--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
August 2006 /
--- Uke 31.
Dato: Tirsdag 01. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt nede i 13, 6 plussgrader Celsius.
Nydelig flott og godt sommervær fortsatt! Dagtemperaturen oppmot 30 plussgrader Celsius. Men litt regn også utpå dagen og kvelden.
---
Jeg og Gudmund til Haugesund i dag for noen ærender. Innom Ødegård både på vei dit og tilbake. (De fikk en kopi av mine Dagboksnotater for igår, - som en replikk til noe vi snakket om sist.)
Meget heldig og fikk tak i gullbambus / Phyllostachys aurea i dag! Muligvis den beste og søteste av de matnyttige, ifra Kina.
---
Jeg erindrer sterkt alltid Det daglige fremskritt. Foredle og forbedre, skritt for skritt, i alt og hver dag – alltid. I ord og i gjerning. (Som om det var eller er noen forskjell?!)
---
Påfugl-hanen vår, som fikk navnet Amadeus da den kom hithen, mister iblandt en og annen fjær. Også store – over meteren lange, med øyne. Ungene her samler og leter ivrig efter fjærene – og de er meget fine og dekorative!
---
--- Per Roald, norsk forfatter, en av de aller beste, i kretsene omkring Alf Larsen og Aasmund Brynildsen. Undres på om han lever enda? Han var allerede en gammel mann da jeg snakket med ham for mange år siden. Vi har hans bøker. Her nu gjengir jeg et av hans dikt, - som også Tullhøne-foreningen i Vindafjord kommune og andre steder bør forsøke å få noe utav:
Slik ser en dag ditt liv på deg
Som når en påfugl
plutselig slår sin hales argusvifte opp
og selv beskues i tilbakeblikket,
slik ser en dag ditt liv på deg
med tusen øyne. Ditt hele liv
av gjort og ugjort – om fjernt, om nær –
alt toner frem og er: Et kjølig blikk
betrakter deg med kulde, og vreden
svir din lend som flagelantens pisk.
Hver gest, hvert ord du sa, blir øye,
og hva du ikke sa får ord derefter
og når deg nu. Et trøstens ord
gir lindring, og såret du,
da er du såret. Hva du hvisket
i et urett øre, det brenner i ditt eget.
Hvert trinn, hvert skritt du tok
gir gjenklang her og føles
som var du selv den jord du steg på,
og hvor du ikke gikk, der er et savn.
Du savner hvor du engang nølte
og mettes atter hvor du dengang gav.
Slik ser en dag ditt liv på deg
med tusen øyne. Ditt skjulte liv
av følt og tenkt og halv-veis drømt
- til nu et slep av hemmeligheter -
blir foldet ut. Alt toner frem
i dette iris-skjær av øynes lys
på sant og usant, virkelighet og skrømt
- snart evig glans, snart flitterstas og blår -
som når en påfugl plutselig slår
sin hales argusvifte opp.
*
Per Roald, ifra samlingen ”Runer i støvet” ifra 1963.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 31.
Dato: Onsdag 02. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt nede i 15, 5 plussgrader Celsius.
Nydelig sommervær, med en deilig mild sommervind! Utpå eftermiddagen en kortvarig regnskur – og så solvær igjen. Utmot kvelden et skikkelig plaskende mildt regnvær med kraftig lyn og torden, nokså nær ved her også!
Plukking og tørking av urter. Planting av diverse busker og trær. Klipping av negler, bading, osv. Gudmund mest opptatt med pc og programmering (i Delfi).
---
Noen utlendinger som kommer til Norge eller Norden kommer til hva de har hørt omtalt som ”frihetens land”! Her er uanstendighet og umoral lovlig eller alminnelig! Også hor, grådighet og ateisme!
Dårlige og moderne mennesker i sine gamle hjemland, - som reiser til frihetens og egoismens eldorado!
Tankevekkende!
Her trenger en nesten ikke engang passe på sine egne barn,- det offentlige gjør det så meget gjerne for en! Likeså med ens foreldre, - det offentlige gjør det for en!
Både barndommen og alderdommen besørges av Staten!
Og her kan man gifte seg og skille seg så mange ganger en vil! Og ta så mange aborter man ønsker! Og gå til så mange spesialskoler som man ønsker, - for å bli rik på penger!
---
Et tenkt tilfelle av noe ikke ualminnelig, - som jeg tilfeldigvis kom til å tenke på nu:
To ungdommer får et barn sammen. De passer kanskje absolutt ikke sammen. Kanskje foreldrene eller noen syns de er for unge. Jenten eller gutten vil ikke abortere. Barnet blir født.
Barnet mangler den ene av sine foreldre. For eksempel blir barnet hos sin mor.
Barnets far får ikke (eller vil ikke) være far for sitt eget barn.
Uproblematisk for alle andre enn hvem?
Jeg skriver med hensikt ikke noe svar her!
Barnets far tenker seg om, og finner ut av hva som faktisk har skjedd.
Kanskje gjør barnets mor også det.
Og barnet.
Og andre.
---
Jeg tenker på å få til noen flere dikt om ærlighet med det første.
---
--- Ikke veldig mye direkte å finne på søk efter ordet ærlig og ærlighet i Bibelen, - men iallfal for eksempel dette ifra Salomos Ordsprog 15, 2 – 5:
Den som gjør rett og er hel i sin ferd
og ærlig i tanke og tale, 3: som ikke bruker sin tunge til sladder,
ikke gjør ondt mot sin neste
og ikke vanærer sin frende, 4: som ser med forakt på den som er forkastet,
men hedrer dem som frykter Herren,
som holder den ed han har sverget,
selv om det skader ham selv, 5: som ikke tar renter når han låner ut penger,
og ikke tar imot bestikkelser
til skade for en som er uskyldig.
Den som lever slik, skal aldri rokkes.
---
Påfugl-hanen myter nu for tiden. Fornyer sin fjærdrakt. Mange og meget fine fjær ifra ham vi finner!
Påfugl-hønen ligger og ruger på fire egg, under en bergknaus med bregner.
---
En slags åndelig ”byttehandel”?
Vi fikk Hogganviks påfugler.
Hogganvik fikk Balder og Idun i dødsriket.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 31.
Dato: Torsdag 03. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt nede i 13, 2 plussgrader Celsius. Og nu en ny fin dag!
Varm og fin dag og bare småtterier jeg for mitt vedkommende har ønsket å gjøre på. Og å hvile – og å sove noe. Så mye godt arbeide, særlig med hensyn til utplantinger og slikt, er godt og vel unnagjort! Det aller meste sånn sett er i sin skjønneste orden, - og det å se og å vite dette er både en nytelse og god anledning for å ta det roligere. Til de neste skritt.
Som det blir sagt i Salomos Ordsprog 24, 27: ”Fullfør ditt arbeide der ute. Sett det i stand slik du vil ha det ute på marken. Derefter kan du bygge ditt hus.”
---
Balder (og Idun – og Gudmund – og mange andre) makter ikke engang å spørre seg selv om Hvorfor det er slik som det er, med hensyn til min reaksjon på slikt noe som skjedde med Balder, - at jeg så efterpå ikke ønsker å ha noe som helst med ham å gjøre! (Både Balder og Idun visste det på forhånd, - fra før av.) Altså hvis barnet forlater foreldrene uten deres velsignelse. (Hvilket jo dog ikke er noe særlig uønsket blandt foreldre i Arbeiderparti-ideologien. Snarere tvert om!)
De tar det automatisk (det er det rette ordet), og ”dum som en gås”, for gitt at det er, eller blir sagt, på grunn av noen slags snål egoisme og maktsyke ifra min side! (Den alminnelige forklaringen og forståelsen i dette norske samfunnet. Derfor automatikken.) Oppfordringer om at de skal tenke seg bedre om – og forklaringer – preller av som vann på gjess!
All deres forstand overfor dette, og tillit, blokkeres og forsvinner – og går inn i noe fullstendig annet!
De makter ikke engang mere å spørre seg selv (eller meg) om Hvorfor! De tar det så bare for gitt at jeg bare er så dum, - og at det å være dum, falsk og svikefull er det alminnelige og rette og riktige!
Mange mennesker tror dessverre enda at slikt noe og mye annet er nye og moderne problemstillinger, som menneskene ikke kjente til før og for lenge siden! Bibelens bøker kan og kunne i så måte fortelle de noe ganske så bestemt annet!
Det er ikke slik, som så mange enda tror, at Bibelens bøker er gammeldagse og utdaterte – og det moderne nu er foran og bedre vitende og forstående! Men faktisk er det jo tvert om!
Det er ikke det som folk flest tror står i Bibelen som faktisk står i den!
Bibelen ligger i så måte langt forut for tidens moderne forståelse og løsninger! Ikke bakut!
Det er hovmodet og forhastede slutninger – og tillit og tiltro til nuværende moderne omgivelser - som får mange (for eksempel også den ”antroposofiske” presten ifra Hogganvik) til å tro og tenke noe annet! De gidder ikke engang å undersøke (ikke heller i Rudolf Steiners store livsverk) for å finne ut hvordan det faktisk forholder seg! De er så altfor sikre i sin sak og mangelfulle kunnskap – at de tenker og tror at de med sin moderne viten vel må ha rett, og at Bibelen vel er såpass klok at den den efter hvert gir de rett, eller at den inneholder såpass mye vagt og av fortolkningsmulig og forvirrende, at den vel kan vries dithen!
Forhastede slutninger og hovmod!
Det er absolutt ikke uten grunn at jeg mere enn en gang sier og har sagt at dumheten og ondskapen er nære og kjære søsken!
Bibelens løsninger og forståelse i så måte har knapt noensinne vært prøvd eller forstått. Nærmest bare misforstått og ikke estimert. I mere eller mindre moderne hovmod og skråsikkerhet, - som også dengang for lenge siden var hovmod og ille skråsikkerhet.
På så mange sett og vis er Bibelen enda et nokså meget ubenyttet enormt skattkammer.
---
Jeg har fortalt om hvordan Balder efter møtet med Berit Molbosæter og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune mere og mere forskrekkelig gjorde seg til talsmann for Arbeiderparti-ideologien – og tåpeligheter og babbel. Til alt det motsatte av hva vi er og har vært.
Jeg fortalte ham at han sikkert og senest kommer til å angre når han selv går inn i ekteskapet og får barn, - at det i hans tilfelle er nokså temmelig uunngåelig. Han svarte gjerne naivt troskyldig og tåpelig med at han ikke vil komme til å gifte seg, - og at ekteskapet og det å få barn ikke er eller vil bli noe for ham. Og med at det må være bedre å ha flere kvinner intimt i sitt liv, i mange perioder, utenfor ekteskapet – og uten barn. Når jeg så fortalte ham at det å ha intime forhold utenfor ekteskapet er hva som betegnes som hor, prellet også det av som vann på gjess!
---
Trude fant forleden dag et slags pornografisk tidsskrift under sengen til Idun. Vel, - slikt noe som vi her i familien også betegner som nokså pornografisk eller makabert i visse henseender. Et nr. av bladet Her og Nå. Som et av hovedoppslagene på forsiden – om den norske kongefamilien (ofte omtalt og fokusert i dette tidsskriftet) – prinsesse Märtha snakker ut: ”Ville blitt ulykkelig av pappas penger” – og inni bladet: ”Jeg hadde blitt ulykkelig som menneske hvis jeg ikke hadde kunnet tjene mine egne penger, sier Märtha. VIL IKKE leve på kong Harald! PRINSESSEN MENER det er oppveksten hennes som har påvirket henne til å stå på egne ben. – Jeg er vokst opp i en moderne tid, der man lærer å greie seg selv og ikke skal være avhengig av foreldrene sine når man blir voksen, forteller Märtha.” Osv.
Som om det var eller er det å tjene penger det hele alt eller vesentligheter dreier seg om! Eller som om det å ikke selv tjene penger når en blir 18 år nødvendigvis betyr at en er uselvstendig og ikke har egne føtter å gå og å stå på! Snakk om forhastede, forkvaklede, kortsluttede og forvirrede tanker og bevissthet! (Om hun er rett og riktig gjengitt er jo dog ikke sikkert, - men vedrører likevel uansett heller ikke her mitt poeng.)
Det moderne (og babylonske) og rette og riktige sånn sett nu for tiden her til lands (og i store deler av verden) er å tjene Mammon, - og ikke å gå Herrens rette vei! Eller hva?!
---
Organisasjonen Jehovas Vitner hadde i 2004 et nr. av sitt tidsskrift Våkn opp! (datert 8. juli 2004 – nr. 13) med temaet: ”Hvordan takle ungdomstiden”?
Jeg liker nokså godt deres to tidsskrifter, - både Våkn opp! og Vakttårnet, og forsøker underveis i livet ved anledning å sikre meg et eksemplar av hvert nummer av deres tidsskrifter. Det har jeg gjort i mange år – og leser jeg og følger jeg med i med interesse. Jeg leser mange slags spesialtidsskrifter. Enda mange flere før om årene enn nu. Deres to tidsskrifter tar kristendommen meget mere på alvor enn svært så mye annet, - og når det for eksempel gjelder anstendighet (som jeg tar meget alvorlig – og verdsetter meget høyt), så ligger de et godt stykke foran det meste! Deres kjepphester er beklagelige, - men er derfor også interessante – og kan og bør bearbeides og fjernes på sikt. Slike kjepphester er, beroende på omstendighetene og mulighetene og hva som ilegges de, mere eller mindre vesentlige.
For eksempel når det gjelder deres, rett og slett latterlige mangel på forståelse for treenigheten og det paradoksale! Og deres fiksering på Gud i Jahve-navnet.
Og deres forståelse av mor til all verdens styggedom, er, selv om de også der overgår (iallfall et stykke) det meste av alminnelig forvirring, på et meget lavt nivå.
Videre er som oftest deres forståelse og tolkning av forholdet mellom menigheten / menighetene og menneskehjertet og menneskeverdet (og samvittigheten) vaklevorent og dårlig. Når det gjelder hva som angår tilsyn, som Pulus og de andre apostlene skriver om, er de rent ut sagt analfabeter. Dette og flere mangler gjenspeiler seg for eksempel også i mange av de sin ofte bablende holdning til filosofi (= kjærlighet til visdom) – og mangelfulle evne til å skille mellom filosofi og ”filosofi”. Osv.
Alt dette vesentlig nok når det kommer til stykket. Men det vesentligste er ofte heller alt det så fine og rosverdige ved de og med de! Det er det jeg helst og mest legger vekt på og snakker om i alminnelige sammenhenger.
Noen ganger når noen spør meg om hvilken kirke eller hvilket kirkesamfunn eller hvilken menighet jeg tilhører, - så svarer jeg: Den samme som Paulus. Den samme som Paulus, Peter, Johannes og de andre!
Ennskjønt ordet ”tilhører” også kan være tankevekkende og trenge til utdypelse i så måte.
Dette nevnte temanummeret av Våkn opp! – om ungdomstiden, er dårligere og mere overfladisk enn det meste ifra deres side.
Det nevner sentralt så vidt noen ord ifra Forkynneren, men tar dårlig utgangspunkt i de – og viderefører ikke deres innhold, og er iøvrig vagt og svakt.
Ordene ifra Forkynneren er disse, følgende, som jeg gjengir her.
Fra Forkynneren 11, 9, i Bibelens GT:
Gled deg, ungdom, mens du er ung,
vær glad og fornøyd i livets vår!
Gå på de veier som hjertet vil,
følg det som lokker ditt øye!
Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar
for alt det du har gjort.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 31.
Dato: Fredag 04. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt nede i 15, 6 plussgrader Celsius. Nydelig vær.
Årets første plommer helt modne og helt gode! Sorten heter vel Magda Jensen, tror jeg i forbifarten.
---
Vi fikk besøk i dag efter middagstid av de to ifra Englehytta, da jeg egentlig tenkte kjøre til Haugesund. Det ventet jeg heller til efterpå med å gjøre. De ble her en times tid eller to og spurte om Gudmund, Frøydis og Stauda kunne bli med de til Englehytta efterpå, hvilket vi sa var greit.
Jeg kjørte også innom Ødegård og pratet med de en stund – og kjøpte et Gullspir epletre for å ha med som en gave til de i tyrkerbutikken. Da jeg imot kvelden kjørte hjemover var ungene hjemme igjen og hadde hatt det bare fint der hos de i Englehytta og Trude og resten av ungene her hjemme også.
---
Så mange jeg – og vi – så gjerne skulle ha besøkt, også i takknemlighet. Og også skulle ha skrevet noen ord til, osv. Men omstendigheter og prioriteringer sier ifra om at det helst bør vente!
Men mange av de andre skjønner og forstår jo også heldigvis at det kan bli slik!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 31.
Dato: Lørdag 05. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt nede i 14, 2 plussgrader Celsius. Max dagtemperatur her ute i går iallfall over 30 plussgrader. Likesom i dag. Og nu også en ny flott, nydelig dag. I en gave til oss alle sammen.
---
Jeg tenker dog med forskrekkelse på hvordan det skal gå med ungene her i familien sine skog- og fjellturer, nuta-turene, orienteringsløpene, korps-spillingen og musikkskolen her hjemme og på bortebane!? Det blir bare smårusk og restene igjene av det, og mye annet! Det hele nokså grundig fjernet og ødelagt av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune!
Ingenting blir som før igjen.
Mange mennesker her i lokalmiljøet rundt omkring, som kjenner til vår familie og er vant med å se og å oppleve barna våre i lag rundt omkring, og familien i lag, kommer nok også til å tenke sitt – og å forstå. Og å se tapet og skaden. Og forferdes over ødeleggelsen som har skjedd. Og også å vite grunnen. Om ikke noen forsøker å lure de til å tro og tenke noe annet. Grunnen og det hele videre kan de også sette seg inn i ved å lese i denne boken her! Hvilket også forhåpentligvis vil skje i tilstrekkelig monn.
Dette hele alt er heldigvis både viktig, interessant og spennende – og meget aktuelt, for folk flest med evnen til å lese mere enn en smule!
Det angår oss alle og enhver meget mye! Hva enten noen vil det eller ikke!
Sann mine ord i så måte!
---
Jeg tar mye bilder med det nye digitale fotoapperatet. Trude har et også som hun tar en god del bilder med. Og Gudmund låner tidvis mormor sitt. Tanken var at vi skulle ordne det så vi alle hadde et slikt digitalt kamera til hver, pluss en MP3-opptager til hver, med mere. Balder tok med seg sitt, men tok også mange bilder. Og Idun og Gudmund lånte ofte også Balder sitt. Bare i løpet av det siste års tid har vi vel tatt mere enn fem – seks tusen bilder til sammen, av alt mulig forskjellig. Mye gode og fine bilder!
Vi har alltid opp gjennom alle årene tatt mye flotte bilder, - og har også filmet en hel del underveis. Både for å dokumentere hvordan vi har det og hvordan vi lever – og for moro skyld.
Bare de siste dagene nu har jeg for mitt vedkommende tatt flere hundre bilder med det nye fotoapperatet!
---
Trude sitter nu her ved min side og serverer iskrem – og spør om hun skal fortelle meg noe hun vet som ikke stemmer, og jeg sier ja. Og hun sier: Det at man, som mange ofte sier, ikke får flere problemer enn man gjør til selv. Det stemmer ikke.
Og jeg samtykker og sier: At det så absolutt er unntak ifra den regelen, ja!
Vi tenker nok begge nu først og fremst på et nærliggende godt og tydelig eksempel, - nemlig Tullhøne-foreningen i Vindafjord kommune sin forskrekkelige inngripen i livene våre og familien vår!
---
Piletrærne her ved siden av huset som ble plantet i fjor har vokst meget kraftig – og det kraftige regnskyllet nu forleden veltet noen av de, som vi derfor stykket opp og ribbet for blader – og setter for roting i en bøtte med vann foreløbig, så de kan bli til nye piletrær å utplante her flere steder. Det er kurvpil / Salix viminalis, - godt egnet til kurvfletting, gjerding og le, etc. Fra før av har vi flere andre sorter piletrær og annet egnet til det samme og lignende. Efter hvert fremefter vil de komme til god nytte for så mangt.
Mest slikt småtteri vi innimellom gjør av gårdsarbeide nu i disse varme sommerdager.
---
Trude undrer på om det hele alt med den enda pågående saken med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune blir en tykk bok?
Disse mine dagboksnotater gjør den jo litt tykkere for hver dag!
Men det er vel dog slik at disse dagboksnotatene på en viss måte er og blir kompletterende og utdypende, - men ikke i seg selv er sakens kjerne. De som skal lese boken trenger ikke å lese disse dagboksnotatene, - eller trenger kanskje ikke å lese alt – eller alt likså nøye og grundig.
Denne boken blir, meg bekjent, omtrentlig første gang noe slikt skjer eller offentliggjøres i Norge eller i verden. Mange som involveres i slikt noe vil kanskje ikke at noe eller alt eller rubb og stubb skal offentliggjøres. Eller såpass omfattende tilleggsmateriell i tillegg. Kanskje mest av hensyn til at de nødig vil at det skal offentliggjøres at de er blitt involvert i slikt noe?!
Og for å slippe å kjenne skammen?!
Vi for vår del har ingenting som helst å skjemmes for, - og har vel allerede der en nokså unik fordel i så måte. Overfor en slik uhyre grotesk motpart som vi står overfor!
Forhåpentligvis blir ikke denne boken særlig meget tykkere. Men jeg lar det uansett bli som det blir. Når nu med det første politianmeldelsen blir innlevert vil forhåpentligvis det hele mere og bedre nærme seg avslutning! Men det er jo absolutt ikke sikkert at så skjer. For alt vi vet så kan enda det verste ligge foran oss!
Uansett blir forhåpentligvis boken i seg selv kortfattet, ryddig, enkel, grei og oversiktlig, – og til stor nytte for samfunn og medmennesker!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 31.
