--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
Oktober 2006 /
--- Uke 39.
Dato: Søndag 01. oktober 2006 – Høstsoppenes dager:
Temperaturen her ute på det laveste i natt, og om morgenen, 11 plussgrader Celsius.
Ny dag, klokken 9.30 og solen tyter med sitt gull inn vinduene her.
Nypesaft til frokost, med litt olje av ekstra god kvalitet oppi. (Olje, som for eksempel: Udo`s Choice.) Vi kunne jo ha hatt oppi litt hibiscus-blomst også, ifra hagen her, - den har nettopp begynt å blomstre med rosarøde blomster. Hibiscus syriacus. Men det er bare tre-fire blomster på den enda.
Flott, fint og tørt vær i dag.
Det er flere busker og trær som først nu i disse dager begynner å blomstre, nokså sent på året altså. For eksempel også Hamamelis virginiana blomstrer nu, noe beskjedent, men yndig. Og en kultivar Ceanothus coerulens (tror jeg), busk, med overdådig lys blå blomstring nu!
Hyllebær modne, og nyper, bjørnebær og aronia. Tyttebær og blåbær er enda også litt å finne. Bærmyrt er også begynt å modne, men disse plantene våre er enda i etableringsfasen, i likhet med mye annet spennende, forfriskende og godt.
En av pølsebuskene (Decaisnea fargesii) har også begynt å modne sine pølsefrukter. Vegetabilske pølser!
---
Jordskokkene har blomstret fint, gyldent gult lenge nu og gjør det fortsatt en god stund. Vi gravde opp ca. 30 liter jordskokk i dag formiddag. Bernt spurte i går om han kunne få tak i jordskokk ifra oss – og vi ble enige om at han kom innom i dag (når han likevel kjørte forbi) ved 14 – 15-tiden for å få med seg. Han fikk med seg 10 – 15 liter, flotte, fine jordskokker.
---
Det har gått omtrent 7 måneder siden Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune begynte å involvere vår familie i sin kriminelle aktivitet, uten at vi enda har fått noe som helst brevskriv ifra de om at de for sin del har avsluttet saken. Den 3-måneders-fristen de har i henhold til Barnevernloven bryr de seg naturligvis ingenting som helst om, likesom de heller ikke bryr seg om annen lov og rett. Så derfor for oss å tro at saken ifra deres side er avsluttet, ville ha vært meget tåpelig.
De holder nok på enda, helt til lov og rett stopper de – eller de har nådd sitt mål å ødelegge oss tilstrekkelig!
Er det forhastet eller spekulativt av meg å si at dette er deres mål og hensikt?
På bakgrunn av hva som rent faktisk har skjedd (og hvordan det har skjedd), vil jeg vel heller si at det vel ikke kan forholde seg annerledes!?
Jeg tenker også at hvis myndigheter med lov og rett nu snart griper inn i denne saken – og forsøker enda bedre å finne ut av hva damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune har holdt på med i vår sak, så kan mangt og meget forskrekkelig komme for dagen! Det vil ikke undre meg en smule. Tvert om.
Det er ingen som helst vits i at vi, med Offentlighetsloven, ber om å få se på deres papirer og saksbehandling i saken, - men om Statsadvokaten eller politiet eller noen med lignende myndighet og makt gjør det, så tenker jeg at mangt og meget lugubert og forskrekkelig nok kan tenkes å komme frem for dagen! Om ikke de rekker å ødelegge sin Saksdokumentasjon først!
Hva de for eksempel kan ha kokt sammen av planer og hensikter med rådmann og allierte i Skaun kommune sin administrasjon, vil kunne være megetsigende!
Og annet!
---
Vi hører naturligvis stadig nye fortrolige historier om andre mennesker og familier sine groteske erfaringer med det offentlige Barnevernet. Jeg spisser en smule ørene, øynene og sansene når det gjelder det offentlige Barnevernet. Det har jeg gjort i 30 års tid nu, og ikke mindre nu i disse dager.
Jo da, - det er stadig og fortløpende underveis forskjellig, nytt og annet å høre vedrørende det offentlige Barnevernet i Norge. Og omtrent alt er utrolig forskrekkelig!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 40.
Dato: Mandag 02. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt 11, 3 plussgrader Celsius.
Ny dag. Solen står opp her ute i øst klokken 8.30.
---
Efesos er den 1. av de 7 menighetene (og lysestakene) i Johannes sin Åpenbaring – Apokàlypsis Jesu Kristu i Bibelens NT. Hver av de 7 menighetene får i Åpenbaringen hvert sitt sendebrev.
Johannes Åpenbaring (eller Apokalypse) er den aller siste boken i Bibelen.
Jeg har en bok her om denne boken, i en stort anlagt norsk bok-serie: Bibelverket. Denne bok-serien har flere forskjellige forfattere. Den som har forfattet denne boken (Oslo 1978, - 2. opplag 1979) om ”Johannes Åpenbaring”, heter Lars Eritsland. Forordet til denne boken er interessant og går i sin helhet slik:
”Denne boken er skrevet efter mange års arbeid med Johannes Åpenbaring i undervisningen ved Indremisjonsselskapets Bibelskole. Emnet har alltid fanget interesse både hos unge og eldre. Men det har i de senere år vært et savn at en ikke har kunnet henvise interesserte til en fortolkning som var i handelen. Uten oppfordring hadde jeg allikevel ikke våget å gi ut en bok om dette krevende emnet. Jeg takker forlaget for den tilliten det har vist meg ved å be meg om dette arbeidet, men tar ellers oppfordringen som et uttrykk for at det er sørgelig få i vår kirke som arbeider med Bibelens siste bok. / Det er mitt håp at denne fortolkningen må bli til hjelp for bibellesere. Kunne også den ufullkommenhet som preger dette arbeidet bli en utfordring for noen til å komme med en grundigere og bedre innføring i denne viktige og mektige profeti som Åpenbaringen er, ville det glede meg sammen med mange andre. I vår forståelse av Guds ord er vi alltid underveis, og hvert skritt fremover er en velsignelse. / Oslo i august 1977. / Lars Eritsland.”
I denne boken skriver Lars Eritsland om Efesos, at:
”Efesos var på Åpenbaringens tid den faktiske hovedstad i den romerske provins Asia. Tidligere var den hovedstad i det gamle joniske rike. Byen lå nær munningen av elven Cayster nær ved kysten av Egeerhavet og hadde en ypperlig havn. Den var også utgangspunktet for handelsveien fra Egeerhavet til Eufrat, og var den viktigste handelsbyen i Lilleasia. På Johannes tid hadde Efesos over 200 000 innbyggere. Befolkningen var blandet, og det var et ikke ubetydelig innslag av jøder. Byen var sentrum for Artemis- eller Diana-dyrkelsen og var også berømt for sitt prektige Diana-tempel, som ble regnet som et av verdens syv underverker. På Paulus tid var det en lønnsom geskjeft for sølvsmedene i Efesos å lage miniatyrmodeller av dianatemplet, Ap.gj. 19, 24 ff. / Det var Paulus som bragte evangeliet til Efesos og grunnla menigheten der, Ap.gj. 18, 19; 19, 1 ff. I hans avskjedstale til de eldste i Efesos får vi innblikk i det oppofrende arbeid apostelen hadde nedlagt i denne menigheten og den omsorg han kjente for den, Ap.gj. 20, 26 – 35. Senere fortsatte Timoteus dette arbeidet i menigheten, 1 Tim. 1, 3. Efter ham kom apostelen Johannes, som bosatte seg i Efesos og gjorde menigheten her til basis for sin virksomhet i Lilleasia. Det var visstnok herfra han ble forvist til Patmos, men han kom tilbake igjen og døde i Efesos omkring 100 år gammel, efter den kirkelige overlevering. / Nå er det bare en liten landsby igjen der Efesos lå. Den heter Ajasoluk og ligger ca. en norsk mil inne i landet. Slam fra elven Cayster har fylt opp bukten, og havnen som Efesos lå ved, er ikke mer. Det er lite igjen som minner om hva denne byen engang var, og vel enda mindre som minner om hva menigheten i Efesos en gang var.”
Lars Eritsland skriver også at Eusebius sier at de gamle skribenter henlegger Johannes forvisning til øyen Patmos (hvor Åpenbaringen ble nedskrevet) til Domitians 14. regjeringsår, dvs. år 94 e. Kr. Og at: ”Denne tidfestingen får tilslutning av de fleste nyere tolkere.”
---
Lars Eritsland skriver i sin nevnte bok også om den 2. av de 7 menighetene, - Smyrna:
”Smyrna lå ca. 8 mil nord for Efesos og var den gang Åpenbaringen ble skrevet, en av de vakreste og mest folkerike byer i Asia; den kunne faktisk konkurrere med Efesos om førsteplassen blandt byene i denne provinsen. Det var mange jøder i byen, og disse hadde betydelig makt og innflytelse. / Når menigheten i Smyrna ble grunnlagt og hvem som medvirket til det, er ukjent. Den bekjente Polykarp var biskop i Smyrna til han led martyrdøden år 155. Det har vært en gammel antagelse i kirken at Polykarp var den engel for menigheten i Smyrna som dette sendebrevet ble rettet til. En gammel tradisjon sier også at apostelen Johannes selv innsatte Polykarp til Biskop i Smyrna. Teoretisk kan ikke dette sies å være umulig, da Polykarp ved sin martyrdød erklærte at han hadde tjent Herren i 86 år, men det er ikke holdt for å være mye sannsynlig. / Smyrna er fremdeles en betydelig by. Nå heter den Izmir. Den er i navnet nærmest å kalle en kristen by.”
Han skriver også, vedrørende Johannes sine skarpe ord til denne menigheten:
”Jødene unnså seg ikke for å anklage de kristne for de romerske myndigheter, Ap.gj. 17, 6 f. Derfor disse sterke ord. Ca. 60 år efter at Johannes skrev dette, led Polykarp martyrdøden i Smyrna. I et brev som menigheten sendte ut om denne hendingen, heter det at jødene var ivrig med på å samle ved til bålet biskopen skulle brennes på.”
---
Både Efesos og Smyrna er beliggende i Lilleasia, vest i nuværende Tyrkia.
Mangt og meget som hadde stor betydning for kristendommens utbredelse skjedde med vesentlige utgangspunkter i nuværende Tyrkia, for lenge siden. To stikkord i så måte er også den fæle og forferdelige romerske keiser Diocletian – som særlig ca. år 303 e. Kr. utsendte edikter for å tilintetgjøre alt kristent! Og få år efterpå, den romerske keiser Konstantin den Store, som ville det motsatte!
