-- 20091214-brev-utsnitt-dbn-rlh.html
RLH:
Dette avsendt pr. e-post 16.12. 2009 kl. 02.07. Straks efterpå
kopi til lensmann Gjærde og dr. Tungesvik og Trygve Einar
Gjerde.
HEI!
Til Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune, Cato Sjurson
Her et slags mitt møte-referat, ifra mine Dagboksnotater for samme dag:
-- Dagboks-notater, mandag 14. desember 2009, Vinberget:
Jeg kjørte herfra omkring 9-tiden, til møtet i Ølen klokken 10.
Dr. Tungesvik ankom samtidig med meg straks før klokken 10. Ifra
den kommunale Barnevern-tjenesten i Haugesund hadde to unge menn
ankommet, den ene het Cato Sjurson. Var det Helgesen den andre het?
Lensmann Gjærde ledet møtet.
Hvorvidt det kom noe godt ut av møtet er enda ikke godt å
si, men saken og situasjonen ble da luftet og både lensmann
Gjærde og dr. Tungesvik ansporet til løsninger, enighet,
fred og fordragelighet. Og også jeg. Vi var vel på hvert
vårt vis helt selvfølgelig enige om at det viktigste nu er
å finne frem til en løsning for hvordan barna og begge
foreldre snarest optimalt kan få være sammen med hverandre.
Og da særlig som en foreløbig ordning og løsning
inntil retten kommer frem til endelige eller mere bestemmende eller
gyldige avgjørelser.
De to ifra
Barnevern-tjenesten i Haugesund var lyttende, men hvorvidt og hvor
langt de hørte, gjenstår å se. Både med hensyn
til hva dr. Tungesvik, lensmann Gjærde og jeg hadde å si.
Jeg foreslo konkret en midlertidig løsning til beste for barna
og de angjeldende. At de fem barna i Skoglandsveien får komme
hjem i tre døgn pr. fjortende dag foreløbig, inntil
retten kan komme frem til endelig avgjørelse, samtidig med at
Frøydis og Stauda tre andre døgn kan være hos Trude
i Skoglandsveien også hver fjortende dag.
En
slik midlertidig løsning kan vi ha en skriftlig avtale om,
så vi også eventuelt får se hvordan partene forholder
seg til den eller eventuelt hvem som bryter avtalen.
Det er de fem barna hos Trude i Skoglandsveien som aller mest er i
nød og fortest og mest trenger til en slik foreløbig
løsning.
De to unge menn ifra
Barnevern-tjenesten i Haugesund var meget tydelig innfluert av advokat
Hjelde, og henviste til den midlertidige kjennelsen ifra Haugaland
tingrett i desember 2008. Liksom som påskudd for å kidnappe
Frøydis og Stauda. Jeg gjorde de på så forskjellig
vis oppmerksom på at et slikt påskudd var temmelig så
meget på kanten, mildt sagt. Kjennelsen er ifra de fem
månedene jeg befant meg i et forskrekkelig fangenskap i Åna
fengsel - og knapt hadde mulighet til å forholde meg til den.
Hvilket jeg også har påpekt overfor retten. Det er det ene.
Kjennelsen gav urettmessig - som følge av løgn og lureri
ifra advokat Hjelde og Trude sin side - Trude midlertidig
foreldreansvar og daglig omsorg for barna. Hvilken heller ikke
Frøydis og Stauda aksepterte eller fant seg i. Hverken dommen
eller gjeldende norsk lov hjemler å sette inn tvangsinngrep
overfor Frøydis og Stauda av den grunn. Hvilket jeg også
gjorde de to unge menn oppmerksom på. Frøydis og Stauda
opphevet eller ugyldiggjorde for sitt vedkommende dommen. (Jeg henviste
de i så måte også til Menneskerettsloven ifra 1999.)
Dommen i den midlertidige kjennelsen inneholder ingen som helst reell
lovhjemmel hverken for å fangeholde eller å bortføre
Frøydis og Stauda.
Og kjennelsen var i tillegg
en forhastet grov urett. Lett nok å se for enhver. (Likesom de
tidligere midlertidige kjennelsene i saks-komplekset ifra samme hold!)
Jeg kunne ha sagt meget mere med hensyn til dette og den urettmessige
midlertidige kjennelsen ifra Haugaland tingrett i desember 2008. Og det
har jeg også, i skriv overfor retten.