Dato: Søndag 06. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund helt nede i 13, 1 plussgrader Celsius.
Nu en ny og nydelig dag. Grilling, bærplukking (mange slags sorter) i landskapet, bading, litt plantestell og så forskjellig med småtterier. Helt sent på kvelden kom det regnvær.
Også hageblåbærene har begynt å modne og blir det en del av på våre omkring 30 busker.
---
Forunderlige ting skjedde på fredagen, som jeg bør fordøye på og enda unnlate å skrive om, av hensyn til andres privatliv og andres personlige forhold. Interessant, tankevekkende og lærerikt. Men bør fordøyes godt og grundig. Det hadde ingenting å gjøre med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og var heller ikke noe kriminelt eller umoralsk.
Jeg skuet dypt inn i noe. Et viktig og vesentlig innsyn.
---
Endel steder og pletter i verden er det tidvis råskap og hat av verste sort som råder! Og som ødelegger og dreper!
Mange mennesker klarer knapt, eller ikke, å forestille seg slike bestialiteter som faktiske og mulige!
Veien, trappen og døren dithen – eller stien dithen (også for andre steder) tilberedes av dumhet og svik! Ens egen dumhet og ens eget svik - eller andres.
Så kan man risikere å plutselig være der! Og ikke å komme seg bort derifra igjen!
Hvor ble det av uskyld og troskyldighet?! Og hvor ble det av styrken og makten i ærlighet og kjærlighet?! Gikk dumheten i lag med sin tvillingbror likegyldigheten? Gikk de nesevise til sin søster, - eller kom hun de springende i møte?!
Og hvordan og hvorfra kom dumheten og likegyldigheten inn i det hele?!
---
Hadde vi sluppet å kjøre til Haugesund eller butikker for å handle melk, så hadde for vår familie sitt vedkommende fortjenesten og gevinsten vært stor. Vi drikker og bruker nokså mye melk. Særlig jeg. Selv har jeg nesten alltid, nu i 50 år, drukket mere enn to liter melk hver dag. Altså nokså mye. Men vil ha det slik. De andre her i familien drikker ikke så mye melk, men heller mellom en halv til en hel liter for hver dag.
Før om årene var det lettere for oss å få kjøpt melk ifra omkringliggende gårder. Men det har efter hvert i løpet av mange år blitt vanskeligere og vanskeligere, - av flere forskjellige korrupsjonens grunner som visse menneskefiendtlige myndigheter og makter her til lands har besørget.
Nu er vi omtrent tvunget til å kjøpe melk langt unna, - melk av dårlig kvalitet, homogenisert og pasteurisert. Det er bare meget ufrivillig at vi drikker eller bruker homogenisert og pasteurisert melk! (Likesom hva gjelder det hvite sukkeret og dagligvarer med kjemikalier.)
Dengang vi bodde på Poesihaugen i Skaun og også hadde noen gjeiter som gav nydelig god melk var mye meget lettere. Kvalitativ konsummelk er en råvare med nokså begrenset holdbarhet. Og er nærsagt en forbudt handelsvare i molbolandet Norge!
Nu har vi dessverre ikke forhold her for å kunne ha hverken noen kuer eller gjeiter. Ikke iallfall på lang tid enda.
Mangt og meget er dessverre menneskefiendtlig og korrupt innredet og pågående i vårt land. Jeg her nu bare nevner det i forbifarten. Det er mange som irriterer seg over det (og også lider og skades av det) og også endel som på forskjellig vis våger eller forsøker å gjøre noe med det, å endre på det, men det er et besværlig arbeide hvor motkreftene er store og mektige.
Og folk flest kjenner seg vanligvis tvunget til å velge minste motstand vei. Som så alminneliggjøres og videreføres – og impregnerer tilværelsens vegger, bearbeider og hjernevasker våre sanser og sinn.
Så blir det ofte gjerne bare slik. Fordi noen tok seg den frihet som kreerer og manifesterer menneskefiendtlig ufrihet og utrygghet.
---
--- Det første av mine nye dikt om ærlighet er en slags mursten, som går slik:
Ærligheten
Hva har vel større kraft enn ærligheten?!
Men uten hjerte, som et hode uten skaft.
Den er i Guds kjærlighet, en kjernekraft.
Den forbedrer og foredler, i hærligheten.
Den går seg ikke vill i løgn og oppspinn.
Den er inderlig dyp, kjær og hensynsfull.
Men kun i kjærlighet den er det ekte gull.
En utrolig kraft, som edler hvert krypinn.
Hva har vel større kraft enn ærligheten?!
Tilsynelatende så mangt, - er mektigere.
Og tilsynelatende mangt, - er prektigere.
Men hva er verden - uten kjærligheten?!
Fattig, ussel, ille, - kortsiktig og snever.
Ærlighet i kjærlighet, så gjør verden rik.
Mens løgnen, seg selv lik, - kun er et lik.
Besværlighet, den gjør for alt som lever.
Derfor - den uvirkeliggjør virkeligheten.
Men ærlighet gjør rett og er hel i sin ferd.
Ærlighet har vett og er i oppriktighet lærd.
Derfor, - jo den virkeliggjør virkeligheten.
*
Rune L. Hansen, 06.08. 2006.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 32.
Dato: Mandag 07. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 14, 8 plussgrader Celsius.
Ny mild, fin sommerdag igjen!
Trude telefonerte Folkebiblioteket i Aksdal nu i formiddag. De telefonerte forleden dag i anledning en bok Balder hadde lånt der. ”Filosofiske tekster” av Edmund Burke. De sa at det blir 850,- kr. å betale hvis boken ikke tilbakeleveres. Trude klarte i en leteaksjon her å finne boken nu i dag – og telefonerte for å varsle de om det.
Jeg telefonerte annet sted forleden dag for å bestille et abonnement på tidsskriftet Innsyn. Undrer noe mere på hva det kan være, og bestilte samtidig tidligere utgitte numre.
Synnøve M. telefonerte ved 12-tiden og vi pratet litt. Hun spurte om det passet at hun kommer en tur på besøk i morgen og har med seg et barnebarn eller to.
Vi høstet årets to første fine squasher i dag, en grønn stor en og gul en. Det ble et meget godt, varmt måltid, med andre ingredienser også ifra Kolonihagen: årets første spinat, sukkererter, reddikbelger og lignende, calendula-blomst, timian, sitronmelisse, sar, salvie og basilikum. Iøvrig bare litt solsikkeolje, potetmel, soyamel, svart pepper og salt. Sånn omtrentlig.
Vi har i det siste høstet (og spist også, i rikt monn) det meste av jordbær (mye ble likevel ikke ødelagt av regnskyllet), og av søtmisplene, kirsebærene og morellene, og forskjellig annet. Aronia-fruktene er enda umodne og grønne, likesom det meste av plommene og epler. Merkbart mye mere av alt i år enn i fjor! Neste år blir det enda mye større mengder – og artigere! Sikkert særlig også av de nydelige, søte og saftige søtmisplene – som vi merkbart har hatt for lite av enda mens vi har bodd her.
Det er nu omtrentlig fire år siden vi kjøpte her og flyttet hithen. Ingen av oss har angret – og vi har trivdes meget godt ifra første stund. Men vi trivdes godt i Høylandet i Namdalen også, - der hvor vi bodde i fire år før vi flyttet hithen.
---
Tankekors, vedrørende noe helt annet. Angående unge (særlig) og umodne menneskers hukommelse og bevissthet:
Sånn har det alltid vært, sier mange mennesker, – særlig unge mennesker. Deres ”alltid” kan ofte være langt mere innskrenket enn de selv tror - og befinne seg mest bare mellom deres ører.
Mens mangt og meget som ”alltid” eller meget lenge har vært slik som det enda er estimerer de ikke!
---
I den aller siste boken i Bibelens GT, profeten Malaki sin bok, står det helt til slutt noe interessant som vedrører og angår mye av hva jeg har skrevet om i disse Dagboksnotatene.
Malakia 4, 5 – 6:
Se, jeg sender profeten Elia til dere,
før den store og fryktinngytende Herrens dag kommer.
[profeten Elia: Jødene trodde at profeten Elia, som var tatt opp til himmelen (2 Kong 2, 11), skulle komme igjen i de siste tider og få menneskene til å vende om. Sml. Matt 11, 14; 17, 10f.] 6: Han skal vende fedrenes hjerter til barna
og barnas hjerter til deres fedre,
så jeg ikke skal komme og lyse landet i bann.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 32.
Dato: Tirsdag 08. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 12, 2 plussgrader Celsius.
Ny fin sommerdag igjen!
Synnøve M. kom hit på besøk ved middagstid og ble her det meste av dagen – og hadde med seg to av barnebarna, Maria på Frøydis sin alder og Amalie på Urda sin alder. De to barna trivdes så godt her at de nødig ville reise hjem igjen. Det ble som vanlig en artig og fin dag for hele vår familie også.
Vi har alle for det meste bare vært ute, hvor vi også har spist. Og de fleste av oss har vært nedved vannet og badet. Også jeg. Jeg og Alfredo var også lenge der bare vi to og badet og lekte og hadde det bare fint. Og så og opplevde mye rart og forskjellig. Både fisk, småkryp og annet. En fin og trivlig naturlig badeplass der, på den storslagne og prektige eiendommen vår. Men jeg finner nok sikkert også på diverse efter hvert for å gjøre det enda finere og trivligere også der. (Har allerede i det helt små forlengst begynt.)
Men jeg måtte snakke noe hardt til Alfredo da han ble noe vrang i sin følsomhet henimot kvelden og kveldsmat! Jeg vet hvorfor han ble vrang – og det er forståelig, men trenger til noe stramhet og bestemthet og rette sort veiledning.
Da vi voksne med barna i omkretsen satt og pratet forskjellig nedved Kolonihagen og trampolinen og dinglebenken, blandt annet om Guds gaver og storhet – og om det å være og å lytte i Ordet, kjentes atmosfæren og luften god på spesielt vis og jeg kom i tanker om noen fugler, kanskje ender eller gjess, som fløy der oppe i luften - og deres glede og nytelse også i og omkring vingene i hele tilværelsen! Derfor så sa jeg: Under Guds vingers skygge. Og at jeg kom til å tenke på noen ord ifra Bibelen, som handlet om dette – som nu også er så godt å kjenne: Under Guds vingers skygge. Det var ingen som helst fugler å se i luften, så det var ikke derfor jeg sa det. Men jeg kjente det i armene og hendene og i kroppen. Og jeg beveget armene og hendene litt som for å kjenne de som vinger.
Samtidig som jeg hadde sagt det, hørte vi der oppe fra, uten at vi så noe, og uten at vi bevisst iallfall hørte noe, - hørte vi samtidig noen ender eller gjess som hilste nydelig kvekkende på oss der et stykke oppe i luften ikke langt ifra! Samtidig som de fløy rolig og i glede og harmoni videre (ifra nord imot sør, noe vest for oss) uten å si noe mere. Forunderlig, artig og gledelig. Det hele skjedde så harmonisk samtidig og avstemt godt.
Jeg så eller hørte bevisst ingenting til de eller av de på forhånd. Ingen av oss gjorde det. Men min følsomhet kan jo i det skjulte ha vært oppmerksom?
Ens følsomhet, skolert, best og viktigst i og av Ordet, kan erfare og erkjenne så mangt!
Mange fluer og mygg sitter eller svirrer på lur til menneskene slumrer, døser eller sovner, - for så å gå til angrep! De merker det på sett og vis tydeligvis godt når menneskene slumrer. Hvilket mange mennesker ikke vet eller er klar over, - men mange dog nok også har erfart!
Og hva med flått? Det er en hel del flått mange steder på sørvest-landet i Norge. Og andre steder i Norge. Også her i landskapene i og omkring hvor vi har vårt hjemsted her, enda. Disse små insektene, flått, hopper og spretter seg frem til mennesker, hunder og katter og forskjellig – biter seg fast og suger til seg væske samtid som de vokser og svulmer opp! Deres følsomhet for å finne frem er forunderlig og rar.
Kristus Ordet lar oss i tillit, visdom og kraft oppleve og erfare sikkert og visst så mangt og meget som ateister og andre analfabeter avskriver som tull og tøys eller ikke aner eller vet noe som helst om! Og som massemediaen i den store byen - skjøgen Babylon - med dens avdelinger og forgreninger ikke inneholder noe som helst om!
Jeg tenkte litt efterpå at den ene av endene kanskje kunne være en vill-and (en brunaktig en, med litt hvitt, ikke så stor) som jeg til min glede og forundring så fløy opp ifra eiendommen her, ifra vest for Kolonihagen, bortved innsiden av steinmuren – nesten bort imot hovedinngangen til eiendommen her, forleden dag – samme dagen og samtidig med at de var her de to ifra Englehytta. Jeg vet ikke om den ene av de kan ha vært den samme, som da ikke sa noe som helst – men fløy en smule fort og bestemt, rett sør, men jeg fikk en fornemmelse av at den ene av de kunne være den samme – men jeg tror at det kan være slik.
Trude sa at de kanskje tenkte seg en tur til Spania hvor Berhard Aran nu enda er, ilag med sin mor. Og jeg sa eftertenksomt ja, kanskje det.
Senere på dagen så vi to ganger et helikopter fly i nærheten, ikke så langt herifra, forbi her. Det er ikke så særlig ofte vi ser helikoptre eller andre maskin-fly her.
---
Jeg skrev for 25 år siden et dikt jeg liker meget godt, som handler om Guds vingers skygge. Det heter ”Folk klager” – og stod første gang offentliggjort i mitt tidsskrift Årstidene fra dengang. Jeg gjengir det uforandret herunder:
---
Folk klager
(fritt efter Jobs bok 35, 9-14)
Folk klager over alle
som undertrykker
og roper om hjelp
mot mektige stormenn.
Men ingen spør:
"Hvor er Gud, vår skaper,
han som lar nøden åpne
vårt øye og øre,
gir tålmodighet, ro,
ærefrykt og styrke,
gir klagene svar,
gir oss arven tilbake,
lar musikken strømme,
peker på veiene,
lar fruktene vokse,
gjør ødeland til oaser,
han som lar oss stige
inn i evigheten,
åpenbarer dører, dybder
og høyder i tilværelsen,
lar vårt øye se
hvor løgnens hjerte ligger,
lar kjærlighet slå gnistre
i vårt øye,
lar frender møtes
under englers dans,
han som slår dørene opp,
stiller stormene,
gir oss hellige, underbare ord
med kraft og dypeste
kjærlighet i,
lutrer vårt hjerte,
gir nyfødte ord
med fosterduft av himmel,
lar ordene fly på vinger
i mørket om så skal være,
alt dette og mere til
vi ennu ikke kan ane!"
Folk spør uten å ense Guds kjærlige,
altomfattende favn,
uten å være ærlige i sitt tørstige,
begjærlige savn;
men bare i hans dyrebare navn,
under Guds vingers skygge,
kan noen
noensinne være trygge!
*
Rune L. Hansen, 1981.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 32.
Dato: Onsdag 09. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 13, 4 plussgrader Celsius.
Formiddag med lett regnvær, men noe mildt og noe varmt. Resten av dagen lett overskyet uten regn og temperaturen omkring 17 plussgrader. Klokken 23.00 er temperaturen her ute 11, 6 plussgrader.
---
Vi så noe artig i går. På et ungt epletre hang et umodent eple det var spist av, to bitt og innhugg av en barnemunn. Jeg skjønte straks og umiddelbart at det var Mariel, som også stod der da vi oppdaget det!
En artig og forunderlig måte å spise eple på! Hun må ha strukket seg på tærne, for å nå opp.
---
En hjort nede ved vannet i det siste. Og to rådyr utenfor nordre steinmuren. Kanskje noen av disse som hadde ødelagt flere unge frukt-trær forleden. Noen av frukt-trærne berger kanskje. Vi fikk forhåpentligvis skremt dem alle, så de ikke kommer tilbake igjen – iallfall ikke før vekstene har blitt store nok til godt og vel å tåle det!
---
Hærlig å tenke på at en bare kan være hjemme i all den fine sommertiden! At en slipper særlig å måtte reise noen steder, bort vekk ifra hjemstedet. At en har den fineste tiden i årsløpet hjemme, hvor en mest og best har og ønsker å ha trivsel og glede.
Jeg så en flokk med ender, muligvis samme type som i går, i flotte formasjoner fly sørover i dag, rett over her.
Det tyter frem med sqasher i Kolonihagen. Hærlig! Og det blomstrer og grødes og vokser overalt her ute, både ifra mat, medisin og fryd!
Å ha mye av sin mat, medisin, trivsel, trygghet og fryd i og omkring sitt hjemsted er vesentlig og viktig!
Ungene og vi alle har det veldig fint og det er veldig mangt og mye som skjer og som gleder og fryder!
Vi så en meget stor vinbergsnegle her ute i dag, ved Vinbergets fot! De er nydelige! Forhåpentligvis også som mat, når det blir så mange av de at bestanden kan innskrenkes!
Det er svarte, store, fredsommelige skogsneiler også, som vi lar være i fred. Men innimellom en gang i blandt også hvite, store og brune, store sneiler, - som vi brenner eller tramper i stykker.
Stålorm og huggorm har vi knapt sett her hjemme i sommer. Kattene våre er meget ivrige efter å fange de og å spise de!
Kål-åmer har det vært en del av i de siste uker, som vi plukker av og brenner eller putter oppi kummene med gjødselvann. Gjødselvannet blir til i kummer eller store kar hvor vi putter oppi ugress og forskjellig, og valurt og brennesle og regnvann – og mikroorganismer og jord og muld og torv av forskjellig slag. Iblandt rører vi rundt i disse kummene med bjørkestokker, som i løpet av en viss tid går i oppløsning når de står i kummene. Det lukter ikke godt underveis, men mindre ille efter hvert, - men virker meget godt for vekstene og jorden når det fortynnes med vann!
Litt av det ugresset som lukes går til mat til de nyerhvervede to kaninene våre, som så også kvitterer med møkk.
---
Kveldstid. Tung, søt duft av caprifol og honning her ute. Og augustprimula, floks og forskjellig!
---
Tenkte jeg her i Dagboksnotatene skulle gjengi det meste av innholdet i vår Konsesjonssøknad tilsendt Ølen kommune – som efterpå ble slått sammen med Vindafjord kommune, datert Høylandet 04.07. 2002:
Eiendommens beliggenhet, muligheter, størrelse, beskaffenhet og klimatiske forhold er midt i blinken for vårt utgangspunkt og våre ønsker angående driftsmuligheter og bosted. Bortsett fra at vi vel også egentlig kunne tenkt oss noe mere dyrkbar mark, beite og løvskog og utbyggingsmuligheter for våre barns fremtid som voksne. Vi vil imidlertid underveis i livet orientere oss efter andre muligheter i så måte. Vi vet at ingen av oss kjøper alt vi trenger for livet på en og samme dag.
Vi ønsker primært å drive med produksjon og salg av mangfoldige slags stauder, busker og trær. Å efter hvert etablere et lite gartneri og urteri, uten noen drivhus i så henseende. Vi tenker nu i utgangspunktet på å kalle det Poesiplassen eller Dikterplassen gartneri og / eller planteskole. Med diverse slags nisjeproduksjon. Og sakte og sikkert fremadskridende i løpet av mange år å bygge opp dette og å gjøre hva som trengs. Vi har det ikke travelt i så måte; men alt slikt er uansett for oss et vesentlig og viktig element i vår livsstil. Vi er ikke avhengig av at dette og slikt eller gården skal innbringe oss økonomiske inntekter, men har mange tanker også om hvordan vi vil kunne ha visse økonomiske inntjeningsmuligheter efter hvert.
Vi synes ikke at eiendommen er for stor, - men er glad for at den iallfall er så stor som den er og regner med i glede sindig fremadskridende å nyttiggjøre oss og å forbedre det meste av dens arealer.
Hele eiendommen vil vi gradvis bearbeide, tilplante, forme og opparbeide efter våre ønsker og behov. Dvs. at vi beriker og stimulerer humus- og komposterings-prosessene for eiendommens arealer skritt for skritt fremadskridende, ved å tilføre naturlige organiske og mineralske stoffer - så som skjellsand, tang- og taremel, steinmel, oppskåret bark, gjødsel, kompost og annet. Og ved samplanting, grøfting, drenering, innramming, ugressfjerning og annet for å oppnå jordsmonn, råme og sødme av ønsket konsistens og kvalitet.
Hoved-basisen for vår produksjon vil være et frodig mangfold av sorter med gode og optimalt friske og sterke mor-planter og far-planter som trives, spredt rundt omkring på hele eiendommen – som kan levere frø og stiklinger vi oppaler og gjør klar for salg i potter og poser. Med spesialområde matnyttige vekster, i vid betydning av ordet matnyttig. Frukttrær, bærbusker, diverse løvtrær, grønnsaker, kryddervekster, medisinplanter, pionerbeplantninger, forvekster, m.m.
Eiendommen vil samtidig bli et innholdsrikt arboretum. En slags botanisk have hvor det vil være trivlig og gledelig å arbeide, og evt. mulig å glede seg over - eller gjøre studium av busker og trær, og stauder og flora og fauvna og annet iøvrig også for andre interesserte. Vi vil lage til stier og små veier for adkomst, med benkeplasser og rasteplasser og annet nødvendig og trivlig her og der.
Skogen på eiendommen vil vi gradvis erstatte med annen skog og beplantning. Bare de beste av de trærne som er der fra før av vil vi optimalt beholde. Det av skogen som er der fra før av som vi ikke ønsker å la vokse videre vil vi selge eller bruke som tømmer, ved og staurer etc.
