20110830-til-Politiet-fra-RLH

-- 20110830-til-Politiet-fra-RLH.html --- BREVENE ( intern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( intern ) --- dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Dette brevet avsendes pr. post tirsdag 30.08. 2011.

Til:
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, til Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001
og angående politi-anmeldelse nr. 11609087 - 5500/11-32.

Fra:
Rune L. Hansen, e-post: hunwww@online.no
Tindeland,
NO-5568 Vikebygd

Dato: Tirsdag 30. august 2011, Vinberget, Vikebygd

Åpent brev til politiet

Jeg har hele veien i dette saks-komplekset gitt klar beskjed om at jeg ikke har begått selvtekt og heller ikke kommer til å begå selvtekt.
Ingenting har underveis endret denne min beslutning.

Jeg har heller ikke i løpet av eller i vårt familie-liv begått noen som helst kriminell handling eller på noe vis oppført meg dårlig eller urett. Så langt derifra og tvert om. Selv om de kriminelle og deres med-spillere i dette saks-komplekset med løgn har beskyldt meg for noe slikt noe. Derimot har jeg og min familie i dette saks-komplekset på kryss og tvers blitt utsatt for en overflod av uhyre grov kriminalitet i regi av ansatte i den offentlige forvaltningen.

Stauda har ikke villet akseptere og vil ikke akseptere å miste sin far og sitt hjemsted og sin skole og sitt liv. Hun har hele veien protestert på dette og slikt og at hun blir kidnappet, fangeholdt og kneblet og hun gjør det fortsatt.

Jeg har sagt til henne og sier til henne at ingen har rett til å gjøre mot oss hva de har gjort mot oss. Og at jeg arbeider videre for hennes og hennes søsken og vår familie og andre familier sine rettigheter og for at slikt noe aldri noensinne igjen skal kunne skje.

Dette var og er det første jeg her nu ville ha sagt.
Dernest følgende:

Stauda, 14 år, har i dette saks-komplekset blitt kidnappet og fangeholdt ca. 9 ganger til nu. Hun og hennes umyndige søsken som og er mine barn er fortsatt kidnappet og fangeholdt, av de samme kriminelle i regi av kriminelle representanter for den offentlige forvaltningen. De har blitt og er kidnappet og fangeholdt og kneblet, trakassert, torturert og utplyndret, og er det enda. Det finnes ingen lovlig lov-hjemmel for slikt noe. Og de kriminelle er fra min side fortløpende politi-anmeldt, angående dette samme. Blandt annet i forhold til Straffelovens § 110 og § 123 og § 4. Også delaktighet og medvirkning i den angjeldende kriminalitet i saks-komplekset, også for ansatte i den offentlige forvaltningen, er i henhold til over-ordnet gjeldende lov og rett i og for Norge ulovlig og straffbart. Under-ordnede lover, regler eller synsinger, etc. som sier noe annet er i henhold til lex superior (også i forhold til Menneskerettsloven) ikke gjeldende eller noen unnskyldning.

Sentralt i min politi-anmeldelse er blandt annet Straffelovens § 216 og § 223.
Straffelovens § 216 går slik:
   "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."
   Og Straffelovens paragraf 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed") har lov-bestemt følgende:
   "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

Min politi-anmeldelse handler om enda mange og grovere forbrytelser i sammenheng med dette. I forhold til meg og min familie blandt annet sammenlignbart med og verre enn fler-foldig mord.

Alt dette og det hele mere til tross ble jeg 28.06. 2011 av representanter for de kriminelle politi-anmeldt, og anholdt og siktet for å ha forbrutt meg mot Straffelovens § 216. Og plassert i en glatt-celle frem til 30.06. 2011.
Angående dette avgav jeg en kortfattet forklaring for politiet 29.06. 2011. Jeg henviser til denne.

Jeg har ikke gjort noe kriminelt eller galt. Det har heller ikke Stauda.
Men vi har blitt og blir i dette saks-komplekset forurettet av kriminelle.
Hva som i så måte har skjedd og skjer kan solid betegnes som det motsatte av lov og rett.

