--- Ifra Rune L. Hansen, pr. dato: onsdag 01.03. 2006: --- BREVKOPI ---
ÅPENT BREV NR. 2 TIL MATTILSYNET - (MEN KAN ELLER BØR LESES AV ENHVER) -
KLAGE OG INFORMASJON -
Til:
Mattilsynet,
Distriktskontoret for Haugalandet, tlf. 06040,
Norge.
Postadresse: Felles postmottak.
Postboks 383, N-2381 Brumunddal, telefaks: 23 21 68 01,
E-post: postmottak@mattilsynet.no
Avsender:
Familien Rune L. og Trude Hansen,
Tindeland / Årvik, N-5568 Vikebygd, Norge.
Prosjektnavn:
Dikterplassen Planteformidling & Arboretum.
Spesialområde: Særlig nyttevekster, i vid forstand.
G.nr. 119, b.nr. 7.
Tlf.: 53 76 76 87 – og mobiltlf. 9172 9920.
Pg / bg: 0533 38 85 605.
---
Henviser til:
-- Brev med Varsel ifra Mattilsynet (ankom pr. post lørdag 25.02. 2006) om at de skal fatte et vedtak vedrørende fjærfeholdet på vårt hjemsted. Brevet er vedlagt to dokumenter som det er henvist til som vedlegg i brevet. Vedlegg 1 utskrift av kopi av ”Lov 2003-12-19 nr. 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Og vedlegg 2: utskrift av kopi av ”FOR 2005-12-05 nr. 1417: Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap.”
-- Brev med Melding ifra Mattilsynet (datert tirsdag 28.02. 2006) om at de har fattet et vedtak vedrørende fjærfeholdet på vårt hjemsted. Vedtaket er det samme som vi mottok brevvarsel om pr. post lørdag 25.02. 2006. Men teksten iøvrig i brevet er annerledes. Dette brevet ifra Mattilsynet har som vedlegg et skriv datert 28.02. 2006 med overskriften: ”Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven § 27 tredje ledd)”.
-- Åpent brev ifra Rune L. Hansen pr. dato lørdag 25.02. 2006 til Mattilsynet, Distriktskontoret for Haugalandet. Dette brevet har som vedlegg en Utskrift av Dagboksnotater av Rune L. Hansen for onsdag 22. februar 2006. Dette brevet var egentlig tenkt levert eller sendt til Mattilsynet mandag 27.02. 2006, det ble det imidlertid ikke anledning til likevel – derfor tilsendes dette brevet Mattilsynet samtidig med herværende brev også til samme Mattilsynet, i samme konvolutt.
---
I vår første kontakt med Mattilsynet dato formiddag onsdag 22.02. 2006 fikk vi utskrift av en kopi av et ”Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap” – ”Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 21. oktober 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 19, tredje ledd”.
Få dager senere, lørdag 25.02. 2006, ankommer pr. post ifra Mattilsynet et brev med Varsel om et vedtak tenkt fattet av Mattilsynet. Dette brevet er vedlagt en utskrift med en kopi av matloven, samt en utskrift med en kopi av nyere og noe endret versjon av Forskriftet. Altså 2 forskjellige versjoner av ett og samme Forskrift i løpet av noen få dager. Endringene og ulikheten har imidlertid ingen som helst relevans eller betydning i forhold til hva vi her og i det tidligere ifra vår side skriver og har skrevet eller sagt overfor Mattilsynet.
---
Det er meget lett å se at vedtaket er og ble fattet på fullstendig feil grunnlag, hvilket jo klart og tydelig også fremgår i selve teksten til Meldingen ifra Mattilsynet (datert 28.02. 2006) om vedtaket. Likeså også på samme vis i teksten til Varsel om vedtak (feilaktig av Mattilsynet datert 24.06. 2005! – altså ukorrekt datert mere enn et år tidligere) ifra Mattilsynet. Sistnevnte Varsel om vedtak ifra Mattilsynet ankom oss her hjemme lørdag 25.02. 2006 pr. post.
I både nevnte Varsel og Melding om vedtak er Forskriftets unntak vedrørende tiltak utelatt eller fortiet – eller gjort til gjenstand for forvirring.
