Helse Fonna Knarvik, den 16. mars 2007

Haugesund sykehus, Psykiatrisk avdeling

Postboks 2170

5504 HAUGESUND

RUNE L HANSEN 061255 KRAV OM OMGÅENDE ENDRING AV EPIKRISE OG JOURNAL

KLAGE TIL HELSETILSYNET

Jeg viser til Deres brev av 27.2.2007, postlagt den 1.3. Klagen er avgitt innenfor klagefristen.

Deres avslag om å rette epikrise og journal påklages med dette til Helsetilsynet. Samtidig klages overlege Eikeset og overlege Nocon inn for Helsetilsynet i medhold av helsepersonelloven for brudd på § 4 første ledd, idet det anføres at legene ikke har opptrådt i samsvar med kravene til faglig forsvarlighet, videre for brudd på § 40, idet det anføres at journalen ikke er ført i samsvar med god yrkesskikk og ikke inneholder relevante og nødvendige opplysninger om pasienten, men tvert i mot inneholder irrelevante, unødvendige, ukorrekte og ufullstendige opplysninger som ikke er egnet til å foreta forsvarlig vurdering eller til at andre kan foreta forsvarlig vurdering.

Journalføringen, herunder epikrise, tilfredsstiller ikke de mest elementære krav til forsvarlighet som er forutsatt i helsepersonelloven § 40, eller sagt på en annen måte: Departementet forutsatte at opplysningene skulle være korrekte og fullstendige, senere endret til relevante og nødvendige. I kommentaren til forskriftens § 8 heter det at journalen vil blant annet være av stor bevismessig betydning i forbindelse med tilsynssaker og erstatningssaker for feilbehandling eller lignende. Det er rimeligvis slik at ved tvangsinngrep er det enda mer viktig med korrekt journalføring. Jeg nevner herunder også departementets retningslinjer for rettspsykiatriske undersøkelser, der det heter at det må komme klart fram hva som er opplysninger fra observanden, og hva som kommer fra andre og i så fall hvem de kommer fra. Det er ingen grunn til å anta at ikke dette også må gjelde for journalføring når det gjelder tvang i psykiatrien.

Alt det som er anført videre i dette brevet, gjelder både som underbygging av klagen på legene og spesifikasjon og begrunnelse for klagen på avslaget på kravet om retting av journalen, uten at det er særskilt angitt.

De opplysninger som er inntatt i ”psykiatrisk sykehistorie” i journal og epikrise i den saken klagen gjelder, er for det første opplysninger fra innleggende lege som igjen har fått opplysninger (les: påstander) fra barnevernet i Vindafjord. Det framgår ikke klart hvilke opplysninger dette gjelder, heller ikke direkte i skrivet fra innleggende lege, om noen av opplysningene er bekreftet av klager og i tilfelle hvilke, og om det også er opplysninger som kun kommer fra klager. Det er meget alvorlig at sykehuset åpenbart mener at det ikke er nødvendig at det er presisert i journalen og epikrisen hvorfra de enkelte opplysningene kommer.

Videre er det opplysninger som min klient angivelig har gitt til sykehuslegene. Jeg konstaterer at sykehuset mener at det ikke er nødvendig å presisere hvilke opplysninger som kommer fra min klager, eller blir bekreftet av klager, og hvilke opplysninger som kommer fra andre, og hvilke av de sistnevnte som egentlig kommer fra atter andre. Jeg skulle tro at man uten videre ville ha innsett at det ikke er hipp som happ i noe så alvorlig som en journal og epikrise til bruk i tvunget psykisk helsevern (og andre ting som dokumentene sikkert vil bli brukt til siden, jfr. at barnevernet er inne med en undersøkelse), om de forskjellige påstandene som sykehuset bygger sine vurderinger på, kommer fra den ene eller andre. En ting er hva journalansvarlig på innføringstidspunktet vet om hvem som har uttalt hva; noe helt annet er hvordan både journalfører og andre siden vil tolke det.

