-- Denne side:  20080901-11-dbn-rlh.html  

-- Dagboks-notater, mandag 01. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omkring 15 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 27 her ute i dag på det høyeste.
   Bra vær, noe vind og regn imot kvelden og regn utover kvelden.

---

   Jeg var og snakket med advokat Simonsen i Haugesund i dag, ifra klokken 13, efter avtale ifra før helgen.
   Skal prøve ham og se om vi kan få til et godt samarbeide i saken.
   Jeg og Idun kjørte først Frøydis og Stauda til Steinerskolen herifra i dag tidlig.
   Trude var i Haugesund også. Jeg traff henne ikke, men Idun gjorde. Og Idun snakket jeg såvidt med i telefon, hun blir med de hjem til det huset Trude nu siden begynnelsen av forrige uke leier litt utenfor Haugesund. Frøydis sa at Trude leier det for seks tusen kroner måneden, som den offentlige Barnevern-tjenesten betaler. (Gudmunds leilighet i Haugesund koster fire tusen kroner i måneden.) Det var samtidig, i begynnelsen av forrige uke, Frøydis og Stauda påbegynte Steinerskolen i Haugesund. Urbanisering. Det kan jo være av interesse for et ikke for langt tidsrom.
   I vårt første møte med den såkalte Barnevern-tjenesten her i Vindafjord i mars 2006 ( ekstern ) ble det ifra Hebnes-siden gitt uttrykk for frykt for at at våre barn kom til å bli "sosial-klienter"! (Hvilket det var absolutt ingen som helst sannsynlig mulighet for.) 
   Nu er snart hele vår familie sosial-klienter! På grunn av Iren K. Hebnes og den såkalte Barnevern-tjenesten!
   Og hva videre?

---

   Jeg bragte med kopi av de kanskje viktigste saks-dokumentene til advokat Simonsen.
   Jeg fortalte ham blandt annet at for mitt vedkommende er det bare to løsninger på denne saken som vil kunne være akseptable - og som jeg vil arbeide helt og fullt for inntil er nådd. I hovedtrekk følgende:
   Den ene er at jeg tilkjennes foreldre-ansvaret og den daglige omsorgen for de angjeldende barna og Trude samvær med de som hun ønsker, og faren for kidnapping eleimineres. Den andre løsningen er at vi begge, i eller utenfor ekteskapet (som Trude vil) sammen har foreldreansvaret og den daglige omsorgen for de angjeldende barna, og pålegger oss kompetent familie-rådgivning.
   Som fremgår av prosesskrivene og alt annet ifra min side i denne saken. 

---

   Minst tre rettssaker er nu for restene av vår familie forestående, og hvem vet hvor mange flere og hva annet ...
   Og hvor lenge!?
   Flere blir det iallfall. Iren K. Hebnes og Arbeiderparti-ideologien får Norge i bevegelse ...

---

   Jeg vurderer igjen å fjerne disse dagboks-notatene i denne sakens anledning ifra Internettet.
   De virker, som jeg har vært inne på, såvidt meget imot sin hensikt ...
   Kanskje saksdokumentene også ...

--- 

   Apropos urbanisering og sosialisering:
   Den som flytter fra New York eller Istanbul til Oslo eller Haugesund finner det kanskje vel landlig der?

---

   Den stadig pågående Hebnes-saken og alt hva den for hver enkelt i vår familie medfører virker så meget ødeleggende at vi mere og mere mister vår integritet, identitet, frihet, selvstendighet og utfoldelse, hver enkelt av oss. Til fordel for hva? Ikke til fordel for noe som helst, men til skade og ødeleggelse for alt hva vi har aller mest kjært.
   Hver enkelt av oss blir mere og mere ugjenkjennelige i forhold til det beste i oss selv.
   Den frarøver oss våre kjæreste verdier.

   Jeg og Trude har iøvrig i hele vårt samliv sammen vært så u-egoistiske og hengivne i kjærlighet og omsorg for barnas trivsel, ve og vel, at det er de færreste foreldre som makter å gi så meget for sine barn.
   Det krever såvidt meget av foreldre å kunne makte det. Både av mot, tid, flid, anledning, inderlig omsorg, hengivenhet, rikdom, perspektiv, saklighet, kunnskap, visdom, orientering og ansvarlighet.
   Det var den selvfølgeligste fryd og glede for oss. Det å kunne gi hvert enkelt av barna det beste av det beste, i pakt med deres natur og vesen.
   Den pågående Hebnes-saken ødelegger stadig mere og mere alt dette.
   Og nu mere og mere fullstendig.
   I tillegg til stadig mere og mere å til-intetgjøre vår familie.

---

*****

--02-- 

-- Dagboks-notater, tirsdag 02. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 11, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 16, 4 her ute i dag på det høyeste.
   Overskyet. Regn innimellom utover dagen og kvelden.

---  

   Det er endel forhold som er viktige og vesentlige å få avklart mellom meg og Trude, mest av alt av hensyn til ungene. Som vi naturligvis må få snakket om. Trude kan bare ikke fortsette taktikken med ikke å si eller høre noenting som helst overfor de det mest av alt angår. Det er en rekke forhold som bør avklares. Også med hensyn til eventuell usikkerhet ifra hennes side.
   Alt har tydelig nok forandret seg nokså fullstendig for Trude underveis i Finnskogen og underveis i kidnappingen. Mangt og meget til det motsatte. Det er mange mennesker som vet om hvordan vi har hatt det før, også før kidnappingen, som nærsagt finner det nokså uforståelig hva som har skjedd.
   