Og det i det ene hovedavsnittet i skrivene som presenterer seg som bakgrunnen for det vedtaket som er tenkt fattet (ankom her lørdag 25.02. 2006) – og likeså (datert 28.02. 2006) som bakgrunnen for efterpå fattede vedtaket. Bortsett fra at det i Varselet om vedtak også sies at: ”Mattilsynet kan likevel etter søknad og basert på en konkret vurdering i helt spesielle tilfeller gi tillatelse til å holde fjørfe utendørs.” Hvorvidt Mattilsynet har lovhjemmel for å fortolke Forskriftet på en slik frimodig og vidtrekkende måte skal jeg her bare stille et spørsmålstegn ved. Samme Varsel om vedtak inneholder derimot som 2 vedlegg henholdsvis både en utskrift av en kopi av matloven (Lov 2003-12-19 nr. 124) og Forskriftet (versjon FOR 2005-12-05 nr. 1417), for selvstudium. Derimot er det i omtalen av bakgrunnen for det konkrete og tenkt fattede vedtaket sagt (dog ikke presist eller omfattende nok mht. unntak i Forskriftet) at § 6 i Forskriftet sier at fjørfe og andre fugler skal fòres ”på en sånn måte at ville fugler ikke tiltrekkes av eller kan lande på det stedet der de fòres og vannes”. Samtidig som det ikke blir sagt et eneste ord om at vårt fjærfehold muligvis eller troligvis oppfyller denne betingelsen vedrørende fòring og vanning! - Tvert om indikeres ved hva som nevnes og hva som forties det motsatte.
Når det gjelder det korte avsnittet i bakgrunnen for det tenkt fattede vedtaket som konkret omhandler vårt fjærfehold her hjemme så er det meste både usant og direkte tendensiøst (løgnaktig eller misforstått i ugunstig retning). Det står bl.a. at: ”Familien driver økologisk og høner og ender går fritt på tunet.” Selv har vi aldri her tenkt at vi ”driver økologisk”, - men at vi forsøker å tenke og handle økologisk, som den selvfølgeligste ting i verden. Vi er i alle fall ikke med i noen som helst slags godkjenningsordninger eller ideologier vedrørende det økologiske. Vi er en privat familie som har en ekstra stor og omfattende hage underveis her på jordeiendommen. Vi driver ikke med noen som helst slags form for forretning eller butikk i tilknytning til gården. Vi er derimot som sagt en privat-familie, som hovedsakelig arbeider med å utfolde et slags arboretum og eventyrhage, helt selvfølgelig og naturlig efter intensjonene og planene i vår godkjente konsesjonssøknad forut for at det ble vårt hjemsted. Planteformidling – som en slags butikk - er bl.a. også en av våre intensjoner og planer som er tenkt å bli til underveis. Vi har foreløpig her hjemme for eksempel utplantet oppmot 3000 (tre tusen) forskjellige slags planter, busker og trær – det meste godt og omfattende loggbokført (med for eksempel bl.a. koordinater for plassering, - samt mye annen info) i vårt hjemmearkiv. (Vi kjenner iøvrig også en del til Mattilsynets respekterte utspill og håndtering overfor plantesykdommen pærebrann (forårsaket av en bakterie), samt virus-forårsakede sykdommer på plommetrær, med mer.)
Høner og ender går ikke fritt på tunet her, slik dere sier. Vårt fjærfe av høns og moskusender beveger seg fritt på hele jordeiendommen her, hvis de vil. De er på ingen måte i fangenskap. Men de vet jo hvor de hører hjemme hen og trives hen.
Videre skriver Mattilsynet i samme avsnitt at: ”Det var en liten dam til endene. Rune Hansen opplyste at han ikke var interessert i å sette dyra i hus. Han hadde heller ikke plass til alle inne.”
