Sakkyndige rapporter

viktige sjekkpunkter

av

Rune Fardal

Psykologstudent

real fathers don´t give up,

they fight

the ignoble experts ignorance!

www.likestilling.com

INNHOLD:

Innledning........................................................................................................................ 4

Forord............................................................................................................................... 5

Ansvar................................................................................................................................ 6

Argumentum ad hominem - personargumentet................................................... 8

Attribusjonsfeil. Den fundamentale -................................................................. 9

Barnet.............................................................................................................................. 12

Belif bias – forutinntatte meninger.................................................................... 14

Bevisbyrden................................................................................................................... 16

Confirmation Bias - Det som taler imot utelates......................................... 17

Dekontekstualisering.............................................................................................. 18

Evidens – åpenbar viten, selvfølgelig................................................................ 19

Etikk................................................................................................................................ 20

Falsifikasjons-prinsippet.......................................................................................... 26

Forventningseffekt................................................................................................... 27

Generaliseringer........................................................................................................ 28

Gruppetenkning............................................................................................................ 29

Hukommelse.................................................................................................................. 32

Hypervirkelighet – overvirkelighet................................................................. 34

Illusorisk korrelasjon – sammenhenger uten reelt grunnlag............... 35

Illusorisk sammenheng............................................................................................ 36

Imperfecta enumeratio – overlate tolkning til leser............................... 37

Induktiv hypotese....................................................................................................... 38

Intervju bias.................................................................................................................. 39

Kausalitet – når den ene påvirker den andre................................................... 40

Komparenter................................................................................................................. 41

Konfliktdempende...................................................................................................... 43

Konklusjoner............................................................................................................... 44

Kontra induktiv hypotese – hyp. som går imot etabl. teorier.................. 47

Kontroll........................................................................................................................ 48

Kunnskap......................................................................................................................... 49

Logikk............................................................................................................................. 53

Lover................................................................................................................................ 54

Løgner............................................................................................................................. 55

Metoder.......................................................................................................................... 56

Negativitetsfeil.......................................................................................................... 60

Othellofelet............................................................................................................... 61

Perseptuell distortion............................................................................................ 62

Personlighets- inventorier / tester.................................................................... 63

Perspektivtotalisering............................................................................................ 64

Placeborapporter....................................................................................................... 65

Premisser........................................................................................................................ 66

Prognosefeil................................................................................................................. 68

Psykologisk koalisjon............................................................................................. 69

Reaktivitet – påvirkning av den sakkyndige..................................................... 70

Referanser..................................................................................................................... 71

Relevans......................................................................................................................... 72

Reliabilitet – pålitelighet..................................................................................... 73

Representativitetsfeil............................................................................................. 75

Retrospektive undersøkelser............................................................................... 75

Rettferdighet.............................................................................................................. 76

Rettsikkerhet.............................................................................................................. 79

Sakkyndige..................................................................................................................... 80

Saklig grunn................................................................................................................. 83

Selvkritkk..................................................................................................................... 84

Solidarisering bias..................................................................................................... 86

Språk................................................................................................................................ 87

Survey undersøkelser – finner personers oppf. av saksforhold.............. 88

Symptomer...................................................................................................................... 89

Tror, føle, synes, anta !............................................................................................ 90

Validitet – gyldighet og sannhet........................................................................ 91

Litteratur:.................................................................................................................... 94

Linker:............................................................................................................................. 96

Same procedure – vansker med ”fornyelse”...................................................... 97

Innledning

Fra Helsepersonelloven:

§ 15. Krav til attester, legeerklæringer o.l.

       ”Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l. ”

Sakkyndige rapporter skrevet av psykologer ol, regnes inn under denne loven.

Sakkyndige psykologer

”Begrunnelsen for å trekke inn psykologer og andre fagfolk for å gi vurderinger er ut i fra en antagelse om at de har faglige kvalifikasjoner ut over det legfolk har. Derfor må man også forvente at det de skriver har faglig dekning i anerkjent erfaringsbasert kunnskap. Man må også kunne forvente at de følger etiske, som rettslige lover. Det må også kunne forventes at de er oppdatert på nyere vitenskapelig forskning. Likeledes må det forventes at de i kraft av sin profesjonelle rolle, evner å lytte og ta inn over seg at foreldre kan ha mer kunnskap om sine barn enn de selv har.”

Jussprofessor

”Det norske rettsapparatet er korrupsjonsbeskyttende.

Jussprofessor Carl August Fleicher mener varslerne har utpreget dårlige kår i Norge. I Norge er det en meget beklagelig kultur, nemlig at man på den ene eller den andre måten straffer de som kommer med påstandene om uholdbare forhold. Norsk rettsvesen er kort og godt mer opptatt av injurier og sannhetsbevis enn av de alvorlige sakskompleksene. Det alvorlige med dette er jo at eventuelle kritikkverdige forhold får fortsette.”

Carl August Fleicher i Dagbladets ”Magasinet” s.25 av 19.5.2005

”Varslere” er de som avslører lovbrudd ved sine arbeidsplasser og i samfunnet. Eksempler er Kari Breirem fra adv. Firmaet BA-HR, Sherron Watkins i Enron, Mordechai Vanunu Israelsk atomfysiker, David Kelly om Blairs bløff om Saddams våpenkraft osv.

Forord

Denne oversikten inneholder psykologiske ord og utrykk som danner grunnlag for de retningslinjene som gjelder for sakkyndige rapporter og faglig, vitenskapelig relatert holdbarhet ved arbeide i saker etter barneloven og barnevernsloven.

Utsagn hentet fra forskningslitteratur og lover er et hjelpemiddel for de som vil dokumentere svakheter i slike sakkyndige rapporter for med det å få de erklært ugyldige.

Det har lenge vært kjent at mange sakkyndige psykologer skriver slike rapporter uten særlig faglig forankring. Grunnet taushetsplikten som hviler over slike saker kan de drive sitt inntektsbringene ”arbeid” videre godt beskyttet bak en tilsynelatende faglig tittel som Psykolog.

Det er all grunn til å anta at svært mange tragedier følger i kjølvannet av slike subjektive rapporter!

Har du noen tips eller råd om forbedringer eller bidrag til oversikten, er jeg takknemlig for å motta dette på mail: likeverd@likestilling.com

Siden oppdateres kontinuerlig.

Ansvar

Ihht norsk lov er sakkyndige psykologer personlig ansvarlig for sine handlinger. Psykologer må kunne forsvare sine handlinger ut i fra gjeldende og akseptert kunnskap. Det betyr, at om de bryter med norsk lov og setter seg ut over de faglig vitenskapelige rammer samt moralske og etiske lover de er underlagt, så får det konsekvenser. På bakgrunn av disse lover, regler og retningslinjer mister årlig psykologer sine bevilgninger til å drive som psykolog.

”Den sakkyndige står ansvarlig for sitt arbeide og må rettferdiggjøre sine valg, med hensyn på hva slags innformasjon som er innhentet eller ikke innhentet, hvordan innformasjonen er bearbeidet og hvorfor bestemte råd er gitt prioritet fremfor andre mulige.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.36 )

”Som tidligere nevnt er målet for sakkyndig arbeid tosidig. På den ene siden skal en sikre at saken blir grundig belyst på et profesjonelt grunnlag, og på den andre siden skal en vurdere ulike typer av tiltak og inngrep på en kritsk måte. Med andre ord skal et sakkyndig arbeid ikke være et partsinnlegg i saken, men en profesjonell betraktning om forholdene som angår barn og deres situasjon.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.199 )

”Det er den sakkyndige som har hovedansvaret for å problematisere spørsmålene med partene ettersom noen synes det er ganske vanskelig og spørre sakkyndige om hva de legger vekt på”.

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.251 )

”Kvalitetsikring og kvalitetskontroll i den enkelte sak og av den enkelte yrkesutøver er uoversiktlig, mangelfull og lite regulert. I mangel av offentlig registrering eller andre godkjenningsordninger har oppdragsgivere få muligheter til å kontrollere den sakkyndiges faktiske realkompetanse.

Utilstrekkelig standardisering av prosessene gjør det vanskelig for oppdragsgivere og partene å foreta en kritisk etterprøving og evaluering av sakkyndiges arbeid. Dette gjelder den praktiske gjennomføringen av arbeidet, fagmetodikken og det teoretisk/empiriske grunnlag vurderingene hviler på.”

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”De private parters tillit til og respekt for beslutninger som fattes er også basert på tillit til den sakkyndiges uavhengighet, nøytralitet og habilitet. I forhold til motpart og beslutnings-systemet i tillegg til den sakkyndiges faglige skikkethet.”

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Selv om sakkyndige ikke har den formelle beslutningsmyndighet tillegges deres vurderinger betydelig vekt. Den sakkyndige kan således ha stor uformell makt. Fra de private parters ståsted er det derfor av avgjørende betydning for tilliten til beslutningssystemet at den sakkyndige innehar en så høy faglig og fagetisk integritet og skikkethet som mulig.”

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Vedkommende har et selvstendig og individuelt ansvar for arbeidet han eller hun påtar seg. Kvaliteten med arbeidet står og faller med den enkelte yrkesutøvers faglige dyktighet og trygghet i rollen.”

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Den sakkyndiges oppgave er å veilede retten. Retten har ingen plikt til å følge de sakkyndiges syn, men normalt vil den gjøre det.”

Nou 1995:23,s.15, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Man opplever det som krenkende hvis barnet/ungdommen først blir bedt om å si sin mening og at fagpersonen deretter ikke tar hensyn til hva barnet fremfører.”

Nou 1995:23,s.26, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

Vedkommende har et selvstendig ansvar for ikke å påta seg arbeid han/hun ikke er kvalifisert for og søke kollegial bistand og veiledning når dette er påkrevd.

Nou 1995:23,s.37, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

Argumentum ad hominem - personargumentet

Om du ikke aksepterer en påstand, og begrunner det med å kritisere personen, så benytter du argumentum ad hominem. Med andre ord er dette egentlig et tegn på at man ikke har saklig argumentasjon på sak og så isteden angriper person. Med andre ord, usaklig argumentasjon.

”Argumentum ad hominem literally means "argument directed at the man";.

” If you refuse to accept a statement, and justify your refusal by criticizing the person who made the statement, then you are guilty of abusive argumentum ad hominem. For example:

"You claim that atheists can be moral -- yet I happen to know that you abandoned your wife and children."

This is a fallacy because the truth of an assertion doesn't depend on the virtues of the person asserting it.”

The Atheisim Web, www.Infidels.org (2005)

”Innom logik och argumentationsteori avfärdas argumentum ad hominem (personargumentet) som irrelevant för sakfrågan (Evers 1988)”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.48)

Attribusjonsfeil. Den fundamentale -

Den fundamentale attribisjonsfeilen er å tillegge årsaksammenheng til person, uten å først undersøke om årsak er å finne i omgivelser, derav også andre personer. Atribusjon handler om hva vi tillegger person eller situasjon. Denne feilen syndes det ofte mot blandt psykologer, og vitner om liten objektiv evne, samt en forutintatt holdning til et problem. Den vitner om at psykologen er mer opptatt med å underbygge et forutintatt standpunkt enn å finne argumenter for og imot.

”The fundamental attribution error: We underestimatet he impakt of the situation and overestimatet he role of the personal factors when explaining other peoples behaviour.”

Psychology, Passer & Smith, (2004, s.592)

”Ross (1997) hevder at det kan være lettere å foreta personattribusjoner enn situasjonsattribusjoner, fordi personen ofte er lettere å identifisere enn den situasjonen vedkommende er i.”

Psykologi, G.H.Nilsen & K.Raaheim (2004,s.543)

”Imidlertid alltid viktig at den sakkyndige i utgangspunktet ser adferden som utspilles i konflikten mellom de voksne atskilt fra omsorgs-adferden og omsorgs-kompetanse.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.57 )

”Men det er også fare for overtolkning, det vil si at vi tolker foreldrenes motivasjoner og egenskaper i verste mening og lar være å innhente innformasjon om hva som ligger bak foreldrenes handlinger.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.210 )

”Vi kan kritiseres for å ha tolket feil, for eksempel fordi vi har missforstått utsagn eller observasjoner, eller overfortolket dem fordi vi ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til den sammenhengen vi var i.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.213 )

”Satt på spissen ser vi det vi ønsker å se, og leter etter innformasjon som stemmer overens med de tankene vi har om et fenomen på forhånd. Vi avviser også motstridende informasjon. Vi har en tendens til å tilskrive årsaken til andres handlinger personen og ikke situasjonen, mens vi lettere mener at egne handlinger er situasjonsbetinget. Vi har en tendens til å overvurdere omfanget av et problem avhengig av hvor ofte det omtales for eksempel i mediene, fordi det blir så slående. Disse eksemplene som det er lett å finne flere av utrykker ulike former for tenkning basert på tilgjenglighet, som på ulike måter kan påvirke sakkyndige når de skal trekke slutninger om hva som kjennetegner en sak. ”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.216 )

”Reagerer et barn negativt på flytting mellom foreldrene i forbindelse med samvær kan det tenke at barnet er i en lojalitetskonflikt føre til at man ikke leter etter andre, mulige årsaker. For eksempel kan det barnet reagerer på være at det går glipp av en type kontakt med venner som det gjerne vil ha eller at det er ugreit med lang reisevei. Det er altså viktig å holde muligheten åpen for at et fenomen kan ha flere årsaker, og at det ikke behøver å være den mest åpenbare eller den mest ”teoridrevne” årsaken som forklarer fenomenet best.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.221 )

In short we tend to presume that others are the way they act.

We commit the fundamental attribution erreo when we explain other people´s behaviour. We often explain our own behaviour in terms of situation.”

Myers, David G., (2004,s.52)

”When we watch an other person act, that person occupies the center of ouer attention, and the situation becomes relatively invisible”

Myers, David G., (2004,s.55)

”The attribution error is, however, fundamental because it collors our expectations in basic and omportant ways.”

Myers, David G., (2004,s.58)

”When explaining someones behaviour, we underestimatet the impact of the situation and overestimatet the extent to which it reflects the individual´s traits and attitudes.

This discounting of the situation, dubbed by Lee Ross (1977) the fundamental attribution error, appears in many experiments.”

Myers, David G., (2004,s.51)

”When explaining someones behaviour, we underestimatet the impact of the situation and overestimatet the extent to which it reflects the individual´s traits and attitudes.

This discounting of the situation, dubbed by Lee Ross (1977) the fundamental attribution error, appears in many experiments.”

Myers, David G., (2004,s.51)

”Vid det fundamentala attributionsfelet (tilskrivningsfell) kan situationsfaktorer göras om till individegenskaper. Orsaker förläggas hos individen, inte hos omgivningen, miljøen eller systemet.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.150)

Barnet

Barnet (-a) skal være i fokus for sakkyndiges utredninger. Dersom en sakkyndig psykolog stort sett reflekterer over den ene eller den andre parten i en rapport er ikke barnet i fokus. Minst halvparten av en rapport bør være fokusert rundt barnet som person og ikke andre personer. Det er dårlig faglig arrbeid å utelate fokus på barnet. ”Barnets beste” er utgangspunkt for slike rapporter, da må også det avspeile seg i rapportens innhold.