Så hevder sykehuset at i de diagnostiske vurderingene er det kun benyttet opplysninger som angivelig er kommet fra ”pasienten” selv. Det er for det første egnet til å forundre ut fra at jeg legger til grunn ”psykiatrisk sykehistorie” spiller en sentral rolle i en epikrise og diagnose.

Det er svært omfattende å få i detaljer omkring hva som kreves rettet, og det er også vanskelig når sykehuset har nektet å skrive hva som er kommet fra den ene eller andre av opplysninger. Jeg skal likevel gjøre et forsøk, men vil også begrense det så langt jeg finner det hensiktsmessig. La meg som hovedanførsel uttale at journal og epikrise framstår som et gjennomført forsøk på å framstille klageren i et så dårlig lys som mulig, så å si uten snev av forsøk på å gi et helhetlig bilde.

Jeg begynner med side 1 i innkomstjournalen side 1, psykiatrisk sykehistorie:

”pasienten ønsket uføretrygd” – det er ren spekulasjon og hører derfor ikke hjemme i en sykehistorie.

”over tid hatt løpende bekymringsmeldinger” – det er upresist, ikke helt korrekt, særlig sammenholdt med at helsestasjonen etter hjemmebesøk for kort tid siden ikke har funnet grunn til bekymring, hvilket ikke framgår av sykehistorien, men som burde ha framgått av den.

”isolert seg” – negativ og feilaktig vinkling –familien har slett ikke isolert seg – at småbruket ikke ligger sentralt til, betyr ikke at familien har isolert seg. Barna er aktivt med både i idrett og kulturskole.

”man mistenker et betydelig personlighetsavvik” – hvem gjør det og på hvilket faktisk grunnlag?

”man mistenker også faren for å være svært autoritær og for å isolere” – isolere har jeg alt kommentert, det er fullstendig feil. ”svært autoritær” –hva vet ”man” om det? Hvem er ”man” og på hvilket grunnlag?

”Han har også store religiøse forestillinger” – påstanden er det rene tøv, og her er det til og med slått fast at han ”har” slike forestillinger. Hvilket faktagrunnlag bygges dette på?

”planlegger Edens hage” – dette er også fullt og helt sprøyt. Sannheten er at klageren er godt i gang med å dyrke utrolig mange forskjellige vekster på gården, men hva har det med Edens hage å gjøre?

”opptatt av urter”- dette er antakelig ment negativt, forstå det den som kan. Klageren er ikke bare opptatt av urter.

”eldste barna på 18 og 20 år har rømt hjemmefra” –også feil, har ikke rømt.

”fordi de har brutt bud om å hedre sin far og sin mor” –feil, hvem hevder det?

”Mor rømte” – feil – hun var hos en venninne fra 19.12. til 26.12.

”hjemmeskole” – det er åpenbart regnet som negativt, jfr. den øvrige sammenhengen dette står i. Det er for øvrig både mor og far som driver hjemmeskole, og det er dertil gjort med svært gode resultater.

”markant forestilling om at alt det offentlige er vondt og farlig” – uttalelsen i den sammenhengen den er framsatt, nemlig som ledd i tvangsinnleggelse av en ektemann og familiefar, framstår utvilsomt som ond og farlig, men klageren har ingen slik forestilling på generelt grunnlag. At noen synes at noen fra det offentlige i visse sammenhenger opptrer på en måte som oppleves som ond, betyr ikke at man har en generell eller markant forestilling om at alt det offentlige er vondt og farlig. Det framgår for øvrig heller ikke her hvem som kommer med påstanden.

”ført dagbok over alt som har skjedd med han de siste 30 år” – klageren har ført dagbok mer eller mindre regelmessig, men det er en forskrudd oppfatning hos den som har kommet med uttrykket, at dagboken omhandler ”alt som har skjedd” med han.

”har blant annet en teori om at den store brannen i Vikebygd var påsatt av barneverntjenesten for å ramme han” – at klageren som del av et større resonnement så vidt er inne på at en slik tanke ikke kan utelates, er noe helt annet enn at klageren har en teori.

