--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

September 2006 /

--- Uke 35.

Dato: Fredag 01. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund nede i 12, 4 plussgrader Celsius.

Dagtemperaturen i dag opptil 25, 8 plussgrader. Nokså varmt og fint. Kom noe regn på kveldstid ved 20-tiden.

---

Vi har vært i Skjold med Alfredo til musikkskolen. Bare Frøydis og Stauda var ikke med. Derefter kjørte vi til Haugesund for å kjøre innom bilverkstedet, men syntes det ble for sent på dagen, handlet så dagligvarer og kjørte hjemover igjen. Var innom Ødegård i Skjold på hjemturen. De fortalte begge om flommen der forleden dag. Også eiendommen og gartneriet deres var noe hærjet.

---

Da vi kom hjem ved 20-tiden var det flere brevkonvolutter i postkassen. Blandt annet en ifra Politiet, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, Vindafjord lensmannskontor, N-5580 Ølen, poststemplet torsdag 31.08. 2006. Denne innehold et brev, datert tirsdag 29.08. 2006, til meg – og et likedan til Trude. Jeg skal nokså straks nu gjøre en avskrift-kopi i digitalt format, - som innbefattes i Saksdokumentasjonen. Dette brevet, med diverse informasjon og opplysninger, er en bekreftelse på det av oss anmeldte forhold til politiet.

---

Dessuten var i postkassen blandt annet også en stor brevkonvolutt ifra Synnøve, men jeg ser ikke noe poststempel på den – men et frimerke verdi 22,- kroner.

I denne konvolutten er et brev ifra henne, datert tirsdag 29.08. 2006, samt vedlagt en artikkel om Sabbaten, og en brevkopi (datert Oslo 07.08. 1995) vedrørende Syringa pekinensis. Jeg skal også nokså straks nu efter hvert gjøre en avskrift-kopi i digitalt format av hennes brev. Som vel også innbefattes i Saksdokumentasjonen?

Brevet hennes er på flere vis interessant! Både vedrørende forhastede slutninger og mere til. Og jeg undrer meg med hensyn til diverse. Et sterkt inntrykk jeg sitter igjen med efter å ha lest det, er at hun snakker med to tunger. Og Jesus sine ord om giftslangers avkom blir enda mere tydelige for meg.

Noen første tanker jeg iøvrig gjør meg efter å ha lest brevet:

Misliker og fordømmer hun lov og rett, rettsvesenet – den og de som dømmer? Den og de som skiller klinten ifra hveten, løgnen ifra sannheten? Som våger å formidle sannheten ifra Gud?

Hun reduserer Romerbrevets kapitel 2 til å bety det motsatte av hva som står der!

Det er også for meg av en viss spesiell interesse at hun på særskilt og merkverdig vis omtaler hva Jesus sier i Matteus-evangeliet 24, 20 – 21:

Jesus sin ånd til sabbatsholdelse i den nye pakt, får vi også et godt inntrykk av i Matt. 24:20-21. Vi skal be om å slippe å flykte om vinteren eller på sabbaten. For det skal bli en så stor trengsel som det aldri har vært og heller aldri skal bli, altså trengselen før Jesus kommer igjen som er beskrevet i Matt. 24 og Dan. 12:1. Den nye pakts Ånd til sabbaten er at da vil vi helst ha fred over oss sammen med Gud. Men må vi flykte så må vi flykte, men vi skal altså be om å slippe å flykte på sabbaten og ... Og siden Jesus sier det så tror jeg at han vil svare på den bønnen.

Hvorfor er disse hennes merkelige ord av en viss spesiell interesse for meg?

Da jeg og min familie vinteren 1995 til 1996 bodde i eksil som flyktninger i Rindal kommune i Møre og Romsdal fylke ble vi fortsatt meget sterkt og hardt forfulgt, - så sterkt og hardt at vi i slutten av februar 1996, mens vinteren var på sitt verste i det meste av Norge, brått ble nødt til å flykte i full fart, bort vekk ifra Rindal kommune og de stadig nærmere klørne til Skaun kommune-administrasjon og deres da mange allierte! Vi flyktet iherdig og slitsomt i den personbilen vi den gangen hadde, med en liten tilhenger bakpå, gjennom en lang strekning av Vinter-Norge, gjennom bitende kulde og kraftige snestormer og litt av hvert av ugunstige, vanskelige og tøffe forhold! Men Guds kjære engler hjalp og støttet oss om og om igjen, som de også tidligere så tydelig og entydig gjorde, - og vi kom mirakuløst vel frem, til dit hvor vi skulle. Da vi kom ned ifra Haukelifjellet og entret Haugalandet kom vi til noe ganske så annerledes og annet! Ifra forfølgelser av verste, umenneskelige sort, ifra isen, kulden og snestormene i Vinter-Norge, kom vi plutselig og brått inn i gjestmilde, varme, vårduftende Haugalandet - mandag 26.02. 1996!

Vi måtte i all hast flykte om vinteren – og i videste forstand også i sabbaten! Både med barn og ammende spedbarn. Og med det aller nødvendigste vi fikk med oss i den lille bil-tilhengeren. Hva Jesus på Oljeberget fortalte disiplene, i Matteus-evangeliet 24, 19 – 20, har vi absolutt og til fulle opplevd:

24, 19: Men ve dem som er med barn og ammer spedbarn i de dager!

24, 20: Og be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten.

Det var akkurat nettopp det vi opplevde og erfarte. Og jeg og Trude ber sannelig inderlig om at ikke noe slikt må skje igjen! Vet Synnøve dette, - og i så fall hvordan?! Ligger det i så fall antydninger og trusler i hennes merkelige referanse og ord?

Jeg undres og jeg undres. Hvis det ikke gjør det – og alt og det hele er tilfeldigheter:

Tilfeldighetene angående Synnøve har underveis ifra begynnelsen stadig mere ballet på seg, som en rullende sneball i nedoverbakke i kram sne, - nærsagt ifra alt hun sier og gjør!

Efter at min aktsomhet og vaktsomhet ble vekket i begynnelsen, ble vel og min oppmerksomhet skarpere. Det lar jeg den også sindig og saklig være. Uten at forhastede slutninger bør blande seg inn i saken ifra min side. Ekstra forsiktighet og mistanker er derimot nødvendig - og på sin rette plass.

Spørsmålet er: Kjenner hun indirekte eller direkte til noen av de tre damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune? For eksempel via bekjentskaper innen adventist-bevegelsen eller noe lignende?

Muligvis gjør hun det ikke. Men min årvåkenhet og mine mistanker i så måte er uansett berettiget. Verre er det ikke med den saken.

Hennes allehånde feiltolkninger og forhastede slutninger som frembringes og presenteres som påstander har jeg gitt noen eksempler på i Dagboksnotatene, og mine tanker vedrørende disse. Tar jeg feil i hva som er påstander ifra min side vedrørende dette så er det ikke minst ille for min troverdighet – og min bevissthet trenger ikke minst til besinnelse og beskikkelse og bekjennelse! I så fall dømmer jeg meg selv, og ikke det jeg i så fall tror og tenker at jeg bedømmer rett. Hvordan er så min saklighet og min troverdighet? Og Synnøve sin? Og hva er sannheten og det rette i forhold til dette?!

Den som snakker eller skriver en stund nok avslører seg selv! Og mere til. Det kunne knapt ha vært visere i virkelighetens verden enn som så! Forutsetningen er at noen lytter og videreformidler uten å forvrenge og uten å trekke forhastede slutninger.

---

Helt imot slutten av sitt noe lange brev skriver Synnøve noe annet bemerkelsesverdig og tankevekkende. Som om hun leser mine tanker når jeg har lest så langt? Eller som om hun egentlig ønsker å bli avslørt? Hun skriver der:

Du lurer på hvor du finner advarselbudskapet i Bibelen. Det står i Esekiel kap. 3, fra vers 17 og utover. Enda mer står det i Esekiel kap. 33. Men det passer ikke til deres situasjon. Det gjelder vektere for menighet / folk.

Hvorfor skriver hun dette? Jeg legger også merke til hvordan hun skriver det. At jeg har interesse for vekteroppgaver og tilsyn for menigheter og folk var jeg så vidt inne på i Dagboksnotatene for torsdag 03.08. 2006, i forbindelse med hva apostlene skriver om dette – og det at det i heletatt jo er forskjellige slags kristne menigheter. Vet hun dette, og er hun ironisk?

I kapitel 3 og 33 i profeten Esekiels bok i GT dreier det seg om konsekvensene av ikke å irettesette og å advare når en bør gjøre det, konsekvensene for begge parter. Advarsel-budskapet, kan en gjerne kalle det.

Men hvem er det som irettesetter og advarer hvem? Det kan virke som at hun tror og tenker at hun irettesetter og advarer meg, og ikke omvendt. Eller også som at hun kjenner det som at det er omvendt, - og svarer med angrep!

For min del vil jeg nødig forhaste meg i å irettesette og å advare noen som jeg ikke kjenner til godt nok! For ikke å trekke forhastede slutninger (med tilhørende konsekvenser og virkninger), og for ikke å være upedagogisk, dum og uoppdragen! Det har både med nødvendighet, måte, metode, tidspunkt, vennlighet og litt av hvert å gjøre. Slike ting, forhold og sammenhenger som også apostlene jo er opptatt av.

Forhastede ord og utidighet er ikke noen bra måte eller metode! Og babbel er absolutt heller ikke noen bra måte eller metode! Og med overfladiskhet og forvrengninger advarer, irettesetter, dømmer og forømmer en helst seg selv! Som også Paulus jo så megetsigende skriver om i Romerbrevets kapitel 2! Og som Jesus jo også megetsigende snakker om i så forskjellige sammenhenger!

---

Her må jeg avslutte for i dag, og heller eventuelt fortsette i morgen.

---

Kjell Magne Bondevik som hovedoppslag i dagsavisen Dagen, nu i dag. I forbindelse med at han i går kunne åpne ”Oslosenteret for fred og menneskerettigheter”. Nesten to helsider inne i avisen, samt forsiden.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 35.

Dato: Lørdag 02. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt tror jeg har vært omkring 16 plussgrader Celsius.

Fint vær i dag også, og noe regn på kveldstid iallfall – endog en meget liten haglbyge! Nesten hagl iallfall. Temperaturen oppe i 27, 7 plussgrader. Klokken 22 er den 14, 3 plussgrader.

Jeg, Gudmund, Frøydis, Stauda og Alfredo har vært ved naustet vårt ved sjøen det meste av dagen. Frøydis og Stauda badet mye også. Båten har vi lagt på land helt i nærheten av naustet.

Noen bjørnebærsorter begynte å modne for et par ukers tid siden. Nu er det enda mere bjørnebær modne somme steder her på eiendommen. Sorter som vi har utplantet.

Vi har på kveldstid gjort klart både for eftertørking og oppbevaring flere sorter urter. Blandt annet rød solhatt. Stauda og noen av ungene stryker meg på ryggen akkurat nu med rød solhatt-stilker med ribbede blomster på. Ypperlige til slikt bruk, og til hårbørster, m.m.!

Ja, nu får jeg rygg-massasje også.

Frøydis har ribbet kjørvel-frø og pakket de, samt annet.

Kattehale, perikum, grønnmynte, eplemynte, monarda, etc. Frøydis og Stauda.

Løvstikke har mye fine, modne frø også nu i disse dager, likeså spanskekjørvel og pastinakk.

---

Jeg nevnte i går så vidt gårsdagens hovedoppslag i dagsavisen Dagen, i forbindelse med at Oslosenteret for fred og menneskerettigheter ble offisielt åpnet i går. Selv om de sier seg også å ha vært virksomme siden 01.01. 2006.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland (ifra Arbeiderparti-ideologien) skal være styreleder for dette senteret, som i hovedsak er tenkt finansiert av næringslivsinteresser som sprer Babylon.

Det å spre Babylon og Arbeiderparti-ideologien tror jeg kommer til å bli en av de mere eller mindre fordekte hovedoppgavene for dette senteret.

Troverdigheten til de involverte er mildt sagt luguber! Med et slikt tiltak og engasjement kan de smykke seg med mere troverdighet, i mange sine øyne.

Selv den verste tyrann kan finne på å smykke seg med gode gjerninger og fine ord og mangt og meget tilsynelatende! Selv den verste tyrann kan også i beste fall finne på å forsøke å snu om!

Og dumhet og ondskap kan graderes!

Viselig er det også i virkelighetens verden, - at ingenting er så ondt at det ikke er godt for noe!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 35.

Dato: Søndag 03. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt tror jeg har vært omkring 13, 5 plussgrader Celsius.

Formiddag, fint, mildt vær, overskyet. Litt regn også utpå dagen, en kort stund eller to.

---

Litt mere om brevet ifra Synnøve:

Hun skriver uti begynnelse, at: ”Det var synd at det ikke passet for Gudmund, Frøydis og Stauda å være med.”

Hun burde jo selvfølgelig heller ha skrevet, at: Det var synd at det ikke passet for dere at Gudmund, Frøydis og Stauda ble med.

Men hun skriver såvisst og bevisst ikke hva hun burde ha skrevet! Og hvorfor ikke? Det er ikke vanskelig for meg å påstå at det er fordi hennes hensikt er å splitte! Splitt-og-hersk! Hun er endog oppmerksom på at det er slik vi forstår det – og oppfatter det! Og, for å være noe hypotetisk: Hun har forsøkt å innynde seg hos oss, og i barnas sinn, også ved å ha med kaker når hun kommer her på besøk. Og hun føler seg i sitt hovmod og i sin egensentrering så vellykket sånn sett, at hun, samtidig som hun bedyrer sine gode hensikter og sin uskyld og sin dype og inderlige og lærde kristendom, på tampen avfyrer sitt skyts: Frihet barn! Frihet barn! Ifra deres foreldre og familie! Ifra det 5. av De 10 budene! Og hva er vel, og kan vel være, mere forlokkende for å stimulere frem barns egoisme, hovmod, forfengelighet og opprør?!

Hun føler seg så vellykket sånn sett, fordi hun ser at vi er åpenhjertige, vennlige, troskyldige og viser takknemlighet!

Derfor også ifra hennes side slike sylskarpe såkorn ifra Arbeiderparti-ideologien, myntet på barnas sinn!

---

Hun skriver uti brevet også, at: ”Det har blitt en tillitskrise mellom Rune og meg som jeg håper kan løses.”

At det har blitt en tillitskrise. En megetsigende formulering. Skjønner hun ikke at tillit er noe en erfarer, og er noe en, bevisst eller mindre bevisst, innarbeider og opparbeider?! At tillit dreier seg om trygghet, trivsel, takknemlighet, omsorg, kjærlighet og soliditet?! Og om å være hensynsfull, tjenende, moralsk, etisk, osv.?!

At alt slikt er noe en sår og bearbeider og steller og pleier og verner om!? At tillit er alt slikt sin frukt! At tillit er en sann kjærlighets gode og skjønne frukt!

Tror hun virkelig at vi er så dumme at hun som en fremmed kan komme vandrende inn i våre liv og som den selvfølgeligste ting i verden automatisk – i kraft av sin troverdighet og pålitelighet, som hun stadig bedyrer og understreker – automatisk får og har vår tillit?! Ja, hun er så dum og hovmodig at hun tror at vi faktisk er så dumme! Så dumme, det er jo mange mennesker, som mangler visdom, erfaring og modenhet! Det er jo ofte og mye det vanlige. Hvilket har med flere forhold å gjøre. For eksempel Skjøgens og Arbeiderparti-ideologiens toleranse-begrep – og deres virkelighets-begrep. Som blandt annet dreier seg om at det meste skal tolereres og aksepteres og er likeverdig – og at sannhet og virkelighet er en nokså flyktig og likegyldig faktor, beroende på hvem sin sannhet og virkelighet det dreier seg om! Slikt noe som moderne og trendy forvirrede og umodne korrupte filosofer i og for Babylon i århundreder i hovmod og egoisme og babbel har vært opptatt av og har gjort seg til talerør for!

Tillitskrise?! Hun tror kanskje at vi sitter og ser på tv-diskusjonene, og selv også liker å diskutere – for å komme frem til passelige doseringer med uenighet og enighet?! Og at det er det det dreier seg om!?

Tillitskrise?! Forholdet er nokså motsatt av hva hun tror og tenker!

---

I Babylon er det den trefoldige uheldige uenighet som rår. Skjøgen og hennes horebukk og babbelet.

---

Skal jeg si noe ytterligere mere om hennes interesse for og misbruk av begrepet det okkulte?

Dårskapen i hennes egen forklaring er jo egentlig med på å tydeliggjøre hva jeg har sagt og skrevet angående dette. Og hvorfor.

---

Og hva med hennes spørsmål vedrørende det homøopatiske?

Hadde hun lest, studert og efterprøvd for eksempel Alfred Vogels bøker bedre enn hun sier så burde hun iallfall også visst bedre. For ikke her nu å nevne Virkelighetens store og levende bok! (På fruktene skal treet kjennes, - også Gud som treet og skaperverket som fruktene!)

Virkeligheten er ikke Babylon. Det er Babylon og hennes allierte som uvirkeliggjør virkeligheten. Men virkeligheten innbefatter og omfatter også denne uvirkeliggjøringen – Babylon. Dessverre mere enn som en hypotese og hypotetisk mulighet som ikke bør stimuleres og virkeliggjøres.

I naturen finnes og forekommer vekster med giftige frukter. Vi må og skal med andre ord skille klinten ifra hveten, som Jesus i lignelse snakker om.

Alt er giftig i for stor dosering. Å i hovmod sette seg selv eller noe annet foran eller som større enn Gud er katastrofalt galt. Det er å gape over for forferdelig mye! Og mangt som er giftig kan selv i liten dosering være katastrofalt farlig!

Men endog hva som i alminnelighet (eller også i overdosering) er katastrofalt farlig giftig, kan i liten nok dosering eller tilstrekkelig fortynnet, virke medisinsk gunstig, nærende, legende, vesentlig og helende. (Skjøgen vil helst at slike selvfølgeligheter mest bare skal befinne seg i den store Glemmeboken! I det skjulte, - i det okkulte!)