Men mangt og meget skjedde jo også andre steder og på andre måter!
---
Vi kjørte til Haugesund utpå dagen. Bare Gudmund ble her hjemme, med Mariel og Urda.
Vi kom hjem nokså sent, fordi vi var to steder på besøk på hjemveien. Hos Ødegård først og efterpå hos familien til sønnen til Jens Tveit. Begge steder ble det kaffe og prat. Tenkte å levere Jens Tveit Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 02.10. 2006, men Jens Tveit og hans kone var bortreist (til fredagen, tror jeg). Hans sønn med kone og barn bor rett ved siden av. De skulle levere CD-n til Jens Tveit når han kommer hjem, og de fikk selv et eksemplar av den. Fru Ødegård fikk to eks. av den samme tidligere på kvelden.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 40.
Dato: Tirsdag 03. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt 11, 2 plussgrader Celsius.
Ny dag. Vekselvis opphold og nedbør, med sol og fint innimellom. Vått i gresset. Støvlevær.
Jeg har vært nokså trøtt og klar. Trude også i de siste dager. Vi er enda ikke helt kvitt forkjølelsen vi fikk da Sigmund kom, men barna omtrent helt. Den sitter igjen i bronkiene til oss enda. Jeg har likevel fått utplantet en del i dag og stelt noe for fjærfeet.
Trude har også vært noe svimmel i dag. Feil-ernæring? Jeg fikk henne til å drikke litt grønnsak-juice, og det ble hun bedre av.
Det kom en pakke i posten ifra Sigmund i dag, med nokså mye småbarnsklær, som så helt splitter nye ut. Flotte klær.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 40.
Dato: Onsdag 04. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt 12, 4 plussgrader Celsius.
Ny dag. Formiddag klokken 10, overskyet, meget lett regn, mildt yr, solen skinner gjennom skyene.
Gudmund har vært og hjulpet familien Snabel i dag.
---
Jeg omtalte litt Lars Eritsland sin bok om ”Johannes Åpenbaring”, ifra 1978. Jeg gjengav også det tankevekkende forordet i boken. Det er en meget forsiktig og ydmyk bok, på ingen som helst måte spekulativ eller usaklig. Den redegjør enkelt, greit og oversiktlig for Johannes Åpenbaring. Og dertil grundig.
Helt i tråd med Johannes, som absolutt ikke var noen dumming. Med rette er Johannes sin Åpenbaring blitt betegnet som Bibelens krone – og står helt til slutt i Bibelboken. Den sammenfatter profetene, Jesus og apostlene i et rikt, oversiktlig og presist perspektivets øye.
Både Johannes sin Åpenbaring og resten av Bibelen og Lars Eritsland sin bok burde ha vært lest og forstått av folk flest! Det ville ha endret meget til det bedre!
At Johannes Åpenbaring er en meget viktig og sentral bok er det beklageligvis meget liten forståelse for enda i dagens samfunn! Hvilket uunngåelig dog vil endre seg nu efter hvert.
Dette å profetere på ekte er ikke så mystisk og rart som folk flest enda tror! Men alle falske profeter og sekter har jo gjort det til noe mystisk og rart – og tvilsomt – i folk flest sine tanker. Med forhastede slutninger og kortslutninger.
Å profetere på ekte dreier seg blandt annet om å tydeliggjøre det uunngåelige og nødvendige, - altomfattende hensynsfull! I mangt og meget lar det seg gjøre for den inderlig ærlige, kjærlige og hensynsfulle!
Johannes sin Åpenbaring er sann og ekte, og fullstendig i pakt med resten av Bibelen - og virkeligheten. Dette er det ikke vanskelig å se for den sindige, saklige og saktmodige som går Herrens rette vei, erkjennelsens vei.
Noe av det aller mest sentrale, hærlige og rystende i Johannes sin Åpenbaring er hva som fortelles om Babylons fall! Lars Eritslands enkle, oversiktlige og saklige gjennomgang av Johannes sin Åpenbaring gjør det ekstra lett å se at Augustins forståelse og fortolkning av Babylons fall og Tusenårsriket er særdeles feilaktig. Om dette sier Lars Eritsland blandt annet: ”Augustins tolkning er blitt stående. Den ble den katolske kirkes lære om disse ting. Luther sluttet seg til den (kfr. Aug. 17), og fremragende lærere i kirken har gitt den sin tilslutning like opp til i dag.”
Augustins og Luthers grove og lett gjennomskuelige feilfortolkning av Johannes sin Åpenbaring har styrket Babylons forvirring og korrupsjon meget! Forskrekkelig tankevekkende meget! Hvilket mildt sagt er meget meget aktuelt og tankevekkende stoff nu i dagens samfunn!
Det globale Babylons fall er uunngåelig og brått. Efterpå, ved Tusenårsrikets begynnelse, ser situasjonen blandt annet slik ut: ”Den store og herlige byen skal bli redusert til ruiner som rommer allslags uhygge og skremsler. Der livet før utfoldet seg i hektisk forretningsvirksomhet og forlokkende forlystelsestilbud ved dag og natt, skal dødens stillhet herske, så den besøkende får følelsen av at her bor bare onde ånder og ulykkesfugler, Es. 13, 19 ff.; Jer. 51, 37.”
Innledningen til den nye tidsalder! Tusenårsriket. Det nye Jerusalem. Som Johannes i Åpenbaringen faktisk og egentlig beskriver ganske så annerledes enn mange populære og upopulære forestillinger i tiden efter Johannes, Augustin og Luther! Mange har rett og slett ikke giddet å lese Johannes sin Åpenbaring uten fordommenes og forvirringens briller! At både forfatteren og boken har vært undervurdert og baktalt er mildt sagt! Og har skapt ytterligere grobunn for overfladiskhet, misforståelser og spekulasjoner. Lars Eritsland skriver for eksempel, blandt annet: Fra vår egen tid er det nok å peke på Jehovas Vitner (organisasjonen, sekten, ved dette navn), så ser en hvor mye svermeriet kan presse ut av læren om Tusenårsriket.
---
Det er iøvrig mye godt å si om organisasjonen Jehovas Vitner. Svært så mye godt! Mye mere godt enn folk flest er klar over. Det er iøvrig mye godt å si om mangt og meget også annet og forskjellig!
Hvilket iøvrig ikke må få gjøre oss blinde eller dumme!
---
Hva er det som skiller en sekt ifra en menighet?
Hovmod. Evnen og viljen til besinnelse og beskikkelse. Gjennom Ordet.
---
Jeg har en annen bok her: ”Sekter i søkelyset” av S. Anker-Goli, fra 1950 Bergen, Sambåndets Forlag A.S. En interessant kuriositet av en bok, som omhandler forskjellige slags sekter – tydelig nok antagligvis skrevet av en mann som selv er delaktig i en stor sekt, uten å være det seg bevisst!
Her skriver han blandt annet: ”Når jeg innledningsvis vil gjøre leserne oppmerksom på den muhammedanske religion, som først ble startet 600 e. Kr., så er det fordi vi i denne religion finner en blanding av jødedom, kristendom og hedenskap som er helt påfallende. Man kan trygt si at Muhammed var den siste av de store religionsstiftere, men også den første av de store religionsblandere. Han hevdet, som Paulus hadde gjort med hensyn til kristendommen, at det ikke var noen ny, men en gammel religion han blåste nytt liv i. Det var den samme religion som fedrene, patriarkene, profetene i det gamle testamente, ja som Jesus selv hadde forkynt, det var denne han fremsatte nå i sin endelige form. / Muhammedanernes bibel, koranen, er derfor et forferdende bevis for hvordan sannhet og løgn kan forvirre millioner av mennesker når den bare blandes tilstrekkelig sammen. Til alle tider har det sett ut som om menneskene lettere tror løgnen enn sannheten. / Jeg skal ikke her gå i detaljer når det gjelder muhammedanernes lære. Det ligger utenom rammen av det som er hensikten med min lille bok, men bare gjøre oppmerksom på at religionsblandingen ga støtet til at de stridige araberstammer ble smeltet sammen til et teokratisk folk og nasjon, og dens innflytelse var så stor at den helt fortrengte kristendommen fra hele Lille-Asia og det hellige land med selveste Jerusalem som kronen på verket. Overalt seiret muhammedanernes halvmåne over korset og den kristne religion. Alle forsøk ned gjennom tidene på å rydde Palestina og Jerusalem for denne skjensel på hellig grunn, har mislyktes. Fra korstiden vet vi at hundretusen av mennesker, små og store har ofret sitt liv i denne befrielseskamp til ingen nytte. / Men ikke bare araberstammene ble smeltet sammen, men også tusener av halvkristne følte seg tiltrukket av den nye lære som inneholdt så meget av det gamle gode. Her fant de både Adam, Noa, Moses og Jesus i skjønn forening. De hadde alle vært bærere av den gamle åpenbaring. Den siste åpenbaring ved Jesus hadde vært den reneste. ”Si til de kristne”, ropte han, ”at deres Gud og min Gud er den samme”. Selv hadde Muhammed fått sin åpenbaring at han var den siste store Guds profet som Guds eget ord hadde lovet. Den bibel de kristne betjente seg av, var bare en forfalskning og uriktig oversettelse fra grunnskriften. / I en hule tilbragte Muhammed dager og netter i bønn og faste. En natt, under opphisset stemning, hørte han en guddommelig stemme -: / ”Rop ut!” / ”Hva skal jeg rope?” svarte han. / Så fulgte åpenbarelsen til ham, at han fra nå av skulle være Guds sannhetsrøst. / Skjelvende av opphisselse kommer han nå tilbake til sine omgivelser og forteller hva som har hendt ham. Og fra nå av ruller både nye åpenbarelser og erobringer frem til en undrende verden som faller ham tilfote. Muhammedanismen er enehersker over flere millioner mennesker i verden i dag enn der finnes protestantiske kristne jorden over.”