”I følge barneverntjenesten greier ikke mor å beskytte barna fra farens verden” – dette er den eneste kildehenvisningen i den såkalte psykiatriske sykehistorien, men påstanden blir ikke mer riktig enn de andre påstandene for det. Det er typiske barnevernfloskler eller ”omsorgsovertakelsesvedtaksåpnere” som barnevernet lett slenger om seg uten tanke for at de bør opptre redelig. At barnevernet også bruker påstanden for å få tvangsinnlagt far, er dessverre ikke overraskende. Det foreligger ikke en forskrudd verden hos far som barna må beskyttes i mot, men mor er fullt ut i stand til å motsi far og far til å motsi mor hvis de er saklig uenige om ting som har betydning bl.a. for barna.

”skal virke apatisk og har gitt opp på mange måter” – det er mor som omtales slik, kildehenvisning mangler fortsatt, men det er åpenbart barnevernet som står bak den besynderlige og i den framsatte sammenhengen farlige påstanden. Mor er på ingen måte apatisk, tvert i mot er hun særdeles handlekraftig, noe hun til fulle viste bl.a. da politiet kom på døra og hentet far for tvangsinnlegging og deretter direkte beleiret eiendommen i timesvis, mens barnevernet forsøkte å få mor og barn til å reise til et hjem i Haugesund. Mor kontaktet undertegnede som personlig snakket med ansvarlig politibetjent for den ulovlige beleiringen. Mor gjorde det eneste rette – hun kontaktet advokat (undertegnede) – det hadde hun ikke gjort hvis hun hadde vært apatisk og hadde gitt opp.

”Mannen, altså pasienten, går kun ut av huset når han skal handle” – dette er enda en absurd, usann og frekk påstand fra en ikke navngitt person. Han regner seg for øvrig ikke som pasient – når blir man det? Er ikke det etter vanlig definisjon først når man får behandling for en sykdom?

Som Helsetilsynet vil se, har den psykiatriske sykehistorien ingenting med forsvarlig og relevant journalføring å gjøre – den framstår som et rent partsinnlegg fra en som har sterk interesse av å få klageren innlagt, og dette er dessverre i hovedsak barnevernet i Vindafjord. Det var barnevernet i Vindafjord som kontaktet dr. Kleiven, ga han såkalt ”informasjon” og ba han ordne med tvangsinnleggelse, og barnevernet var klar til å ”ta seg av” mor og barna når dette skjedde. For ordens skyld: dette kan dokumenteres.

Innkomstjournal side 2:

Stimulantia: ”50 rulletobakk til dagen” – Feil.

Psykiatrisk status: ”får ikke fram noen psykotiske symptomer utover hans vrangforestillinger om det offentlige” – dette er altså legens vurderinger, men det framgår ikke hvorfor hans oppfatninger om det offentlige (”det som har skjedd” – formodentlig at han ble hentet av politiet og tvangsinnlagt) representerer vrangforestillinger og således er psykotiske symptomer. Det forekommer meg ut fra utsagnet at legen har den vrangforestillingen at den som ikke mener at det offentlige alltid handler rett når man uten konkret og akutt foranledning opplever at barnevernet ”bestiller” en tvangsinnleggelse gjennom lokal lege og uten å forsøke vanlig innkalling besørger mannen hentet til lege med massiv politibistand, lider av vrangforestillinger. Klagerens ”vrangforestilling” er ikke av mer psykotisk art enn legens vrangforestilling er.

Tentativ diagnose: -”atferd synes å være styrt av hans vrangforestillinger om at det offentlige er ute etter han og hans familie. I så måte er pasienten paranoid.” - legen er her fortsatt styrt av legens egne vrangforestillinger om klagers atferd (hvilken atferd?) og vrangforestillinger om det offentlige. Hvis barnevernet faktisk er ute etter å ta barna fra deg, er du da paranoid om du legger til grunn at det faktisk er det barnevernet vil? Klager har aldri hevdet at det offentlige generelt er ute etter han og hans familie – at Skaun kommune i sin tid opptrådte slik at klager og ektefelle følte seg trakassert og forfulgt, er ingen vrangforestilling, men et faktum. Familien lever i fred og fordragelighet med sine omgivelser, også med det offentlige, bortsett da fra barnevernet og dessverre heller ikke leger ved Psykiatrisk blokk, Haugesund sjukehus. Diagnosen er ikke tentativ, men spekulativ.