Da politiet kom her på hus-inkvisisjon fredag 26.08. 2011 gav politiet uttrykk for at de ønsket å forvisse seg om at Stauda er levende og kan gi livs-tegn fra seg. Jeg sa jeg kan forsøke å være behjelpelig i så måte. Uten at jeg ønsker å gi ytterligere opplysninger om dette vedlegger jeg som et resultat av dette et brev nylig skrevet fra Stauda, datert 27.08. 2011 ( ekstern ). Se vedlagt.

Jeg vedlegger her nu i tillegg en kopi av en skriftlig autorisasjon fra Stauda i forhold til meg, sin far, overfor Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, datert 03.07. 2011 ( ekstern ). Se vedlagt.

Til slutt her vil jeg ha sagt og konkretisert følgende:

   Av de tusener barn som årlig kidnappes og fangeholdes i Norge i regi av kriminelle i den offentlige forvaltningen mister barn og foreldre i alminnelighet nokså straks enhver kontakt med hverandre, for alltid, slik de kriminelles hensikt er. Samtidig som dette på kryss og tvers bagatelliseres og tabu-bellegges. Fordi mange tjener penger, status og karriære på slik virksomhet.
En virksomhet fullstendig, mildt sagt, motsatt lov og rett.

Dette skjer i alminnelighet under trakassering, terror, tortur og utplyndring i og med falsk dokumentasjon og manipulering med under-ordnet lov og rett, inntil ofrene, barn og foreldre, oppgir sitt liv eller til-intetgjøres. Og begraves i og med falsk dokumentasjon. Ingen av de sentrale vitner eller beviser skal overleve. Slik de kriminelles hensikt også er. Fordi mange gjør god også økonomisk fortjeneste, status og karriære på denne handelen med barn i det offentliges regi. Og mange, nærsagt hele Norges befolkning, trues av den. Kriminell virksomhet i regi av regjeringen, som gjennom-syrer det meste av den offentlige forvaltningen, inklusivt rettsvesenet og påtalemyndigheten, med sine kriminelle nøkkel-personer og nyttige "idioter". De er, fra den dirigerende regjeringen og nedefter en landsomfattende katastrofe av kriminell galskap, torturister, utplyndrere, sadister og mordere - og deres med-spillere.

   At det forholder seg slik er et problem også for mange ikke-kriminelle ansatte i lavere instanser av den offentlige forvaltningen. Hvordan skal de forholde seg til dette? Dette som det på det nærmeste og konkret er livs-farlig å snakke om for mange sitt vedkommende. Men jo mest av alt et katastrofalt problem for de årlig på diverse vis mange tusener ofre for denne uhyre grove groteske kriminelle virksomhet. Et meget stort problem for alle disse også at mange enten ikke tror på at slikt pågår eller ikke våger å skrive om det eller tenke på det. Og dessuten at mange tror at det er slik det skal være, eller slik propagandaen og den falske dokumentasjon sier det er.
    Dette har langt på vei har pervertert det norske folk.
   Alt dette er et katastrofalt Norge fullstendig gjennom-syrende problem det må gripes solid fatt i og som det haster å få ryddet grundig opp i. Hvilket min politi-anmeldelse også har omhandlet og omhandler nødvendigheten av.

   Det er lettere å akseptere et kvasi-politi (med vide ulovlige "fullmakter") når det har et pyntelig og vakkert navn. Pent og pyntelig kledd blir bøddelen knapt synlig, for visse. Og når propagandaen sier at det er lovlig og slik det skal være og "til barnets beste". Et kvasi-politi som forvalter og truer våre kjæreste verdier og selveste livets rett. Og det endog bak kulissene og hemmelighold, uten lovlig lov-hjemmel og motsatt lov og rett, osv. Og barnets og foreldrenes smerte og den tortur, utplyndring og ødeleggelse de utsettes for er hverken synlig eller til å kjenne for andre. Og det er alltid "de andre", aldri en selv (før det er for sent) slikt noe skjer. Et samfunn eller mennesker som gir eller sier aksept for slikt noe har dog sunket utrolig meget dypt, også ned i grotesk kriminalitet.

