20120510-til-Politi-anmeldelsen-fra-RLH

-- 20120510-til-Politi-anmeldelsen-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) -- Statens-Innkrevingssental-brever-index.html ( ekstern ) -- Skatteetaten-Folkereg-Brever-Index.html ( ekstern ) --- Penge-krav-Index.html ( ekstern ) -- dbn.html (ekstern ) -- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --

RLH: Avsendes torsdag 10. mai 2012 pr. fax og e-post.

(( --- 20120510-Rettelse.html ( ekstern ) --- ))

I full åpenhet til:
Statens Innkrevingssentral (SI) &
Skatteetaten &
Politiet ved Haugaland og Sunnhordaland politi-distrikt &
Norske myndigheter via Politi-anmeldelse nr. 11384062 og 11059001 og 11843944 1732/12-32.

Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd

Dato: Torsdag 10. mai 2012

Videre og mere til politi-anmeldelsen

Politi-anmeldelsen ble fra min side utvidet til også å omfatte blandt annet organisert kriminalitet, Straffeloven 2005 § 79. Pluss dens § 77.
Og også Straffeloven 2002 kapittel 16, § 101 og § 102 og § 108 og § 109 og § 110. Og dens § 129. Jeg har også krevd efterforskning og straffe-ansvar i forhold til dens § 4 og § 123 og flere av dens bestemmelser. Deriblandt dens § 215 og § 216.
Politi-anmeldelsen innbefatter på samme måte også forbrytelser mot blandt annet Straffeloven 2002 § 110, § 117, § 117a, § 118, § 120, § 124, § 125 og flere. Her nu tilføyer jeg også § 140 og § 98.
Forbrytelsene er omfattende og meget grove. Og at det også er organisert kriminalitet i og omkring den offentlige forvaltningen fremgår av min politi-anmeldelse. Og av hva som fra min side i og til politi-anmeldelsen gjennom lang tid er innsamlet av dokumentasjon, beviser, vitnemål og referanser.
Også ansatte i Statens Innkrevingssentral (SI) og i Skatteetaten og i Politiet inngår i min politi-anmeldelse. Og mange andre flere.
Meg bekjent har det vært et stort fravær av formildende omstendigheter i forhold til disse forbrytelsene. Men veldig meget av det motsatte.

Et blandt annet konkret eksempel mht. det sist-nevnte nu fremgår av et brev fra SI datert 23.04. 2012 jeg mottok. Altså enda et nytt brev fra SI med krav om penger for de kidnappede barna. Men jo altså dirigert fra og via de falske dommerne som med sin utplyndrings-metode igjen vil ha penger for de kidnappede barna. Politi-anmeldelsen og lov og rett later de som ikke eksisterer. Et praktisk samarbeide med blandt annet politiet, i regi av regjeringens grov-kriminelle.

Noen dager senere, 03.05. 2012, ankom meg med posten et svar-brev datert 29.04. 2012 fra Skatteetaten ( ekstern ), som svar på mitt brev datert 10.04. 2012 ( ekstern ). Og de unnlater, som de andre i det samme kriminelle nettverket, fullstendig å forholde seg til innholdet i mitt brev og i politi-anmeldelsen.

De bryr seg i det heletatt hverken om mennesker eller lov og rett, hvis ikke det handler om seg selv. Og hvorfor skulle de vel det? Andres smerte og nød gjør ingenting vondt og gir bare fortjeneste, tydeligvis. Fordi ansatte i og under Politi- og Justis-departementet med ulovlig, straffbar unnlatelse (Straffelovens § 4) og annen handling gjør seg delaktig i at det skjer. Jeg vet noen av disse tror å kunne unnskylde seg og å forsvare seg selv med at de følger sine egne lover og regler, særlig hvis disse er gitt eller godkjent av Arbeiderparti-regjeringen og stortinget eller departementer. Altså slik å fraskrive seg selv skyld og ansvar. I fortjenestens navn. Jeg har imidlertid gjort oppmerksom på, flere ganger, at slikt noe er ulovlig og straffbart. Klart og utvetydig ulovlig både i henhold til Menneskerettsloven, Straffeloven og Norges Grunnlov.
Så hva er det de egentlig holder på med? Overfor med-mennesker og samfunn? Det har jeg også gjort oppmerksom på i min politi-anmeldelse. Tortur, kidnappinger, fangehold, utplyndring, etc.
De kriminelle beskyttes og premieres i dette kriminelle nettverket. Det gir mere spillerom og beskyttelse for hver enkelt av de kriminelle selv.