   Om trusselen ifra Iren K. Hebnes og Kirsten Westly elimineres og blir borte vekke vil hun da likevel ha skilsmisse?
   Dette spørsmålet angår i meget høy grad også ungene.
   Trude har efter kidnappingen vært meget redd for å måtte svare meg og ungene også på slike spørsmål. Jeg har dog efter hvert underveis og i den senere tid fått en viss forståelse for hva hun sier og vil i så måte. Hun har nokså fast og bestemt bestemt seg for at hun likevel uansett vil ha skilsmisse. Bare med en bitteliten usikkerhet i sitt forbehold. En usikkerhet og et forbehold som jeg forstår det på henne har å gjøre med at hun vil være enda sikrere på sin seier i den pågående sak først, før hun endelig og defintivt helt absolutt vil si at hun vil ha skilsmisse.
   Det er dette hun så nødig vil røpe, slik jeg forstår det på henne.
   Jeg kan elske henne nærsagt over alt i verden med alle hennes feil og svakheter. Både til tross for alt og på grunn av alt. Men vil hun eller vil hun ikke ha denne min kjærlighet og respekt?
   Jeg forstår det på henne som at hun heller vil ha det gull og de grønne skoger som Iren K. Hebnes har fristet og lokket med, og at det er det det står på og hun håper på.
   At det sånn sett er en slags selvstendighet, frihet og egoisme hun nu kjemper for.
   Og uansvarlighet og hensynsløshet i forhold til oss andre i familien?
   Sett med mine øyne, ja.
   Når jeg foreslår og sier til henne at vi endog også bør kunne "ofre oss" selv for barnas og familiens beste, så er dette tilsynelatende for lite egoistisk - og for umoderne og "gammeldags" i tider som dette i Norge, med såkalt "kjønnsnøytral ekteskapslov", bio-teknologi, kjemifisering, homofil og feministisk og umodenhets ungdommelig overstyring, stadig flere u-lover og uhumskheter bakenfor kulissene i regi av Arbeiderparti-ideologien!
   Trude vil heller utnytte disse kreftene og slikt, for sånn sett å kunne leve og å overleve lettere.
   Slik hun vurderer det, efter slik jeg iallfall forstår henne.
   Men så absolutt ikke fordi hun syns, tenker eller tror at det er rett og riktig. Det gjør hun ikke.
   Men det blir lettere og friere og mere egoistisk sånn sett.
   Hun skjønner og vet også at det blir til skade for ungene, og på deres bekostning, men håper sånn sett å komme frem til noen slags løsninger som iallfall kanskje kan være til å leve med, for henne. Og at ungene blir nødt til å akseptere slikt noe uansett hva de selv vil eller ikke. Og at de vil kunne komme til å glemme. Både sin pappa og hva de fra før av hadde, samtidig som hun dog sikkert nok samtidig ikke vil at de skal miste den friheten, rikdommen og frodigheten!
   Hun vil sånn sett forsøke å få både i pose og sekk. Også, og kanskje mest av alt, fordi hun vet at ungene vanskelig eller umulig vil kunne komme til å akseptere et slikt tap! Ikke engang de minste av ungene.
   Det er et slags dilemma for henne, slik jeg forstår det. Hun forsøker å overstyre ungene, samtidig som hun ser og vet at det antagligvis ikke lar seg gjøre.
   Selv vil hun for sin egen del kunne akseptere et slikt tap, til fordel for de nevnte fristelser og egoisme, og i håp om selv i frihet å kunne realisere optimalt av hva hun selv klarer også i forhold til å forsøke å gjenoppbygge tapene, best mulig på sin egen måte. I håp om hjelp ifra Balder, Gudmund og flest mulig andre, og også efter hvert ifra ungene.
   Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik, men det er i de retninger jeg oppfatter og forstår henne.
   For her nu å ha luftet litt om det.
   Særlig Balder setter hun stor lit til.
   Og jeg har vel på det nærmeste blitt en slags fare for henne. Og for gammel, slitt og oppbrukt.
   Hun føler seg nok selv mere på alder og i sinn med Balder. Og i sinn og tanker overlegen.
   Hun tror og tenker at de sammen vil kunne greie det.
   Samtidig som ungene på så forskjellig vis blir gjort til fattiglemmer av de!
   
   Hennes personlige anklager imot meg har absolutt ingenting som helst med hva som står i Hekseboken 2008 ( ekstern ) å gjøre. Hva som står der vet hun, og enhver, er løgn og oppspinn fra ende til annen. Hun klandrer sin advokat for å ha overstyrt henne i så måte. Men frykten for Iren K. Hebnes og hennes trusler har nødvendiggjort dramatiske endringer for hennes vedkommende. Og da har fristelsene, forlokkelsene og egoismen tatt overhånd, for å få servert på et sølvfat "gull og grønne skoger", med meg som offer, og med ungenes hjemsted, trivsel, selvstendighet, frihet, identitet og integritet og fremtid som offer. For hennes egen nye slags frihet og selvstendighet. I stort håp om at også det skal kunne gå bra. Oppmuntret av fjotter, som hun endog selv ikke respekterer, men som hun utnytter.

   Derfor går hennes anklager imot meg på noe fullstendig nytt, i forhold til det nye hun nu ser for seg og håper på og er i ferd med å forsøke å oppnå.
   Hun anklager på sett og vis som best hun klarer meg for å ha underkuet og overstyrt henne, i forhold til det nye hun nu er i ferd med å forsøke å få til. Tidligere småtterier som nu blåses opp til vesentligheter. Men som dog fortsatt egentlig har vært og er småtterier. Sånn sett så anklager hun meg ikke for noenting som helst nærsagt egentlig. Hvilket hun selv egentlig også sier, men også har et slags motsatt forhold til. I stor grad beroende på omstendighetene og forgodtbefinnende og hvem hun snakker med og til. Hun er for eksempel ofte arg når hun er trøtt eller sulten. Ofte også meget så arg.

   Jeg kunne jo også lettvint ha "anklaget" henne for så forskjellig på tilsvarende vis ...
   Men det er ganske enkelt så altfor tåpelig og dumt.
   Endog alvorligere forhold tilbakeholder jeg.
   Slik er det i de fleste ekteskap og familier.

---

   Jeg har gjort en beslutning om å fjerne Dagboks-notatene og saks-dokumentene i denne saken ifra Internettet!
   Så får vi i første omgang og efter hvert se hva det fører til.
   De har som sagt for mye virket imot sin hensikt.
   Jeg vil fjerne de nu i løpet av denne uken.
   Den der telnet-kommandoen som Telenor fant på min Internett-konto er muligvis årsak til en hel del problemer for meg nu særlig i de siste måneder mere og mere, for å kunne bruke Internettet enkelt og greit. Kanskje er det den som er årsaken ... (Den har uforståelig nok å gjøre med fjernstyring til annet datamaskineri, efter hva jeg fikk opplyst hos Telenors kundeservice. Og de klarte ikke å fjerne den! Det ble bedre efter å ha snakket med de, en ukes tid, men nu er det nokså ille igjen.) Men jeg regner med å kunne få ordnet med å fjerne det nevnte i løpet av de nærmeste dagene.
   Kanskje og forhåpentligvis vil det kunne være godt for mye. 

   Endog flere jeg allerede i dag har snakket med er glad i så måte.
   
---
 
*****

--03--

-- Dagboks-notater, onsdag 03. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen 10, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
 
 ---  

   Trude forteller, ikke bare til meg, at hun aldri har villet at ikke jeg og ungene skal få ha samvær og kontakt hvis ungene skal være hos henne. Men at hun tvert om alltid har ønsket det motsatte, men at hun er blitt overstyrt av sin advokat.
   Dette er iallfall hva hun sier. Og jo har sagt til så mange andre.
   Samtidig som hun vel også overfor noen har sagt det motsatte.
   Og jo ikke minst, ved sin taushet og praksis, overfor meg!
   Noe av det samme er tilfelle hva gjelder Gudmund.
   Trude skylder på Aud Signy hva angår det meste som foregikk mens hun bodde hos Aud Signy i Finnskog i Grue kommune. Hvordan det enn forholder seg så var hun der dog selv! Og kan dermed uansett ikke fraskrive seg ansvaret for hva som faktisk skjedde, og hva som faktisk foregikk! Fullstendig uselvstendig skal hun jo selv ikke være!
   Trude forteller at hun så absolutt ikke har ønsket noe "samvær under tilsyn", og at hun nu i de siste dager har skrevet på et brev angående dette, til sin advokat Trond Hjelde, for å få ordnet det sånn at ungene og jeg kan ha best mulig samvær og kontakt, for eksempel likeverdig i forhold til henne selv.
   Ungene og også andre presser tydelig nok på henne i så måte.
   Alle - nærsagt - synes som å være meget forskrekket over hva et begrenset "samvær under tilsyn" innebærer og medfører! Og over at Trude eller noen skulle kunne ønske slikt noe.

---

   Jeg fjernet i dag dagboks-notatene og all saks-dokumentasjonen ifra Internettet, i denne pågående saken. 
   Jeg spurte først Trude, som jeg fikk noen ord med da hun telefonerte, om hun ville det, og det sa hun ja til og at hun var glad for.
   Trude er i ferd med å forsøke å få innregistrert Tormod i Folkeregisteret, sier hun.
   Hun er også i ferd med å forsøke å få ungene - og seg selv - meldt flyttet i Folkeregisteret, til sin nye adresse i Skogland i Haugesund kommune. For å få til det trenger hun min underskrift på at jeg samtykker, sier hun. (Dette har jeg skrevet om tidligere. Om hva en slik underskrift medfører av fraskrivelse av egne barn.) Hun fortalte at Trygdekontoret / NAV skulle forsøke å på annet vis få det ordnet ved hjelp av Haugaland tingrett og deres midlertidige kjennelse. Hvilket de forhåpentligvis ikke får gjort. 