Hvis jeg går ute i nattemørket – og kikker inn i himmelen og ser funklende stjerner. Da er det lyset ifra disse stjerner som sildrer inn i mine øyne og inn i min kropp. Lys av forskjellig slags kvalitet og styrke. Hvis jeg ser – og hvis jeg lytter. Avstanden er stor, men jeg ser faktisk likevel, lyset når inn til meg og denne virkeligheten likevel, - og jeg kan lytte! Og jeg kan erkjenne, - selvfølgeligheter og mere til. Men nødig forhastede slutninger. Og jeg er vel i et viss monn seende, og lyttende, og følsom – og ydmyk og ærbødig, - og erkjennende?! Eller likegyldig, forvirret og glemsom?

Når alt det vesentlige og elementære jeg ser og hører inn til meg på rette måten? Eller vil jeg være likegyldig, forvirret og forhastet – og ikke kvalitativ? Eller er jeg fiksert på andre verdier? Som for eksempel Mammon? Eller som for eksempel smerte og frykt? Eller for eksempel Skjøgens reklame og propaganda i og på tilværelsens vegger? Eller tror jeg kanskje at det er Skjøgen og hennes horebukk som er mine egentlige og store foreldre, oppdragere og veiledere?!

Vi kan ikke gå ut av denne verden heller, sier hun helt malplassert. Men det er nettopp det jo som kanskje mest av alt karakteriserer og kjennetegner skjøgen Babylon, mor til all verdens styggedom, datter til Babel, - at virkeligheten uvirkeliggjøres. At en forkrøpler, og beveger seg bort vekk ifra, virkeligheten! Bort vekk ifra naturen, Guds datter, og bort vekk ifra Guds sønn, Ordet! Og bort vekk ifra moder jord! Og bort vekk ifra Fader vår! Bort vekk ifra vår virkelighet.

Babylon ble engang veid – og funnet for lett. Hun ble dengang ikke funnet for tung!

---

Jak. 4, 4:

Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.

---

Videre skriver hun også om at hun er usikker på om mine Dagboksnotater for den senere tid er tenkt, og vil bli, offentliggjort. Hun snakker om sin frykt for ting ”som kanskje skal offentlig-gjøres.” Og som hun ikke har sagt ja til. Og om at jeg har kastet en mistanke på henne, - om at hun kanskje har innyndet seg hos oss, men er falsk.

Er det dette hun er redd for skal komme i offentlighetens og dagens lys? Som kristen, hvis en skal ta kristendom på alvor, så burde hun kanskje ikke være det? Men kanskje heller tvert om?!

Hva med besinnelse og bekjennelse? Eller eventuelt hva med vågemot?

Og hva skulle det vel være godt for? Og hva kan det vel være godt for? Og hva med det hva hun eventuelt frykter? Og hva konkret er det hun eventuelt frykter?

Jeg gjorde henne iøvrig i begynnelsen av vårt bekjentskap oppmerksom på at jeg også skriver Dagboksnotater vedrørende alt som skjer, og at disse vil bli offentliggjort sammen med den øvrige Saksdokumentasjonen. Og at det meste av alt som skjer og vi opplever i denne tiden dokumenteres grundig ifra min side. Hvilket hun kanskje vil betegne som en falsk påstand ifra min side?

Et problem i så måte er vel også at hun heller ikke tok meg på alvor og som troverdig angående dette, - men at det nu mere, efter hvert som hun faktisk har fått noe av dette materialet i hånden og for sine øyne, har begynt å demre for henne at iallfall dette synes som å være sant og riktig ifra min side! Og, nu vurdert av henne, for henne å innebære større risiko og fare enn hun tidligere trodde og enn hun kunne tenke seg å tro.

Også følgende spørsmål vil jeg skal være med i denne betraktelsen og beskrivelsen ifra min side: Risiko og fare, - for hva?

Hun skriver konkluderende at: ”Du kan ikke vite om jeg vil offentliggjøres – og det vil jeg altså aldeles ikke. – Det er ikke lovlig en gang å ta opp samtaler på lydbånd uten at de det gjelder er klar over det.”

Hun frykter altså også at det er gjort lydopptak av henne som eventuelt kan videreformidles, men som hun ikke ønsker skal offentliggjøres.

Teknisk sett er det i Babylon avdeling Norge, og mange andre steder i verden, nu for tiden blitt en forholdsvis enkel, billig og grei sak for folk flest å kunne gjøre lydopptak, og også filmopptak, av mangt og mye som foregår – også i det skjulte! Og det blir fortløpende billigere og billigere og enklere og enklere. Det er, som sagt, allerede blitt så billig og enkelt at de fleste ungdommer og voksne temmelig lettvindt kan gjøre det hvis de en smule mere blir oppmerksomme på det og hvis de ønsker det. Og lettere og lettere, og billigere og billigere, blir det. Og mere og mere alminnelig og vanlig vil det relativt snart komme til å bli, i og med at mange mennesker oppdager og skjønner at deres behov for og ønske om å dokumentere forhold og saker og ting er mere og mere lettvindt, enkelt og greit å efterkomme! Dette er uunngåelig nok, - iallfall mens Babylon enda lever i beste velgående! Og har også svært så mange fordeler!

---

Hun skriver også noe annet som jeg vel kan kommentere, - og som jeg betrakter som lite troverdig:

”Du skriver også at det virket på deg som om jeg klandret dere for å fastholde ønsket om politi-anmeldelse og å offentliggjøre saken. Og så virket det som om jeg var misfornøyd med meg selv fordi jeg ikke i det skjulte hadde klart å overbevise deg om at Berit ...sæters oppførsel var akseptabel og forståelig. Bruker du hennes rette navn? Eller har du karikert det? Du kalte jo meg også for molbo. Jeg forstod ikke at en politi-anmeldelse ville hjelpe dere, derfor forstod jeg ikke vitsen, og derfor har du vel oppfattet meg slik du gjorde.”

Hun skriver altså at hun ikke forstod at en politi-anmeldelse ville hjelpe, - og at hun derfor ikke forstod vitsen med å politi-anmelde. Det var ikke helt slik jeg oppfattet henne, - men om så hadde vært: Jeg har flere ganger fortalt og forklart henne ”vitsen med en politi-anmeldelse” – og grunnlaget for den, og hva den kan hjelpe for. Og kanskje enda mindre enn Jens Tveit har hun tilkjennegitt forståelse for dette, - med hensyn til hva slikt noe og dette konkret skal være godt for! Disse to, av mange flere, har bemerkelsesverdig og underlig nok tilkjennegitt et motpartens standpunkt og en motpartens holdning vedrørende dette. Nokså innbitt og irriterte også, har mitt inntrykk vært. Selv om de samtidig overfor oss har gitt uttrykk for at de tydelig tar avstand fra motpartens handlemåte, oppførsel og tenkemåte. Som om de nettopp har innyndet seg hos oss for å oppnå at motparten unnslipper lov og rett og anstendighet! Bemerkelsesverdig og besynderlig!

---

Her nu tar jeg iallfall en pause ifra hennes brev.

---

Nedenunder her noe godt stoff ifra dagsavisen Dagen for i går, lørdag 02.09. 2006 s. 18, under rubrikken Søndags-andakten:

Høre rett – tale rett

Av Jan Bygstad, pastor

I denne søndagens tekst lærer Jesus oss at våre ord har den aller største betydning. Han sier ikke, slik vi ofte gjør, at ”det er bare ord”. Slik vil vi bagatellisere ordenes betydning, og forsøke å unnskylde oss når vi har sagt noe vi ikke skulle ha sagt. Tenker vi oss om, forstår vi at Jesus har rett: Det meste av det onde vi gjør i livet, det gjør vi med våre ord. ”Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd, men de vises tunge er legedom. – Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.” Ordspr. 12, 18; 18, 21. Av denne grunn er det også hele to av budene som særlig handler om hvordan vi bruker munnen:

Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn.

Du skal ikke si falskt vitnebyrd mot din neste.

Vår tale angår altså både Gud og vår neste. Ja, Jesus sier sågar at vi i dommen skal avlegge regnskap for hvert unyttig ord.

I denne sammenheng peker Jesus også på en viktig grunnsannhet i Guds ord: ”På fruktene skal treet kjennes.” Vi dømmer helst trærne etter hvor høye og prektige de er, eller etter hvor flott krone og bladverk er. Og skulle vi oppdage at der er lite frukt på grenene våre, tar vi ikke det så tungt: Da henger vi opp litt her og litt der. Så kan vi alle de riktige ordene, holder tann for tunge, og manøvrerer slik at ingen skal oppdage hvor stor avstand det er mellom munn og hjerte. Skuespillere finnes ikke bare på scenen!

Alt dette er ikke annet enn Adams urgamle forsøk på å skjule sin skam etter fallet – nettopp ved hjelp av blad fra et tre. Og i den kunsten blir vi stadig dyktigere. Men får ikke Jesus rive av oss masken og plukke oss for påhengt ”frukt”, slipper han heller aldri til i livet vårt. Men den dagen det får skje, oppdager jeg at der finnes bare ett godt tre i verden, det er bare En som har og bærer god frukt: Guds Sønn. I ham har Faderen velbehag, og over Ham hviler den Ånd som er Sannhetens Ånd, visdoms og åpenbarings Ånd. Derfor er Han også den som aldri talte av seg selv eller i egen interesse: ”Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.” (Joh. 7, 16; 8, 28.)

Sammen med Adams slekt er jeg et dårlig tre, som aldri bærer annet enn dårlig frukt i Guds øyne. Slik er det fordi vi taler av oss selv og i egen interesse. Derfor heter det og i Skriften: ”Hvert menneske er en løgner.” (Salm. 62, 10.)

Skal Jesus få slippe til, må han få hugge ned dette dårlige tre, slik at ”hver munn lukkes og hele verden blir skyldig for Gud.” Da har jeg ikke lenger synderlig trang til å la munnen løpe. Langt heller vil jeg be om stille å høre ham som er alene om livets ord, og som skaper liv der han i sannhet blir hørt! Da blir jeg podet inn på ham, som er Livets tre: ”Hør, så skal du leve!”

Nøkkelen til å tale rett, er å høre rett. Derfor er også dette den bønn hvert Guds barn stadig på ny må be: ”Vekk mitt øre hver morgen, så jeg kan høre slik disipler hører!” Jesaja 50, 4. Da er det også håp om at jeg kan slutte å tale av meg selv, men få ha ”alle mine kilder i Ham”, Guds Sønn.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 35.

Dato: Mandag 04. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste vært 10, 8 plussgrader Celsius, og det var fuktig og vått. I går kveld ved 22-tiden var temperaturen nede i 11, 6 og 12 plussgrader.

Klokken 12 i dag er temperaturen 15, 8 plussgrader. Endel regn og vått det meste av dagen.

---

Jak. 5, 7:

Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn.

---

Jak 5, 16 -18:

5, 16: Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.

5, 17: Elias var et menneske under samme kår som vi. Han bad inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden.

5, 18: Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde.

---

Soli Amelanchia Hansen, eller Soli Solborg Hansen? Eller Sera Amelanchia Hansen? Eller Merlinda? Eller Magda? Eller Akta? Serafina?

---

Er det jeg som mistenkeliggjør Synnøve? Eller er det hun som mistenkeliggjør seg selv? Og hva er det hun iøvrig driver med, i sin hobby (som hun i brevet betegner sin nestekjærlighet) - og i sin væremåte?!

---

Hennes onde såkorn myntet på barna og det 5. av De 10 budene, som vi på forskjellig vis har latt oss merke, er en riktig så stygg mentalitet!

Hun unnskylder seg ikke, men forsøker å forklare det med at hun ”kjenner ingen med et slikt forhold til det femte bud slik som” jeg har!

Mener hun å si at det er Arbeiderparti-ideologiens og Babylons forhold til det 5. av De 10 budene som gjør henne til analfabet overfor det så enkle og entydige budet, som endatil er så godt formulert?

Og hva sier vel Jesus om dette? Det har jeg allerede vært inne på i disse Dagboksnotatene. Likeså GT. Bibelen er fullstappet av ord og forklaringer vedrørende dette tema! Og hva sier apostlene? For eksempel Paulus?!

Rom. 1, 30:

baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre,

Og i Ef. 6, 1:

Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett.

Og i Kol. 3, 20:

Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren.

Og i 1. Tim. 5, 4:

Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse lære å vise sin gudsfrykt først mot sin egen slekt og gjøre gjengjeld mot sine foreldre. Dette er sømmelig i Guds øyne.

Og i 1. Tim. 5, 8:

Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Og i Tit. 1, 6 skriver han også om en av de utallige konsekvensene barnas strid med det 5. av De 10 budene har for foreldrene:

En eldste må være ulastelig, han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet.

---

Paulus sier også, i Tit. 3, 10 – 11:

3, 10: Et menneske som farer med vranglære, skal du vise fra deg, etter at du har formant ham én gang og én gang til.

3, 11: For du vet at den som er slik, er forvendt og synder, dømt av seg selv.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 36.

Dato: Tirsdag 05. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste vært 13 plussgrader Celsius, og det var også i natt fuktig og vått. I dag overskyet formiddag, men ikke regn.

---

Er det jeg som mistenkeliggjør Synnøve? Jeg spurte om det samme i gårsdagens Dagboksnotater. Eller er det hun som, ufrivillig, mistenkeliggjør seg selv?!

Og hva er det hun driver med egentlig, som sin hobby - og i det heletatt?!

Jo mere jeg tenker på det dess mere mistenkelig og falsk forekommer meg hennes oppførsel og væremåte å være!

Hennes ord om sabbaten og vinteren i hennes brev er besynderlige og rare i sin uttrykksmåte. Det virker for min årvåkenhet som at de kanskje kan være sagt for å forsøke å rettferdiggjøre onde gjerninger og hensikter! Som om hun i sitt hovmod kanskje forsøker å briljere med å profetere, - om hva hun og hennes allierte på sinnrikt vis planlegger å gjøre med oss i vinter, eller senest da! Å få hykleriske lovbrytere som oss i Guds navn jaget på flukt, inn i dødskulden, bort vekk ifra den hellige sabbaten i menigheten og sognet!

Hvor mange er eventuelt hennes allierte? Er det en sinnrik og okkult sammensvergelse imot oss? Med stor frykt for å bli avslørt?! Og hvem er i så fall de involverte?

Paranoid? Jeg? Nei. Men absolutt mistenksom og årvåken ja.

Burde jeg ikke være det?

Bør jeg ikke være det?

Vi har beklageligvis vært ut for stor ondskap før i livet. Den finns!

---

Hun skriver i slutten av sitt brev følgende:

Du skriver at jeg mente at ditt forhold til de 10 bud var hykleri. Jeg har ikke brukt et så sterkt ord. Og jeg mente det virkelig når jeg ønsket dere lykke til med barnevernet. Men du snur alt hva jeg sier til negativ mening. Du sender med urett tre eksemplarer av diktet ”Ussel Svik” til meg. I denne situasjonen er det veldig sårende. Når jeg merker at noen vil såre meg, da blir jeg såret – ellers ikke – Spørsmål: Hvilken rett har du til å gjøre andre vondt?

Jeg har slett ikke blitt sint, men jeg ble såret til tårer, men bærer ikke nag. Vi skal ikke gjengjelde eller bruke Babylons ordbruk ...

Spørsmål: Hva har du gitt til lensmannen om meg? Har du gitt ham mer enn dagboksnotatene fra 14. og 15/8? Notatene fra 16/8 inneholder sterke insinuasjoner som er feil og nedverdigende tiltale.

Siden du er så mistenksom til meg synes jeg at du skal oppsøke lensmannen igjen og be ham om å finne ut om jeg på noen som helst måte kan kobles til barnevernet.

Du lurer på hvor du finner advarselbudskapet i Bibelen. Det står i Esekiel kap. 3, fra vers 17 og utover. Enda mer står det i Esekiel kap. 33. Men det passer ikke til deres situasjon. Det gjelder vektere for menighet / folk.

Hvis du er interessert i Syringa pekinensis så skal jeg prøve å få opp en stikling, men det er vel best til høsten eller våren? Jeg skal snart få fremkalt bilder av blomstringen.

Hjertelig hilsen fra Synnøve –

---

Jeg skal forsøke å kommentere noe av innholdet i slutten av hennes brev også:

Hun skriver at jeg sendte med urett tre eksemplarer av diktet ”Ussel Svik” til henne. Jeg har ikke sendt henne noe som helst. Da hun var her ved den aktuelle anledning omtalt i Dagboksnotatene, tenkte jeg at hun skulle få en utskrift av mine Dagboksnotater for den siste tid, fordi hun er omtalt der og for også å vise henne i hvilken sammenheng hun er omtalt i, så hun kan gi en tilbakemelding på hva som står der vedrørende min mistenksomhet og årvåkenhet. Jeg hadde en slik utskrift liggende her ved bordet i stuen og tenkte at hun kunne få den. Og den fikk hun, i form av en liten bunke med papirer. Jeg hadde også en utskrift av diktet om Ussel Svik liggende her i stuen, i to eksemplar tror jeg. Noen må antagligvis ha lagt utskriftene av diktet i samme bunke papirer som utskriften av Dagboksnotatene, så disse var blitt blandet sammen. Det var ikke jeg oppmerksom på da hun fikk utskriften av Dagboksnotatene. Men i efterhånd tenker jeg at det vel kan stemme, - men at en slik tilfeldighet vel ikke burde eller bør såre noen som helst. Det var bare en tilfeldighet, - og om det ikke hadde vært det så ville det vel bare vært å sløse med blekk og papir, eller hva? Nok om det her nu.

Hun er opptatt av hva jeg har gitt til lensmannen om henne. Men en lensmann bør vel både kunne se og håndtere slikt?! Eller hva?

Hun skriver altså også, med uthevet skrift og understrekinger:

Siden du er så mistenksom til meg synes jeg at du skal oppsøke lensmannen igjen og be ham om å finne ut om jeg på noen som helst måte kan kobles til barnevernet.

Hun sier kanskje dette for at hun da tror og håper at jeg vil gjøre det motsatte, i psykologisk trass?

Jeg bør vel heller efterkomme hennes ønske, ved å videreformidle det til lensmannen?

Alt efter som hvor grundig lensmannen efterforsker og undersøker denne saken, og hva han legger vekt på, så kan det vel tenkes at han finner ut noe vedrørende dette også?