De politiker-styrte og falske "dommerne" som forholder seg og dømmer motsatt lov og rett og det tilsvarende "rettsvesenet" inngår også i min politi-anmeldelse. Og som fremgår av politi-anmeldelsen er de falske dommerne meget sentrale i den angjeldende mafia-virksomheten. Hvilket også ansatte i regjering, departementer, etc. er. Politikere som via den offentlige forvaltningen vil bestemme enhvers være eller ikke være. Og med samfunnet. Og tillater ingen og heller ikke lov og rett å stoppe seg. Selvfølgelig, når de "tillates" å gjøre hva enn de vil utenfor lov og rett og med lov og rett, hvem vet så hva de vil og når de vil? Lovløsheten og utryggheten rår, lov og rett bringes i oppløsning, lenger og lenger bort fra lov og rett og blir til politisk lov og rett. Alt og ethvert ødelegges.

Både SI og Politiet og andre kriminelle i dette saks-komplekset peker blandt annet og særlig på "dommerne" - for å unnskylde eller forsvare sine egne ulovligheter. På grov-kriminelle falske dommere som dømmer motsatt lov og rett. Falske dommere, som i tillegg også arbeider uten lovlig lovhjemmel i henhold til blandt annet Straffeloven og Norges Grunnlov.
Jeg kommer tilbake til og nærmere inn på dette nedenunder. Selv om dette skrivet til og i politi-anmeldelsen blir noe langt anser jeg det som viktig at innholdet blir forstått.

Det er på ingen som helst måte bare jeg som har gjort oppmerksom på disse grov-kriminelle forhold. Men også veldig mange andre. Hvilket også fremgår av mine offentlige Dagboks-notater ( ekstern ). Dette Dagboks-notater som også inngår i min politi-anmeldelse - og som omtrent helhetlig og i all hovedsak fortløpende fra min side inneholder dokumentasjon, beviser, vitnemål og referanser i forhold til de angjeldende grov-kriminelle og angjeldende grove forbrytelser. Dokumentasjon, beviser, vitnemål og referanser i en overflod. Mye i disse mine Dagboks-notater inneholder også ikke minst juridiske opplysninger, kommentarer og referanser fra veldig mange mennesker. I og med at disse mine Dagboks-notater fortløpende i full åpenhet og offentlighet i forhold til hele saks-komplekset og alt interaktivt via Internettet har vært og er kommuniserende med hele Norge og resten av verden. Jeg har bestrebet meg på i saklighet å dokumentere både helheten, omstendighetene og detaljene i hele saks-komplekset. Veldig mange mennesker og folk flest har vært og er engasjert i og opptatt av - og veldig mange ofre for - disse forhold.
Mange har også gjort ledende politikere ansatt i regjering, storting og offentlig forvaltning oppmerksom på mange av disse forhold med krav om efterforskning og straffe-ansvar. Mange tilsvarende også overfor massemediaen. Som oftest har resultatet av slike henvendelser vært unnlatelser og det motsatte av adekvat. Også derfor nu vil her i politi-anmeldelsen gjøre gjeldende krav og straffe-forfølgelse i henhold til Straffeloven 2002 § 140, som har bestemt følgende:
"§ 140: Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som medvirker til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige. / Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde. / Endret ved lov 22 mai 1953 nr. 3 (opphevet tredje ledd)."

De enda mange som forsvarer og bagatelliserer den grov-kriminelle virksomhet og organiserte kriminalitet som Ap-partiet er, bør politi-anmeldes i henhold til Straffelovens § 140, med begjæring om straffe-forfølgelse og dom. Det samme hva f. eks. angår det såkalte "barnevernet" og fylkesnemnd etc. Fra meg og min side kreves derfor at politiet og norske myndigheter snarest offentliggjør for det norske folk advarsler og opplysning om dette for å stoppe videre også slike forbrytelser. Behovet for å redusere og å forebygge slike forbrytelser er stort.

Samme lovs § 139 første og siste ledd innebærer også et straffe-ansvar og går slik:
"§ 139: Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. (...) På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytelse, såfremt dette var ham mulig." Om de mellom-liggende leddene i denne § 139 endrer eller fritar for paragrafens straffe-ansvar har jeg her nu ikke vurdert.