---
S. Anker-Goli skriver iøvrig også i denne sin bok i en sammenheng, at:
”Kirkens historie kan vel ikke oppvise maken til forventning av Jesu gjenkomst som ved 1000 års skiftet. Den egentlige skyldner var vel den hellige Augustinus. Han hadde gjort tusenårsriket, som ifølge hans teori begynte ved korsfestelsen, til ett med bibelens (Åpenbaringens) utsagn om at: efter tusenårsriket skulle Satan løses av sine lenker for en kort tid. Antikrist skulle likeledes få sin dom sammen med den øvrige verden. Mange tusener var de som blindt trodde denne Augustinske profeti, og som gav bort alt det de eide til klostere og kirker. Deres daglige arbeide ble forsømt både ute og inne. Alt var i en oppløsningstilstand. Jorden har ingen interesse mer. I glad forventning søkte deres øye mot himmelen som snart skulle revne, og Herren selv åpenbare seg for sitt ventende folk. (...) At man senere satte årstallet til 1033 (1000 år efter korsfestelsen) gjorde ikke saken bedre. Et nytt år av religiøs uro ble hele resultatet. (...) Utallige spådommer har senere herjet som præriebranner i kirkens lange liv. Selv en sindig mann som Luther var inne på det skråplanet, og han fikk den skarpe teolog og tenker, Melanchton, til å hjelpe seg med regnestykket. Hans fasit ble år 2000, hvilket ikke falt så bra i Luthers smak. Det umuliggjorde hans brennende ønske og lengsel efter å få oppleve Herrens gjenkomst i skyene. Men med dette slo han seg til ro.”
---
S. Anker-Goli skriver i sammenheng med profetier og Tusenårsriket også om sekten Syvende dags adventistene, som efter hvert fikk forfatterinnen Ellen White som sin spydspiss. Og deres tidvis forunderlige og forhastede fortolkninger av Bibelen, for eksempel kanskje særlig når det gjelder 7. dags-budet.
Og om en annen sekt: Jehovas Vitner. Som han skriver har vært kjent under flere forskjellige navn: Den internasjonale bibelstudieforening, Milleniets daggry, og Russell-ianerne – efter grunnleggeren Charles T. Russell, født i Pittsburg, Pennsylvania i USA, 16.02. 1852.
Charles T. Russell, grunnleggeren til disse Jehovas Vitner, beskrives som en pengegrisk mann med forskrudde ideer og tanker iblandet sin kristendom. Russell døde natt til 31.10. 1916. S. Anker-Goli skriver: ”Men her, som så mange ganger tidligere i sektenes historie, var det en mann som i ellevte time grep inn og reddet det synkende skip. Hans navn var J. F. Rutherford, som fremdeles er Jehovas Vitners president. (...) Rutherfords forfatterskap er alt ganske stort og ruvende. Han viser seg som en ærbødig, men også slavisk efterfølger av deres store fører Russell. (...) Det mest karakteristiske i sektens lære er tydningene av profetiene om endetiden. Her, som hos adventistene, er profeten Daniels bok hovedkilden for hans utregninger og data. / Det som Russell kaller ”endens tid”, spenner over et tidsrom av 115 år, regnet fra 1799 da pavekirkens makt, som er antikrist, ble brutt som politisk og religiøs størrelse av Napoleon, og til 1914 da fredsriket tok sin begynnelse. (Dan. 11, 31.) / Det neste store merkeår i Russellianismens lærebok er 1874, da Kristus i åndelig skikkelse kom tilbake til vår jord, og nå sitter i vakttårnet og følger begivenhetenes gang. Resultatet av denne gjenkomst viser seg tydelig for våre øyne i de mange oppfinnelser som har funnet sted siden 1874. Det er ”lyset fra Herrens nærværelse som har oppfylt jorden”. ”Den usynlige herlighetens konge” er beæret med en hel bok, kalt ”Harpen”. I den er opptegnet alle de tekniske oppfinnelser som Jesu gjenkomst er en direkte årsak til. Her er alfabetisk oppregnet oppfinnelser fra aluminium, biler, dynamitt og dynamoer til elektrisitet, flyvemaskiner, fonografer, gassbelysning, jernbaner og slåmaskiner og skyskrapere, - bare for å nevne noen spredte oppfinnelser. Det er kunnskapen som er blitt mangfoldig i endens tid. Denne nye opplysning som stråler frem er ”Milleniets daggry”. Fra evige tider har det vært skjult i Gud. (...) Pavekirken har satt seg i Guds sted på jord. Hedningenes tusenårsrike begynte ved paveveldets innførelse i verden i år 800 e. Kr., og endte i 1799. Milleinistenes tusenårsrike begynte i 1914. Det er nå Jehovas Vitner som sammen med Kristus regjerer verden. / Alle beregninger ut fra Skriften om forskjellige hendelser og høsttider er blitt stadige skuffelser og feilberegninger, men det går lett over. De kaller det bare guddommelige utsettelser. Gud ombestemmer seg, og han må få lov til det i sitt vise råd. / Når det gjelder Russels skrifter, så regnes de for likeså verdifulle og inspirerte som bibelens egne bøker. De lærer: ved å studere Russells skrifter, vil guddommelig lys falle over den troende. Ved bare å lese bibelen vil det hende at man stadig glir inn i et større mørke enn før. (...) I 1881 ble Russell innsatt som Guds vokter for hele menneskeheten. Han var ikke Gud, men menighetens engel, og han har gitt verden det evige evangelium som vi leser om i Åpenb. 14, 6. (Syv studier i Skriften. Russells hovedverk.) / Russells lære med hensyn til Jesus, er at han ikke var Gud, men på grunn av sin lydighet mot Gud, fikk han del i guddommelig natur og udødelighet. (...) Mennesket har ikke noen udødelig sjel med evne til å leve når legemets hytte faller i grus. Hans lære her faller helt i linje med Syvende dags adventistene. Mennesket består av kropp og ånd, og intet mere.” Osv.
Riktigheten av hans ord, formuleringer og opplysninger vet ikke jeg.
---
Både apostelen Johannes og flere i Bibelen snakker og skriver forstandig nok om hvordan å gjennomskue og å kjenne igjen vranglære, avguder og falske profeter. Apostelen Johannes både i sitt evangelium og i sine brever og i sin Åpenbaring. Ikke alle tar disse og dette på alvor. Jesus og apostlene tok dette på alvor i sin samtid, og veileder og rettleder også i disse forhold. Både gnostisisme og andre mere eller mindre populære filosofiske og religiøse moteretninger og tendenser i sin samtid – og i vår samtid nu senere – advarer de imot, samtidig som de i selvfølgelig enighet sier og grunngir hvorfor.
Men hvem bryr seg vel? Og hvem gidder saklig og sindig å undersøke hvorfor og hvordan?
Hovmodet tror seg ofte uten videre å være først og størst, - og best!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 40.
Dato: Torsdag 05. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt 9, 5 plussgrader Celsius.
Ny dag. Flott og fin dag. Vet ikke om det har regnet noe. Temperaturen her ute klokken 22 er 11, 4 plussgrader.
Vi har vært i Ølen.
Gudmund forteller at han ble med Per til Haugesund i går, og at de kjørte til Haugesund og Steinerskolen der, og der traff Balder og Idun og snakket med de.
Jeg sier til Gudmund at det ikke er noe lurt eller bra. Det de har gjort er både smittsomt og uriktig, og at de også har sviktet Gudmund såvel som hele familien. Om han oppsøker de eller avtaler å treffes med de så er det heller ikke bra. Blandt annet og ikke minst fordi det vil bevirke at de vanskeligere skjønner at det de har gjort er galt og konsekvensene av det gale de har gjort. Ikke for å straffe Balder og Idun, men for at det er uriktig både overfor de og oss og resten av verden og virkeligheten.
---
Arbeiderparti-ideologien, Syvende dags adventister, Jehovas Vitner, Smiths Venner, Augustin, Luther, Johannes, Jesus, Moses, osv., osv.!
Noen bryr seg lite om det som skjer og det som er, mens andre bryr seg mere og andre igjen ingenting. Noen boltrer seg i løgn og uanstendigheter, andre ikke. Noen har selvstendighet og integrasjon, andre ikke.
Hvorfor er jeg også opptatt av slikt, i disse mine Dagboksnotater?
Jeg kan vel i forbifarten kort nu forsøke å si noen ord mere direkte om dette også.
Fordi det i bruddstykker gir et innblikk i min tankegang, modning og utvikling og situasjon. Og i andre sin tilsvarende. Disse andre som også er både folk flest – og involverte i våre liv og i vår hverdag, forhistorie og kultur.
Hva som har skjedd og hva som skjer, angående det meste i vår virkelighet, har forskjellige slags relasjoner og utgangspunkter, og kan belyse og gi bedre innsikt i mangt av det som foregår.
Ikke minst angående menneskeverdet, fellesmenneskelige verdier, korrupsjon, feiltagelser, overfladiskhet, standarder, normer, moral, løgnaktighet, falskhet, trygghet, kultur, fortid, røtter, natur, politikk, osv., osv.!
---
Hva skjedde for eksempel med den høyt aktede og ærede, rettsindige og kjære biskop Polykarp i byen Smyrna (Izmir)? Og hvordan skjedde det?
Et eksempel bare ifra min side. Vi vet hva som skjedde, og at slikt og lignende og tilsvarende skjer forferdelig ofte, både før og nu, både i Tyrkia og i Norge. På så forskjelig vis.
Jeg henviser til skriftet ”Polykarps martyrium”, som er det brev menigheten i Smyrna skrev til menigheten i Filomelion, - en øyenvitneberetning til hva som dengang skjedde når Polykarp ble drept av politiet og myndighetene og folket i Smyrna. (Gjengitt for eksempel i boken ”De apostoliske fedre – i norsk oversettelse med innledninger og noter”, redigert av Ernst Baasland og Reidar Hvalvik, Luther Forlag A/S Oslo 1984, 2. opplag 1997.)
Og hva skjedde for eksempel med Arnold Juklerød her til lands for ikke lenge siden? Og hva skjer titt og ofte mange steder i våre omgivelser fortløpende i Babylon avdeling Norge?
Ingenting av betydning skjer eller har skjedd sier de overfladiske og de som stanger hodet i egoismens vegger! Mange av de tror seg å ha det trumfkort at de lett kan svikte alt og alle, og forlengst har sviktet alt og alle!
Og at det er dette sviket som redder de og som veileder de!
Svikets vei!
Hvor de endog kan gjøre karriære!
Hvor de endog tilbys rettigheter! Og ”gunstige” tilbud!
Egoismen som ruger på egoismen. Sviket som ruger på sviket.
Nødverge uten noe å verge!
Å leve døden.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 40.
Dato: Fredag 06. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt 10, 9 plussgrader Celsius.
Ny dag. Overskyet formiddag. Regn litt også. Temperaturen her ute klokken 13 bare ca. 14 plussgrader.
Jeg skal kjøre til Skjold i dag. Alfredo, musikkskole.
---
Noen er for og noen er imot. Og noen er tvilende eller nølende eller undrende. Noen er det hastig – og andre mindre hastig. Hvis det det snakkes om er av denslags karakter. Eller det det skravles om, - og så snakkes om ...
