samvær med sin mor.

4. Retten oppfyller sine forpliktelser i og med dette saks-komplekset i henhold til i og for Norge over-ordnet lov og rett. Det vil si Menneskerettsloven, Straffeloven og Norges Grunnlov.

5. Norges Høyesterett beskikker seg og rydder opp i dette saks-komplekset.

6. Trude Monica Hansen og / eller evt. det offentlige betaler og erstatter evt. alminnelige saksomkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forkynnelse av dom og til betaling finner sted.

Rune L. Hansen (( + underskrift ))

Tindeland, mandag 07. mars 2011

Anke-skriv i original med underskrift avsendes 1 eksemplar til Gulating lagmannsrett pr. post og telefax. Samtidig også kopi pr. telefax 52 70 05 33 til advokat advokat Odd Arild Helland.

---