20160603-Anke-av-dom-fra-RLHansen.html

-- 20160603-Anke-av-dom-fra-RLHansen.html saksnr. 16-045168MED-HAUG
<--- BREVENE ( ekstern ) --- Politi-anmeldelsene-Index.html ( ekstern ) --- Stortinget-RLH-index.html ( ekstern ) --- dbn.html ( ekstern ) --- Hundelov-saken-RLH.html (ekstern ) ---- Dommer-etc-i-saken-Index.html ( ekstern ) --->

RLH: Denne anke avsendes tidlig formiddag fredag 03. juni 2016, kun pr. e-post.
Inngår også i min politi-anmeldelse, nr. 11384062 og 11059001 og 11843944 1732/12-32, etc.

Anke

av dom avsagt av Lars Egil Holstad i Haugaland tingrett 14. april 2016,
saksnr. 16-045168MED-HAUG

* * *

Til:
Norske myndigheter,
via Gulating lagmannsrett, e-post: gulating.lagmannsrett@domstol.no
& Haugaland tingrett, e-post: haugaland.tingrett@domstol.no
& Spesialenheten for politisaker, e-post: post@spesialenheten.no
& Politi & Justis-departementet, e-post: justis@stortinget.no & postmottak@jd.dep.no
& Domstolforvaltningen, e-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no

Anke av dom avsagt av Lars Egil Holstad i Haugaland tingrett 14. april 2016,
saksnr. 16-045168MED-HAUG.

Ankende part: Rune L. Hansen, Vikeveien 1808, 5558 Vikebygd, e-post: hunwww@online.no
selvprosederende

Dommen ( ekstern ) ble forkynt for meg, Rune L. Hansen, onsdag 11. mai 2016. Uten vedlagt noen tidsfrist for anke. Rettsboken ( ekstern ) mottok jeg kopi av pr. post 20. mai 2016.
Denne anke er skrevet og avsendt så fort det har vært mulig for meg og innenfor rimelig tid. Samtidig som jeg forhåpentligvis har gitt meg selv nok tid og flid med den.

Det fremgår av rettsboken at dommeren var kjent med
mitt prosesskriv datert og oversendt 13. april 2016: 20160413-Prosesskriv-fra-RuneLHansen.html ( ekstern ).
Dommen inneholder likevel ingen saklig eller adekvat saksbehandling eller vurdering av innholdet i mitt prosesskriv og prosesskrivets referanse til min skriftlige begrunnelse datert 29. februar 2016:
20160229-Begrunnelse-ang-forelegg-fra-RLH.html ( ekstern )
Angående alt hva jeg videre herunder skal redegjøre for henviser jeg rettsbehandlingen videre hermed også til disse mine prosesskriv.

Dommen inneholder følgende domsslutning:
"Rune Leander Hansen, født 06.12.1955, dømmes for overtredelse av straffegjennomføringsloven §40 syvende ledd til en bot på 7 200-sjutusentohundre- kroner, subsidiært
fengsel i 14-fjorten- dager. / Saksomkostninger idømmes ikke."

La meg først få sagt og gjentatt, at jeg hverken er skyldig eller har mulighet for å betale noen som helst bot eller for å komme til noen som helst fengsling. Hvor mange ganger eller meget enn en dommer eller noen straffer meg. Hvorfor skal jeg også videre herunder si noe mere om.

Først med et lite sitat fra min nevnte skriftlige begrunnelse datert 29. februar 2016. Sitat:

"Både politiet og tingretten har i hele denne saken og i sakskomplekset grundig og godt både skriftlig og muntlig vært orientert om at jeg er og nu lenge har vært fangeholdt og frihetsberøvet her hjemme på min boligeiendom og om at jeg derfor ingen mulighet har for å besøke noen, reise herifra og heller ikke for å handle i butikk eller annet utenfor min boligeiendom. Og om at jeg samtidig også kontinuerlig har vært og er under økonomisk utplyndring og ikke har nok økonomi til å kunne leve av. Dessuten er det de som har tilsiktet, tilordnet og forårsaket det. Og også Kriminalomsorgen har vært og er godt orientert om disse forhold.

For eksempel, i mitt brev datert 17.11. 2015 til Kriminalomsorgen ( ekstern ) skriver jeg blandt annet, i punkt 9 følgende:
"9 - Både politiet og dommerne involvert i saken er meget godt orientert om at jeg forlengst er så økonomisk utplyndret og stigmatisert, traumatisert, torturert, fratatt bevegelses-frihet og isolert at det vil være omtrent umulig for meg å møte til og for fengsling. Hvordan slikt noe praktisk eventuelt skal kunne gjennomføres er enda uavklart."