Det vil føre for langt å kommentere resten av journalen så vidt detaljert. La meg til overlege Nocons journalinnføring 9.1.07 bare si følgende:

Klageren kjenner seg særdeles dårlig igjen i det meste av det som er skrevet, men noe er sant men vinklet feil. Jeg ser ikke bort fra at når legen skriver ”har realeksamen kompetanse”, er det for å vise hvor på jorde han mener klager er. Det klager sa, var at han har realkompetanse. At Nocon ikke kan ”riktigt følge pasientens ressonementer”, har åpenbart mer med legens kommunikasjonsevne å gjøre enn med klagerens framstillingsevne.

”Han anser det finnes komplott dannelse mellom myndighetene” – det er igjen legens egen dårlige oppfattelsesevne, ikke noe klager har sagt. For øvrig ville det absolutt ikke ha vært noen vrangforestilling og indikere psykose om klageren skulle ha ment at det ikke var tilfeldig at mattilsynets inspektør fant det hensiktsmessig å sende bekymringsmelding til barnevernet.

”vart i nesten en time og pasienten begynner å miste sin kontroll over hva han sier” – klageren spør seg om det ikke heller var legen som begynte å bli sliten og ikke klarte å følge helt med –kanskje lege hadde sovet dårlig om natten og dertil kanskje hadde jobbet mye, slik at legen var svært trett? Det etterfølgende synes å være eksempel på det, idet legen serverer en blanding av hva klager har sagt og hva legen tror han har sagt. Klager avviser at han har sagt at veterinæren døde under mystiske omstendigheter, slik Nocon hevder. Derimot var klager ikke til stede da det skjedde, og han kan derfor ikke utelukke at veterinæren ble drept, men at det i tilfelle skulle være ”offentlige myndigheter” som hadde stått for det, er ikke noe han har uttalt. Hadde legen ikke vært forutinntatt, men derimot vært oppriktig interessert i å finne ut hva klageren hadde å si og grunnlaget for det, ville vi ha sluppet slike forvridde historier som journalen viser både på dette punktet og andre steder.

”barna har kontakt kun en gang ukentlig” – i utgangspunktet kjører klager barna til kommunal musikkskole og korpsøvelser, men barna har oftere kontakter og aktiviteter utenfor hjemstedet, av forskjellig slag, bl.a. idrett, uten at han nødvendigvis kjører dem.

Side 4: ”apostlene” ”hjertelighet i tilværelsen” – her må nok Nocon ha vært spesielt trett.

Klageren har overhodet ikke sagt at han er pioner på barnefødsel, men at han har mye litteratur om helse, herunder svangerskap og fødsel, og at han har forløst alle 9 barna selv, 8 av dem hjemme, og alle er blitt friske, aktive, glade og fine ressurssterke barn som knapt noen gang har vært syke. Det er videre riktig at han etter invitasjon har holdt foredrag en gang om fødselshjelp, og to av deltakerne var erfarne jordmødre. Nocon mener nok å antyde at klager har vill fantasi, men hva er usannsynlig ved at en far som har tatt i mot så mange barn som han, kan ha noe å fortelle andre om emnet, også jordmødre? Igjen: hvis legen hadde vært oppriktig interessert og ikke kun ute etter å bevise at klageren trengte tvangsbehandling, ville han kunnet få detaljerte opplysninger om dette og kunne også ha fått opplysningene verifisert.