   Idun forteller at Trude enda er i Haugesund, hos Gudmund.
   Jeg skal selv et ærend til Haugesund i dag og skal ta turen bortom Gudmund i håp om å treffe henne der og å få snakket noen ord med henne. Jeg skal kjøpe noen nye senger i Haugesund og tar med bil-tilhengeren.
   Trude tar som vanlig ikke telefonen når jeg telefonerer.
   Ungene hindrer hun fortsatt telefon og kontakt med meg!

---

   Det går kanskje en grense der noe sted? Når hun grundig og lenge nok overskrider den grensen og for meget krenker ekteskapet og familien, hva da?
   Er det da noen vei tilbake? Og hvor omtrent i så fall går den grensen?

---
 
*****

--04-- 

-- Dagboks-notater, torsdag 04. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen x pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
    Endel regn og overskyet.

---  

   Jeg traff både Trude, Frøydis, Stauda og Gudmund i Haugesund i går, hjemme hos Gudmund.
   Idun var fortsatt der hvor Trude har flyttet, Skogland nord i utkanten av Haugesund. Idun passet på Alfredo, Mariel, Urda og Solborg der.
   Jeg fikk nu heldigvis snakket en hel del med Trude der i Haugesund, både i går og i dag!
   Idun ville hentes av meg i dag. Trude ville at Idun fortsatt og mere skulle være der i Skogland, men det ville ikke Idun. Idun skulle egentlig ikke være der så mange dager og nu ville hun hjem igjen og at jeg skulle hente henne.
   Da jeg på eftermiddagen kjørte til Skogland for å hente Idun ble også Trude, Tormod, Frøydis og Stauda med. Jeg fikk sett huset der og fikk også snakket litt med ungene der. Men jo så altfor lite!
   Liv Grethe Ødegård kjørte derifra da vi ankom, og hun kikket forskremt med store øyne på meg i bilen. Idun fortalte at hun hadde vært innom der i fem minutters tid og at hun ville besøke Trude.
   Trude ville først at jeg skulle få sett huset der, men da vi ankom og hun så Liv Grethe Ødegård ville hun heller forsøke å få snakket med sin venninne Liv Grethe før hun kjørte for langt bort. Jeg spurte Trude om hun syntes det var viktigere å snakke med Liv Grethe i kidnapper-gjengen enn med meg, og om hun syntes det var viktigere det å snakke med henne enn at jeg fikk litt kontakt med ungene. Trude ville da likevel at jeg og ungene skulle få treffe hverandre. Og hun sa at hun trodde at det ikke var dårlige følelser og tanker mellom meg og Ødegård. Jeg sa at hun - som i månedsvis nu har hatt god kontakt med Liv Grethe og Arne Ødegård - burde vite bedre enn som så.
   Trude er forskrekkelig underlig i alt hva hun holder på med. Og hun er særdeles periodisk og ustabil av seg. Det er et problem som mange av oss har fått merke.
   Efterpå kjørte jeg og Idun derifra og hjem.
   Særlig Alfredo gav selv inderlig uttrykk for å ville være med hjem.
   Jeg tror Frøydis og Stauda kommer med buss hithen igjen i morgen. Det tror jeg også Trude skjønner at de har tenkt på. Og hva har Trude i fall tenkt å gjøre?
   Jeg sier til Trude at hun bør forsøke å oppnå tillit og respekt i forhold til ungene. Og at det gjør hun ikke med å motarbeide ungene.
   Jeg sier også til henne at ungene nu vet at hun vil ha skilsmisse og at jeg ikke vil ha skilsmisse. Og at ungene misliker det at hun vil ha skilsmisse - og at de også vil vite hvorfor, og også hvorfor hun tidligere så fullstendig har villet det motsatte. Og at de sterkt misliker ikke å få svar i så måte, eller å få dårlige svar. Og det at hun har forsøkt å holde det skjult for de. Og også på sett og vis egentlig for meg.
   Og at ungene også har et informasjons-behov. At også de vil vite hva som foregår. Og også vil være med på å bestemme. Enhver av de. Og også ikke minst ønsker å bli hørt. Har hun bare dårlige eller ingen forklaringer til de så misliker de det sterkt - og da svekker det tilliten og respekten.
   Og at vi må forsøke å finne frem til optimalt gode løsninger til beste for hver enkelt av oss og alle. Samarbeidende. At det bærer enda videre galt avsted ellers. Hvilket hun sier at hun også forstår, og vil. Hvilket hun tydelig nok også forstår ikke er noen vei utenom. Hun forstår at vi andre så absolutt krever og forventer det av henne. Og at hun ellers fullstendig vil spille seg selv over på sidelinjen og ute av dansen!
   Det kom iøvrig mye godt ut av å få snakket med henne nu! Og at vi begge har lært mye av hva som har skjedd er sikkert nok og godt og vel. Endog en ny og særdeles god samtale-teknikk har vi sammen funnet frem til.
   Unngå lange samtaler som terper på en og samme ting. Være kortfattet og saklig. Den ene sier først noe kortfattet sitt, den andre på samme vis derefter, og så den første igjen, osv. Hvis uoverensstemmelsen er stor eller saken trenger å tenkes over, foreløbig pause og heller snakke om annet vanskelig på samme vis.

---

*****

--05-- 

-- Dagboks-notater, fredag 05. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 11 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 22, 6 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---  

   Men så er det en ny dag, og hun virker temmelig så mindre interessert i snakk og samarbeid i dag. Jeg har forsøkt å telefonere henne flere ganger, og fikk så vidt snakket noen få ord med henne. Hun sa blandt annet at hun hadde snakket med sin advokat Trond Hjelde i dag. Særlig meget mere enn det sa hun ikke egentlig.
   Kanskje er det hennes advokat som har stagget henne? Og som fortsatt overstyrer henne. Eller Ødegård? Eller kanskje var det det at Frøydis og Stauda og også Gudmund en stund var til stede at hun snakket og var så god av seg i går og i forgårs? Til og med Gudmund ble glad og fornøyd. Eller at hun følte seg vel? Eller at hun ble redd for å se den inderlige hengivenheten mellom meg og ungene? Jeg vet ikke.
   Det er all den ustabiliteten og det at hun er så periodisk og stemningsmessig av seg som i et slikt viktig anliggende også virker så skuffende. (At Gudmund mere og mere tar efter henne i det bekymrer meg også.)
   Og det at det virker så sterkt som at hun vil tviholde på at det er bare hennes unger! Det er jo det hun i det meste av tiden underveis har gjort. For å si det mildt! Samtidig som hun overfor så mange også forsøker å fremstille det som motsatt!
   Er hun redd for å miste barna til meg? Er det derfor hun tviholder slik fullstendig på de?
   Samtidig som hun vel må skjønne at det vel ikke kommer til å gå videre med lure-taktikken og ikke-snakke-taktikken!
   Hva skal hun vel fortsatt kunne skremme ungene med?
   Ungene vet jo sannheten om tiden før kidnappingen! Og også for eksempel om Ødegård, og om Åse og om Per Schnabel. Ungene vet hvordan det virkelig var.
   Trude var i dag irritert for at jeg i går brukte uttrykket "kidnappergjengen" om Liv Grethe, som hun sa var venninnen sin. Hun sa sint også at jeg ikke har noe som helst med hvem som er hennes venner. Det var tydelig at noen - Ødegård - hadde fortalt henne noe av hva jeg har skrevet i dagboks-notatene i dagene før jeg fjernet de fra Internettet. Og det var i grunnen tydelig på henne at advokat Trond Hjelde og Ødegård sterkt har egget henne opp igjen! Til fortsatt å la seg overstyre av advokat Trond Hjeldes løgner fremfor å snakke ut med familien og sammen med familien forsøke å finne frem til optimale løsninger! 
   Det må vel dermed gå nokså temmelig eller fullstendig galt fremefter, om ikke min anke til lagmannsretten - som jeg arbeider på - klarer å få satte en stopper for galskapen.