Det var en liten dam til endene, sier dere. Vel. Det er en liten dam – til hele fjærfeet her. Dammen er ca. 4 kvadratmeter stor. Drikkevann og badevann, rinnende, friskt grunnvann. Det meste av året. Med innsiget av vann rett ifra og inntil oversiden, hvor vi iøvrig planlegger en cisterne (lignende jeg har sett mange av i nordområdene i Grekenland), og utsiget som en liten bekk som vi selv lettvint regulerer hvor skal renne ned i grunnen igjen, - som oftest hittil og efter intensjonene en liten utsigs-bekk ca. 5 til 15 m langsmed nedover i landskapet. Perfekt det hele – og slik er det. Dammen er ca. 10 m ifra Hønsehuset, og i området mellom Hønsehuset og dammen fòres hele fjærfeet med sitt ene måltid, ifra oss som bor her, hver dag. Noen som helst smittefare av noe som helst inn til vårt fjærfe eller ut ifra vårt fjærfe er det i den forbindelse ikke. Andre fugler i nærheten av vårt fjærfe sitt drikke- og badevann eller i nærheten av deres fòringsplass har vi knapt i det heletatt sett eller tenkt mulig i løpet av de mer enn tre årene vi har hatt fjærfeet her!
Videre sier dere at Rune Hansen opplyste at han ikke var interessert i å sette dyra i hus. Dette er heller ikke sant, naturligvis nok. Hvorfor skulle jeg finne på å si eller å ha sagt noe slikt dumt? Kommer det til det punkt at jeg og familien må ta deres trusler og forhastede slutninger på alvor, - så må og vil vi selvfølgelig finne ut av hvordan vi bør og skal forholde oss. Dette er jo sett ifra vår side beroende på hvordan Mattilsynet inntil så langt takler og håndterer forholdet! Hva jeg sa og gav uttrykk for var derimot at vi nu og hittil ikke har noe som helst ønske om eller interesse for å sette fjærfeet i hus eller fangenskap, for på den måten bl.a. å redusere deres trivsel og livskvalitet, - fordi det ikke er noen som helst rimelige eller gode grunner for det for vårt vedkommende som vi kjenner til. Tvert om. Skulle vi på ramme alvor og til syvende og sist bli stillet overfor valget å på noe brukbart vis endre dramatisk på forholdene her for fjærfeet for å unngå at noen faktisk kommer for å drepe de, så vil vi selvfølgelig både vurdere og avgjøre slikt noe alvorlig. Likeså er formuleringen i Mattilsynets Melding om vedtak datert 28.08. 2006 grovt usann og løgnaktig når det sies at: ”Du har kontaktet Mattilsynet telefonisk 27.02. 2006 og meddelt at du ikke har til hensikt å rette deg etter påbudet om at alt utegående fjørfe skal oppstalles innendørs.” Jeg telefonerte Mattilsynet mandag 27.02. 2006 og snakket med Merete Halleråker der for å uttale meg i innen den fristen som står oppgitt i Varselet om vedtak ifra Mattilsynet som ankom i postkassen her hjemme lørdag 25.02. 2006 (feilaktig datert av Mattilsynet 24.06. 2005!). I dette Varselet om vedtak står det mot slutten at: ”Frist for uttalelse settes til Mandag 27.02. 2006:” Og at: ”Evt dispensasjonssøknad må sendes umiddelbart.” Derfor telefonerte jeg Mattilsynet mandag 27.02. 2006, da det ikke så ut til at de kom hjem til oss denne dagen for å motta noen uttalelse, klage, informasjon eller dispensasjonssøknad, for å fortelle at vi ønsker å klage på bakgrunnen og omstendighetene for Mattilsynets hensikt om å fatte det dramatiske og ikke på ekte lovhjemlede vedtaket, med tilhørende usannheter og forhastede slutninger. Og at vi også ønsker å innlevere også en dispensasjonssøknas – om det er det de ønsker å kalle det og ønsker å oppfatte det som. For ordens skyld informerte jeg også om at vi ikke holder fjærfeet vårt i noen som slags form for fangenskap. Og om at vi – om det er av noen som helst betydning i saken? – ikke driver med noen som helst slags form for utad matproduksjon eller forretning eller butikk i tilknytning til vårt fjærfehold. Og for å opplyse om at vært fjærfehold uansett ikke på noe vis rammes