Jeg hadde derfor ingen mulighet for å komme til noe fengsel torsdag 10. desember 2015. Hverken da eller andre dager. Og som sagt, det hadde jeg også grundig orientert om, uten å få noen som helst respons." (...) Og det blir jo en slags stafett ut av denne saken, i forhold til de trusler om forelegg og fengsel som fremføres overfor meg, i og med at jeg fortsatt og videre ikke vil ha mulighet for å møte til noen slags fengsling.

Og heller ikke, om jeg hadde vært skyldig, til å betale noe som helst forelegg, i og med at jeg har for lite økonomi til å kunne leve av. Dette sistnevnte ønsker kanskje motparten å overlate til Statens Innkrevingssentral å avgjøre og å innkreve, for å utplyndre meg enda mere i mange ti-år fremover, om ikke de er fornøyd med bare enda en gang manipulerende å innskrive meg i Strafferegisteret som en kriminell."
Sitat slutt.

Dette - i likhet med alt jeg skriver - både kan jeg og vil jeg selvfølgelig solid og grundig videre dokumentere og bevise hvis det er nødvendig for min sak at jeg bruker tid, helse og krefter på det. Til tross for at det er videre traumatiserende og ødeleggende og avkreftende for min helse.

Efter kidnappingen i april 2008 har jeg av den samme politiske mafia-virksomheten - inklusivt også av dommer Lars Egil Holstad - vært fratatt nærsagt alt av økonomiske og sosiale muligheter. Økonomien her hjemme ble mere enn halvert. Og også videre utplyndret. Den ble - sin enkle, sindige og nøkterne saklighet til tross - derfor knapt nok til å kunne overleve med et minimum av dagligvarer jeg da pr. telefon hver fredag har måttet bestille tilkjørt fra nærmeste butikken (ca. 6 km herifra). Reperasjoner, stell, vedlikehold, sosialt liv og muligheter som koster penger har det ikke vært økonomiske muligheter for siden efter kidnappingen. Blandt annet heller ikke til bruk eller vedlikehold av bilen. Eneste unntaket er helt nødvendigheter for å opprettholde pc-arbeidet og Internet-forbindelsen. Blandt annet ved for vinteren ble også et stort problem - og umulig og ytterligere livstruende og helseødeleggende det ene året. Mine henvendelser med solid skriftlig dokumentasjon til relevante offentlige myndigheter for å få hjelp blir møtt med det motsatte. Dette - som også er et uttrykk for politisk systematisk grov offentlig kriminalitet i dagens Norge - er både forutsett og tilsiktet av dommer Lars Egil Holstad og de andre hans medspillere. Men jeg forsøker iallfall å overleve, selvfølgelig. Torturen, terroren og utplyndringene til tross. Selvfølgelig, fordi jeg er forpliktet til det overfor verden og alle og enhver. Uten denne forpliktelsen ville jeg hverken klart eller orket å fortsette.

Men det fremgår altså av domsslutningen at dommeren mener at jeg er skyldig og at jeg skal kunne klare å betale en bot på 7.200,- kroner eller å bli fengslet i 14 dager. Og at dette er nødvendig og forholdsmessig forsvarlig og rett og riktig. Til tross for at jeg skriftlig har fremført påstand og begrunnelser for alt det motsatte. Dommeren sier altså at jeg tar feil og at mine påstander og begrunnelser ikke er sanne. Uten at dommeren fremfører eller henviser til noen som helst saklige eller adekvate begrunnelser eller bevis for sine påstandere. Skulle jeg betale en slik bot (som tilsvarer omtrent en vinters forbruk av ved) ville jeg blandt annet bli nødt til å bli uten ved for oppvarming for enda en vinter og mitt liv dermed med stor sannsynlighet fullstendig bli drept. Samtidig er - dette har jeg også skriftlig redegjort for - også konsekvensene av en slik fengsling som han idømmer omtrent tilsvarende.

Dommen er dermed en forbrytelse mot uskyldspresumsjonen i blandt annet EMK Art 6 p2:
"Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven."

Og også blandt annet mot Norges Grunnlov § 94:
"Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep."

Og mot EMK Art 7 p1:
   "Ingen straff uten lov - 1. Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått."

Forholdsmessigheten er ikke saklig, uhildet og adekvat behandlet eller vurdert og dommen representerer derfor - og av flere grunner - også en forbrytelse mot EMK Art 8:
"Retten til respekt for privatliv og familieliv
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."

Dommen og dens forutgående saksbehandling representerer samtidig også en krenkelse av blandt annet EMK Art 3:
"Forbud mot tortur / Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

I og med disse og flere forhold er dommen hverken kompetent eller lovlig. Og forbryter seg dermed også mot EMK Art 5 p1a:
   "Retten til frihet og sikkerhet - 1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:
   a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol"

Dommen og rettsprosessen krenker også EMK Art 6 p1:
"For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov."