Hvor groteske, grove og preget av perversitet de angjeldende forbrytelsene og kriminelle ofte og i alminnelighet er fremgår i en overflod særlig av vitnemålene og dokumentasjonen i mine angjeldende offentlige Dagboks-notater. Mange ti-tusener vitnemål fra Norge, men også fra Sverige og andre land. Av alt dette fremgår blandt annet også at særlig Sverige har veldig mye og sammenlignbart meget av det samme grov-kriminelle problem-komplekset som Norge.
Det fremgår blandt annet mye også hvordan dette og slikt perverterer og ødelegger sivil-befolkningen og blokkerer både forståelsen og respekten for lov og rett og er smittsomt, verre enn verste sort livs-farlig og ødeleggende pest. Hvordan det tydelig og meget også forsterker snever egoisme, grådighet, konflikter og videre grov kriminalitet er også nokså lett å se.
Og frekkheten og falskheten i tilknytning til disse forbrytelser fra ansatte i den offentlige (inkludert politiske og juridiske) forvaltningen sin side synes som å være umåtelig og enorm.
De kidnapper, fangeholder og torturerer ens barn (og foreldre, og i flere tilfeller også ektefelle) - og forlanger i tillegg betaling i form av penger og utplyndring med mildt sagt mere fra sine ofre! Altså - som denne saken er et godt og entydig eksempel på - via de falske dommerne, NAV, SI og flere samarbeidende instanser hvor de har sine nøkkel-personer og nyttige "idioter" for sin hensikt.

Og at også mange mennesker i og fra andre land i det internasjonale samfunn har reagert og protestert forskrekket over hva som egentlig foregår i Norge og Sverige. Særlig angjeldende at barn kidnappes, fangeholdes, tortureres og indoktrineres. Særlig fra India - i sammenheng med at en indisk familie ble utsatt for denne grov-kriminelle virksomheten, en sak som i sakens anledning ble meget opplyst særlig i Indiske engelsk-sproglige massemedier.
Også fra India sin side kreves det med tydelighet at det norske offentlige såkalte "barnevernet" og dets med-spillere skal stoppes og de delaktige og medskyldige straffe-forfølges og dømmes.

Det fremgår som sagt av de angjeldende Dagboks-notater og hele min politi-anmeldelse hvor utrolig grov, grotesk og til-intetgjørende den angjeldende torturen, trakasseringen og terroren overfor barna, foreldrene (og besteforeldre, etc.) ofte og i alminnelighet bak kulissene og av de kriminelle iherdig forsøkt skjult er. Forsøkt skjult bak hemmelighold, propaganda, knebling, monopolisering, diskriminerende "presse-støtte", etc. Og at utrolig mange later som de ikke vet eller forsøker å holde det skjult, motivert av penger, karriære, status, frykt, trusler, etc.

Litt mere direkte om blandt annet SI. Med henvisning til blandt annet de nevnte siste nye trusler fra SI (og de angjeldende "dommerne" og deres med-spillere, deriblandt Justis- og Politi-departementet) sin side. Tildels i tillegg til hva jeg tidligere har fremført blandt annet og særlig i mine brever til SI og for ytterligere å belyse den kriminelle virksomheten. Også blandt annet ansatte i NAV og i Skatteetaten er som jeg underveis har dokumentert i politi-anmeldelsen, delaktige og med-skyldige i det grov-kriminelle nettverket.
På grunn av unnlatelser og andre handlinger fra ansatte i politiet og påtale-myndigheten med mere kan disse uforstyrret bedrive sin kriminelle virksomhet. Adekvat eller lovlig ressurs-prioritering eller ressurs-forvaltning kan ikke forklare, unnskylde eller bortforklare slikt noe. Alt og det hele er på kriminelle vis målrettet tilpasset den kriminelle virksomheten. Delaktigheten fra mange ansatt i politiet sin side er nokså omfattende.