---

   Jeg var hos tannlegen i Skjold i dag. Handlet dagligvarer samtidig.
   Senere på dagen, ved 18-tiden, kjørte jeg Idun til Henriette i Haugesund.

---

   Hadde jeg ikke vært såpass pågående og utholdende som jeg er så hadde jeg i det heletatt ikke fått sett noe som helst til barna mine nu på snart et halvt års tid! Og videre!
   Og det er dog fordi Trude har gjort det til slik i sine bestrebelser på å frata ungene sin far!
   Eller hva?
   Og hva skal vel ungene komme til å si til henne når de skjønner det i sitt alvor?
   Håper hun å komme fra det med advokat Trond Hjelde og andre i kidnappergjengen sin hjelp?
   Svikernes liga?

---

   Er situasjonen fastlåst for Trude akkurat nu, syns hun? Med hensyn til ungene og meg nu?
   Er det vel fortsatt Iren K. Hebnes sin skyld? Eller advokat Trond Hjelde eller Fylkesnemnda eller tingretten?
   Eller Trude? Det var Trude ved sin advokat Trond Hjelde som overfor tingretten fremsatte krav om såkalt "samvær under tilsyn". Måtte eller ville hun gjøre det? Måtte hun gjøre det - imot sin vilje?
   Hva er det rette svaret? Fortsatt Iren K. Hebnes? Eller Trude? Eller hennes advokat Trond Hjelde?

---

   Trude har antagligvis vært redd for at Frøydis og Stauda i dag også skulle ta bussen hithen efter skoletid.
   Jeg snakket så vidt med Gudmund i telefonen. Han fortalte han hadde fått en telefon-melding ifra Trude om at de ikke var på Steinerskolen i dag.
   Dumt gjort av Trude i så fall. Hun egger de sånn sett til mere motstand imot seg, i steden for å snakke med meg og familien om forholdene.
   Jeg tror ikke hun skjønner det.
   Slikt noe har hun til vanlig ikke lett for å skjønne.

---

   Jeg telefonerte i kveld Idun, for å be henne om å oppmuntre Trude til å snakke videre med meg. Hvis hun får noen kontakt med henne. Idun hadde allerede hørt fra henne. Idun hadde bedt Trude om å forbarme seg over Alfredo, og fått tilbakemelding fra henne med et stort NEI.

---

*****

--06--

-- Dagboks-notater, lørdag 06. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 8 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 22, 3 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. Drueklasene er mange og vokser fint innmot sørveggen til huset her. Fiken-frukter har det også begynt å komme. Ingen av kiwi-plantene bærer enda frukt, men er i flere av de i god og sterk vekst. Flere plomme-sorter modner. Mirabeller, Excalibur, etc. Grønn Reine Claude særlig god.

---  

   Det synes som å være Trudes tanke - i tråd med praksis tidligere under kidnappingen og frem til nu - at jeg og ungene aldri mere noensinne skal kunne ha kontakt eller samvær med hverandre. Og som at hun til ungene og andre vil si at det ikke er slik hun vil ha det, men legge skylden for at det er blitt slik på Haugaland tingrett og sin advokat Trond Hjelde. Som hun selv og sin advokat har krevd overfor at skal bli slik!
   Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune (hvor hun bor) vil også måtte skylde på Kjennelsen ifra Haugaland tingrett, hva enten de vil det eller ikke!
   Litt av et galskapens spill!
   Litt av et ondskapens spill!
   Litt av en enorm barnemishandling!
   Litt av et enormt justismord!

   Hvis ikke jeg med en anke til lagmannsretten nu får det stoppet!
   Eller Trude ved igjen å snu om!
   Vi bør og burde samarbeide om dette, hele familien.
   Orientering efter optimale løsninger og hensyn.

---

   Jeg forsøkte både i går og i dag å få kontakt med Trude over telefonen, men bare "mobil-svar" der i den andre enden, hvor jeg har lagt igjen noen beskjeder til henne - uten å få noen som helst tilbakemelding.
   Hun har snudd om fullstendig enda en gang igjen!
   Ikke av annen grunn enn den samtalen hun hadde med sin advokat Trond Hjelde.
   Hun vil så absolutt videre la seg overstyre av ham, synes det som.
   Den ene dagen eller stunden er jeg hennes venn og kjære, den neste hennes fiende. Det er egentlig slik hun er, siden alt dette begynte i mai 2006. 
   Hun tror seg sammen med advokat Trond Hjelde å "alene" kunne og å ville bestemme familiens skjebne fremefter, med katastrofale påkostninger og følger!
   Slikt noe kan hun ikke være "alene" om. Det kunne ikke jeg heller i hennes sted og situasjon!
   Og det er ikke den rette veien å gå videre!
   Familien må også med og taes hensyn til, for optimale løsninger!
   Og da kommer en i utgangspunktet ikke utenom samtaler, dialog og samarbeide.
   
---

   Jeg telefonerte og snakket så vidt med Aud Signy i dag. Hun sa blandt annet at hun antagligvis skriver et brev til Trude.
   Idun har jeg også snakket med. Hun er enda i Haugesund sammen med Henriette.

---

*****

--07-- 

-- Dagboks-notater, søndag 07. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 7, 6 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær. Sommerfugl-buskene / Buddleja, forskjellige farver, blomstrer enda fint og godt og tiltrekker seg mengdevis med sommerfugler og andre insekter. Flokser og mye annet som også blomstrer godt.

---  

   Geir Tyssebotn telefonerte meg ved 19-tiden, og vi snakket som vanlig om saken.

---

*****
   
--08-- 

-- Dagboks-notater, mandag 08. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent x pluss-grader Celsius her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---

   Jeg skal noen ærender i Haugesund i dag. Tingretten, advokat Simonsen, etc.

---

*****

--09-- 

-- Dagboks-notater, tirsdag 09. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 10 pluss-grader Celsius her ute i natt, tror jeg. Og 24, 2 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

--- 

   Advokat Simonsen trekker seg som min advokat. Han sier, også skriftlig datert 08.09. 2008 ( ekstern ), at saken blir for omfattende, arbeids- og tid-krevende for ham i forhold til andre saker han er engasjert i. Og at han håper jeg finner en annen advokat som kan representere meg. Det var noe av det samme advokat Ingrid Løvås for sin del sa.