Vi tenker forsøke lære oss lafting, ved bl.a. å melde oss på kurser vi vet tidvis arrangeres, – og ved selv å øve på det. Kanskje kan vi efter hvert sette opp en og annen hytte eller koie eller annet rundt omkring på eiendommen … Hvorav noe kanskje kan leies ut i tidsrom for mennesker som ønsker å gjøre studier i arboreet, for eksempel …
Mye annet underordnet og tilgrensende dette vil vi også forsøke å få til. Blandt annet, for å nevne noe spesielt, å forsøke å avle frem nye, gode sorter rosebusker og stikkelsbær.
Vi er glad i, og godt vant med, å arbeide med spader og trillebårer og andre enkle og lite støyende redskaper, gjennom mange år og i forskjellige landskaper og klimaer. Og i å plante og å dyrke allehånde vekster.Våre barn har vokst opp med og er opplært i slikt gjennom alle sine år, og vi finner alle stor trivsel og nødvendighet i slikt arbeide. Vi har også anslagsvis 15 ivrig leste og studerte hyllemetere med bøker og litteratur innenfor området planter og vekster. Deriblandt for eksempel de siste ca. 25 årgangene med Norsk Hagetidende.
Veien inn til og på eiendommen ønsker vi å utbedre og stelle som best vi får til. Bygningene og andre og lignende behov likeså.
Med et ivrig og velfundert ønske om å etablere oss på denne plassen og i Ølen kommune håper vi på en velvillig behandling av vår søknad.
Med vennlig hilsen
Rune L. og Trude Hansen
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 32.
Dato: Torsdag 10. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund efter midnatt nede i 10, 8 plussgrader Celsius. Nu en ny varm og god finværsdag! Noen av sommerfugl-buskene våre begynte å blomstre for en ukes tid siden. (Vi har flere sorter og farger.) De tiltrekker seg mengdevis med sommerfugler! De er meget elegante og fine og det er interessant og godt å se på mengden av sommerfugler – og iveren. Det begynte å regne noe på kvelden, ved 21.30-tiden. Da kom vi hjem ifra Haugesund. Vi kjørte dit ved 17-tiden, bare Gudmund ble hjemme.
Fullmåne igår klokken 12.54. Mangt og meget er tilsynelatende, i virkelighetens verden! Og mangt og meget er paradoksalt! For eksempel så stod fullmånen i natt i jordisk sør – men i himmelsk nord. I dag er det halvveis omvendt: fullmånen står i jordisk nord – og i himmelsk nord. Fordi utgangspunktet for dag og natt og sommer og vinter er solen opimal maksimal – er lik sør.
Hvis jeg har forstått det rett, så er det vel omtrent slik (hastig på et vis fortalt) at:
Når midtgard er hele planeten jorden så står solen alltid, i direkte linje, i sør – himmelsk sør. Men fordi hele planeten jorden i løpet av et år beveger seg i en nokså fast sirkelaktig omkrets rundt solen i mange år, er sommersolhverv (solen optimal maksimal) når den direkte linjen (radius) er kortest – dvs. når planeten jorden er nærmest solen. Når planeten jorden derimot i sitt årsomløp befinner seg på den motsatte siden av solen er den direkte linjen (radius) lengre, da er det vintersolhverv.
Men dette er jo ikke det hele alt! For den nokså runde planeten jorden ruller på bestemt og interessant vis i sitt årsomløp rundt solen! Hver rulling utgjør og bevirker et døgn, - samtidig som midtaksen (opp ned) for denne rullingen på bestemt vis er vinklet (skjev, skrå) i forhold til solen. Hvilket på bestemt vis modifiserer og endrer hva jeg først snakket om.
Det sentrale er solen og direktelinjen til angjeldende midtgard. Det øvrige er bestemte og konkrete omstendigheter (av forskjellig varighet).
---
På hjemveien ifra Haugesund så vi et ihjelkjørt pinnsvin på veien, flatt som en vaffelkake. Like i nærheten kjørte vi nesten på en vimsete, fortvilet pinnsvinunge – som vi stoppet og tok med hjem. Satte pinnsvinungen ifra oss ved den store Bålplassen her, - hvor det er mange krypinn og vel blir lett for den å finne seg mat. Der treffer den vel også på det pinnsvinet som er her fra før av? (Eller er det kanhende to her fra før av?)
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 32.
Dato: Fredag 11. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt omkring 14 plussgrader Celsius.
Formiddag, klokken 9.00, fuktig i luften og overskyet. Jeg vet ikke om det har regnet ute i natt, men det drypper litt ifra taket utenfor vinduet her. Og jeg ser en tåkesky gå oppover imot sør ifra skogen i øst. Temperaturen her ute er nu 15, 5 varmegrader. Vekstene og jorden liker tydelig å få slik skikkelig væte nu, nu når det har vært så varmt, tørt og godt så lenge.
Det kom en stor konvolutt med posten, ifra Åsmund Kaspersen, i dag, redaktør og utgiver av tidsskriftet Innsyn, - med samtlige nr. av tidsskriftet (noen utsolgte nr. bare på CD-plate, hvor samtlige befant seg). Konvolutten frankert med frimerker for ca. 100,- kr. Det er alvorlig ille dyrt å sende noe med posten i Norge!
Det er endel vått i gresset ute og derfor ekstra fint å være inne også, - og for eksempel lese. Både jeg og Trude har begynt å lese i disse tidsskriftene, Innsyn.
Fjærfeet og særlig kyllingene ute må ha noe ekstra tilsyn når det er vått.
Gudmund har vært ved naustet vårt ved sjøen og sett til båten der i dag. Vi må ta båten inn i naustet og la den tørke med det første efter hvert og så smøre den inn (med furutjære iblandet rå linolje antagligvis, hvis det går).
Noen flere plommer såvidt modne ute, av sorten Shiro. Og noen få aronia og de aller første bjørnebær (tidligsort).
---
Tidsskriftet Innsyn virker på mange måter interessant og tankevekkende. Men redaktøren har tydeligvis og beklageligvis den alminnelige, forskrudde og dårlig gjennomtenkte oppfattelsen og bruken av begrepet det okkulte! Babylons definisjon og bruk.
Vi må for all del ikke la Babylon bestemme eller angi innholdet i de ordene vi bruker! For da oppnår hun mangt og meget av sin hensikt - og forvirring! Og da blir konsekvensen ofte gjerne at en kaster barnet ut med badevannet! Overfladiskhet og forhastede slutninger, som lar hovmod og falskhet bedømme og fordømme. Ikke bra!
Også for eksempel Jehovas Vitner har en tilbøyelighet til å gjøre den samme feilen. (For eksempel også når det gjelder bruken av ordet filosofi, - et ord som egentlig betyr, og skal bety, kjærlighet til visdom!)
Ordet det okkulte er i seg selv positivt og betyr: det skjulte.
Mangt og meget kan skjule seg bak fasader, fraser, propaganda og løgn! Og bakenfor det overfladiske og forhastede slutninger.
Å bruke ordet okkult i negativ betydning, selv om det ofte og av mange er gjort (også om ting og forhold som er negative), - er absolutt ikke i Ordets ånd!
---
Babylon ser naturligvis også helst at vi ikke forstår eller bruker ordet Babylon på rett måte! Hvilket hun investerer særdeles mye i!
Resultatet og konsekvensene av disse hennes investeringer er meget meget skremmende, i forhold til Bibelens enkle og liketile bruk av ordet!
---
Sånn sett, og på en positiv måte, er tidsskriftet Innsyn selv et tidsskrift om det okkulte.
Og på paradoksalt vis også et okkult tidsskrift. Fordi tidsskriftet, iallfall enda, er skjult for folk flest – på grunn av omstendighetene, som er Babylons omtrent allmektige monopolsituasjon når det gjelder tidsskrifter og massemedier her til lands.
Likevel er Innsyn tydelig nok ikke et tidsskrift som driver med okkulte saker og ting! Det er helt andre mennesker og krefter som driver med skjulte saker og ting, her i Norge og i verden! Hvilket tidsskriftet Innsyn på sett og vis forteller om og handler om. Og det er det et stort og viktig behov for, - som bør være dyptpløyende, grundig og anstendig – og bør ha Breidablikk perspektiv!
Ingenting av alt dette sier jeg for å være den minste smule kverulerende eller for å henge meg opp i uvesentligheter. Dette er tvert om vesentligheter, som bør påpekes – og som det bør ryddes opp i!
---
Når jeg forteller redaktør og utgiver Åsmund Kaspersen om dette, - hvordan vil han da reagere?
Sint? I forsvarsposisjon? Fordømmende? Forbigående og nedlatende?
Eller på positivt vis?
En smule tid vil gi oss svaret!
---
Hva jeg tror om den saken?
Ingenting som helst!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 32.
Dato: Lørdag 12. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt en kort stund nede i 14, 1 plussgrader Celsius.
En deilig, solfylt dag nu igjen!
---
Politi-anmeldelsen av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune blir gjort ferdig i kveld, men datert og levert politiet mandag 14.08. 2006.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 32.
Dato: Søndag 13. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt en kort stund nede i 15, 4 plussgrader Celsius. Mildt, lett regn i natt, men ikke nu på formiddagen. Klokken 10.30 er det 20 plussgrader her ute og solen ser ut til å kunne fjerne det noe lette skydekket.
---
Monarda didyma og citriodora og Calendula officinalis i tekannen og tekoppen foran meg på bordet, søtet med sukkerbusk (Stevia rebaudiana). En stilk med skarlagensrød blomst av Monarda i tekoppen, til å røre rundt i teen med – og for å gi mere godsmak. Ved siden av koppen et stort velduftende blad ifra roserips (Rubus odoratus) som fat, med et smørbrød på.
Frokost.
---
Hva vil politiet komme til å gjøre med politi-anmeldelsen?
Gjett, den som vil!
Jeg vil nødig tro eller frykte noe som helst på forhånd.
De får i alle fall også de nu, i denne sammenhengen anledning til å skrive seg inn i verdenslitteraturen!
Og hva vil motparten, Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og deres allierte, videre komme til å gjøre?
---
Og hvordan går det montro videre med deres Undersøkelse? Er den avblåst, eller intenst pågående – eller hva? Har de montro også engasjert detektiver for å efterforske vår fortid og nutid? Ja, - hvorfor vel ikke det også, - når man har den forkvaklede tankegangen som de jo har?! Eller mener og tenker de seg selv ha nødvendig kompetanse også i så måte?
Deres lyster, hensikter og intensjoner i forhold til kriminelle eller uansvarlige oss (med deres rimelighetssans) er vel fortsatt i mange slags retninger?!
Det er vel Skaun kommune-administrasjon de eventuelt likevel setter sin lit til, tenker jeg! Som jeg tidligere her i Dagboksnotatene har vært inne på.
---
Mariel og Urda leker, - prinsesser, dronninger, konger og prinser. Med og uten kostymer, dukker, sang, dans og forskjellig. De to i lag er meget ivrig på slik lek, særlig Mariel!
Vinterstid bruker vi å se en hel del film, særlig asiatiske – og da mest kinesiske filmer. Reportoaret, anstendigheten og kvaliteten derifra er stort sett mye bedre og høyere! Tidvis er det i slike filmer (som jeg naturligvis har sett og funnet verdige først) med prinsesser og prinser og slikt.
Og det er det jo også ofte med i folkeeventyr og slikt, som vi har stor sans for.
---
Amelanchia blir antagligvis nybeibien vår sitt navn. Hun er meget blid og god av seg. Har forlengst lært seg å si mamma og pappa – og noe mere til. I de siste uker er hun blitt mere og mere gripende i sine hender, efter forskjellig. Og forsøker å snu seg og å reise seg og så mangt.
---
Vi lager nu om dagene mye av maten vi spiser ifra hagen. Især med squash som basis. Det blir fort og lett mat utav sqash, som er så lett og fin å dyrke.
---
Eirik telefonerte i går. De kommer muligvis på besøk igjen med det første.
---
Søster Lise fødte et barn 8. august 2006, klokken 14.10. I Trondhjem.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 33.
Dato: Mandag 14. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt en kort stund nede i 15, 2 plussgrader Celsius.
Dagtemperaturen nu i de siste dager lavere enn for litt siden. Da omkring 30 plussgrader, nu nærmere 25 og 20 plussgrader. Men nu i dag igjen nydelig, varm sommerdag. Allerede klokken 10 på formiddagen er temperaturen her ute 25 plussgrader!
Det kan være både godt og nødvendig ”å feriere” i høysommertiden! Eller altså, for den som er vandt til å arbeide ute, å ta det roligere – og skifte over til mere egnede arbeider og aktiviteter. Utplantingen av epletrærne i sommervarmen forleden, med meterdype grøfter i jorden, var svettsomt, kleggsomt og slitsomt!
Albert Schweitzer sier i Afrika, i en sammenheng, at: I tropene yter en mann i det høyeste halvparten av det han kan utrette i et temperert klima.
Det er lett å skjønne hva han mener.
I Italia i mai i fjor syntes jeg solvarmen ble meget nærgående – og en bra smule uutholdelig. Vi søkte hen til skyggefulle trær – og svettet nokså bra. Vi – jeg, Gudmund og Balder – traff der da i Italia en meget svart ungdom ifra Nigeria i Afrika, utenfor en Lidl-butikk hvor vi skulle handle dagligvarer. Vi snakket litt med ham. Han var meget tydelig både snill, sympatisk og hjertelig kristen. Men han syntes ikke det var særlig varmt!
Han var godt vant til varmen, og mere varme enn som så, ifra Nigeria.
---
De innfødte, urbefolkningen, er dypere enn vi, for de leser ikke aviser. Noe slikt sa en hvit mann til tyske misjonær Albert Schweitzer i Afrika for nesten hundre år siden.
Denne paradoksale uttrykksmåten skjuler en sannhet, kommenterte Albert Schweitzer senere i en sammenheng.
---
Det er formiddag og jeg tenkte kjøre til Haugesund for å innlevere politi-anmeldelsen til politiet.
Jeg bør vel også kjøre innom til Haugesunds Avis for å fortelle de om dette, som jeg jo har lovt de. Hvis jeg rekker det nu i dag?
Samtidig skal jeg også blandt annet postlegge et brev til Åsmund Kaspersen, redaktør og utgiver av tidsskriftet Innsyn.
---
Det begynte å regne litt en smule da vi hjemkom ved 21-tiden.
Vi kjørte til Haugesund først ved 12-tiden. Stauda ble med også. Bare jeg og Stauda. Mormor telefonerte før vi dro og jeg snakket litt med henne.
Vi kjørte først til politistasjonen i Haugesund. Alvseike, som jeg snakket med tidligere, var ikke til stede før i morgen – var på ferie. Jeg fikk isteden, efter først å ha snakket med en av damene i ekspedisjonen, snakke med efterforsker Harald Eide (tror jeg nok at han het).
De mente og sa begge at jeg nok må til politietaten i Vindafjord kommune med anmeldelsen. Hun sa og at jeg først må kontakte de for å få en avtale i dette ærendet, at det er slik det skal gjøres. Han trodde at de holdt til i Vikedal, men at de og hadde en avdeling i Ølen.
Jeg spurte ham om det kan være noen fare for at bukken passer på havresekken der, i forhold til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Om de kanskje tenkeligvis kan være for nært stående? Han sa nei, at han ikke kan tenke seg noe slikt. Jeg sa at det hender seg at jeg ser slikt på film, – og i bøker. Han smilte litt og sa: Men dette er virkeligheten, - her nu.
Dermed fikk jeg altså ikke innlevert politi-anmeldelsen likevel i dag. Og tenker telefonere politiet i Vindafjord kommune i morgen, for å få avtale – eller høre hvordan jeg skal gjøre det.
---
Hvordan jeg skal presentere mitt ærend overfor politi-etaten i Vindafjord kommune?
Jeg tenker å gjøre det slik:
Fortelle at jeg og min kone tilfeldigvis er blitt bekjent med og oppmerksom på – og utsatt for – grov, alvorlig kriminell aktivitet i Vindafjord kommune. Som det vil være uansvarlig av oss å ikke politi-anmelde.
At det dreier seg om aktiviteten til tre damer ansatt i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Og at vi uomtvistelig kan dokumentere forholdet. Og at dokumentasjonen er den foreliggende, meget helt fullstendig komplette, som vi vedlegger politi-anmeldelsen. Vår dialog med de, - hvor de selv entydig og meget alvorlig avslører seg. Og også den grove og faretruende, trakassering, og de kriminelle overgrep de har utsatt meg og min familie for. Som tilfeldigvis og 100 % uskyldig kom i deres fokus og nedslagsfelt.
Aktiviteten og metodene de avslører at de bedriver er langt borte vekke ifra lov og rett, - samtidig som det på ingen som helst måte hverken kan skyldes på naivitet eller saksbehandlingsfeil.
Alt dette, som altså tydelig og entydig fremgår av dokumentasjonen og tidsforløpet hvor det skjedde, komplett vedlagt, kjenner vi oss forpliktet til å politi-anmelde. Hvilket vi nu gjør.
Jeg er for mitt vedkommende ikke den minste smule sint på de. Det er absolutt ikke derfor eller av lignende grunner jeg nu anser det som nødvendig og riktig å politi-anmelde de. Deres grove kriminelle aktivitet, også overfor meg og min familie, er først og fremst et politi-anliggende – hvor det umiddelbart bør gripes inn for å forhindre at mere urett skjer. Og hvor de bør stilles til ansvar i forhold til hva de allerede uomtvistelig og godt dokumentert og sikkert bevist og bevisst har gjort av grov urett.
Jeg, Rune L. Hansen og min kone, kan ikke gjøre stort annet enn å offentliggjøre forholdet og saken – og å politi-anmelde de tre damene. Dermed har vi gjort omtrent hva vi for vårt vedkommende kan gjøre og hva vi bør gjøre – og ikke kan unnlate å gjøre. Skulle vi unnlate å gjøre dette så ville vi på sett og vis bli medskyldige i noe så simpelt og grovt kriminelt at vi ville latterliggjøre og forhåne alt vi kjenner til av moral, samvittighet og lov og rett og våre kulturer og fellesmenneskelige verdier!
Vi risikerer at de angjeldende kriminelle og deres allierte, når vi tilstrekkelig offentliggjør deres egne ord og hva saken dreier seg om – og også politi-anmelder de, - vi risikerer at de så også enda hardere angriper og trakasserer oss! Men vi har iallfall for vårt vedkommende gjort det rette, - og håper at også offentligheten, politi og myndigheter vil gjøre det rette og riktige.
---
Jeg husker ikke hvor i Bibelen det presiseres og står, at den som unnlater å advare sine medmennesker – ødelegger seg selv og sine medmennesker. Og, at med den som unnlater å advare sine medmennesker går det absolutt ikke bra!
I grunnen, så er det iøvrig for den grundigere betraktning, selvinnlysende og selvfølgelig at dette er både sant og riktig.
Er det kong Salomo eller en av profetene eller apostlene som skriver om dette?
---
1. Kongebok 10, 23 – 24, i Bibelens GT sier at:
23: Kong Salomo ble større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
24: Fra alle jordens kanter kom folk for å se kong Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
Vi – og enhver - bør fortsatt lyttende og andektig gå både til kong Salomo og profetene og apostlene og Jesus og de andre som skriver og meisler Ordet i Bibelboken!
Bare for hovmod og forhastede slutninger svikter dette, tilsynelatende!
---
Efter politistasjonene kjørte vi innom Haugesunds Avis og la igjen en konvolutt med den samme data-CD-n (som i Vedlegget til politi-anmeldelsen), pluss utskrift av de siste brevene.
Efter det igjen var vi innom et par butikker og handlet dagligvarer og et par-tre gartnerier, og en butikk hvor vi kjøpte båtstøtter for å bruke ved naustet vårt ved sjøen, når vi skal dra båten inn i naustet, og kjørte derefter hjem igjen. Postkontoret var vi og innom, men jeg glemte å postlegge brevet til Innsyns Åsmund Kaspersen.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 33.
Dato: Tirsdag 15. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute klokken 01.00 i natt 17, 6 plussgrader Celsius. Og på det laveste her ute i natt var den en kort stund omkring 4-tiden 15, 4 plussgrader.
I går var temperaturen her ute oppe i ca. 30 plussgrader. Det blir den nok også i dag. Nu en ny, flott og fin sommerdag!
---
Jeg skrev i går, at:
Vi – og enhver - bør fortsatt lyttende og andektig gå både til kong Salomo og profetene og apostlene og Jesus og de andre som skriver og meisler Ordet i Bibelboken!
Hvorfor er det nærsagt ingen i vårt land som gjør det, gidder eller evner det?!
I landet Norge med en offentlig grunnlov som i sin formålsparagraf (og nedskrevet felles dypeste, inderligste erkjennelse, på grunnlovs-papiret) imponerende og stolt og høyreist nok (erkjennelsesmessig) bekjenner seg til det krisne!
Hvorfor er det slik?!
---
Jeg anser det som viktig at ingen tror at jeg politi-anmelder Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune for at jeg er sint på de eller hevngjerrig. For slik er det ikke. Vi politi-anmelder de, og fremlegger den hele saksdokumentasjonen – og dermed så har vi for vårt vedkommende gjort omtrent hva som kan gjøres og bør gjøres i dette anliggende. Ingen kan så klandre oss for ikke å ha gjort hva som bør gjøres! Og hva som videre skjer eller ikke skjer i saken er og blir omtrent ikke mere meg og min familie sin sak. Det blir et anliggende for offentligheten og myndighetene.
Om de så også håndterer saken feil – så blir ikke det vårt anliggende. Vi kan for vårt vedkommende ikke gjøre alt som er nødvendig med all verdens ondskap i verden! Andre får og bør og må også gjøre sitt.