NAV iverksetter ulovlig utplyndring på tilsvarende vis via de falske dommerne og får på tilsvarende vis bedrive sin kriminelle virksomhet, på grunn av unnlatelser og andre handlinger fra ansatte i politiet og påtale-myndigheten med mere.
NAV og SI er videre samarbeidende når det passer sin kriminelle virksomhet og motsatt når det ikke passer sin kriminelle virksomhet.
Blandt annet også med at NAV først iverksetter endel av utplyndringen - og overlater resten til SI.
SI krever uberettiget dokumentasjon fra sine ofre - og opererer i tillegg, også som NAV, med ureelle og ulovlige økonomiske satser for overlevelse etc.
Dokumentasjons-kravet fra disse sin side er uberettiget blandt annet fordi det først iverksettes en utplyndring som reduserer eller ødelegger offerets mulighet for å betale nødvendige utgifter for overlevelse etc., for derefter å kreve dokumentasjon for utgifter under slike forhold.
Konkret eksempel i forhold til meg. NAV iverksetter utplyndring som gjør det umulig for meg å opprettholde alminnelig og anstendig leve-standard. Dette gjør det umulig for meg både å kunne vedlikeholde og kunne bruke bilen og vaskemaskin og diverse annet. Hvilket med hensyn til bilen også fratar meg vanlig bevegelses-frihet. Og også blandt annet fratar meg muligheten for å kunne fornye fører-kortet for bilen, som efter alminnelige regler gjeldende for alle skal fornyes senere i år. På grunn av NAVs utplyndring har jeg lenge ikke hatt penger hverken til drivstoff eller vedlikehold eller EU-kontroll eller alminnelig fornyelse av fører-kortet for bilen. Begrunnet i derfor manglende EU-kontroll var politioverbetjent Arild Austrheim ved Vindafjord lensmannskontor (Haugaland og Sunnhordland politi-distrikt) her hjemme og tok med seg skiltene på bilen. En bil som jeg altså likevel ikke kunne bruke på grunn av også mangel på blandt annet penger til drivstoff. Samme med hensyn til mye annet.
Og umulig for meg å kunne spise eller ha medisin, mat og helse eller på andre måter leve som vanlig og vant eller verdig. I tillegg til at å måtte forholde seg til den kontinuerlige nu i lang tid pågående utplyndringen og angrepene også på så forskjellige iøvrig vis tar av min tid, ressurser, krefter og helse med mere.
Stigmatiseringen virker i tillegg også ødeleggende. Samt politiets ulovlige terror-aksjoner, hus-inkvisisjoner, tyverier, kidnappinger, etc. her hjemme. Overfor uskyldige meg og uskyldige mine barn. Jeg og eller mine barn som har vært og er utsatt for dette og slikt og verre fra representanter for norske myndigheter har ikke på noe som helst slags vis skyld i noe av dette. Og hva det hele handler om fremgår av min politi-anmeldelse. Jeg er i realiteten fangeholdt her hjemme, inne-stengt og ute-stengt, i et tortur-kammer og i en spissrotgang av tortur-kamre og angrep. Og mine barn og min familie på forskjellig lignende vis der hvor de blir fangeholdt. Og alt dette har virket og virker meget ødeleggende for oss alle og for alt av våre samfunn og våre liv.
Ofre for omfattende organisert kriminalitet av verste, groteske sort. Kontinuerlig lang-varig pågående massivt med livs-ødeleggende og livs-farlige angrep, trakassering, terror, tortur og utplyndring, på kryss og tvers, ingenting annet.

SI henviser sine ofre blandt annet til Mo tingrett. Som heller ikke har sine lov-pålagte dommer-dokumenter i orden og som derfor i henhold til Norges Grunnlov (§ 21 og 31) og Straffeloven (§ 129) gjør ulovlig, straffbart arbeide. Jeg henviser iøvrig til Domstollovens § 60 og § 33 og § 55 og § 108. Og til Embedsedloven § 3. SI henviser dessuten sine ofre også til NAV, hvilket fremgår av baksiden blandt annet på siste brev fra SI. Samme NAV hvor altså Ap-regjeringens grov-kriminelle og med-spillere også har plassert og dirigerer sine kriminelle nøkkel-personer og nyttige "idioter", som fremgår av min politi-anmeldelse.

Unnlatelse og urett i en instans skal ikke videreføres i neste. I saks-forholdene i min politi-anmeldelse er det blandt annet tydelig å se at også unnlatelser er brukt for å opprettholde og å videreføre forbrytelsene. I forhold til min politi-anmeldelse og dens saks-forhold er unnlatelsene skjerpende omstendigheter.

For kortfattet her å gi noe mere helhets-perspektiv på alt dette vedlegger jeg følgende:
20120605-Om-drap-og-ytringsfrihet-i-Norge.html
Se Vedlegg.

* * *

Hvor katastrofalt omfattende, dypt-gripende og livs-farlig saks-komplekset er kan også blandt annet illustreres med følgende forhold:
En kan vel ikke forvente at en advokat i Norge kan jobben sin?
Problemet for en norsk advokat er valget mellom to "onder":
1: -- Ta jobben og lov og rett på alvor - konsekvens: uten inntekt, uten barn og familie, uten livets rett.
2: -- Drit i klienten og lov og rett - konsekvens: premiering, mye penger, karriære, muligheter og status.
-- 99% som velger det minste av to onder?

* * *

Dette saks-komplekset omfattende pågående uhyre grov, grotesk kriminalitet er stort og har krevd - og krever også videre - mye dokumentasjon, beviser og vitnemål. For grundig å få stoppet disse forbrytelser og samtidig gjenopprettelse og erstatning for ofrene.
Og det er selv-innlysende at det i forhold til alt dette er viktig og nødvendig med umiddelbar handling og straks-tiltak.
Ikke minst - mildt sagt - i forhold til de fangeholdte barna og deres foreldre!