---

   Idun fortalte i går, mobil-telefon, at Trude igår skulle til sin advokat Trond Hjelde i Haugesund.
   Jeg kjørte innom Gudmunds leilighet for å se om hun var der, det var hun ikke, bare Stine, kjæresten til Gudmund. Gudmund på tur med skolen. Derifra kjørte jeg imot Haugesund og fikk se Frøydis og Stauda, som straks kom inn i bilen. De fortalte at Trude hadde gitt de beskjed om å komme til advokat Trond Hjeldes adresse straks efter skoletid, men at de heller ville være med meg hjem. Jeg telefonerte Trudes mobil-telefon, og hun svarte straks og fortalte at hun nettopp hadde forsøkt å telefonere meg efter å ha vært hos advokat Hjelde, for å fortelle hvordan det gikk der. Hun hadde ikke fått anledning til å snakke med ham, slik jeg forstod det på henne, fordi han skulle være i retten i en sak. Hun sa hun i morgen, altså i dag, skal forsøke å få snakket med Barnevern-tjenesten i Haugesund om sitt viktige hoved-anliggende. Og at hun også har forsøkt å formulere et brev om det.
   Hun fortalte igjen at det er viktig for henne å få omgjort den midlertidige kjennelsen om "samvær under tilsyn" som ble fattet i tingretten, sånn at vi som foreldre kan få ha et mest mulig likeverdig samvær med ungene - og også i tid. Og at hun prøver hva hun kan for å få til det. Og at hun ble overstyrt av sin advokat da slike krav som ble fattet der angående dette ifra hans side ble stilt overfor tingretten.
   Også ungene klandrer henne for det som sånn sett skjedde i tingretten. Og forventer av henne at hun gjør hva hun kan for å få det rettet opp. Hun sier at hun har forsøkt det nu i den siste ukes tid og videre vil gjøre hva hun kan, og at hun også vil snakke med Barnevern-tjenesten i Haugesund om det.
   Selv forteller jeg henne at også jeg gjør hva jeg kan i så måte, og at det er inkludert i den anken til retten som jeg nu skriver på - hvor ankefristen går ut 21.09. 2008. Og at det haster hvis hun eller hennes advokat også skal anke den midlertidige kjennelsen. Og at hun underveis også kan få lese den jeg skriver på før den blir tilsendt retten.
   Hun fortalte at hun ble sint på meg fordi jeg gav uttrykk for at jeg mislikte Ødegård, ved at jeg brukte uttrykket "kidnapper-gjengen" om de. Jeg sa at jeg i det heletatt har liten interesse for Ødegård.
     Hun sa videre at hun har det travelt, at hun skal handle matvarer og så ta bussen hjem til Skogland. Og at hun ikke ville snakke mere. Jeg sa hun burde prioritere det at vi får snakket sammen bedre enn hittil, og hun la på telefonen.
   Jeg telefonerte henne nokså umiddelbart igjen og sa at både jeg og mange andre er glad for at hun nu forsøker å få omgjort tingrettens midlertidige kjennelse, og at jeg sånn sett håper på at det er alvor og ikke bare tull og tøys og mere lureri ifra hennes side. Og at vi har mere vi bør snakke om og som det også haster å få snakket om. Hun gjentok at hun har det travelt og ikke vil snakke mere, og skulle til å legge på telefonen. Jeg sa, at da får kanskje heller jeg, Frøydis og Stauda kjøre hjem til Vikebygd og snakke om tingene. De sitter her i bilen nu, sa jeg. Det overrasket henne, og muligvis trodde hun jeg løy. Hun sa: - Jeg går til advokat Hjelde nu.
   Jeg sa til Frøydis og Stauda at jeg frykter hun lurer oss igjen. Og at vi før vi eventuelt kjører hjem kan kjøre i retning av buss-terminalen og advokat Hjelde for å se om vi ser henne, for å høre om hun likevel vil snakke, nu når dere sitter i bilen og helst vil være med hjem til Vikebygd. Hun vil kanskje syns det er viktigere da.
   Litt efterpå så vi henne ved buss-terminalen, med barnevognen med Tormod. Det så ut som hun stod og tenkte seg om. Vi stoppet bilen og tutet på henne. Hun så oss og kom imot bilen. Jeg spurte om hun kanskje vil snakke likevel. Hun sa nei, at hun har det travelt og at hun, Frøydis og Stauda skal ta bussen hjem til Skogland nu. Frøydis og Stauda vil ikke det, sa jeg. De vil hjem til Vikebygd, og de vil at du og jeg skal snakke sammen. Hun ble hissigere og gjentok at hun ikke vil snakke, og absolutt ikke uten tredjepart til stede, og at hun og ungene nu skal hjem.
   Vel, da kjører jeg, Frøydis og Stauda hjem nu vi da, så får du gjøre ditt. Sa jeg. Og hun ble tydelig bekymret. Jeg sa at vi kanskje likevel kan snakke om tingene nu, og gjerne i bilen om hun ønsker det, med eller uten ungene til stede, eller kjøre et annet sted og få snakket. At hun kanskje ikke har det så travelt likevel. Hun hadde det vel ikke egentlig det, fremgikk av hva hun sa. Vi tok barnevognen inn i bilen og Trude gikk inn i bilen. Ungene gjorde henne med all tydelighet oppmerksom på at de ønsket og aktet å være med hjem til Vikebygd - og at det er der de egentlig bor. Og at de vil være hos pappa. Og at det vet hun også. - Nei, dere skal være med meg hjem til Skogland, sa hun hissig og sint, flere ganger. Og de sa nei, at det skal de så absolutt ikke. Hun sa: - Du har bare vært sammen med ungene i fem minutter og nu er de fullstendig hjernevasket! Sånn er det. Jeg sa: - Det er vel i så fall mere enn du klarte på månedsvis, da jeg og ungene ikke fikk snakket sammen et eneste ord, og heller ikke sett hverandre, hverken direkte eller indirekte! Hun sa omtrent som så: - Du er så dum så dum! Du ødelegger alt! Barnevernet kommer kanskje og tar ungene hvis de ikke blir med meg hjem nu! Jeg sa: - Tull og tøys. Nok tull og tøys og løgn og lureri nu. Vi bør få snakket om disse tingene. Det er en hel del vi så absolutt bør få snakket sammen om. Og som vi ikke bør vente med. Det hele alt blir bare verre og verre om vi ikke får gjort så.
   - Jeg vil ikke snakke, uten tredjeperson til stede. Og ikke nu. Nu skal jeg og ungene hjem. Det er jeg som har foreldreansvaret for de. - Det er jeg som dog er far til de, og alltid har vært det, sa jeg. Tatt imot de med mine egne hender, elsket de og gitt de alt hver eneste dag i hele deres liv. Bedre enn noen annen kunne ha gjort det. Og det vet også du. Og det vet også ungene. Ungene til og med vet det, alle som en av de, med hele sitt hjerte. Og du også! Eller har du kanskje glemt det?
   - Men det er jeg som har foreldreansvaret for de. Barnevernet kan komme og ta de alle sammen ... Og så gråt Trude, hulkende, dypt og lenge. Så tok hun hastig, hissig og beslutsomt frem sin mobil-telefon, og telefonerte - til Barnevern-vakten i Haugesund, og forsøkte å forklare de situasjonen, sett ifra sine tanker. Ungene og jeg syntes hun sa mye tull og tøys. Og ungene kommenterte fortløpende og irettesettende hva hun sa.
   Jeg sa: - Enten så vil du og kan du snakke, eller så vil du eller kan du det ikke. Og hvis du ikke vil eller kan så kan du heller gå ut av bilen igjen. Så enkelt er det. Og du hører selv hva ungene vil og har tenkt. Så enkelt er det.
   Hun ville derefter da, når hun kanskje forstod hvor enkelt det sånn sett var, at vi kunne kjøre til en trivligere plass for å få snakket litt. Og gjentok, at efterpå skal ungene bli med henne hjem, og at det blir bare veldig lite snakking, og at hun skal handle matvarer og så ta bussen hjem til Skogland, sammen med ungene. Og at hun har en avtale, med Arne Ødegård som skal komme hjem til henne.
   Vi kjørte til en trivlig plass med grønt gress og et stille vann, ikke særlig langt unna. Hun var livredd for at Arne Ødegård skulle se bilen vår da vi kjørte dit. Vi gikk alle ut av bilen og jeg og Trude satte oss i gresset ved vannet og fikk snakket mens Frøydis og Stauda lekte rundt omkring og samtidig også passet på Tormod. 
   Og det kom en hel del ut av at vi en stund fikk snakket sammen. Iallfall tilsynelatende.
   Hennes egentlige hengivenhet for meg var også tydelig.
   Og bare ordet Iren K. Hebnes får henne til å se rødt. Og Aud Signy. Hun vet ikke hvem av de to som er verst, sa hun med meget så olme øyne.
   Hun ville treffe meg igjen på kvelden, sa hun, men mest for å elske, sa hun. Så som hjemme hos Gudmund forleden. Og at hun er meget så glad i meg.
   Og jeg sa det samme til henne. Hun ville det at vi elsket skulle være hemmelig. Jeg også. (Fullstendig hemmelig er det vel dog ikke. Flere visste det nok allerede.)