Det skjer så mangt og meget. Og det er mangt og meget som kan få ting til å skje.
Mangt og meget kan også oppildnes av skravling. Også folkesnakk.
Skravlebøttene og så mangt kan være forkledd som engler. Eller for eksempel som indignerte venner som skal ordne opp i tingene, eller forsvare sin egen standard. Lett gjennomskuelig for noen, mindre lett gjennomskuelig for andre. Og konsekvensene eller virkningene kan være uoverskuelige for noen eller mange.
Et underbevisst og instinktivt mål for disse skravlebøttene er ofte å få oppmot 25 % av aktuell befolkning med seg. Da begynner det å bevege seg ved grenseovergangen hvor ytterligere ting kan skje. Og da føler de seg ofte i sitt ess, - som en maktfaktor.
Hva er det så det egentlig gjelder?
Å lodde stemningen?
Å heve seg selv på større verdier og kvaliteter sin bekostning?
Å være med i det som skjer?
Å føle seg selv og sin mangelfulle tenkning som en maktfaktor?
Utsikter til karriære eller godt omdømme?
Gleden ved å gjøre noe som gleder visse andre?
Osv.!
Mangt og meget som skjer har relasjoner til slikt noe.
---
Mange har inderlig og bastant meget mye imot det offentlige Barnevernet.
Til tross for at de har hørt reklamen og propagandaen om at vi ikke kan klare oss uten et slikt Barnevern, - og om at dette Barnevernet hendelsesvis også gjør nødvendig og godt arbeide.
---
Arbeiderparti-ideologien – med sitt Barneombud - har også begynt å bruke melk-kartongene som selges i dagligvare-butikkene i sine fremstøt nu! I tillegg til skolene, stillingene, underholdningen og de øvrige mase-mediaene.
Jeg sitter med en melkekartong ifra Tine Meierier foran meg, hvor holdbarhetsdatoen står angitt til 08.10. 2006. Der står det følgende:
”La statsministeren vite hva du mener! Skriv et postkort til www.barneombudet.no, eller send ditt kort til Barneombudet, PB 8889, 0028 Oslo. Barneombudet overleverer alle kortene til statsministeren. / Barneombudet tar vare på barn og unges rettigheter i Norge. FNs konvensjon for barns rettigheter har 42 artikler som verdens ledere må ta hensyn til. En av dem er retten til å si ifra.”
Ovenfor dette står det fotografi av Kristin 14 år, Bodø – med en stjerneformet snakkeboble hvor det står Si fra! Og følgende uanstendige tekst:
”Jeg vil ha et sted å være med vennene mine på kveldene. Uten de voksne så nærme hele tiden. Sånn at vi kan prate om hvem vi er forelska i og sånt.”
Fordekt propaganda både for splittelse og hor i samme slengen!
Familiene skal splittes, kjønnene skal splittes (i fiksering!), anstendighet skal splittes, generasjonene skal splittes, barndommen og ungdommen skal splittes, bevissthet skal splittes, osv.! For eksempel med Fritidsklubber (flukt ifra foreldre og voksne sitt svik), - og det samme gamle lokkeropet: Frihet! Selvstendighet! Uavhengighet! Vær moden og voksen (som de umodne og villfarne voksne)! Frihet til å slippe å vente på å bli voksen!
Frihet til ufrihet! Frihet til egoisme og grådighet! Frihet for den kortsiktige og dumdristige vinning! Frihet ifra kristendom og lov og rett! Frihet til ensomhet og uvirkelighet! Frihet til å uvirkeliggjøre virkeligheten!
Splittelse! Splittelse! Splittelse!
Og hva med det nevnte offentlige Barneombudet? Hva for eksempel gjør det eller har det gjort i forhold til det offentlige Barnevernet? Mange har på forskjellig vis orientert dette Barneombudet om forholdene i så måte. Men hva gjør de? Hvordan forholder de seg til det?
Gjett! Og undersøk. Bak overfladiskheten, reklamen og løgnen.
Jeg går til kjøleskapet her for å se om det står det samme på de andre melk-kartongene. Ser en hederligere variant av det nevnte: Stian 12 år, Bergen, som sier:
”Jeg skulle ønske jeg fikk se pappa mer.”
Barneombudet skal jo liksom også ta barna på alvor. Og hva er vel bedre kamuflasje enn en smule hjelpsomhet?
Barn og umodne og forvirrede kan la seg lure en stund eller litt av slikt! Og nye barn og ungdommer kommer stadig fortløpende inn på arenaen, og inn i verden! (Verden er en scene, - som Fred Astaire kom til å si.)
Det er gammel og velprøvd korrupsjonsstrategi: Rekk med et smil frem den ene hånden, og si værsågod! Gi med den ene hånden. (Den gode gjerning som inngyter tillit og troverdighet.) Den andre hånden, som du holder i bakgrunnen, på skyggesiden, tar du tidobbelt eller mere igjen med! (Den onde gjerning, fordekt i skyggene, i forvirring og løgn.) Endog mordere kan slik lokke til seg og lure sine ofre!
Nyhetene i massemediaen i disse Arbeiderparti-pregede tider (hvor nærsagt alle er fremavlet, stemplet og godkjent gjennom mange og trange år i deres skolerings-system), er stadig – også i disse dager – nokså fyldige av meldinger om pengeoverføringer og satsing på de offentlige Barnehager! Barna skal bort vekk ifra landskapenes virkelighet, ifra hjemsted, røtter, familie og foreldre, - inn til den egnede form for sosialisering, isolasjon, ensomhet, oppdragelse, fremmedgjøring og skolering! Skal knuses, eltes, knaes for å bli til Arbeiderparti-ideologiens opprettholdere og videreførere!
Samtidig som at pappa og mamma og familie skal bort vekk – og tenke på annet!
Splittelse, slaveri og svik skal råde grunnen! I frihetens forlokkende navn. Frihet bort vekk ifra den egentlige og ekte friheten! Frihet bort vekk ifra den egentlige og ekte selvstendighet, trygghet og trivsel!
Frihet til mere Babylon, egoisme, grådighet og falskhet!
---
Det 5. av De 10 budene sier: Du skal hedre og ære din far og mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg. Det står ikke: Du skal hedre og ære din søster og bror, så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg. Det står heller ikke: Du skal hedre og ære Babylon og hennes elsker, så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg!
For noen er det kanskje ingen forskjell? Eller er nettopp forskjellen en mangel!
Tenk deg om!
Vi kan for å vekke videre tanker endog gå et hakk videre også:
For eksempel: Hvem og hva er din far og mor?
Og hvem og hva er dine forfedre?
Hvem og hva er din arv? Hvem og hva er ditt såkorn inn i verden?
Hvem og hva er du?
Hva er det du viderefører?
Hva er din vei og din utfoldelse?!
Hvor er din kjærlighet?
Hvor er din forstand?
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 40.
Dato: Lørdag 07. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt, eller egentlig tidlig i dag, en kort stund 10, 5 plussgrader Celsius. Fullmånedag nu.
Ny dag. Overskyet og en del regn for det meste. Det trengs og gjør godt slikt vær også!
---
Vi kjørte til Skjold i går. Omtrent 2 mil eller mindre herifra. Nesten halvveis imot Haugesund. Jeg, Frøydis, Stauda og Alfredo. Frøydis fulgte med Alfredo inn til musikkskole. Efterpå handlet vi dagligvarer. Kjørte så innom Bernt og Vebjørg. Derefter kjørte vi videre hjemover og innom Per, Mona og Paul. Per var ikke hjemme. Jeg hadde med en liten brevlapp til ham, som jeg gav til hans kone Mona. Sa med et glimt i øyet til henne at det var ment for å provosere og erte ham litt. Derefter kjørte vi videre og innom Veastad-damen i Vikebygd, hvor vi fikk servering og pratet en stund. Hun hadde ventet oss på lørdagen, sa hun, som hun hadde snakket med Trude om. Noe misforståelse der. Trude fikk iallfall ikke med seg det. Jeg fikk også lånt med meg en bok ifra henne, en nokså tykk bok: ”Rapport fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen. Rapport fra utvalget oppnevnt av Fylkesmannen i Hordaland 31. oktober 2001. Avgitt 26. juni 2003.”
Boken har følgende forord: ”Til Fylkesmannen i Hordaland. / Ved brev av 31. oktober 2001 ble det oppnevnt et uavhengig utvalg for å foreta gransking i forbindelse med påstander om ureglementære forhold ved kommunale og private barneverninstitusjoner i Bergen, i perioden 1. juli 1954 til 1. januar 1980. / Granskingsutvalget legger med dette frem sin rapport. Rapporten avgis til Fylkesmannen i Hordaland, for videreforsendelse til Bergen kommune. Rapporten er offentlig. Rapporten er enstemmig på alle punkter. / Bergen, 26. juni 2003. / Einar Drægebø / utvalgsleder – Karen Havnen – Harald Hove – Jan Skjerve / Arild Oma.”
Jeg snapper til meg å lese slikt ved anledning, i forbifarten. Med stor interesse. Har jeg gjort i mere enn tredve år nu. Også i de siste måneder, - uten at jeg har nevnt eller omtalt det her i Dagboksnotatene. Det finnes efter hvert mange tilsvarende og lignende bøker her til lands. En stor bunke. Skremmende lesning! Om korrupsjon og forakt for medmenneske og menneskeverd. Ikke minst også i offentlig og kommunal regi.
Antallet ofre har vært og er fortsatt meget stort!
---
Jeg holder på å lese diverse annet også innimellom. Som for eksempel boken ”I Paulus` spor / In the steps of St. Paul” av H. V. Morton, Lutherstiftelsens Forlag, Oslo 1940.
En bok jeg finner spennende og interessant fordi jeg selv (med Gudmund og Balder, mars 2005) et stykke på vei, med vår bil (hytte på hjul), har reist (selvstendig og som vi ville) i landskapene i Paulus sine fotspor. Men den engelske forfatteren H. V. Morton en mannsalder før meg. Og han skriver om sin reise og sine opplevelser underveis, og om Paulus som var der først, ifra mange av de samme stedene hvor også jeg har vært for å forsøke å få inntrykk ifra midtgardene og åsgardene bakenfor barken. Også både for å komme apostlene og Kristus Jesus nærmere!