For å gjøre det lettere krever jeg nu her i og med denne politi-anmeldelsen at politiet snarest umiddelbart og som et første skritt kan og skal opphøre fangenskapet av mine umyndige barn - og bringe de hjem igjen til sitt hjemsted og sin far, undertegnede.
Derefter snarest umiddelbart innfrir de andre kravene i min politi-anmeldelse.

* * *

Ap-partiet (inklusivt Stortingspartiet) har ingen rett til å fangeholde, mishandle og torturere barna. Barnevern er ikke terror-aksjoner, kidnappinger, fangehold, tortur og utplyndring av barn (og foreldre). Barna og foreldrene ødelegges for livet av slikt.
Terror-aksjon med mye mere overfor barn ... Hva i all verden er det som rettferdiggjør slikt noe? Og har samfunnet krav på å få vite det? Hvis ikke: hvordan aksepterer vi da at samfunnet skal være?
Lov og rett forutsetter åpenhet, argumentasjon og ytringsfrihet. Uten nisse-lue.

Organisert kriminalitet, i regi av Ap-regjeringen, med blandt annet falske, grov-kriminelle dommere som sentrale nøkkel-personer. De vet utmerket godt hvilkne groteske forbrytelser de holder på med, også de som holder til i fylkesnemnda.

Å hevde at EMK og Menneskerettsloven etc. kun gjelder "barneloven" etc. er så dumt og løgnaktig sagt som noe bare kan bli.
Det er i Norge på kryss og tvers utvetydig lov-bestemt at EMK og Barnekonvensjonen (og Menneskerettsloven) står over og skal gå foran alt annet av eventuell lov og rett. Og at ingen skal kunne hevde noe annet.

Incompetent in law and justice, competent in crime and injustice. Inkompetent i lov og rett, kompetent i forbrytelse og urett.

* * *

Jeg har her nu også et annet viktig krav i og for dette saks-komplekset og politi-anmeldelsen. Og det er at straks og umiddelbart ethvert forsøk fra regjering og storting sin side på å endre Straffeloven, Norges Grunnlov og Menneskerettsloven stoppes. Stoppes også om har vært forberedt eller planlagt før dags dato.
Hvorfor fremgår nokså tydelig av mine offentlige Dagboks-notater og politi-anmeldelsen i forhold til nu senere tid og kan om nødvendig eller ønskelig eventuelt videre tydeliggjøres og konkretiseres fra min side.
Jeg skal her bare kortfattet nevne et eneste eksempel på hvorfor.
Dette eksemplet i forhold til Norges Grunnlov og at dens § 2 ulovlig og uberettiget i disse dager blir forsøkt endret.

Grunnlovens § 2 er slik:
"§ 2: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. / Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. / Grlbest. 21. juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956, 4 mai 1964."
Og Grunnlovens § 4 er slik:
"§ 4: Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne."
Og Grunnlovens § 1 er slik:
"§ 1: Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk. / Beslutn. 18 nov 1905 jf. beslutn. 7 juni 1905."
Og Grunnlovens § 3 er slik:
"§ 3: Den udøvende Magt er hos Kongen, eller hos Dronningen hvis hun har erhvervet Kronen efter Reglerne i § 6 eller § 7 eller § 48 i denne Grundlov. Naar den udøvende Magt saaledes er hos Dronningen, har hun alle de Rettigheder og Pligter som ifølge denne Grundlov og Landets Love indehaves af Kongen. / Grlbest. 13 juli 1990 nr. 550, 3 mars 2006 nr. 270."

Konge, regjering eller storting kan altså ikke endre Grunnlovens § 2 slik som planlagt og ønsket av Ap-regjeringen og dens med-spillere.
Blandt annet fordi - som fremgår av § 4 - "Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne."

Om Grunnlovens § 2 sier Sverre Steen i verket «Langsomt ble landet vårt eget» som sant er, at:
Grunnlovens § 2 ikke kan oppheves eller i prinsippet endres så den avskaffes. I tilfelle må hele Grunnloven opp til revisjon.

I sammenheng med dette gjør jeg inklusivt også krav om straffe-efterforskning og straffe-forfølgelse i henhold til blandt annet Straffelovens § 98, som er slik:
"§ 98: Den som søker å bevirke eller å medvirke til at rikets statsforfatning forandres ved ulovlige midler, straffes med hefte eller fengsel i minst 5 år. Skjer handlingen med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt, kan fengsel inntil 21 år idømmes. / Endret ved lover 15 des 1950 nr. 6, 12 juni 1981 nr. 62."