”Pasienten mener at han ville ha kunnet taklet alle komplikasjoner betydelig bedre enn man ville ha gjort på et sykehus uansett deres karakter” – jeg aner her en lege som er ute etter å dukke klageren, jfr. fortsettelsen nedenfor, mer enn en lege som er ute etter å finne ut om en person behøver og oppfyller vilkårene for tvangsinnleggelse. At klageren sa at han ville ha taklet mange komplikasjoner både bedre og endog betydelig bedre enn man ofte gjør på norske sykehus, erkjenner klageren å ha sagt, og står inne for, samtidig som han har understreket den vesentlige viktigheten av å forebygge komplikasjoner, er forebygging som skjer allerede under svangerskapet. Dessuten er det ikke slik at klager har sagt at han ikke ville kontakte sykehus om situasjonen tilsa at det var nødvendig.

”at pasienten ikke vet at placenta betyder moderkake og vet ikke hva begrepet (placenta praevia) gjelder” – at klageren ikke visste hva placenta betyr, tilbakevises av klageren – han er faktisk er ganske opplyst mann. At han ikke kjenner det latinske begrepet placenta praevia, er noe helt annet. Man behøver ikke nødvendigvis kjenne det latinske navnet på et medisinsk fenomen for å vite hvordan det skal håndteres.

”opplyser at han er særdeles kyndig på området” osv - klageren tilbakeviser at han har sagt noe som helst som legen med rimelighet kunne oppfatte på en slik måte, og antar at det må være en fundamental svikt hos vedkommende lege med hensyn til å forstå alminnelig norsk. Forutinntatthet hos legen, hvilket tydelig kommer fram, kan ha bidratt til det. Fortsettelsen om kontakt med foster osv er også en fantasifull beretning fra legens side.

Objektiv psykisk: Hvis det ikke var for det at det er så alvorlig for klageren når det står den slags høyst spekulative uttalelser, er utsagnene på grensen til å være latterlige. Jeg stiller meg spørsmålet på vegne av klager: Hvor mye skal man være nødt til å finne seg i av dårlig funderte diagnostiske uttalelser når man er kommet i den situasjonen at man er brakt inn til psykiatrisk sykehus mot sin vilje og uten nøytrale vitner som kan korrigere feilaktige journalopplysninger? Klageren opplever seg ganske rettsløs i denne situasjonen. Hele vurderingen til Nocon framstår som ukritisk bruk av tunge ord og uttrykk som har diagnostisk betydning, men uten at legen i det hele tatt knytter ord og uttrykk direkte opp mot ”bevisene”. Man er fristet til å spørre seg: Kan en lege ustraffet gjøre det? Har ikke klageren krav på at legen før han trekker en så alvorlig konklusjon som å beholde klageren tvangsinnlagt, begrunner hva han konkret bygger på når han uttaler at assosiasjonene er løse og springende, at han er ukritisk, idylliserende og fornektende og uttrykker omnipotente og megalomane ideer uten begrensninger, at han er generelt paranoid tolkende på en systematisert måte med hensyn til offentlige myndigheter og med overslag i direkte persekutoriske vrangforestillinger, manipulerende skjær med hele tiden plausible forklaringer på alt og hensetter seg i offerrolle. At klageren føler seg og familien trakassert av barnevernet, viser på ingen måte at han er ”paranoid tolkende på en systematisert måte med hensyn til offentlige myndigheter” – det han selv opplevde ved tvangsinnleggelsen og det resten av familien i store deler av samme dagen opplevde i form av beleiring av politi og barnevern, der familien ble nektet å forlate eiendommen, viser at han absolutt hadde grunn til å føle seg trakassert både av politi og av barnevern, og dette er noe undertegnede personlig kan bekrefte fant sted. At Nocon lever på livets solside og aldri har hatt befatning med nevnte instanser, gjør at han selvsagt kan leve i den tro at alle som føler seg trakassert av dem, er ”paranoid tolkende”, men å bygge en diagnose på en slik vrangforestilling fra legens side, er faglig helt uforsvarlig. Selv om jeg skulle legge til grunn de feilaktige faktiske påstandene til Nocon, er det vanskelig å se at det er dekning for Nocons konklusjoner – hans konklusjoner framstår således selv som utslag av ”omnipotente og megalomane ideer uten begrensninger”. Det er ikke mer faktumdekning for å bruke disse voldsomme ordene om klageren enn om legen. Hva er hans psykotiske tankeinnhold, og hvordan dissimulerende? Hva var de konkrete psykotiske trekk som angivelig trådte fram da pasientens angivelige gardering brøt sammen?