   Trude var iøvrig på så forskjellig vis meget så tydelig veldig opptatt av å påberope seg fullstendig selvstendighet og uavhengighet. (Hun er jo sånn sett på sett og vis Åse, Ødegård, Balder og Hebnes og advokat Hjelde sitt sosiale eksperiment. For flere involverte er det nokså tydelig mest av alt det det hele egentlig dreier seg om! Å kunne vise at også en hvilken som helst kvinne og en mor kan fremvise selvstendighet og uavhengighet! Trude vil sånn sett nu mest og best mulig og konsekvent stadig hevde seg selv. Seg selv og seg selv. Hun er tydelig influert av krefter ifra flere hold sånn sett. I galskap latterlig nok også ifra Ødegård og Per Schnabel!) 

   Jeg sa efterpå til Frøydis og Stauda at de heller får bli med Trude til Skogland nu, og være enda litt mere tålmodig - og iallfall se hva vi kan få til i de nærmeste dagene nu. Og i kveld, tenkte jeg. At det kanskje er det beste akkurat nu.
   Og det gjorde de derfor. Men Trude er så absolutt ikke det minste som helst i tvil om hva de vil og hva de er helt og holdent bestemt på. Samtidig som dette og slikt jekker ned hennes stormannsgale "selvstendighet" og "uavhengighet" betraktelig, og motvirker både advokat Hjelde, Åse, Ødegård og Schnabel!

   Idun blir der til i dag også, for å passe ungene, mens Trude skal til Sosialkontoret i Haugesund for å få penger, og samtidig for å få snakket med Barnevern-tjenesten der om saken.

   Frøydis og Stauda fortalte at Alfredo er veldig så fortvilet og tidvis oppfarende for at han ikke får komme hjem til pappa. Og også Mariel meget fortvilet i så måte, men at hun ikke sier eller klarer å få sagt så mye.
   Og at mamma forsøker å få de til ikke å bry seg.
   Jeg sier at jeg vet det og forstår det, og at vi får gjøre hva vi kan i så måte.
   Og også forsøke å holde de ved godt mot.
   Det blir snart. Men akkurat når vet vi enda ikke.
   Solborg er optimistisk og tilbakeholden i så måte.
   Urda langt mere undrende og betenkt, men også tilbakeholden. Bekymret og redd også.
   Mariel også undrende og betenkt. Sterkt og fortvilet og fryktsomt spørrende og trist og lei seg i så måte.

---

   Trude telefonerte i dag efter at hun hadde vært hos Sosialkontoret. Hun hadde likevel ikke snakket med Barnevern-tjenesten om saken, slik hun sa hun skulle gjøre. Men sa hun igjen hadde snakket litt med sin advokat Trond Hjelde. Og på meg virket det som hun efter å ha snakket med ham også denne gangen tviholder på det at ungene og jeg ikke skal kunne ha kontakt eller samvær. Uten at hun vil innrømme det overfor noen som helst. Hun sa endog at: - Det blir vanskeligere for meg å få vist at jeg er en god mor og selvstendig hvis du har noe med familien å gjøre.
   Jeg sa: - Det er da ikke det det dreier seg om eller som er det viktige, at du skal kunne bevise at du er en god mor og selvstendig?!
   Hun sa: - Du prøver å fremstille det som at jeg er så uselvstendig, og ikke en god mor.
   Jeg sa:  - Du er en bedre mor sammen med meg enn uten med meg, det er det som er poenget mitt. Og uten det spetakkelet du nu holder på med. Og det der med at du er uselvstendig: Du syns vel ikke i egne øyne at du er det. Men av meg eller andre kan det oppfattes annerledes. Men er det vel det viktigste nu? Er det ikke viktigere at vi forsøker å finne frem til optimale løsninger, uten risiko og fare, til alles glede og tilfredshet, og å legge godviljen til for å vise og bekrefte overfor hverandre tillit og glede, og å vise overfor hverandre og andre at vi har samarbeids-evner? Og også sånn sett å forhindre at ikke ungene og jeg noensinne mere skal kunne ha kontakt og samvær? Det vil jo være katastrofe. Og det vet jo du også.
   Hun sa: - Men jeg vet ikke om jeg tør å ha tillit til deg. Du har lurt meg før.
   Jeg sa: - Jeg som har lurt deg? Jeg har ikke lurt deg i det heletatt. Det er ikke jeg som har kidnappet eller fangeholdt ungene, er det vel? Osv.! Jeg har måpende og forskrekket vært vitne til at det har skjedd, og at det er du som har gjort det. Ikke jeg.
   Hun sa: - Du lurte meg da du hentet ungene i Lygrepollen, hos Åse, da du ikke kom tilbake med de igjen.
   Jeg sa: - Jeg har skriftlig fortalt hva som skjedde, og slik var det. Og du har lest hva jeg skrev om det. Ungene bodde i henhold til loven enda her hjemme hos meg, og de ble hjemførte. Og det var det de alle sammen ønsket. Og det vet du.
   Hun sa: - Du fikk hjernevasket de til å si det, og til å skrive under på et papir om at de for fremtiden bare vil bo hos deg. Det er sånn det var.
   Jeg sa: - Jeg fikk ikke hjernevasket de til noe som helst. Det var det de ville. Det første vi gjorde da vi kjørte ifra Lygrepollen var å kjøre innom på besøk til familien Gjerde der i nærheten, bare en times tid efter at vi kjørte ifra Lygrepollen. Og også de fikk vel et viss inntrykk av hva ungene ville. Og av hva de helst ville. Og om ungene skal bo her hjemme hos meg: Jeg vil uansett det at de skal ha meget så god kontakt også med deg. Best mulig. Det vet du, og det ser du av alle mine prosesskriv og av mine dagboks-notater og alt. Jeg anser det for en stor mangel og alvorlig skade om ikke så skulle kunne være. Det vet du også.
   Hun gjentok at hun ikke vet om hun kan ha tillit til meg. Og at hun er blitt lurt før.
   Jeg sa: - Jeg har blitt lurt. Ikke du. Men kanskje har vi viktigere ting nu i første omgang å snakke om? Enn om hvem som har lurt hvem? Og jeg har ikke lurt deg. Aldri noensinne. Men kanskje er det vel viktigere å vise hverandre at vi ikke vil lure hverandre? Og vil det vel være klokt av meg å lure deg, eller å gjøre deg misfornøyd, slik som situasjonen nu i alt sitt alvor er? Det ville vel vært så dumt som noe dumt bare kan være! Det er jo egentlig du som bestemmer nu. Jeg hverken kan eller vil gjøre deg misfornøyd. For meg er det motsatte veldig viktig. At du har god tillit til meg og blir veldig glad og fornøyd, på alle sett og vis. Og at jeg så absolutt er åpenhjertig og sannferdig. Og iøvrig helt og fullt respekterer hva du vil og deg, hva du enn vil eller gjør, bare det ikke går på bekostning av oss andre. Og forhåpentligvis også enda bedre enn noensinne. Både du og jeg har lært veldig mye av hva som har skjedd nu i de siste mere enn to års tid, av alt det vi har vært gjennom.
   Stort mere ble ikke sagt. Sånn omtrentlig gjengitt ifra min side. Stort mere ville hun ikke snakke nu. Hun måtte skynde seg, sa hun. Jeg ba henne om å telefonere igjen, og hun sa kanskje.
   Jeg er mest av alt sånn sett bekymret for hvor ustabil hun er. Fortløpende og hyppig ifra den ene motsetningen til den andre. I sitt dype alvor.