* * *

Hilsen og beste ønsker fra

Rune L. Hansen, (( + underskrift ))

Torsdag 10. mai 2012, Vinberget

--- VEDLEGG:

-- 20120605-Om-drap-og-ytringsfrihet-i-Norge.html --- Folkemordet-Index.html ( ekstern ) --- BREVENE ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --- dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Står også gjengitt i mine offentlige Dagboksnotater for 06.05. 2012 ( ekstern ).

---

Om drap på mennesker og ytrings-frihet i Norge,
Rune L. Hansen, pr. 06.05. 2012
http://www.facebook.com/groups/144645875558371/doc/404867966202826

I min ungdoms-tid ble jeg frastjålet min datter (og hennes mor), uten at omgivelsene og samfunnet reagerte på dette. Sjokket og forskrekkelsen over en slik grådighet og egoisme fikk meg lenge til å undres på hva som muliggjorde en slik kriminalitet og maktesløshet - og frekkhet. Frekkheten og mangelen på respekt for barnet syntes som nokså ubegrenset. Og tyvene ville til og med ha betaling i form av penger for sitt tyveri og fangehold.
Underveis efter hvert senere ble jeg mere bevisst at lov og rett og menneskelighet var byttet ut med politisk kriminalitet og at det var grov-kriminelle politikere som dirigerte og muliggjorde dette. De brukte dommere og andre ansatt i den offentlige forvaltningen til å dømme motsatt lov og rett, motsatt felles-menneskelige rettigheter og menneskeverdet. Og mange utnyttet i vill frekkhet dette for grådighet, diskriminering og egoisme. Samtidig som de snakket med to tunger, løgner og falskhet, for ikke å bli avslørt og for å forsvare sine forbrytelser og fortjenester og det motsatte av lov og rett.

Det norske Arbeiderpartiet (inklusivt Stortingspartiet) hadde og har enda styringen og dirigeringen med det meste i Norge. Inklusivt både massemediaen, skolene og mye mere til.
Dette erfarte og bevitnet jeg passet både meg og barna som vokste opp meget dårlig. Vi ble tvunget og truet til fangehold, indoktrinering, svik og dumhet. Av den politiske offentlige forvaltningen. De fleste overgav seg for i det heletatt på slags sett og vis å overleve og fordi de ikke hadde noe valg. Den tapte integritet, uskyld, respekt og kjærlighet ble glemt og avskåret. For de fleste i større eller mindre grad av forvirring og meget grundig.
Overgangen til en voksen-verden av dumhet og svik i offentlig regi. En både ødeleggende og unødvendig offentlig regi sin dirigering.
Ikke en hjelp, men et massivt overgrep i forhold til menneskeverdet, barnet, foreldre, familie, lov og rett, utfoldelse, demokrati og samfunn.

Hvordan videre forsøke å unngå dette da jeg senere stiftet familie med ektefelle og vi sammen i fryd og glede og felles utfoldelse fikk flere barn?
Og hvordan samtidig arbeide for et bedre samfunn?
Vi måtte iallfall uansett ha hjemmeskole for våre barn. Vi for vårt vedkommende mildt sagt hverken trengte eller ønsket de offentlige skoler for barn og ungdom.
De var unødvendige og ville ha vært ødeleggende for vårt vedkommende. For andre en nød-løsning eller nødvendighet eller fordel.

Vår hjemmeskole og vårt familieliv var meget vellykket og til både glede og misunnelse for mange andre. Også efter at Arbeiderparti-regjeringens grov-kriminelle og deres med-spillere påbegynte sin trakassering og forfølgelse av oss fra år 1991. Vi bodde da i Skaun kommune i Sør-Trøndelag fylke, hvor vi som hjemsted hadde kjøpt et nedlagt småbruk vi arbeidet for å videreføre. Historien om hvordan vi ble trakassert og forfulgt dokumenterte og offentliggjorde jeg underveis da det skjedde. Den er stadig og videre offentlig tilgjengelig.