Jeg likte meg best i det greske Makedonia, det nordlige Hellas. Der var det mye en storslagen, ren og flott natur og skjønne landskaper og også mennesker. Og hærlig lite Babylon! Om enn vi også så tendenser til det motsatte, - kanskje mest av alt i den påbegynt sterkt rivende urbaiseringen – som nu mere og mere efterlot landsbyene og distriktene til døden for det virkelighetsnære, for de gode og kjære tradisjonene og skjønnhets grobunn, - og for den forhåpentligvis ikke likevel kommende forvandling til industrialisering og annet skampletting!
Det var utrolig lite av forurensende industri der, og av reklame, gjerder, bråk, søppel og annet Babylon! Utrolig deilig, skjønt og hærlig fritt - uten slikt! Og folk og mennesker syntes også grovt sett som så ærlige og redelige at en som nordmann rett og slett kunne føle seg meget skamfull på vegne av Norge! Alt det meste var tilsynelatende utrolig mye finere, renere og bedre enn i Norge!
Apostelen Paulus likte seg også veldig godt i disse områdene av verden! For snart 2000 år siden. Her grunnla også Paulus den første kristne menighet (og de første kristne menigheter) i hva vi idag kaller Europa. I Filippi der – omtrent 11 mil i luftlinje fra Tessalonika (hvor vi, jeg, Gudmund og Balder, også var). H. V. Morton skriver at: ”Den varme kjærlighet Paulus har til sine filippiere lyser opp det siste kapitlet i Filipperbrevet. Han kaller dem ”min glede og min krans” og gir dem råd som lyder ned gjennom århundredene med uforminsket skjønnhet:” Filipperbrevet 4, 8 – 9:
”For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd, alt som duger og er ros verd - gi akt på det! / Alt det som dere også lærte og tok imot og hørte og så hos meg, det skal dere gjøre. Og fredens Gud skal være med dere.”
Så, skriver Morton, slutter Paulus sitt brev med en verdig takk for den økonomiske støtte filippi-menigheten har ydet ham. Det kaster for øvrig et meget interessant streiflys over apostelen selv: Filipperbrevet 4, 10 – 18:
”Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Selv om dere også viste omsorg før, hadde dere ikke anledning til å gjøre noe. / Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under de forskjellige forhold jeg har vært i: / Jeg vet hva det er å være fornedret, og jeg vet hva det er å ha overflod. Overalt og i alle ting har jeg lært både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide nød. / Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg. / Likevel har dere gjort rett i å ta del med meg i trengselen. / Også dere, filippere, vet at i evangeliets første tid, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere alene som hadde samfunn med meg på en slik måte at det ble ført regnskap over gitt og mottatt. / For til og med til Tessalonika sendte dere meg den hjelpen jeg hadde bruk for både èn og to ganger. / Ikke så at jeg er opptatt av selve gaven, men jeg ser efter frukten, den som rikelig blir godskrevet deres eget regnskap./ Men nu har jeg alt, og jeg har også overflod. Jeg har i rikt mål, efter å ha mottatt fra Epafroditus de tingene som ble sendt fra dere, en god duft, et kjærkomment offer, et offer til Guds behag.”
Slik, sier Morton, taler Paulus fra sitt fengsel til den første kristne menighet i Europa, som kanskje også var hans kjæreste, med verdighet, takknemlighet, kjærlighet og kristelige råd.
---
Det ble litt sent på kvelden før vi kom hjem i går.
Trude og Gudmund forteller at Mona hadde telefonert mormor – forleden dag? - efter lureriet til Per i forbindelse med Idun lørdag 09.09. 2006, da Per telefonerte og spurte om Gudmund kunne være med Paul til Vikedalsstølen. Da jeg og Martin traff Idun i Englehytta.
Mona hadde vel kanskje vært redd for at lureriet til Per skulle få vonde konsekvenser. Som for eksempel at vi ikke mere ønsket at Gudmund skal ha vennskap med deres sønn Paul. De to er jo gode venner. Og Mona derfor ville snakke med mormor om dette ...
Gudmund forteller at mormor hadde sagt til Gudmund at Mona hadde fortalt at jeg sprer Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune rundt omkring her i distriktet. Og at Mona og Per har fått et eksemplar. Mormor hadde spurt Mona om Mona kunne sende henne en kopi av denne CD-n. Underlig at mormor ikke heller spurte meg og Trude om dette? Vi sender jo gjerne også mormor et eksemplar av denne CD-n. Dessuten ble mormors nabo og venn Noralv Aunan forleden dag (27.09. 2006) tilsendt et eksemplar.
---
Slik var den brevlappen jeg i går gav Mona til Per formulert:
--- Fredag 06.10. 2006, rlh:
Per telefonerte og snakket med pappa Rune, og spurte om Runes sønn Gudmund (15 år) kanskje kunne hjelpe til med noe arbeide hjemme hos ham. Vi ble enige om ja og Per kom og hentet ham.
Gudmund ble borte det meste av dagen. Gudmund fortalte efterpå at Per hadde kjørt til Haugesund, noen mil unna – og at Gudmund hadde fått være med. Og at Per i Haugesund hadde kjørt Gudmund til Steinerskolen der for at Gudmund ønsket å treffe sin bror Balder (20 år) og sin søster Idun (18 år).
Burde Per ha telefonert Gudmunds far og mor og spurt om det var greit at Gudmund ble med til Haugesund? Eller ha oppfordret Gudmund til å telefonere hjem for å høre om det var greit?
Og hva med at Per i Haugesund kjørte Gudmund til Steinerskolen for å treffe Balder og Idun?
Per var og er orientert om at Balder og Idun har reist ifra sine foreldre og sin familie, som et svik, - og at disse foreldre ikke ønsker at familien skal ha noe mere med Balder og Idun å gjøre, iallfall ikke med mindre de oppriktig angrer hva de har gjort.
Burde Per ha sagt noe til Gudmund om dette? Eller til Gudmunds foreldre?
Gudmunds far har sagt og sier at det Balder og Idun har gjort er urett, og smittsomt. At de har sviktet både Gudmund og resten av sin familie. Gudmunds far sier også at om han oppsøker de eller avtaler å treffes med de så er det ikke bra. Blandt annet og ikke minst fordi det vil bevirke at de vanskeligere skjønner at det de har gjort er galt og konsekvensene av det gale de har gjort. Ikke for å straffe Balder og Idun, men for at det de har gjort er uriktig både overfor familien og resten av verden.
Burde Per betenke noe av dette nærmere? Og sin innvirkning i Gudmunds familie?
---
Det 5. av De 10 budene i Bibelen sier: Du skal hedre og ære din far og mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg. Det står ikke: Du skal hedre og ære din søster og bror, så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg. Det står heller ikke: Du skal hedre og ære Babylon og hennes elsker, så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg!
For noen er det kanskje ingen forskjell? Eller er nettopp forskjellen en mangel!
---
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 40.
Dato: Søndag 08. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt en kort stund 10, 5 plussgrader Celsius.
Ny dag. Støvlevær, men mest opphold – og sol og fint også.
---
Bernhard telefonerte i går og snakket med Trude. De avtalte at han kommer hit på besøk i dag.
De pratet litt også. Også angående det som skjedde med Balder og Idun. Han fortalte, slik jeg forstod det på Trude og hun forstod det på Bernhard, at det rett og slett er problemer i de fleste familier – også av lignende eller tilsvarende type som vårt med hensyn til Balder og Idun. Og endog også mange andre familier hvor noen av barna har forlatt familien på noe slags vis og ikke får eller ønsker å komme tilbake igjen. Det er ganske enkelt alvorlige problemer i de fleste familier omkring i det ganske land Norge. Såvel andre som lignende typer. Det er ganske enkelt mye vanlig. Men det snakkes veldig lite om det. Folk flest ønsker ikke å snakke om sine slike forhold, annet enn under spesielle omstendigheter. Tilsynelatende er alt så bra: Men det er absolutt bare tilsynelatende.
Jeg spurte Mona nu sist, om hun tror det er mye alvorlige problemer og bekymringer hos folk flest, i de fleste familier. Hun tenkte seg om, og sa at ja, det er det nok. I de aller fleste familier, og at det varierer og stort sett går opp og ned hele veien.
Det er vel dette inntrykket de fleste i Norges voksne befolkning sitter inne med. Endog også ungdommen.
---
Og mange forsøker å herme efter de offentlige eller tydeliggjorte idealene og standardene. Enten de er synlige eller ikke, - efter hvor godt de makter det og syns de finner det nødvendig.
Et av disse standardene i Arbeiderparti-ideologien har som stikkord: Sosialisering! Dvs. at alle og enhver skal gjøre slik som de andre gjør eller bør gjøre, i henhold til rådende politikk og trender. At ingen skal være for alene, - ensom, javel, - men ikke alene! Og at alene kan bety så alt mye rart efter forgodtbefinnende og tendensen hos de som fremdriver den rådende politiske Arbeiderparti-ideologien!
For eksempel så må kvinner ikke være hjemmeværende eller hjemmearbeidende! De må ut i Arbeidslivet (med stor A), ut blandt andre kvinner og folk! (Sosialiseringens – og liberalismens - marxist-lignende ”feminisme”!) Og barna skal tidligst og snarest mulig utplasseres i asfalterte, firkantede Barnehager, bort vekk hjemmefra – inn i de kontrollerte soner og områder, i mest mulig urbane strøk. Som slaver og pådrivere for Babylons storindustri og korrupsjonssystem for pengebegjærets Mammon, hovmod, grådighet og egoisme! Som et tydelig (men ”hemmelighetsstemplet”) og tvingende ultimatum: Om de nekter blir de knust og drept! Og det offentlig godkjent stemplede Arbeidslivet skal være ensbetydende med selve det å arbeide, - eller også å leve!
Splitt og hersk! sier Fanden og de onde sirkler, som tar seg den frihet å være kriminell og egoistisk, mest mulig fordekt!
Galskapen kan gå over i det meget latterlige, uten at noen ler eller ser det latterlige og frekke forskrekkelige i det! Babylon har efter hvert opparbeidet mange måter å knuse og drepe menneskers stolthet, deres stolthet uten hovmod, deres integritet, på!
Og deres latterlige, men suggererende og løgnaktige motto, er jo selve prikken over i-en, når de liksom troskyldig sier: Vi tenker bare på barna sitt beste!
Typisk for mye av Arbeiderparti-ideologiens og det offentlige Barnevernets tilspissede holdning efter hvert er for eksempel også følgende: At barna skal integreres i samfunnet og i befolkningens liv og (underholdningens) holdninger, - hvilket derfor også ikke kan skje i landlige områder eller utkantstrøk eller hjemme! Knapt heller ikke i private skoler! Osv., osv.!