”Sist men ikke minst bør sakkyndige rapporter i barnesaker reflektere at det er barnet som er hovedpersonen.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.53 )

”Det kan også være nyttig å lese gjennom rapporten når den er ferdig og se hvor stor plass barnet har fått i forhold til foreldrene – en indikasjon på at barnet glir ut av fokus er nettopp at det gies liten plass også her.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.54 )

”Alle tema som utredes, skal relateres til barnet og danne grunnlag for vurdering av hva som antaes å være best for barnet fremover.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.122 )

”Barneloven definerer en norm for hva ”vanlig samvær” er, og ordninger som gir mindre omfattende samvær enn dette, må begrunnes spesielt.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.145 )

”Det at foreldre har forskjellige normer og forskjellige måter å håndtere den daglige omsorgen på vil ikke vøre god nok grunn til å innskrenke eller nekte samvær.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.160 )

”Etter vårt syn er konkrete vurderinger av barnet en bedre rettesnor enn de voksnes konflikter”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.169 )

”Er det snakk om en konflikt om hvor et barn skal ha fast oppholdssted, er det hensynet til barnets beste på kort og lang sikt som er i fokus og ikke de gjensidige krenkelsene foreldre har påført hverandre mens de var i ferd med å gå ifra hverandre.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.251 )

”Det avgjørende lovkriteriet i barnefordelingsaker er hva som er det beste for barnet.”

Nou 1998:17,s.10, Barnefordelingsaker

”...betydningen av miljøskifte for barnet og hensynet til mest mulig samlet forelderkontakt.”

Nou 1998:17,s.16, Barnefordelingsaker

”Evne til empati, samt til konstruktiv konfliktløsning kommer sterkere inn i disse sakene enn i sivile saker generelt.”

Nou 1998:17,s.16, Barnefordelingsaker

”Etter barnekonvensjonen artikkel 12 har barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, rett til fritt å gi utrykk for disse i alle forhold som angår dem selv.”

Nou 1998:17,s.38, Barnefordelingsaker

”Forståelse av barnets posisjon blir derfor det mest sentrale faglige området som den sakkyndige må forholde seg til i arbeidet.

Den videre avgjørelse som fattes må likeledes baseres på grundig og sensitiv forståelse av dets ytringer, preferanser, lojalitet til sine nærmeste og livssituasjon for øvrig. ”

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

Belif bias – forutinntatte meninger

Bias = tendensiøs, forutinntatt, partisk. Belif bias inntreffer når sakkyndige psykologer er forutintatte og utelater argumenter imot det synet de fremsetter. Logiske regler brytes og fremstillingen får liten faglig verdi, ved at det fremsatte syn ikke reflekterer barnets sosiale situasjon, men den sakkyndiges forutintatte holdning. Den sakkyndige har tatt parti.

”Bias = Forvrengning av forskningsresultater eller argumentasjon som er følge av en ubevist og utilsiktet feil i opplegg eller gjennomføring av en studie eller et teoretisk resonement.

Egidius, Henry. (2002,s.68)

”Et annet kjennetegn (på fallgruver) er at man kan bestemme seg for tidlig i prosessen, slik at alt for mye av innformasjonsinnhentingen får preg av å være hypotesebekreftende snarere enn utforskende.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.43 )

”Belif Bias is the tendency to abandon logical rules in favour of our own personal belif.”

Psychology, Passer & Smith, (2004, s.292)

”Viktigst er det imidlertid at den sakkyndige bruker tid og refleksjon på avveiningene slik at han eller hun i størst mulig grad får gardert seg mot å trekke forutinntatte konklusjoner eller å foreta avveininger på utilstrekkelig eller selektivt grunnlag.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.47 )

”Når sakkyndige kritiseres for at de har bestemt seg i forkant og så argumenterer ensidig for en oppfatning de allerede har dannet seg, kan dette ses som ett eksempel på defensiv argumentasjon for en løsning som oppleves som ikke akseptabel av noen blant ”publikum”.

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.50 )

”Både sakkyndige rapporter og saksfremlegg fra barnevernstjenesten blir som nevnt tidvis kritisert for å ”argumentere ut fra konklusjonen”, med andre ord fordi rapporten underbygger de konklusjonene som trekkes uten at motargumentene kommer fram og diskuteres. Den underliggende kritikken er at konklusjonene er trukket på forhånd og begrunnes i etterkant.

Har man først konkludert blir det viktig å begrunne konklusjonene så godt som mulig, for eksempel gjennom å hente fram å understreke så mange argumenter som mulig, som taler for konklusjonen. Dette er imidlertid i strid med både god forvaltningskikk (å konkludere først), som ble beskrevet ovenfor, og det som kjennetegner profesjonelt, sakkyndig arbeid.

Når det gjelder de vurderinger som gjøres, er disse sakene ofte så vanskelige at man vil forvente at det oppstår tvil og usikkerhet underveis. Dermed forventes det også at de konklusjonene som trekkes, er resultatet av begrunnede avveininger mellom flere alternativer. Da er det også rimelig at den sakkyndige redegjør for disse avveininger i sin erklæring, og at hun eller han bringer fram argumentasjon både for og imot de ulike alternativene. Dette gir dessuten konklusjonene som trekkes inn større troverdighet.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.53 )

”Det er lettere å tolke ny kunnskap inn i den tidligere forståelsen enn å konstruere en ny forståelse. I neste omgang søker vi data som bekrefter den forståelsen vi allerede har, og ignorerer data som avkrefter det. ”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.218 )

”Vi har også en tendens til å sette pris på egenskaper andre har, når de ligner egenskaper vi setter pris på hos oss selv. Vi har vanskeligere for å vurdere egenskaper hos andre som positive, hvis vi selv ser dem som negative.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.220 )

Bevisbyrden

I likhet med demokratiske og rettslige prinsipper i Norge er det den som anklager som har bevisbyrden for sine påstander. Det er således galt å legge udokumenterte påstander til grunn som sannheter om den som anklages motsier påstanden. Den anklagede skal ikke bevise sin uskyld, det er anklager som skal bevise sine påstander.

”Bevisbördan åvilar på den som anklager, vilket inte verkar vara allmänt accepterad. En anklagelse bör därför bedömas som saklig och ogrundad tills den har avgjorts. Finns inte saklig grund för anklagelser, så skall de – enligt vårt rättsamhälles principer – avskrivas.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.210)

Confirmation Bias - Det som taler imot utelates

Denne feilen oppstår når den sakkyndige psykolog utelater å ta med argumenter som taler imot en påstand. Dette vitner om en forutinntatt holdning til sakens problemstillinger og er ikke verdig en faglig forsvarlig rapport. Slike rapporter må avvises. Denne feilen avslører også at den sakkyndige ikke foretar en reell diskusjone av noen premisser, all den tid premisser som taler imot er utelatt. Dermed konkluderer heller ikke den sakkyndige, bare fastslår sine ensidige argumenter.

”Tyvärr motverkas hypotestänkande av en allmänmänesklig benägenhet att förhastat anamma orubbliga övertygelser och av att människor tenderear att pröva genom ensidig bekräftelsesökande. Det innebär att sådant som talar för eller – utan grund – tänks tala för hypotesen lyfts fram och sådant som talar emot unviks helt eller i stor utsträkning. I internationell faclitteratur kallas detta för ”confirmation bias” (Evans, 19992; Sjöberg 1982)

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.42-43)

”Det är uppenbart att för- och emot-analys starkt motverkar ensidig urval av information till förmån för en tes (”Confirmation bias”)

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.70-71)

Dekontekstualisering

Denne feilen oppstår når den sakkyndige tar deler av en tekst eller handling ut av sin sammenheng og dermed hindrer leseren i å forstå sammenhengen. Dette gjør det umulig for domstoler og andre og vite hva som ligger bak et etsagn eller en handling og er i realiteten uakseptabelt både etisk og faglig. Slike feil gjør rapportene verdiløse som faglige dokumenter.

”Vid dekontextualisering skalas situationsinformationen bort (eller unanhålls) och beskrivningen kan få en helt annan betydelse för läsaren. Genom att undanhålla den exakta replikväxlingen och bara säga att Kalle är aggressiv, får lesaren en helt annan och mer generell bild än om grunduppgifterna fått følje med i beskrivnngen.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.150)

Evidens – åpenbar viten, selvfølgelig

Evidens bygger mye på det engelske utrykket for bevis, noe innlysende og opplagt, ubestridelig. og går i vitenskapelig sammenhng i retning av at noe er bevist som sant. Når et utrykk er evident har det bestått en kritisk etterprøving og regnes som sant og ekte. Dersom ikke premissene i er rapport er evidente, kan heller ikke rapporten (som byger på premissene) være evident og må forkastes. Evidens er en forutsetning for faglig forsvarlige rapporter.

evidens  (av lat. ex, ut av, og videre, se), innlysende klarhet, uomtvistelighet. — evident, innlysende, åpenbar.

Caplex leksikon 2005

”Begrep innen filosofien som man bruker når man søker etter absolutt sikre grunnlag for kunnskap.”

Psykologisk Leksikon , Egidius (2002,s.132)

”Uppgifter måsta ha klarat kritisk prövning och källkritik innan de kan betecnas som evidens”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.54)

”När en utredare inte redovisar evidens skall bedömningarne förkastas.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.56)

”Vid utredningsarbete skall även motevidens sökas och beaktas.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.54)

”Dolda evidens kan inte aksepteras.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.58)

”Evidensbaseret medicin (EBM) er navnet på en forholdsvis ny lægelig filosofi (religion), hvis essens er, at lægen i sit kliniske virke skal efterstræbe at udgå fra den bedste tilgængelige dokumentation.

Begreberne evidens og evidensbaseret bør kun bruges i de tilfælde, hvor man baserer sig på en systematisk litteraturgennemgang gennemført af trænede og kommercielt uafhængige personer.”

Ugeskrift for Læger 2002/164.

Etikk

Etikk, eller morallære, er den gren av filosofien som undersøker hva som er rett og hva som er galt, og som setter normer og prinsipper for riktig handling. Dersom man sier at noe er «uetisk» eller «umoralsk», mener man at det er i strid med visse moralnormer. Dersom man f.eks. mener at det er umoralsk å stjele, betyr dette at man slutter opp om den moralnorm som sier at man ikke bør stjele. Etikk handler om hvilken moral vi ønsker å følge. At sakkyndige rapporter er etiske og at psykologen følger etiske retningslinjer er av høyeste betydning for om rapporten kan sies å holde faglig forsvarlig standard, bygget på vitenskapelig aksepterte grunnlag. En sakkyndig rapport som bygger sine påstander/konklusjoner på uetiske premisser, som løgn og bevist partiskhet ved valg av slutningsgrunnlag innfrir heller ikke de etiske krav som ligger forankret i lover og regler som psykologer er underlagt.

”Fra begynnelsen av 1990-tallet har det vært organisert et eget forum for sakkyndige psykologer innenfor Norsk Psykologforening, som både arbeider for å strukturere rammene rundt det sakkyndige arbeidet og for å heve kompetansen på de sakkyndige.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.13 )

”For det første må det faglige arbeidet være godt nok og de vurderingene som gjøres må ha en logisk og forståelig sammenheng med det grunnarbeidet som er gjort. For det andre må det arbeidet være gjennomført på en etisk forsvarlig måte, uten unødvendig tidsbruk og uten å krenke eller belaste noen av partene unødig.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.37 )

”Både av etiske og profesjonelle årsaker bør man som sakkyndig sikre at partenes syn kommer frem, og at inntrykkene og vurderingene av barn, foreldre og eventuelle andre aktører presenteres på en så nyansert og respektfull måte som mulig.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.44 )

”At sakkyndige er selvkritiske i forkant, har imidlertid også en etisk dimensjon, det er snakk om å legge fram både argumenter og tvil slik at ”tilhørerskaren” på sin side får bedre grunnlag for sine overveielser, og at saken derigjennom kan få en mer rettferdig behandling.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.50 )

”Sakkyndiges legitimitet er knyttet til deres profesjonelle kunnskap, og ekspertise......”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.54 )

”Arbeidet må bidra til størst mulig respekt for de beslutninger som fates, samtidig som det forutsettes at arbeidet skjer på en faglig forsvarlig måte.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.242 )

”Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet.” Lover for Norsk Psykologforening.

Prinsippene er utformet i den hensikt at de skal tjene som støtte for nordiske psykologer ved stillingstagen til etiske spørsmål – beskytte klienter mot uhensiktsmessig og/eller skadelig intervensjon.

ETISKE PRINSIPPER FOR NORDISKE PSYKOLOGER

· Psykologer arbeidet ut fra kunnskap basert på forskning og underbygget erfaring.

· Psykologers arbeidsoppgaver innebærer ofte mulighet for dyptgående påvirkning av andre mennesker. Slike yrkesbetingelser stiller store krav til psykologers etiske bevissthet og er grunnen til at psykologer har valgt å utforme fagetiske prinsipper.

· Psykologen viser respekt og arbeider for å fremme utviklingen av hvert menneskes rettigheter, verdighet og integritet.

· Psykologen viser respekt for individets grunnleggende rettigheter, verdighet og integritet, og tilstreber å unngå at hans/hennes kunnskap anvendes på en måte som krenker, utnytter eller undertrykker individer.

· Psykologen er oppmerksom på og respekterer den kunnskap, innsikt, erfaring og ekspertise som klienter, relevante tredje parter og allmennheten har og respekterer kollegers og andre yrkesgruppers særlige kompetanse, forpliktelser og ansvar.

· Psykologen er oppmerksom på individuelle, rollemessige og kulturelle ulikheter basert på funksjonsnivå, kjønn, seksuell orientering, etnisk og nasjonal opprinnelse og tilhørighet, alder, religion, språk og sosioøkonomisk status, og på de begrensningene som ligger i egne kulturelle, klassemessige og kjønnsmessige forutsetninger.

· Psykologen bestreber seg på å utvikle og opprettholde høy faglig kompetanse i sitt arbeide. Psykologen tilstreber bevissthet om sine faglige og menneskelige sterke og svake sider, slik at han/hun realistisk kan vurdere med hvilken kompetanse han/hun kan påta seg oppgaver. Psykologen påtar seg kun de oppgaver, tilbyr kun de tjenester og bruker kun de metoder han/hun er kvalifisert til gjennom utdannelse, trening og erfaring.

· En forutsetning for en høy faglig kompetanse er at psykologen er oppmerksom på de fagetiske prinsippene, og integrerer etiske vurderinger i sin profesjonelle praksis.

· Psykologen er oppmerksom på de begrensningene som ligger i metoder og framgangsmåter og de begrensningene som ut fra dette må legges på de konklusjonene som kan trekkes.
Psykologen viser spesiell varsomhet når han/hun anvender metoder, hjelpemidler og teknikker som ennå befinner seg på utprøvningsstadiet og som ikke tilfredsstiller vanlige metodekrav, eller som psykologen ennå ikke behersker fullt ut.

· Psykologen er oppmerksom på det profesjonelle og vitenskapelige ansvaret han/hun har overfor sine klienter og overfor den organisasjon og det samfunn som han/hun lever og arbeider i.
Psykologen unngår å gjøre skade og er ansvarlig for sine handlinger. Han/hun forsikrer seg så langt det er mulig om at hans/hennes tjenester ikke misbrukes.

· Psykologen tar selvstendig ansvar for kvaliteten og konsekvensene av sitt arbeid, men er samtidig klar over at han/hun av andre oppleves som representant for sin yrkesgruppe.

· Psykologen søker å fremme integritet innen forskning, undervisning og anvendt psykologi. Dette innebærer at psykologen opptrer ærlig, upartisk og respektfullt overfor relevante involverte parter. Han/hun forsøker å synliggjøre og klargjøre sin egen rolle i de ulike sammenhengene der han/hun arbeider.

· Når psykologen uttaler seg i egenskap av psykolog, tilstrebes saklighet og nøyaktighet. Psykologen informerer om psykologisk yrkesutøvelse på en slik måte at misoppfatningen eller skade for fag eller yrke unngås.

· Psykologen tilstreber bevissthet om sine egne behov, holdninger og vurderinger og om sin rolle i relasjonen. Han/hun misbruker ikke sin makt og stilling gjennom å utnytte klientens avhengighet og tillit.