Hvis det er noe i mine mistanker og i min mistenksomhet i så måte, så ville vel det forskrekke mange flere enn lensmannen! Det er ikke sikkert han er likså mistenksom i så måte som meg, - og hans vurderinger og regler å forholde seg til i så måte kjenner ikke jeg til!

Hva som er mistanker ifra min side – er vel bare mistanker?

Jeg er mest av alt vedrørende alt dette og mine Dagboksnotater bare oppriktig, og forsøker å være saklig og anstendig. Det er naturlig, enkelt og greit for meg!

---

Jeg har gjort Dagboksnotater i mere enn tredve år, men ikke i et strekk. Det har vært periodevis, med perioder og opphold av forskjellig varighet, og innimellom også enkeltstående Dagboksnotater. Jeg skrev heldigvis et Dagboksnotat efter at Mattilsynet kom her på sitt besøk onsdag 22. februar i år, for mere enn 6 måneder siden nu. I den perioden skrev jeg mest enkeltstående Dagboksnotater. Det er ikke godt for min eller noen sin helse å sitte for mye stille med skriverier. Særlig ikke foran en datamaskin sin utstrålende skjerm. Da vi onsdag den 8. mars helt uventet mottok et brev ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, datert 06.03. 2006, om at de hadde mottatt en bekymringsmelding om forholdene i hjemmet vårt – og på grunn av denne bestemt seg for å igangsette en Undersøkelse med referanse til Barneverntjenesteloven § 3 – 4, tenkte jeg at jeg nok gjør klokt i å forsøke å dokumentere hva som eventuelt skjer – og at jeg igjen bør forsøke å skrive Dagboksnotater optimalt hver dag. Hvilket jeg siden heldigvis har gjort.

Denne saken som vi ufrivillig og intetanende ble involvert i under en barnefødsel her hjemme har nu pågått i omkring et halvt års tid, og har krevd mye av min og familiens oppmerksomhet og tid. Mye annet har vært nedprioritert i denne tiden. Det har på så forskjellige måter kostet for oss som familie. Også i form av bekymring. Og mest av alt, hittil, kostet det da denne offentlige kommunale Barnevern-tjenesten klarte å skremme og lure til seg de to eldste av barna våre! Bort vekk ifra familien og sitt hjemsted!

Politiet spør i sitt brev om vi ønsker å fremme et økonomisk erstatningskrav i forbindelse med vår politi-anmeldelse av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Det kommer vi ikke til å gjøre. Og hvorfor ikke?! Fordi all verdens penger ikke kan gjøre godt igjen eller erstatte det som har skjedd. Og det vil vi heller ikke at noen skal tro. Vi vil heller ikke det minste at noen skal kunne finne på å tro at det ifra vår side har dreid seg om penger! Vi ønsker her nu i det heletatt ikke noe som helst slikt fokus. Og alt dette er noe av grunnen til at vi ikke ønsker å fremme noe økonomisk erstatningskrav!

Dermed vil jeg her ikke ha sagt at ikke andre mennesker og familier som blir utsatt for lignende eller andre kriminelle forhold ikke bør fremme økonomiske erstatningskrav! Heller tvert om! Men risikoen og faren for at slike krav kan bli misforstått eller mistenkeliggjort, eller endre sakens fokus, har for vårt vedkommende nu nødvendiggjort denne beslutningen.

---

Martin, som nu er på besøk hos familien Eirik og Hege, kommer hit på besøk torsdagen.

---

Jeg, Gudmund, Frøydis og Stauda kjørte til Haugesund ved 12-tiden eller litt før. På bilverkstedet kunne de ikke gjøre noe med bilen i dag, men vi avtalte tid til mandagen klokken 9.00. Iøvrig dagligvare-handel, folkebiblioteket og postkontoret. På hjemveien var vi innom Ødegård og snakket en stund med de begge. De fikk samtidig Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 05.09. 2006.

---

Den i visse henseender nokså firkantede C. O. Rosenius skriver blandt annet om det 5. av De 10 budene – i Hus-Andakts-boken sin, som kom i mange opplag i Norge og Norden, i omkring 100 år, og bare i Norge er solgt i godt over hundre tusen eksemplar:

”Tenk deg et hus hvor barn og tjenestefolk setter seg opp mot foreldre og husbondsfolk. For en elendighet ville ikke det bli, med strid, slagsmål og ufred i huset. (...) Denne Gud har gitt et bud som han har knyttet et løfte til, og med en tilsvarende trussel. Og da taler en ikke lenger bare om naturlige følger. Nei, her er en Guds bestemmelse og en Guds dom: Den jordiske velsignelse skal gies dem som ærer far og mor. Derimot skal en særskilt forbannelse følge den som bryter dette bud. Og har du sett noe av verden, har du og vært vitne til mange eksempler som beviser dette.”

---

Er Synnøve på et eller annet vis involvert i en sinnrik og sinnsyk skjult allianse og sammensvergelse imot oss, eller hva er det som gjør seg gjeldende? Kanskje var det hele planlagt av noen ifra begynnelsen?!

Jeg erindrer hvordan profeten Elias ble drept, da han ble invitert til et slags møte og to mordere var utplassert på den andre siden av bordet – for å vitne falskt imot ham, for å kunne få ham drept. (Jeg henviser til Kongeboken i GT, - 1. og 2. Kongebok.) Og slik ble han drept, i et komplott iscenesatt av den onde kongens onde hustru Jesabel, - et komplott som involverte også mange andre – også i kommune-administrasjonen. Israels onde konge og hans onde hustru Jesabel, som begge bodde i Samaria, og mange av de involverte visste ikke at den mannen som ble invitert til møtet for å bli drept egentlig var profeten Elias.

Jeg tenker her nu på møtet med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, mandag 13.03. 2006, - med de to damene på den andre siden av bordet, og den tredje skjult i bakgrunnen!

Profeten Elias, som så mange i det skjulte snakket om og fryktet, hadde sitt hjemsted og sin vingård tilfeldigvis i nærheten av kongens slott i Samaria, og het egentlig i det verdslige Nabot. De drepte på forskrekkelig vis Nabot, som på ingen som helst måte var den skurken de med falske påstander forsøkte å gjøre ham til, - men som egentlig var profeten Elias. Nabot, som egentlig var profeten Elias, hadde imidlertid ant uråd på forhånd, og innviet en gudhengiven mann ved navn Elisa i sitt arbeide og sin misjon. Og Elisa arbeidet og levde videre i profeten Elias sin ånd!

Moral: Ikke alt er som det tilsynelatende kan se ut til!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 36.

Dato: Onsdag 06. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste vært 10, 1 plussgrader Celsius, og det var også i natt fuktig og vått. Noe regn også i dag.

---

Jeg og Trude med nybeibien var bortom Ødegård på besøk i kveld, og snakket mest med fru Ødegård, som vi hadde med nylaget medisin til (valurt i olje med honning, for benskader).

---

Bernard Aran telefonerte og snakket med Trude i går. Han er hjemkommet fra sin ferie i Frankrike og Spania. Han kommer hit på besøk lørdagen. Jeg er spent på om han har opplevd noe spesielt og om hvordan han har hatt det!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 36.

Dato: Torsdag 07. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste vært 13, 7 plussgrader Celsius, og det var fuktig og vått mest langsmed bakken i natt. Fint vær i hele dag. Fullmåne kveld.

---

Vi kjørte til musikkskole i Ølen ved 13-tiden. Gudmund (klassisk gitar) og Frøydis (fiolin) skulle være der klokken 14.00. Martin skulle komme med bussen til Ølen klokken 14.15 og bli hentet av oss med bilen der. Og jeg var innom lennsmannskontoret der og fikk en liten prat med Løkken. Han fikk en utskrift av Dagboksnotatene for tirsdagen (05.09. 2006), samt Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 05.09. 2006 t.o.m. Efterpå kjørte vi hjemover. Trude, nybeibien og Stauda var hjemme. Men vi stoppet hos Blåbærkongen på Bjoa, og også Martin fikk en fin opplevelse der med de tusen hageblæbær-buskene på mere enn to meters høyde som bugnet av frukt, av klaser med deilig hageblåbær på størrelse med druer. Vi ble der og pratet litt med de også. Også Blåbærkongens bror og hans kone eller deres mor var der. Sist jeg snakket med Blåbærkongens bror kom samtalen blandt annet inn på følgende: Jeg kom til å nevne det faktum at en stor mestepart av Norges befolkning blir født, vokser opp og lever i grøftekanten. I grøftekanten til biltrafikken. I grøftekanten, i Babylon. Midt i bråket ifra biltrafikken og ifra massemediaen – og ifra den rådende politikk. Han kommenterte med å påpeke at: Ikke bare lever folk flest i grøftekanten, - men veldig mange lever også i rennestenen! Hvilket han jo har helt rett i! Og hvor er deres gjenopprettelse?! Han fortalte også en artig liten historie: Om en mann som for lenge siden kjøpte et småbruk for å livnære seg bedre og for å få mere trivsel og glede. Efter at mannen hadde bodd der en god stund kom en prest ifra distriktet på besøk. Og denne presten sa at det så så fint og frodig ut på gården til denne mannen. Da sa mannen, at: Da skulle presten ha sett hvordan det så ut her på gården da jeg kjøpte gården og flyttet hit. Den gangen var det ikke fint her. Den gangen var Herren Gud alene her. Da jeg kom hit og hjalp Herren Gud, da ble det fint her.

Kona til Blåbærkongens bror – eller var det deres mor? – hun trengte valurt-medisin, som jeg fortalte at hun kunne få et glass med. Jeg kjørte bortom der med et glass med valurt-medisin senere på kvelden.

Martin skal sove i Snekkerbua i natt. Han hadde mye å fortelle. Særlig vedrørende det Sjølberger-stevnet som ble avholdt i Nordland!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 36.

Dato: Fredag 08. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste en kort stund vært 9, 7 plussgrader Celsius.

I dag nokså bra vær. Regn ifra eftermiddagen.

Alfredo musikkskolen, i Skjold.

---

Ungdom i dag er forvirrede og motløse, - om så de vil innrømme det eller ikke. Også bak den fasaden som Babylon benevner skolering og jeg benevner omskolering.

Ferden allerede ifra fødselens port karakteriseres for de fleste av de, av de kompakte og mange angrepene ifra Babylon, på den enkelte og særegne.

De likesom inkorporeres i Babylon, - i hva Babylon benevner skolering – og jeg benevner omskolering.

De taes underveis mere og mere bort vekk ifra sin intregritet – og sin integritet sitt hjemsted. Hjemstedet til deres integritet er et annet ord for trivsel, trygghet og tillit. Taes bort vekk ifra seg selv og sin utfoldelse.

Utplyndres og okkuperes av dumheten og ondskapen, - ofte utkledd som klokskap og omsorg.

---

Ungdom i Babylon står i disse dager overfor en særlig utfordring i det å våge og å makte å forholde seg på rett måte til sine foreldre og sin familie og sitt hjemsted!

I dette kreves det vågemot og beskyttelse av integritet!

Beskyttelse av uskyld, utfoldelse i trivsel, trygghet og tillit, - beskyttelse av Herrens rette vei! Beskyttelse av erkjennelsens bord og av erkjennelsens skattkammer!

En beskyttelse og videreføring av Ordet i kjærlighetens vei!

De 10 budene gitt på de to steintavler via Moses gir et godt uttrykk for dette:

---

De 10 budene

          De 10 budene som Gud overgav Moses på Sinai-fjellet for mere enn tre tusen år siden, dvs. den totavle-loven som Gud skrev i grunnfjellet, dvs. på to steintavler, og gav Moses der da, mere enn 1200 år før Jesus Kristus - henv. til Bibelens 2. Mosebok 20, & 5. Mosebok 4 - 6, (og i NT særlig Matt. 19:16-21, Luk. 10:25-28 og 18:18-30), - er ganske så elementære og aktuelle:

          1 - Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut fra trellhuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
          2 - Du skal ikke lage deg noe gudebilde eller noen bilder av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden for å tilbe eller dyrke! For jeg, Herren din Gud, er en ærekjær gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barna både i tredje og fjerde ledd, når det trengs, men jeg viser også godhet i tusen ledd for dem som elsker meg og holder mine bud.
          3 - Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som bruker hans navn til skadeverk være skyldfri.
          4 - Du skal helligholde hviledagen. Seks dager kan du arbeide og gjøre din gjerning, men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud; da skal du ikke gjøre noe arbeide, hverken du selv eller din sønn eller din datter eller tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem, og den syvende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
          5 - Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg.
          6 - Du skal ikke slå ihjel.
          7 – Du skal ikke drive hor. Du skal ikke bryte noen manns ekteskap.
          8 - Du skal ikke stjele.
          9 - Du skal ikke vitne falskt overfor eller mot din neste.
          10 - Du skal ikke begjære din nestes hus; du skal hverken begjære hans hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 36.

Dato: Lørdag 09. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste en kort stund vært 12, 7 plussgrader Celsius.

I dag stort sett bra og fint vær. Temperaturen på det høyeste 25, 2 plussgrader.

Det blomstrer enda hver dag rikt omkring oss, med roser, liljer, sommerfuglbusker (Buddleia), monarda, solhatt, kattehaler, hortensia, caprifoler, mynter, calendula, blomkarser, osv.! Riktig så hver dag bare av den grunn blir unik og fargerik, yrende, forfriskende og forskjønnet!

---

Per telefonerte i dag og spurte om Gudmund kunne være med Paul til Vikedalsstølen. Gudmund hadde lyst til det og spurte om han kunne dra. Vi sa ja, og han ble efterpå hentet med bil av Per.

På kvelden telefonerte Gudmund og sa han var i Englehytta og spurte om jeg og Martin kunne komme dithen. Jeg spurte om han kunne si noen ord om hvorfor, og han svarte at det får jeg nå se når jeg kommer dit. Jeg sa at jeg kommer nokså snart, og jeg og Martin kjørte nokså snart efterpå dithen.

Det viste seg at Idun var der også. Hun ville spørre om det var i orden at hun fikk se sine søsken og sin familie igjen nu. Jeg sa at hun har sviktet og forlatt sine foreldre og at det er en dramatisk sak med alvorlige konsekvenser – og at Idun vet hva noen av disse konsekvenser dreier seg om. Hun har sviktet sin fars tillit for en billig og dårlig penge! Har ikke Idun noe bedre og annet å si, så angrer hun kanskje ikke sitt svik. Jeg fortalte også at det Balder og hun har gjort har virket skadelig og ødeleggende på hele vår familie og at det har bragt oss skam også. Og at hun har forlatt vår familie, gått ifra den, til helt andre slags foreldre, - ikke stått og gått sammen med oss! Og det endog også på tidspunkter og stunder i våre liv som er bemerkelsesverdige og tankevekkende i så henseende!

Idun sa ikke mange ordene, men gav uttrykk for at det er jeg som har sviktet og svikter. Fru Englehytta sa en hel del underveis, særlig om den og de nu vanlige måter å forholde seg til slike saker på.

Gudmund fortalte at Per og Paul hadde lurt ham til å komme dit, fordi Idun var der og hadde ønsket det slik. Og han sa at han ønsket å fortelle meg det i sannhet, og spurte om han kanskje har gjort noe feil. Jeg sa at det var godt at han gjorde det – og at han ikke har gjort noe feil.

Efter en times tid eller to kjørte vi hjem igjen. Idun skulle muligvis og troligvis overnatte i Englehytta. Vi kom hjem ved omkring midnattstid.

---

Bernard telefonerte igjen og snakket med Trude, om at han kommer i morgen i steden.

---

Vi hadde også familien Anker her på besøk i dag, som ble her et par timers tid i lag med oss. Bare trivlig og hyggelig. Og interessant.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 36.

Dato: Søndag 10. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste en kort stund vært 10, 9 plussgrader Celsius.

I dag bare flott og fint vær.

---

Er det ikke både betenkelig og bemerkelsesverdig for Balder og Idun at pappa er så skråsikker på noe?!

Ikke for de tre damene i Tullhøneklubben i allfall! For de vet vel at jeg er både sånn og sånn!? Men for Balder og Idun, som kjenner meg meget bedre enn som så?!

Storparten av all fornuft og forstand syntes nokså plutselig som å ha forlatt de!

Direkte impulsert og manipulert av de tre damene i Tøllhøneklubben på Søndagsmøte om Barnevern!

Trivsel, tillit, trygghet, - som blåst bort!

Trakassert bort!

Manipulert bort!

Og truet bort!

Med uhyre grov løgnaktighet og falskhet!

---

Og hvem i Norge skulle vel for 100 år siden, og for 50 år siden, ha trodd at menneskene helt gav ifra seg respekten for og ihukommelsen av det 5. av De 10 budene?!

Det 5. av De 10 budene ble snikende bare mere og mere borte vekke for folk flest, til fordel for Arbeiderparti-ideologien, - uten at folk egentlig merket hva som skjedde! Og heller ikke enda bevisst har merket og oppfattet hva som faktisk i så måte har skjedd!

Selv ikke når sviket mellom foreldre og barn og mellom barn og foreldre ble det alminnelige og fordekt rådende! Selv ikke da! Den forskrekkelige avgrunnen mellom generasjonene til tross! Og selv ikke enda!

---

Hvordan det 4. av De 10 budene forsvant er også betenkelig, men er likevel nu lettere for folk flest å oppdage og å forstå! Først ble innholdet i dette budet gjort mere og mere firkantet og til et tomt skall, - før hykleriet og glemselen helt tok overhånd!

---

For mange mennesker forsvant også resten av De 10 budene underveis, - og er enda borte vekke!

Samtidig som hykleriet og hovmodet briljerer og har fete dager!

---

Og hva ble igjen av det norske folks kristendom? Det at man betegner den og de som kristne som fikserte babler et eller annet om kristendom eller Jesus! Og den og de som syns at Jesus er såpass ok til et eller annet at de syns de kan smykke seg ved å benevne seg som å være litt kristne, på et eller annet vis, for å gi inntrykk av anstendighet og standard!

Samtidig har gradvis i det skjulte presset ifra Arbeiderparti-ideologien og resten av Babylon på den norske grunnlovens formålsparagraf og kjerne økt mere og mere, i påvente av og forhåpning om det endelige hugget!

Og hva ble igjen av den norske kirke? Et tomt skall for hykleri, likegyldighet, kjedsomhet og dødfødte livsgnister! Et tomt skall hvor frukten, kjøttet, saften og kjernene er presset ut!