---
Jeg telefonerte nu nettopp, klokken 11.30, til Lensmannskontoret i Ølen (tlf. 53 76 63 00), og fortalte at jeg ønsker å innlevere en politi-anmeldelse. Hun i ekspedisjonen spurte om hva det gjelder – og jeg sa at vi tilfeldigvis er blitt oppmerksom på grov kriminell aktivitet i Vindafjord kommune. Hun sa jeg burde komme dit for å innmelde anmeldelsen og spurte om jeg visste hvor de holder til hen, i Ølen? Jeg sa ja, og spurte om jeg trenger en avtale med de. Hun sa at de der nu satt opptatt i telefonering, men at hun kan få de til å telefonere meg tilbake nokså snart nu – og at hun i mellomtiden skal fortelle de hva det gjelder.
---
Klokken 12.30 og enda ikke hørt ifra de – og jeg telefonerer de derfor igjen, og får snakke med Løkken der. Forteller kort hva det dreier seg om når han spør, - og vi blir enige om at jeg tar en tur innom der i morgen ifra tidlig på dagen.
Han spurte og om det dreier seg om en barnevern-sak, og om det dreier seg om mistanke om omsorgssvikt, og om vi er part i saken. Jeg sa at de tre damene muligvis betegner sin trakassering av oss som en barnevern-sak, - men at det ikke er godt å si. En kan vel ikke akkurat si at vi er mistenkt for omsorgssvikt eller noe som helst heller.
Men vi for vårt vedkommende, trenger ikke å mistemke de tre damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune for uansvarlighet og så forskjellig. At de er både uansvarlige, faretruende, trakasserende og kriminelle er et entydig faktum!
Meg og min ektefelle kan de eller noen som helst derimot ikke mistenke eller anklage for noe som helst! Og det er det da heller ikke meg bekjent noen som helst som gjør eller har gjort i de siste mere enn tyve år hvor vi har levd og holdt sammen som egen og særegen familie. (Hvis jeg er for skråsikker i så måte så er det iallfall ikke meget.)
---
Vi kjørte i finværet bortover til vår nabo Blåbærkongen ved 19-tiden. Han og hans kone og barn var ikke hjemme, men hans bror og brors ektefelle var der og tok imot oss. Vi ville kjøpe hageblåbær på selvplukk – og også i år ta noen bilder. Bare Trude og nybeibien var ikke med, men ville heller være hjemme. Vi var der på selvplukk i fjor også, - og det er, særlig for barna, en stor og fin opplevelse å gå der blandt mere enn tusen hageblåbærbusker på omkring to meters høyde, tunge av fristende og deilige, drue-store blåbær!
Også i år, forleden dag, stod en helsides reportasje i avisen Norge i dag – om denne særegne Blåbærhagen i Bjoa. Og de fortalte at også i år hadde Finn Jarle Sæle og hans kone Anita vært der på besøk og for å lage til reportasjen. Samme dag hadde iøvrig Anita A. Sæle enda et innlegg imot den rådende Israel-politikk i Babylons avdelinger.
Vi var der en stund og plukket noen liter og pratet litt også før vi kjørte hjem igjen.
Her hjemme har vi enda bare omkring 30 hageblåbær-busker (forskjellige sorter for det meste) og plukker og småspiser efter hvert som det modner frukter. Det blir her hjemme enda ikke særlig store mengder. Våre busker er noe for små enda. Slike busker som selges i hagesentrene og planteutsalgene er ofte gjerne 2 - 4 år gamle og trenger enda noen år før avlingen blir nokså god.
De fortalte blandt annet at hageblåbær-buskene kan ta skade av kalde vinder i været hvor de vokser. Jeg lytter så gjerne og saktmodig til ord og erfaringer ifra de som har greie på forholdene.
---
Synnøve M. telefonerte utpå dagen og snakket med Stauda og med Trude. Hun kommer hithen på besøk i morgen, ilag med 12-årige Maria, og tenkte om det passer slik å plukke villblåbær i skogen her i nærheten i lag med oss samtidig.
Trude forteller at Synnøve fortalte at Maria ble så glad og ivrig efter at hun fikk være med hit. Men det var lett nok å se og høre da de var her, både på Maria og 3-årige Amalie! De lekte, sprang, hoppet (på trampolinene) og koste seg meget glade da de var her. Og våre barn (i all sin glede, visdom og uskyld) pleier også alltid å ha gunstig og god innflytelse på andre barn!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 33.
Dato: Onsdag 16. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen på det laveste her ute i natt en kort stund 15, 4 plussgrader Celsius.
I går også var det mere enn 30 plussgrader her ute. Nu er det ny dag og formiddag og meget lett regn. Tanken var å kjøre tidlig til lensmannen i Ølen, men jeg ble forhindret (i forbindelse med frukt-dagene) og klokken er allerede snart blitt 10. Jeg må skynde meg.
---
Hjemkommet igjen og det er blitt kvelden. Jeg kjørte til lensmannen i Ølen, men kom dit nokså sent på formiddagen, fordi jeg ble enda mere forhindret. Men jeg ble rett før jeg skulle kjøre forhindret på en nokså interessant og tankevekkende måte. Det kom en telefon som jeg tok, ifra Synnøve M. Samtalen med henne ble lengre enn ønskelig. Hun og Maria skulle komme på besøk i dag, men Maria kunne likevel ikke og Synnøve sa at det regnet og kanskje var bedre å utsette besøket og blåbærplukkingen. Jeg sa at regnvær vel ikke er det beste for blåbærplukking – og at det regnet litt her også. Hun sa at det kanskje var best å utsette besøket til en annen dag, og jeg at kanskje det, men at solen titter inn gjennom åpningene omkring gardinene her. Jeg sa videre at jeg akkurat nu var i ferd med å gå ut for å kjøre til lensmannen for å innlevere en politi-anmeldelse. At jeg nu politi-anmelder de tre damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Hun spurte hvorfor, - og jeg sa veldig kortfattet hvorfor. Trakassering, makt-misbruk, etc. Det virket på meg som at hun ble overrasket – og som at hun mislikte det at jeg skulle gjøre dette. Jeg sa at det er mitt ansvar å gjøre det, og at jeg ikke kan eller bør unnlate å gjøre det. Vi har iøvrig snakket litt med henne om dette fra før av også, - og om hva som har skjedd. Noe mere enn det som stod i Haugesunds Avis. Mitt inntrykk var også da at hun forsøkte å ta Berit Molbosæter i forsvar. Så sterkt var dette mitt inntrykk, utifra hva hun sa og når og hvordan hun sa det, - at jeg flere ganger tenkte at det virket som at hun faktisk hadde snakket med Berit Molbosæter eller noen av de tre damene.
Telefonsamtalen fortsatte i kanskje nær innmot en times tid, eller iallfall en hel del – og det blir for vanskelig for meg her nu å forsøke å gjengi alt som ble sagt. Synnøve fortalte innledningsvis da vi ble kjent, efter at hun tok kontakt med oss efter oppslagene i Haugesunds Avis, at hun tidligere har vært ”adventist”. At hun var delaktig i en adventist-menighet, men at hun innså hvor feilaktig det var - og kom seg ut av den der menigheten. Hun har også fortalt oss at bekjentskapet med oss har vært en positiv og gledelig erfaring og utvikling for henne. Og at adventistene også blir kalt for 7. dags-hellige, fordi de anser det som så særskilt viktig ”å helligholde hviledagen” – som det 4. av De 10 budene omhandler.
Hun sa blandt annet: Hvorfor anser du det så viktig å holde det 5. av De 10 budene, og de andre, - men ikke det 4.? Og nu virket det på meg som om hun mere og mere klandret meg og oss for å ha fastholdt ønsket om å politi-anmelde de og om å offentliggjøre saken. Og som om hun var misfornøyd med seg selv for ikke i det skjulte å ha klart å overbevise oss om at Berit Molbosæter sin oppførsel var akseptabel og forståelig. Og som at hun nu avslørte at hun betraktet oss som å ha en slags sjøl-berger-filosofi, som Gud mislikte. Måten hun antydet dette på var forferdelig forkvaklet. Det virket og som om hun ble mere og mere ubesindig og bablende – og klandrende - i sin uttrykksmåte. Til spørsmålet om det 4. av De 10 budene sa jeg at alle De 10 budene er viktige og selvfølgelig skal holdes og æres, i den Nye pakten sin ånd, formidlet og utdypet av profetene, Jesus og apostlene. Men, spurte hun: Hvorfor arbeider du da på hviledagen, på den 7. dagen?! Hvorfor vil du ikke holde det 4. av De 10 budene?!
Jeg fortalte at jeg selvfølgelig både holder og ærer det 4. av De 10 budene, - og det heller i overmål! Men ikke på den firkantede måten, - som iøvrig i rette sammenhenger kan være riktig og god. Ikke på den måten hvor bokstaven ihjelslår ånden. Og at både Jesus og apostlene har utdypet og forklart dette for oss, på så forskjellig vis. Og at den som leser Bibelboken vel kommer til å vite dette. Og at den som utrolig nok ikke vet det har et skikkelig molbo-problem.
Hva sier for eksempel Jesus om dette? For eksempel i Markus-evangeliet 2, 27:
Og han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.
Og i Matteus-evangeliet 12, - osv., osv.!
Synnøve M. tok det ille opp, - at jeg kaller henne for molbo, at hun ikke har lest Bibelboken, osv.!
Hun syntes at jeg uttrykte meg forferdelig bastant og at mitt forhold til det 4. av De 10 budene er hykleri, osv.
I slutten av telefonsamtalen virket hun nokså oppgitt og sint. Eller er kanskje ikke sint det rette ordet? Hun sa: Jeg håper dere kommer dere ut av problemet med Barnevernet. Men det virket mest som hun egentlig mente det motsatte. At når vi er så dumme og ukristelige så er det vår egen feil at vi ikke kommer til å klare det!
Jeg sa: No problem. Ikke noe problem.
Dermed så avsluttet hun telefonsamtalen, og jeg også.
---
Jeg vet at Jens Tveit har et nokså firkantet forhold til det 4. av De 10 budene. Og noen av våre naboer også. Jeg vet ikke om noen av de er adventister. Jeg vet temmelig lite om hva adventister er for noe også!
---
Ang. det 4. av De 10 budene:
Ingen skal eller bør glemme hvile, lek, studier og kontemplasjon i Guds verden og virkelighet – eller glemme hvile, dialog og samarbeide i og med Gud! Den eller de som arbeider for mye (likesom for lite), risikerer å gjøre skade. Det er slike forhold det 4. av De 10 budene tydelig nok dreier seg om.
---
Efter at jeg kjørte hjemmenfra telefonerte Trude til Synnøve M.
Trude hadde hørt meg snakke i telefonen det meste av samtalen. Jeg sa til Trude før jeg kjørte at Synnøves snakk virket nokså mistenkelig, - som om hun direkte eller indirekte gikk i ærend for Berit Molbosæter. Det trodde ikke Trude noe som helst på, - at det kunne forholde seg slik. Derfor hadde hun telefonert henne for å høre nærmere hva det dreide seg om og for å spørre henne direkte. Synnøve M. hadde benektet enhver kontakt eller forbindelse med noen Barnevern-tjeneste.
---
Efter telefonsamtalen kjørte jeg straks til henimot Ølen, via Bjoa. Med politi-anmeldelsen i den gamle, men fine dokumentvesken jeg fikk ifra de i Englehytta. Jeg tenkte på noe bror til Blåbærkongen sa i går, - at han la merke til at jeg hadde piggdekk på bakhjulene – og at det kunne gi meg en stor pengebot. Han sa og at han ikke engang var en som kikket efter slik. Jeg sa, at det visste jeg ikke, - at tiden har gått så fort med så mye annet å tenke på – at å skifte over til sommerdekk helt fullstendig ble glemt. Jeg merket meg også at jeg kjørte litt for fort for ikke å komme så altfor mye for sent. Jeg reflekterte og over følgende ord:
Er lovene til for menneskene? Eller er menneskene til for lovene?
---
Jeg kom til Ølen og lensmannskontoret der og fikk snakke med Løkken, efter først å vente litt ved ekspedisjonen i entreen.
Et stort bilde av kongen og dronningen på motsatt side av hoveddøren, med en årskalender ved siden av – i høyde med kongebildet. Og dør inn til kontorene. Til høyre for hoveddøren skranken til ekspedisjonen, for den som kommer inn. Til venstre en vegg med to malerier (signert Kathryn White), med blomsterbuketter i urne – med manuskripter, bøker og skriveutstyr ved siden av. Og ved denne veggen et par stoler å sitte og vente i.
Jeg ble med inn på kontoret til Løkken og snakket vel med ham i en times tid kanskje. Og fikk avlevert politi-anmeldelsen og dens innhold av dokumentasjon, efter først å ha samtalt med ham. Han virket absolutt ikke overfladisk eller ugrei, - tvert om, han virket som både sindig, saklig, høflig, bestemt og menneskelig.
Da jeg gikk derfra var jeg glad for at det var så greit og lett å få utført mitt ærend, og for at lensmann Løkken gjorde et så godt inntrykk.
---
Derfra tenkte jeg å kjøre til Bjarne Heggebø på besøk, om han var hjemme. Jeg hadde med noen gaver til ham også, med særlig tanke på hans noe plagsomme leddgikt. En boks med løvetannrot i kapsuler og en tilsvarende med vill yamsrot, samt noe med selleri. Han gav sist uttrykk for at han ønsket jeg snarlig skulle komme på besøk og at det ville glede ham og også for at han kjente seg nokså skral. Jeg fikk ikke riktig anledning før nu i dag og tenkte derfor at disse gavene og en flaske saft med blandt annet selleri, og min glede, også ville glede ham. Men flasken med selleri-saft oppdaget jeg at jeg hadde glemt hjemme, og kjørte derfor innom helsekost-butikken i Ølen-senteret for å se om de hadde slikt noe der også – og det hadde de. Pluss kryddersalt ifra Alfred Vogel med selleri i, som jeg kjøpte to av – en boks til Bjarne og en boks til meg og min familie.
Deilig å komme til hans hage, hvor det blomstret så fint i særlig en rødlig floks og i en blålig hortensia – og inntil veggen ved inngangsdøren 10 – 12 duft-erteplanter blomstrende og duftende skjønt i forskjellige pastellfarger, så jeg ble stående med nesen bortefter veggen en god stund mens jeg ventet på at han skulle komme ut. Jeg gikk og kikket omkring i hagen også imens, men han kom ikke ut. Jeg ringte på og banket på mange ganger med flere mellomrom. Efterpå kikket jeg i nøkkelhullet og så at det ikke var noen nøkkel i – og kjente efter om døren var åpen, men det var den ikke. Han har sagt til meg at jeg bare må gå inn hvis han ikke hører meg, - for han hører ikke så veldig godt og høre-apperatet kan være avslått. Men døren var altså stengt og han kom ikke ut – og jeg kunne ikke se ham noe steds i landskapet. Da jeg såvidt gløttet inn kjøkkenvinduet så det litt tomt og mørkt ut der inne, - som om noe manglet. Jeg tenkte at han kanskje har blitt med noen noe sted, eller at han kanskje var blitt skralere – og at de ved den kommunale helsestasjonen like i nærheten, ved Rådhuset, kanskje kunne vite noe, - at han kanskje også kunne være der. Så efter hvert kjørte jeg nedover veien til imot hovedveien, og ved høyre side nærmest hovedveien stoppet jeg fordi jeg så det blomstret så fint i hagen også der og en dame så ut til å kose seg med hagearbeide. Jeg gikk ut av bilen for å spørre om hun visste noe i forhold til Bjarne Heggebø, og hun gav meg den triste beskjeden om at han døde for en måneds tid siden, den 14. juli 2006. Han døde nær omkring den tiden jeg var hos ham sist. Det var andre besøk også hos ham da og i de dagene.
Jeg snakket litt med henne. Efterpå kjørte jeg oppover til hjemstedet hans igjen og ble der en halvtimes tid i en sørgestund og i håp om at han hørte og så meg.
Efterpå kjørte jeg rolig og tungsindig hjemover.
---
Da jeg kom til Bjoa syntes jeg at jeg ville stoppe, og var i nærheten av hjemstedet og gården til den unge barnefamilien der som jeg og resten av min familie her tidligere har besøkt og snakket litt med. De var hjemme og jeg ble der en liten stund og snakket litt med de.
---
Adventistenes særskilt spesielle, miserable forhold til det 4. av De 10 budene er tankevekkende, om det er slik jeg er blitt det forklart.
(Det 4. av De 10 budene er jo iøvrig et slags mellomledd mellom de 3 første og de 6 siste av De 10 budene.)
Likeså Jehovas Vitner sitt særskilt spesielle, miserable forhold til det 3. av De 10 budene.
Og mange muslimer sitt særskilt spesielle, miserable forhold til det 2. av De 10 budene.
---
--- Ifra min Hage-dagbok:
Tirsdag 15. august 2006, særskilt frukt-dag:
Frø og frukter modner tydelig ekstra fort og godt denne dagen og de nærmest omkringliggende dagene, - og i denne ekstra gunstige modningsprosessen suger vekstene og organismene til seg ekstra meget ifra moder jords bryst og muld! Både av væte, lys og annen forskjellig næring.
Dette også en ekstra gunstig dag for pleie, stimulering og foredling av gunstige og gode mikro-organismer! Hvilket opptar meg særlig nu i dag og i disse dagene. Og det er forunderlig spennende, interessant og tankevekkende å se – og å bearbeide. Profeten Jesaja skulle ha vært her og sett nu!
---
Jeg har skrevet dagbok i mere enn 30 år. En av fordelene med å skrive dagboksnotater er også den – at når og hvis ondsinnede mennesker kommer og løgnaktig sier at det er (eller har vært) sånn og sånn for og med meg og min familie, så blir troverdigheten i deres påstander og snakk desto mere miserabel i forhold til slik det faktisk har vært og er.
Dagboksnotatene gjør det vel lettere å ikke selv glemme eller forkaste egen integritet og samvittighet?
Og slike ondsinnede mennesker går det som skrubbsultne rovdyr en hel del av rundt omkring i våre samfunn her til lands! Mange av de tilsynelatende ikke ulik folk flest. Med lugubre skjulesteder innunder korrupsjon, maktmisbruk, misunnelse og litt av hvert!
Vet du hvor de er og hvem de er? Og hva de egentlig er ute efter?
Eller vet du det ikke?!
Eller tror du ikke de finns? Eller tror du at det finns bare få av de nu mere?
---
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 33.
Dato: Torsdag 17. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen på det laveste her ute i natt en kort stund 11, 3 plussgrader Celsius. Nu en ny flott og fin sommerdag! Hvor jeg dessverre mest må være inne og gjøre unna kontorarbeide. (Det blir lett altfor mye slikt, - også når en minst av alt ønsker det. Altfor mye i forhold til helsen og barna også!)
Men Alfredo Ao blir 7 år i dag!
Et nytt kull med flotte, fine hønsekyllinger vi ble oppmerksomme på i dag. En høne som kom ned ifra skogen med 13 kyllinger!
---
Synnøve M. telefonerte utpå dagen og snakket med Trude. De avtalte at hun og Maria kommer hit på besøk i morgen formiddag.
---
Trude telefonerte og snakket med Eirik. Eirik og Hege med barna tenkte komme hit på besøk også med det første. Og da kanskje og i lag med Martin (med eller uten barn?) ifra Nordland, som hadde sånn lyst til også å besøke oss.
Eirik fortalte at Treskjærer-Jon hadde vært på sykehuset, og syntes det var veldig kjedelig der og ble veldig glad for å komme seg hjem igjen.
---
Jeg er veldig så glad for at politi-anmeldelsen er unnagjort!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 33.
Dato: Fredag 18. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen på det laveste her ute i natt en kort stund 11, 8 plussgrader Celsius. Nu enda en ny flott og fin sommerdag!
---
Flere plomme-sorter har så vidt begynt å modne. Ikke noen stor avling enda i år, - men det hele alt lover godt for neste år og derefter. (Det dreier seg om ialt ca. 40 forskjellige sorter plommetrær.)
Jeg så en ny sort ”villplommetrær” (frøekte) langsmed veien opp til Bjarne Heggebø sitt hjemsted, som spredte seg i vilden sky antagligvis ifra renninger, med små, nokså rødlige, runde plommer, enda harde og ikke modne. Bjarne Heggebø har ikke fortalt noe om de, men han vet ikke – visste ikke – hvor spesielt ivrig jeg er på plommesorter. Jeg skal forsøke å få tak i et lite eksemplar. Muligvis eller antagligvis var det vanlig kirsebærplomme / Prunus cerasifera / Prunus domestica myrobalan (L.) / Myrobolan Plum, - som vi enda ikke har fra før av her.
---
Svarthyll-kvistene jeg fikk ifra landbrukssjefen, 7 forskjellige sorter, har alle rotet seg fint og godt – og er nu underveis til å bli nye trær.
---
Så hærlig godt å kjenne at politi-anmeldelsen er unnagjort og forhåpentligvis (!) det meste av saken med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune er unnagjort for vårt spesielle vedkommende og kan mere og mere forsvinne ifra årvåkenheten i vår bevissthet, - og jeg, for min del, igjen og mere og bedre kan tenke på positive og gledelige forhold og verdier, så som vekster, utfoldelse, familien, hjemstedet, poesi, landskaper, historikk, osv., osv.! For – og ifra – tillit, trygghet og trivsel.
---
Jeg vedla og mine Dagboksnotater for 14. og 15. august 2006 i konvolutten med politi-anmeldelsen.
---
Jeg ble også glad for at lensmannen i Ølen, som het Løkken, viste seg å være, iallfall tilsynelatende, efter det inntrykket jeg fikk, både saklig, ærlig og redelig – og menneskelig. Jeg fryktet kanskje bakerst i bevisstheten at han skulle være annerledes og motsatt?!
Han er i sin stilling og posisjon et menneske med makt, i forhold til folk flest (og også meg). Og sånn sett også et nåløye i forhold til mange og mangt og meget.
Jeg ble derfor også ekstra glad for dette. Mange av oss, av folk flest, har også ofte meget dårlige inntrykk og erfaringer i møte med mennesker med makt – kanskje særlig med posisjon og makt innen byråkratiet og det offentlige.