Jeg stifter i mars 1994 HUN / Hjemme Under-visningen Norge, på Internettet / www siden 24.12. 1996. Et eget tidsskrift ble laget ferdig, med og for diverse av denne tematikken, men aldri mulig å få offentliggjort. Fra før av redigerte og utgav jeg et annet tidsskrift (EBN, fremadskridende siden 1982), som på grunn av trakasseringen og forfølgelsene vi ble utsatt for fullstendig måtte ned-prioriteres.
Trakasseringen og forfølgelsen i det heletatt vanskeliggjorde og ødela mye for livene til meg og min kone. Både for vår utfoldelse, vår fremtid og vårt hjemsted. Vi ble tvunget til å flykte fra, samt hastig selge, vårt hjemsted og mange av våre eiendeler. Og ble videre forfulgt.
Ble nødt til å flykte til eksil 22.05. 1995, mens vi fortsatt egentlig på papiret bor hjemme i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Vi befinner oss i ufrivillig eksil. Flere flyttinger som flyktninger i løpet av sommeren – og senere. Ble tvunget til hastig å selge vårt hjemsted i Skaun. Melder flytting til Folkeregisteret, 20.08. 1995 fra Skaun til Åmli kommune (i Aust-Agder fylke). Melder flytting til Folkeregisteret, 29.10. 1995 fra Åmli til Rindal kommune (i Møre og Romsdal fylke), leier bosted. Utsatt for kommunal trakassering i Rindal kommune. Melder flytting til Folkeregisteret, fra Rindal til ankom Sveio kommune (i Hordaland fylke) 26.02. 1996. Ikke utsatt for kommunal terror eller trakassering i Sveio kommune. Jeg arbeider hele veien videre fortsatt med saks-dokumentasjonen. Melder flytting til Folkeregisteret, fra Sveio til Høylandet kommune (i Nord-Trøndelag fylke) 15.07. 1998, hvor vi kjøper et småbruk (9 dekar) som midlertidig bosted. Ikke utsatt for kommunal terror eller trakassering i Høylandet kommune. Melder flytting til Folkeregisteret, fra Høylandet til (Ølen /) Vindafjord kommune 08. 2002. Selger vårt småbruk i Høylandet. Det ufrivillige eksilet (fra og med 22.05. 1995) opphører på sett og vis 08. 2002. Vi betrygget oss i forhold til kommune-administrasjonen før kjøpet og flyttingen, for varig bosted. Dette til tross, videre utsatt for kommunal trakassering og terror fra og med mars 2006. (Fra 26.02. 1996 frem til mars 2006 var vi forholdsvis trygge, og vår hjemmeskole hadde en ryddig tilsyns-ordning med de offentlige myndigheter. I denne tiden fortsatte arbeidet med saks-dokumentasjonen av forfølgelsene, samtidig med rehabilitering. Rehabilitering for mitt vedkommende særlig i tiden efter at vi flyttet til Høylandet i 1998 og enda mere og bedre efter at vi i 2002 flyttet til Vindafjord, frem til mars 2006. Der og da begynner tortur, seig-pinsler, trakassering, terror og utplyndring i ubeskrivelige mengder - enda kontinuerlig pågående. Den verste tiden før dette var fra 1991 til 26.02. 1996.)

Hvorfor vi har blitt og er forfulgt hverken er noen hemmelighet eller noe mysterium.
Dette fordi jeg utrolig nok på sett og vis har klart å offentliggjøre omtrent alt av dokumentasjonen på hva som har skjedd. Har klart dette ikke minst også takket være pc-teknologi og Internettet. (Bare en mindre andel andel av sakens dokumentasjon, inklusivt lyd-opptak, foto, film, etc. venter enda på anledning for offentliggjørelse.)

Vi har blitt forfulgt og ødelagt fordi vi har forsøkt å ivareta vår integritet, inklusivt vår hjemmeskole. Og fordi Arbeiderparti-ideologien og -politikken er en kriminell fare for enhvers integritet og liv.

En ting er å klare å overleve angrep og forfølgelse fra dette og slikt særlig lenge, noe annet er også å klare å dokumentere hva som har skjedd og skjer. Begge deler tilnærmet nokså umulig for enhver og de fleste. Og hvem ville også efterpå kunnet ha visst eller trodd på hva som egentlig skjedde? Eller ha funnet frem til det? Og når mord-våpnene hverken er kniv eller gevær? Og når tortur, fangehold og utplyndring skjules bak fasadene?

En frataes sitt liv og livets rett og mening, og tvinges til samtidig å forsøke å dokumentere det som egentlig skjer.
Og hva skjer med den og de som forsøker også å dokumentere? I et land og samfunn dirigert og gjennomsyret av Ap-politikk når ganske enkelt ikke slikt frem. Av flere grunner.
Mangel på både kanaler og muligheter og på ressurser og evner, for her bare å ha nevnt noe.
Samt at de forhold og den forfølgelse en utsettes for reduserer ytterligere.
De fleste blir ganske enkelt torturert, utplyndret og drept - og overlever ikke særlig lenge. Og begraves i og med falsk dokumentasjon og falske døds-attester.