---

En dame kom her på besøk i dag, ifra nabolaget, ifra Veastad i Vikebygd. Hun ble her en times tid og pratet med oss.

---

Bernard kom også på besøk, utpå dagen. Han virket litt fraværende, og jeg skjønte efterpå hvorfor. Han fortalte at han hadde møtt Idun på veien hit, og at hun nu var bortved fossen og at hun ville snakke med mamma. Trude gikk nokså straks efterpå for å treffe Idun.

Efter hvert, før han skulle dra herfra, fortalte Bernard igjen at han hadde truffet Idun på veien hitover og hadde snakket med henne og at hun satt i hans bil og ventet i håp om å treffe sin mamma, men at hun ikke ville komme nærmere inn på oss. (Trude var da allerede forlengst for å snakke med Idun.) Bernard sa at Idun hadde spurt om å få sitte på med ham til Haugesund efterpå. Bernard virket nokså usikker med hensyn til det hele, og syntes tilbøyelig til det dumsnille. Det undret og uroet ham kanskje også at jeg virket så uinteressert og likegyldig til det hele. Jeg gav uttrykk for at jeg fant det veldig enkelt og greit å forholde meg til det hele og at Herrens rette vei er solide saker. Selv om det bak mitt stenansikt naturligvis er følelser, så er jeg ikke det minste som helst i tvil om at jeg gjør det rette og har gjort det rette. Men at jeg tok med Balder (og Stauda) til møtet i Vikedal kanskje eller antagligvis var en stor feil! Jeg overvurderte Balder, samtidig som møtet med Berit Molbosæter ble uhyre mere forskrekkelig og grøsselig enn forventet og enn jeg egentlig var forberedt på! Og særlig da for Balders vedkommende!

Trude nevnte så vidt at hun hadde snakket med Idun, og sa kort bare noe sånn som at: Hun ville ikke bli med hjem nu. Jeg sa at det ikke er ønskelig heller. Uten hennes anger. Og at det virket på ingen måte som at hun angret, - tvert om.

Idun sa iøvrig i går noe til meg noe om at hun er skuffet over Balder, over at han ikke forteller henne ting som han burde fortelle henne. (Det overrasket ikke meg.)

Bernard spurte i min samtale med ham om han kanskje blandet seg inn i noe privat. Jeg sa nei, og at Idun og Balder nu er som en slags fremmede for meg – og at hva de holder på med hverken angår eller interesserer meg, annet enn at jeg ønsker at det går de bra.

Imot kvelden, mens vi satt og så på en kinesisk film her i lag med Martin, telefonerte noen og snakket med Trude. Hun sa efterpå at det var Balder.

Martin reiser videre i morgen tidlig, til Ivar B. Løne og hans dame i Telemark. Han har hatt det fint her, sier han, og sier også at vi har det fint her. Og han har vært trivlig besøk. Skjønt mine tanker i disse dager har mest vært opptatt med andre ting.

Martin gav uttrykk for at mitt på-sparket foredrag på Sjølbergerstevnet i Lygrepollen for fire år siden hadde gledet ham og hans følge meget og ble skjebnesvangert positivt for ham. Mange av tilhørerne den gangen gav i efterhånd uttrykk for takknemlighet og glede for mitt foredrag derhen. Jeg snakket mest om barnefødsler og om arbeidsglede med jord og hage og medmennesker. Også to meget interesserte gamle og erfarne jordmødre ble på meget kort varsel invitert til foredraget av noen, men de kom for sent og fikk knapt med seg slutten av foredraget, men jeg snakket med de begge efterpå og kom godt overens med de. Tenkte i efterhånd at jeg skulle gjøre en skriftlig versjon av foredraget, men det ble det ikke særlig med anledning til pga. innflyttingen hithen.

Naboungen ifra hytten var innom her i eftermiddag.

Jarle telefonerte på kvelden, to ganger, men jeg hadde ikke anledning til å snakke med ham. Ikke Trude heller, som sovnet tidlig.

---

Ellers har jeg i løpet av det siste døgnet gjort meg forskjellige tanker om det som har skjedd. Både Balder og Idun vet, at om de blir for nærgående så pakker vi sammen her hjemme, selger vårt hjemsted – og flytter langt vekk unna! Hvilket stadig er mere og mere under alvorlig overveielse ifra min side.

Noe annet jeg til min overraskelse har tenkt, - er at Balder og Idun har gjort seg til fremmede mennesker overfor meg, og at de i full fart er i ferd med å bli til en slags sort svikefulle og overfladiske mennesker som jeg misliker sterkt!

Hadde jeg vært mere ubesindig av meg og uten inderlige håp, så hadde jeg pakket alle barna våre her inn i bilen og kjørt til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune for å avlevere de, og sagt: Værsågod, her er resten av barna også! Ta de nu med det samme. Dere har vunnet. Jeg orker ikke mere. Jeg har mistet interessen for barna. Gjør hva dere vil med de. Drep de om dere ønsker det. Jeg bryr meg ikke mere. Jeg efterlater de her nu! Skal noe som dere være foreldres foresatte i Norge, da er barna kjøttklumper, dødfødte kjøttklumper! Da reduseres barnas menneskeverd til mindre enn dukker! Da blir barna gaver ifra himmelen til Arbeiderparti-ideologien! Da blir barna gaver ifra helvete til Arbeiderparti-ideologien! Da blir barna ting, ting av forbannet liten verdi!

Vil jeg vel tilrå at andre bryr seg? Og hva er vel budskapet til verden ifra Balder og Idun?! Og ifra Barnevern-tjenesten i Vidafjord kommune?!

Og dette tenker og skriver jeg, - som er langt mere ressurssterk, sindig og kjærlig enn de fleste!

Trude har underveis naturligvis også i fortvilelse hatt dumdristige tanker og følelser!

Og hva ville vel du som nu leser alt dette ha sagt, og gjort?!

Hva vil du komme til å gjøre?

Ingenting, eller minste motstands vei, er vel det letteste!? Og sviket!

Og hva vil vi vel komme til å gjøre?

Har det vi har gjort nyttet noe?

For prisen, -

Og prisen, - hvem finner vel den akseptabel?

De verdiløse?

---

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 37.

Dato: Mandag 11. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har på det laveste en kort stund vært 11, 2 plussgrader Celsius.

Flott og fint vær også i dag. Temperaturen ute klokken 11 er 25 plussgrader.

---

Frøhøsting i landskapet. Også nyper. Nylaget nypemarmelade i kveld!

Frøhøsting: Pastinakk, løvstikke, karve, bjørnerot, etc.

---

Solborg Sera Hansen skal være hennes navn, gjorde vi beslutning om i dag.

---

Eldre mennesker i Norge er mere redd for å komme på sykehjem enn for døden. Reportasje-program om dette på tv (NRK) i kveld. Arbeiderparti-ideologiens Norge.

---

Hun damen som var innom her på besøk i går undret seg over at det blomstrer så frodig og forskjellig her enda, og ikke hjemme hos seg og andre steder. Hun tenkte nærsagt høyt og sa et par ganger at det må være fordi det er så lunt her. Jeg sa at det er nokså lunt her. Jeg tror hun likevel syntes det var bemerkelsesverdig rart.

Vi har et stort mangfold av forskjellige slags vekster her, som trives godt, - derfor blir sommeren også så mye større, lengre og finere! Med sommerfugler, bier, insekter, farger, dufter, frukter og yrende liv og røre!

Tenk på stakkarene som bare opplever streif av sommer, (og firkantet ørken)! En innskrenket sommer, et innskrenket indre og ytre landskap. Innskrenket innsikt og innskrenket utsikt. Kortsiktighet og egoisme.

Og tenk på stakkarene som det regner på, og som regnet skyller bort jorden og frøene og fruktene for, - fordi de ikke har vekster og landskap som trenger regnet, solstrålene og luften, - fordi de ikke har noe som suger det til seg og beholder og omdanner ressursene!

Og tenk på hvilket utrolig ubrukt potensiale med hensyn til hvordan Norge og landskapene kan og bør forskjønnes og berikes bare ved hjelp av vekstene! Og tenk på alle de gode og mulige konsekvensene av slikt noe!

Og tenk på den hovmodige og ille holdningen Babylon har til vekstene! De samme vekstene som gir oss forfriskende mat, medisiner, materialer, muld - og endog luft! Uten vekstene hadde vi ikke engang luft! Hverken luft, mat eller medisiner - og så mye mye mere til, som det absolutt ikke engang er mulig å være uten!

Betenk dette, og noter det i ditt sinn. Men ikke i Glemmeboken! Betenk også hvor enormt til blinde og dumme analfabeter Babylons verden er!

---

Martin sa noe om at ungdommer flest nu tenker kortsiktig og forhastet. At de fullstendig feilaktig tror at livet blir slutt når de blir noen og tyve år, og derfor har det så travelt nu!

---

Liten flue (eller tue) kan velte stort lass!

Liten feiltagelse eller feilplassert tillit kan være katastrofalt!

---

Tillit og tiltro er som en slags tyngdekraft. Forflyttes tyngdepunktet eller midtpunktet så kan forskjellen være enorm! Hvis altså forskjellene er store.

---

Et problem, en disharmoni, løses ikke ved å fokusere på feil løsninger.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 37.

Dato: Tirsdag 12. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har vært omkring 14 og 15 plussgrader Celsius. Nu ny flott og fin dag igjen!

Dagtemperaturen i dag nesten 30 plussgrader på det høyeste.

---

Jeg telefonerte min mor og snakket en stund med henne. Jeg forstår det som at hun forsøker å opprettholde en viss kontakt med Balder og Idun via telefon. Hun har en del av de samme holdningene og tankene som Berit Molbosæter, men mest når det gjelder skole og arbeidsliv – og det 5. av De 10 budene. Jo nokså alminnelige tanker og holdninger i vårt land i de siste hundre års tid.

Hun tar det helt for gitt at hjemmeundervisning og de tingene og måtene vi holder på med er av dårlig kvalitet i forhold til de alminnelige måter som understøttes eller stimuleres av det offentlige og av massemediaen! At det er bare det som er alvor, utdannelse, skole, arbeide – og nødvendig!

Som den selvfølgeligste ting i verden og ”dum som en gås” (som mere enn vannet preller av på) tilskriver hun de så meget gode resultatene av vår måte å gjøre tingene på – tilfeldigheter, flaks og slikt som ikke kan regnes med som alvor! Det er bare alt sammen, uansett hvor utrolig bra det er, slikt noe som ikke gjelder!

Kanskje regner hun meg som et eksempel på at den dårlige og forferdelige måten å gjøre tingene på er den gode måten?! Som det heter i et usselt norsk ordtak: Det ble da folk ut av deg også!

Dermed så nører hun opp under galskapen som Balder og Idun, og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, har gjort, uten å tenke over det og uten å skjønne noenting som helst! Skadene, ødeleggelsene, og ødslingen av ressurser og talenter, klarer hun ikke å betenke engang!

Den som er dum nok har også følgende fastmeislet som et faktum i sin bevissthet: Ingen blir profet i sitt eget land! Ingen skal være eller bli profet i sitt eget land! Ingen skal på alvor tro eller tenke at de er bedre enn andre! Den dumme skal vite at han hører til i de dummes stand! Den dumme skal vite at han er dum, og at det er det rette. For ingen er dumme!

Et av egoismens og fryktens motto: En trenger ikke å tenke for å tenke på seg selv. Det overlater en til annet og andre!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 37.

Dato: Onsdag 13. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt har vært omkring 17 og 18 plussgrader Celsius. Nu ny flott og fin dag igjen! Noe overskyet også, men deilig. Mengdevis med sommerfugler her ute fortsatt. Mest admiraler på buddleia, og sitronsommerfugler på kattehalene! Noen marihøner også. Og utrolig mye slags forskjellige insekter ute efter blomstrende nektar. Og ekorn her i de siste dager.

Bobby (og Mikka) jaget bort noen hjorter her i nærheten i natt. Bobby begynner tydelig nok å bli gammel og sen av seg i farten. Vi har merket det særlig i det siste halve året. 14 år er mye til å være hund - (14 år x 7 = 98 ”hunde-år”). Ellers er han frisk, yr og glad som bare det! I forgårs kveld skremte han det ene pinnsvinet her, det unge, som befant seg ved apeskrekk-trærne, men jeg sa at han ikke skulle gjøre det mere.

---

Synnøve telefonerte ved 11.30-tiden og jeg snakket med henne en halvtimes tid.

Hun ville vite om jeg kan besvare hennes brev. Jeg sa at jeg allerede har gjort det, men i mine Dagboksnotater som hun enda ikke har sett eller fått. Hun sa i begynnelsen av samtalen at hun ikke ønsker at jeg skal offentliggjøre det som står om henne. Efterpå i samtalen at hun har ingenting å skjule eller å være redd for, så derfor får hun også offentliggjøre sin versjon – som jeg sa er hjertelig velkommen. Det lå, slik jeg entydig oppfattet det, en tydelig trussel i hennes mange ord, - om at hun da vil svartmale meg og min familie overfor både Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og overfor politiet! Hun sa blandt annet at da blir hun nødt til å fortelle Barnevernet og lensmannen hvordan det egentlig er hos oss og med oss. Underforstått at alt hva hun tidligere har sagt om oss og til oss bare har vært løgn, - eller rettere sagt at hun da også nu vil måtte lyge og vitne falsk imot oss! Hvis jeg altså offentliggjør noe om henne eller fra henne som hun ikke har godkjent.

Jeg sa at det der, den der helomvendingen, virket enda mere mistenkelig, og simpel.

Jeg sa og at våre ord og gjerninger er selvavslørende, og at jeg er hjertelig glad for at det er slik!

Hun sa at hun følte seg provosert til å gå både til Barnevernet og lensmannen, for å få oppklart at mine mistanker er uberettigede, for å få seg ”renvasket” – og for å fortelle de hvordan det egentlig er.

---

Hvis det virkelig forholder seg slik at Synnøve på noe som helst vis er involvert direkte eller indirekte i forhold til noen av de tre damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, så vil vel en slik metode og fremgangsmåte være temmelig så entydig urett for enhver, – og vanskelig for de endog å forsøke å bortforklare med noe som helst!

Hvis det forholder seg slik, så kan jeg vel regne med at de tre damene satser veldig mye også overfor Synnøve på at det ikke må bli avslørt!

Kanskje ønsker hun nettopp et påskudd for åpenlyst å gå til de tre damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune? Så blir det lettere for de å si at de jo kjenner til hverandre! Om så, for eksempel, andre derefter sier at de vet at de kjenner til hverandre, - så kan de si at det er riktig, men at det det kommer an på er før eller efter den og den bestemte datoen! (Og slike datoer er kanskje ikke alltid så lett å huske helt rett alltid, - for noen og enhver!) Dermed forflyttes og kompliseres dette bestemte fokuset i beste fall fordelaktig for de!

Måten hun i det heletatt ordla seg på og uttrykte seg på, gjorde at dette virket på meg som hennes hensikt. Særlig med bakgrunn i hennes utrolig simple trussel.

---

Vi har vært noen turer i skogen her omkring og plukket kantarell i de siste uker, også i dag, særlig barna. Både kantarell og litt steinsopp i dag. Jeg, Frøydis, Alfredo, Mariel og Urda, nedved bekken. Rikelig med dette og mør squash og jordskokk, med nyslaktet lammekjøttdeig og nyplukket salvie, samt pepper, rosmarin, løvetannrot, etc. Og en god dessert efterpå, lettsukret sharon og persimon, med usukret mango-juice som drikke sammen.

Særlig Alfredo har plukket endel kantarell og steinsopp i det siste, på plasser han har funnet frem til. Noe av det tørker vi også, samt konserverer med olje.

---

Vi skal til Ølen i morgen. Musikkskole. I banken også, oppdatere og refinansere økonomien vår og budsjettet.

---

Den islandske naboen vår, som flyttet for ikke lenge siden, kommer hit på besøk på søndagen, med tre yngste barna og x-n. Trude har snakket med henne, også i dag, i telefon.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 37.

Dato: Torsdag 14. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Det var varmt og mildt, nesten 20 plussgrader Celsius, her ute i natt, og stjerneklar himmel.

Nydelig, varm, mild og god dag. 20, 6 plussgrader Celsius her ute i kveld klokken 21.00 og 22.00.

---

Den kriminelle saken vi er involvert i fikk i, dag en ny krass og bastant retning. I tillegg til å dreie seg om menneskevern og rettsvern, så dreier den seg nu også, på en langt mere bastant måte, om korrupsjonsvern!

Korrupsjonsvern, i begge betydninger av ordet.

Vi mottok i dag et brev ifra politiet i Haugesund, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Saken ble rutinemessig oversendt dithen for juridisk vurdering, - rutinemessig oversendt dithen av Etne og Vindafjord lensmannsdistrikt her i kommunen. Konklusjonen ifra politiet i Haugesund mottok vi i dag direkte ifra de.

De underretter oss om at forholdet er henlagt og sier det er fordi den politianmeldte Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ikke har gjort noe straffbart i denne saken!

---

De sier med andre ord at hvem som helst i Norge – unntatt kongefamilien? (og visse bestemte andre!) - av den offentlige, kommunale Barnevern-tjenesten, kan bli utsatt for en spesiell form for Undersøkelse i inntil 3 måneder eller mere, uten rimelig grunn for noe som helst!

Eller alternativt: At den rimelige grunnen det er snakk om i Barnevernloven er så urimelig at det ikke betyr noe som helst fra eller til!

Altså i begge tilfeller: Ikke noe menneskevern! Ikke noe rettsvern! Ikke noe korrupsjonsvern!

Og i tillegg: At Barnevern-tjenesten kan trakassere, krenke, true og lyge fritt frem!

Så dumme er bare ikke politiet i Haugesund! Det er ganske enkelt umulig! Forklaringen sier seg selv: De er et korrupsjonsvern for korrupsjon. De er korrupte. Og de er det så åpenlyst og direkte at det levner ingen tvil. Så åpenlyst og direkte at de ikke synes som å være det minste redd for at noen som helst med innflytelse skal kunne komme til ta de på fersk gjerning!! Hvilket kanskje sier litt om dimensjonene av hva det dreier seg om?!