Vår familie sin hjemmeundervisning og vårt hjemsted i landlige omgivelser her i Vikebygd sørvest i Norge er for mange av disse, i hva jeg (med rette) også kaller Arbeiderparti-ideologien, forrykende forskrekkelig umenneskelig galt! At det her sørvest i Norge er nokså tett befolket, med ikke så stor avstand mellom bygder og befolkning, betyr ingenting positivt for denslags ideologi. Bortsett fra at mange andre hjemsteder er nokså tilsvarende beliggende på disse kanter av landet Norge. Skal denslags ideologi derfor angripe vår familie sånn sett her, når det gjelder graden av urbanisering, vil også mange andre kjenne seg angrepet. Da vi for noen år siden bodde i Høylandet kommune i Namdalen, ganske lenger nord i Norge, bodde vi i et område av Norge hvor det er mye mere villmark og strekninger mellom mennesker, bygder, byer og befolkning. Vi bodde imidlertid (i fire år) ganske så sentralt i bygdesamfunnet og kommunen Høylandet sentrum. Altså sånn sett en smule mere uangripelig, - sentralt. (Det er ikke likså lett for denslags ideologi å angripe alminnelighet! Da blir det straks mere å splitte, for å kunne herske og hærje!) Hadde vi i Høylandet bodd mere i utkanten, eller hadde vi her i Vikebygd bodd lenger unna naboer og bygdesentra, så ville de sånn sett lettere våget å angripe oss – for mangelfull Sosialisering!
Og hadde vi bodd i utkanten av den nokså store byen Trondhjem, så ville vi vært mere utsatt enn om vi bodde i Trondhjem sentrum!
Det er nokså hemmelig ”ulovlig” å være alene, om det er barn det også er snakk om! Arbeiderparti-ideologien fremstilling av saken er at barna ”har rett til” stor og nokså travel kontakt med folk! Og at denne ”rett” skal det nærsagt være påbudt å benytte seg av! Telefon, kollektiv-transport, post, tv, – og det at en har føtter og sko og støvler å gå med – gjelder i svært liten grad, - annet enn som juks. Likeså foreldre, søsken, slektninger og omkringliggende natur. Er barna med i de lokale Fritidsklubber? Mottar barna nok påvirkning og innflytelse ifra barn flest – og den offentlige propagandaen? Og ifra voksenverden og storsamfunn? Osv., osv.! Du kan sette et skilt med ”Reklame uønsket” på din postkasse, men ikke på dine barn. Dine barn - er ikke dine barn. Heller ikke Guds barn. (Gud finns ikke.) Dine barn skal og må være Arbeiderparti-ideologiens barn!
Sosialisering til forskrekkelige og menneskefiendtlige miljøer er det eneste egentlig rette! Stemplet og godkjent!
Den beste sosialisering er det motsatte av hva Arbeiderparti-ideologien snakker om: Den beste ”sosialisering” er å ha nærhet og kjærhet i sine aller nærmeste omgivelser!
Jeg kunne i denne sammenhengen også ha snakket om tilsvarende ”rettigheter” som denslags ideologi gjerne og helst vil at en skal være tvunget til å benytte: Retten til et privat-liv. Retten til å være pervers. Retten til å ha hemmeligheter. Retten til abort. Osv., osv.!
La meg heller i forbifarten få ha sagt dette: Vær stolt (uten hovmod), hvis du har noe å være stolt av! Forvent respekt ifra andre for det du er stolt av, - i den grad det er noe på ekte å være stolt av, og egentlig angår andre! Som far og mor har dere hovedansvaret for deres barns oppdragelse og utvikling. Foredle verden og virkeligheten, i kjærlighet og omsorg!
Angrep eller nederlag er som regel ikke det beste forsvar, om du blir angrepet. Absolutt heller ikke svik. Ansvarlighet er det beste forsvar! I Jesus Kristus Ordet!
Om ikke samarbeide, enighet og kjærlighet har grobunn og frodige vekstvilkår i din egen familie, - hvorhen i verden og virkeligheten kan du da forvente å finne slik grobunn og slike muligheter?!
Ta ikke Arbeiderparti-ideologien og skjøgen Babylon på alvor, om enn det er alvorlig nok, - ta kun det som er alvorlig nok på ekte alvor!
Hovmod står for fall!
---
I det nordlige Grekenland var det også ekstra tydelig og forskrekkelig å se den påbegynte prosess - hvordan Offentlig godkjente skoler og arbeidsplasser og urbane strøk og storindustriens penger, hele Babylon-tenkningens ideologi, stjal og røvet til seg barna og ungdommene ifra landsbyene og hjemstedene, hvor så røtterne og tradisjonene og livsgrunnlag og fremtid ble avskåret og drept!
Særlig tydelig hvordan de Offentlig godkjente og tvingende skolene stjal og røvet til seg barna og ungdommene, barnefamiliene – fremtiden og den ekte og egentlige grobunnen for trivsel og trygghet!
---
Det ankom en brevkonvolutt i posten her i går, ifra Kristen Informasjonstjeneste ved Bente og Abel Struksnes, adresse: Solberg, Vestsideveien 3111, N-3522 Bjoneroa, Norge. Vi bruker å motta nyhetsbrever og brosjyrer fra de jevnlig. Har gjort det i mange år. Jeg har helt til nu reagert på deres misbruk eller misforståelse av ordet Babylon. En av de alminnelige og forvirrende typer feilbruk av ordet. Nu i går kom deres Nyhetsbrev for oktober 2006, pluss brosjyren ”Kongen kommer ...” Pluss en liste over filmer som kan bestilles fra de.
Deres nye brosjyre nu er typisk. Men en ting synes som å være annerledes: De unnlater nu her tilsynelatende helt å bruke ordet Babylon. Interessant. Et vitnesbyrd om at de er i ferd med å forstå at forholdet med hensyn til Babylon er ganske så annerledes enn de fra før av har trodd og beskrevet?! I så fall meget bra!
Tenkte jeg her nu skulle si noen ord om deres brosjyrer, og denne som ankom nu spesielt. Det står i sammenheng med ting jeg har skrevet om i disse Dagboksnotatene i den siste tid. Og deres brosjyrer er nokså typiske også for mange kristne miljøers tanker om Tusenårsriket og Jesu gjenkomst! Jeg vet iøvrig ikke om de regner seg for å være en slags adventister, 7. dags adventister?
De presenterer sitt ærend og tema på en nokså brå direkte og forvirrende måte, med en underlig og nokså ubehersket disposisjon, i forhold til folk flest og hverdagsliv. På hvilken måte?
I deres nye brosjyre nu er for eksempel mangt av det som omhandles og beskrives profetier om forhold mere enn tusen år frem i tid! Forsåvidt interessant nok for noen mennesker, så som meg selv, - men ganske så uinteressant og forvirrende for folk flest, særlig om røtterne til virkelighetsdramaet i fortiden og nutiden mangler. Selv om det henvises til Bibelen, så blir slikt noe vel avansert eller kjedelig og forrykende påståelig stoff for folk flest, - og tydeligvis også avansert for mange av de som skriver om slikt! Fenget, men ikke beåndet. Sakligheten springende og søkende, samtidig som misjonerende og påstående. Med ord, bare ord, eller løsrevne ord, om mere eller mindre fjern fremtid.
Hvor er utgangspunktet i nærmeste fremtid, og i den store nutid? Tidens tegn – og kristelig handling, og videreformidling? Hvor er belæringen og forståelsen i det nærmeste og i det nærværende? Og i utfoldelsen? Utfoldelsen i Guds vilje?
Feilfortolket Babylon hjelper lite, og feilfortolket Babylons fall hjelper lite. Det som bør være utgangspunktet kan heller ikke forties. Og om det som er mest påtrengende knapt blir nevnt, gjør og gir det også et underlig og forvirrende inntrykk.
Vær, vind og naturkatastrofer, - hvem bryr seg vel stort om slikt? Om det er det eneste brosjyren har å fare med angjeldende nutid og tidens tegn!
Hvor er den innsikt som forenkler og gjør mere forståelig? Hvor er den innsikt som påpeker og konkretiserer – og samarbeider og støtter og hjelper?
Hvor er den erkjennende sindighet og saklighet?
Og hvor er den sindige og saklige presentasjon?
---
Bernhard kom her utpå dagen og ble her noen timer. Prat, sang og moro, - særlig for noen av ungene.
Det kom en svart personbil kjørende hit mens Bernhard var her, kjørte til hovedinngangen her og stoppet bak Bernhards bil og tutet. Flere av ungene gikk ut og dithen, men før de kom dit rygget bilen tilbake imot hovedveien og tutet og kjørte bort. Merkelig.
---
Synnøve telefonerte utpå kvelden, efter at Bernhard var kjørt herfra. Hun sa hun telefonerte fordi hun ønsket å bytte stiklinger. Vi pratet en stund, bare om planter. Hun hadde lyst til å komme hit i morgen, om det ikke blir regn, eller en av dagene, med stiklinger, om det passer for oss. Jeg sa det er ok og antagligvis passer.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 41.
Dato: Mandag 09. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt en kort stund 9, 8 plussgrader Celsius.
Ny dag. Mest overskyet og vått i atmosfæren, litt vind også.
Vi har vært lite ute i dag. De plommetrærne jeg plantet forleden dag roter seg nok godt i dette noe våte og fuktige og overskyede høstværet.
Høstet her i hagen i går hasselnøtter, skikkelig store og gode! Vi har utplantet her ca. 6 forskjellige sorter hasselnøtt-trær. Flere ekstra storfruktede kultivarer.
Våre – også ca. 6 forskjellige sorter – valnøtt-trær, er enda for små til å bære frukt.
Men et av kastanje-trærne våre, ekte kastanje, har fått store og fine frukter, - men enda ikke så mange.
I dag høstet jeg en eneste blå og moden pølse fra en av pølsebuskene våre, som vi spiste opp – bortsett fra de modne frøene. Nokså mye hvit gummi-saft i skallet. Fruktkjøttet nokså godt og søtt. Det er igjen enda noen modne pølse-frukter på den samme busken, men de skal enda få henge der så vi ser hvordan de videre utvikler seg.
Da jeg kom inn i dag sa Urda, svært så nysgjerrig: Hva har du plukket med deg nu i dag da?
Frukter fra mange slags busker og trær er det allerede begynt så smått å bli, enda så ung hagen vår enda er, - å finne i den store hagen vår her, for den som vet hva å se efter. Mange slags sorter, næring og smaker som ikke vokser i hyllene i butikkene!