Det å inneha makt fordrer og forutsetter egentlig ansvarlighet og modenhet, og kan derfor være ekstra krevende og utfordrende. (For ordens skyld: Ikke dermed så at makt-stillinger bør eller skal lønnes ekstra i form av penger eller materielle verdier! Likså lite som andre faglige kompetanser bør eller skal det! For da ville en jo ha stimulert til urettferdighet, korrupsjon og andre uverdige forhold. Mammon er ingen god drivkraft!)
Jeg ønsker derfor nu å hedre og ære ham med et lite dikt jeg skrev i natt:
---
Løkken
Verden et heksekjøkken?
Eller er den noe mere?
Er et kjede sterkere,
enn den svakeste løkken?
Svaret er paradoksalt.
Sier du noe annet
så får du sannet
- at svaret blir galt!
*
Rune L. Hansen, natt til 18.08. 2006,
Vikebygd i Vindafjord kommune.
***
---
--- Og her er enda et dikt ifra min side, - som jeg også skrev i natt:
Ussel Svik
Du meisler deg sprekker
i alt du har fått.
Langsom og brått,
alt du berører du svekker.
Du er - en smygende snik
som intet forplikter.
Alt og alle du svikter.
Først deg selv: Ussel Svik.
Ussel Svik. Det er det navn
i mørket du skjuler.
Derfra du skuler
på alt, - som blir ditt savn.
Du beveger deg listig og lett
ifra skyggenes rike.
Gud selv må vike,
for egoismens lov og rett.
Alt og alle er jo en trussel,
for egoismens viten.
Ingen må si du er liten.
Ditt rette navn, er jo Ussel!
I verden er du stor og størst,
- og alt din frukt.
Ikke en fange på flukt,
er den som i livet står først!
*
Rune L. Hansen, natt til 18.08. 2006,
Vikebygd i Vindafjord kommune.
***
---
Mine Dagboksnotater fra og med mandag 07. august 2006 og til hit, til over denne her setningen, fikk Synnøve en utskrift av da hun kom ved middagstid. Jeg fikk ikke snakket så mye med henne, for jeg skulle kjøre til Haugesund og Karmøy litt rett efter at hun kom. Og det gjorde jeg – og kom hjem igjen først henimot kveldstid, ca. ved 19.30-tiden. Synnøve og Maria kjørte herifra ikke lenge før jeg kom hjem, efter hva Trude fortalte. De hadde vært ved sjøen og naustet og badet – og i skogen og plukket blåbær. De hadde badet mye, men de hadde ikke funnet så veldig mye blåbær – den var en hel del overmoden og falt av. Jeg tror de har hatt det bare fint.
---
Det er viktig og riktig å være forsiktig!
Inklusivt også å ikke trekke forhastede slutninger!
Den helt sikre, solide, enkle og uomtvistelige viten er en kjempestor verdi, - som stadig, stødig og godt bør fastholdes! Ikke glem den eller la noe eller noen lure den ifra deg! At du har en far og en mor, fast grunn under føtterne, at himmelen er nokså blå, at gresset er nokså grønt, at ethvert rom har en innside og en utside – og en overflate, at alt som skjer og som du eller noen gjør eller sier, eller har gjort, forbedrer eller forværrer virkeligheten i større eller mindre grad, at frøene rommer en stor verden og utfolder seg i en stor verden, at alt har en fortid og en fremtid – og at evigheten ruger på nuet, og at røtterne i fortiden er dype og vide, og at det er viktig å være snill, at frøene spirer og utfolder seg ifra innsiden og ifra utsiden, at virkeligheten ikke bør uvirkeliggjøres, at det finnes proporsjoner og vinkler i verden, at det både er forskjeller og likheter i verden, at sauer ikke er bier, at røtter både søker og finner, at når du ser en stjerne så sildrer dens lys inn i ditt øye og i din kropp, osv., osv.
Å glemme eller miste basisen, selvfølgelighetene og vesentlighetene er en alvorlig sak! For hvor blir det da av virkelighetens verden?!
---
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 33.
Dato: Lørdag 19. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt omkring 14 plussgrader Celsius, tror jeg.
Nu ny fin dag, mild og varm – og en smule overskyet. Såpass at det forhåpentligvis blir nokså greit å få gjort unna en del utplantinger og jordarbeide.
---
Jeg må ikke bli for optimistisk nu! Mye kan enda skje ifra motpartens side, og deres allierte, og hvis vi ikke er årvåkne nok kan det bli enda mere katastrofalt for oss. Vi bør ikke undervurdere motparten! De metodene og midlene de kanskje kan finne på å utpønske kan i værste fall være Uhyggeligheten og Fanden selv med hele sitt heksekjøkken.
Slikt skjer.
Og hvem er deres allierte? Og hvor ivrig ondskapsfulle er de?!
Og hvor Overmistenksom og Overfølsom og eventuelt Spekulativ skal jeg tillate meg selv å være?!
Saklighetsnivået bør uansett omhyggelig opprettholdes og jo absolutt utvetydig være basisen og kjernen!
Vi stilles i livet overfor prøvelser!
---
Dagen utrolig fin for plante- og jord-arbeide! Hvilket jeg har holdt på med det meste av dagen. Og fikk utrettet og unnagjort mye. Helt passelig overskyet, mildt og varmt. Med noen få regndråper på kvelden. De andre her i familien har mest holdt på med så forskjellig annet. Vera Verna Amelanchia er himmelsk glad, fornøyd og oppmerksom hver dag! Mariel Rose og Urda Lilje trener og leker ivrig mere og mere kung fu for hver dag! Stauda Sofie og Frøydis Herdig og Alfredo Ao også, - som vanlig. Og Gudmund Cusanus særlig opptatt og engasjert på mange områder og felter, i tillegg til litt vel mye foran pc-ene sine. Alle nyter vi godt, så godt vi formår, sommerens og naturens magi og mirakler! Og vi lærer og vi ser og medopplever utrolig mye, også i og ifra det skjulte! Og det blomstrer og dufter og yrer og vokser og utfolder seg alle steds omkring oss!
Jorden tydelig mange steder nokså tørr, som en følge av sterke frø- og frukt-prosesser! Tendensen at den utsatte steder blir tørr og knudrete.
Hendene, om enn tøyhansker på, skitne av jord og muld i for dårlig hevd. Og føtterne, med kortbukse på. Det gjelder om å forsøke å unngå unødig å vaske eller væte hendene under slike forhold, - for om de blir våte går syrene og de syrlige og sure saltmineralene i jorden på hendene lett over til å bli for etsende og tærende!
---
Synnøve M. telefonerte utpå dagen og snakket en stund med Trude. Hun hadde lest de Dagboksnotatene hun fikk med seg, - og ble lei seg for det som stod om telefonsamtalen med henne. At hun av meg mistenkeliggjøres for direkte eller indirekte å kanskje ha noen slags forbindelse med Berit Molbosæter og hennes allierte.
Jeg tar absolutt muligvis feil i så måte. De inntrykkene jeg fikk og har fått er kanskje forårsaket av andre omstendigheter – og av tilfeldigheter.
Hvorfor? i så fall? - synes jeg også er et interessant spørsmål!
Er det på grunn av den anklagende eller klandrende og hovmodige tendensen i hennes utrykksmåte? Som angriper vår integritet på lignende måte som Berit Molbosæter, bare i langt svakere form? Er det bare ubetenksomhet i uttrykksmåten, ifra hennes bakgrunn som menneske – og ”tilfeldige” direkte berøringspunkter?
Eller av andre grunner?
Hvorfor klandrer eller angriper hun oss? Og på så forskjellig vis? Og hvorfor undervurderer hun oss i utgangspunktet, nokså direkte i sin uttrykksmåte?
Også i hennes skriverier – diverse artikler og slikt hun har skrevet vedrørende bibelske tema, som vi har fått utskrift av ifra henne – ser jeg at hun noe fort og lett på alvorlig vis i diverse punkter trekker forhastede slutninger og bygger videre på disse. (Som en slags Rosenius!)
I den angjeldende telefonsamtalen jeg hadde med henne, for eksempel brukte hun utidig og i en bestemt sammenheng og ikke korrekt gjengitt noen setninger ifra den kjære jordarbeideren, medisinmannen og profeten Jesaja (Amos sin sønn) sin bok i Bibelens GT. (På sett og vis min yndlingsbok i Bibelen!) Jesaja, kapitel 4 – hvor hun særlig fremhevet vers 1, - som jeg her nu gjengir korrekt:
Den dagen skal syv kvinner
ta fatt i en og samme mann og si:
"Vi skal fø oss og kle oss selv,
bare vi får bære ditt navn.
Ta vår vanære bort!"
Hennes tolkning av dette var forferdelig forkvaklet – og målbevisst! Hennes forhastede og feilaktige tolkning og forståelse gikk ut på at det var 7 søstre (sa hun) som heller ville lage og ha egne klær og egen mat enn Guds klær og mat, og at de derfor var fordømt!
Men meningen hos Jesaja er jo heller iøvrig den motsatte! At det er de igjenværende og hellige sin mat og sine klær de vil ha og tilstreber! At det er Guds fulle rustning de forsøker å ikle seg!
---
Kapitel 4 hos Jesaja går iøvrig i sin helhet slik:
4, 1:
Den dagen skal syv kvinner
ta fatt i en og samme mann og si:
"Vi skal fø oss og kle oss selv,
bare vi får bære ditt navn.
Ta vår vanære bort!"
4, 2:
Den dagen skal Herrens spire
være til pryd og ære
og landets frukt bli til stolthet og heder
for dem som slapp unna i Israel.
[Herrens spire: betegnelse for den rettferdige konge (Messias) som skal frelse Israel. Sml. 11, 1; Jer 23, 5; Sak 3, 8.]
4, 3:
Da skal det skje:
Den som er igjen i Sion,
og som blir tilbake i Jerusalem,
skal kalles hellig,
hver den som er oppskrevet
blandt de levende i Jerusalem.
4, 4:
Når Herren har vasket bort
urenheten hos Sions døtre,
og Han har renset Jerusalems blod
ut fra hennes midte
med dommens og renselsens ånd.
4, 5:
Da skal Han skape en røksky om dagen
og en lysende, luende ild om natten
over hvert bosted på Sions berg
og over møteplassene der.
For over all herligheten skal det være et dekke.
[røksky, ild:-> 2 Mos 13, 21.] 6 et tak som skygger for heten om dagen
og gir ly og skjul mot uvær og regn.
4, 6:
Det skal være som en hytte til skygge
for dagens hete, som et tilfluktssted,
og til ly for uvær og regn.
---
Mange også forstår mere og bedre ordene enn omstendighetene og innholdet i ordene! Men heller ikke ordene og setningene er en lukket logisk enhet i virkelighetens verden.
---
Og underlige kan ordene være, - som for eksempel i 2. Kongebok 20, 8 – 11:
20, 8:
Og Hiskia sa til Jesaja: Hva skal jeg ha til tegn på at Herren vil helbrede meg, så jeg kan gå opp til Herrens hus i overmorgen?
20, 9:
Jesaja svarte: Dette gir Herren deg til tegn på at Herren vil holde det han har sagt: Skal skyggen gå ti trinn frem, eller skal den gå ti trinn tilbake?
20, 10:
Hiskia sa: "Skyggen kan lett strekke seg ti streker frem. Nei, la den gå ti streker tilbake!"
20, 11:
Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå ti streker tilbake på Akas' solur, like langt som den før hadde gått frem.
---
Jesaja 2, 12:
For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høyt og over alt opphøyet, så det blir ydmyket.
---
Jesaja, 2, 22:
Hold da opp med å stole på mennesket, som bare har en pust i sin nese. Hva er han å akte for?
---
Jesaja 3, 5:
Blant folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin neste. Den unge skal sette seg opp mot den gamle, den æreløse mot den som er høyt aktet.
---
Jesaja 3, 12:
Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere. Den vei du skal gå, har de ødelagt.
---
Jesaja 1, 21:
Å, at den er blitt en horkvinne, den trofaste byen! Den som var full av rett, der rettferd hadde hjemme, og nå - mordere!
---
Jesajas 3, 13:
Herren trer fram for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
3, 14:
Herren går til sak mot sitt folks eldste og dets stormenn: Dere har plyndret vingården! Dere har rov fra de fattige i husene hos dere!
3, 15:
Hvordan kan dere tråkke mitt folk ned og knuse de fattiges ansikter? sier Herren, hærskarenes Gud.
---
Jesaja 6, 3:
De (serafene) ropte til hverandre:
"Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
All jorden er full av hans herlighet."
[Herren Sebaot: ellers oversatt "Herren, Allhærs Gud".]
---
Trude sa, at Synnøve tenker skrive et brev til meg vedrørende telefonsamtalen.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 33.
Dato: Søndag 20. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt omkring 14 og 15 plussgrader Celsius. Med nattefukt i jordoverflaten. I dag formiddag både blå himmel og skyer, men fint vær, temperaturen i området over 20 plussgrader. Resten av dagen også bare nydelig, fint vær. Hvor vi har gjort for det meste hagearbeide. Også plukket inn rød solhatt, oregano og myntesorter, kattehale, prikkperikum og forskjellig, for tørking.
---
Jeg tenker endel på Bjarne Heggebø, 95 år, innimellom. Vi ble gode og hjertelige venner og hadde dype samtaler. Dype samtaler var vel også det eneste han egentlig hadde interesse for, nu i livet iallfall. Hans bevissthet og intelligens var sylskarp, men han pleide mens jeg kjente ham særlig sitt hjerte og sin hjertelighet – og sin åndelige fordøyelse. Naturligvis også sin øvrige helse, efter evne.
Jeg vet ikke helt hva som fikk ham eller beveget ham til å kontakte meg, men det innledet straks og godt vårt vennskap. Vi var umiddelbart på meget god og spesiell bølgelengde!
Og så forsvant han, - altfor plutselig. Skjønt ”forsvant” er ikke helt det rette ordet, - han lever videre og uutslettelig, iallfall i og omkring meg – og i min fordøyelse.
Men jeg kjente bare litt til vesentlighetene i hans store og innholdsrike liv. Noe av det som kanskje betød mest for ham. Jeg skulle også i våre samtaler godt ha likt å la ham formidle mye mere, - men forstod også på ham at det ikke var lett, - og at han på mange måter i så måte ikke kunne finne de rette ordene. Og at de rette ordene i så måte iallfall var meget vanskelige å finne frem til, for å la de utfolde seg. Han stolte, efter mitt inntrykk, absolutt ikke på seg selv og sin fordøyelse i så måte. Den fordøyelsesprosessen var så langt ifra ferdig!
Jeg er så glad for at han viste meg bildene, fotografier, av sin far og mor, - og sine søsken! Særlig hans far og hans mor rørte ham, og meg, dypt og inderlig. Jeg tror nok han forstod og skjønte – og ble positivt forundret og glad over - hvor dypt og godt inntrykk dette gjorde også i og for meg, - og at jeg i den henseende og i slike henseender er særlig følsom, dyp og spesiell.
Stikkord: Røtter og utfoldelse!
Jeg savner ham.
---
Jeg tilsendte sist jeg var i Haugesund både Åsmund Kaspersen (Innsyn) og Svein Villy Sandnes et eksemplar av Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 18.08. 2006.
---
Det diktet jeg skrev om Løkken er også som en gåte.
For ordens skyld og for å hjelpe den som undrer kan jeg jo også ta med et slags svar, som jeg tar med herunder:
---
Løkken
Verden et heksekjøkken?
Eller er den noe mere?
Er et kjede sterkere,
enn den svakeste løkken?
Svaret er paradoksalt.
Sier du noe annet
så får du sannet
- at svaret blir galt!
For:
Om den svake løkken
egentlig er den solide,
og du er på feil side,
- da smiler Nøkken!
*
Rune L. Hansen, natt til 18.08. 2006,
Vikebygd i Vindafjord kommune.
***
---
Synnøve M. engasjerer seg også en del i de som hevder og forteller at Paktens ark enda og nu er i Jerusalem og at de har funnet den der. Den samme forunderlige Paktens ark som Moses la de to stentavlene med De 10 budene opp i. En slags gullbelagt eske med to gull-serafer på lokket. Jeg henviser til Bibelboken. Den ble tilsynelatende borte vekke flere åhundreder før Jesus. Kanskje omkring ca. år 650 f. Kr. Mange har spekulert i om hvor den havnet hen, og mange har hevdet at den befinner seg hist og pist. Mange har og sagt at den trolig ble hærtatt og smeltet om av Babylon, - hvilket og jo, iallfall i en viss idiotisk betydning - er riktig.
Hun tror på de som nu hevder å ha gjenfunnet den i Jerusalem, men har problemer med å få den frem i offentlighetens lys. Og hun tror det er meget viktig å derifra få den frem i offentlighetens lys, - og at det vil kunne hjelpe mange mennesker frem til Gud! Og forskrekkes når jeg sier at jeg ikke tror det, - og heller ikke tror at den nu befinner seg i Jerusalem.
Så vidt jeg har forstått det så har Paktens ark på en viss måte befunnet seg i offentlighetens lys i mange århundreder nu, - i Etiopia i hjertet av Afrika. I et av verdens første kristne land. Hvor den er, og meget lenge har vært, noe av det mest sentrale i det religiøse og offentlige liv! Uten at noen tukler med den.
Kanskje er den gaven ifra Etiopia som profeten Jesaja skriver om i kapitel 18 i sin bok i GT, - kanskje er den gaven (til Gud) Paktens ark?
Og hvordan er denne gaven? Var det på en viss måte også denne gaven Jesaja ble åpenbart ved sin innvielse som profet?
Og hva var det Gud i begynnelsen sa til Jesaja vedrørende denne gaven, i kapitel 18, 4:
”Jeg vil holde Meg stille, og Jeg skal holde oppsikt fra Min bolig slik som den sviende heten i solskinnet, slik tåkedisen ligger i heten om høsten.”
Sa Gud.
Særdeles okkulte forhold, - hvor De 10 budene er av sentral betydning!
For å holde meg til det gåtefulle.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 34.
Dato: Mandag 21. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 13, 5 plussgrader Celsius.
Ny flott og fin sommerdag.
---
Jeg tror de offentlige barne- og ungdoms-skolene påbegynner i dag igjen, efter sommerferie på noen uker. Gudmund som har vært på fjelltur i dag, pluss på besøk til Paul, forteller at Paul påbegynte igjen i dag.
---
Jeg har i dag utplantet mere enn 70 kurvpil / Salix viminalis i noen våtområder her på eiendommen, med spett, - kvister vi tok ifra våre foreldretrær 04.08. 2006 i år som har fått noe rot av å stå i skyggen i en bøtte nesten halvfull med vann. Ca. 3 – 4 ved Kompostsvingen vest for Hønsehuset, men de fleste i nordenden av vannet.
---
Jeg har laget til en kopi (på en dvd-plate) av en film til Synnøve M. En film jeg tok opp (på vhs) ifra Cinema 18.02. 1998, som omhandler Paktens ark i Etiopia. Jeg nevnte den og dens innhold så vidt for henne og at jeg kunne gi henne en kopi av den, hvilket hun sa ja til – at det kan være av interesse.
---
Kattene holder musene borte vekke. Hundene (og mere til) holder hjort, rådyr og hønsehauk borte vekke. Endene (og mere til) holder sneglene borte vekke. Vekstene holder giftige gasser, sult og sykdommer borte vekke. De 10 budene holder synden borte vekke. Osv., osv.!
Alle vil de trives. Alle vil vi trives. Alle vil vi tjene hverandre. Andres trivsel er egen trivsel. Egen trivsel er andres trivsel.
Eller hva?
Økosystemet er både enkelt og avansert.
Men Helvetesveien begynner med tærne, fingrene, ordene og nesen i feil retning!
Naturligvis er mennesket sentralt.
Naturligvis er en selv sentral. I feil eller rett retning.
Det daglige fremskritt? Eller det daglige tilbakeskritt?
Hvor mange skritt? Ethvert og alle?
Bør vi saktmodig og ydmykt forenkle, forbedre og foredle? I og med absolutt alt, utenifra og innenifra? Innenfra og utenfra?
Hva er det som trengs? Og hva er det som må til?
---
Men mange vil jo ikke forenkle og forbedre og foredle!
Eller skjønner ikke hvorfor, - og hvordan!
Eller har ikke dette i fokuset for sin bevissthet, - eller har en så skrøpelig og mangelfull bevissthet (med dertil hørende skrøpelige perspektiver) at de syns de er lettere (og bedre) å ha meninger om forhold og ting. Hvilket de av så mange og mangt dessuten stimuleres til.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 34.
Dato: Tirsdag 22. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 14, 5 plussgrader Celsius.
Formiddag overskyet med tåkedis sigende 100 – 200 – 300 meter oppe langsmed fjelltoppene her omkring, men varmt, mildt og tørt. Og sol og enda varmere utover dagen.
---
Lensmann Løkken spurte blandt annet om jeg burde vurdere bistand fra en advokat. Jeg gav uttrykk for at det antaglig vil være dumt, at det fort kunne forvrenge at saken dreier seg om mennesker og menneskehjerter i forhold til lov og rett. Jeg gav uttrykk for at en advokat absolutt ikke er ønskelig – og forhåpentligvis ikke nødvendig.
Løkken fortalte vedrørende politi-anmeldelsen, at vi vil motta et brev i posten som bekrefter at politi-anmeldelsen er innlevert og til behandling.
---
Mange mennesker tror enda at løgn og forhastede slutninger er og skal være en selvfølgelighet i hverdagslivet.
---
Jeg, Gudmund, Frøydis og Stauda var til Haugesund i dag, noen ærender med bil-tilhengeren bakpå bilen, med flere av hjulene til bilen oppi. Bil-tilhengeren vår er nokså stor, og da vi hjemkom imot kvelden var det endel mere i den, - trebjelker, torvjord, fjærfefor, etc. Var hos bilverkstedet og fikk satt på de forskriftsmessige hjulene og dekkene på bilen – og gjort i stand også vinterdekkene. Måtte kjøpe to nye.