---

Det står i brevet at:

”Henleggelsen kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet (Statsadvokaten i distriktet / Riksadvokaten). Fristen for å klage er tre uker fra denne underretningen kom frem til Dem. Klage skal sendes om politidistriktet.”

---

Jeg tenker på mitt lille dikt til lensmann Løkken, som jeg fikk inntrykk av tok saken på alvor, - det er desto mere tankevekkende på bakgrunn av denne nye vendingen i saken!

Kommer de tre damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune til å kjenne skamvett, - eller kommer de til å juble?! Jeg tror nok at dette overrasker endog de, og at det antagligvis likevel mest gleder de!

---

Jeg bør vel – ikke minst for ordens skyld – påklage henleggelsen, slik det står om i brevet. Særlig på grunn av begrunnelsen for henleggelse!

Så blir jeg enda en gang ufrivillig lokkemat for Statsadvokaten og Riksadvokaten!

---

Uskyld lokker (meget ufrivillig) frem meget fæle og mange troll!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 37.

Dato: Fredag 15. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Det var varmt og mildt, og både litt mere og litt mindre enn 20 plussgrader Celsius, her ute i natt, og stjerneklar himmel. Nu ny, solrik, varm og meget fin dag, med en forfriskende bris i luften! Temperaturen i solveggen på østsiden oppe i noen og tredve plussgrader.

---

Jeg skrev et klagebrev til Statsadvokaten i natt, vedrørende henleggelse av anmeldt forhold ifra politiet i Haugesund sin side. Tenkte å gjøre meg fort ferdig med det for å frigjøre krefter til andre ting. Men hele denne saken har nu pågått i mere enn et halvt år, - og ser enda bare ut til å ville fortsette! Det er meget trist og beklagelig. Og at sterke krefter innen politiet støtter opp om korrupsjon og kriminalitet!

Mon tro om ikke politiet har et eller annet slags overvåkningsorgan også, for å overvåke politiet? Som jeg leste om i Haugesunds Avis forleden? I forbindelse med at de nu for første gang kom til Haugesund.

Jeg kjørte til Ølen i dag og leverte lensmannskontoret Klagebrevet til Statsadvokaten, ved 12-tiden. Damen i ekspedisjonen til lensmannen sa at Løkken er borte til tirsdag, men hun tok imot brevet og skulle gi det til Løkken.

---

Vi kjørte Veslefrikk Alfredo til musikkskole i Skjold i dag. Han skulle være der klokken 15.50. Jeg og Solborg Sera satt utenfor og lekte i gresset for det meste, mens Trude var med Alfredo inn.

Har enda ikke fått til at han også kan ha musikkskole i Ølen på torsdagene. Så det blir altfor mye kjøring slik det nu er, - som virker ugunstig inn på hverdagslivet vårt og økonomien vår. Håper derfor det ordner seg på en bedre måte om ikke for lenge.

---

Vi var i banken i går. Torske der var meget grei å ha med å gjøre og alt vi ønsket ordner seg fortreffelig.

Vi kjørte også som vanlig til Etne og kjøpte et tilhengerlass med sand. Støpesand denne gangen. Og var efterpå innom hagesenteret der en stund. Vi får ofte mye planter og diverse derifra, gratis. Noen ganger har vi hjulpet til litt der også, gratis.

---

En ung dame telefonerte i går formiddag angående bredbånd-telefon. Hun virket meget orientert og grei.

---

Hun nabodamen som nylig var her, Alne, ifra Veastad i Vikebygd, kom innom igjen i dag. Hun hadde med seg klær til oss. Sist også. Hun inviterte oss hjem til seg i morgen, til hageselskap, ved 12-tiden. Vi sa at vi kommer.

---

Det har blitt liten anledning til å arbeide med tømmerstokkene som vi har liggende i landskapene her!

Jeg gir meg dog daglig anledning til å nyte landskapene våre her, og det arbeidet vi allerede har gjort! Et årvåkent øye som Martin la godt merke til at vi har gjort mye, og at det er fine og særegne ting som nu foregår i landskapene her!

Den som sår kan best av alt nyte og stelle det som utfolder seg og vokser! Fødselshjelp, som også Sokrates i det gamle Grekenland kalte det, gjør at det som vokser og utfolder seg arbeider for seg, i samarbeide.

Et mangfold av mat og medisin er nu i ferd med å etablere seg og å utfolde seg her i landskapene, plantet, sådd eller stelt av oss. Mye av det vekster som folk flest aldri har hørt om eller aner eksistensen av! Også mat og medisiner som nu derfor vokser og sprer seg nokså fort under føtterne våre og i atmosfæren, for å berike, forbedre og foredle landskapene og Guds datter og skaperverket! Guds vilje skje!

---

1. Mosebok 1, 29:

Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere.

[9: 3. Sal 104: 14. 136: 25.]

---

Ken Fern, inisiativtageren til Plants For A Future (i England) skriver blandt annet i sin bok (Plants For A Future), at: ”One of the great dangers of loss of diversity is that, as we become more and more dependent on fewer and fewer species, so the potential for disaster increases.” (“En av de store farene ved mangel på naturlig mangfold i naturen er at, mens vi blir mer og mer avhengig av færre og færre sorter, at mulighetene for sykdom og skader øker.”) Og han sier for eksempel også: ”Instead of fighting with the land to grow our food crops, would it not make more sense to try and design methods of growing plants that were based on the natural systems around us?” (“I steden for å slåss med landskapet for å dyrke våre matvekster, ville det ikke være mere fornuftig å forsøke å designe metoder for å dyrke planter som var basert på de naturlige systemene rundt oss?”) Og han skriver om å se efter måter å dyrke planter på som arbeider i ko-operasjon (sam-arbeide) med naturen, heller enn i en tilstand av konstant konflikt!

Store pionerer på dette området, som Fokuosa, Bill Mollison og Ken Fern (ja Rudolf Steiner, Alfred Vogel og andre naturligvis også), og i all beskjedenhet og stolthet meg selv også, - vil i løpet av nær fremtid ha endret vårt forhold til virkeligheten på en for folk flest dramatisk positiv og gledelig måte! Dette er ganske enkelt en pålitelig og solid profeti ifra min side. Om ikke basunen lar seg høre før den tid! Om ikke Babylon og hennes elsker har ødelagt og drept det meste av vår felles jordiske virkelighet før den tid!

Guds veier er for mange i mangt uransakelige og altomfattende mektige! Vi fatter og ser bare litt av altomfattende Gud! Samme hvorhen vi peker! (Om så inn i oss selv!) Gud er alltid større og størst! (Det er det som er Gud! - Likesom alt er i og under Gud. Likesom Gud er kjærlighet.) Gud er altomfattende stor, - altomfattende endog det onde!

Folk flest i Babylon stanger (som stuter) hodet i veggen og ser forskrekkelig innskrenket og begrenset, i egoisme og hovmod! De ser tyrefekterens røde flagg, spiddes og dør! Sannhetens øyeblikk?! I Mayas verden, i illusjonens verden. I det tilsynelatende og i det kortsiktige. I løgnens egoisme! I svikets egoisme, - under den falske benevnelsen frihet!

Frihet? Frafallet! Avfallet! Søppelet! Dødens vei! Blindveiene! Villveiene! Avveiene! Avgrunnens folk. Avfall. Drittsekker. I labyrinten. På løgnenes dansegulv.

Som blinde. Som døve. Forvillede. De ser ikke engang frøets mirakel og Guds enorme magi! Blinde. Analfabeter. Dumme. Døve. Snevre. Som stanger hodet i tilværelsens vegger!

Men veilede, belære, true og friste andre vil de! Til selskap, uanstendighet og underholdning for seg selv og sitt på villfarelsens vei!

Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?

Og kan vel den blinde lede den seende?

Bør vel den dumme belære den vise?

Som jeg bruker å si det:

Den som lurer andre lurer seg selv. Den som lurer seg selv lurer andre.

Lureriets vei er ikke Herrens rette vei! Svikets vei er ikke Herrens rette vei!

---

Synnøve telefonerte i dag, straks før vi kjørte til musikkskole i Skjold. Hun ville snakke om planter, som om ingenting var skjedd. Og det gjorde vi litt. Hun sa og at hun gjerne ville besøke oss igjen, men at kjøring koster penger og at det vel får vente litt. Og at hun tenker seg på lang fjelltur til fots, alene med Gud, i helgen. Og at det kan trengs. Jeg sa at vi var i ferd med å måtte skynde oss å kjøre til musikkskolen med Alfredo.

Straks efter at telefonsamtalen med henne var ferdig telefonerte hun igjen, og sa at hun egentlig ville snakke med meg om noe annet men ikke fikk det til først. (Jeg snakket nokså hardt til henne i telefonsamtalen i forgårs. Hun ble hardt refset. Om at hun ikke må lyge, om at hun på ekte, ydmykt og inderlig heller må gå til Ordet, etc.)

Hun sa nu at hun ville at jeg skulle ta med noe i mine Dagboksnotater. Det at hun hadde følt seg grovt misforstått, og derfor var blitt meget provosert. Hun gjentok dette to ganger. Jeg sa at hun kan få med nærsagt hva hun vil i mine Dagboksnotater – og at det er hjertelig velkomment!

Jeg sa at jeg og vi her i familien ikke ønsker henne noe som helst ondt, at vi føler bare omtanke og godt for henne, - men at det har noe med vårt (og alle mennesker sitt) forhold til Ordet og til ordene å gjøre. Er det sant? sa hun. Gjør dere det? Ja, sa jeg. Og at når det gjelder mine mistanker, så har de sine forståelige grunner, - og at hun også kan spørre seg selv om hva de er begrunnet i. Det virket som hun ble meget glad for å høre at vi ikke ønsker eller vil henne noe ondt!

Slik, veldig omtrentlig, forløp disse to korte telefonsamtalene med henne i dag.

Jeg vil gjerne at hun skal kunne omformulere seg. Og omformulere seg. Og omformulere seg!

---

Urda har vært mest inne i dag. Og jeg også. Hun har vært nokså redd for vinden nu i litt mere enn en ukes tid. Selv om det har vært bare milde og varme briser. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er også en smule artig med det, når hun springer ute på stiene og i gresset her for å komme seg fort inn igjen samtidig som hun holder hendene for ørene og snakker om vinden. Urda har en meget sterk og robust følsomhet, og også en meget meget sterk integritet (selvstendighet), årvåkenhet og bevissthet. Noe likt Stauda, men likevel annerledes. Urda og Mariel leker veldig mye og godt i lag. Mange fine sanger har de og lager de også, som de titt og ofte synger på. Også englesanger. Finfine inderlige englesanger som de lever seg godt inn. Særlig Urda. Mariel ble litt mere tilbakeholden og betenkt med all sin rike sangkunst og dans efter episoden på kjøkkenet med Stauda for en tid tilbake, som jeg omtalte i Dagboksnotatene!

Alfredo, og flere (de fleste – ja alle) av ungene her, har i lang tid nu innimellom vært ivrig opptatt med allehånde slags åmer og insekter, og kanskje da særlig åmer. De finner og ser nye og underlige nærsagt hver dag. Det er mange slags yrende liv i mange slags krinker og kroker omkring oss! Særlig i tilknytning til vekstene og jorden! For ungene særlig er det utrolig meget spennende, rikt og interessant å se og å oppleve! Og det høres titt og ofte på de også! Både med ruvende latter, forskrekkelser, undring, studier og mere til! Jeg nyter inderlig det meste av alt dette med stort velbehag!

En av åmene ble til en artig sommerfugl i dag, og smatt forbi den nysgjerrige nesen til Alfredo som kikket ned gjennom et hull i det luftige tøystykket som brukes som lokk til bøtten med de mange sorter, på nyfødte vinger inn i lyset og atmosfæren! Alfredo var bare glad og fornøyd og nysgjerrig på enda mye mere rart og fint i og omkring bøtten!

Stauda tryllet til at hun temmet opp en sitronsommerfugl i dag, som hun gikk med på genseren sin – både inne og ute. Alfredo fant til forundring i bøtten med de mange sorter en åme som var i ferd med å bli pelskledd.

Frøydis og Stauda har så mye forskjellig de holder på med, også nedved vannet og bekken – og andre steder. Også i forbindelse med alle kyllingflokkene og fjærfeeet. Frøydis også leser mere og mere, bøker.

Gudmund også holder på med svært mye forskjellig, men har samtidig også holdt på alt for mye med datamaskin-greier (programmering, sprogkurs, sang og musikk, etc.) nu i lang tid – og har nu i så måte vedrørende datamaskin-greiene fått satt på bremsene inntil videre, til fordel for annet. Han sikkert nok mest antagligvis savner Idun og Balder, - alt det rike og gode de hadde sammen og felles.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 37.

Dato: Lørdag 16. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 10, 7 plussgrader Celsius.

Nu ny nydelig flott solskinnsdag! Temperaturen her ute omkring 25 plussgrader ved 9.30-tiden.

---

Synnøve telefonerte og snakket med Trude ved 9.30-tiden, ville spørre om noen av barna hadde lyst til å være med på en fjelltur. Trude sa til Synnøve at hun hadde tenkt å telefonere henne i de siste dager, men ikke hatt anledningen. Til fjellturen takket Trude nei, og sa det er fordi vi er invitert til en nabo i Vikebygd i dag og har avtalt at vi kommer. Vi har også diverse andre gjøremål i dag. De avtalte å snakkes igjen i den uken som kommer.

Hun nabodamen som var innom her i går inviterte oss til hageselskap i dag klokken 12.

Hun inviterte oss i all beskjedenhet til hageselskap. Jeg likte – og liker - ordet hageselskap. Jeg verdsetter også beskjedenhet. Og saktmodighet. Og undring, - den store indre utfoldelsen!

---

Den som opparbeider ”grønne fingre” blir på sett og vis en slags kjærlig tryllekunstner! De grønne fingrene er iøvrig usynlige når en ser på vedkommende, på vedkommende sin overflate, sin hud, - men kan kanskje desto mere sees eller merkes på vedkommendes omgivelser – i vedkommendes hage eller kjærlige omgivelser! Eller merkes når vedkommende snakker, og når en ser hva vedkommende gjør. Hvordan vedkommende tryller med og for vekstene og landskapene!

Den blinde eller døve vil kanskje ikke merke det så stort. (Mange ser ikke trærne for bare skog, og omvendt, etc.) Og i en nyanlagt hage – og om vinteren – skal det et skarpere øye til for å se hva som er gjort og hva som har skjedd og hva som foregår! Når mange av frøene og røtterne skjuler seg under overflatene, i bergsprekker, i muld, i frø, i bark, etc. Da skal det et skarpere øye og øre til for å forstå hva som skjer!

Når det som skjer er nytt, eller i hvile, før den store ytre utfoldelsen, kan det være vanskelig å få øye på – for noen eller mange. Beroende på diverse forhold.

Hvem og hva er så tryllekunstneren med de grønne fingrene? Hvem og hva er så den grønne profet? Kan vi og bør vi selv bli slik? Og hvor oppriktig delaktige er vi? Og i hva?

Er vel rett vekst på rett sted og til rett tid et viktig stikkord i så måte, i dypere forstand? For eksempel som mat eller medisin for mennesker, landskaper og naturriker? Jeg bare spør, på en bestemt måte. Hva med svarene? Er disse spørsmålene vesentlige? Og hva med svarene?

Og hva med ordene? Jeg snakket (skrev) for eksempel nettopp om rett vekst på rett sted og til rett tid. Med vekst, - hva mente jeg? Og hva bør eller burde jeg ha ment med det? Altså ordet vekst?

Hvem gir seg bryet med å undre seg? Kanskje det å undre seg ikke egentlig er noe bry?!

Hvem undrer seg? Og hvor er konklusjonene? Og hvor og hva er tryllekunstneren?

---

Mariel kom inn her i formiddag og sa at hun så en ape, og ville vise oss ute. Det var et ekorn, - men slike ligner jo litt på aper også!

Stauda forteller at hun har hørt ekorn i det siste, også i går. Hun tror et av de holder til i den store bjørken sørvest for Hønsehuset. Ugler og mye annet hørte hun også i går.

Jeg har vært ute her omkring de siste netterne med en stor lommelykt og våre to hunder Bobby og Mikka, for å jage bort en noe innpåsliten hjortefamilie. Det er mulig at vi har klart å skremme de bort nu.

Det er vel ikke så mange dagene igjen til hjortejakten begynner heller?!

---

Vi var alle sammen i hageselskap i dag, hos Marta Alne i Vikebygd. Det var trivlig og interessant og vi ble der i mange timer, fra klokken 12.30 til 19.30. Hun fikk en utskrift av mitt Dagboksnotat for i dag, det som var skrevet før vi kjørte dithen.

---

Bernard Aran telefonerte i kveld efter at vi kom hjem. Han hadde telefonert flere ganger og vi ikke vært hjemme. Jeg snakket med ham en times tid. Han skal til Stord i morgen.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 37.

Dato: Søndag 17. september 2006 – Plommefruktenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 12, 9 plussgrader Celsius.

Nu ny nydelig flott solskinnsdag!

---

Hverken jeg eller Trude sov noe i natt, og har vært noe trett og klar i dag. Vi hadde mye å snakke om.

Vi fikk i dag flere besøk. Først en av de gamle hippiene, som han presenterte seg som, Sigmund Hals, som husket meg godt ifra Trondhjem for mere enn 20 år siden. Han har vært og er aktiv i Tingmøte-nettverket, som jeg selv har hatt og har mange tilknytningspunkter til. Via Jordvett, Jan Bojer (Vindheim), urbefolkningssaken, osv., osv.

Han er på langsom gjennomreise med ny stor bil, - stopper underveis her og der, for å hilse på mennesker og familier som har vært og er aktive innenfor alternativ-bevegelsen. Han henviste flere ganger til Hans Jacop og Conny, og sier at Hans Jacop flere ganger har ønsket at han skulle dra innom for å besøke oss. Han har også snakket med Eirik og Hege nylig.

Det ble så vi snakket en del med ham her ute i dag, samtidig med grilling, etc.

Det virket på meg som at han fisket litt efter å finne ut litt om hva som har skjedd i forbindelse med Balder og Idun. Vi har ikke fortalt ham noe om det. Antagligvis har han snakket litt med Eirik og Hege om det. Det var ikke særlig meget jeg eller Trude ønsket eller orket å snakke med ham om akkurat det.