av muligheter for tiltak i henhold til Forskriftet, men at vi klart og tydelig inkluderes og omfattes av unntaksreglene i Forskriftet. At Mattilsynet heller bør og må ta sin tilsyns-rolle alvorlig og på en langt bedre og mer saklig måte. Og for å spørre om vi i det videre bør forvente en likeså dårlig og fiendtlig fremferd og innstilling ifra Mattilsynet – eller hvordan dette konkret forholder seg. Og fortalte at for oss er ikke fjærfeet bare et (hvilket som helst) fjærfe, men står oss hele familien nært og kjært og samarbeidende og av stor verdi. Og at vi følte at fremgangsmåten og presentasjonen av saken ifra Mattilsynets side var dårlig og stygg og hensynsløs – rene analfabetismen i forhold til respekt for menneskeverdet og privatlivets fred og ro og fellesmenneskelige verdier. Fullstappet av forhastede og dårlige slutninger - og mangel på saklighet, fagkunnskap og perspektiv. Fullstappet av lastverk, - som hastverk ikke unnskylder uten besinnelse og beskikkelse. Jeg spurte også om det for eksempel betyr noe som helst for Mattilsynet at min kone er høygravid og at vi forventer fødsel hvert øyeblikk som helst? Omstendigheter og fremgangsmåte i det heletatt. Uten at jeg fikk noe svar på det spørsmålet. Vårt barn nu ble iøvrig født her hjemme tirsdag 28.02. 2006 kl. 00.40, med meg som jordmor. Videre sa jeg: Komme hjem til oss med alvorlige trusler og forhastede slutninger om det ene og det annet, som om vi har vært og er skurker som det hurtigst mulig gjelder om å målbinde og å ødelegge for. Forlange og forvente som den selvfølgeligste sak i verden at vi gråtende eller i sinne bøyer oss og bukker for selvinnlysende usannheter og feilfortolkninger ifra Mattilsynets side! At det er den selvfølgeligste sak i verden at vi og vårt er verdiløst og meningsløst og uten krav på lov og rett. Og at vi har ingenting som helst å bidra med til deres forståelse eller opplysning. At det er vi som skal tjene de, fullstendig og lovløst urimelig og underdanig – og at de på sin side ikke skal vise den minste eller mest elementære og selvfølgelige tjenesteberedskap eller service. Ingenting som helst ble sagt om at jeg ikke har til hensikt å rette meg efter ”påbudet om at alt utegående fjørfe skal oppstalles innendørs”!
--- Trusler og metode som virker skremmende og ødeleggende – og til sammenligning er til forveksling lik trusler og metode som brukes av, og som kjennemerker, terrorregimer. Og som tar det for gitt at enhver som har et fjærfehold er enten en skurk eller en pliktoppfyllende, lovlydig borger – og i alle fall ikke noe unntak som omhandles av Forskriften. Den som har et fjærfehold skal helst ikke engang se på Forskriften. Og de som har tilsyn i henhold til Forskriften skal lukke øynene sine og ha vurderingssans, perspektiv og fagkunnskap lik null når de går inn i et tilsyn. Ikke engang noe så elementært som å se efter, eller påpeke, smittevernspunkter i og omkring fjærfeet skal de i sitt hastverk gjøre. Slik at alle blir behandlet likt og kjapt og at utgangspunktet er at de er skurker med mindre de protesterer eller efterkommer på bestemt sett og vis. Personvern, privatlivets fred og ro, respekten for andres eiendom og integritet, vern om mennesker og dyr, respekten for menneskeverdet og de fellesmenneskelige verdier, rett og kyndig forståelse og bruk av lover og forskrifter, alt slikt tilsidesettes i snarlig påvente om at vedkommende skal akseptere ødeleggelsen (og holde dyrene i fangenskap) eller grundig bevise sin uskyld. For å rettferdiggjøre sin fremferd henviser de til hastverk og unntakstilstanden, nærsagt krigstilstander, hvor ingenting av lov og rett lenger gjelder – heller ikke hva som står i Forskriftet egentlig. Og at alle må bidra med sitt, likegyldig verdien og kostnaden, koste hva det koste vil for den og de enkelte.