Men må til bilverkstedet igjen i de nærmeste dagene for å skifte ut noen deler!
Gudmund fikk kjøpt en MP3-opptager.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 34.
Dato: Onsdag 23. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 15, 7 plussgrader Celsius.
Nu en ny flott og fin dag i gave ifra Gud! Ærlighetens, kjærlighetens og hærlighetens Gud!
Gud er kjærlighet. Kjærlighet er Gud. Og Gud er altomfattende stor!
---
Det skjedde noe artig her ute forleden dag! Trude la sitt kinn inntil nybeibien sitt kinn og jeg mitt kinn inntil nybeibiens andre kinn, så vi hadde øynene i samme retning. Dette syntes nybeibien var så kost, artig og fint at hun lo, frydet seg og smilte helt så utrolig inderlig og utad med hele seg! Alle syntes vi det var veldig artig. Jeg har aldri noensinne sett en så glad, lykkelig og 100 % smilende beibi!!
Hvorfor? Hun hadde alt så fullkomment nær inntil seg som bare mulig, i fryd og glede! I stereo. Mamma nært og kjært på de ene siden og pappa nært og kjært inntil seg på den andre siden. Hun var så glad og lykkelig og frydefull som noe kan bli!
En fullkommen opplevelse i stereo og menneskelighet. Halvparten inntil sitt ene øre og kinn og den andre halvparten inntil sitt andre øre og kinn! Med øynene i samme retning.
Dette med stereo i så henseende er så meget meget viktigere enn Babylons befolkning fatter og begriper det fnugg av!
Og trygghet, tillit og trivsel! I ekteskapet og familien, i hjemstedet og landskapet og i virkelighetens verden.
Hvor de enkelte og særlig spesielt foreldrene utfyller og harmoniserer hverandre.
Det halve skal heles og det hele skal deles!
---
Mange som blir utsatt for den norske Barnevern-tjenesten erfarer og vet at det er nytteløst å klage eller å protestere. Og hva enn de blir utsatt for av grov og alvorlig urett ifra Barnevern-tjenesten sin side så erfarer og vet de at det likevel er nytteløst å klage eller å protestere.
Heller ikke nytter det å si ifra til venner og naboer og i alminnelighet heller ikke til massemediaen eller til politiet. Ikke til noen som helst! Hvor stor og grov uretten enn er!
Mange som hører om slikt vil gjerne tenke at saken er i det offentlige sine hender, og derfor i de beste hender og vel ivaretatt. Og at det er ingen røk uten ild. Og at om uretten er eller blir stor og grov så vil noen komme til å gripe inn.
De fleste tror at noen andre vil komme til å gripe inn! Hvis det faktisk er noe som helst å gripe inn i overfor.
Hva mange ikke vet eller tror, før de selv på nært hold erfarer det, fordi det er for utrolig til vel å kunne være sant (!), er at Barnevern-tjenestens ansatte nokså meget trygt kan hemmelighetsstemple hva som helst og i tillegg lyge om hva som helst – eller også bare skylde på misforståelser eller saksbehandlingsfeil. Eller isteden vise hen til gode gjerninger eller hensikter. At de kan være og er temmelig så absolutt helgarderte hva de enn gjør eller ikke gjør!
Og alt hva de ikke gjør er jo også mildt sagt tankevekkende! (Hva for eksempel Haugesunds Avis så vidt var inne på i tiden omkring oppslagene om meg og min familie.) Og alt det grove og alvorlige som de og enhver ser og opplever i hverdagslivet i våre samfunn, som de faktisk som oftest gjør ingenting som helst overfor, - er, hvis de ikke gjør noe med det, faktisk også i strid med den norske Barnevernloven. Bare for her også å ha nevnt det. Berit Molbosæter i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sa i vårt møte med henne i Vikedal, så vidt jeg husker noe om at de ikke kan gjøre noe som helst uten at noen innleverer en Bekymrings-melding. Disse hennes ord var og er heller ikke sanne i henhold til den norske Barnevern-loven. Tankevekkende! (Iøvrig så yrer det jo med Bekymrings-meldinger rundt omkring hele tiden, også i massemediaen! Og disse er faktisk forskriftsmessige nok i henhold til den norske Barnevern-loven.)
Da jeg sa til lensmann Løkken i Ølen at den politi-anmeldelsen jeg var i ferd med å innlevere anmelder Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og de tre damene der, spurte han hvorfor og hva. Og om den uretten de har gjort er i forhold til generelle forhold (for eksempel i Ølen kommune) eller noe eller noen mere spesielt. Jeg tenkte derfor samtidig at det virket som at han faktisk virket bekjent med innholdet i den norske Barnevern-loven. Det ville vel derfor heller kanskje ikke ha overrasket ham om jeg eller noen ønsket å politi-anmelde Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune for spesifikke alvorlige forhold i kommunen som de tydelig nok unnlater å gjøre noe som helst i forhold til?!
Hva kan en iøvrig stille opp imot slikt?! I et sterkt trafikkert land og samfunn hvor endog den rådende øverste politikken – den sleipe og meget tøyelige Arbeiderparti-ideologien – i stort monn innarbeider makabre og groteske forhold. Som for eksempel å påtvinge 6-åringene og deres foreldre og familie den offentlige skolen! Og hvor deres ideologiske fører-type, Grøss & Gru Harem Brunstland, endog åpenlyst sier at hun arbeider for også å sende barna til den offentlige skolen i 3-årsalderen!
Nevnte jeg David imot Goliat!
Men hverken 3-åringene eller 6-åringene er noen David som kan bekjempe eller stoppe Goliat! Og hvem er vel iøvrig det under slike makabre forhold?!
---
Noen ord angående propaganda:
Når jeg for eksempel via massemediaen hører og ser oppslag om at Arbeiderparti-mannen Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet nu arbeider for å heve takstene for sosial nødhjelp i Norge, - så tenker mange kanskje ikke stort mere enn at dette skulle og burde ha vært gjort og ordnet for lenge siden. Og at det vel kanskje entydig er en god gjerning. Og assosierer på slikt vis Arbeiderparti-ideologien også med fremskritt og gode gjerninger! Det folk flest i Norge nu ikke særlig lett betenker (eller evner å betenke, skolerte – hjernevaskede, indoktrinerte – som de er i de offentlige skoler), - er at det tyske monsteret Adolf Hitler sin propagandaminister kunne ha gjort det samme, mange ganger, og faktisk også gjorde det samme! Slikt noe kostet ham eller noen svært så lite, - men virket som det for Adolf Hitler og det Nasjonalsosialistiske politiske arbeiderpartiet i Tyskland skulle!
Gode gjerninger og fine klær kan kamuflere ondskap i stort monn! Og de fine klærne kan være så mangt! Endog filler eller kongelige klær og kristne ord! Kristne i gåseøyne.
---
Påfugl-hønen lå og ruget på 4 egg i et reir ved en bergknaus og bregner, - men det gikk ikke bra. Den første kyllingen var på vei ut av egget, men så gikk det hele galt! Påfugl-hønen er enda en smule for uvant og litt redd her hjemme hos oss, - på grunn av hunder og katter og slikt som også utfolder seg her, tidvist noe uvørent.
Det gikk ikke bra for henne denne første gangen her hjemme. Hun kjenner seg enda ikke helt trygg, særlig ikke i forhold til hundene. Den yngste hunden, Mikka, har jaget henne litt noen få ganger. Og både Mikka og Bobby går noen ganger og tar seg egg ifra fjærfeet.
Fra de andre fuglene, moskusender og høns, ankommer det fortsatt nye kyllingflokker. En i dag også. Og flere ruger rundt omkring.
Påfugl-hanen myter enda en hel del fjær, som ungene her ivrig og begeistret innsamler og bruker til litt av hvert. De er ikke minst fine, meterlange mange av de, dekorasjoner. Og kjempefine til å leke med kattunger med.
Påfugl-hønen ser nokså ”misunnelig” på hønsene sine kyllinger, og prøvde særlig i begynnelsen, da hun forlot sitt ikke vellykkede reir, å lure til seg hønsekyllinger, litt hjulpet av påfugl-hanen. Men det hjelper godt å snakke til de litt hardt, - de er nokså forstandige fugler disse påfuglene.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 34.
Dato: Torsdag 24. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund omkring 14, 9 plussgrader Celsius.
Formiddag klokken 8.30 med flott og fint vær, 17 plussgrader. Senere opp imot 30 plussgrader.
Den kommunale musikkskolen påbegynner igjen i dag, også for Alfredo (nu 7 år) som nu er påmeldt for fiolin og som fra før av kan navnene på alle strengene og også får til å spille litt og som liker å trene med fiolin i lag med Frøydis. Og for Stauda, Frøydis og Gudmund. Alle i Ølen, torsdag, men til ulike tidspunkt. Hvis pusle-spillet til rektor ved musikkskolen, Anne Kristine, går noenlunde i orden for vårt vedkommende.
Vi kjører dithen ved 11-tiden.
---
Hjemkommet igjen fra Ølen. Første dag på den nye terminenen for den kommunale musikkskolen, for oss. Alt klaffet ikke helt nu i begynnelsen, men ordner seg forhåpentligvis. Det gikk ikke helt i orden for Stauda og Alfredo nu i dag. Trude tar seg av å snakke med Anne Kristine m å få orden på det. De to har snaktes fra før av i det siste, for å få det hele mest mulig samlet i tid og rom for vår familie.
Vi så ingenting til Balder og Idun der i dag. Jeg frykter at de ikke engang får gjort ferdig sin videre skolering i musikken! Vel, - det får de jo egentlig ikke uansett nu, - uansett om de får mulighet til å fortsette i den kommunale musikkskolen eller ikke så blir ikke videreføringen og det hele som det bør og skal være – i og med alt som likevel vil komme til å mangle. De vil nok selv også komme til å se det i øynene, - men ikke forstå det uansett.
Heksene i Vikedal har ingen som helst kompetanse til å hjelpe de med noe som helst uansett, - og vel heller ingen som helst egentlig vilje engang. Heksedansen går fullstendig og totalt annerledes!
---
Synnøve telefonerte og snakket med Trude før vi kjørte herifra. Enda en interessant og tankevekkende telefonsamtale. Synnøve, med Maria, skulle kjøre til en hytte i Sauda i dag og også overnatte der og kjøre hjem igjen i morgen – og Synnøve spurte om Gudmund, Frøydis og Stauda kunne bli med. Trude sa at hun skal snakke med de andre her i familien om det og så telefonere tilbake til Synnøve om litt. Og at det kunne bli vanskelig på grunn av musikkskolen i dag. Synnøve foreslo at hun og Maria kunne utsette avreisen til musikkskolen var ferdig og så hente Gudmund, Frøydis og Stauda – for eksempel i Skjold.
Trude snakket litt med meg om det. Jeg sa at det passet dårlig nu, og at hun må telefonere tilbake og fortelle at barnas og familiens oppmerksomhet skal være rettet imot musikkskolen og slikt og annet i dag – og at det nu er det viktige for oss i dag. Trude var helt enig og telefonerte henne, og snakket igjen med henne. Vi for vår del trengte ikke å snakke mere om det eller å tenke mere på det nu. Trude fortalte henne at det passet dårlig nu i dag, men at hun håpet de likevel fikk en fin hyttetur hvis det gikk i orden. Synnøve spurte om hvorfor – og Trude sa at det blandt annet var på grunn av musikkskolen og derfor ikke passet, og at vi var i ferd med å gjøre oss ferdig til å kjøre dit nu. Synnøve ble streng og fast og autoritær i stemmen og sa: Er det fordi de ikke får lov, eller er det fordi det ikke passer at de kan være med? Trude gjentok at det ikke passer. Synnøve sa da: Men jeg vil gjerne vite om det er fordi de ikke får lov – eller om det er fordi det ikke passer at de får være med?! Trude tenkte seg om før hun svarte og knyttet skolissen til Mariel også, som hun sa til Synnøve. Men hun tenkte, at det vel ikke er noen forskjell på det som Synnøve spurte om, og sa igjen at det ikke passer. Synnøve sa javel, og samtalen ble snart efterpå avsluttet. Og Trude kom overrasket og forbauset til meg og fortalte hvor uhøflig og autoritært Synnøve hadde snakket til henne. Som om hun skulle være min egen mor, fortalte Trude. Men ikke engang Trudes mor ville ha snakket slik.
Trude sa, at Synnøve vel er noe eldre enn oss, fysisk sett, - men at det likevel føltes krenkende at Synnøve snakket slik. Og at Synnøve ikke har noe som helst med grunnene våre hverken for det ene eller for det annet. Og at Synnøve uberettiget også mistenkeliggjorde det svaret hun fikk.
Jeg sa til Trude at jeg skjønner og at dette ytterligere forsterker alle de inntrykkene jeg for mitt vedkommende har fått av at det er noe galskap ute og går. Minst et eller annet som ikke stemmer og som ikke er som det burde ha vært. At Synnøve vel er noe eldre enn oss, men at vi likevel ikke kjenner henne særlig godt og at hun enda også er en fremmed i forhold til oss. Og at hun burde ha oppført seg bedre, både når det gjelder dette og med hensyn til så mangt som har skjedd og hun har gitt uttrykk for. At hun absolutt bedre bør lære seg høflighet og alminnelig god folkeskikk. Jeg sa også til Trude at dette var noe vi ikke trengte å snakke nærmere om før deres telefonsamtale, fordi vi for vårt vedkommende jo nu er spesielt opptatt med musikkskolen og slikt – og at Synnøve jo uansett faktisk ikke har noe med disse tingene og forholdene. Og til tross for at Synnøve faktisk har lest en del av mine Dagboksnotater for den senere tid – likevel kan finne på å oppføre seg slik, - det gjør det ikke bedre.
Jeg sa til Trude, at det er en del mennesker som oppfører seg slik, - ikke mange, men likevel en del. Og at slik frekk og uanstendig oppførsel er nokså typisk for en hel del mennesker i den offentlige Barneverns-tjenesten og i den verste sorten innenfor Arbeiderparti-ideologien – og lavtstående efterfølgere. De tar det for gitt at foreldrene nødig vil ha det på seg at de ikke gir sine barn nok frihet og sosialisering, - og at foreldrene derfor nødig våger å uttrykke seg på noen måte som kan indikere noe som helst slikt! At foreldrene derfor heller og nokså automatisk og mere eller mindre bekymret svarer ja og ha, for å unngå enhver form for slike mistanker og indikasjoner. Fordi de ellers på svært så alvorlig vis risikerer at Arbeiderparti-ideologien og den offentlige Barnevern-tjenesten vil sette de i sitt fokus og vil kunne iverksette Tiltak osv.!
Trude sa hun hadde et eksempel på noe i samme retningene. Da jeg, Balder og Gudmund var bortreist i mai i fjor kom det et besøk hithen til resten av familien. Mormor var her også. Den besøkende var en ung mann og slektning. Han hadde oppført seg og snakket nokså suspekt. Han snakket også med Idun mens han var her. Og med mormor, Trude og de andre. Han bor et helt annet sted i landet, nokså langt unna og han har en datter på Iduns alder. Vi kjenner nokså lite til ham. Han fortalte til Trude at det ville vært fint om Idun kom på besøk til de, at hun kunne ta toget og komme og få bo hos de og være der en stund. (Her var det absolutt ikke noe snakk om anstand.) Hun kunne også få sitte på med ham i bilen når han kjørte hjemover. Trude hadde sagt og svart ham med at hans datter også kunne få ta toget hithen og komme og få bo her hos oss, om det kanskje passer? Dermed fikk pipen i ansiktsuttrykket hans tydelig en annen låt! (Vi skulle stole på ham som den selvfølgeligste ting i verden, - men skulle vel han, naturligvis ikke, stole på oss?!)
Trude sa og sier at hun likevel stoler på Synnøve, og at hun tror at hun bare vil være snill og det beste. Men at hun bare er ubetenksom og rå og autoritær i sin fremferd. Men bare mener det og vil det godt.
Det kan så være, sier jeg. Men vi kan for vårt vedkommende likevel ikke te oss dumt, ubetenksomt og uansvarlig. Tvert om.
Når Synnøve har lest mine Dagboksnotater for en del av den siste tiden og likevel kan oppføre seg og snakke slik som hun gjør og gjorde, da er det enda verre. Men det har vel med flere ting og forhold å gjøre, - også som vi kanskje ikke vet noe som helst om. Telefon-samtalen min med henne sist var ganske så betenkelig i sitt innhold. Jeg har nevnt noe av den. Jeg fikk et sterkt inntrykk av at hun på flere slags vis tydelig klandret og bebreidet oss for ikke å være bra nok – og at hun la meget alvor i dette. Og at det fremkom ifra det skjulte mest fordi hun følte seg provosert. Hun sa blandt annet at hun ikke kan skjønne hvorfor jeg som tar det 5. av De 10 budene så seriøst og høytidlig ikke respekterer og tar det 4. av De 10 budene på alvor. Jeg sa blandt annet at alle De 10 budene jo er nokså lette å forstå og kort og godt formulerte, som for eksempel det om at en ikke skal lyge eller vitne falskt, og likeså det 4. om at en skal helligholde hviledagen. At de samtlige alle er viktige og vesentlige og skal overholdes og taes på alvor, og æres og hedres. Og at det er det vi og jeg også gjør. Som noe meget så selvfølgelig. Hun ble enda mere provosert og ”sint” over å høre dette. Hun fortalte blandt annet at hviledagen er en ganske så bestemt dag, nemlig lørdag – og ikke søndag som så mange tror, og at dette er bokstavelig og ikke kan forståes annerledes enn at man ikke skal arbeide på lørdagen. Men at hun selv ikke forstår det slik at hun ikke kan klippe gressplenen og forskjellig på lørdager. At hun ikke er så dum. Jeg forsøkte å fortelle henne at jeg for mitt vedkommende heller ikke er så dum. Og at den kalenderen og tidsregningen vi nu i dag bruker også har vært gjenstand for endringer i tidens løp. Og at det er viktig hva Jesus sier om at bokstaven slår ihjel, men ånden levendegjør. At vi ikke må forstå tingene så firkatet av vi ter oss som molboer og analfabeter.
Hva sa Jesus til de skriftlærde og fariseerne da de kom for å finne på noe som helst å anklage ham for, og ville anklage ham for ikke å helligholde budet om hviledagen? Han sa blandt annet at de var hyklere.
Lukas-evangeliet 13, 15:
"Hyklere," svarte Herren, "løser ikke hver eneste en av dere oksen sin eller eselet fra båsen også på sabbaten, og leier dem ut for å la dem få drikke?”
Synnøve anklaget og klandret oss provosert også på sparket med ord ifra Jesaja om syv kvinner, - som ble vridd om til å bety bortimot det motsatte av hva Jesaja sier! Hun fremstilte det tydelig nok som å bety at de syv kvinnene var så opptatt av sjølberging og det å være selvhjulpen og selvstendig at de ikke ville ha Guds mat og klær, men bare sine egne og derfor ble fordømt!
Og det første hun sa da hun sist kom her på besøk: Enda mere klandring, nedsettelser, hovmod, forhastede slutninger og mistenkeliggjøring!
Hun begynte straks og umiddelbart med å snakke om rosene, - spurte hvilken sort noen av de med rosa blomster her i skråningen er. Jeg sa og pekte at de der og de der er en sort som heter Astrid Lindgren. De ligner ikke på det, jeg tror ikke det er Astrid Lindgren, sa hun. Jeg har selv Astrid Lindgren, sa hun – og gjødsler og steller de godt, og det er veldig fine roser. Disse er Astrid Lindgren, sa jeg. Riktig så fine roser ja, men de er plantet dypt og hos oss enda i etableringsfasen, forhåpentligvis – hvis de klarer seg godt. Dette er enda en ung hage, vi har bodd her i bare fire år enda. Det er mulig jeg kommer til å flytte de eller fjerne de hvis de ikke trives godt efter hvert, - men de er som sagt plantet nokså dypt, som vi bevisst pleier å gjøre det med podede roser – og da kan det i noen tilfeller ta lengre tid før de etablerer og roter seg godt. For oss er det nokså viktig at vi får rosene til å trives godt i landskapet uten at de ifra vår side kan forvente for mye stell og underholdning. At vi enda viktigere finner rette steder for de i landskapene, hvor de kan kunne klare seg godt på egen hånd. Vi har utplantet omkring 300 forskjellige sorter roser, mest av alt landskapsroser – buskroser, og har et nokså bevisst forhold til hva og hvordan og hvorhen vi utplanter. Da sa hun: Tre hundre sorter. Hvor er de hen da? Hun kikket seg omkring, som for å se om hun så de og for å vise sin skuffelse og ekspertise. Jeg sa at dette er en ung hage og en stor hage, omkring 150 dekar stor, og at de er utplantet mange forskjellige steder i landskapene her. Og – som jeg også har fortalt henne før, – at vi foreløbig har utplantet mere enn to tusen forskjellige slags vekster, ifra forskjellige slags områder av verden, og at nesten alt er omhyggelig nedskrevet i en egen loggbok – med datoer for når det er utplantet, hvorfra det er kjøpt eller anskaffet, hvordan det går med deres trivsel, hva det kostet, og nøyaktige koordinater for hvorhen hver enkelt er utplantet, osv. Hun sa at ingen roser kan vokse uten at de gjødsles og stelles mye. Ingen roser. Jeg forsøkte å si til henne at landskapet og forholdene selv kan tilføre de godt hva de trenger hvis de er utplantet med optimalt dette for øye, og at det også er noe og mye som finns av noe som betegnes som villroser. Men disse mine ord prellet tydelig av på henne og nådde ikke frem. Hun gikk bort til en nesten meterhøy augustprimula (Primula florindae) som blomstret gult og fint og kikket på den og sa: Denne har jeg også, hva er det den heter? Jeg sa at den på norsk kalles for augustprimula, - og kjenn hvor utrolig godt den dufter! Jeg har ikke lagt merke til at den dufter i det heletatt, sa hun. Da er det kanskje en primula som ligner nesten på en prikk, som heter Primula veris – som på norsk kalles marianøkleblomst som du har, - den ligner veldig, men er mye mindre og dufter ikke på langt nær så godt, men er også veldig fin. Nei, det er denne sorten jeg har, sa hun bestemt og sikkert og kjente litt forsiktig på den med ene hånden. Kjenn hvor himmelsk godt den dufter, - på lang avstand! sa jeg. Men det så utrolig nok ikke ut til at hun i det heletatt brydde seg med å kjenne efter om den duftet. Den henger en liten smule med bladene nu, sa jeg – og det er fordi den her store tuen med nordamerikansk gullris tett ved er i ferd med å skal til å blomstre og suger til seg så mye av vannet og væten. Se blomsterknoppene som kommer her nu, - det er like før. Jeg liker ikke denne planten og blomstene dens, sa hun. Du tenker kanskje på alminnelig norsk gullris (Solidago virgaurea L.), sa jeg – den er jo ikke så fin i blomstringen, men er jo likevel nyttig og god, - men denne nordamerikanske sorten og kultivaren, Solidago canadensis Goldkind, blir store tuer og mye større og mye finere i blomstringen, sa jeg. Nei, det er den jeg ikke liker blomstene på, akkurat den samme, sa hun. Men kom her og se, sa jeg og gikk noen meter bortover stien her ute, og pekte, - kom her og se der borte. Jeg gikk enda noen meter bortover og pekte, og sa: Der borte, ser du, - der er den samme sorten, men som blomstrer nu allerede. Er den ikke riktig så nydelig og fin?! Den står noe tørt i skråningen der og er derfor noe spedere og lavere, men er akkurat den samme sorten – hvis ikke jeg husker noe feil. Den er vel gullgul snedig og fin i blomstringen vel? Nei, det er ikke samme sorten, sa hun, - jeg ser det på bladene også, det er en annen sort. Jeg ble litt usikker, og undret på hvordan hun kunne se særlig nøye dens blader på omkring ti meters avstand, jeg kunne ikke se det – og sa: Men jeg tror nokså bestemt at det er akkurat den samme sorten, - jeg synes nokså tydelig å huske det.