· Psykologens ansvar må ses i sammenheng med den profesjonelle relasjonens karakter og oppdragets art

· Ulikhet i kunnskap og makt vil alltid påvirke psykologens profesjonelle relasjon til klienter og kolleger. Jo større ulikheten er, jo større er psykologens ansvar.

ETISKE PRINSIPPER FOR NORDISKE PSYKOLOGER

Følgende trinn er viktige i en etisk beslutningsprosess:

· Identifisering av etisk relevante temaer og problemstillinger

· Utvikling av alternative fremgangsmåter

· Vurdering av kortsiktige og langsiktige fordeler og ulemper ved hver av fremgangsmåtene i forhold alle som er involvert eller kan bli berørt

· Valg av fremgangsmåte etter grundig vurdering ut fra verdier, prinsipper og retningslinjer

· Handling, med forpliktelse til å ta ansvar for konsekvensene av handlingen

· Evaluering av resultatet av fremgangsmåten

· Psykologen retter opp eventuelle negative konsekvenser, eller gjenopptar beslutningsprosessen hvis det viser seg at det etiske spørsmålet ikke er løst.

ETISKE PRINSIPPER FOR NORDISKE PSYKOLOGER

“Psychologists avoid doing harm and are responsible for their own actions, and assure themselves, as far as possible, that their services are not misused.

Psychologists strive to ensure and maintain high standards of competence in their work. They recognise the boundaries of their particular competencies and the limitations of their expertise.

Psychologist seek to promote integrity in the science, teaching and practice of psychology. In these activities psychologists are honest, fair and respectful of others. They, attempt to clarify for relevant parties the roles they are performing and to function appropriately in accordance with those roles.

The larger the inequality in the professional relationship and the greater the dependency of clients, the heavier is the responsibility of the professional psychologist.

Avoidance of practices which are the result of unfair bias and may lead to unjust discrimination.

Rights of clients to have access to records and reports about themselves, and to get necessary assistance and consultation, thus providing adequate and comprehensive information and serving their best interests.

Avoidance of the misuse of psychological Knowledge or practice, and the minimisation of harm which is foreseeable and unavoidable.

Recognition that ethical dilemmas occur and responsibility is placed upon the psychologist to clarify such dilemmas and consult colleagues and/or the national Association, and inform relevant others of the demands of the Ethical Code.

Accuracy in representing information, and responsibility to acknowledge and not to suppress alternative hypotheses, evidence or explanations.”

The European Federation of Psychologists Associations EFPA, Meta-Code

”Vel så viktig so hvilken profesjonstype som skal benyttes er det imidlertid at de som oppnevnes ikke bare har et godt faglig og etisk nivå, men også erfaring og klokskap.”

Nou 1998:17,s.51, Barnefordelingsaker

”Det er ikke noe poeng at sakkyndiges arbeid ikke skal utsettes for kritikk, deri at det bringes inn for fagetisk vurdering. I noen grad må det sees som en positiv kvalitetsikring av arbeid som sakkyndig at det kan stilles åpent for fagkritisk vurdering, og hvor den sakkyndiges svar på kritikken utdyper spørsmålene og vurderingene som er gjort.”

Nou 1995:23,s.41, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

Dessverre kan flere foreldre fortelle om utsagn fra barnevernskuratorer som de oppfatter som trusler og/eller grov sjikane. Når slikt skjer har barnevernet åpenbart et personalproblem. Dessverre synes dette å være vanlig.

Åge Simonsen (2003)

En etikk er et sett av normer og prinsipper til veiledning for menneskers handlinger. En handling har imidlertid alltid et formål, folk handler for å oppnå noe de betrakter som et gode, en verdi. Dersom man skal formulere en etisk teori, må man derfor først være klar over hva formålet er, dvs. hvilket formål den etiske teorien skal fremme. Dette er et meget viktig spørsmål, siden man får helt forskjellige etiske teorier alt etter hvilket formål man tar som utgangspunkt.

Vegard Martinsen 2000

Falsifikasjons-prinsippet

Karl Popper er mest kjent for sin falsifikasjonisme. Kjernen i falsifikasjonismen er at det er umulig å verifisere (bekrefte) en hypotese helt og holdent; men at det er desto viktigere å forsøke å falsifisere (avkrefte) den. Vitenskapen får ingen fremgang dersom ulike teorier blir etablert uten å bli testet, men gjennom en prosess der nyere og bedre teorier erstatter de gamle. For å kunne finne frem til de nyere og bedre teoriene må man gå gjennom en prosess der man kommer frem med nye hypoteser til de som viste seg å være feilaktig. Popper mener at alle former for vitenskapelig vurdering må ta utgangspunkt i falsifikasjon. En teori er bedre begrunnet dersom den har motstått falsifikasjon, altså kritisk prøving. Vitenskapen trenger teorier som er dristige og etterprøvbare. De må ha en høy grad av falsifiserbarhet og uttale seg klart om ulike fenomener. Dette slik at de faktisk kan motbevises, men samtidlig motstå alle forsøk på falsifikasjon. Dersom den sakkyndige rapport eller de premisser og hypoteser den bygger på ikke er falsifisert, er rapporten lite verdt, rent faglig. Sansynligheten er da stor for at det finnes andre begrunnelser for en konklusjon, eller at konklusjonene ikke holder faglige mål.

”Falsifikasjonsprinsippet er viktig i vitenskapen. Prinsippet tilsier at evidens som støtter en hypotese, er mindre innformativ enn evidens som falsifiserer en hypotese. Hvorfor? Jo fordi bekreftende evidens er forenlig med et stort antall hypoteser eller teorier, mens falsifiserende evidens vil utelukke iallefall noen hypoteser.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.64)

”Det är nödvendigt att söka falsifisera hypotesen vid arbete med att se om den håller.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.42)

”En anklagelse som utredaren inte försökt aktivt falsifiera kan inte godtaes.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.210)

Forventningseffekt

Forventningseffekt henger sammen med en forutintatt holdning til en problemstilling. Tydelige tegn på forventningseffekt er at motargumenter uteblir. Også fravær av reell diskusjon er et trekk som går igjen der forventningseffekten er til stede. Bevist eller ubevist utelates alt som taler impt forventningen. Slike rapporter er ikke vitenskapelige holdbare.

”Rosenthal og Rubin (1978) gjennomgikk 375 undersøkelser om forventningseffekt, og konklusjonen syntes nokså klar: Vitenskapsfolk har forventninger til undersøkelser, og disse forventnigene kan påvirke resultatene av disse undersøkelsene. Rosenthal (1979) viste foreksempel at når forskere gjør feil i analyser av data (forskere gjør feil, ja!), så vil slike feil tendere til å gå i retning av å støtte forskningshypotesen.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.176)

”Fixering vid en övertygelse leder till ensidig bekräftelsesökande och blindhet för andra möjligheter.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.148)

Generaliseringer

Ved generalisering settes det likhetstegn mellom individ og gruppe, det være seg adferdsmessig, kognitivt, biologisk, psykisk eller ut i fra andre relevante kriterier. For at generalisering skal være gyldig, må det underbygges på en vitenskapelig holdbar måte, der det klart fremgår at det aktuelle tema ved de mange, kan tilpasses individet og/eller omvendt. Det vesentlige blir å sannsynliggjøre at dette individet er eller har det tema man søker vist.

”De fleste psykolog-rapporter og barneverns-rapporter er fulle av teoretiske betraktninger om gruppeadferd o.l. som uten videre begrunnelse antas å gjelde også for den konkrete klienten. Det kan man på vitenskapelig grunnlag ikke gjøre, ikke engang ut fra vanlige Popperianske vitenskapsprinsipper. Det er ikke slik at den svanen man betrakter her nødvendigvis er hvit, kun fordi de fleste svaner som psykologen har observert er hvite – den kan godt være svart.

En rapport angående en mor man mener har depresjons-problem, kan f.eks fremheve at depressive mødre vil ha en tendens til å “betro” seg til barnet, slik at disse barna blir mødre for mødrene, og barnet således blir påført psykiske lidelser senere i livet. Skal dette ha noe for seg må man i det minste på et eller annet vis sannsynliggjøre at også denne moren vil vise en slik adferd. Det er på ingen måte innlysende.

Vitenskapelig sett er det også slik at gruppedata kan anvendes for å skape hypoteser om individer, men ikke for bedømming av individer.

Man bør derfor sjekke alle slike teoretiske vurderinger i rapporten nøye, og kreve disse strøket dersom det ikke er sannsynliggjort at de adferdstrekkene som fremheves også gjelder klienten. Noe annet er uetterrettelig.”

Åge Simonsen (2003)

”Generaliseringsfell innebär att i sak oberättigat generalisera utifrån enstaka uppgifter och inte sällan genom kognitiva förvrängningar och osakliga tolkningar (tolkningsfell) av utgångsdata.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.146)

Gruppetenkning

Gruppetenkning er en adferd som oppstår i organisasjoner og grupper. Det kan synes å være en gruppebasert forsvarsmekanisme både for å beskytte gruppen men også for å holde de enkelte individene i gruppen innenfor ”folden”. Gruppetenkningens mest karakteristiske trekk er den manglende evnen til fornyelse, til å ta opp i segg forandringer som skjer utenfor gruppen. Barnevernet er èn ”gruppe” der dette begrepet synes ha stor gyldighet. Individer fra en slik gruppe vil ute på egenhånd operere ut i fra gruppens fastlåste mønster og tenkebaner, og vil ha store vansker med å lytte og være objektiv. Både som følge av den innavel som skjer, men også som følge av de konsekvenser det får for slike individer om de prøver å bryte med gruppend ”låste” virkelighetsbilde.

”I noen tilfeller kan gruppetenkning føre til at gruppen kan ta beslutninger med katastrofale følger.Sosialpsykologen, Irving L. Janis viser hvordan gruppetenkning karakteriseres av 8 forskjellige symptomer som faller i 3 grupper:

A) Overvurdering av gruppen – dens makt og moral.

1. en illusorisk opplevelse av usårbarhet som skaper en ekstrem optimisme og en villighet til å utsette seg (gruppen) for ekstrem risiko.

2. en ukritisk tro på gruppens moral, noe som fører til at medlemmene ignorerer de etiske eller moralske konsekvenser av sine valg

B. Mental innsnevring (closed-mindedness)

3. en kollektiv rasjonalisering som tjener til å avvise advarsler av ulike slag som kunne fått gruppemedlemmene til å gjennomtenke sine synspunkter på nytt.

4. stereotype oppfatninger av andre ledere som altfor svake, dumme eller negative til at de ”står til troende”,

C. Press i retning av enighet eller konsensus.

5. en type selvsensur hos gruppemedlemmene som bidrar til å redusere tvil og motargumenter

6. en felles forestilling om samhold og enighet.

7. direkte press rettet mot enkeltmedlemmer som utrykker uenighet i forhold til gruppens stereotypier, delte forestillinger og fantasier eller konkrete valg og handlinger.

8. framveksten av selvoppnevnte ”tankevoktere” – medlemmer som verner gruppen mot uønsket innformasjon.

Resultater av gruppetenkning beskrives slik:

1) mangelfull utredninger av alternativer.

2) Mangelfull utredning av mål.

3) Mangelfull utredning av risiko forbundet med de handlingstrategier som velges.

4) Intet forsøk på å gjennomgå et forkastet alternativ på nytt.

5) Lite aktiv søking etter innformasjon.

6) Slagside mot å vurdere tilgjengelig innformasjon ut fra allerede etablerte oppfatninger.

7) Mangel på beredskapsplaner.

Samholdet i gruppen er sterkt, lederen er sterk, i slike grupper utvikler gruppetenkning seg.”

Raaheim, Arild (2002,s.54-55)

”Når bestrebelsen på å oppnå enighet blir så dominerende i en gruppe, at den blir tilbøyelig til å overse realistiske vurderinger av alternative framgangsmåter.

SYMPTOMER PÅ GRUPPETENKNING (Janis 1972) 

Usårlig følelse i gruppa gir risikovilje og overoptimisme 

Rasjonaliseringer (bortforklaringer) – negative tilbakemeldinger ignoreres 

Gruppens moral er hevet over tvil – etiske konsekvenser ses bort fra 

Stereotype oppfatninger av motstanderne 

Press mot avvikende meninger 

Selvsensur – holder munn og undertrykker tvil 

Enighet – illusjon om enstemmighet 

Meningsvoktere beskytter leder og medlemmer mot kritisk informasjon

HVORDAN UNNGÅ GRUPPETENKNING (Janis 1972) 

Ledere bør oppfordre til innvendinger og uttrykk for tvil 

Nøkkelpersoner kan holde tilbake sine preferanser, i hvert fall til andre har fått uttrykke sin mening om saken 

Opprettelse av konkurrerende grupper 

Åpne for andre synspunkter utenfor gruppen 

Trekke inn eksperter 

Skifte på å spille ”djevelens advokat” 

Dele seg i to eller flere grupper ved drøfting av løsningsforslag 

Åpne opp for ny sjanse til å komme med innvendinger etter at beslutninger er tatt .”

Trine Lydersen Høgskolen i Hedmark 

Hukommelse

Hukommelse er menneskers evne til å lagre og igjenhente tidligere inntrykk. Hukommelsen er aldri 100% og den blir utsatt for påvirkning slik omfattende forskning har vist. Dette bør man ta høyde for ved intervju av komparenter, vitner ol. Også ved samtale med barn er det viktig å være oppmerksom på de avvik som kan forekomme som følge av barns ulike utviklingsnivåer. Barn har vanskeligere for å skille mellom fantasi og virkelighet.

”Vid minnesrekonstruktion förekommer även proaktiv respektive retroaktiv intereferens (störning) dvs. Tidligare respektive senare händelser kan blandas in i minnet av en händelse.

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.97)

”Hukommelse reflekterer evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Hukommelses-vansker kan altså skyldes problemer på alle disse tre stadiene. Vi kan skille mellom innlæring av kunnskap og innlæring av ferdigheter. Fakta-kunnskap læres ofte raskt, men går også raskt i glemmeboken dersom kunnskapen ikke holdes ved like. Ferdigheter som sykling og svømming tar lengre tid å lære, men når vi behersker dem, vil ferdighetene sitte godt bevart.”

Arvid Lundervold, 1996

”Sensorisk hukommelse: Er en slags buffer for stimuli fra omverdnen. Al den information, der når vore sanser, registreres i kort tid, noget samles op og bearbejdes videre, men generelt er vi ikke bevidste om denne hukommelse; den er implicit.

Korttidshukommelsen: Er et midlertidigt lager, og kan højst gemme poster i et par mi-nutter. Den har også begrænset kapacitet, og kan højst jonglerer 7 ting ad gangen (+/- 2 afhængig af personen). Korttidshukommelsen får indput fra både langtidshukommelsen og den sensoriske.

Langtidshukommelsen: Har ubegrænset lagerkapacitet, og er et minde først plantet her, skal der sygdom eller skader til, for at fjerne det. Denne hukommelse er organiseret, struktureret og modtager indput fra korttidshukommelsen.

Forskerne har opdelt langtidshukommelsen i tre undergrupper.

- Episodisk hukommelse (personlige hukommelse) er bygget på situationer og begivenheder, vi har oplevet. Her er vores erfaringer, og herfra henter vi f.eks. detaljer om en episode fra vores barndom.

- Semantisk hukommelse (videnshukommelse) rummer vores generelle kundskaber, vores ordforråd, vores viden om geografi og kemiske formler osv.

- Procedurehukommelse (handlingshukommelse) lagrer praktiske færdigheder, som at cykle, køre bil, spille tennis m.m., færdigheder, som skal øves mange gange.”

Malene Steen Nielsen, Danmarks Radio 2004

Hypervirkelighet – overvirkelighet

Med hypervirkelighet forstår vi en kunstig virkelighet som eksisterer ut i fra imaginære bilder i vår egen fantasi. En form for overvirkelighet som ikke har noe med den reelle virkelighet å gjøre. Et slags fantasiprodukt av egne forestillinger blandet med de inntrykk vi får og de assosiasjoner vi gjør.