Jeg vil anta at Helsetilsynet vil komme til at man er ikke tjent med å ha leger som behandler folks rettssikkerhet på en slik måte, og at man ikke kan leve med å ha journaler som har et så graverende og udokumentert innhold i forhold som gjelder noe så alvorlig som tvangsinnleggelse, også med tanke på hva både tvangsinnleggelsen og disse journalopplysningene siden kan brukes til. For en familie som har problemer med barnevernet, kan det være meget alvorlig.

Side 5 i journalen: Overlege Kenneth Eikeset:

”Tidlegare psykiatrisk sjukehistorie” – bør ikke en psykiatrisk sykehistorie begrense seg til å være en psykiatrisk sykehistorie? At familien ønsket å undervise barna selv, er nevnt, og det er åpenbart at legen mener dette er psykiatrisk relevant. Hvorfor skulle han ellers trekke det fram i en psykiatrisk sykehistorie. Faktum er at kommunen etter at klageren skriftlig informert den om at han og hans kone hadde bestemt seg for hjemmeundervisning, fikk brev tilbake om at det var ulovlig, noe som selvsagt ikke var riktig, noe man påpekte overfor kommunen. Klageren kunne selvsagt ha gitt seg på det og da antakelig sluppet konflikt med kommune m.v., men må foreldre unnlate å gi barna hjemmeundervisning, noe de har rett til, for ikke å framstå som psykisk utilregnelige? Selvsagt ikke. Det er legens holdninger som er problemet her, ikke klagers.

Klageren avviser at han har gitt opplysninger om at han opplevde seg overvåket – hvor har legen disse fantasifulle opplysningene fra?

Side 6: Også overlege Eikeset trekker inn den feilaktige påstanden om at ”familien har levd isolert i forhold til samfunnet rundt”, og det er tydelig at hjemmeskole i Eikeseth tankeverden har en psykiatrisk betydning, slik også hjemmefødsler. Jeg er redd det sier mer om Eikeset, slik også om Nocon, enn om klagerens psykiske tilstand. Undertegnede vil hevde at man skal ha meget god psyke for å makte å ta i mot så mange barn ved hjemmefødsler og gi dem hjemmeundervisning, og begge deler har familien klart med glans!

Aktuelt: ”Er av den klare oppfatning at dei (barnevernet) står bak den aktuelle innleggelsen”. Det er tydelig at legen ikke tror det, men det er faktisk erkjent at det var barnevernet som tok initiativet og kontaktet lege Kleiven for å be han besørge tvangsinnleggelse, men det interessert tydeligvis ikke Eikeset (og Nocon) å bringe dette på det rene.

Psykisk status presens: ”greie for sin livshistorie” – klager er aldri spurt om og har aldri fortalt sin livshistorie, han var bare med i samtalen slik det er høflig å være; at legen vil ha detaljer, må selvsagt legen fortelle han det. ”overvaket” – dette må Eikeset ha hentet fra den uriktige og fantasifulle journalføringen til Nocon.

”usikker på om offentlege instansar har vore innblanda” – det er mange måter å gjengi uttalelser på, særlig når legen ikke gjør noe forsøk på å få fram helt konkret hva som var spørsmålet, og hva som var svaret. Mer korrekt framstilt ville journalen vært slik: RLH blir spurt om offentlige instanser kan ha vært innblandet i denne ulykken. Han svarer at det vet han ikke, og vil ikke gjette på det heller, men at han vel i noen grad holder åpent som en mulighet at noen i tilknytning til noen slags offentlige myndigheter, eller andre, kan ha vært involvert i hendelsen. Han sier at han naturligvis ikke kan se bort fra muligheten for at ulykken ikke var noen ulykke.”