Hun stilte seg opp overfor kanten til skråningen her ute ved stien, og ble en meter høyere og fikk en nokså frembusende og ovenfra-nedad holdning – og fortsatte belærende å snakke om roser, til et publikum (meg og noen av barna) som hun tok det for gitt at visste og kan temmelig så lite om denslags, i motsetning til henne. Det meste av det hun sa var overfladisk og feilaktig tull og tøys, - men jeg sa ingenting og undret meg og slapp vel heller ikke til med å si stort.
Jeg nevnte at jeg ble en smule usikker med hensyn til den nordamerikanske gullrisen, - den ene som skulle til å blomstre og den andre som blomstret. Var de likevel ikke samme sorten. Dagen efter gikk jeg for å se nærmere efter, om det var noen forskjell å se på de. Men jeg kunne ikke se noen som helst forskjeller. Tvert om. Derfor sjekket jeg efterpå opp i loggboken for utplantingene her på eiendommen, for å finne ut av det lille mysteriet. Det viste seg å faktisk være, som jeg trodde, akkurat samme sort og kultivar, begge stedene, omkring 15 meter ifra hverandre: Solidago canadensis Goldkind!
Jeg undret meg mere og mere over hennes oppførsel og snakk, og undrer fortsatt. Og hva jeg her i Dagboksnotatene har nevnt er bare noen eksempler – og de jeg husker best og sikrest. Jeg nevnte noe av dette også antydningsvis for Trude, som bakgrunn for hva jeg iøvrig har skrevet i Dagboksnotatene i sakens anledning. Og som bakgrunn for min mistenksomhet og skepsis. Trude sier hun syns det virker på flere vis som at Synnøve ønsker å være belærende, men også er preget sterkt av sin fortid og er ubetenksom og forhastet i sitt snakk og at Synnøve også selv sier at hun kan være det og at hun beklager det. På en måte både ydmyk og forhastet, men også har mye godt å fare med. Og ønsker å ha mye godt å fare med. Og det er vel kanskje sant, men jeg finner det ikke likså akseptabelt som Trude – og ønsker å forholde meg bevisst og saklig til det. Også, ikke minst, for Synnøve sitt eget vedkommende og beste. For hun er absolutt på mange måter sympatisk og likendes – og ingen av oss vil henne på noe sett og vis noe vondt, - tvert om bare godt.
Vi kjenner henne ikke så godt at vi vet eller kan si så veldig mye om hvordan alt forholder seg og faktisk er. Men aktsomhet må vi uansett ha, og spesielt med tanke på de omstendigheter vi så ufrivillig ble involvert i med hensyn til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og deres forferdelige oppførsel og absolutt mulige uhyre planer og metoder!
---
For alt jeg vet: Kanskje hun (underbevisst eller bevisst) provoserer for at hun vet at vi bearbeider, kommenterer, omtaler og redegør for, hva også hun i disse sammenhenger sier og gjør! Fordi det er nettopp hva hun ønsker? Av noen slags spesielle grunner?
Hvordan er det det faktisk forholder seg med dette og så mangt i virkelighetens verden? Ikke bare tilsynelatende, - og ikke i henhold til dogmer, propaganda, spekulasjoner og forhastede slutninger!
---
Det er selvavslørende både å snakke og å skrive, - hvis noen evner, ønsker eller våger virkelig å lytte!
---
I Bibelbokens NT i apostelen Paulus sitt 1. brev til Timoteus, hyrde og leder i menigheten i Efesos for snart to tusen år siden, skriver Paulus:
La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.
---
Ifra Markus-evangeliet 7, 6 – 13:
7, 6: Da sa Jesus: "Jesaja profeterte rett om dere hyklere - slik det står skrevet:
Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 7, 7: De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. 7, 8: Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker." 7, 9: Og han sa til dem: "Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter. 7, 10: For Moses sa: Du skal hedre din far og din mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø. 7, 11: Men dere lærer: Om en mann sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban - det betyr en gave til templet – 7, 12: da forbyr dere ham å hjelpe far eller mor. 7, 13: Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt og gir videre. Og mye annet av samme slag gjør dere."
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 34.
Dato: Fredag 25. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 12, 9 plussgrader Celsius, med noe nattefukt og dis. Dagen kjempeflott og fin. Med makstemperatur over 30 plussgrader. På kvelden en smule regn en kort stund, og en kort stund noe tordenbrak i øst og nordøst.
Jeg, Trude og de minste var en tur til Haugesund og innom Ødegård en snartur på hjemturen. Men aller først var vi med Alfredo til musikkskolen. Nu foreløbig i lokalene til Skjold skole. Hans første dag der og fiolin.
Mye fint lekeutstyr der ved Skjold skole, utenfor der – og Mariel og Urda i lag med meg hadde det riktig så artig der med disse mens Alfredo var inne til sin aller første fiolintime ved den kommunale musikkskolen, og mamma Trude i lag med ham.
Pappa Valen som kom hit ilag med sin sønn straks før vi evakuerte da skogbrannen brøt ut, er rektor der ved Skjold skole.
---
Skogbrannen ja. Jeg har visst glemt å nevne at vi hørte ifra noen, at skogbrannen begynte ved en hytte. At mannen som var i hytten var så uheldig at en madrass begynte å brenne inne i hytten - og at han fikk den ut av hytten for å slukke, men at den isteden antente omgivelsene og utløste skogbrannen. Jeg vet ikke om det er riktig, men det var omtrent dette vi efter hvert ble fortalt av noen om hvordan skogbrannen begynte.
Skogbrannfaren er antagligvis, som Arne påpekte i dag, nu i denne sommertid også stor rundt omkring! Det er vel meget tørt i landskapene mange steder også nu.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 34.
Dato: Lørdag 26. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt omkring 15 plussgrader Celsius, tror jeg.
Nydelig flott vær her ute i dag også! Vi spiste middag ute, i Kolonihagen, med grilling og litt av hvert. Gudmund har vært på fjelltur og hos Paul og ved naustet vårt ved sjøen, vi andre omtrent bare hjemme. Vi, jeg og Gudmund, skal dra båten inn i naustet en av dagene – antagligvis i morgen.
---
Trudes telefonsamtale med Synnøve i forgårs, likeså min siste samtale med Synnøve da hun sist var her på besøk, alt dette som jeg skrev om i forgårs, er interessant av mange grunner. En slik oppførsel og snakkemåte som Synnøve i dette gjorde seg til talsmann for er uakseptabel og direkte ukristelig. Skjønner ikke Synnøve det? Eller er grunnen den at hun på fordekt vis er involvert?
Forhåpentligvis ikke det sistnevnte. Forhåpentligvis så er det i så måte bare en nokså stor ansamling med ”tilfeldigheter” ute og går.
Og er grunnen den førstnevnte, så er problemet vel betraktelig mindre - og betraktelig lettere å takle?!
---
Gudmund leste i forgårs begynnelsen av mine Dagboksnotater for i forgårs – og sa blandt annet efterpå, at: Kanskje Synnøve var så ivrig efter å vite nærmere om hvorfor vi ikke kunne være med på hennes hyttetur fordi hun lurte på hvor mye tillit vi har til henne? At det kanskje var derfor hun spurte sånn om grunnen var at det ikke passet eller om vi ikke fikk lov?
Jeg sa til Gudmund, likesom Trude tenkte i forgårs, - at det hverken er eller skal være noen forskjell på de to tingene i slike sammenhenger: Først, om det passer eller ikke – og for det andre, om vi får lov eller ikke. Det er og skal være det samme både for henne og for oss, - likesom det er det for folk flest i verden. Vi kan ikke og skal ikke snakke slik overfor andre mennesker heller, - hverken overfor våre naboer, våre slektninger eller andre! Det gjør bare kverulanter, dumminger, hovmodige, forvirrede umodne, og hyklere og angripere!
Og det faktum at Synnøve dessuten nettopp hadde lest mine Dagboksnotater for den siste tiden, hvor jeg mistenkeliggjør hennes troverdighet og setter den i tvil, gjør hennes spørsmål og snakk i så måte enda mye mere uhyrlig og malplassert!
---
Hvis hun er involvert og så falsk og løgnaktig som vi ikke håper at hun er, hva da? Er hun ikke redd for at eventuell tvil eller mistanke skal avsløre henne?
Men hvem ville vel finne på å mistenkeliggjøre henne?! Hennes ”kristelighet” og gode hensikter og bedyrelse av ærlighet og hjelpsomhet og vennlighet osv.?! Heller enn (særlig sett ifra den hovmodige sin side), – heller enn å kjenne seg smigret eller verdsatt og respektert av hennes kostelige tilnærmelser og nærvær?!
Bare den paranoide! For aktsomhet og saklighet er utelukket og på det nærmeste forbudt overfor en motpart som Arbeiderparti-ideologien! Vedkommende må i så fall, i henhold til et vesentlig element i Arbeiderparti-ideologiens praksis, være gal på et eller annet slags vis – for eksempel paranoid. Fine og latinske skal ordene og båsene som brukes høres ut, for å høres alvorlige nok ut til å bli tatt på alvor (ifra godkjente fagkyndige spesialister), og for å høres alvorlige nok ut til ikke å bli tatt på med for stort alvor, og for å bedre kunne høres ut som medisinske termer som i beste fall kan utelukke fornuft og forstand og saklighet og redelighet. Den som kan betegnes som å kjenne seg forfulgt, uten virkelig og egentlig eller i reell sammenheng å være det, betegnes som paranoid. Forfulgt – uten egentlig å være det! Gal! En gal – som trenger til hjelp, ifra godkjent hold.
Allerede det å skulle finne på å mistenkeliggjøre noe som tenkeligvis kommer ifra Arbeiderparti-ideologien er et alvorlig og nokså utenkelig vågestykke som kan være risikabelt. Derfor også ville hun uansett ikke ha vært særlig meget redd for å bli mistenkt.
Hvorfor all hennes smålige og forhastede klandring? Hva er det hun forsøker å rettferdiggjøre?
---
Er det bare det at hun så nokså inderlig ønsker og forsøker å være en kristen, men ikke evner eller makter det?!
---
Denne tanke slår seg fast i meg:
At den firkantede fortolkningen av budet om hviledagen – av det 4. av De 10 budene – også er viktig og sentralt for mange hyklere!
Det 4. av De 10 budene er nok svært mange hyklere sitt yndlingsbud!
---
Profeten Jesaja i Bibelbokens GT skriver i sin bok kapitel 58 om hviledagen og det 4. av De 10 budene. Med akkurat den samme forståelsen som jeg har skrevet om det i disse dager.
Han skriver blandt annet - om hva det dreier seg om, i Jesaja 58, 6: Å løse ugudelighetens bånd, å sette fri fra åkets tvang, å la den undertrykte slippe fri, så dere bryter hvert et åk.
Han er dessuten også inne på hykleriet i forbindelse med dette det 4. av De 10 budene.
---
Enda noe mere vedrørende Synnøve sin oppførsel og troverdighet:
Tar jeg feil eller har jeg rett angående mine tanker og ord om Synnøve?
Poenget mitt er ikke å tro eller mene noe som helst om henne eller om hun har noe som helst direkte eller indirekte med noen i Barnevern-tjenesten å gjøre. Poenget mitt er at min tankegang og mine ord i forhold til hva som skjer og har skjedd er berettiget, ansvarlig og riktig. Om den er på sin plass og nødvendig og riktig.
Det er ikke sånn at jeg tror at Synnøve er det ene eller det annet. Og hvis jeg likevel tror noe som helst i den anledning, så er det kanskje ikke stort annet enn hva den og de som leser disse mine Dagboksnotater tror eller tenker, - eller det er noe helt annet!
Jeg er meget lite opptatt med å formidle hva jeg tror!
Hvis noen tror at jeg tror noe som helst så bør de vel heller se nærmere på hva jeg skriver og har skrevet!
Trude forteller at da hun spurte Synnøve om hun hadde noe som helst med Barnevern-tjenesten sine mennesker å gjøre, så sa Synnøve nei. Men at Synnøve også sa at hvis hun hadde det, - så sa Synnøve om seg selv at hun jo ville ha vært helt falsk og løgnaktig!
Hva jeg tror om det? Ingenting som helst. Både det ene og det annet kan være riktig, og jeg vet ikke hva. Men jeg håper og tror at det lar seg finne ut av! Og jeg håper at Synnøve er mest mulig uskyldig i så måte. Og at hun skjønner og verdsetter min tankegang.
Er jeg redd for at hun ikke skal være uskyldig i så måte? Nei, - ikke den minste smule for meg og min familie sitt vedkommende. Men jeg ønsker og vil jo at forholdet skal bli avslørt om det faktisk forholder seg slik som det helst ikke bør! Tanken på at det i så fall ikke vil bli avslørt virker alvorlig skremmende!
Har jeg tenkt å politi-anmelde henne på grunn av disse mine mistanker og denne min tvil? Selvfølgelig ikke! Men min tankegang er likevel berettiget og på sin plass i disse mine Dagboksnotater! Å utelate de – og å utelate hva som i så måte har skjedd – ville ha vært uriktig og slemt!
---
Ønsker Synnøve at jeg skal unnlate å offentliggjøre hennes navn i disse mine Dagboksnotater?
Og i så fall bør jeg vel heller forkorte eller anonymisere hennes navn?! Det er lett nok å gjøre det.
Ulempen med det, er at det da kan bli betraktelig vanskeligere å finne ut av hvordan det faktisk forholder seg om det er så at hun faktisk er involvert!!
Hva kan eller bør jeg gjøre i så måte?
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 34.
Dato: Søndag 27. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 15 plussgrader Celsius. Dagtemperaturen i går på det meste omkring 30 plussgrader. Litt regn utpå dagen i dag og litt mere imot kvelden ved 18-tiden, samtidig som himmelen ble gråere og gråere.
---
Et aspekt av den saken som vi så ufrivillig ble involvert i og tvunget til å forholde oss til på grunn av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, er også noe som absolutt bør nevnes og omtales:
Hvor mye reduserer dette engasjement min helse og mitt liv? Det er lett nok for meg og Trude å skjønne og å forstå at det gjør så. At min fysiske helse forfaller og min livslengde reduseres på grunn av nødvendigheten av nu igjen å måtte forholde meg på best mulig måte til slikt!
Det er ifra min side et offer og en gave som ikke er til å unngå!
Denne gaven og dette offeret koster betraktelig alvorlig meget! For meg og min familie.
Nu igjen!
---
Hovmodet er Babylons form for selvstendighet.
---
Trude med barnevogn og beibi ble nokså plutselig borte vekke i går kveld, lenge – og Gudmund også. Ungene merket det best og undret seg. De kom hjem da det var begynt å bli nokså mørkt ute. Vi spurte hvor de hadde vært. De sa at de hadde gått en tur med barnevognen bare – og hadde stoppet og snakket litt. Dette var bare løgn, og det lille de iøvrig fortalte var også bare løgn. Jeg syntes straks det hørtes løgnaktig ut, men sa bare til Trude at hun ikke bør bære på løgn.
I dag tidlig formiddag sa jeg aller først i forbifarten meget kort noe til Trude som nokså straks fikk henne til å forstå at hun og Gudmund var avslørt. Jeg hadde nemlig en nokså sterk fornemmelse av hva som nokså presist hadde skjedd, - hvilket viste seg å stemme. Ikke mange minuttene efterpå gikk hun hastig opp trappen i entreen til Gudmund, og sa til ham (fikk jeg efterpå høre) at han må gå ned til pappa og fortelle at han hadde løyet. Gudmuns så gjorde: Fortalte meg at han hadde løyet til meg i går da han sa at de ikke hadde snakket med noen, de hadde truffet Balder og snakket en hel del med ham. Trude sa at Gudmund og hun hadde blitt enige om å ikke lyge til meg hvis de ble spurt om noe. Likevel så løy dere altså begge, sa jeg. Trude sa: Ikke jeg, bare Gudmund. Og nu lyger han ikke mere. Jeg løy ikke, bare unnlot å si sannheten. Dere løy begge, sa jeg, du også, både direkte og indirekte - og når du skjønte at dere var avslørt så gikk du ganske så snart og fort opp til Gudmund og ba ham si til meg at han løy. Samtidig som du selv nu lyger enda mere ved å si at du for ditt vedkommende ikke løy, og kverulerer. Du også løy, både direkte og ved å unnlate å si sannheten. Trude sa igjen at hun bare unnlot å si sannheten, - og at det ikke er hva hun forstår med å lyge. Jeg sa: Du løy både direkte og indirekte – og du lyger nu igjen. Så sant det var eller er noe du helt selvfølgelig burde fortelle, men likevel skjuler og unnlater å fortelle – så lyger du, og det gjorde du. Du må heller unnlate å forsøke å dekke over løgn med mere løgn. En kan også spørre seg: Hvorfor du og dere løy? Er det eller var det noen som helst grunn for det? Nei, ikke det heller – annet enn tåpelig og dum og ille frykt for et eller annet. Og dere løy begge, og det enda du også forteller at dere var blitt enige om ikke å lyge, hvis dere ble spurt, - og så løy dere likevel begge, og du nu enda for å forsøke å dekke over at du løy.
Gudmund fortalte at han hadde fått ideen om å telefonere Balder ifra Paul, og at han gjorde det og avtalte i telefonsamtalen at Balder skulle komme hit i nærheten og treffe Gudmund – og at Balder også ønsket å treffe mamma. Så hadde Gudmund på kvelden i går sagt til mamma at han og hun kunne gå en tur med barnevognen og nybeibien, og der hvor Gudmund hadde avtalt å treffe Balder hadde de truffet Balder – og gått videre til et sted for å snakke sammen.
Hva skjedde eller ble videre fortalt eller sagt her hjemme? Ikke så veldig mye, - men svært så omtrentlig skal jeg forsøke å gjengi noe av det.
Gudmund sa også: Jeg, Balder og Idun holder sammen, det har vi alltid gjort, vi er et trekløver. Jeg kommer også til å gjøre det samme som Balder og Idun, efter hvert. Vi har ikke tillit til deg mere. Ikke jeg heller.
Jeg sa: Skjønner du, Gudmund, at det som Balder gjorde ble i innskjerpelsen av De 10 budene i Bibelen, ble i Moses-loven sin store fortvilelse og nødvendighet regnet som en meget alvorlig dødssynd! De skulle ta med vedkommende til byportene og stene ham til døde! Og hvorfor, tror du? Særlig fordi en slik handling og ugjerning i strid med det 5. av De 10 budene er så smittsom, - og lukker igjen døren for Herrens rette vei og åpner den for skjøgen Babylon!
Og hva er det Jesus sier om dette samme, så tydelig i Markus-evangeliet (7, 6 – 13) og som jeg refererte i Dagboksnotatene forleden dag?
Og hva er det våre forbilder og vår kulturskatt og vår arv sier om dette? Profetene og vismennenene, filosofene, forfatterne og de høyest, inderligst og entydigst respekterte, hedrede og ærede forfedrene våre – i alle land til alle tider (som har hatt vismenn)?! Hva er det de sier om dette og slikt?
Gudmund sa: Jeg vet ikke. Jeg har ikke selv undersøkt hva de sier, - bare litt enda.
Jeg sa: Og du ikke engang tror meg. Du tror og tenker at jeg kanskje lyger. Og med hvilket motiv?! Annet enn kjærlighet og omsorg? Det er for latterlig dumt!
Gudmund sa: Det er bare slik. Jeg vet ikke hvorfor.