”Hyperverkelighter kan uppkomma genom suggestioner och assosiasjoner utifrån ord och bilder. Den lätthet, med vilken de flesta av oss i medvetandet kan skapa ord, meninger och bilder, medverkar til att uppgiftslämnare och utredare kan glida in i hyperverkerlighet.....detta kan göras utifrån tillit till vad en till faderen hatisk instäld person vagt antytt. När detta är i strid med sakläget föreligger hypervirkeligheter”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.25)

Illusorisk korrelasjon – sammenhenger uten reelt grunnlag

Illusorisk korrelasjon bygger på et bevist eller ubevisst ”ønske” om å ”se” det man ønsker skal være virkeligheten. En slik adferd vitner om klar forutinntatthet fra den sakkyndige. Når man ser enkelte trekk som kan underbygge et forutintatt syn, ser man bort i fra at disse trekk også kan bety noe annet.

”Illusorisk korrelasjon er ett eksempel hvordan vi ”ser” sammenhenger uten reelt grunnlag. Chapman og Chapman (1967) konkluderte ut fra dette at i alle fall to mekanismer kunne forklare en slik illusorisk korrelasjon. Både forventninger etablert ved meningssammenheng og felles trekk kunne skape en illusjon av sammenheng.

Har vi først kommet til en oppfatning, som kan være etablert ved en tilfeldig observert sammenheng), er strategien å søke etter bekreftende evidens for hva vi tror (Hansen 1980), snarere enn å avkrefte oppfatningen. [Er man positivt innstilt til at mødre skal ha barna ved samlivsbrudd, er det lett å finne eksempler som styrker troen]. Problemet her er at den oppfatningen vi (tilfeldigvis) startet med, kan villede oss, slik at konklusjonen mer er en funksjon av teori enn av virkelighet!”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.58)

Illusorisk sammenheng

Illusoriske sammenhenger er knyttet opp mot forutintatte holdninger. Man søker finne argumenter (som er illusoriske) for å underbygge sine egne forutinntatte tanker og holdninger.

”Exempelvis kan man anta att om en far är kritisk mot myndigheter, så er han mindre lämpad som förälder. Det kan naturligtvis lika gjärna förhålla sig tvärt om – att en kritisk förelder skyddar barnet och företräder dess interessen bättre än en mot myndigheter passiv förelder.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.152)

Imperfecta enumeratio – overlate tolkning til leser

Dette handler om å legge en del premisser til rette for leseren slik at den sakkyndige slipper å ta stilling til problemet, men overlater til leseren å ”dømme”. Ofte er premissene av en slik karakter at de er fordømmende. Dette kan kalles ”halvsannheter”!

” Imperfecta enumeratio (ofullständig uppräkning). ...den klart vanligaste varianten tycks vara att inte skriva ut nogon tolkning alls utan överlåta åt läsaren att göra den tolkning som samanhanget antyder (sk. Kontextuell implikasjon). Läsaren kan ha svårt att se alternativa tolkningar till exempelvis tendensiöst beskrivna händelser och begår antagligen ofta tankefelet Imperfecta enumeratio.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.146)

”I en sakkyndig rapport vedr. barnefordeling, fortalte ex.kona til sin lege at hennes tidligere mann var psykopat. Ingen dokumentasjon forelå. Legen fortalte så den sakkyndige psykolog at konas ex.mann var psykopat. Legen hadde aldrig sett mannen. Den sakkyndige som klart var på parti med ex.kona skrev i rapporten at hennes tidligere mann var en psykopat, og benyttet legens som sannhetsvitne! Dette fremkom i rapportens premissoversikt. Dette ble ikke diskutert senere i rapporten. Barna ble flyttet fra mannen etter 8 år! Senere viste det seg at ex.kona var psykopat!”

Fra en sakkyndig rapport.

Induktiv hypotese

Kommer fra induksjon, som er antagelsen om at en generell hypotese, teori eller lov kan antaes ut i fra en spesiell observasjon. For å kunne forme en induktiv hypotese må man imidlertid ha observert alle forekomster av det man trekker en hypotese om.

”Inductive proof: Everything is a goat.

1) Base case: Consider a set of elements consisting of one goat. That goat is a goat, so all elements in this set are goats.

2) Inductive hypothesis: If any set of k elements are all goats, then any set of k+1 elements are all goats.

Proof of inductive hypothesis: Let S be any set of k+1 goats. Number them 1 to k+1, by any selection method you like.

Now remove goat #1. The remaining set of goats 2 to k+1 is a set of k goats. So by assumption, they are all goats.

Now put back goat #1 and remove goat #k+1. Again, the remaining set of k goats (#1 to #k) are goats.

Now since there was an overlap between the two sets (for example, goat #2 was in both sets), and in each set all the goats are goats, then all the goats in the larger set of k+1 must also be goats.

We have proven by induction that any set of things, of whatever size, consists of goats. So everything is a goat.”

John Berry, USA Logikk (2004)

Intervju bias

Dette handler om at sakkyndige ved utspørring og intervju, spesielt av barn, fremstår med ansiktsutrykk eller holdning slik at barnet forstår hva slags svar som er forventet. Når et barn spørres ut gjentatte ganger til tross for at det benekter en påstand og den sakkyndige ikke gir seg før hun har det svaret hun vil ha er det et intervju bias. Dette er en form for utpressing av barn.

”Thus, one potential problem is that the interviewer could subtly bias the respondent´s answers by inadvertently showing approwal or disapprowal of certain answers.

Another problem is that interviwers may have expectations that could lead them to ”see what they are looking for” in the respondent´s answers. Such expectations could bias their interpretations of responses or lead them to probe further for an answer from certain respondents but not from other.”

Cosby Paul C. (2003,s.126)

Kausalitet – når den ene påvirker den andre

Kausalitet handler om sammenheng mellom f.eks. to fenomener eller premisser. Påvirkningen mellom de to (eller flere) er et utrykk for kausalitet.

”Kausalitet = kausalitet foreligger når et fenomen direkte fremkalles eller med en viss grad av sansynlighet opptrer som et resultat av et annet fenomen foreligger eller opptrer.”

Egidius, Henry. (2002,s.253)

”Kausalitet mellom to hendelser foreligger når det kan vises at den ene påvirker den andre (Cook & Campbell 1979).”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.160)

”Eksperimentell forskning har vist at det høyst sannsynlig er en kausal relasjon mellom observert vold og egen aggresjon (barn som ser andre utføre vold, blir mer tilbøyelige til selv å utløse vold).

Et interessant spørsmål blir; hvordan fører observasjon av aggresjon til økt aggresjon?”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.162)

”I følge Mill kan vi fastlegge om en faktor har en bestemt effekt på ulike måter, hvorav 2 – samsvarsmetoden (Method of agreement) og forskjellmetoden (Method of differance) – kanskje er de viktigste.

Samsvarsmetoden innebærer følgende: hvis vi observerer en regelmessig sammenheng mellom en bestemt effekt og en mulig årsak antar vi at det foreligger en kausal sammenheng mellom disse.

Forskjellmetoden. Inntreffer en effekt noen ganger når en mulig årsak ikke er til stede? Hvis det bare er en faktor som er forskjellig når en effekt er til stede fra når den ikke er til stede, vil vi anta at denne ene faktoren er årsak til effekten.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.163)

Komparenter

Komparenter er ”andre” som den sakkyndige henter sine opplysninger fra. Ofte er dette lærere, helsepersonell, naboer ol.

”Det bör alltid klargöras om det är referenten sjölv som står för en iakttagelse eller om det är någån annan och vem i så fall (andrahandsuppgifter måste kontrolleras med källan om de sall anvndas).

Referenter bör i regel höras oberoande av varandra. Förekommande utbredd praxis att høra två eller flere personal tilsammans är förkastlig.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.79)

”De berörda skall systematisk erbjudas replikk referent för referent. Av berörd ice replikerat material bör aldrig användas.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.80)

Generelt beträffande upgiftslämnare gäller att en effektiv kontrollfråga är ”Hur vet du detta?” Anmälnigar uppkommer ofta ur konfliktsituationer och kan vara ett sätt att hämnas, førfölja eller utagera egen oro – medvetet eller omedvetet.

G rundkravet för dessa bør vara att de har förstahandsinformation utifrån kontakter med den som utreds och det gÆller därför att klarlägga arten och mengden av kontakt samt när och hur den skett”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.

”Uppgifter utan personkälla måste förkastas som otilförlitliga.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.39)

”Referenter som kommer med negativa personuppgifter skall avkrävas preciserad saklig grund för dessa uppgifter, om de skal tas på allvar.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.49)

”En kränkande eller anklagande uppgift får av etiska och demokratiska skäl absolut inte införas i en utredning utan att replikk har erbjudits.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.50)

”Uppgifter som passerat en mellanhand kan inte anses tilförlitliga. Ursprungskällan behöver kontaktas før tilförlitlighet.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.51)

”Den amerikanske juristen J. Kaplan anga i 1968 følgende faktorer som avgjørende ved vurderingen av et vitneutsagn:

1. Sansynligheten for at vitnet har oppfattet begivenheten riktig.

2. Sannsynligheten for at han har husket hva han så.

3. Sannsynligheten for at det er hans hensikt og fortelle det han husker.

4. Sannsynligheten for at han er i stand til å fortelle det han ønsker å fortelle

5. Sannsynligheten for at retten retten har forstått hva han har fortalt.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.41)

”Vi har en alminnelig tendens til å overvurdere høye hastigheter og undervurdere lave. Det samme gjelder tidsforløp. Farlige eller ubehagelige opplevelser oppleves ofte som om de varer i en evighet, selv om de bare har vart i minutter eller kanskje sekunder.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.43)

Konfliktdempende

Dette handler om hvordan den sakkyndige opptrer ovenfor partene ved en undersøkelse. Bidrar den sakkyndige til konflikten eller klarer den sakkyndige å holde seg nøytral. Forutintatte sakkyndige som bare reffererer den ene parts påstander er konfliktdrivende. Likeledes er det konfliktdrivende å hindre barnet samvær med en eller begge foreldre om det ikke foreligger tungtveiende grunner for dette.

”I sin evaluering av ordningen med foreldermekling ved samlivsbrudd oppsummerte Ekeland & Myklebust (1997) at utviklingen av konfliktnivået viste seg å ha sammenheng med hva slags avtaletype man hadde for barna. Ifølge foreldrene virket det å dele omsorgen konfliktdempende, mens konfliktnivået økte blant de som valgte mindre enn vanlig samvær.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.152 )

”En viktig innsats fra den sakkyndige vil kanskje mer enn noe annet være å prøve å legge forholdene til rette så foreldre skal kunne lytte til barna og ta hensyn til deres oppfatninger.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.177 )

Konklusjoner

Konklusjoner handler om å trekke slutninger på grunnlag av de premisser som finnes. Uten premisser både for og imot, blir det ingen konklusjon. Konklusjon forutsetter at det har vært en forutgående diskusjon, noe som fordrer motstridende premisser/opplysninger. Noe annet blir bare å fastslå påstander.

”Å trekke en slutning (det engelske ordet inference) innebærer at vi anvender kjente fakta til å lære noe om ukjente fakta.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.34 )

”En sentral det av vurderingsprosessen som en sosial prosess er, at de vurderinger som gjøres og de konklusjonene som trekkes kan rettferdiggjøres. ”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.36 )

”....det er viktig å diskutere ulike fortolkninger av det man observerer med dem. (foreldrene).”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.39 )

”Man må ha en åpen holdning både i innformasjonsinnhentingen og –innformasjonsbearbeidingsprosessen, der den sakkyndige hele tiden må argumentere mot seg selv for å unngå å ta standpunkt på et utilstrekkelig grunnlag.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.45 )

”Konklusjonene må stå i et logisk forhold til det som har gått forut, og det skal være mulig for andre å skjønne sammenhengen mellom den informasjon som er innhentet (faktum i saken slik den sakkyndige ser den) og den måten informasjonen er bearbeidet på og de konklusjonene som trekkes.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.45 )

”Det kan også lønne seg å skrive ned avveiningene i spørsmålsform og liste opp argumenter for og imot de ulike konklusjonene.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.47 )

”Videre kan det lønne seg å argumentere mot seg selv som et ledd i de avveiningene , som gjøres, slik det ble eksemplifisert ovenfor, slik at tvilen holdes i live hele tiden.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.47 )

”Selv om det er omdiskutert, forutsetter mandatet at sakkyndige har, om ikke et fastlagt syn, så i alle fall et begrunnet standpunkt.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.49 )

”Hvis man derimot er tydelig på ulike, mulige premisser for en avgjørelse og hva som kan tale for at den ene eller den andre forutsetningen bør være mest mulig tungtveiende, blir den sakkyndiges avveininger et profesjonelt bidrag til beslutningstakeren – som det skal være.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.57 )

”Et spørsmål om hvorvidt et barn skal ha fast bosted hos far eller mor, krever en sammenligning mellom positive og negative kvaliteter ved de to omsorgsituasjonene.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.221 )

”Dawes (1998) fokuserer på betydningen av å formulere argumenter både for og imot de alternativene som finnes, og reflektere over dem.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.230 )

”En annen måte er ved å tilstrebe så grundig informasjonsinnhenting som mulig innen for de rammene som er, og som sakkyndig være nøye med å diskutere det man observerer og får kjennskap til mellom partene. Slik kan man sjekke ut i hvor stor grad dette stemmer med de inntrykk de selv har.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.250 )

”Noen saklige normer som utvalget mener er sentrale for sakkyndig arbeid er følgende:

1. Å vurdere sikkerheten i de konklusjoner som kan trekkes av det faglige arbeidet”

Nou 1995:23,s.39, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Observasjon og vurdering av “bevis” for og imot en konklusjon (hypotese) er alltid nødvendig. Det er ikke tilstrekkelig kun å fremsette “bevis” for den konklusjonen man har trukket. I slik balansert vurdering må det, på strukturert vis, settes opp person-egenskaper o.l. som trekker begge veier, ikke bare letes etter negative trekk ved en person og utelate det som trekker andre vei. En balansert vurdering blir så godt som aldri gjort.”

Åge Simonsen (2003)

”Någon eller några påvisade omdömesbrister i texten ger anledning till att sätta frågetecken för texten som helhet.”

”Uppgifter utan personkälla måste förkastas som otilförlitliga.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.39)

”En utredare måste kunna akilja mellan grunnläggande uppgifter och tolkningar av dessa.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.59)

”Tenkbara tolkningar skall listas”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.60)

”Ibland tas tolkningen av innformation för given och uppgiftslämnaren eller utredaren kommer inte ens på tanken att informationen skulle kunna ges någon annan tolkning. Ibland kan uppgiftsl’mnaren inte ens specificera något konkret utan hänvisar till sin känsla.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.148)

”Om en tolkning lämnar en väsentlig del av den föreliggande informationen oförklarad, kan denna tolkning inte anses ge en säkerställt riktig beskrivning av den bakomliggande verkeligheten

Om en tolkning skall kunna accepteras som en säkerställt riktig beskrivning av den bakomliggande verkeligheten, måste den vara ensam om att ge en restlös och rimelig förklaring till den föreliggande informationen.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.189)

Kontra induktiv hypotese – hyp. som går imot etabl. teorier

Dette er hypoteser som går imot gjeldende teori eller hypoteser. Dette er meget viktig ved sakkyndiges arbeid. Det er nært forbundet med å falsifisere hypoteser. Noe som er helt nødvendig for at noe skal kunne kalles vitenskapelig holdbart.