---

   Hun telefonerte igjen i kveld, men bare for å spørre om jeg har snakket med Idun og sist når, virket det som om. Jeg rakk bare å fortelle henne det, at det var i eftermiddag, så fant hun hastig på en unnskyldning, tror jeg, for å legge på telefonen, uten å si noe mere. Jeg telefonerte henne et par-tre ganger i løpet av en times tid eller to efterpå, men ingen tok da telefonen. Før antagligvis den fjerde gangen ved omkring 22-tiden og vi da snakket litt sammen, et kvarters tid antagligvis. Hun avslørte da forskrekkelig med falskhet og løgn ifra sin side ifra sitt vesen i de siste ukers tid. Eller hun var bare megt så trøtt og sliten eller sulten? Det må ganske enkelt ha vært mere enn som så, og det forskrekket meg meget! Hun vil egentlig ganske enkelt ikke at ungene og jeg skal ha noen som helst kontakt eller samvær! Ikke hun i det heletatt med meg heller. Sa hun nu!
   Jeg hadde et konkret forslag til henne angående samvær med ungene, i tråd med hva vi begge og ungene har gitt uttrykk for som ønskelig, og det var efter det hun røpet seg selv så fullstendig.
   Grunnleggende falskhet og løgnaktighet, og fullstendig fra den ene motsetningen til den andre!

---

*****

--10-- 

-- Dagboks-notater, onsdag 10. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 13 pluss-grader Celsius og underlig vind her ute i natt. Og 14, 4 her ute i dag på det høyeste.
   Overskyet og noe regn ifra tidlig på dagen. Underlige vinder enda også. Roligere utover dagen og kvelden.

---

   Jeg telefonerte og snakket en stund med Idun sent i går kveld til over midnatt. Hun var i Gudmunds leilighet.
   Idun var også bekymret. Ikke minst også for Trudes grunnleggende utakknemlighet og snakkemåte og væremåte overfor henne. Hvilket også har forskrekket meg og flere. Jeg trøstet og oppmuntret Idun med at det så absolutt ikke er særlig meget å bry seg om. At Idun iallfall ikke må klandre seg selv for det.
   Idun, som Trude minst av alt burde klandre! Og også meg, som hun også minst av alt burde klandre!
   Trude lager fortløpende kraftige ris til sin egen bak, og avslører forskrekkelig seg selv stadig mere og mere!
   Det er så altfor trist egentlig. Og så unødvendig og ille dumt!
   Hun har med sitt fangehold og sin grådige egoisme og sin løgnaktighet og falskhet og sitt hovmot snart gjort alle og enhver til sin fiende!
   Da vi elsket nu sist fikk hun plutselig noen øyeblikk, to korte stunder, hvor hun tilkjennegav sin oppriktige bekymring for å komme i fengsel for alt hva hun så forferdelig har gjort nu i de siste to års tid og da særlig i tiden efter januar 2008. En rar slags bekymring, som hun gav uttrykk for å ha avfunnet seg med. - Det gjør meg ikke mye, for jeg har uansett Kristus, også i fengselet, sa hun.
   Jeg sa at det uansett iallfall gjør meg og oss andre meget og at vi så absolutt ikke ønsker at hun skal komme i fengsel.
   Hun har uansett Kristus, gjentok hun.

   Idun fortalte at Frøydis og Stauda ikke hadde tatt bussen til Skogland sammen med Trude, men at de var en stund til utpå kvelden sammen med Idun i Gudmunds leilighet. (Jeg vet ikke om også Stine, Gudmunds kjæreste, var der.) Og at Frøydis og Stauda skulle få sitte på bil til Skogland, med en nabo derifra, ifra Skogland, som også het Frøydis. Og at de gikk for å møte henne og for å bli kjørt til Skogland. Trude hadde mast på de om at de måtte komme.
   Idun fortalte også at mormor hadde telefonert henne, to ganger, og at mormor hadde snakket i telefonen med både Frøydis og Stauda, og at de alle, ikke minst mormor, var meget glade for det. 

---

   Jeg sa til Trude i går, at hun ikke må la seg overstyre av advokat Trond Hjelde. Som hun også selv har gitt uttrykk for har overstyrt henne nokså fullstendig. Men hun sa at hun ikke kan legge skylden på advokat Trond Hjelde, men at det er hun selv som har skylden.
   Hun snakket også om at advokat Trond Hjelde aldri taper en sak, at han er så rå og uten samvittighet at han alltid vinner de sakene han tar på seg. Og at han blir kalt "Gjeldingen", har hun hørt.
   Rå, pågående og uten samvittighet er han iallfall, sa jeg.
   Han vinner til og med over Barnevern-tjenesten, sa Trude. Han er den eneste som til og med vinner over Barnevern-tjernesten, sa hun.

---

   Mandagen, i forgårs, kjøpte jeg en mobil-telefon til Frøydis.
   Vi har så vidt bare prøvd den enda.
   Trude kommer ganske sikkert nok til å beslaglegge den om hun får vite det. Iallfall sikkert nok forsøke å beslaglegge den.