Det virker også på meg som at han stadig er nokså hippete og uansvarlig ”frisinnet” av seg. På en stor merkelapp på frontruten i bilen hans står det: ”Jesus loves you!” Men det virker på ingen måte som han erkjennelsesmessig har tatt til seg særlig meget av noe av det kristne!

Uansett var samtalen med ham i dag interessant. Mye av det vi her arbeider med er tydelig nok, eller tilsynelatende, nytt og nokså fremmedartet for ham.

---

Barna her har særlig hatt det veldig artig i dag. På trampolinen ved Kolonihagen og med grilling og med mange besøkende og så mye forskjellig. Først kom to av barna til den islandske damen, Tordis og Solveig, på alder med Mariel og Urda, og leken ble meget artig og fin. Noe senere kom deres mamma ilag med x-n, en av de to x-ene, og ilag med sin islandske bror og hans thailandske kone og deres sønn. X-n har bodd to år nord i Skjold nu. Altså ikke særlig langt herifra egentlig. Han er blandt annet lærer som underviser i blandt annet historie, og hadde i så måte også tankevekkende og interessante ting å fortelle. Blandt annet om hvordan den store Snorre Sturlason ble myrdet, - antagligvis av norske myndigheter!

Det var såpass mange nye besøkende her i dag, at det ble ikke særlig gode anledninger til å snakke mere utdypende om så forskjellig.

De spurte om vi har flere besøkende, og vi sa ja – en som heter Sigmund. De sa de gikk forbi en stor bil ved porten vår, og at det lå en og sov i bilen – og at det kanskje var en gammel hippi? Jeg sa ja, gammel hippi ja, at det var det han selv sa. De hadde ikke snakket med ham, fortalte Sigmund senere. De hadde kanskje sett klistremerket på bilvinduet hans?

Nabojenta Hilde var også innom på besøk, - og Frøydis senere hos henne.

Litt før de skulle kjøre igjen, det islandske følget, begynte det å regne, meget lett og spredt, varmt regn – i noen minutter. Kanskje 10 eller 15 minutter. Så, da de var i ferd med å kjøre, ikke mere regn.

---

Det er kvelden, både Trude og jeg trøtt og klar. Hun gikk og la seg. Gudmund har hatt litt vondt i hodet i dag og gikk ekstra tidlig for å legge seg og sovnet. Jeg og Trude hadde også litt vondt i hodet i dag. Sigmund overnatter i Snekkerbua. Han skal videre imot Bergen efter hvert, hvor han skal treffe sin ene datter, sa han.

Telefonen ringte klokken 22.15, da jeg var i ferd med å legge meg. Det var Balder, som spurte om å få snakke med Trude eller Gudmund. Jeg sa at de begge sov, og spurte hva det gjelder. Han spurte om vi skal til Haugesund med det nærmeste, og jeg om hvorfor han vil vite det. Han sa det er fordi han ønsker å treffe de, og jeg spurte om hvorfor. Han sa fordi han er glad i sin mor og sine søsken, og at de også ønsker å ha kontakt med ham selv om jeg ikke vil det. Jeg sa at jeg er sjef i denne familien og at det ikke er noe annet enn kjærlighetsbånd som holder oss sammen. Du Balder, har forlatt vår familie, gått deg bort fra vår familie, - og det er det motsatte av å gå til vår familie!

Jeg brukte med vilje overfor Balder ordet sjef, for å høre om han bet seg fast i det. Og det gjorde han straks og på simpel og avslørende måte. Han sa noe sånt som at: Sjef ja, som tyranniserer de andre i familien! Du er en gal. Jeg sa omtrent: Jeg er far i denne familien ja, og du vet ikke og vil ikke vite hva det betyr – og snakker som du har vett til, full av svik! Du kjenner jo til De 10 budene i Bibelen, Balder, om at du ikke skal lyge, osv. Det ene av disse budene sier også, at: ”Du skal hedre og ære din far og din mor, så du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg.” Du har kanskje glemt det, eller tenker at det er blitt gammeldags?

Han sa noe sånt som at: Jeg tror ikke det er rett alt som står i Bibelen. Nei. Noe av det er rett og noe av det er feil. Og jeg sa vel omtrent: Du har forlatt din egen familie, du har sviktet din egen familie og din far og mor, og du har gått til motparten. Du har kanskje et problem der, som du kanskje heller bør snakke med denne motparten om?! Jeg er ikke mere din far, det er hva du selv sier, - det er dine egne ord.

Jeg anså henvendelsen og samtalen for å være avsluttet og la på telefonen uten å si noe mere.

---

Selvfølgelighetene er som våre utgåtte skosåler, - ingenting for Per og Pål! Sier Per Roald i en av sine så mange tankevekkende aforismer.

Eller er denne en av Alf Larsen sine mange? Jeg husker ikke i farten, - men den kunne likså godt ha vært skrevet av de begge!

---

Vi modner i forhold til normalen noe sakte og sent her i vår familie. Noe av årsaken til det tror jeg er nedarvet. Men også andre forhold gjør seg gjeldende. Og jeg ser absolutt ikke på det som noe dumt eller uriktig. Samtidig er det også en slags interessante og tankevekkende paradokser i denne sakte eller rolige modningen. Og for mitt vedkommende en slags dyp saktmodighet, kjennes det ut som. Og en slags uunnngåelig treg dypsindighet, - som har gjort meg (og gjør meg) kjappere og kjappere med hensyn til diverse!

Noe av årsaken efter inntreden i ekteskapet med Trude for mere enn tyve år siden, og før den tid også, er også at vi bevisst og underbevisst unngår de verste sidene og områdene av Babylon. Unngår – og tar avstand fra – veldig mye som får barn og mennesker til å ”modne” for fort og dårlig, og til å ”bråmodne”! Vi forskåner oss bevisst og underbevisst for denslags – og for Babylons fikseringer og hjernevask. For våre barn gir dette utrolig mange fordeler og gevinster i forhold til hos folk flest! Modningen skjer tilstrebet optimalt alkjemisk, skånsomt og naturlig – og i stor trivsel og inderlig glede, og i stor rikdom.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 38.

Dato: Mandag 18. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt omkring 16 og 17 plussgrader Celsius. Dagtemperaturen i går i overkant av 30 plussgrader på det høyeste.

Overskyet vær i dag formiddag, med en smule lett regn. Overskyet resten av dagen også, med en sval bris. Sent på kvelden ble det noe regn.

---

Det telefonerte en ifra e-verket, som snakket med Trude. Han var ifra Haugesund Kraftlag (eller Haugaland Kraft? – noe slikt), sa han, og hadde fått i oppdrag å ta el-kontroll på diverse boliger i løpet av høsten, deriblandt hos oss. Vi hører egentlig inn under Skånevik og Ølen Kraktlag (SØK), men han var leid inn av de, sa han, fordi de ikke hadde folk nok. Han kunne komme med det samme hvis det passet for oss. Trude sa det ikke passet i dag og de avtalte neste mandag.

---

Det islandske følget var interessant og tankevekkende. Mye jeg skulle ha snakket med de om som jeg ikke fikk anledningen til å snakke med de om i går.

---

Jeg skal være til tannlegen i Ølen klokken 12.30. Jeg har hatt tannpine helt siden sist jeg var der. Men ikke verste sort tannpine. Derfor fikk jeg forleden dag avtalt ny time nu. Håpet i det lengste at det skulle gå over, men det gjorde ikke så. Gikk først over i går.

---

Jeg tenkte meg egentlig bortom Veastad i går, for å levere noe medisin, men var for trett, og det ble for mange besøkende i tillegg, så jeg glemte det bort.

Hun Alne-damen i Veastad var spesiell og interessant og hadde meget å fortelle, om så mangt. Også jo indirekte om sin egen generasjon, og om Vikebygd, og om Henrik Ibsens ”Når de døde våkner”, osv.!

---

Sigmund er nokså opptatt av nerver, bekymringer, intriger og psykologisering. Det er ikke vi. Han sa iøvrig, to ganger, at for å huske navnet hans kunne vi tenke på Sigmund Freud.

Jeg sa blandt annet, at å bøte på dumhet med ny dumhet er galskap.

---

Sigmund fortalte at Stein J. døde i november.

---

Jeg har lest mye, også av norske forfattere. En ting som efter hvert mere og mere forskrekket meg i min ungdomstid, med endel av de mest populære norske forfatterne, var deres ofte en smule skjulte dobbeltmoral, – som foreksempel kanskje særlig deres svikefulle og egoistiske forhold til barna, familien og ungdommen! Og til sine foreldre, de eldre og alderdommen! Skjult bak hykleri. Forfattere som Andre Bjerke, Ingeborg Hagerup, etc. Som iøvrig også hadde andre ting å lære meg, i min fattigdoms mangel på tilstrekkelig med andre og viktigere bøker og lærere.

Konsekvensene av deres skriverier og tidsånden dengang er bemerkelsesverdig lett å få øye og øre på også nu for tiden! At deres skriverier igjen var en konsekvens av forutgående hendelser og skriverier finner jeg også lettforståelig.

Hva vi sår må vi høste, som Trude sa i et nokså imponerende dikt hun skrev i går.

Pennen er som Merlins tryllestav! For erkjennelsen.

---

Mangt og mye skjer og er bak forhenget. Bak Mayas slør. Den som stanger hodet i Mayas slør trekker lett forhastede slutninger. Likesom solguden Balder som drepes av nattens blomst og frukt, av mistelteinen, nattemørkets, månens og vinterkuldens vekst, og faller ifra sitt hjemsted solborgen Breidablikk til ned i dødsriket.

---

Det er mangt og mye som her i omgivelsene stilles på prøve i disse dager.

---

Forbruket av salt her i familien er redusert meget efter at Balder dro sin vei! Jeg gav ham mange ganger beskjed om å bruke minimalt med salt, men han hørte ikke efter. Jeg fortalte ham naturligvis også om hvorfor.

---

Over til noe annet:

Mange vestlige mennesker som har en smule eller mere med kristendom i seg frykter stolthet, våger knapt å vise stolthet – av frykt for å bli betraktet som hovmodige og som egoister. Gledeligvis for de korrupte! Det er ikke likså lett å underkue mennesker med stolthet.

Er det vel noen som har eller bør ha noe som helst å være stolt av? Ikke i følge de korrupte nok og de firkantede nok. Heller ikke i følge med hykleren, om ikke hykleriet er motsatt!

Og hvem kan vel være stolt, uten stolthet? Og uten å være for stolt? Hvor går vel grensen mellom stolthet og hovmod? Hve er vel den sunne og rette form for stolthet? Kan vel erkjennelsens proletariat svare på slike spørsmål?

Mangelen på den rette og sunne form for stolthet, mangelen på stolthet uten hovmod, er katastrofal! Men hvem våger vel å bry seg? Bare hykleren? Bare den simple? Bare de som ønsker at det skal være slik?

---

Mange med en smule kristendom i seg steiler når de hører om for eksempel kristne buddhister. Eller når de for eksempel hører Gud omtalt som Brahma, Allah, - eller Jahve, osv. (Kjært barn har mange navn!)

Dumhet og forhastede slutninger yrer det av, ifra hovmodets verden!

---

Jeg skal være på bilverkstedet klokken 9.00 i morgen.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 38.

Dato: Tirsdag 19. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt omkring 13 plussgrader Celsius, tror jeg.

Det regnet klokken 8.00 her ute i dag tidlig når jeg kjørte herfra, til bilverkstedet. Ellers i dag både litt regn og solvær vekslende. Både her og i Haugesund. Mest solvær her.

---

Jeg fortalte også Balder hva de i henhold til Moseloven gjorde med de som gjorde det som Balder gjorde, og sa at jeg forstod det godt. Balder hadde sagt til Bernhard at han likte Det nye testamente, men ikke Det gamle. Bernhard hadde sagt til ham at det er en oppskriftsbok for hvordan vi som mennesker må oppføre oss.

Balders arv og foreldresituasjon nu? Og Iduns?

Mange mennesker tar til å forholde seg til selvfølgelighetene med sløvsinn, likegyldighet og glemsel. Går bort ifra ydmykheten og respekten for selvfølgelighetene og deres tilstedeværelse og orden. En far og en mor, søsken og familie, - hva er vel det verdt?!

Og samarbeide og velstand, - hvor har vel det sine røtter, om ikke i familien, og i familiens rette metamorfose?

Hovmod, egoisme, løgn og dumhet har alltid stått for fall!

Far og mor og familien har alltid vært menneskets og samfunnets grunnpillarer og kilder.

---

Efter bilverkstedet, som kostet 4.400,- kroner, kjørte jeg og handlet dagligvarer, derefter til den islandske damen og hennes familie. Hun orienterte meg om x-n sin adresse og div. og vi kikket på deres nye hjemsted, og jeg fikk pærer og plommer. Telefonerte og avtalte å treffe x-n klokken 22.00 i kveld.

På hjemveien var jeg innom x-n (som ikke var hjemme) og la igjen Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 18.09. 2006.

Jeg kom hjem ved 19-tiden eller litt senere. Vi ble sittende å snakke med Sigmund, og først klokken 21.50 kom jeg på at jeg skulle treffe x-n, i Skjold, og kjørte dithen. Sigmund reiste herfra samtidig, idet han høyt sang: Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelujah! Mens ungene her høyt sang det samme ifra åpent vindu her.

De fleste av oss ble utrolig nok en smule forkjølet den dagen Sigmund kom, og dagen efter. Trolig smittet han oss.

Jeg kom til x-n ved 22-tiden og kom hjem igjen litt over midnatt.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 38.

Dato: Onsdag 20. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt klokken 03.30 var 13, 1 plussgrader Celsius. Og på det laveste i natt 11, 2 plussgrader.

I dag overskyet og med lett regn innimellom. Mere regn utpå kvelden.

Fiskene spretter i fossen!

---

Militærkupp i Thailand. Opprør i gatene i Ungarn.

---

Svarthyll (Sambucus nigra), blomst- og bær-saft i medisinen vår imot forkjølelsen. Og å passe på å holde varmen og å sove godt.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 38.

Dato: Torsdag 21. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt klokken 04.30 var 18 plussgrader Celsius. Vind her ute i natt også.

I dag bare flott og fint vær, med sol og med noe mild vind sørfra! Med temperatur mellom 20 og 25 plussgrader. Klokken 21.00 er temperaturen her ute 19, 4 plussgrader.

Saturn nu i nesten tre år foran region Løven.

---

Det blomstrer mye jordskokk med gyldne gule blomster på 2 – 3 meter lange stilker her ute i disse dager. Noen solsikker også, og mange rosarøde kjempespringfrø, og gyldne gule rudbeckia, osv.

---

For mange mennesker sin forstand er på mange områder det unaturlige det naturlige, - særlig om det unaturlige er det normale!

---

Jeg telefonerte og snakket med Heidi Hovd i dag. Sendte både Hovd, Beck og Sigve Saker hver sitt eks. av Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 20.09. 2006.

---

I Ølen i dag var jeg (i lag med Frøydis) også en snartur innom Lensmannskontoret og fikk en liten prat med Løkken (i ekspedisjonen der), bare for å spørre om han trengte å snakke noe med meg før saken som klage går videre til Statsadvokaten. De trengte ikke det og saken var allerede videresendt, - først til juristene ved politiet i Haugesund igjen, som videreformidler den.

---

Det ble nokså lite tid til å plante efter at vi kom hjem, før det ble mørkt. Men jeg var også først med Frøydis, Stauda og Alfredo til fossen og nedmed vannet på den andre siden. Hvor vi plukket små, søte epler. Og jeg hadde også annet forskjellig småtteri å gjøre.

---

Trude og jeg så i kveld BBC sin filmatisering av Ciceros forsvar av Sextus Roscius junior. Ble sendt på tv, NRK, forleden kveld. Denne saken står også gjengitt i en bok vi har, ifra Thorleif Dahls Kulturbibliotek 1971, Oslo: ”Cicero – Taler”.

Omhandler en rettssak år 66 f. Kr. hvor Marcus Tullius Cicero (106 – 42 f. Kr.) er forsvarer. Saken dreier seg tilsynelatende om Sextus Roscius junior som er anklaget for å ha drept sin far. Men bare tilsynelatende! Cicero avdekker, med fare for sitt eget liv, hva saken egentlig dreier seg om.

Hadde han ikke gjort det så ville mangt og meget ha vært annerledes og værre i og for Roma og verden!

Det er mangt og meget både tankevekkende og typisk med saken. Og den er et megetsigende og lærerikt historisk dokument. Likesom den saken som jeg og min familie nu, omkring to tusen år senere, er involvert i!

---

Disse mine Dagboksnotater er også et viktig historisk dokument. På så forskjellig vis. Endatil enda viktigere. Og dette nu er også en meget alvorlig og vidtrekkende kriminalsak, - som de kriminelle med løgnaktigheter iherdig forsøker å fordreie til noe annet!

Mangt og meget vedrørende de involverte er tankevekkende, og sier meget om det ondes vesen.

Takket være at jeg tar vare på og videreformidler hva som skjer i denne saken, og belyser sakens omstendigheter, vil mange av de kriminelle og de og det korrupte være avslørt for eftertiden, – og hva som egentlig skjedde ikke være noe skjult eller noe mysterium.

Mens endog flere av mine egne barn sviktet og svikter!

Ussel Svik er en meget alvorlig mektig og sleip kar!

Men sannhetens Breidablikk åpner dog sine øyne, hvis noen hører og vil Ordet! At Guds vilje skal skje, ifra hjertenes dybder!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 38.

Dato: Fredag 22. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste 11, 7 plussgrader Celsius, ved 5-tiden. Dagtemperaturen i dag oppe i 33 plussgrader. Bare deilig, nydelig, flott vær!

Temperaturen her ute klokken 23.30 er 20, 4 plussgrader.

---

Omfanget og konsekvensene av det kriminelle vi her nu er involvert i er større og værre enn den saken Cicero ble involvert i som forsvarer av Sextus Roscius junior!

---

Jeg og Frøydis kjørte Alfredo til musikkskole i Skjold i dag. En polsk musikkskolelærer, og hun virket som flink. Efterpå kjørte vi innom Ødegård og ble der en stund.