Jeg
gjorde de også oppmerksom på at det har gått mere enn
et år siden jeg har sett mine barn og den uhyre trussel og terror
de og vi har vært og er utsatt for. Og hvordan særlig barna
i Skoglandsveien lider og skades under dette, og for at de fortsatt er
nektet sin far, sitt liv og sitt hjemsted. På grunn av
påstander ifra Iren K. Hebnes, som underveis har blitt
avslørt som usanne. (Som enda dog advokat Hjelde henviser til.)
Og konkret på grunn av Trudes kidnapping, fangehold og unnlatenhet.
Hva som er barnas beste og hva barna vil og har rett til kan ingen nu på alvor være i tvil om.
Og det er for barna i Skoglandsveien nøden nu er særlig
stor. Og Trude har som sagt hatt de hos seg i mere enn et år nu,
samtidig som det har blitt verre og verre for barna og øvrige
involverte. Det er rett og nødvendig og på sin plass at de
nu får komme hjem, og inderlige smil og glede igjen fremkomme.
Det er fortrinnsvis det som er det viktige og viktigste nu, og som
virkelig haster.
Trude eller andre er ikke i noen nød sånn sett. I allfall i forholdsvis liten betydning.
Det er de angjeldende barna, deres far, liv, identitet og hjemsted som meget er det viktige og viktigste nu.
Og jeg nevnte og omtalte at den ikke rettskraftige dommen datert 08.05.
2008 ( ekstern ) tilkjenner barna rett til samvær med sin far og
sitt hjemsted, hvilket i det heletatt ikke har skjedd. På grunn
av Trudes kidnapping, fangehold, iscenesettelser, falskhet og
unnlatenhet.
De to unge mennene sa da omtrent det
samme som advokat Hjelde skrev, at det er jeg som må gjøre
hva jeg kan for å hevde og å få denne min rett. Til
det sa jeg at det ikke er snakk om min rett, men om ungenes rett. En
ungenes rett, som Trude med sitt tilranede foreldreansvar skulle
ivareta. Ikke jeg, som vet at en slik doms-slutning frarøver
både meg og ungene våre rettigheter.
Jeg
kunne ha nevnt for de flere viktige faktiske forhold angående
dette, men nøyde meg med dette viktigste.
De hadde ifra begynnelsen tydelig og særlig en annen agenda ifra
advokat Hjelde. En advokat Hjelde som vil at ungene skal bo fast hos
Trude i Skoglandsveien, og med utgangspunkt i det og som
belønning hvis jeg aksepterer det innvilge meg en viss rett til
samvær med barna.
Hvilket ikke er rett vinkling
og hvilket jeg selvfølgelig ikke kan akseptere, fristes, lokkes
eller lures til å gå med på. Og det tror jeg tross
deres mere eller mindre faste agenda de forstod, om enn de antagligvis
må fordøye på det. Jeg kan ikke innvilge eller gi
Trude og advokat Hjelde fri-billett for kidnappingene og fangeholdet av
barna, eller for deres øvrige kriminelle ugjerninger. Disse
forhold er det retten som får ordne opp i. Disse forhold trenger
ingen av oss i dette anliggende å henge oss opp i på det
personlige plan eller nu å la gå ut over barna.
Barnas ønsker, behov, nødvendigheter og rettigheter
må nu stå i sentrum, og rent praktisk, fysisk, psykisk og
sosialt ivaretaes til beste for enhver og alle. Et mål å
bevege seg imot også for en forsiktig foreløbig ordning og
løsning. En meget mangelfull foreløbig ordning og
løsning, i påvente av noe bedre og mere rett og riktig og
endelig ifra retten. Men dog et uomtvistelig nødvendig skritt i
riktig retning.
Advokat Hjelde eller noen sitt forsøk på å hindre dette må ikke få råde.
Det er hva barna trenger og har krav på som nu må få
råde. Fullstendig i henhold til loven.
De
to unge mennene ifra den kommunale Barnevern-tjenesten i Haugesund fikk
forhåpentligvis i det heletatt og iøvrig endel å
tenke på.
Og dr. Tungesvik understreket og henviste til hva han skriftlig og veloverveid har fremført i saken.
---
Efter at jeg kom hjem henimot 15-tiden telefonerte jeg og snakket noen
ord med saksbehandler Signy Larsen i Gulating lagmannsrett i Bergen,
for å høre hvordan saken ligger an og når en
avgjørelse særlig i forhold til begjæringen om
midlertidig kjennelse kan forventes.
Hun sa det er
travle tider der, men at det er en prioritert sak, Jeg gjorde
oppmerksom på at det allerede har tatt lang tid, hvilket hun sa
de er oppmerksomme på.
---
---
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd.
Tlf. 53 76 76 87 mob. 91 72 99 20,
E-post: hunwww@online.no
---