Og jeg sa: Og hva om det skulle være slik som Balder sier og tror, og som Berit Molbosæter og Arbeiderparti-ideologien sier og tror? Hva da?! Hva ville for eksempel konsekvensene være – og bli? At for eksempel foreldre i store deler av verden ikke mere giddet å investere kjærlighet og omsorg i sine egne barn, - i visshet om at utakk er verdens lønn!? Hvilken forferdelig ond sirkel ville det vel ikke bevirke? Visshet om at det en høster blir noe makabert annet enn det en sår og steller og pleier!? At det i beste fall blir et lotto! At barna tingliggjøres og blir en salgsvare, - med en så redusert verdi at mest Mammon giddet å bry seg?! Er det dette og slikt du skal gjøre deg til et talerør for? Er det dette og slikt som er ditt budskap til verden? At barn ikke er noe å samle på, annet enn av eventuell forfengelighet og mote-luner? At de ikke er noe å samle på, for når de kommer i ungdommen og begynner å tenke mere selvstendig, så er det mere eller mindre brått Babylon og hennes horebukk Fanden sine fristelser, feller og blendverk de tenker på – og med?! Og som de selger sine foreldre og sin familie for, - om de ikke er solgt fra før av?
Gudmund sa: Jeg vet ikke. Det er bare slik. Det er på en måte instinktivt.
Jeg sa: Jeg har før snakket om at den store Merlin så megetsigende sa, - at hver løgn ødelegger et stykke av verden. Og at Merlin er den samme som Gandalf i Tolkien sine flotte og fine bøker om Ringenes herre, som du alle har lest. Er det Merlin, Moses og Jesus som har rett? Eller er det Trude, Synnøve og Berit Molbosæter? Tenk deg om, prøv å finne ut av slike forhold. Og hvor du har og skal ha din tillit og fortrolighet hen.
Og: Se på Veslefrikk Alfredo her nu, som sitter så glad og fornøyd og pusler med fiolinen sin. Hundre prosent glad og fornøyd og uten løgn, og tillitsfull og trygg og uskyldig. Er det ikke slik vi skal ha det da? Og må vi ikke være som barn for å være i Guds rike? Må vi vel miste barnets uskyld, tillit og trygghet i oss, for å vokse og utfolde oss?
Alfredo sprang veldig glad, fornøyd og frydefull til kjøkkenet for å hente noe til fiolinen. De andre barna lekte glade og satt her også, bortsett fra Frøydis som var oppe og leste. De alle, bortsett fra Gudmund, som alltid hundre prosent sikker på min inderlige kjærlighet til de og omsorg for de – og jeg på deres!
---
Jeg ble skuffet over Gudmund og Trude, og trist og lei meg.
Jeg tenkte på Gandalf (Merlin) ifra Ringenes herre-filmen, den flotte trilogien. Og på at slikt noe, med spenning, dybde, anstendighet og moral er så tiltrengt i samfunnet omkring oss – og at folk flest hungrer efter det, men likevel ikke i den store heksegryten til Skjøgen særlig lett klarer eller makter å fordøye det. At det likevel er nokså vanskelig og tidkrevende (i en modningsprosess) for folk flest å fordøye også slikt. At det også sånn sett er alvorlige fordøyelsesproblemer ute og går.
Og jeg tenkte på de store oppslagene i avisene nu for tiden her til lands, om strømprisene: Mere regn og uvær ellers fryser vi ihjel!
Og jeg tenkte på hva Arne Ødegård blandt annet fortalte da vi snakket nu sist: At han et år hadde danset regndans, - men det fikk han ikke lov til nu mere. Jeg spurte om hvorfor. Han sa: Fordi det efter hans regndans hadde regnet omtrent et år i et strekk fremover! Så nu fikk han derfor ikke lov til slike danser mere! Og jeg tenkte på Harry Potter-figuren, i forskjellige forkledninger: Moral, intriger, trylleri – og masse forskjellig slags tull og tøys og babbel! Og at Arne er dypere enn som så.
Og politikere som Jens Stoltenberg, tidligere elev ved Steinerskolen i Oslo, en av de to arvtagerne til Grøss & Gru Harem Brunstland, nu i spissen for Arbeiderparti-ideologien, som i massemediaen bedyrer og lover hjelp til de fattigste, i forbindelse med vinteren og strømprisene: At ingen skal behøve å fryse ihjel i Norge. Jeg antar at det som vanlig er løgn og lureri.
---
Bør Synnøve ønske å være mest mulig anonym i disse Dagboksnotatene, eller bør hun det ikke?
Hun stilles overfor et valg og et problem som både har med troverdighet og bekjennelse og mere til å gjøre – et slags inderlighetens ultimatum. Eller hva?
Hva bør hun velge?
---
En noe makaber slumredrøm jeg nu på kvelden hadde:
Balder, Idun og Gudmund graver en grav. Trude er der også, i lag med de, men hun graver ikke – hun står der og ser på, sentralt plassert, en smule i bakgrunnen. Det er meg de skal begrave. Jeg er enda ikke død, ikke syk og heller ikke halvdød, men i nærheten noe sted og hviler og ser slumrende inn i mørket. De er i ferd med å begrave meg, sikker på at jeg engang efter hvert vil komme til å dø, men de sørger allerede – for å gjøre seg ferdig med sorgen og gravingen. Som om de imens ikke gjør noe annet – og gjerne begraver meg levende, hvilende.
Jeg ser opp ifra min slumrende hvile, samtidig som på sett og vis og foregripende opp ifra graven, med deilig og takknemlig jord omkring meg, og jeg ser slørete inn i mørket der ved og omkring graven hvor de befinner seg og snart gjør seg ferdig med gravingen. Og jeg tenker at jeg gjør meg så ferdig som jeg kan med disse Dagboksnotatene som mest omhandler den fasen og perioden i våre liv som særlig dreier seg om den forskrekkelige saken som Mattilsynets Kaspersen og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune involverte oss i. Gjør meg ferdig mest av alt med nettopp dette eller altså disse, for å gi de og verden i avskjedsgave.
Gjøre meg videre og mere ferdig i så måte altså.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 35.
Dato: Mandag 28. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 13, 7 plussgrader Celsius. Dagtemperaturen her ute i går omkring 20 plussgrader.
Nu en ny dag, tåkete, skyfull og grå der oppe – og jevnt og lett med pøsende regn! Det ser ut til å bli en skikkelig rot-blaute. Dag-temperaturen her ute nu i dag er bare ca. 14 plussgrader.
Joda, regnet pøser ned jevnt og trutt og det flommer og skummer mange steder i landskapene! Ser ut til at det er mye som nu skal renses og vaskes bort!
---
Jeg, Gudmund og Stauda var ved naustet vårt ved sjøen fra ved middagstid i går, på flo sjø, for å trekke båten på utlegget inn i naustet. Da vi hadde båten nesten halvveis inn i naustet så vi bedre at det ikke ville være så lurt, at den ville ta ganske så stor plass der inne – og også bli noe vanskelig å få ut igjen. Vi bestemte oss derfor for å heller ta den ut igjen og å dra den på land ved siden av naustet, for å se om det går bra. Det tenkte vi gjøre ved middagstid og flo sjø i dag. Men det regner så mye at jeg tenker vi heller utsetter det.
Båten var betraktelig skadet av ikke å ha blitt stelt og smurt inn enda i år. Den var fra før av, da vi kjøpte den i fjor, innsmurt med Babylon-greier – som nu tydelig nok viser seg å være av dårlig kvalitet. Båten var vasstrukken, og da vi festet tau i kjølfestet på den for å dra den inn gikk den vasstrukne kjølen i stykker. Hele båten er nu ikke stort mye å samle på for oss. Påhengsmotoren på den, oppdaget vi efter hvert efter at vi kjøpte den, var meget dårlig og ustabil – og det var jo skuffende. Men nu er den altså enda mere en skuffelse, og vi har knapt enda brukt den! Ti tusen kroner, og regelmessig eftersyn frem imot vårparten, i rent tap for oss. Vi får forsøke å ta lærdom av alt dette. Den viste seg også å være alt for stor for oss – og for forholdene ved naustet. For stor og tung til at vi i det heletatt får flyttet den særlig! Den båt-tilhengeren vi fikk med på kjøpet gikk istykker da vi med bilen fraktet den ifra Etne hvor vi kjøpte den i fjor. Vi måtte da ha hjelp av Falken Redningsservice for å få den til sjøen.
Vi kan dessverre alle gjøre tabber og feil og bli lurt!
---
Mange døde pinnsvin på bilveiene i de siste uker!
---
Når det gjelder å lære, så er det veldig mye som for barn og ungdom dreier seg om det å herme, å skue, beskue, studere, undersøke, i det (og de) til enhver tid (og enhver stund) selvvalgte fokus, - og tillit, trygghet og trivsel!
Derfor er også omgivelsene og innflytelsene og impulsene så veldig viktige! At disse i beste fall optimalt er kjærlige, kvalitative og velvalgte.
---
Nabo Kjetil Skartland telefonerte på kvelden ved 22-tiden og spurte om det kan være av interesse og passe at Gudmund kommer bort til ham i morgen og jobber for ham ca. fra klokken 9.30 til 14.30. Jeg sa at det kan det trolig og at jeg skal snakke med Gudmund om det, så Gudmund kan telefonere tilbake og eventuelt si ok. Jeg snakket med Gudmund om det og spurte om han har lyst, hvilket han sa ja til. Og han telefonerte Kjetil Skartland og sa ok, at han kommer i morgen.
Jeg sa og til Gudmund at han bare får lov til dette hvis han i det heletatt ikke gjør det for penger. At all betaling han eventuelt får for å jobbe for Skartland skal gå direkte inn på min bankkonto. Sånn at Gudmunds motiv på ingen som helst måte skal være penger og egoisme. Jeg spurte Gudmund om han syntes dette hørtes helt ok ut, og det sa han enkelt og greit ja til.
---
Holgeir og Irene kom her på besøk i eftermiddag og ble her en stund. De hadde mange gode og gledelige nyheter også!! (Jesaja 47! – om Babylon, svikets og Babels datter. I mange bibeloversettelser elendig og uforstandig oversatt.)
---
--- Et lite dikt igjen i forbifarten ifra min side:
Kan du vel å telle til tre?
En, to, tre.
Tenk nu med flid:
Fortid, nutid og fremtid.
Ett og det samme er det!
Hva må du utvide?
Innside og utside,
hva er vel det?
Kan du vel å telle til tre?
Også når du har bare en?
Løft nesen – og se på den.
Hjalp det deg lite?
Noe annet du trenger å vite?
Hva med dette:
At det riktig så geniale:
Fire, – er det paradoksale!
*
Rune L. Hansen, 28.08. 2006, Vikebygd.
***
---
Jesaja 50, 4: {HERRENS TJENER ER TILLITSFULL I TRENGSLER}
Herren min Gud har gitt meg
en disippels tunge,
så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
Hver morgen vekker han mitt øre,
så jeg kan høre på disiplers vis.
---
Jesaja 64, 3:
For fra evighet har ingen hørt, intet øre lyttet, og intet øye sett noen annen gud enn Du, som slik griper inn for den som venter på Ham.
---
Jasaja 45, 10:
Ve den som sier til sin far: ”Hva er det du blir far til?”, eller til kvinnen: ”Hva er det du føder?”
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 35.
Dato: Tirsdag 29. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste ca. 13 plussgrader Celsius.
Ny fin dag i dag, uten regn, men enda vått i gresset. Utpå kvelden regn igjen.
---
De onde virkningene av de onde fremstøtene ifra Berit Molbosæter og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune merkes også på sett og vis i vår familie mere og mere efter hvert som tiden forløper og ingen enda har satt en stopper for deres kriminelle aktiviteter! Det er absolutt av mange forskjellige grunner jeg sier og skriver at de færreste noenlunde uskyldige familier overlever slike klør i beste fall med integritet og hverdagsliv i behold!
Berit Molbosæter (og kompani) som i følge seg selv (i møtet i Vikedal) ikke trenger noen som helst rimelig grunn for å iverksette en langvarig Undersøkelse av hvem som helst, seg selv ikke unntatt. Undersøkelse med diverse slags løgner, inngrep og eventuelle Tiltak etc.!
Seg selv unntar hun og hennes allierte dog uten videre når det kommer til stykket, selvfølgelig!
---
Hvordan skal en betegne mennesker som ter seg slik som de har gjort?! Bibelbokens forfattere og Jesus betegner henne og de ikke med milde ord!
Men de visste jo ikke at de ble avslørt!
Og de ville heller ikke bli avslørt!
Så ble de det likevel, heldigvis!
Og det bør de selv ikke minst også takke for at de ble!
Og våre samfunn!
---
Vi har en gjeldende offentlig kristen Grunnlov i vårt land, som i sin storhet (og med sine feil og mangler) ble født i Eidsvoll i 1814, og som siden ved besinnelse er forbedret flere ganger. Den var og er en stor bragd vi i Norge ærer og er stolte av. Og som vårt øvrige lovverk har, og skal ha, sin kjerne i.
En erkjennelsesmessig bragd.
Men er menneskeverdet og rettsvernet tilstrekkelig og godt nok ivaretatt av den forvaltningen som skal håndheve vårt lands grunnlov? Nei. Ikke enda.
Men hvor befinner manglene og feilene seg i så måte?!
---
Paulus i sitt Romerbrev 3, 31:
Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 35.
Dato: Onsdag 30. august 2006 – Roseblomstringens dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste ca. 13, 7 plussgrader Celsius.
Noe regn i dag.
Mandagens flommende nedbør her i distriktet ble også viet oppmerksomhet i tv- og radio-nyhetene for hele landet, fortalte mormor i dag i telefon til Trude. I området Skjold – Isvik ble Europaveien oversvømmet og avstengt en stund på grunn av den store nedbørsmengden.
Det startet med den aller første regndråpen! Og det ble to, tre, osv.
Badedag her hjemme i Ildhuset vårt i kveld. Der har det aldri enda manglet vann.
---
Da Trude og jeg våknet i går og skulle vekke Gudmund som skulle til nabo Kjetil Skartland for å jobbe, oppdaget vi at Gudmund ikke var hjemme. Trude tenkte at han var stått opp tidlig og hadde gått seg en fjelltur før han skulle jobbe. Det var han også. Men jeg tenkte en stund bekymret at han kanskje var reist efter Balder og Idun! Jeg ble meget trist, – og tenkte også at det jo er veldig lett å forstå at Moses-loven ville at de som gjorde som Balder gjorde skulle steines til døde!
Gudmund har i dag igjen vært en stund hos Kjetil Stokland og jobbet.
---
Holgeir og Irene fikk en DVD med et eks. av filmen om Paktens ark i Etiopia. Disse tingene var ukjente for de fra før av.
---
Jeg kjørte til tannlegen i Ølen i dag, Kjell Stokke. Han er virkelig utrolig flink og grei!
Efterpå var jeg innom de to bankene der i Ølen, for å undrsøke mulighetene for å justere forsikringene våre der – bil, hus, reise, etc. Og et par alminnelige ærender til.
---
Synnøve telefonerte og snakket med Trude i dag. Trude sa ikke så mye om hva de snakket om. Men hun sa blandt annet at Synnøve hadde sagt at hun skjønner at hun har hatt en for snever forståelse av hva Babylon er. Og at de også snakket om hviledagen – det 4. av De 10 budene, og at Trude i den forbindelse hadde henvist Synnøve til Paulus i NT sitt Romerbrev, hvor det i 14, 5 – 6 står:
Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Men enhver skal ha visshet i sitt eget sinn. Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren.
Synnøve hadde da sagt noe om at det som står der handler om noe annet, om noen andre dager som de holdt for å være hellige.
Igjen sa hun altså noe dumt – og løgnaktig, forhastet. Som lurer og forvirrer andre!
Hun buser frem med babbelets forvirring og løgner, - og sier hun ærer Ordet!
Svært så mange har det i våre dager under skjøgens okkupasjonsmakt slik, - og svært så mange enda verre også! Det er nu enda Babels datter og hennes elsker som har makten over folk flest sin bevissthet og deres sprog, i regi av korrupsjonspolitikken og dens massemedier, de offentlige (og privat-offentlige) skolene, osv.!
Det er i svært så meget og kompakt babbelet som i hovmod forstår – og rår! Tilværelsens vegger, dører og vinduer er temmelig fullstappede og impregnerte av det! Mens rovgrisk hunger tumler og farer som en pest og plage drepende og ødeleggende globalt i verden – uten å estimere Erkjennelsens bord!
Mens erkjennelsens og lidelsens proletariat vokser og vokser og vokser!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 35.
Dato: Torsdag 31. august 2006 – Plommefruktenes dager:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund nede i 12, 2 plussgrader Celsius. Dagtemperaturen her ute i går på det høyeste omkring 25 plussgrader.
Nu en ny flott og fin formiddag. Temperaturen her ute klokken 10.30 er 20 plussgrader.
Flommen og oversvømmelsen i Skjold og Isvik var, i følge dagens lokalavis, nokså lokal og kom derhen et døgns tid efter her, men var der temmelig stor og større og kraftigere enn her! Det er omkring 20 kilometer herfra og dit. Den overrasket nokså plutselig der natt til i går, ved 3-tiden. Stort oppslag på forsiden i lokalavisen Grannar: ”Storflom skapte kaos i Isvik”, pluss tre helsider inni avisen.
Vi skal kjøre til musikkskole i Ølen om en halvtimes tid.
---
Hjemme igjen ved 16-tiden. Har mest vært ute og plantet og forskjellig hagearbeide. Vi kjøpte et tilhengerlass med grov sand i Etne i dag. Ca. 1200 kg.
Gikk greit med musikkskolen i Ølen. Bare Veslefrikk Alfredo må enda til Skjold i morgen, kl. 14.00. Jeg tenkte da kjøre til bilverkstedet i Haugesund samtidig.
---
Jens Tveit har et innlegg også i dagens utgave av lokalavisen Grannar, nederst på side 4 (med et fotografi av ham) – under rubrikken Helgetankar. Det går i sin helhet slik:
Treet kjenner ein på frukta
3. september
13. søndag etter pinse
Matt. 12, 33 – 37
I desse dagane står plommetrea mange stader overfylte av frukt i alle slags fargar. Korleis smakar dei? Nokre plommer er vedunderleg saftige og gode, medan andre er mindre velsmakande. Kanskje finn me nokre som er sure, og andre har ein beisk ettersmak.
Bibelen fortel om gode tre og ringe tre, og at det er på frukta ein kan avgjera om eit tre er godt eller ikkje. Og vidare i teksten samanliknar Jesus oss menneske med tre. Det er våre ord som er frukta, seier han.
Ord kan vera varme og kjærlege, men dei kan og vera beiske og harde. Om det er aldri så sant det me seier, kan ord som ikkje er sagt i kjærleik, gjera vondt!
”Det hjarta er fylt av, det talar munnen”, seier Jesus. Me blir fylte av det me les, ser eller høyrer, og det vil prega ”frukta” som kjem frå våre lipper.
Kanskje vår bøn skulle vera ei lengt etter å bli tømt, - reinsa av Jesus, og fylt av han?
David seier i Sal. 34, 9: ”Smak og sjå at Herren er god! Sæl er den som flyr til han.”
Kom og smak!
God helg!
Jens Tveit
---
Det er så sant som det er sagt dette han sier om plommene. Også her hjemme. Også i dag har jeg spist flere sorter plommer, med forskjellig smak og i forskjellige farger, ifra plommetrærne her i hagen.
Jeg har snakket flere ganger med ham om plommer. Fått flere plommetrær ifra ham også, ifra renninger hjemme hos ham. Også sist vi snakket ble det ifra hans side snakket litt om plommer. Om at vi går plommesesongen i møte.
---
Et tre kjennes på frukten
Jesus sier, hos Matteus 12, 33 - 37:
12, 33: Enten må dere holde treet for å være godt og frukten god, eller dere må holde treet for å være dårlig og frukten dårlig. For et tre kjennes på frukten.
12, 34: Giftslangers avkom! Hvordan kan dere som er onde, tale noe godt? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.
12, 35: Et godt menneske henter frem gode ting fra den gode skatten i sitt indre, og et ondt menneske henter frem onde ting fra det onde skattkammeret.
12, 36: Men Jeg sier dere, at hvert unyttig ord menneskene snakker, skal de avlegge regnskap for på dommens dag.
12, 37: For efter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og efter dine ord skal du bli fordømt.
---
Her er enda et dikt ifra min side. Dette diktet er inspirert av amerikanske John Denver sin nydelige sang om What One Man Can Do (Hva Et Menneske Kan Gjøre):
---
Et menneske kan utrette mere
Et menneske kan utrette mere
enn tusener, og enda flere!
Et menneske får det utrolige til,
hvis det bare, så inderlig vil!
Det har skjedd før, og skjer igjen,
er noen uskyld sin beste venn!
I en grobunn av sann kjærlighet,
frem vokser Guds hærlighet!
Et menneske kan kjærlig vandre,
og verden selv hærlig forandre!
Hva et menneske kan gjøre og si,
kan være den nødvendige poesi!
Et menneske som lever i Ordet,
kan endre selve verdens-koret!
Bedre og mere enn en hel bestand!
Bedre og mere enn et helt land!
Frigjøre sannheten i mørke fengsler,
ved å hedre gråt, uskyld og lengsler!
Hva et menneske kan gjøre, er stort,
ydmykt og saktmodig blir det gjort!
Et menneske kan få slike krefter,
som sannheten og livet bekrefter!
Når veien er Herrens rette vei,
da sier endog ikke Guds engler nei!
Et menneske kan verden fornye!
Et menneske kan utrette så mye!
Ærlighet, ærlighet, ærlighet!
Kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet!
Hærlighet, hærlighet, hærlighet!
*
Rune L. Hansen, 31.08. 2006, Vikebygd.
***
---
*****
---