Jeg har lagt merke til og fornemmet at det har virket som nokså spesielt stille der når jeg har kjørt forbi der i tiden efter oversvømmelsen. Det flotte, fine været til tross. Så også i dag. Forunderlig og særskilt stille. Hvilket de også bekreftet og undret seg over.

---

Trude fortalte at hun telefonerte og snakket med Synnøve i går eller var det vel helst i forgårs. Trude forteller at Synnøve forut hadde sagt noe om at fruen i Englehytta hadde fortalt Synnøve noe om Idun som bekymret Synnøve. Trude ville finne ut mere om dette. Idun hadde fortalt at hun hadde søkt om lån i Statens Lånekasse eller noe slikt, for å ha økonomi mens hun og Balder nu går gymnas-skole ved Steinerskolen i Haugesund.

Synnøve hadde iøvrig igjen begynt å snakke om sabatten, hviledagen, - i samme retning som før. Og om at en må være forsiktig for ikke å dyrke skaperverket fremfor Skaperen.

Jeg sier enda en gang til Trude: På fruktene skal treet kjennes.

---

Gymnas ved Steinerskolen i Haugesund! Det er mildt sagt tydelig nok hvem som har overtatt foreldreansvaret for de og hvem som veileder de!

Det er makabert ille og trist!

---

Bernhard fortalte at Idun hadde fortalt at Balder og hun bodde i et slags hybelhus med felles kjøkken med flere i Haugesund, nær ved der Bernhard bor. Da Bernhard kjørte henne til Haugesund hadde Idun sett de papirene jeg gav Bernhard og spurt om å få lese de, og han lot henne lese diktet Ussel Svik og diktet Hva et menneske kan gjøre. Hun hadde spurt om å få en kopi, og tirsdagen var Bernhard bortom der for å levere kopiene. Da hadde bare Balder vært der, og ble overlevert disse. Balder – eller var det Idun, eller de begge – hadde og spurt ham om å få lese de Dagboksnotatene mine (to dager) som lå sammen med diktene, men Bernhard hadde sagt nei, at det ville han ikke uten å spørre meg først. Samtidig med at Bernhard var der og snakket med Balder hadde han og Balder hatt en liten samtale, - som skuffet Bernhard såpass at han sa til meg efterpå at han ikke ønsket å besøke de mere.

---

Det er lett nok for meg å skjønne at den selvstendighet og frihet Berit Molbosæter snakket om betyr det motsatte, - uselvstendighet og ufrihet. Og at de nu knapt mere har sine egne ben å stå på og å gå på, - og at disse er få. Og at prisen for denne dramatiske reduksjonen av livskvalitet, frihet, selvstendighet, økonomi, kvalitativ skolering, fremtidsutsikter og fremtidsmuligheter og antall ben å stå og å gå på – var meget høy!

Og ikke minst også inkluderte å miste sine foreldre, sin familie og sitt hjemsted! Med mere!

---

Det andre inderlig ønsker å oppnå mistet de! Det andre inderlig ønsker å komme seg bort fra fikk de!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 38.

Dato: Høstjevndøgn. Lørdag 23. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i hele natt ca. 21 plussgrader Celsius, mildt, deilig og varmt.

Ny dag og formiddag, overskyet og lett regn og lett vind innimellom – temperaturen her ute klokken 10.30 ca. 18, 6 plussgrader. Resten av dagen oppmot 20 plussgrader, overskyet og oppholdsvær.

---

En betenkelig og alvorlig side av saken er at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune også motarbeidet på sentralt vis selve Formålsparagrafen i den norske Grunnskoleloven! Og denne sitt hovedmål.

Målet for og med hjemmeundervisningen, for foreldrene – som jo har hovedansvaret for sine barn og deres oppdragelse, er i henhold til denne Formålsparagrafen (og Grunnskoleloven) tre-delt:

1: Å gi barna en kristen og moralsk oppdragelse.

2: Å utvikle barna sine evner, åndelig og kroppslig, og å gi de god allmennkunnskap.

3: For å sørge for at barna kan bli gavnlige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn.

Hovedmålet er altså, at barna må bli til gavnlige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn!

Gavnlige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn. I og med en kristen og moralsk oppdragelse. (Som jo også er i henhold til den norske Grunnlovens Formålsparagraf.)

Hva som er til gavnlighet og selvstendighet for barna i vår familie har i utgangspunktet Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ingenting som helst med!

Absolutt ingenting som helst!

Det skal derimot visse bestemte forutsetninger til for at Barnevern-tjenesten (eller andre) har noenting som helst, på reagerende måte, med dette å gjøre! Hvilket absolutt er noe ganske så annet!

---

De norske biskoper skrev et brev til nazi-ministrene Skancke og Stang, datert 14.02. 1942. Biskopene kommer i dette inn på Mose-lovens 5. bud: Du skal hedre din far og din mor så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg.

Den 5. paragrafen av De ti bud, som fyndig uttrykker den selvfølgelighet og pakt at vi skal og må respektere våre Store foreldre, Fader vår og Moder jord, og Deres gjenbilde i våre jordiske foreldre. Sentrale, vesentlige og elementære ord for oss alle.
Biskopene sier bl.a.:

"Grunnforholdet mellom foreldre og barn er en skaperordning, et Gudsbestemt forhold, som består ubrytelig og hellig for alle hjem. Det ansvar og den rett som deri er gitt hjemmet, er derfor ubetinget og uoppløselig. (...) Hver mor og far har det fulle ansvar også for hvordan de har tillatt andre å være med å forme deres barns karakter, tro og overbevisning. Dette samvittighetsansvar legger ikke bare en plikt på foreldrene, men gir dem også en ukrenkelig rett.
På samme måte er det fjerde bud - Hedre din far og din mor - for barna ikke bare en plikt, men en rett, gitt dem av Gud. Et godt hjems indre frihet har alltid vært en grunnpillar i vårt samfunn, og ingen kan med tvang bryte inn i hjemmet og fremkalle et motsetningsforhold eller et skille mellom foreldre og barn uten at Guds bud da blir trådt under fot.
I alt dette står kirken og foreldrene ubrytelig bundet av sin samvittighet og av Guds hellige befaling.
Den som vil søke å tvinge barna ut av foreldrenes ansvarshånd og bryte hjemmets guddommelige rett, han vil med det samme tvinge foreldrene til den ytterste samvittighetshandling. Hver far og mor vet at de engang skal stå den Allmektige til ansvar for hvordan de har oppdratt eller latt oppdra sine barn. De må her alltid lyde Gud mer enn mennesker."

---

--- Den norske Grunnskolelovens Formålsparagraf:

§ 1. (* 1) Føremål.
Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.
Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse, og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim.

---

Det 5. av De 10 budene inneholder naturligvis ingen som helst aldersgrense!

Og hva har vel iøvrig Grunnskoleloven nu mere med Balder og Idun å gjøre, - som begge er mere enn 18 år gamle? Eller hva har vel Barnevernloven eller Barnevern-tjenesten nu mere med Balder og Idun å gjøre? Og hva har vel alt dette med deres Videregående hjemmeskole eller livsforhold i det hele tatt å gjøre?

Interessante spørsmål. Mangt og mye i disse Dagboksnotatene berører svarene og disse spørsmålene. Berit Molbosæter hadde også et svar på dette og slikt i møtet i Vikedal, et molbo-svar. Et molbo-svar som dreide seg om splitt-og-hersk!

Berit Molbosæter snakket til Balder og meg ifra Forvaltningen i Vindafjord kommune, på sett og vis altså ifra øvrigheten og myndigheten – og lov og rett. Det var iallfall det hun burde ha gjort! (Det å påta seg en maktposisjon i samfunnet innebærer et stort og alvorlig ansvar.)

I Bibelens NT sier apostelen Paulus, for eksempel i Romerbrevet 13, 1:

”Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.”

[Ord 8: 15. Dan 4: 32. Joh 19: 11. Tit 3: 1. 1PET 2: 13.]

Og i brevet til Titus 3, 1:

”Minn dem om å underordne seg under styremakter og myndigheter, være lydige, alltid ferdige til å gjøre godt.”

[2: 14. Rom 13: 1-7. 2TIM 3: 17. 1PET 2: 13.]

Jeg gjorde efter møtet i Vikedal oppmerksom på at Berit Molbosæter og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ikke underordnet seg lov og rett, styresmakter og myndigheter!

Ble jeg hørt? Ble mine ord tatt til efterretning?

Nei.

Gjorde jeg noe annet enn det rette og riktige?

Om mine ord hadde blitt hørt og tatt til efterretning, - ville vi så ha sluppet unna videre trakassering og forfølgelse? Og ville Balder – og Idun – i så fall ha handlet som de gjorde?

Hvor annerledes ville da forholdene og situasjonen ha vært?!

Hvem kan og bør klandres?

Og hvem burde ha vært klandret og stoppet?!

---

Det var hovmod, prestisje og korrupsjon i saken. Og det gikk mere hovmod, prestisje og korrupsjon i saken!

---

Det bekymrer meg en liten smule hva som kan skje hvis noen ved politiet i Haugesund bestemmer seg for å ta rotta på oss! Efter hva som står i vårt klagebrev til Statsadvokaten.

Jeg syntes dog ikke vi burde la oss skremme bort fra å skrive det rett frem. Og jeg håper og tror at de takler det uten nye dumheter.

Det er tross alt også flere og flere som følger interessert med i denne saken! Såpass tror jeg nok også at de kan forstå, - iallfall nu i litt uunngåelig eftertanke.

Det var absolutt ikke hensikten å virke provoserende! Men å være ærlig, tydelig og kortfattet.

Trolig brukte de ikke særlig meget tid og omtanke på å behandle vår politianmeldelse av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Og de er trolig ganske så uvant med at noen er så omstendelig i en sak - og investerer så mye tid og flid i en politianmeldelse! Hvordan de nu enn har fortolket dette?!

Kanskje har de fortolket det slik: At i så fall blir det vel ikke stort mere ifra familien Hansen, kreftene og energien i så måte er vel bortimot oppbrukt og har nådd endepunktet.

Eller kanskje heller: At denne saken involverer en kommuneadministrasjon, eller flere eller mere, - og at disse er mektige og prektige og vil ta seg av familien Hansen!

At det uansett er makten som rår, - og at familien Hansen bare er meget meget små i så måte!

Iøvrig så fant vi en stor død rotte utenfor døren til huset her for et par ukers tid siden! Nokså trolig lagt dit av noen mennesker. (Muligvis også av Balder?! Jeg vet absolutt ikke.) Jeg har helt glemt å nevne det her i Dagboksnotatene tidligere.

---

Det er vel ikke særlig vanskelig å forstå, at knapt noen protesterer på alvor når de blir utsatt for alvorlige overgrep og urett ifra forvaltningens og byråkratiets side!?

De lærer seg fort å forstå at det knapt hjelper noe som helst, - eller at det kan straffe seg hardt og lenge!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 38.

Dato: Søndag 24. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund på morgenen 12, 7 plussgrader Celsius.

Nu en ny dag i gave til verden igjen!

---

De små, mørkeblå villplommene ved Hønsehuset og Trampolineplassen der modner sent og er beske før de modner. Men nu i disse dager er de modne, og nokså gode.

---

En kontrollør ifra E-verket kommer hit i morgen. Og skal undersøke og sjekke det elektriske anlegget her hjemme hos oss.

Det er slik som det var da vi kjøpte her og flyttet hithen. Det var og er gammelt og i dårlig forfatning. Vi bruker det med forsiktighet og vet at det bør skiftes ut med noe nytt.

Kontrolløren vil helt sikkert også se at det er gammelt og utslitt og bør skiftes ut med noe nytt. Det er ikke bra nok slik som det er nu.

Bare bra nok til at vi med forsiktighet og påpasselighet i det hele tatt kan bruke det.

Men hvor lenge enda og videre?

Tanken var ikke å ha det slik så altfor lenge. Men efter hvert å bygge et nytt og bedre hus her på eiendommen. Å påbegynne dette mere grunnleggende og bastant innenfor ca. 10 år efter at vi flyttet hithen. Vi har forlengst efter at vi kom hit også funnet plasseringen for det. Nærmere bortved hovedinngangen til eiendommen, på nedsiden der – hvor vi også har satt ned hjørnestolper for å markere hvor det nye huset antagligvis best kan plasseres. Og hvor vår beplantning og slikt er holdt unna vei, og innordnet med dette for øye. Tankene våre også om hvordan det skal se ut og om hvordan det skal bygges har også vært underveis en stund nu.

Jeg tenkte å snakke med Teknisk etat i kommunen om saken, og jeg tenkte efterpå så smått å påbegynne utgravingen for grunnmuren og dens omkrets. Dette tenkte vi å gjøre i tilknytning til et annet gravearbeide, med gravemaskin, her på eiendommen, som skulle utføres nu på vårparten eller forsommeren, – et lite veiprosjekt for tømmeret og skogen. Dette lille veiprosjektet fikk vi nødvendige godkjennelser for også.

Imidlertid har den saken vi ble involvert i med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune nødvendiggjort å nedprioritere alt slikt inntil videre, og vår oppmerksomhet og våre krefter brukes derfor også angående dette (og mye annet) annerledes.

---

Det at vi ble involvert i saken med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune tidlig i vår, har for vårt vedkommende endret svært så mye på det meste som egentlig burde og skulle ha skjedd og vært i år! Vi ble både grundig forstyrret, svekket, såret og skadet! Hvor omfattende og dyptgående disse skadene vil vise seg å bli gjenstår enda å se.

Ingenting er imidlertid vel så vondt at det ikke er godt for noe? Under visse forutsetninger?!

---

Jeg telefonerte Eirik i kveld, og han sa at han skulle til å telefonere meg i kveld. Vi fikk pratet litt.

---

Sex-fixeringen og grådigheten

Massemediene og ukulturen i dag, i Skjøgens verden:

Fullstappet av uanstendigheter. Med sex-fixeringen og grådigheten i spissen.

Bryter i stundenes og landskapenes rom, innenfor tilværelsens vegger, samtlige av De 10 bud fortløpende om og om igjen, på kryss og tvers, - og idealiserer dette som det rette og tøffe og selvfølgelige.

Krenkelsen overfor barna bryr de seg ingenting om. Barnas naturlige bluferdighet og forlegenhet håner de og ler de av.

Uskyld skal utryddes, - er den fråtsende misunnelsens godbit!

Sex, dop & rock`n roll! Frihet! Frihet ifra anstendighet! Frihet ifra hva som helst!

Som smutthull og tilfluktsrom bort ifra virkeligheten i virkeligheten, inn til en slags ensporet virkeligheten i virkeligheten! Inn til egoismens trøst og vern. Den siste skanse, - det siste halmstrå!

(Dyptgående egoisme oppløser seg selv, dreper seg selv, omdanner seg selv! Mens det overfladiske er som løgnenes dansegulv!)

Cirkus Sodoma og Gomorra om igjen!

Cirkus Korrupsjon!

Cirkus Hovmod, Hykleri & Frihet!

Korrupsjon er seiglivede greier!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 39.

Dato: Mandag 25. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 16, 3 plussgrader Celsius.

Nydelig fin dag. Jeg har vært aktiv med planting og jordarbeide det meste av dagen. Gudmund har bl.a. vært og jobbet for Kjetil Skartland. Trude og resten av ungene har blandt annet vært på tur i Vikebygd og diverse besøk der. Hun fikk også levert medisinen til Marta Alne, som vi var i hageselskap hos forleden.

Elektrikeren kom ikke likevel i dag. Vi ventet ham som avtalt, og vet ikke hvorfor han ikke kom. Ikke engang telefon ifra ham.

---

Jeg tok et par-tre telefoner og snakket litt vedrørende den offentlige Barnevern-tjenesten, etc. Snakket og med Noralv Aunan i Trondhjem, som blandt annet omtalte nettstedet barnasrett.no på Internettet. Han sa blandt annet at det er mange som arbeider meget for å få fjernet det offentlige Barnevernet.

Mon tro det? På alvor? Og på den nødvendige og effektive måten? Jeg sa at det på selvfølgeligste vis er et samfunnsanliggende, lilesom for eksempel det også var det når Hitler-Tyskland kom og okkuperte Norge vårt land. At det angår på meget alvorlig vis hele landets befolkning, og at veldig mange har vært og er på groteskt vis utsatt for det offentlige Barnevernet! Jeg nevnte så vidt også nødvendigheten av en slags lavterskel, omfattende og arkiverende, tilstrekkelig og nødvendig videreformidlende Sannhetskommisjon.

---

Spørsmålet er om ikke de fleste som blir utsatt for det offentlige Barnevernet blir for naturlig egoistisk opptatt av seg og sitt, for på det vis å beskytte seg – slik de best makter det, i sin maktesløshet! Heller enn å forsvare seg på vegne av menneskeverdet og de fellesmenneskelige verdier, - som de oftest kjenner altfor lite til!

Men det er da også, dette offentlige Barnevernet, rett og slett et utrolig skremmende, faretruende, bortimot allmektig og umenneskelig kriminelt monster av et vesen!

Hva vi for vårt vedkommende, her i familien, har erfart og opplevd av kriminell adferd og urett ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, er dog småtteri i forhold til hva mange andre familier og mennesker i Norge har blitt og blir utsatt for ifra Barnevern-tjenesten! For vårt vedkommende har det ganske sikkert gått så bra (!), om så kan sies (!), fordi vi har et så mye bedre utgangspunkt enn de fleste - og fordi vi har forholdt oss til saken på en mye bedre måte enn de fleste er i stand til!

Skrekk-eksemplene på hva det offentlige Barnevernet i Norge holder på med, og i mange tiår nu har holdt på med, er mye verre enn folk flest er i stand til å forestille seg umenneskelighet! Og samtidig utrolig mange mange flere enn folk flest har den minste anelse om!

En kan absolutt ikke ta disse slags Barnevern på alvor, - som om de var eller er seriøse og saklige! De har enormt eftertrykkelig beveget seg hinsides den grenseovergangen, og inn i den kriminelle og umenneskelige galskapens skrekk-kamre! Enkeltsakene skal man og må man ta på alvor, fordi de er enkeltsaker og angår de enkelte familier og enkeltmennesker, - men det offentlige Barnevernet som noe genenerelt er for lenge siden enormt eftertrykkelig hinsides den grenseovergangen! Noen som fra før av ikke vet det? Vel: Sann mine ord!