”Vetenskapsteoretiern Feyerabend (1977) har lanserat begreppet kontra induktiv hypotes om uppstälda hypoteser som går tvärsemot etablerade teorier.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.43)

Kontroll

Innformasjon innkommet til den sakkyndige må kontrolleres om de skal benytes som grunnlag for å konkludere eller trekke slutninger. Påstander som ikke er sanne kan ikke underbygge senere konklusjoner. Påstander som ikke er kontrollert kan heller ikke legges til grunn som sanne uten videre.

Informationskällor måste utan undtag redovisas av det självklara skälet att uppgifter skall kunna kontrolleras, förtydligas och utsättas för källkritik av andra berörda.

En uppgift skall ha angiven personkälla alternativt dokumentkälla.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.35)

”Har tekster eller artikler det blir vist til noen gyldighet for denne undersøkelsen og denne saken?”

Rune Fardal

Kunnskap

At den sakkyndige kan dokumentere kunnskap om det han/hun skal bedømme er viktig. Spesifisering av metode som er benyttet vil gi en pekepinne på hvilken kunnskap som er benyttet. Innen psykologien er det ulike retninger, og ikke alle retninger har egnede metoder for denne typen sakkyndige rapporter. Det kan være lurt å se om den sakkyndige tidligere er innklaget til psykologforeningen for befatning med slike rapporter. Å bare skrive at anerkjente metoder er benyttet er ikke holdbart, de må spesifiseres slik at man kan etterprøve dem. Likeledes er det viktig å være oppmerksom på at det er stor forskjell på klinisk bruk av psykologi og den psykologi som benyttes i sakkyndigsaker.

I litteraturen på området, eksemplifisert ved Dawes (1994)(House of Cards), blir kritikken særlig sterk når det oppleves at profesjonelle kombinerer konklusjoner trukket på et usikkert kunnskapsgrunnlag med ekstrem skråsikkerhet, under henvisning til sin ekspertstatus.

Først og fremst tror vi sakkyndige bør klargjøre hva slags status den kunnskapen de bruker i sine avveininger har. Har man først og fremst bygget på kontakten med partene og barnet i saken, får man si det eksplisitt. Har man bygget på det som kan kalles kliniske generaliseringer, eller oppsummerte erfaringer fra lignende saker, bør man også kunne si noe om likheter og forskjeller mellom den aktuelle saken og de man sammenligner med. Bruker man teoretisk eller forskningsbasert kunnskap, bør den likeledes være åpen for diskusjon. Hovedpoenger er som tidligere nevnt, at beslutningstaker egentlig ikke etterspør skråsikkerhet fra den sakkyndiges side. Det er snakk om sannsynlighetsovervekt, og av den grunn er det både legitimt og viktig å trekke opp argumenter for både og mot det standpunkt man er kommet frem til.

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.56 )

”...fordi foreldre med rette mener at de har bedre innsikt i sine barns reaksjoner enn det en sakkyndig, om enn profesjonell, kan oppnå på den relativt korte tiden en utredning varer.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.164 )

”Prediksjonsproblemet har sammenheng med at den beste prediktoren for at noe vil skje, er at det har skjedd før – for å si det populært. Hvis det er tvil om at noe har skjedd, eller hvis den ene partens holdninger er basert på mistanker uten at noe dokumenterbart har skjedd vil den sakkyndige stort sett ha vanskelig for å gi en god begrunnet vurdering av hvorvidt noe av dette vil skje.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.169 )

”Som sakkyndige i en sak hvor medlemmer av en minoritetsgruppe er inne i bildet, bør vi være ekstra oppmerksomme på hvordan våre egne holdninger kan bidra til å gi oss blinde flekker i vår faglige vurderingsevne.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.183 )

”Utgangspunktet for profesjonelt sakkyndig arbeid må være at en i prinsippet aksepterer at foreldre har innsikt i og kunnskap om sine barn.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.188 )

”Som sakkyndig er vårt bidrag den skjønnsanvendelsen som følger av vår profesjonelle kunnskap kombinert med informasjonsinnhenting, informasjonsbearbeiding, og avveininger i den enkelte saken.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.212 )

”I følge Meehl er intuitivt det man ikke evner å sette ord på.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.214 )

”Sammenligninger må begrunnes, det vil si at den sakkyndige må kunne besvare hvorfor hun eller han mener fenomener er like eller forskjellige, eller har lik eller ulik verdi.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.221 )

”Med andre ord er klinikere dårlige til å predikere. Vi greier ganske ofte å predikere mer enn 50/50, men ikke mye bedre, og ikke så bra som resultatene blir når statistiske formler som er konstruert for formålet, brukes.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.222 )

”Vi har nytte av all den kunnskap som er om vurderingsfeil, fordi den minner oss på, at sakkyndige, som alle andre, vil begå feil.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.235 )

”Dawes (1994) mener at det er klart dokumentert at treffsikkerheten når det gjelder vurderinger, ikke øker i takt med hvor lang erfaring man har.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.225 )

”Det understrekes at vi må stille visse krav til kunnskap for at den skal kunne kalles holdbar, fordi mennesket som problemløser lett gjør identifiserbare , systematiske, feil, og fordi det understrekes at vi må forvente at feil begåes. Med andre ord har ikke skråsikkerhet noen plass i kliniske vurderinger.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.232)

”Foreldres vilje og evne til samarbeid har avgjørende betydning for om delt bosted kan fungere som en god løsning.

Barn av foreldre i konflikt er oftere engstelig og usikre, med behov for ekstra stabilitet og sikkerhet.”

Nou 1998:17,s.81, Barnefordelingsaker

”Forvaltningens engasjerte ekspert eller rettens oppnevnte sakkyndige skal, gjennom skjønnsmessig bruk av sitt fag og sin erfaring, synliggjøre faglige problemstillinger i saken slik at beslutningstakerne kan treffe en avgjørelse i tråd med barnas beste. Den faglige bistanden forventes å bidra til å klargjøre grunnlaget for beslutningstakeren.”

Nou 1995:23,s.9, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Den sakkyndige oppnevnes i kraft av sin ekspertise. Ved å påta seg jobben forutsettes det at den sakkyndige har foretatt en selvstendig vurdering av sin kompetanse i forhold til de problemstillinger han eller hun er bedt om å uttale seg om. I tvistesaker som omhandler barn er vurderingstemaene kompliserte og av høy vanskelighetsgrad.”

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Problemet for sakkyndige med forankring i behandlerrollen er at tilegnete kunnskaper og er erfaringer ikke uten videre lar seg overføre og anvende når man opptrer som sakkyndig. Følgelig står man i fare for å trekke sin faglige kompetanse lenger enn det faktisk er grunnlag for. Selv om erfaring i å behandle mennesker i vanskelige situasjoner er nyttig også i rollen som sakkyndig, dreier det seg om ulike roller som setter ulike faglige krav.”

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Den sakkyndige må kunne redegjøre for oppdragsgiver om kunnskapen er basert på relevant og holdbar teori og empiri eller annen erfaringsbasert viten. Dette stiller store krav til stadig oppdatering av kunnskap.”

Nou 1995:23,s.11, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”En konflikt som er løst med en rettslig beslutning vil ikke være løst psykologisk for barnet dersom foreldrene har fått forstreket konflikten.”

Nou 1995:23,s.33, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Kartlegging av foreldres samlede omsorgskompetanse er målet for en omsorgsvurdering”

Nou 1995:23,s.34, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”I den grad saken krever faglig teoretisk belysning som supplement til vurderingsprosessen, må det stilles som krav at det gjøres bruk av teori med dokumentert overføringsverdi til barnevernrelaterte tema, og at det teoretiske grunnlaget eksplisitt gjøres rede for.”

Nou 1995:23,s.35, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Utvalget er av den oppfatning at det må kunne kreves at barnefaglige sakkyndige i barnelovsaker er oppdatert i forhold til nyere teori, forskning og erfaringer om barn og voksne etter samlivsbrudd, og at man har et reflektert og kritisk syn på grenseoppgangen mellom faglige og mer verdimessige betraktninger.”

Nou 1995:23,s.35, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

Det er ikke utviklet konsensus om hvilke teoretiske grunnlag som kan og bør legges til grunn for arbeidet som sakkyndig i barnefaglig arbeid.

Nou 1995:23,s.37, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Fakta : saksförhollande som inte kan bestridas”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.23)

”Det anses av många som et faktum att psykologer är bättre på att bedäma människor än lekmän, men det finns inga vetenskapliga bälegg för detta och synnerhet inte i ett enskilt fall.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.24)

Logikk

Det er viktig at rapporten og de slutninger og konklusjoner fremstår som logiske ut fra de premissene som ligger til grunn. Av dette følger at det skal være mulig å etterprøve disse. At premisser er sanne er en forutsetning for at man skal kunne trekke logiske slutninger fra dem.

”Hvorvidt logiske slutninger er gyldige eller ikke, avhenger av om de følger fra premissene.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.26)

”Logikk och sannolikhetsteori.

..tex. kan man inte hävda att något gäller när vissa fakta inte föreligger.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.9)

Genomförandet av en utredning måste vara underkastat logiska krav och får inte ske på ett godtyckligt sätt eller anpassas efter den önskade slutsatsen.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.128)

”Människor är mer benägna att tro att påståenden är sanna när de har stött på dem förut, vilket är logisk irrelevant”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.159)

Lover

Det er en forutsetning for sakkyndige rapporters gyldighet at psykologen holder seg innenfor de lover og regler som gjelder for denne typen rapporter. Det være seg juridiske som etiske.

”§ 15. Krav til attester, legeerklæringer o.l.

       ”Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l. ”

Norges Lover, Helsepersonelloven.

”Etiske prinsipper for nordiske psykologer:

http://www.psykol.no/default.aspx?aid=9044520&i=9044528”

Norsk Psykologforening 2005

Løgner

Den sakkyndige er ansvarlig for den rapporten vedkommende lager. Den sakkyndige er således ansvarlig for å sjekke at de premisser som legges til grunn ikke er usanne. Dersom det ikke gjøres aktive forsøk på å verifisere dette, og usanne premisser legges til grunn for avgjørelser, er ikke rapporten vitenskapelig valid eller reliabel, hvilket er et krav for faglig holdbarhet. Da skal rapporten avvises. Løgner kan avsløres ved å sjekke dokumenter opp mot hverandre og mot personers adferd og påstander.

”En vanlig moralistisk tankfell, när menniskor tros lämna felaktiga uppgifter eller vilselede, är oberättigad lögnanklagelse.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.152)

”Et problem for seg er løgnere. Et bonmot som mange har slutet seg til, er at det ikke lyves så mye noe sted som i norske rettsaler.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.56)

”Å bli grepet i løgn innledningsvis (rettsak) - selv om den er av mindre betydning for selve saken – etterlater ett inntrykk som henger i under resten av eksamenisjonen. Hvis man vet man har et våpen som dette, kan det være en hensiktsmessig åpning.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.41)

”Hovedmålet for den som har til hensikt å vise att en forklaring er usann, må derfor vise at den i seg slev er usansynlig, og at den er usammenhengenede og ikke stemmer overens med andre opplysninger som foreligger i saken. Ofte vil alle disse vilkårene være tilfredstilt.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.254)

”Den beste fremgangsmåten for å avsløre en løgn vil ofte være å stille spørsmål om mer perifere detaljer, gjerne slike som ikke har betydning for de sentrale delene av hendelsesforløpet, men som det må forventes at vitnet hadde registrert om han hadde snakket sant.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.255)

”Konfrontasjon i massiv form vil det skjelden være grunnlag for. Da må en ha et batteri av opplysninger som er tilstrekkelig til å knuse vitnet fullstendig når de blir forelagt ham.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.258)

Metoder

Den sakkyndige er ansvarlig for å redegjøre for hvikle metoder som benyttes og ikke bare skrive at ”vanlig metodikk er benyttet”! Metodene skal kunne etterprøves og må holde anerkjent vitenskapelig standard. Dersom metoder ikke er spesifisert, kan de heller ikke etterproves og rapporten må avvises. En viktig metode er å prøve premisser for og imot en hypotese, og ikke bare for eller imot! Metodiske svakheter skal fremkomme.

”Krtisk-vetenskaplig metodikk innrymmer vissa av nästen alla forskare vedretagna grundprinciper, som även bör gälla för utreningsverksamhet. Sådane krav er ... , prövning för respektive emot alternativa hypoteser med lika anstrengning, öppen redovisning av underlag och av tankeleden fram till slutsatser och bedømningar, pågående kritisk diskussion om metoder-resultat-slutsatsar....”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.8)

”Till de mest grunnläggande kraven på en utredning hör…

* Bakgrundsfakta och bakomliggande perspektiv skall framgå tydligt i texten.

* Det material/de källor som utredaren anveänt skall finnas så tydelig redovisade att kontroll kan genomföras....

* Uppgifter utan angiven kontrollerbar källa kan inte godtas....

* Källkritik och kontroll skall tillämpas... psykologiska faktorer som förutfattade meningar, förväntan, förvrängd varseblivning (perseptuell distortion), konflikter, vänskap, omdömebrister hos källa etc....

* Hypotästenkande skall användas, dvs. Alternativa hypoteser ställs upp och prövas mot på förhand fastställda kriterier eller för respektive emot med lika ansträngning....

* En hypotes som utredaren inte ansträngt sig för att falsifera kan inte godtas som giltig av det änkla skälet at det inte är känt om den skulle förkastas vid närmare sökning efter motevidens. ...

* Slutsatsar och bedømningar skall logisk sammanhänga med det presenterade grundmaterialet....

* Har alternativa förklaringar inte prövats så kan en vald förklaring inte hävdas i en bedömning.”

* Utredningsarbetet skall ske förutsätningslöst, arbetet för inte innebära att utredaren eftersträvar att ensidig leta och redovisa material som bekräftar en färhandsuppfatning.

* För frågaställningens väsentligt material får aldrig undanhållas eller färvrängas t.ex. gjenom att sammanhanget utelämnas.

* Uppgifter skall ha saklig grund och får inte förendräs, fabriceras eller fabuleras.

* Vid återgivning av källa skall stor noggrannhet iakttas och missvisande, döljande av sammanhäng eller förvrängning får ej ske. Felkällor måste beaktas när saklig grund hävdas. Källkritik kan leda till avisande av anförd saklig grund.

* Vid utredningsarbete måste hänsyn tas till den mänskliga normalvariationen. Utredaren har inte i et demokratisk samhälle rätt att vissa normala variationer, t.ex. att vara idrottsintresserad eller att tyca illa om myndighetspersoner, skulle vara bättre eller sämre än annat. ı så fall föreligger ideologisk aktiviet innom utredningsarbetetm vilkat inte är læmpligt.

* Diskriminering...Det er t.ex. inte tillåtet att föra in ett generelt antagande att kvinnor är bättre på att ge omsorg eller fostra barn än män är. Däremot kan olikheter eventuelt påvisas empirisk i en viss familj.

* Klientperspektivet är nödvändigt. De personer som är i fokus i en utredning skall ges så mycket utrymme de själv önskar för att lägga fram det de anser vara relevant – muntligen eller skriftligen. Detta är nödvendigt fär god problemlösning, da de berörda har en stor del av den viktiga innformationen och dialog ’r viktig. Detta ’r även viktig ur demokratisk och etisk sunpunkt.

* Att skriva inn t.ex. negativa uppgifter eller negativa, speciellt värdeladdade, utalanden om någon utan redovisat hållbart underlag kan inte anses acceptabelt vara sig från saklig eller etisk synpunkt.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.11-14)

”Progresive sakkyndig-rapporter : rapporter som gir ny kunskap, basert på etisk og forsvarlig oppbygning.