---
Fikk en type bønner – alovias - ifra Spania av Bernhard i går. Han kjøpte de med ifra Spania for å gi de til oss. Disse alovias dyrkes og brukes mye i det området av Spania hvor han bruker å være, hvor det er fuktigere og kjøligere enn ellers i Spania – noenlunde slik som her, sier Bernhard. De var dyre i den butikken der i Spania hvor han kjøpte de, omkring 70,- norske kroner pr. kg. Han hadde også med en spansk type gresskarfrø.
Bernhard fikk iøvrig en kopi av filmen ”Day of Wrath” ifra 2005, som jeg omtalte i disse Dagboksnotatene for en stund siden. Samt Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 08.10. 2006.
---
Forfatteren (og Nobelprisvinneren, 1970) Aleksandr Solsjenitsyn skriver i et brev til Den sovjetiske forfatterforenings sekretariat, følgende – om sykdom og sunnhet i samfunnet:
Åpenhet, ærlig og full åpenhet, det er den første betingelse for sunnhet i alle samfunn, vårt medregnet. Og den som ikke ønsker denne åpenhet for vårt land, bryr seg intet om sitt fedreland og tenker bare på sin egen interesse. Den som ikke ønsker denne åpenhet for sitt fedreland, ønsker ikke å rense det for dets sykdommer, men bare å drive disse sykdommer inn i dets indre så de kan verke der. / 12. november 1969. / A. Solsjenitsyn.”
Gjengitt i boken ”Mellommann i Moskva” av Per Egil Hegge, Oslo 1971.
---
--- Et dikt jeg skrev i går:
Stengt ble alle dører
Stengt ble alle dører.
Et barn leker der bak.
Sødme i vegger og tak.
Gleden der jeg hører.
Intet annet ville det ha.
Noe annet du tilhører.
Dit vi nu deg fører.
Var det noen som sa.
Du skal slave og svike.
Vi må klippe deg av.
Ingen slipper det krav.
Barnets rike må vike.
Ingenting er som du tror.
Alle skal være like.
Også du eies av de rike.
Ikke av din far og mor.
Stengt ble alle dører.
Et barn leker der bak.
Sødme i vegger og tak.
Gleden der jeg hører.
Fattig nu jeg hører.
Ifra svikets verden.
Dit gikk ferden.
De fattige jeg tilhører.
Hvor gikk far og mor?
Den samme vei?
Glemte de meg?
Til svik og hor?
Stengt ble alle dører.
Et barn leker der bak.
Sødme i vegger og tak.
Gleden der jeg hører.
Og jeg gråter.
*
Rune L. Hansen,
08.10. 2006, Vikebygd.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 41.
Dato: Tirsdag 10. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt under 10 plussgrader Celsius, tror jeg.
Ny dag. Flott og fint vær.
---
Jeg sov nokså lenge. Per telefonerte ved 11.30-tiden og snakket med meg. Spurte om Gudmund hadde lyst til å være med Paul til fjells i dag. Jeg syntes det hørtes fint ut og vi spurte Gudmund om han hadde lyst, og det hadde han – og også Frøydis. Jeg skulle kjøre ut og handle og gjøre noen ærender og kjørte de til Paul, Per og Mona i Vikebygd, og kjørte selv videre helt til Haugesund.
På hjemveien imot kvelden og mørket kjørte jeg innom for å høre om de var kommet hjemover. De kom litt efterpå.
Paul og Gudmund, kanskje også Frøydis, har lyst på en tur igjen i morgen. Vi avtalte at Per kommer og henter Gudmund i morgen klokken 10.00 og Gudmund og Paul og kanskje Frøydis derefter drar til fjells.
Per ordnet døren her hjemme mens jeg var borte. Dørlåsen gikk i stykker.
---
Ellers alt bare hverdagslig og så forskjellig.
Jeg tenker nu for eksempel på de så mange som sier at de tror på Jesus og derfor sier hallelujah eller takk og amen en gang i blandt. Mange sin kristendom i et nøtteskall. De tenker omtrentlig at det er nok at de tror at det finnes en Jesus, - og at de derfor er kristne.
Men tror på Jesus gjør de jo dog ikke. De tror absolutt lite eller ingenting på det Jesus har sagt og sier! Og gjerne tror de ikke at det har noen særlig betydning fra eller til heller!
Kan en egentlig si at de tror på Jesus?!
Kanskje bare, i beste fall, - at de er i ferd med å finne veien hen til Jesus?!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 41.
Dato: Onsdag 11. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt en kort stund 7, 4 plussgrader Celsius. Stjerneklar natt.
Ny dag. Bare godt og fint vær, sol og mild bris.
---
Per telefonerte 9.45 og sa at Paul likevel ikke hadde lyst til å dra på fjelltur, at han ikke var i særlig form til det. Gudmund foreslo at han likevel kunne komme dithen og være i lag med Paul.
---
Jeg, Mariel og Urda har vært og gått tur i hagen vår, og plukket store hjemmeavlede hasselnøtter og mange slags bær. Småpratet og koste oss bare i landskapet. Alfredo hørte oss efter hvert og sluttet seg ivrig til.
---
Trude fortalte i går at han som telefonerte ifra e-verket og som skulle komme hit for en stund siden, men likevel ikke kom, - at han telefonerte igjen i går. Ville igjen komme hit for å kontrollere det elektriske anlegget. De avtalte at han kan komme hit førstkommende mandag klokken 10 – 11. okt.
---
Noen ifra Etne var her og hentet en kattepus-unge i går, som de skulle få. De hadde lest en lapp om det, som vi har satt opp (flere steder). Nu har vi ikke så mange kattunger igjen. Flere er allerede gitt bort og avhentet.
---
Ebne på Karmøy, som har et Plantesalg der, telefonerte forleden dag. Han undret om vi har moskusender enda – og til våren, for noe eller noen har gjort stort innhugg i flokken hans. Muligvis hønsehauk. Jeg sa ja, at det ikke er noe problem.
Han fortalte og at Mattilsynet hadde vært hos ham, men at han var forberedt på at de kom og at det gikk bra. Tror han sa han hadde tilsendt de et slags brev, men jeg glemte helt nu å spørre han om jeg kanskje kan få en kopi av hans skriv – for evt. også å offentliggjøre.
---
Barndommens rike er i det norske samfunn i disse tider utsatt for mange slags alvorlige angrep – og svik. For de fleste barn et bombardement og inferno av uanstendigheter, samt fiksering på forskjellig slags fremmedgjøring (overfor virkeligheten), reklame, politikk, festkultur, sex, rus, lotto, forfengelighet, grådighet, karriære, penger, stress, egoisme, hovmod, osv.!
Og ingen våger knapt å tenke på å forsøke å stoppe disse angrep og svik engang!
---
Per kom i dag, med Balder i sin bil. Han sa at Balder ønsket å hente noen av sine eiendeler. Jeg sa at Balder har ingen eiendeler her. Per fortalte at han hadde truffet Balder i Skjold og Balder hadde spurt om å få sitte på hans bil hit hvor han sa at han skulle hente noen eiendeler. Per sa ok og kjørte ham hit. Synnøve var her da de kom, var kommet en stund før.
Jeg snakket efter hvert bare litt med Balder. Han sa han ville hente noen av sine eiendelerdeler. Jeg sa at han har ingen eiendeler her. At han i prinsippet reiste herifra likså naken som da han ble født. Og at han ikke bør komme hit, at han ikke bør være innpåsliten, - at vi i så fall blir nødt til å flytte herifra, og at det kan skje fort. Han sa at det vel bare er jeg i familien som ikke ønsker å ha noe mere med ham å gjøre og at jeg er gal. Jeg sa til ham at alle de andre her i familien ønsker å gjøre slik jeg sier at det skal være. At det er ingen som ønsker noe annet. Han ble en smule betenkt, og sa at vi ikke kan selge eiendommen her uansett om vi vil eller ikke. Vi kan det, sa jeg, - og hvorfor skulle vi ikke kunne det? Fordi mormor har obligasjon på eiendommen her, og da kan den ikke selges. Jeg sa at mormor har ingen obligasjon som helst på eiendommen her, - men om så hadde vært eller hvem som helst hadde hatt det eller har det, så flytter og reiser vi uansett om nødvendig. Om vi så ikke har eller får noe som helst igjen for det økonomisk. Han sa at mormor sa at hun hadde obligasjon på eiendommen her. Jeg sa at det har hun ikke.
Da Per skulle kjøre efter en stund sa Per at Balder hadde sagt til ham at han ikke trengte å sitte på bilen med Per, men heller kunne ta bussen hjem til Haugesund. Synnøve foreslo at Balder kunne sitte på bilen med henne til Haugesund. Balder ble efterpå gjort oppmerksom på dette, og det ble til at han en stund efterpå fikk sitte på bilen med Synnøve.
Da Balder gikk herifra sa jeg til ham at han bør holde seg helt unna her – og ikke være innpåsliten. At han selv har reist ifra sin familie og sitt hjemsted her, og har gjort seg til en fremmed. Han sa, at han kan komme hit når han selv har lyst til det. Jeg sa at det bør han ikke og at vi blir nødt til å reise ifra vårt hjemsted her om han blir innpåsliten. Han skulle til å si noe mere, protesterende, men jeg sa til ham at han nu heller bør vise at han hører, med sine ører – og ikke bruke sin munn. Han tok seg i det, ble en smule tenksom og sa ikke mere. Sa ikke mere enn: Ha det!
Noen av ungene her ropte Ha det! efter ham og han forsvant i bilen med Synnøve, på vei imot Haugesund.
---
Trudemamma forteller at Balder puttet oppi en bærepose med ”eiendeler”, og at da han var ferdig med det og satte ifra seg posen så kikket hun oppi den – og der aller øverst lå en treboks jeg for tyve års tid siden hadde skrevet ”MISTELTEIN” på, og tegnet en halv måne på hver side av ordet. Vi har i alle år brukt den til å oppbevare tørket misteltein i, som vi ved anledninger har brukt til medisinske teer og tinkturer. Men den gikk tom for et par års tid siden og har siden ikke rukket å bli påfylt. Trodde iallfall jeg, - men Trude forteller at Balder straks da Trude så den fortalte at det ikke er misteltein i den nu, men kråkefot-pulver, heksepulver. Slikt noe som barna her i familien sommerstid samler sammen og putter i bokser, og har det moro med. De legger kråkefot-plantene til tørking på et fat i flere døgn, derefter drysser det fete pollenpulveret selv ned på fatet.
---
Synnøve kom utpå dagen i dag.
Trude hadde en underlig måte å hilse på Synnøve da hun kom i dag. Med å begynne med å fortelle henne, efter knapt å ha sagt stort mere enn hei, at det elektriske anlegget her i huset er så dårlig, men at det skal komme en kontrollør ifra e-verket her og at vi skal oppgradere det elektriske anlegget!