”Konflikten i forhold til Skaun kommune startet med” – når overlege Eikeset bruket ordet ”konflikt”, er det selvsagt ikke tilfeldig – det skal selvsagt tjene til å underbygge at klager er en konfliktfylt person. Det er i denne sammenheng tydeligvis uinteressant for legen at klager ikke har startet en konflikt, men at det er kommunen som urettmessig har lagt hindringer i veien for helt lovlig hjemmeundervisning.

”Noverande konflikt er i forhold til Barnevernet” – igjen brukes uttrykket ”konflikt”, og den underliggende meninger er selvsagt også her at det er klageren som står for konflikten. Hvis man ikke legger seg langflat for barnevernet og godtar alt de kommer med, har man tydeligvis i Eikesets hode satt i gang en konflikt.

”Opplever at dei vil ta frå han familien, og er av den oppfatning at dei står bak aktuelle tvangsinnleggelse.” – Dette er ikke bare noe han ”opplever” – det er et dokumentert faktum som tydelig kom fram tvangsinnleggelsesdagen, et faktum som siden er erkjent i møtet med barnevernet som undertegnede også var til stede på.

”Føler at dei driv med kriminelle handlingar” – hva som er kriminelt i dagligtalen, avhenger fra person til person og fra situasjon til situasjon – at klageren følte at handlingene var kriminelle, er fullt ut forståelig for undertegnede som heller ikke ser bort fra at de faktisk var straffbare handlinger.

”kjem ikkje fram psykotisk symptomatologi for øvrig” – altså er det klart at alle de feilaktige framstillingene som legen har gjort under avsnittet ”Psykisk status presens”, tas som psykotiske symptomer – det oppfatter jeg som svært alvorlig og lite tillitvekkende med hensyn til overlegens vurderingsevne og ikke minst hans redelighet. Det hadde ikke vært det minste problem for overlegen å få verifisert for eksempel at barnevernet stod bak tvangsinnleggelsen. Uredelighet er farlig i tvangspsykiatrien.

”Vurdering”.

Her kommer overlegens fordommer igjen til uttrykk og legens vurderinger er fullstendig diskvalifiserende for han selv. Selv uten formell kompetanse, men kanskje en del ”realkompetanse”, er det lett å se at disse vurderingene ikke er holdbare. Når man må ta utgangspunkt i en schizofrenidiagnose som er satt for over 30 år siden, som overlegen ikke engang er sikker på er satt(!), og som han derfor heller ikke har lest begrunnelsen for, viser det hvor upålitelig legen er i sine vurderinger, en upålitelighet som ikke blir mindre når det også hevdes avslutningsvis i vurderingen at fra

”tidlegare har det vore ein psykotisk episode slik han bedømmer det, under tida i Skaun kommune” - klageren aner ikke hva Eikeset sikter til, og jeg kan ikke se at det andre steder i Eikesets journal er omtalt noen slik angivelig episode. Det at klageren til tross for en schizofrenidiagnose som 20-åring ikke fikk noen antipsykotisk medisin da og heller ikke har fått det siden, og ei heller noen gang søkt psykiatrisk hjelp, burde jo kunne få en oppegående og ikke fordomsfull lege til å tenke at denne tvangsinnleggelsen nok var særdeles dårlig begrunnet.

”valt eit liv på sida av det som kan oppfattast som normalt” – skal en manns psykiske tilstand bli avgjort av en leges fordommer?

”isolert seg” – kommentert før – er udokumentert tøv

”undervist alle borna sine heime” –kommentert før; at legen ikke synes man skal undervise barna selv, er han tydeligvis ikke alene om, men vurderingen hans blir ikke mer holdbare av den grunn!

”fødslar har skjedd i heimen utan jordmor” – kommentert før. Hvis fødslene ikke hadde gått greit, og klager likevel hadde fortsatt med hjemmefødsler uten jordmor, kunne man ha forstått legen, men nå blir det intet annet enn fordomsfullt og uetisk fra legens side.