Degenererende sakkyndige-rapporter : rapporter som bryter viktige faglige og etiske prinsipper og som har klare mangler.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.15)

”På denna nivå (organisationskulturell) existerar också utbredda föreställningar om att man har rätt att tilrättalägga utredningsarbete och utredningstexter så att man får igenom ett önskat beslut i nämnder och domstolar. Detta är både olägligt och oetiskt.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.17)

”Kritisk-sakligt utredningsarbete bør etterstreva samma grundprinciper som vetenskapligt arbete.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.27)

”Utredaren bör inför seg själv och andra söka medvetandegöra sitt eget och möjliga alternativa perspektiv.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.28)

”Psykiatrien er – kanskje mer enn noen annen samfunnsinstitusjon – splittet i flere hovedretninger som heller ikke er enhetlige innad. Bare innen psykoterapi eksisterer et dusin hovedretninger. Noen kan f.eks mene at psykiatriske lidelser er mer eller mindre kroniske, mens andre kan mene at det overhodet ikke eksisterer kroniske lidelser. Det er selvsagt ikke uvesentlig om ordet “kronisk” er brukt i en rapport, noe som altså kan være avhengig av hvilke psykologer som utreder, mer enn av klientens faktiske problem.”

Åge Simonsen, (2003)

”Dersom utredningen skal kunne utsettes for en rimelig kritisk granskning, må dette være kjent slik at det kan tas høyde for svakheter i teori og metode.”

Åge Simonsen, (2003)

”Siden både den som observerer og den eller de som blir observert er levende subjekt som påvirker hverandre, og med forutinntatte meninger og holdninger, er det ikke bare å observere. Man kan ikke stille seg utenfor buret og nøytralt og objektivt observere hvordan apemoren mater sine unger. Det må brukes en metode som på en eller annen måte tar høyde for dette “objektiviseringsproblemet”.”

Åge Simonsen, (2003)

”Grunnlggande fakta och observasjonsuppgifter skall i texten tydelig skiljas från tolkningar”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.34)

”Denna vanliga strategi att undanhålla viktig information leder til en falsk bild av familien”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.35)

Nedsättande och generaliserande uttalanden av detta slag äe inte acceptabla ur saklig sunpunkt. Om detta bedöms ha betydelse skall evidens redovisas øppet gennom preciserade situationsbeskrivningar och ett neutralt språk anvendas.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.35)

”Precisering ökar möjlighetarna att påvisa att en uppgift ær falsk”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.41)

”Ibland føreligger som ett gravt metodfel vid observationer att iakttagaren har ignorerat eller underlåtit att rapportera alla motsägande exempel.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.129)

”Att undvika motexempel verkar vara en utbredd förfalskingsteknik innom socialtjänestens utredare.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.130)

Negativitetsfeil

Negativitetsfeil oppstår når vi har med forutinttatthet og manglende evne til objektv vurdering å gjøre.

”Negativitetsfeil innebär att en person eller en familj ensidig utsätts för felsökande, negativt tolkande och nagativa bedömningar.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.149)

Othellofelet

Dette oppstår når den som forteller sannheten blir misstrodd. Dette oppstår ofte i den forvirring som skjer når det finnes psykopatsikk manipulasjon. På grunnlag av forutinntatthet, partiskhet eller manipulasjon av den sakkyndige, blir den sannferdige misstrodd. Ofte fordi sannheten i slike tilfeller overgår virkeligheten. Sannheten kan være for fantastisk!

”Ett annat problem är Othellofelet, då den som talar sanning bedöms ljuga eller anklagas för att ljuga.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.188)

Perseptuell distortion

Dette handler om å se for seg en hypervirkelighet på bakgrunn av ønsker og forhåpninger. En slags billedliggjøring av et forutinntatt syn.

”Perseptuell distortiondvs. Att tycka sig se och høra sådant som förväntas, trots att verkeligheten är anorlunda.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.145)

Personlighets- inventorier / tester

Dette handler om hvordan individet beskriver seg selv. Her er det viktig at den sakkyndige ser slike beskrivelser opp i mot andre tilgjengelige opplysninger i saken. Psykopater kan f.eks. gi en beskrivelse som stemmer dårlig med sakens dokumenter. Da blir det viktig for den sakkyndige å avsløre dette. Det kan være av livsviktig betydning for barnet. MMPI og MMPI2 er et eksempel på Personlighetsinventorier.

Hvorvidt personens svar i slike undersøkelser er til å stole på er usikkert. Svarene kan beskrive personen som denne er, eller som denne ønsker å være.

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.127)

”Personlighetsinventorier omtales ofte som personlighetstester. Fellestrekket er at personer bes om å gjøre vurderinger der det ikke finnes fasitsvar. Oftest skal man vurdere seg selv, f.eks ved å anngi på en skala hvilken grad ulike beskrivelser passer.”

www.humanContent.com, 2005

Perspektivtotalisering

Det er meget viktig at man ved forklaringer av ulike hendelser, og adferd benytter ulike perspektiver innen psykologi. Man har det psykodynamiske perspektiv, det kognitive, det biologiske, det sosialpsykologiske og det adferdspsykologiske perspektiv. Det er ikke alltid alle perspektiver egner seg like godt til å forklare alt, men man bør kunne vise til flere enn ett gjannomgående perspektiv som forklarer alt! Alle perspektiver har sin styrke og sine vakheter.

”När enbart samma perspektiv (psykologisk), teori eller förklaring används i många eller alla sammanhang så finns anledning tala om tankefelet perspektivtotalisering. Genom att undvika perspektivväxling så missar utredaren viktiga aspekter och faktorer.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.147)

Placeborapporter

Er et utrykk for sakkyndige rapporter som tilsynelatende fremstår som psykologisk velbegrunnede, men som ved nærmere analyse overhodet ikke har faglig holdbarhet. Dette er rapporter som egentlig ikke skulle vært tatt i bruk, men som blir brukt, og som lurer rettsystemet.

”Et stoff som i seg selv overhodet ikke har noen innvirkning på den sykdom eller forstyrrelse den iverksettes mot.”

Psykologisk Leksikon , Egidius (2002,s.385)

”Placeboeffekten kaldes den iagttagelse, at visse stoffer og metoder, som beviseligt ikke har nogen medicinsk effekt, alligevel kan gøre nogle mennesker raske. Det klassiske eksempel er blindtests, hvor nogle forsøgspersoner opnår en markant og målbar bedring i deres tilstand, selvom de kun har fået kalktabletter, i stedet for den rigtige medicin eller test-medicinen.”

Wikipeddia Encuclopedia, Danmark 2005

”Placeboeffekt, effekten av att tro sig inta ett medel med verkan, men som egentligen är verkningslöst, ett så kallat placebo, det vill säga ett blindpreparat. Det har visat sig att muntorrhet, förstoppning och huvudvärk, ofta förekommande biverkningar av läkemedel, också är vanliga bland dem som tar blindpreparat.”

Wikipeddia Encuclopedia, Sverige 2005

Premisser

Premisser er de påstander, dokumenter, utsagn, observasjoner ol, som den sakkyndige gjør i sine forundersøkelser og som danner grunnlaget for diskusjonen (for og imot) som ender opp med konklusjoner. Det er av avgjørende betydning at man tar med også de premisser som taler imot en hypotese. Om dette ikke skjer, vil en diskusjon ikke være mulig, og med det heller ingen konklusjon. Uten diskusjon av premisser for og imot, ender man bare opp med å fastslå påstander. Noe som ikke regnes som faglig forsvarlig og fører til at en rapport må avvises.

”Er det for eksempel blitt hevdet at en av foreldrene har psykiske problemer, kan det å få påstanden bekreftet, bety at den sakkyndige blir mer skeptisk til vedkommendes mulighet som omsorgsperson. ”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.34 )

”Et annet generelt problem er at man, fordi det er liten tid, stort sett ikke får gått i dybden, på alle områder som potensielt kunne vært viktig. Man må prioritere hvilke områder som skal belyses, og selv da kan det være vanskelig å få tilstrekkelig med innformasjon.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.41 )

”Endringer i hvordan konteksten forståes, kan føre til radikale endringer i måten den innhentede innformasjonen bearbeides og forståes på.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.43 )

”I henhold til normativ beslutningsteori skal det være mulig å veie de ulike alternativenes verdi mot hverandre, og den ”riktige” beslutningen blir den som gir størst subjektiv nytte.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.43 )

”Her vil vi kort diskutere noen premisser for utformingen av sakkyndige rapporter som vi synes er vesentlige. Det første premisset er enkelt: man bør følge god forvaltningsskikk. Dette betyr nettopp å redegjøre for hva som er gjort i saken, skille fakta fra vurderinger, vise at det er sammenheng mellompremisser og konklusjoner og sørge for at alle standpunkter kommer frem. Man kommer langt bare man ivaretar disse hensyn.”2

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.52 )

”En sak skal søkes belyst på best mulig måte før det treffes en beslutning.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.14 )

”Foreldre som blir gjenstand for sakkyndig gransking har krav på å bli gitt tid til å bli forstått og mulighet til å formidle sin virkelighetsforståelse. Denne må skriftlig og muntlig fremføres på respektfull måte som ivaretar hensynet til personlig integritet, selv om den sakkyndiges vurderinger går på tvers av foreldrenes oppfatninger av saksforholdet.”

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

””Fra familiens ståsted er det også viktig at resultatet av det sakkyndige arbeidet, både premisser og konklusjoner, kan gjøres til gjenstand for kritisk etterprøving og kontroll.”

Nou 1995:23,s.10, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

” Man har erfaring med sakkyndige som oppleves å ta parti for den ene part og at selve sakkyndighetsarbeidet først og fremst tar sikte på å få bekreftet egne fordommer og ideologisk tankegods til fortrengsel fra an analytisk og kritisk tilnærming til sakskomplekset. Sakkyndige kritiseres for å medvirke til å øke sakens konfliktnivå blant annet ved å ty til sterke negative og psykiatribelastende beskrivelser av personer som ikke har opplevd seg som hjelpetrengende eller psykisk belastet. Man har konkrete erfaringer med sakkyndige som synes å mangle evnen til å kunne sette et kritisk søkelys på seg selv og egen posisjon i forhold til partene. Sakkyndige lar seg bruke, bevist eller ubevist av en av partene, lar seg manipulere og forføre av noen foreldres negative beskrivelser og oppfatninger av den andre. Påstandene fra den ene parten fremføres deretter i rapporten som ”sannheter” i stedet for å gjøres til gjenstand for kritisk vurdering og gransking.”

Nou 1995:23,s.28, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

For many research questions, samples of behaviour taken over a long period provide moore accurate and useful data than single, short observations.”

Cosby Paul C. (2003,s.107)

”Dette er selvsagt alvorlig og altfor vanlig. Det er derfor viktig å sjekke rapporten grundig for eventuelt å kunne trekke frem slike påstander.”

Åge Simonsen (2003)

”Obehövligt material skall inte tas med i en utredning och speciellt inte om det kan vara kränkande.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.48)

Prognosefeil

Ved prognoser skal den observertes tidligere adferd tillegges vekt, da risikoforskning klart viser at slik adferd er det beste målet for fremtidig adferd. Jo lengere tilbake i tid man har dokumentert adferd, jo sikrere kan man stille prognose for individets fremtidige adferd.

”Riskforskning pekar på att uppmärksamhet bör ges allvarliga objektiva indikationer (vad människor faktisk och säkerställt gjort) vid prognoser kring risker, t.ex. riskrelaterade händelser som vapenbrot, våldsanvändning, etc.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.158)

Psykologisk koalisjon

Dette kunne vi også kalt kognitiv koalisjon da det ikke er noen reell koalisjon, men mer en sympatiserende koalisjon. Den sakkyndige viser i realiteten en forutintatt holdning, gjennom å føle en tilknytning til den ene parten.

”Ibland är det tydelig att utredaren gått i psykologisk koalotion med den ena parten. Vid ett enda tydelig tecken på partiskhet bör en utredning förkastas och gøras om av någon som kan utreda opartisk.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.217)

Reaktivitet – påvirkning av den sakkyndige.

Reaktivitet kalles det når den sakkyndige påvirker den/de som det gjøres observasjon av. Likeledes påvirkes den sakkyndige av de som observeres og av situasjonen der observasjonen skjer.

”Reaktivitet foreligger når den som studeres påvirkes av det å bli studert.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.94)

”Når forskeren observerer barns lek gjennom enveisspeil, bruker skjult kamera eller gir villedende innformasjon skjer dette for å sikre at observasjonen ikke påvirker det som skal observeres.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.95)

”En åpenbar feilkilde i systematisk observasjon er reaktivitet; den som observeres, påvirkes av det å bli observert.

Skåring i systematisk observasjon bør gjennomføres på en reliabel måte. Høy reliabilitet innebærer at skåring av data skjer på en konsistent måte..

I praksis gjennomføres ofte reliabilitetssjekk ved at to observatører gjennomfører skåringen av det samme datamaterialet.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.115)

”A measure is said to be reactive if awareness of being measured changes anindividual´s behaviour. A reactive measuer tells what the person is like when he or she is aware of being observed, but it does not tell how the person would behave under natural circumstances.”

Cosby Paul C. (2003,s.93)

Referanser

Den sakkyndige plikter å angi referanser for de metoder som benyttes. Likeså for de henvisninger som skal være til påstått forsningsgrunnlag og henvisninger til vitenskapelige teorier, artikler ol.

”Öppen redovisning av grundmaterial och tankegångar är nødvendig før en trovärdig utredning och en utredning utan nøyaktig redovisning skall förkastas.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.58)

Relevans

De premisser som brukes må ha relevans for mandatet som skal besvares.

”Utredaren bör noga tänka igenomvilket urval av information som eftersöks och dokumenteras. Vad er syftet med att ta med detta och inte detta? Uppfyller urvalssättet kraven på saklighet och opartiskhet i grundlagen? Vilka etiska överväganden bör göras? Vilken respekt visas de utredda som människor?”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.57)

Reliabilitet – pålitelighet.

Reliabilitet handler om pålitelighet. Dersom andre får det samme svar på samme eksperiment, sies det å være reliabelt. Med andre ord er etterprøvbarhet viktig. Det fordrer imidlertid at premisser er sanne og at det foretaes enm diskusjon av disse (for og imot) før man konkluderer.

”Reliabilitet : Pålitelighet, I tester med høy reliabilitet er målinger i liten grad påvirket av tilfeldige omstendigheter.”

Psykologisk Leksikon, H. Egidius (2002,s.434)

”In psychology reliabile is connected to consistency and credibility. If the same measure is repeated several times, the measure is said to be reliabile if we get the same result every time. (provided that what is measured is the same). Notice that reliabile have nothing to do with reality! A clock can be reliabile (by measuring time in a very consistent way), but at the same time measure the time compleately wrong (eks. The clock is set 1 houer late). In order for reliabile to be true, what is measured must be true.

A conclusion is said to be reliabile if others come to the same conclusion, using the same premises. In science it is therefore important to show the premises for the conclusion ! Otherwice, it´s bad science!”

Wikipedia, encyclopedia.

”Utvalget er av den oppfatning at sakkyndiges faglige bidrag i barnelovsaker først og fremst bør innrettes i forhold til beskrivende metoder som kan etterprøves.”

Nou 1995:23,s.36, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

”Reliabilitet nevnes ofte i samme åndedrag som validitet, så la oss se nærmere på dette begrepet. Reliabilitet er et mye enklere begrep, og betyr ganske enkelt konsistens. Hvis samme måling gjentaes flere ganger, så er målet reliabelt hvis samme resultat oppnåes hver gang.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.29)

”Idealet i vitenskap er høyest mulig validitet og høyest mulig reliabilitet. (Trochim (1998))”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.29)

”At en observasjon er reliabel, innebærer (i alle fall i prinsippet) skal kunne være mulig å gjenta observasjonen med samme resultat.

