--- Hentet (15.03. 2007) av rlh ifra BarnasRett.no på Internettet:

Psykiatri og menneskerettigheter

Av Joar Tranøy

psykolog / forsker

  Daglig utsettes tusener av mennesker for psykiatriske tvangstiltak i sine hjem. Med loven i hånd og uten rettslig kjennelse oppsøker sprøytekorps og tvangsmedisinerer personer i deres hjem. Denne psykiatriske tvang fremmes av psykiatrisk personell og blant annet pårørende. Tvangsutøvelsen dreier seg om kontrollerende medikamenter (neuroleptika) med skjebne-svangre invalidiserende skadelige langtids-virkninger som ufrivillige bevegelses-forstyrrelser (tardive dyskinesier) og nedsettelse av evne til initiativ og skapende handling (”kjemisk lobotomi”) - Med dette krenkes personenes selvbestemmelsesrett. Menneskets autonomi viker til fordel for diagnostiske vurderinger om hva som er pasientens beste. Personens frihet blir til spørsmål om å befri en pasient fra sykdommens lenker. Tvang blir til frihet, fordi tvangs-inngrep defineres som en frigjøring fra mental tvang. Frivillige innlagte på psykiatriske sykehjem manipuleres til å bruke neuroleptika. Klagere viser til faren for skadelige langstids-virkninger ved medisinering, men avvises av overordnede instanser som i flere tilfelle kan svare slik: ”De befinner Dem meget bedre når De tar medisin enn når De ikke tar medikamenter.” (brev fra Fylkeslegen)

Skal tvangsmedisinering være lovlig? I de seinere har dette spørsmålet vært diskutert. Kritiske bruker / pasientorganisasjoner har reist krav om rett til medisinfri omsorg. Den svenske legen Lars Mårtensson reiste dette spørsmålet for 20 år siden, enkelte norske jurister og psykiatere følger han. Et historisk eksempel er forslaget fra mindretallet i lovforarbeidet til ny norsk psykiatrilov. De foreslo et absolutt forbud mot tvangsmedsinering av pasienter som aktivt motsatte seg slik medikamentell behandling. Forslaget ble tidd i hjel. I stedet slo igjennom en brukerorientert retorikk. Grunnleggende menneskerettighetsspørsmål måtte vike. Likeledes ble og forslag om psykiatrisk testamentet avvist i 1999 av det norske Storting. Tvangs-medisneringen innen psykiatrien har økt. Det gjelder både innen og utenfor psykiatriske institusjoner. Denne utviklingen utrykker også samfunnets allmene medikalisering med diagnostisering (ADHD) og medisinering (Ritalin mot barn). Krav om styrking av menneskerettighetene vil føre til mindre bruk av psykiatrisk tvang.

---