---

   Paranoid schizofren ... Det undrer meg om ikke de ordene passer et godt stykke på Trude. Iallfall ikke på meg.
   Ironisk, om så kan sies.
   Det er meget vanskelig å bli klok på henne slik som hun hærjer nu!
   Hun sa selv også da vi var sammen nu sist, at hun ikke visste hvor stort mye mere hun kunne makte å stå på slik som hun har gjort siden kidnappingen begynte, at hun var redd for ikke å klare det så mye mere videre og at det har vært tøft og hardt å stå på slik konstant for henne. Ikke minst også nu. (Hun unnlater å bruke ordet kidnappingen.)
   Jeg sa at det ikke minst derfor også er viktig at vi ønsker og viser samarbeide og vilje til optimale løsninger, som særlig selvfølgelig tar hensyn til ungenes beste.
   Det er jo det jeg vil, sa hun. Samtidig som hun gav uttrykk for at jeg går for fort frem og at jeg må være mere tålmodig.
   - Tålmodig, saklig, ansvarlig, hensynsfull og sindig, men ikke likegyldig, sa jeg. Vi bør ikke risikere at tingene skjer på en dårlig og gal måte fullstendig over hodene våre. Så som et dumt, tungt og firkantet maskineri.
   Men det virker på mange måter som at det er nettopp det hun bevisst vil. Å hale ut tiden med likegyldighet, iallfall ifra min og omgivelsene sin side, for at nettopp det skal skje.
   Hennes så mange uttrykk for hengivenhet overfor meg er kanskje også falskhet i bestrebelsen for at nettopp det skal skje? Mangt tyder også i den retningen. Samtidig som hun antyder for meg at jeg smisker med henne for å lure henne. Det gjør jeg ikke, sier jeg, jeg er bare åpenhjertig og sannferdig og har mere og mere lært hvor høyt jeg elsker henne og er glad i henne. Når jeg ser andre mennesker eller damer som antagligvis er fine og flotte, så er det dog noe viktig og av meget stor betydning som jeg er veldig så glad i som de mangler, og det de mangler og som er så håpløst ille at de mangler det er deg det, sier jeg blandt annet hundre prosent sannferdig til henne. Og hvem kan ellers elske deg og være så glad i deg som meg? Det kan jeg ikke forstå kan være noen som helst. De andre damene, samme hvor fine de er, de mangler til og med det at de ser ut som deg. Det at de er så tynn og liten som deg, din nese og munn, dine føtter, dine svakheter og feil også. De er så håpløst mangelfulle sånn sett! Det er bare deg og bare deg jeg elsker og er glad i sånn sett Trude. Og annerledes tror jeg aldri at det kan bli. Vår kjærlighet for hverandre har i dager, stunder og gjennom så mange år flettet seg inn i hverandre, og blitt til i ett med hverandre!
   Hun gir også uttrykk for å tenke og å se og å kjenne det samme, samtidig som hun også er forbeholden og tilsynelatende har andre ting - antagligvis også menn - i tankene. Men antagligvis mest sjefsrollen, selvstendighet, uavhengighet, frihet - og penger.
   I mitt stille sinn mistenker jeg henne for allerede å ha elsket med andre menn, også i sitt sinn, men det sier hun bestemt at hun ikke har. Og hun sier at det er hundre prosent sikkert at jeg er far til Tormod. Det sier jeg at vel er umulig at jeg kan være. Umulig også bare av den grunn hvordan både fødselen og svangerskapet skjedde og forløp! Hun kunne umulig ha vært så hjerterå om jeg hadde vært far til barnet! Hun bagatelliserer det og insisterer på at jeg er pappaen, og sier også at det helt fullstendig umulig kan ha vært noen som helst annen.
   Jeg tror henne likevel ikke. Så absolutt ikke.

---

   Trude telefonerte klokken 17, og sa særdeles lite. Hun sa: - Idun holder på å lage til overraskelse til deg? - Hva? sa jeg. Idun er hun der hos deg? spurte hun så. Jeg sa: - Nei. Hvorfor spør du om det? Hun sa: - Ungene var sammen med Idun i går når de egentlig skulle være hjemme. Jeg sa: - Det overrasker meg ikke, sånn som du holder på med ungene. Hun la på, og jeg telefonerte tilbake til henne. Hun sa: - Ja? Jeg sa: - Det er bare så uforståelig det du holder på med. Hun la på igjen.
   Jeg skulle til å si: - Det er bare så uforståelig det du holder på med. Den ene stunden de beste ønsker og samarbeidsvilje og felles mål, den neste stunden - bare få timer senere - alt i all sin forskrekkelighet det motsatte. Om og om igjen. Hva er det egentlig du holder på med? Er alt bare falskhet, et spill og lureri?
   Men det fikk jeg altså ikke sagt.

 ---

   Hun har snakket med ungene også nu i det aller siste om å få opphevet og fjernet det der med "samvær under tilsyn" seks ganger i året! Som hennes advokat Trond Hjelde fikk til! Og om at vi bør kunne gå til familierådgivning for å finne frem til løsninger på våre problemer. Jeg har snakket litt med henne om det i kveld. Hun snakket om det at vi kan begynne å gå til familierådgivning, hvilket jeg jo ble glad for. Og om at vi skal forsøke å få til et mest mulig likeverdig samvær - kanskje allerede ifra nu i helgen. Både jeg og ungene og andre presser på i så måte. Vi hverken vil eller kan miste hverandre. Men mener hun alvor nu, eller bare mere tull og tøys ifra advokat Trond Hjelde? Hun ville ikke snakke særlig meget om det. Men hun var særdeles nokså meget mistenkelig imøtekommende og tilsynelatende tilbakevendende til sitt annet jeg i kveld. Forklaringen er nok at ungene for henne er vanskelige å ha med å gjøre nu. De vil fortsatt hjem til pappa. Og de merker seg stemningene av lureri, løgner og falskhet og både hva jeg, Trude og andre sier og føler.
   Men hvis hun med familierådgivning mener det Familievernkontoret i Haugesund som utskriver falske meklingsattester til advokat Trond Hjelde så er jo det hele enda mere spetakkel, tull og tøys og lureri! Men det er vel ikke det hun sikter til? Så dum tror hun vel ikke jeg er? Jeg har snakket til henne om å gå til seriøs og kompetent familierådgivning som vi begge kan ha tillit til. Det er det vi trenger.
   Hun snakket om at vi må ha med ungene dit. Det høres jo underlig ut, til å være familierådgivning. Det er ikke ungene som sånn sett er problemet - det er forholdet mellom oss to som foreldre som sånn sett er det aktuelle problemet og kjernen, og som trenger slik slags hjelp som familierådgivning. Jeg har også en sterk mistanke om at det var det såkalte Barnevernets og Trond Hjeldes såkalte Familievern - som altså blandt annet også utsteder falske meklingsattester - hun mente, og antagligvis hun har snakket med advokat Hjelde om! Og da er jo ikke meningen noen som helst annen enn å frem-provosere krenkelser og å planlegge eller gjennomføre det som verre er. Vel typisk advokat Hjelde og Iren K. Hebnes sin strategi! Hebnes-maskineriet har sine støtte-spillere hist og pist, så som i det såkalte Familievern-kontoret i Haugesund. Som nok også gjør langt verre ting enn å utstede falske meklingsattester.
   Nu kom nettopp Frøydis og Stauda! Jeg skal snakke med Trude igjen efterpå.

---

***** 

--11-- 
 

-- Dagboks-notater, torsdag 11. september 2008, Vinberget:

   Temperaturen omtrent 11 pluss-grader Celsius her ute i natt. Og x her ute i dag på det høyeste.
  
---

   Trude telefonerte ved 06.40-tiden i dag tidlig. Hun var for trøtt til å snakke mere sent i går kveld. Men jeg spurte henne i dag tidlig om det var det der kontoret i Haugesund hun siktet til med familierådgivning. Hun ville ikke svare på det spørsmålet. Hun sa i steden: - Jeg er iallfall villig til å forsøke å få til en samværsavtale. Jeg gjentok spørsmålet, og hun sa bare: - Du får se.
   Jeg telefonerte henne tilbake og hun sa og gjorde omtrent det samme.

   Som om ikke hun og advokat Trond Hjelde allerede i Haugaland tingrett allerede har fått til liksom en slags "samværsavtale"! Med eneste hensikt å hindre samvær og kontakt. Det blir av interesse å se hva de nu videre pønsker på. Jeg tviler på at det er noe positivt. Men jeg er selvfølgelig også åpen for positive overraskelser. Jeg får se, som Trude selv sa.

---