Hvis graden av målefeil er liten, har vi å gjøre med et presist mål, er feilen stor, er målet mindre presist. For å sikre reliabiliteten er det viktig at graden av målefeil reduseres.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.91)

Jo større uenigheten er mellom observatørene, desto mindre reliabel (pålitelig) er målemetoden. Det krever faktisk høy grad av samsvar mellom observatørene for at skårene skal regnes som reliable.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.94

”Hvis personens bevissthet om det å være under observasjon påvirker atferden, er dette en direkte trussel som påvirker så vel validiteten som reliabiliteten av våre data. Reliabiliteten trues hvis måleprosedyren reduserer påliteligheten i data.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.94)

”Beregning av testers reliabilitet.

Hvis tester skal være av verdi, må de være reliable. Hvis en test ikke måler det den måler, på en konsistent måte, kan det reises alvorlige innvendinger mot den. Hvordan skal man vite om en test er reliabel? Korrelasjonskoeffisienten brukes ofte for å beregne hvor reliabel en test er.

Høy korrelasjon (dvs. R=+0.80 eller mer) mellom skårene indikerer god korrelasjon.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.129)

”Reliability referes to the consistency or stability of a measure of behaviour.

Put simply, a reliable measure does not fluctuate from one reading to the next.”

Cosby Paul C. (2003,s.85)

”The importance of reliability is obvious. An unreliable measure of length would be useless in building a table.

Trying to study behaviour using unreliable measure is a waste of time because the result will be unstable and unable to be replicated.”

Cosby Paul C. (2003,s.86)

Representativitetsfeil

Dette handler om å sette mennesker i bås ut i fra ytre adferd og utseende. En adferd som ofte henger sammen med situasjonen av å bli observert. Sakkyndige har en tendens til å tillegge individer trekk man finner i den kategori man plasserer mennesker, uten at det enkelte individet selv har fremvist slike trekk.

”Vid representativitetsfell/karegoritänkande utgår man från att en individ som tillhør en kategori har de egenskaper som medlemmar av kategorin anses ha. Individen anses vara representativ för kategorin.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.146)

Retrospektive undersøkelser

Undersøkelser som ser på fortidens adferd og hendelser.

”I retrospektive (tilbakeskuende) undersøkelser gir folk innformasjon om seg selv eller andre fra tidlige faser i livet.

Ikke uventet er slike opplysninger usikre, blant annet fordi det kan være vanskelig å huske år tilbake.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.116)

Rettferdighet

Dette handler om at den sakkyndige skal behandle begge parter på samme måte uten å forfordele noen. Tegn på urettferdighet vil automatisk heve et allerede høyt konfliktnivå og er ikke til barnets beste.

”For det første må den sakkyndige rettferdiggjøre sine arbeidsmetoder og –mål i forhold til partene, som ofte er både skeptiske til at en sakkyndig utredning skal foretas og engstelige for hva utfallet vil bli. For det andre må den sakkyndige kunne rettferdiggjøre sitt arbeid og sine vurderinger gjennom den skriftlige erklæringen, som leses av oppdragsgiver, prosessfullmektiger og parter.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.37 )

”På den annen side er det viktig for kommunikasjonen med partene at man er åpen på hvilke dokumenter som er mottatt og at de vil bli lest av den sakkyndige. Dette kan for eksempel være viktig for å gi partene en anledning til å vise frem dokumenter de synes er viktige, men som ikke er sendt den sakkyndige på andre måter.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.38 )

”Dermed blir spørsmålet om rettferdiggjøring av sitt arbeid spesielt viktig, både av hensyn til ens egen faglige troverdighet, og ikke minst av hensyn til løsningen for barnet i saken skal bli best mulig.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.48 )

”I og med at den sakkyndige må kunne rettferdiggjøre sine konklusjoner, oppstår imidlertid også behovet for å kunne henvise til mer generell kunnskap.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.56 )

”Den store utfordringen for oss som fagpersoner ligger i å kunne skille mellom det som er annerledes, men akseptabelt, og det som er annerledes og uakseptabelt. Alt som er forskjellig kan ikke være uakseptabelt, selv om en selv ikke liker det (Quereshi 1996).”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.206 )

”Nettopp i den rettferdiggjørende konteksten sakkyndig arbeid er en del av får det betydning at den sakkyndiges skjønnsanvendelse er forståelig og logisk – at parter og beslutningstakere kan stole på at skjønnsanvendelsen ville vært omtrent tilsvarende i en liknende sak.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.215)

”Det er viktig å tenke gjennom hvordan man kan gi partene rettferdig behandling som sakkyndig, ikke minst fordi konfliktene forut for en sakkyndig blir oppnevnt ofte oppstår fordi en av partene føler seg urettferdig behandlet eller krenket av motparten, et offentlig system eller andre involverte personer som fosterforeldre eller behandlere. Spørsmålet om rettferdig behandling kan reises på alle trinn i det sakkyndige arbeidet, når det gjelder hva man gjør for å få frem nødvendig innformasjon, hvordan innformasjonen bearbeides, og hvordan resultatet av arbeidet som er gjort, formidles.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.249 )

”Videre kan man, hvis man velger å snakke med komparenter sørge for ikke å snakke med flere som er identifisert med den ene enn med den andre.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.249 )

”Uansett tilsier et rettferdighetsprinsipp at man som sakkyndig er kritisk til sine egne fortolkninger og åpner for at de kan være feil. Den verdenen vi forholder oss til er mangesidig og vår forståelse konstrueres sosialt som et resultat av samspillet mellom oss selv og andre.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.252 )

”Og behandle noen rettferdig betyr å gi et balansert bilde av dem, og ikke, som både sakkyndige og saksbehandlere ofte kritiseres for ensidig gå inn for å underbygge den konklusjonen man er kommet fram til. Å behandle noen rettferdig betyr også å bestrebe seg på at deres standpunkter skal komme frem, igjen presentert på en respektfull måte. Videre er det snakk om å gjøre rimelig og forståelig rede for hva man selv har gjort, og hva slags begrunnelser man har for sine vurderinger, slik at parter, prosessfullmektiger og beslutningstakere kan forstå prosessen og ha muligheten til å kritisere den hvis det er ønskelig.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.252 )

”Dersom den ene part har fri saksførsel og den andre ikke kan det oppstå ubalanse i partenes posisjon i prosessen.”

Nou 1998:17,s.17, Barnefordelingsaker

” ...må det stilles visse krav til det organ som skal behandle barnefordelingsaker. Disse kravene er bla. annet :

1. Saksbehandlingen må være preget av rettsikkerhet, i den forstand at flest mulig av de avgjørelser som treffes er materielt riktige.

2. Partene må oppleve at saksbehandlingen er hensynsfull og rettferdig”

Nou 1998:17,s.64, Barnefordelingsaker

Utvalget er enig i at dagens situasjon med svak kvalitetskontroll av sakkyndiges realkompetanse svekker rettsikkerheten og befolkningens tillit til og respekt for de beslutninger som fattes.

Nou 1995:23,s.39, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

Rettsikkerhet

Den sakkyndige skal følge de lover å regler som gjelder for slike rapporter. Brudd på etiske og juridiske regler fører til at rettsikkerheten svekkes. De sakkyndiges konklusjoner kan bli livsfarlige om de fattes på manglende grunnlag. Selvmord er ikke uvanlig som følge av gale beslutninger.

”Bristflliga utredningar kan leda til felaktiga eller olämpliga beslut med höga kostnader mänskligt och ekonomiskt som följd. Rättssekkärheten säts ur spell och människors förtroande för myndigheterna undergrävs av låg kvalitet på utredningar.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.6)

”Helsepersonelloven §4.

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.”

Helsepersonelloven §4, Norges Lover (2003,s.2735)

Sakkyndige

Forhold rundt den sakkyndige er det viktig å være oppmerksom på. Det er mange feilkilder som kan gjøre seg gjeldende.

Med attribusjonsstil, menes hvordan en person typisk forklarer hendelser.

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.30)

”Slagsider i forskerens innformasjonsbehandling.

Det er vanskelig å behandle innformasjon objektivt. En rekke mulige feilkilder kan slå uheldig ut når data analyseres. Disse gjelder i større eller mindre grad for alle typer forskning, men vil naturligvis slå sterkere ut, hvis stor grad av skjønn og fortolkning ligger til grunn for databehandlingen.

1. Data overload. Det er begrenset hvor mye innformasjon vi klarer å håndtere på en gang.

2. Førsteinntrykk. Tidlig innformasjon tillegges ofte stor vekt, og danner et anker for tolkningen av senere innformasjon.

3. Tigjengelighet av innformasjon. Innformasjon som er lett tilgjengelig, får ofte større oppmerksomhet enn innformasjon som er vanskelig tilgjengelig.

4. Bekreftende evidens. Vi har en tendens til å vektlegge innformasjon som stemmer med våre forventninger, og overse innformasjon som ikke stemmer med forventninger.

5. Intern konsistens. Innformasjon som avviker fra et mønster vi allerede har festet oss ved, , tillegges ofte for liten vekt.

6. Data kan ofte ha ulik grad av reliabilitet. Noen former for data er sikre, andre er usikre. I behandling av kompleks innformasjon har vi en tendens til å betrakte alle data som like reliable.

7. Ufullstendig innformasjon. Hvis vi har manglende eller ufullstendig innformasjon om noe, er det lett å undervurdere den innformasjon vi tross halt har.

8. Revisjon av hypoteser. Når ny innformasjon dukker opp, har vi en tendens til enten å overreagere (revidere hypotesen for mye) eller være for konservative (revidere hypotesen for lite).

9. Tenk tendens. Når vi trekker en konklusjon, har vi ofte en tendens til å sammenligne med et tenkt gjennomsnitt, selv om dette gjennomsnittet ikke er kjent.

10.Tiltro til egen dømmekraft. Når vi gjennomfører en bedømmelse, har vi overdreven tiltro til denne bedømmelsen.

11.Sammenfall. Når vi observerer at to hendelser inntreffer samtidig, har vi en tendens til å fortolke dette som en korrelasjon.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.105-106)

”Selvmotsigelser er pr. definisjon ulogiske og bør derfor ikke forekomme i offentlige dokument. Forekomsten av mange slike ulogiske resonnement vil også indikere lav vurderingsevne og inkompetanse hos utrederne.”

Åge Simonsen (2003)

”Den sakkyndige viser forståelse for at han/hun, slik sosialpsykologisk forskning viser, virker inn på de som observeres og tar dette perspektivet inn i rapporten når adferd beskrives”

Bla. Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.16)

”Man kunne nok unnlatt å innkalle dem (sakybdige) langt oftere enn det som er vanlig i dag. Når sakkyndige er innkalt til hovedforhandlingen, skal de eksamineres etter de samme regler som for vitner, jf. Straffeprosessloven §144 og tvistemålsloven §248. Det samme gjelder sakkyndige vitner, jf. Straffeprosessloven §149 og tvistemålsloven §248.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.115)

”Å rokke ved en sakkyndige konklusjon – å få den sakkyndige til å innse at han har tatt feil - skal man aldri ha noen forhåning om....Sakkyndige opptrer gjerne med stor autoritet og skråsikkerhet.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.268)

”Ellers er den beste muligheten ved å rokke ved en sakkyndig erklæring og ta for seg det faktiske grunnlaget for den sakkyndige vurderingen..... Hvis det komer frem under saken at det faktiske grunnlaget er feilaktig vurdert kan det også bli spørsmål om å endre den sakkyndige vurderingen.... Det har også forekommet at sakkyndige har trukket konklusjonen ut i fra en metodikk som gjør at forklaringen blir verdiløs.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.270)

”Et skjematisk kart over innformasjonstrømmen slik den fremstår i en del saker, der den sakkyndige psykolog fremstår både forutintatt og partisk. Den ene parts opplysninger tillegges ukritisk vekt, mens den andre parts opplysninger bevisst utelates. Det foregår heller ingen reell diskusjon av noen premisser, fordi store deler av motstridende premissgrunnlag bevist er utelatt. Den ene forelder opplever også ofte at dennes innformasjon må gjennom et kritisk filter for i det hele tatt å bli vurdert i slike rapporter. Den sakkyndige ser bevist bort i fra at de opplysninger som kommer fra en del komparenter, for det første ikke har faglig verdi og for det andre kun er en gjengivelse av de påstander den ene part har kommet med.”

Skisse, psykologstudent Rune Fardal, 2005

Saklig grunn

Med saklig begrunnelse, mener man at begrunnelsen er forankret i faglig akseptert kunnskap. Dette i kontrast til ”kunnskap” av typen; ”jeg tror at...”, ”jeg mener at...” ”Jeg vil hevde at..” osv. Saklighet handler også om rettferdighet, at man er objektiv og tar med alle sider av en sak. Noe annet oppfattes som usaklig i faglig sammenheng.

”Om en utredare hävdar något om verkeligheten så kräves en redovisad saklig grund i form av:

a) sakligt godtagbar utredningsmetodikk

b) allsidig, relevanta, rimelig preciserade och säkerstälda uppgifter (i sitt sammanhang)

c) hållbara tankeled (resonemang, argumentation) utifrån uppgifterna till slutsatser/bedömningar.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.46)

”Det är viktig att urvalet av situasjoner och material är balanserat utifrån grundlagens krav på saklighet och opartiskhet. Positiva omständigheter får inte undanhålas.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.57)

Selvkritkk

Det er meget viktig at den sakkyndige utviser selvkritikk ved å stille opp motstridende hypoteser for sine antagelser. Dette ihht falsifikasjonsprinsippet. Dersom den sakkyndige ikke opptrer kritisk (også til seg selv) vil premisser ha en tendens til å bli farget av forutintatte meninger. Slikt er faglig forkastelig.

”...kjennetegnet for den sakkyndige være at egne verdier stadig prøves gjennom vitenskapelig og erfaringsbasert kritikk.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.18 )

”Den sakkyndige må derfor kunne argumentere for gyldigheten av sitt arbeide også når det utsettes for kritikk.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.38 )

”Vurderinger av konfliktforholdene og hva som kan bidra til minimalisering av konfliktdrivende forhold er derfor viktig på bakgrunn av den empiriske dokumentasjonen av at vedvarende forelderkonflikter er en risikofaktor for barnets utvikling og psykiske helse. (Kelly 1988).”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.57 )

”Det er viktig å påpeke at vi som sakkyndige bør innta ikke bare en nøytral, men ofte en kritisk rolle i forhold til de institusjoner som formidler og forvalter statens makt og ideologi. Institusjoner som barnehager barnevern og skoler er jo skapt av mennesker og vil derfor både være verdibaserte og i noen tilfeller feilbare. Der hvor det er på sin plass må vi tore å poengtere eventuelle feil i saksbehandling.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.211 )

”Det er også et spørsmål om trening i å gå saklig inn i kritikk, uansett hvor usakelig kritikken måtte være. Man må derfor tåle personlige påkjenninger.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.240 )

”Det er derfor viktig at den sakkyndige problematiserer hva han eller hun vil legge vekt på, både som ledd i utredningen og når vurderingen skal formidles.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.250 )

”Det har dessuten vært hevdet at domstolene er for ukritiske til de råd de sakkyndige gir og at avgjørelsene langt på veg overlates til de sakkyndige”

Nou 1998:17,s.50, Barnefordelingsaker

”Forskere bør vise sunn skepsis i slutninger fra data. Dette innebærer ikke at forskere skal være negative., men at forskere alltid må være på vakt ovenfor alternative fortolkninger av observasjoner og funn. En forsker spør alltid etter den evidens som ligger til grunn for bestemte konklusjoner, og om andre mulige konklusjoner kan tenkes. Hvordan kan du konkludere som di gjør? Hvilke andre mulige konklusjoner foreligger? Slik skepsis er viktig i vitenskap. Det er avgjørende for vitenskapelige fremskritt og eliminere mulige, men feilaktige konklusjoner. Dette kan bare skje hvis forskninge systematisk setter spørsmålstegn ved konklusjoner som forskere lanserer.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.14)

Solidarisering bias

Dette er en feil der den sakkyndige kan komme til å føle sympati, velge side, grunnet ut i fra kjønn eller ut i fra sympati med en ”vond” historie som blir fremlagt. En part kan fremsette en tåredryppende historie som ikke nødvendigvis er sann, men som påvirker den sakkyndige slik at denne solidariserer seg med ”stakkaren”! En klassisk felle mange psykologer har vanskelig for å avsløre uten omfattende dybdekunnskap om saken.