---
Hva Mattilsynet oversender oss – vedlagt sitt brev datert tirsdag 28.02. 2006 med Melding om fatet vedtak - med betegnelsen et klageskjema, er iøvrig et betenkelig og i seg selv interessant skriv jeg for ordens skyld kort og hastig vil omtale som et ps her imot enden av dette brevet her nu. Det dreier seg om et såkalt klageskjema, - et skriv datert 28.02. 2006, med overskriften: ”Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven § 27 tredje ledd)”. Hvor det blir sagt direkte at klageinstans er Mattilsynet sitt Distriktskontor for Haugalandet sine litt høyere sjefer, - nemlig Mattilsynets Region Agder og Rogaland. Som av Mattilsynets Distriktskontor for Haugalandet, hvis de ikke tar klagen til følge, (forhåpentligvis, efter hva de skriver) oversendes klagen.
Erfaringsmessig på så forskjellig vis vet vel de fleste noenlunde orienterte og noe modne mennesker at slike ordninger i byråkratier – tilsvarende den i befolkningen så velkjente med bukken som passer havresekken – ofte og av så mange slags forskjellige grunner stimulerer til korrupsjon, urett, løgn og falskhet.
Dette ”klageskjemaet” har en rekke punkter med beskrivelser under selve overskrift nr. 2: ”Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om.” For eksempel står det under punktet: Rett til å kreve begrunnelse. At: Dersom De mener vi ikke har begrunnet vedtaket vårt, kan De kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen De mottar begrunnelsen.”
Hvilken begrunnelse bør vel jeg eller noen (eller nettopp hvem) spørre efter i et slikt saksforhold?!
Og under punktet: Utsetting av gjennomføringen av vedtaket. Der står følgende: ”Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort.”
Når og hvordan skal eller bør jeg i så fall ”søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort”? Naturligvis bør og kan jeg vel søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket FØR gjennomføringen av vedtaket! Hvis det altså er noe eller nok tidsrom å rekke å gjøre det i før fjennomføringen av vedtaket!? Eller er det kanskje så meget ekstra fiffig tilordnet at det heller ikke er det? Men i motsatt fall – hvordan? Og i tilfelle - hvordan på en slik måte at mine ord ikke blir forvridd eller hemmelighetsstemplet?!
Neste punktet handler ikke nettopp overraskende for mitt vedkommende - om: Rett til å se saksdokumentene og til å kreve veiledning. Der står det at: Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningsloven § 18 og § 19. De må i tilfelle ta kontakt med oss. De vil da få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten og om reglene for saksbehandlingen.”
Med andre ord: Et intrikat nettverk godt rustet og egnet til å håndtere hva som helst av protest, ulydighet og motsigelse!
Det neste punktet handler om: Kostnader ved klagesaken. Der står det at: ”De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. Hvis vedtaket er blitt endret til Deres fordel, kan De etter forvaltningsloven ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Klage-instansen vil orientere Dem om retten til å kreve slik dekning.”
Med andre ord: Enda et intrikat nettverk godt rustet og egnet til å håndtere hva som helst av protest, ulydighet og motsigelse!
Det siste punktet er likesom prikken over i-en eller knoppen over dasslokket, - bare det lille som manglet. Der står det i punktet som heter: Klage til Sivilombudsmannen. At: ”Hvis De mener at De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvalyning har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. Dette gjelder likevel ikke i saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De nå får Deres klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De derfor ikke senere bringe saken inn for Sivilombudsmannen.”
Tilsvarende intrikate nettverk, som ingen vel bør innlate seg på – men som mange tilrår og også alvorlig tror på, og også finner beroligende ord i og trøst i, - godt rustet og egnet til å håndtere hva som helst av protest, ulydighet og motsigelse florerer og kryr i byråkratiet opp mot statsforvaltningen!
For å konkludere dette lille ps: Klageskjemaet synes tydelig nok som å være ingenting annet enn lureri og atter lureri. Dette sier og skriver jeg her nu vel vitende om stor fare både for å bli avfeid som påståelig eller gal ifra Mattilsynets og byråkratiets side, hvis de synes det passer seg slik eller vil seg slik.
Om de dog skulle finne på å gjøre alvor ut av å drepe vårt fjærfe – vil dog landskapet og forholdene hvor fjærfeet vårt har levd bli værende og ventende temmelig uforandret efterpå mens tiden går videre fremad … og også kan avsløre og åpenbare mangt og mye også av urett og lureri!
---
Igjen med beste ønsker og hilsner ifra
Familien Rune L. og Trude Hansen!
Underskrift Rune L. Hansen:
---