Krenkelsen av blandt annet nevnte EMK Art 6 p1 er også mangfoldige i denne saken. Dette også skal jeg her nu si noe mere om.
Og jeg påstår og begrunner fortsatt at domstolen hverken har vært eller er kompetent eller habil.

Blandt annet er også EMK Art 6 p3c krenket og vitner om dommerens inkompetanse og forbrytelse:
"Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse"
Og EMK Art 6 p3d:
"Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham"

Jeg ble i praksis både fortiet og nektet kontradiksjon. Også med hensyn til å få avhørt vitner som ble ført mot meg.
Iøvrig var rettsprosessen i det heletatt ensidig, krenkende, inkompetent, inhabil og ulovlig.

Jeg skal her si enda mere om disse forhold.

Først noen hoved-trekk om bakgrunnen og helhets-perspektivet for saken.

Jeg har nu i flere ti-år vært en aktivt, sindig, allsidig og fredelig menneskeretts-forkjemper. Jeg og min familie har på grunn av dette mitt offentlig synlige arbeide for menneskerettighetene blitt lenge og kontinuerlig forfulgt og forsøkt ødelagt av norske myndighets-representanter som samtidig er menneskeretts-forbrytere. Det ble underveis og for lenge siden tydelig og erfart også av meg og min familie at den norske politiske og offentlige forvaltningen gjennomsyres av grov forakt for menneskerettighetene, barn og voksne - og av falskhet og dobbel-moral og produksjon og bruk av falsk dokumentasjon. De systematiske forbrytelsene er grove og rammer grovt ulovlig og straffbart særdeles mange - og er perverterende og livsfarlige overfor sivilbefolkningen og verden. Styrt og dirigert av en politisk nepotisme, som nekter enhver og alle tilang til reell lov og rett.

Det var denne politiske og offentlige mafia-virksomheten som kidnappet og separerte meg og min familie i april 2008. Og som gjorde de livsfarlig og umulig for min kone og våre ti felles barn å forsøke å ha noen som helst kontakt med meg og vårt hjemsted - eller jeg med noen av de. Samtidig som jeg i praksis ble fangeholdt og isolert og utplyndret her hjemme, tidvis også andre steder, hele veien under kontinuerlig tortur og terror. Og vi alle ble fratatt vår fortid, nutid og fremtid - og traumatisert og stigmatisert. Og det massivt og kontinuerlig produsert falsk dokumentasjon og falske rettssaker mot oss. Også dommer (og advokat) Lars Egil Holstad var for flere år siden direkte aktiv i denne ødeleggelses-prosessen mot oss. Og er det fortsatt. Som også så mange andre ansatt i den offentlige forvaltningen.

Alle og enhver av dens angrep på oss og ødeleggelser av oss og uten unntak falske og ulovlige "rettsprosesser" mot oss er også å anse som blandt annet drapsforsøk.

At dommer Lars Egil Holstad er inhabil og inkompetent i forhold til denne saken kan jeg om nødvendig ytterligere underveis skriftlig gjøre rede for og dokumentere. At også Haugaland tingrett og øvrige domstoler og politiet og påtale-myndigheter og iøvrig offentlig forvaltning i dagens Norge også er det har jeg lenge og mange ganger og omfattende gjort skriftlig og offentlig rede for. Deriblandt også i mine prosesskriv og dialoger i denne saken. Pluss også i og for hele sakskomplekset.

Angående dagens norske dommere sin habilitet og kompetanse, skriver jeg i mitt begrunnelses-brev datert 29. februar 2016 blandt annet følgende. Sitat:

"Hvordan er deres kompetanse, og habilitet?
De er blandt annet delaktige i en politisk offentlig organisert mafia-virksomhet som kidnapper foreldre og barn. Inklusivt også meg og min familie, som ble kidnappet og fangeholdt i april 2008 - og fortsatt er det. De har organisert det slik at de fratar foreldre og barn retten til sitt familieliv, med de mange katastrofale konsekvenser det automatisk medfører både for foreldrene, barna, samfunnet og verden. Både for de kidnappede foreldrene og barna blir det et helt eller nokså umulig og miserabelt og ødelagt liv. For samfunnets mennesker blir det risikabelt og utrygt. Og automatisk aksept for terror, tortur og kaste-system. Samtidig er og blir delaktighet i kidnappingene for mange en nødvendighet eller løsning for å tjene makt, karriære eller penger. I og for et anti-juridisk system som automatisk smitter og perverterer mennesker og samfunn og gjennomsyres av sadisme. Hvor mennesker også blir straffet uten både før og efterpå å forstå at de har gjort noe galt eller ulovlig. Og straffen er både uproparsjonal, umenneskelig, ulovlig og bestialsk. De manipulerer med livene våre, forfalsker de, leker seg med de og ødelegger de. Og til tross for at de vet det, fortsetter de likevel. Absolutt alt av blandt annet proposjonalitet og menneskerettigheter er fraværende. Og hvor mye feil og urett de enn gjør så blir de ikke straffet for det og uretten heller ikke rettet opp. Det er ikke tilfeldig at det politiske såkalte "barnevernet" er en ønskedrøm for politisk mafia-virksomhet. Samfunnet blir mildt sagt utrygt og ustabilt når den offentlige politikken ikke innordner seg grensene for lovlig lov og rett. Og dommerne er alltid de mest sentrale nøkkel-personer i og for ethvert politisk terror regime."
Sitat slutt.

Et annet forhold jeg her kort samtidig også vil omtale litt, er angående selve fengslingene av meg.
I tillegg til at de skjer under falske og ulovlige rettsprosesser skjer også selve fengslingene under ulovlige forhold - og også det med forskjellige slags konsekvenser.
Både hva angår varetekts-fengslinger og "alminnelige fengslinger" og arrester og andre fangehold.
Her nu innskrenket til noe under den siste fengslingen av meg, i tre uker i januar 2016. Fengselet hadde bare 4-manns-celler og jeg ble plassert i en av de. Tilgang til medisinsk mat, diett, medsiner eller helsehjelp var omtrent fullstendig fraværende og utilgjengelig. Kjøp eller bruk av tilstrekkelig med tobakk og andre dagligvarer ble jeg nektet. Blandt annet med den konsekvens helsefarlig å måtte røyke sneiper fra en eller flere "generasjoner", i et eget rom spesielt til bruk for røykere. Vold, med de konsekvenser det kan medføre, forekommer langt oftere i norske fengsler enn noe annet sted i det omkringliggende norske samfunnet. Selv ble jeg også der og da i fengselet vitne til flere slike hendelser som lett fatalt kunne ha ødelagt menneskeliv. Muligheter for bruk av pc eller Internettet var fullstendig fraværende. Blandt annet med den konsekvens at den Menneskerettsrapport om og fra Norge i forhold til resten av verden jeg daglig skrev mens jeg var der måtte jeg skrive med penn på papir - og har jeg derfor enda efter hjemkomsten ikke hatt tid eller krefter til å innskrive på pc for offentliggjøring. Også fordi en slik nødvendig repetisjon av det innskrevne også vil være re-traumatiserende.
Jeg ble dessuten av politiet, som kom hjem her, traumatiserende og ytterligere stigmatiserende fraktet til fengselet. Da jeg ble utskrevet fra fengselet ble jeg ikke fraktet hjem igjen, men kun tilbudt en ytterligere stigmatiserende og traumatiserende og for meg under nuværende forhold meget vanskelig eller utilgjengelig mulighet for selv å ta tre forskjellige busser for å komme meg hjem igjen.

Hva angår hva som lett og nokså uunngåelig og ytterligere livsødeleggende og livstruende kunne ha skjedd her hjemme mens jeg befant meg fengslet har jeg i prosesskriv også redegjort for, uten at det på minste som helst måte ble hensyntatt eller vurdert i forhold til forholdsmessighet.
Det eneste som gjorde at de fleste av disse forhold likevel ikke skjedde, var at et av mine barn som befinner seg kidnappet og fangeholdt et annet sted i Norge nokså tilfeldigvis, med stor fare og risiko for sitt eget liv, klarte å forhindre at det skjedde.

Angående alt dette vil jeg her samtidig også ha sagt at uten nødvendig og riktig saksbehandling og vurdering av både forholdsmessighet vil det heller ikke være - og har det heller ikke vært - noen likhet for loven. Og er det dermed også en forbrytelse mot blandt annet Grunnlovens § 98.

Det er iøvrig av urett blandt annet et faktum at jeg forut for dommen som ulovlig og straffbart fengslet meg i januar 2016 ble nektet både skriftlig, muntlig og fysisk tilstedeværelse i retten. Både dette og mye annet hører også med i en saklig helhetsvurdering og behandling av denne saken. Relevante linker iøvrig til helhetlig dokumentasjon av denne saken og sakskomplekset har jeg innsatt øverst i dette ankeskrivet.

   Trenger jeg å forklare, utdype eller bevise noe av alt dette nærmere så er det bare å gi beskjed.

   Hilsen
   Rune L. Hansen,

   Fredag 03. juni 2016.

---
---