”Solidariseringselementet og tendensen til å velge side blandt to parter i en konflikt vil ofte forsterkes og ytterligere etter som tiden går. Det samme gjelder det feilpotensialet som kan identifiseres som utslag av gruppetilhørighet. Eks. Er maridalsaken der 10 politimenn banket opp en pågrepet person. Alikevell viste etterforskningen at ingen av de involverte politimennene hadde registrert noe ureglementert” Andre eks. Er bomerangsakene i Bergen og gruppesolidariteten fra MC-Gjenger eller Nazistiske grupper.”

Parts- og vitneavhør, Nils Erik lie (2002,s.53)

Språk

Det er viktig å være oppmerksom på spesielle språklige utrykksformer og formuleringer som kan vise den sakkyndiges preferanser for den ene eller den andre. Slikt skjer ofte ubevisst fra den skkyndige, men er veldig avslørende når det skjer.

”Vid utredningsarbete skall vaghet, otydlighet och retorikk undvikas – sådant hör hemma i propaganda, reklam, skavller och poesi.

Uppgifter utan personkälla måste förkastas som otilförlitliga.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.41)

”De språkliga möjligheterna att förfölja människor är obegrensade. De språkliga utrykcken tränger ofta in på fabuleringens och lögnens domäner. Människor börjar genom suggererande språkliga uttryck ofta tro att något är sant derfor att det har uttryckts i ord.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.240)

”En del sakkyndige avslører sin partiskhet og stillingstagen ved bruk av gåsøyne (” ”). Utsagn til den de ikke er på parti med kan settes i gårøyne for med det å ”latterliggjøre” vedkomende. Samtidig benyttes ikke dette i samme utstrekning ovenfor den de tar parti med.

Likeledes er bruken av ord som ”spontan”, ”med innlevelse” osv. Den sakkyndige kan gi utrykk for hvor ”spontant” den ene parten tilkjennegir påstander, eller med hvilken ”innlevelse” beskrivelser fremlegges (ofte ved beskrivelser av barn) mens den andre part som den sakkyndige ikke tar parti for, verken har spontanitet eller innlevelse!”

Rune Fardal, psykologistudent 2005

Survey undersøkelser – finner personers oppf. av saksforhold.

Survey undersøkelser beskriver personers oppfattelse av ulike saksforhol. Som oftest i form av spørreskjemaer, eller spørreundersøkelser.

”Survey undersøkelser bruker ferdigformulerte spørsmål eller intervjuer for å undersøke mange personers oppfatning av et saksforhold.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.120)

En viktig feilkilde i surveyundersøkelser er at folk besvarer spørsmål ut fra en tanke om hva de burde mene, snarere enn faktisk hva de mener. Dette er mest aktuelt i situasjoner hvor sensitive opplysninger skal undersøkes. Anonymitet er i seg selv ingen garanti for at folk vil gi ærlige svar. Hvorvidt forskeren fremtrer som seriøs, er en viktig faktor for å sikre ærlige svar. En annen feilkilde i svar er at noen har en tendens til å være nærmest konsekvent enige (eller uenig) i de utsagnene som presenteres i spørreskjemaet.

Forskning viser at det svar en person gir på ett spørsmål, virker inn på hva personen svarer på neste spørsmål.

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.125)

Symptomer

Et symptom er en adferd eller utrykk for en underliggende tilstand. Men et symptom kan også være et utrykk for en lidelse i seg selv. Depresjon er f.eks. både et symptom for en personlighetsforstyrrelse, men også en lidelse i seg selv. Fordi symptomer kan være et utrykk for en mer alvorlig, underliggende sykdom, må det være et krav at den sakkyndige undersøker dette i dybden. Mennesker med personlighetsforstyrrelser kan bruke et symptom som forklarng på en ufarlig sykdom, mens det i realiteten hadler om en alvorlig personlighetsforstyrrelse som f.eks. psykopati.

”Om symtom anförs som betydelsefulla i en utredning, så bör utredaren kunne presentera en symptomutredning, vilket innebär att precisera symtomet och omständigheterna kring det så långt möyligt.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.66)

”Det behövs en utredning av varje symtom.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.68)

Tror, føle, synes, anta !

Det hører ingen steds hjemme i en faglig rapport og synse og tro og mene. Enten vet mann eller så vet man ikke. Dette må komme klart frem. Ingen krever at en sakkyndig skal være sikker på alt, denne usikkerheten må klart fremkomme, da den i motsatt fall kan danne grunnlag for alvorlige feilbedømmelser for domstolene. Dersom dette forekommer i rapporten er det å regne som faglig uholdbart. Konklusjoner trekkes ike på hva man tror og synes!

”I følge Meehl dekker betegnelsen klinisk intuisjon to ganske ulike situasjoner den første er når klinikeren kommer med en diagnostisk, prediktiv eller ”postdiktivt” (i etterkant), utsagn om en pasient og begrunner det med å si ting som:

1) Jeg vet ikke, men jeg føler veldig sterkt om denne pasienten at ......

2) Har man sett mange psykopater av denne typen, kan man ikke unngå å se det samme i denne pasienten....

3) Jeg beklager at jeg ikke greier å være mer eksplisitt, men jeg tror denne pasienten er ....

”I følge Meehl er dette veldig lite tilfredstillende og det ville være ønskelig om klinikere ble bedre i stand til å sette ord på hvilke stimuli fra pasienten slike ”intuitive” utsagn bunner i.”

Sakkyndig Arbeid, E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999, s.214 )

”Tell opp alle setninger som begynner med “Det virker for oss som om...”, “Vi fikk innrykk av at...” o.l.

Denne “i-mitt-eget-hode”-metodikken er vanlig i mødrehjems-rapporter, men forekommer også i psykolog-rapportene.”

Åge Simonsen (2003)

Validitet – gyldighet og sannhet

Validitet handler om gyldighet og sannhet. Det er flere typer validitet.

”Validitet : Egenskap ved begreper, påstander, logiske konklusjoner, teorier eller tester vedrørende gyldighet, dvs. Om de er å betrakte som sanne. Vi har ulike grader av validitet, etter graden av sannhet.”

Psykologisk Leksikon, H. Egidius (2002,s.541)

”In psychology a conclusion is said to be valid, if and only if, it is based on true premises. A conclusion based on one or moore false premises is not valid !

In other words : validity (tenable, that holds water) is the quality of being well-founded on fact, or established om sound principles, and thoroughly applicable to the case or circumstances; soundness and strength (of argument, proof, authority, premises, etc.) An example:

Premises: Susan is a pritty lady - John loves pritty ladies - Tina is ugly

Valid conclusion: John loves Susan

Invalid conclusion: John loves Tina”

Wikipedia, encyclopedia.

”Hvordan kan man vite om kunnskap og slutninger er holdbare? Svaret er i prinsippet enkelt. En vitenskapelig slutning er valid, når en rimelig slutning er formulert, og når alternative (rimelige) slutninger er utelukket. Det betyr at selv korrekte slutninger ikke er valide, før alternative slutninger er avvist!”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.28)

”Validitet innebærer at et mål faktisk måler det vi ønsker å måle.

Desto større validitet de ulike testene har, desto sikrere og mer presis konklusjon kan man trekke....

Reliabilitet og validitet er begge grunnleggende for at et gitt mål er til å stole på.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.87)

”Hvis data har betryggende validitet er det mye lettere å trekke gode konklusjoner enn hvis validiteten er lav. På mange måter er forskning helt avhengig av at de data som studeres, er valide.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.87)

”Også validiteten i data kan berøres av reaktivitet.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.95)

”Uansett tilnærming er validitet et grunnleggende krav; forskeren må forsikre seg om at analysen ”treffer” viktige sider ved de prosessene som studeres.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.130)

”Først når funnet er dokumentert i flere ulike situasjoner, kan vi hevde at funnet har ekstern validitet.”

Psykologiens Forskningsmetoder, Frode Svartdal (2004,s.237)

Validity refers to ”truth” and the accurate representation of information. Research can be described and evaluated in terms of three types of validity: construct validity, internal validity and external validity.

Construct Validity:

The measure has construct validity if it measures the sosial an<iety construct and not some other variable such as dominance.

Internal validity:

A study has high internal validity when strong inferences can be made that one variable caused changes in the other variable.

External Validity:

Finaly, the external validity of a study is the extent to which the result can be generalized to other populations and settings.

Cosby Paul C. (2003,s.79-80)

”If something is valid, it is ” true” in the sense that it is suported bu available evidence”

Cosby Paul C. (2003,s.89)

”Predictive validity is the extent to which the measure allouws you to predict behaviour that it should predict.

Cosby Paul C. (2003,s.91)

”Validitetsfrågan gäller huruvida uppgifter kan användas til slutsatsar om det saken gjäller....

En påvisbart samband måste föreligga med det som salen gjäller.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.52)

”Et påvisbart samband måste föreligga med det som saken gäller.”

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003,s.53)

Litteratur:

E. Backe Hansen, H. Øvereide (1999) Sakkyndig Arbeid,v

Passer & Smith, (2004) Psychology

G.H.Nilsen & K.Raaheim (2004) Psykologi,

Psykologisk Leksikon , Egidius (2002)

Wikipedia, encyclopedia.

Lover for Norsk Psykologforening.

Etiske prinsipper for Nordiske Psykologer

The European Federation of Psychologists Associations EFPA

Nou 1998:17, Barnefordelingsaker

Nou 1995:23, Barnefaglige Sakkyndighetsoppgaver

Cosby, Paul C. (2003) Metods in Behavioral research

Myers, David G., (2004), Exploring Social Psychology

Raaheim, Arild (2002,s.54-55) Sosialpsykologi

Norges Lover, Helsepersonelloven

Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre, Åge Simonsen (2003)

Kritisk Utredningsmetodikk, Bo Edwardsson (2003)

Linker:

Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre, spesielt for barnevernsaker:

http://www.barnasrett.no/handbok.htm

Same procedure – vansker med ”fornyelse”

Her følger den kjente monologen fra skuespillet vi ser hvert år. Det kan danne utgangspunkt for hvor liten evne til forandring det er hos en del psykologer. Den kan også være et eksempel på den grunnleggende og gjentagende bias barnetvernet begår når de skriver sine bestillingsverk.

SAME PROCEDURE AS EVERY YEAR

JAMES : Good evening, Miss Sophie, good evening.

MISS SOPHIE : Good evening, James.

JAMES : You are looking very well this evening, Miss Sophie.

MISS SOPHIE : Well, I am feeling very much better, thank you, James.

JAMES : Good, good...

MISS SOPHIE : Well, I must say that everything looks very nice.

JAMES : Thank you very much, Miss Sophie, thank you.

MISS SOPHIE : Is everybody here?

JAMES : Indeed, they are, yeah, yes... They all are here for your anniversary, Miss Sophie.

MISS SOPHIE : All five places are laid out?

JAMES : All laid out as usual.

MISS SOPHIE : Sir Toby?

JAMES : Sir Toby, yes, he's sitting here this year, Miss Sophie.

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider?

JAMES : Admiral von Schneider is sitting here, Miss Sophie.

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy?

JAMES : Mr. Pommeroy, I put round here for you.

MISS SOPHIE : And my very dear friend, Mr. Winterbottom?

JAMES : On your right, as you requested, Miss Sophie.

MISS SOPHIE : Thank you, James. You may now serve the soup.

JAMES : The soup, thank you very much, Miss Sophie, thank you. They are all waiting for you. Little drop of Mulligatawny soup, Miss Sophie...

MISS SOPHIE : I am particulary fond of Mulligatawny soup, James.

JAMES : Yes, I know you are.

MISS SOPHIE : I think we'll have sherry now, with the soup.

JAMES : Sherry with the soup, yes... Oh, by the way, the same procedure as last year, Miss Sophie?

MISS SOPHIE : Same procedure as every year, James.

JAMES : Same procedure as every year, James.

MISS SOPHIE : Is that a dry sherry, JAMES?

James : Yes,a very dry sherry, Miss Sophie. A very dry. Straight out of the cellar, this morning, Miss Sophie.

MISS SOPHIE : Sir Toby!

JAMES : Cheerio, Miss Sophie!

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

JAMES : Ad... Must I say it this year, Miss Sophie?

MISS SOPHIE : Just to please me, James.

JAMES : Just to please you, very good, yes, yes... Skoll!

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

JAMES : Happy new year, Sophie!

MISS SOPHIE : And dear Mr. Wintterbottom!

JAMES : Well, here we are again, old lovely...

MISS SOPHIE : You may now serve the fish.

JAMES : Fish. Very good, Miss Sophie. Did you enjoy the soup?

MISS SOPHIE : Delicious, James.

JAMES : Thank you, Miss Sophie, glad you enjoy it. - Little bit of North Sea haddock, Miss Sophie.

MISS SOPHIE : I think we'll have white wine with the fish.

JAMES : White wine with the fish. The same procedure as last year, Miss Sophie?

MISS SOPHIE : The same procedure as every year, James.

JAMES : Yeah...

MISS SOPHIE : Sir Toby!

JAMES : Cheerio, Sophie, me gal...

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

JAMES : Oh, must I, Miss Sophie?

MISS SOPHIE : James, please, please...

JAMES : Skoll!

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

JAMES : Happy new year, Sophie gal!

MISS SOPHIE : Mr. Winterbottom!

JAMES : ...you look younger than ever, love! Younger than ever! He, he, he...

MISS SOPHIE : Please, serve the chicken!

JAMES : Ya...

MISS SOPHIE : That looks a very fine bird?!

JAMES : That's a lovely chu... chuk... chicken, that I'll tell you, a lovely...

MISS SOPHIE : I think, we'll have champagne with the bird!

JAMES : Champagne, ya... Sssame, same procedure as last year, Miss Sophie?

MISS SOPHIE : Same procedure as every year, James!!! - Sir Toby!

JAMES : Sophie me gal...

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

JAMES : ... must I, Miss Sophie?

MISS SOPHIE : James!

JAMES : Ssskoll!

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

JAMES : Happy new year, Sophie gal...

MISS SOPHIE : Mr. Winterbottom!

JAMES : It's one of the nicest little woman...hick...one of the nicest little woman, that's ever breathed, ever breathed... I now declare this bazar opened! Would you like some fruit?

MISS SOPHIE : I think we'll have port with the fruit!

JAMES : Oh, noo! S...ame procedure as last...

MISS SOPHIE : Yes, same procedure as every year, James.

JAMES : ......!!!.....

MISS SOPHIE : Sir Toby!

JAMES : Sugar in the morning, sugar...

MISS SOPHIE : Admiral von Schneider!

JAMES : Ssskolll!

MISS SOPHIE : Mr. Pommeroy!

JAMES : I'm sorry, madam, sorry.

MISS SOPHIE : Mr. Winterbottom!

JAMES : ...huuuh, I'll kill that cat!

MISS SOPHIE : Well, James, it's been really a wonderful party!

JAMES : Well, it's been most enjoyable.

MISS SOPHIE : I think, I'll retire.

JAMES : You're going to bed?

MISS SOPHIE : Yes.

JAMES : Sit down, I'll give you a hand up, Madam.

MISS SOPHIE : As I was saying, I think, I'll retire...

JAMES : Ya... Ya. - By the way, the same procedure as last year, Miss Sophie?

MISS SOPHIE : The same procedure as every year, James!

JAMES : Well - I'll do my very best!

---