For meg og min familie sitt vedkommende - gang på gang både tok de og ødela de vårt hjemsted og mange av våre andre eiendeler og ressurser og sosiale nettverk, tilhørende både vår fortid, nutid og fremtid.
Deriblandt også brever, dokumenter og manuskripter fra andre som ikke hadde mulighet for å nå frem, men som ble forurettet, diskriminert, kneblet og forfulgt. Av den samme Ap-politikkens terror-regime. Hva har jeg kanskje enda klart å redde av deres brever, dokumentasjon og manuskripter under de forhold vi har vært utsatt for? Fra Willy Buzzi, fra Per Roald, fra Georg Bøden og andre? Store verdier for meg og min familie og virkelighetens verden, men verdiløst og fare-truende for de grov-kriminelle og deres med-spillere.

Norske Erling Borgen skriver 05.05. 2012 at:
"Det dreper ikke journalister eller menneskerettighetsaktivister i Norge. Opposisjonspolitikere og fagforeningsledere blir heller ikke arrestert eller trakassert. Det er lite farlig å utfordre og avsløre norske makthavere. Men i mange andre land fører journalister, politiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere en daglig kamp for å overleve i brutale regimer. Hvorfor slåss de videre? Hvordan klarer de det daglige presset fra en fiende som ofte ikke synes? (...) Melodi Grand Prix i Aserbajdsjan nærmer seg. Norske journalister som skal dit har valget: Håndlangere for et korrupt og brutalt regime, eller journalistikk?"
Men er dette som Erling Borgen skriver riktig, angjeldende Norge?
Da sa og skrev jeg at: "Da vet du mildt sagt meget for lite om hva som foregår bak kulissene i Norge, Erling Borgen."
Og Erling Borgen svarte at: "Det er mye mulig, men da må du dokumentere." Og at han venter på dokumentasjon på dette.

Jeg og min familie, vår sak, er i seg selv en grundig og omfattende dokumentasjon på dette. Om en ser inn til kjernen av hva alt dette for vårt vedkommende har handlet om.
Og vi er som det fremgår langt fra de eneste.

Og hva risikerer "journalister", "menneskerettighetsaktivister" eller andre som i Norge skriver om eller arbeider for dette og slikt?
Om de i det heletatt klarer å ytre eller å gjøre noe som helst stort annet enn å bli forfulgt, trakassert, kidnappet, fangeholdt, torturert, frastjålet sin familie (barn, foreldre, etc.) utplyndret og til-intetgjort?
De risikerer eller erfarer det samme eller lignende som meg og min familie har vært og enda er utsatt for.
Og jeg for mitt vedkommende er torturert og terrorisert i en overflod på kryss og tvers og frastjålet livets rett og rettigheter, fortid, nutid og fremtid, bevegelses-frihet og det meste av alt gjennom mange år. Og er egentliglig på sett og vis ødelagt og drept mange ganger.

Mine barn og min kone er fangehold under tortur, trusler og indoktrinering uten mulighet for hverken samliv eller kontakt med meg eller sitt hjemsted og sin integritet eller skole, etc.
Og jeg det samme.
De tok vår hjemsteder og eiendeler, utfoldelse, trivsel, trygghet, fortid, nutid og fremtid, våre barn, vår ektefelle, vår slekt, osv.
Og gav oss i en overflod på kryss og tvers trakassering, tortur, kidnappinger, terror, fangehold, seig-pinsler, utplyndringer, osv.
Kontinuerlig pågående.

Og skulle en klare på slags vis å "overleve" slikt noe særlig lenge så er det en sjeldenhet, et unikt og utrolig mirakel.

Det er enda en slags rester av liv og nutid i meg, men disse restene av liv lever hverken mitt liv eller vårt liv. Og de befinner seg i et tortur-kammer, ute-stengt og inne-stengt på allslags sett og vis i forhold til eget liv. På sett og vis etslags tragisk mirakel.
Ytrings-frihet? Eller grov-kriminell diskriminering, knebling og drap på ytrings-frihet og den og de som har noe av betydning å ytre?

På sett og vis etslags tragisk mirakel, under tortur, terror og seig-pinsler.

Jeg valgte denne gangen, fra 2006, ikke mere å flykte.
Vårt hjemsted og restene av meg er her enda, men kontinuerlig under stadig nye angrep.
Og stadig i en spissrotgang av tortur-kamre.

Og de gir seg ikke før de har til-intetgjort og utslettet oss og våre liv fullstendig.
Og alle de andre.

Rune L. Hansen, søndag 06. mai 2012, Vinberget.

*

---
---