Hva vi her i familien for vårt vedkommende nu i år har opplevd er sånn sett bare småtteri, i forhold til svært mye mangt og meget veldig mange fortløpende har blitt og blir utsatt for i vårt land! Grøss og gru! La det dog komme frem for dagen! Det må det. Det må absolutt til!

Den makabre, groteske uretten som har skjedd – og enda faktisk pågår og fortløpende skjer rundt omkring i vårt land og i våre nabolag, involverer også mange mennesker som mere eller mindre bevisst uretten og av forskjellige grunner støtter opp om hva som skjer, - og derfor ikke ønsker at forholdene skal komme frem for dagen!

La deg derfor ikke lure av at de sier for eksempel: Men vi trenger da et offentlig Barnevern i Norge! Eller: Slike privatanliggende forhold må hemmeligholdes! Eller: Men Barnevernet har blitt mye bedre og forbedret nu i forhold til tidligere! Osv., osv.! Ta ikke slikt noe på alvor!

La heller hva som har skjedd og skjer uinnskrenket og eftertrykkelig komme frem for dagen og vår bevissthet, for å rydde unna løgnene og tvilen, - og for at slikt noe ikke skal kunne fortsette å ødelegge vårt samfunn med frykt og forferdelige ugjerninger!

---

Trude i lykkerus og salighet sammen med den glade, nyfødte beibien vår, i ubeskrivelig glede og harmoni. Så, forteller Trude, kommer Frøydis til barselsengen med et brev hun sier er ifra Barnevernet. Da blir Trude brått revet ut av harmonien, og med rette bekymret og aner og frykter fare. Lett nok å forstå. Brått oppi all idyllen fikk hun likesom en meget skarp, uvøren og farlig kniv direkte på strupen!

Hun sier at hun straks trodde det måtte være enslags makaber hilsen ifra Mattilsynet, for at ingen som helst andre ønsket oss noe vondt. Jeg husker hun sa at hun trodde det var på grunn av Mattilsynet, men at jeg selv tenkte at det Mattilsynet som hadde vært her hjemme utenfor hos oss en kort stund vel ikke ønsker oss noe som helst vondt. Trude hadde rett og jeg tok feil.

Hennes frykt og bange anelser var også berettiget og riktig.

Den som vet vet også hvorfor.

Og den som ikke vet, bør snarest finne ut hvorfor!

---

Jeg kunne begynne å fortelle her og nu, eksempel på eksempel, om forhold og saker hvori jeg har sikker viten, - hvor det som har skjedd av urett og umenneskelighet er så utrolig makabert at det nærsagt ikke er til å tro eller fatte å begripe!

Men det som har skjedd og skjer og hva som faktisk skjedde og skjer, bør fremkomme på bedre og mere egnede måter!

---

Korrupsjon er seiglivede greier. Og kan skjule meget så skremmende og utrolige saker og forhold! Og det gjør det faktisk også, nu – også nært omkring oss! I massivt omfang!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 39.

Dato: Tirsdag 26. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 14, 9 plussgrader Celsius. Endel nattefukt i gresset de siste døgn. Været i dag måtelig, litt regn innimellom også. Jeg har det meste av dagen i dag også vært opptatt med planting i landskapene. Har blandt annet utplantet de fleste av svarthyll-trærne, syv forskjellige sorter, som jeg fikk ifra landbrukssjef Bjordal. Og vi har høstet de siste plommene, de små, mørkeblå villplommene ved Hønsehuset og Trampoline-plassen. Et artig og enkelt arbeide, også for alle de minste og fleste av barna å delta i! Årets avling av disse slåpetorn-lignende plommene alt i alt ca. 6 liter. Det modner stadig flere og flere nyper (av forskjellige sorter roser) også her hjemme nu i disse dager, og bjørnebær og aronia.

---

Jeg holdt enda på å prikle og plante da Per Snabel kom kjørende på besøk, muligvis ved 19-tiden, men var da bortimot helt ferdig med jord- og plante-arbeidet for dagen. Så det passet godt å få besøk da, og et godt påskudd for litt varmende kaffe med tilbehør - særlig efter en dags godt arbeide. Han ble her en stund og det var bare trivlig. Han fikk også med seg Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 20.09. 2006. Selv om vi knapt snakket om disse tingene og forholdene. Bare litt. Og han fikk med seg noe medisin. Hestekastanje, isop og ramsløk.

---

På fruktene kan treet kjennes. Også når det gjelder Skaperen og skaperverket. Paulus skriver også om dette, i Romerbrevet:

1, 19: For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem. For Gud har åpenbart det for dem.

1, 20: For helt siden verdens skapelse har Hans usynlige egenskaper vært klart synlige; det gjelder Hans evige kraft og Hans guddommelighet. Disse usynlige egenskaper kan kjennes ut fra de gjerninger Gud har gjort. Slik er menneskene uten unnskyldning.

1, 21: For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, men de ble tomme i sine tanker, og deres dåraktige hjerte ble formørket.

1, 22: Mens de gjorde krav på å være vise, ble de bare dåraktige.

Og videre:

1, 28: Og eftersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør de gjerningene som ikke sømmer seg.

1, 29: De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet. De ble slike som setter ut rykter,

1, 30: baktalere, gudshatere, voldsmenn, stolte, skrythalser, de finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre,

1, 31: uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, de vil ikke tilgi, de er ubarmhjertige.

1, 32: Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som gjør det.

I avisen Dagen for i går en helside om at ”Livet har en designer”, moderne akademisk skvip bergtatt og forhekset av Babylon. Men vel på en måte godt ment. Likesom det meste av avisen Dagen.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 39.

Dato: Onsdag 27. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 16, 9 plussgrader Celsius. Ny dag, formiddag klokken 11.00 er temperaturen her ute 16, 2 plussgrader. Overskyet, disig og våt luft og atmosfære.

---

Vi kjørte til Haugesund utpå dagen, jeg, Gudmund og Stauda. Vi var først innom Amanda-senteret, postkontoret der også, og kjørte derefter Gudmund til Folkebiblioteket ved 17-tiden – for å hente ham igjen efterpå. Jeg og Stauda kjørte noen andre ærender. Da vi hentet Gudmund ved Folkebiblioteket ved 20-tiden var han der i lag med Balder og Idun. Han fortalte at de kom der forbi straks efter at vi satte ham av, - og var blitt sittende der og snakke med de helt til vi kom. Balder og Idun fikk et eks. av Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 26.09. 2006. Jeg og Stauda snakket ellers ikke noe med de. En kopi av den samme CD-n ble idag sendt med posten til dagsavisen Dagen i Bergen, og et eks. til Noralv Aunan i Trondhjem. Vi kjørte derefter innom Lidl-butikken og hjem igjen. Og hjemkom dermed noe sent.

---

Tanken er å forsøke å få andre til å hjelpe meg med distribusjonen og offentliggjøringen av Data-CD-n. Så jeg for min del slipper å ha for mye med akkurat det å gjøre.

---

Det telefonerte en jente i dag, i anledning av Innsamling av penger til pågående sultkatastrofe i landet Sudan. Et land langt borte herifra. Jeg snakket noen ord med henne. Om at nøden er stor og katastrofal veldig veldig mange steder omkring oss. Og om at hver enkelt av oss ikke har mulighet for å hjelpe til alle steder hvor hjelpen trengs. At vi må prioritere, og at vi yter den beste hjelpen der hvor vi har nærhet og god kjennskap til saken. Og at det er trist å vite at mye av den hjelpen vi sender ikke kommer frem til de som skal ha hjelpen og som trenger den, - men heller går til mektige industri-mennesker og til korrupte politikere og til landeveisrøvere, etc.! Og også at det ikke er lett å avgjøre om en skal kunne ha tillit til de som telefonerer om slik nødhjelp, - om de er svindlere eller ikke. Og at denne formen for henvendelse vel ikke er den best egnede, og at de med mange penger vel først og fremst burde gi. At vel ikke innsamlingsaksjoner på dørene hos folk heller er det lureste. Så stor mange mange steder som nøden er vil telefon og slike metoder for innsamling fort kunne bli til virusangrep på telefonnettet – og gjøre telefonene ubrukelige!

Jeg sa også at jeg ikke ønsket å ta motet ifra henne, men bare snakke ut litt om disse tingene. Og ønske lykke til videre.

---

Det er også flere slags alvorlige sultkatastofer pågående her i Norge. For eksempel: Sulten efter rettferdighet, - ifra ofrene for urettferdighet og korrupsjon!

Men mange kommer seg frem til matfatet på bekostning av andre! Og mange regner slike bestrebelser som det naturlige (i betydningen normale) og rette! Egoismens vei. Survival of the fittest! (De mest veltilpassede sin rett!) Og derfor blir fort de som protesterer eller kommer litt utenfor, klubbet ned av de som gjerne vil være sterkere og bedre!

Onde selvforsterkende sirkler og spiraler, som stadig stimuleres på bekostning av medmennesket, menneskeverdet, kultur, erkjennelse og bevissthet!

Alles krig imot alle!

Hovmodets og egoismens vei! Løgnens vei.

---

Vi har her i familien spart en god del penger på å handle i Lidl-butikken i Haugesund, i omkring et og et halvt år nu, da Lidl-butikken kom dithen, - hvor en hel del varer er betydelig billigere (og også bedre) enn i andre dagligvare-butikker!

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor flere butikk-kjede-eiere her i Norge er i toppskiktet blandt de aller penge-rikeste menneskene her til lands!

Lidl-butikkene er et friskt pust i så måte, - enda også i allfall!

---

Hvor presis og perfekt er jeg i min ordbruk, - også i disse mine Dagboksnotater?

Jeg tilstreber presisjon og nøyaktighet, men er ikke så ”høy på pæra” (klok i egne øyne) at jeg tror det helt går an! Det hender seg også at jeg skriver nokså hastig, og gjerne syns jeg skulle ha arbeidet mere og bedre med formuleringene, komposisjonen og disposisjonen, men likevel avslutter uten helt å være riktig fornøyd! Også når det gjelder noen av mine dikt eller annet, som hendelsesvis er mere eller mindre hastige tilstrebelser! Humør eller tretthet og andre innflytelser utenifra i mine omgivelser kan saktens for alt jeg vet vel også gjøre seg gjeldende i mine ord og formuleringer, etc.! Jeg er på en måte ikke så altfor nøye på det somme tider, - fordi jeg ikke tar meg selv så altfor høytidelig, men forsøker å være mere påpasselig med mine tilstrebelser. Alt blir nok ikke likså perfekt! Men jeg forsøker til enhver tid så godt jeg formår. Jeg kunne vel ha nevnt noen eksempler ifra min fortid, ifra mine skrevne fotspor, - men det lar seg jo forstå av andre også, såvel som misforstå ...

For å ta et slags eksempel da, - i mine Dagboksnotater for 31.07. 2006 skriver jeg om ”da babylonerne i år 587 f. Kr. inntok Jerusalem.” Egentlig så vet jeg ikke om dette årstallet er helt riktig og rett slik jeg har angitt det. Boken ”Hva er det Bibelen egentlig lærer?” ifra Jehovas Vitner angir dette som år 607 fvt., - og jeg vet heller ikke om dette er det rette og riktige året! Jeg vet rett og slett ikke – og har ikke undersøkt særlig nøye heller. Jeg trodde kanskje da jeg skrev det at det var det rette, uten å tenke meg særlig om. Uff, da! Vel, - det er mange som er mye mye verre enn meg i så måte! Forhåpentligvis er jeg dog flinkere til å forbedre og irettesette meg selv enn mange andre!

Og i Politi-anmeldelsen vår datert 14.08. 2006, pluss i dens oversikt over vedlegg, har jeg skrevet vår adresse slik: Tindeland, N-5568 Vikedal, Norge! Har jeg og Trude altså skrevet Vikedal i steden for Vikebygd! En skrivefeil, rett og slett.

Så fikk jeg i forbifarten sagt noen ord om alt dette også!

Og håper at jeg tilnærmet gjorde meg forstått?

Apropo den boken jeg nevnte, ifra Jehovas Vitner: Det er mange barnesykdommer i den også! Til tross for at den på mange måter er fin og god. Forhastede slutninger og kortslutninger i godt monn endog også! De er heller ikke perfekte. Også de er underveis. (Men de mest firkantede og forstokkede av de vil beklageligvis kanskje påberope seg å være perfekte, forlengst!)

Hva de for eksempel har skrevet om skjøgen Babylon, fandens elskerinne, mor til all verdens styggedom, datter til Babel, er rett og slett latterlig tåpelig og dumt, - om enn også underveis!

---

Som mennesker i kjærlighet på Herrens rette vei – eller inn imot Herrens rette vei - hjelper vi hverandre erkjennelsesmessig i Ordet! Deri er vår store og sanne menighet.

Det er hva menighet er!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 39.

Dato: Torsdag 28. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 13, 8 plussgrader Celsius. Og klokken 00.30 i natt 14, 7 plussgrader.

En hel del regn og overskyet i dag. Vi holder oss for det meste inne.

---

Kjørte herfra til Ølen og musikkskole ved 11-tiden – og var hjemme igjen ved 16-tiden. Stauda skulle ha musikkskole i Ølen kirke i dag. Gudmund dobbeltime, som vanlig. Frøydis skal i steden ha i morgen i Skjold sammen med Alfredo.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 39.

Dato: Fredag 29. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 13, 4 plussgrader Celsius.

Ny dag, både sol og litt overskyet. Makstemperaturen i dag ca. 25 plussgrader og laveste ca. 12, 8 plussgrader. Straks før midnatt er temperaturen ca. 15 plussgrader.

---

Vi kjørte til Skjold ved 14-tiden. Frøydis og Alfredo musikkskole der i dag. Alfredo sprang mere enn 5 runder rundt fotballbanen der, i full fart!

Hjem igjen efterpå. Gudmund satte vi av ved Paul på vei til Skjold. Han ville treffe Paul og efterpå plukke sopp.

---

Årvåken, forsiktig, - og mistenksom, det er jeg vel (forhåpentligvis tilstrekkelig) i alt dette som har skjedd og skjer! Samtidig som saklig og sindig og kjærlig og vennlig – og foredlende.

Forhåpentligvis godt nok.

Jeg kjenner tidvis kontemplasjon trenge seg på, for å forfriske mulden i meg. Saktmodighet, besinnelse og frimodighet – og kontemplasjon, - med erkjennelse i kjærlighet som efternavn, forfrisker og gjør godt!

Likesom den morgenstund som jo har gull i munn.

Kjære Sven Kjærup Bjørneboe, bror til Bjørn Bjørneboe, gav meg personlig for tredve års tid siden noen paradoksale ord som er megetsigende: Fall oppover!

Dharma! Voks og blomstre, ifra Gud, i Guds kjærlighet!

---

Sigmund vekket også mistenksomhet i meg. Erkjennende mistenksomhet, søkende og sonderende ...

I all enkelhet.

---

Vi skulle på vår reise i mars i fjor kanskje ha gitt oss bedre tid særlig i Efesos! Både for å lete og søke efter sporene til Paulus og Johannes, og forskjellig!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 39.

Dato: Lørdag 30. september 2006 – Høstsoppenes dager:

Ny dag, overskyet og litt lett regn, fint yr, en liten stund. Fukt i luften igjen. Temperaturen her ute klokken 11.30 er 17, 5 plussgrader. Makstemperaturen i dag 26, 3 plussgrader.

Striregn på kvelden.

Vi har plukket inn mange liter med nyper i dag, fra forskjellige slags roser av de vi har utplantet her, og lager til marmelade og saft av de denne gangen.

---

X-n, Bernt Skrede, med Vebjørg, kom innom på besøk utpå dagen. Trude var ikke hjemme. Er antaglig og går tur.

Jeg telefonerte og snakket litt med Eirik og Hege.

Marta Straume telefonerte. Hun er enda ikke helt friskmeldt nok til å kjøre bil, men håper uansett å få til et tilsynsbesøk nu efter hvert. Jeg skulle hilse til hele familien. Hun håpet også å kunne være til stede når CWB i Oslo skal ta en doktorgrad i hjemmeundervisning nu efter hvert.

---

Det er temmelig mange myter ute og går om hva som står i Bibelen, - og også om hva som ikke står om i Bibelen!

Kjennskapet til hva som står skrevet om i Bibelen, bakenfor det overfladiske, er veldig dårlig ute blandt folk flest, her til lands – og i mange andre land!

Men svært mange tror for sikkert både det ene og det annet tull og tøv!

Og mange tar til seg anti-kristelige og u-kristelige småplukk og bruddstykker ifra Bibelen og kaller det for kristendom! Problemet er meget stort og omfattende, - og omfatter også det alminnelige presteskapet, professorer i teologi, ivrige kristne, osv.!

Erkjennelsens proletariat er makabert stort! Denne slags hovmodets analfabetisme er enormt stort og kompakt utbredt!

Mange tar det meget feilaktig for gitt at det som står skrevet i Bibelboken, er det samme som de tror står skrevet i Bibelen! Og når de leser litt i Bibelboken så blir det ofte for å lete efter hva de tror står skrevet der, eller hva de mener for sikkert burde stå skrevet der! (Hvorfor skulle vel ellers Boken være så høyt skattet og verdsatt i den ganske verden, og bare mere og mere!?) For å bekrefte sine egne tanker og sin egen ideologi!

Det er ikke mange som undersøker hva som faktisk står skrevet i Bibelboken, - for å undersøke om det som faktisk står der er annerledes enn de selv og andre trodde! For å undersøke om det som faktisk står der er bra nok eller ikke!

For å undersøke om det som faktisk og egentlig står der er mere intelligent og høyverdig enn de eller andre fra før av trodde!

Problemet er dog ved eftertanke egentlig ikke så vanskelig å forstå:

Boken er jo i realiteten nokså tykk og omfattende. Og mange er ordblinde, mange leser helst dårlige billigbøker og tegneserier, mange tror for gitt at Bibelboken er gammeldags og uaktuell, mange tror presteskapet og kristne fanatikere har tutet de ørene fulle med hva som står skrevet i Bibelboken, og mange er hovmodige og løgnaktige, og mange er korrupte og svikefule og egoistiske, og mange trekker ivrig og ofte forhastede slutninger, - osv., osv.!

Mange ønsker absolutt ikke at det skal stå skrevet noe annet og bedre i Bibelboken!

Men det gjør det dog altså likevel!

---

*****

---