20090809-saken-og-Haugaland-tingrett

-- 20090809-saken-og-Haugaland-tingrett.html

Saken og Haugaland tingrett, rlh 09.08. 2009

Den som ikke ser alvoret i saks-komplekset iscenesatt av Iren K. Hebnes og Trude, at det er sammenlignbart med bestialske mord og det som verre er, vet ikke eller tar ikke på alvor den erkjennelse at familien, og ekteskapet, er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet! En felles-menneskelig erkjennelse som dog og endog på så forskjellig vis grundig er lovfestet. Om enn mentaliteten hos erkjennelsens proletariat i Norge i disse tider enda bærer preg av det motsatte.

Også erkjent og lovfestet i Menneskerettsloven (1999), som i Norge gjelder over øvrige lover. Det sies for eksempel tydelig i Menneskerettslovens Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller, Art 23 Punkt 1, at: "Familien er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten."

Og også i Menneskerettslovens Vedlegg 4, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Art 10 Punkt 1, hvor det blir sagt at: "Vern og bistand bør i størst mulig utstrekning ytes familien, som er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet, og da særlig i forbindelse med dens stiftelse og mens den er ansvarlig for omsorgen for og utdanningen av barn som ikke forsørger seg selv."

Og Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller, sier i sin innledning at konvensjonspartene:
- "er overbevist om at familien, som den grunnleggende enhet i samfunnet og den naturlige ramme for alle sine medlemmers og særlig barns vekst og trivsel, bør gis den nødvendige beskyttelse og hjelp slik at den fullt ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet," og
- "erkjenner at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet," og
- "mener at barn fullt ut bør forberedes til å leve sitt eget liv i samfunnet, og oppdras i pakt med idealene fastslått i De forente nasjoners pakt og særlig i en ånd av fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet".

Og i samme Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller, blir det i Art 3 Punkt 2 sagt at:
"Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål."

Det er ingenting i Menneskerettsloven eller i annen gyldig norsk lovgivning som sier at alt dette her nevnt, og hva som iøvrig står i Menneskerettsloven, kan eller skal tilsidesettes eller ikke gjelder og skal være bestemmende også for Haugaland tingrett!

At et ekteskap går i splittelse og oppløsning tilsidesetter ikke disse bestemmelser. Disse bestemmelser tilsidesettes heller ikke av noe annet i Menneskerettsloven. Ikke for eksempel av Menneskerettslovens Protokoll nr. 7 til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter, Art 5, Likhet mellom ektefeller, som sier følgende:
"Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser."
Og Menneskerettslovens Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller, som sier i Art 23 Punkt 4:
"Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse."

Heller ikke tilsidesettes disse bestemmelser av Menneskerettslovens Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller, Art 24 Punkt 1, som sier at:
"Ethvert barn skal uten forskjellsbehandling av hensyn til rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom eller fødsel, ha rett til slike beskyttelsestiltak fra familiens, samfunnets og statens side som dets stilling som mindreårig krever."

Og heller ikke av Menneskerettslovens Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller, Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Art 5, Retten til frihet og sikkerhet, Punkt 1 d:
"Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:" Og Punkt 1 d:
" - frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet."

Heller ikke av Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller, hvor det blir sagt, i Art 9 Punkt 1, 2 og 3, at:
1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo.
2. Under behandling av en sak i henhold til nr. 1 skal samtlige berørte parter gis anledning til å delta i saksbehandlingen og fremføre sine synspunkter.
3. Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste.

Jeg vil her nu minne om Menneskerettslovens Vedlegg 6, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller, Art 17 Punkt 1 og 2, som sier følgende:
1. Ingen må utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat- eller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige inngrep på ære eller omdømme.
2. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slike inngrep eller angrep.

Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller / Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter Art 8, Retten til respekt for privatliv og familieliv, Punkt 1 og 2:
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Og i Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller, blir det sagt på følgende måte, i Art 16 Punkt 1 og 2:
1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Og i Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller, blir det sagt på følgende måte, i Art 8 Punkt 1 og 2:
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet.

Og Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller, sier i Art 7 Punkt 1 følgende:
"Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."

Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller / Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Art 13, Retten til et effektivt rettsmiddel, sier følgende:
"Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap."

Og i samme Menneskerettslovens Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller / Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Art 6, Retten til en rettferdig rettergang, blir det i Punkt 1 sagt at:
"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov."

---
RLH

--- PS:

I samme Menneskerettslovens Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller / Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, Art 5, Retten til frihet og sikkerhet, Punkt 1, blir det dessuten sagt noe som efter min oppfatning også angår og omfatter fangeholdet av barna - frihetsberøvelsen.
Som altså også (i likhet med blandt annet øvrige bestemmelser i Menneskerettsloven) viser at frihetsberøvelsen overfor barna har vært, og fortsatt (den midlertidige kjennelsen til tross) er, lovstridig og ulovlig.
Det blir her, Art 5 Punkt 1 sagt på følgende vis:

1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:
a.    lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol;
b.    lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt;
c.    lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det;
d.    frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;
e.    lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere;
f.    lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering.

Og PS:
I samme Art 5 blir det i Punkt 2, 3, 4 og 5 dessuten sagt følgende:

2. Enhver som blir pågrepet, skal straks bli underrettet på et språk han forstår, om grunnene til pågripelsen og om eventuell siktelse mot ham.
3. Enhver som blir pågrepet eller berøvet friheten i samsvar med bestemmelsene i avsnitt 1.c. i denne artikkel, skal straks bli stilt for en dommer eller annen embetsmann som ved lov er bemyndiget til å utøve domsmyndighet, og skal ha rett til hovedforhandling innen rimelig tid eller til løslatelse under saksforberedelsen. Løslatelse kan gjøres betinget av sikkerhet for frammøte ved hovedforhandling.
4. Enhver som er pågrepet eller berøvet sin frihet, skal ha rett til å anlegge sak slik at lovligheten av frihetsberøvelsen raskt skal bli avgjort av en domstol, og at hans løslatelse blir beordret dersom frihetsberøvelsen er ulovlig.
5. Enhver som har vært offer for pågripelse eller frihetsberøvelse i strid med bestemmelsene i denne artikkel, skal ha rett til erstatning som kan inndrives.

---
d.s.