”Livshistoria hans er prega med gjentatte langvarige konflikter i forhold til offentlege instansar” – også kommentert før. Livshistorien til klageren er nok atskillig mer rik og mangfoldig enn det overlegen uberettiget kaller livshistorien hans. Bl.a omfatter livshistorien hans at han og hans kone har brakt til verden og oppfostret 9 friske, sunne, flinke og kjekke barn – undertegnede har selv møtt flere av dem. Når det er mange i offentlige instanser som har tilsvarende fordommer som overlegen har, vil det lett oppstå det legen, negativt ladet overfor klageren, kaller ”konflikter”. Men faktisk dreier det seg kun om Skaun kommune for ca 15 år siden og nå Vindafjord kommune, og er for lite i livshistorisk sammenheng å regne. Jeg skal for øvrig garantere at overlege Eikeset selv ville ha følt seg både forfulgt og trakassert, og til og med at det ble konspirert mot han, om han hadde opplevd det som familien Hansen har opplevd, særlig den dagen klager ble tvangsinnlagt.

”svært opptatt av urtemedisin og desse sin legande verknad” – dette er selvfølgelig svært urovekkende å høre om for en fordomsfull lege!

Og av alt dette våset trekker så overlegen den konklusjonen at pasienten er paranoid psykotisk, og at en ”får eit bilete av det som kan dreie seg om ein schizotyp personlegheitsforstyrrelse, alternativt paranoid schizofreni”. De må ha det enkelt noen psykiatere når de skal strø om seg med diagnoser og karakteristikker over uskyldige folk som av en eller annen grunn blir underlagt deres regime for kortere eller lengre tid, når det kan skje så lettvint som dette. Hvor er den faglige forsvarligheten? Hvor er legeetikken? Hvor er den sunne fornuft? Heldigvis skjønte Kontrollkommisjonen at klageren ikke hadde noe der å gjøre, men jeg skremmes ved tanken på hva som hadde skjedd videre med klageren om han ikke hadde fått medhold av Kontrollkommisjonen og fortsatt blitt underlagt de nevnte legenes fordommer og manglende dømmekraft.

Jeg skal bare kommentere en formulering til som viser det tendensiøse ved journalføringen. På side 10 heter det at klageren gjerne ville ha med seg blodet som ble tatt ved innkomst, og så heter det: ”blir først rolig når han informeres om at alt ubrukt blod blir destruert” – det man indikerer her, er at klageren på en eller annen måte var urolig, agiterte, dvs antakelig hadde noen merkverdige tanker om blodet sitt. Sannheten var at pasienten ikke var det minste urolig overfor dette, men han så ingen grunn til at sykehuset skulle beholde blod de urettmessig hadde tatt.

--------------------------

Jeg vil anta at Helsetilsynet med dette har fått rimelig god oversikt over både journalføringen og legenes fordomsfullhet, dårlige redelighet og etikk samt ikke minst dårlig vurderingsevne, at tilsynet kan gå inn i saken og fatte en avgjørelse. Hvis tilsynet synes det er brukt skarpe ord i klagen, er det fordi klageren etter min oppfatning med rette har grunn til å føle at legene ikke har opptrådt fagetisk og forsvarlig, og det i en situasjon der klageren uten forvarsel og uten konkret og adekvat foranledning så å si fullstendig var innesperret og prisgitt de aktuelle legenes meget fordomsfulle vurderinger, noe han antakelig ville ha vært fremdeles hvis ikke Kontrollkommisjonen hadde sørget for å ”løslate” han. Behandling ved tvangsinnleggelse er kraftig inngrep i den privates rettssfære – i denne saken var det også et kraftig inngrep i klagerens, ektefellens og alle barnas rett til familieliv, en rett som for øvrig er beskyttet ved menneskerettskonvensjonen. Tvangsinnleggelsen var etter min vurdering en grov krenkelse av familiens rettigheter etter menneskerettskonvensjonen. Dette mener jeg Helsetilsynet også må ha med i vurderingen av legenes handlemåte.

Klagen sendes sykehuset, men jeg legger til grunn at sykehuset uten unødig opphold videresender klagen til Helsetilsynet med legenes og sykehusets uttalelse med kopi til undertegnede. For ordens skyld sender jeg kopi av klagen til Helsetilsynet i Rogaland.

Med hilsen

Sverre Kvilhaug

advokat