   Det offentlige såkalte "Barnevernet" som representanter for politiet og øvrige norske myndigheter ofte yter ulovlig hjelp har absolutt ingenting som helst med barnevern å gjøre, og har heller ikke noe som helst med kompetanse eller evner i så måte å gjøre. Den som sier noe annet er langt ute på propagandaens bølger og ror. Det såkalte barnevernet og dets med-spillere er en uhyre grov kriminell virksomhet og praksis og en arbeidsplass tilrettelagt av psykopater for psykopater.

Delaktighet og med-virkning i slik virksomhet overgår i alminnelighet grov uforstand.

Barnekonvensjonen er en av flere konvensjoner som har over-ordnet lovs kraft i og for Norge i og med Menneskerettsloven, og har samme type innhold som resten av Menneskerettsloven. Både Menneskerettsloven og Straffeloven og Norges Grunnlov, altså våre over-ordnede lover, beskriver og handler på elementært vis om barnets og familiens beste. Det offentlige norske såkalte "barnevernet" representerer og står for alt det motsatte. Hjelp er ikke det motsatte av hjelp.

Ansatte hvor som helst i eller omkring den offentlige forvaltningen har ikke bedre kunnskap eller kompetanse om eller vedrørende barn eller barns rettigheter enn hvem som helst annen. Minst av alt "barnevernet" eller retten. Andre sine barn enda mindre.

En mann ved navn Peder Aresvik sier etsteds i en formulering: "Hvem skal - med hvilken rett - definere hva som er barnets beste? Hvis "bevisbyrden" for å vise at man kan ivareta sine barn tilligger foreldrene - hvem har den dømmende makt i "saken," og hvorfra henter "disse" sin rett? / I beste fall dreier dette seg jo om et speilvendingsprinsipp av foreldreretten, slik at foreldre må dokumentere sine foreldreferdigheter ovenfor rettighetshaver for å få beholde sine barn!"

   Løgn, falskhet og kriminalitet. For mange i Norge det viktigste og mest sentrale i livet, som inntekts-kilde, status og karriære. Løgn og falskhet. Av regjeringen tilrettelagt for å være en inntekts-kilde for mange.

   At ofrene ikke engang skal kunne få hjelp fra politiet, rettsvesenet og resten av den offentlige forvaltningen i forhold til grovt alvorlige forbrytelser i henhold til Straffeloven (og Menneskerettsloven og Grunnloven) syns de kriminelle i den offentlige forvaltningen og deres med-spillere veldig godt om.
   Men det at den viktigste hensikten med lov og rett blir fraværende og manipulert med i regi av representanter for den offentlige forvaltningen er bare det mest katastrofalt kriminelle som kan skje i og for et menneske, samfunn og land.
   Men altså ingenting å estimere for den som ser seg tjent med terror, tortur, undertrykkelse, utplyndringer, kidnappinger, fangehold, knebling og drap. Bagateller. Små-rusk.
   Og mens de seig-piner og utplyndrer oss og våre barn sier de at vi har ingenting å klage eller protestere på for det er jo liv i oss enda. Og efter at vi er drept og begravd i falsk dokumentasjon og knapt noen få falske tårer jubler de bak kulissene for at de døde hverken klager, vitner eller protesterer. Og spankulerer som om ingenting har skjedd rundt på den landsdekkende massegraven og fryder seg over at alt er så stille og rolig.

   Forbrytelser, også i form av unnlatelser - og delaktighet i forbrytelser - utført av representanter for den offentlige forvaltningen skal i henhold til Straffeloven straffes. Om den kriminelle går fri forurettes ofte og lett flere og mere. Kriminalitet eller ondskap (les: lovbrudd) i den offentlige forvaltningen er uhyre mye farligere enn noe annet.

   Regjeringens terror-regime. Et omfattende maskineri massivt, på kryss og tvers treff-sikkert gjennom mange år fin-justert for kidnapping, fangehold, tortur, indoktrinering, knebling og utplyndring av barn og foreldre, med i tillegg full ødeleggelse og til-intetgjørelse av foreldrene, familie og hjemsted etc. sentralt i sin politikk og ideologi som mål og hensikt.

Med hilsen fra

Rune L. Hansen, (( + underskrift ))

30.08. 2011, Tindeland

---