Synnøve snakket bare om planter og hagestell da hun var her, et par timers tid eller mere. Unntatt da hun snakket med Per (og meg) en stund. Om hva de heter og hvor de bor og slikt. Jeg snakket nesten bare om planter og hagestell da hun var her. Jeg sier nesten, for da jeg snakket litt om Bibelen og kristendom var det bare Per som lyttet og snakket, Synnøve sa ingenting i den forbindelsen. Av det trekker jeg den slutning at hun forsøker å ta meg på alvor på en spesiell måte, - at hun dermed er tilbakeholdende for å se om jeg vil finne på å gi henne en kopi av mine Dagboksnotater. Hun skjønner at jeg ikke vil komme til å gjøre det hvis jeg ikke ønsker å gjøredet. Det var såvidt snakk om noe slikt da vi snakket sammen for en stund siden, i telefonen. Hun sa påståelig at jeg må jo gi henne en kopi av mine Dagboksnotater, - til hvilket jeg sa at det må jeg ikke hvis jeg ikke ønsker det. Hun har tilsynelatende bitt seg merke i disse mine ord.
Det var ingen som helst beklagelse eller unnskyldning å høre ifra henne mens hun var her, merket jeg meg.
Jeg gav henne en kopi av mitt dikt ”Stengt ble alle dører” da hun kjørte herifra. Balder skulle sitte på med henne hjem til Haugesund.
Synnøve hadde med seg stiklinger av Syringa pekinensis da hun kom, og noen stikkelsbærbusker hun hadde gravd opp hjemme hos seg. Ifra en stikkelsbærbusk hun har tatt vare på ifra barndommen sin. Hun sa den blir nokså stor, men er frisk av seg og bærer rikt. De rotrenninger hun hadde med har rot.
Hun fortalte også noen ord om denne Syringa pekinensis. At hennes bestemor som døde i 1944 hadde hatt den i vinduskarmen lenge – og at den ble utplantet i hagen lenge før hun døde. Og at den nu er omkring to meter i omkrets nede i stammen. Og at den ikke sprer seg slik som vanlig syrin (Syringa vulgaris), men legger på seg med nye kviststammer i omkretsen. Hun hadde også med seg to fotografier av busken, tatt i 2001, som jeg fikk. Disse synes som å vise at busken da er kanskje omtrent 6 meter høy og 6 meter bred – og noe kuleformet. Og at den blomstrer rikt, hvit-gul-aktige blomster i pyramidede-aktig nokså opprett blomsterstand.
Vi satte disse i skyggen på nordsiden av huset her. De står i en 20-liters bøtte. Jeg skal bearbeide de og se nærmere på de i morgen.
---
Gudmund telefonerte ifra Per, Mona og Paul i Vikebygd utpå kvelden, sa at Paul likevel hadde blitt med på fjelltur og at de nu var kommet tilbake. Gudmund beklaget at han ikke hadde telefonert om det før de gikk til fjells. Jeg sa at han ble vel glad og ivrig da Paul likevel hadde villet bli med og ikke tenkte på å telefonere om det da, og at de forhåpentligvis hadde det bare bra. Per da han var her fortalte meg også at Paul likevel hadde blitt med. Jeg sa også til Gudmund at Balder hadde vært her – og kjørt igjen ilag med Synnøve. Gudmund sa at Per hadde fortalt ham om at Balder hadde kommet hit. Gudmund hadde ikke sett noe som helst til Balder i dag. Gudmund spurte om det var ok at han ble der hos Per, Mona og Paul enda en stund og jeg sa ja og at han vel begynner på hjemturen om en times tid eller deromkring – og Gudmund sa ja.
---
Stauda forteller at Sigmund som var her forleden telefonerte i dag, ifra Bergen, og snakket med Stauda. Han hadde sagt at han tenker mye på oss og håper at vi har det bare bra. Han spurte og om klærne han sendte oss i posten var kommet frem, og Stauda sa ja og at de var så fine. Nye, fine beibi-klær, men Stauda sier han sa at han hadde kjøpt de hos Fretex. Stauda sier også at da han var her hadde Sigmund trolig hørt at mamma og Frøydis snakket om å dra til Fretex for å se efter beibiklær å kjøpe.
Sigmund sa til Stauda at han ellers bare skulle høre om pakken var kommet frem.
---
Jeg kjøpte et tegneseriehefte i Haugesund i går. Nr. 13 i en serie som ble påbegynt ifra Danmark for mange år siden, - om den gamle norrøne mytologien. Valhall heter serien, tegnet og fortalt av Peter Madsen, og heftet – som er nr. 13 – nu, heter ”Balladen om Balder”.
Jeg la det på bordet her da jeg kom hjem og flere av barna her har allerede rukket å lese det med stor iver og interesse. Vi har med interesse og glede fulgt med i denne tegneserie-serien ifra Peter Madsen siden begynnelsen. For barna her i familien har de også vært en fin inngangsport til den norrøne mytologiens verden!
Vi bruker tilsvarende og lignende kvalitative inngangsporter i mange sammenhenger. Fine og gode eller talentfulle bearbeidelser og inngangsportaler til så mangt, som beriker og foredler verden.
Jeg har enda ikke lest dette nye og siste heftet. Men kjenner jo godt til historien fra før av.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 41.
Dato: Torsdag 12. oktober 2006:
Temperaturen her ute på det laveste i natt en kort stund trolig 10, 5 plussgrader Celsius. Klokken 5 i natt 14 plussgrader. Stjerneklar natt.
Flott og fint vær i hele dag. Jeg har plantet og gjort hagearbeide i hele dag omtrent, til det begynte å mørkne ved 19-tiden.
Jeg telefonerte og snakket med Eirik i går kveld, og vi snakket en hel del.
Jeg og Gudmund ble sittende til langt på natt å prate.
I dag har Gudmund plukket mye epler og laget til saft med mere.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 41.
Dato: Fredag 13. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt omkring 13 plussgrader Celsius.
I dag lett overskyet mild formiddag. Resten av dagen bare flott og fin.
Humpleplantene blomstrer godt. Høstastersene også i gild rødrosa farge!
---
Bernhard telefonerte og snakket med både Trude og meg.
---
Jeg har for det meste holdt på med hagearbeide og planting også i dag. Pluss en del stell med biene. Og dette siste forundret meg en hel del! Men det kan jeg heller komme tilbake til.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 41.
Dato: Lørdag 14. oktober 2006:
Temperaturen klokken 3.00 her ute i natt 11, 6 plussgrader Celsius.
I dag formiddag og det meste av dagen lett overskyet.
---
Jeg, Gudmund, Stauda, Alfredo og Mariel kjørte til Haugesund og handlet dagligvarer og forskjellig. Vi kom hjem litt før 19-tiden, rett før det begynte å mørkne.
---
Balladen om Balder, tegneserien i Valhall-serien ifra Peter Madsen, som jeg kjøpte og nevnte forleden dag, har jeg nu lest. Hele denne serien ifra Peter Madsen gjenforteller Snorre og den norrøne mytologien på en fengende og interessant måte. (Jeg håper Willy og Kari Tökk Buzzi enda lever, og kan kommentere denne!)
Balladen om Balder nu meget bra, meget nær ved Snorre og en meget intelligent og dypsindig fortelling, - ifra virkeligheten! Og mere aktuell enn noensinne!
I sprogdrakten til våre forfedre her i Norge og Norden. Riktig så gammel, arketypisk, spenstig og profetisk.
Fortellingen dreier seg mest om det sentrale tema hvordan og hvorfor Balder havnet i dødsriket Hel, og ender opp i situasjonen pr. i dag. Og har iøvrig mange interessante aspekter og dybder.
Efter at Balder havnet i dødsriket ble det ifra Åsgard sendt sendebud til Hel og Balder, men sendebudet (Hermod / Heimdal / Hermes / Merkur) vendte tilbake med beskjed om at: Bare hvis alt i verden gråter vil Balder vende tilbake fra Hel.
Jo på alle måter sant nok her nu også!
Vil fortellingen bli skikkelig forstått i virkelighetens verden?
Hjelper våre mere og mere forseggjorte runer?
I og for Ordet?!
Hva med åsguden Tor?
Hans hammer Mjølner, blir den til Erkjennelsens nøkkel?
7 x Torden!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 41.
Dato: Søndag 15. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 7, 1 plussgrader Celsius.
I dag formiddag tittet solen frem i tåkehavet her ute ved 10-tiden. Perler av nattedogg i og på vekstene og landskapene.
Jeg har plantet mest piletrær igjen i dag.
Mye artig med Solborg. Hun er stor av seg og klarer nesten å sitte litt oppreist nu, med støtte. Hun blir godt stelt og er meget blid, rolig og behagelig!
---
Vi hører det jeg vet nu nesten mistenkelig ingenting mere ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune eller deres allierte. Jeg er naturligvis ikke så dum at jeg dermed tror at de har avsluttet sitt angrep! Noe som helst som peker eller antyder i den retning har vi heller ikke hørt. De har vel kanskje heller forsterket og samlet mere sin sammenslutning?
Hva blir det neste? Hvordan og når kommer deres videre og nye angrep?
Hvis altså de ikke blir stoppet, av Statsadvokat og myndigheter!
Legger de mere langsiktige og utspekulerte planer, - med eller uten flere allierte?
Satser de på en annen slags taktikk? Har de fått med seg andre? Og annen slags taktikk?
Har de fått med seg høyere eller videre sfærer innenfor Arbeiderparti-ideologien?
Hva blir det neste? Og når?
Jeg spør eller spekulerer ikke i hvor langt de er troendes til å gå i ondskap, eller hvor i så måte eventuelle grenser går! Både vi her i familien og virkelighetens verden har erfart lignende og tilsvarende situasjoner og forhold ofte nok tidligere: Muligvis finnes det knapt grenser for hvor langt de er villige til å gå i ondskap, - rent bortsett fra at de nødig vil skade seg selv og sin egoisme! Det er der grensen ofte går for slike mennesker.
Gråt eller anger kommer ikke før den tvinges frem av frykt for av verden å bli ansett som onde og grove kriminelle!
De er meget frekke sånn sett, hvis de har en atmosfære av støtte og oppmuntring eller aksept omkring seg! Deres integritet er som ispinner av røyksøyler ifra tåkedisen og kulden omkring seg.
Mange mennesker i dårlige tider har så løs, skadet og svak integritet (les: selvstendighet) at den bare opprettholdes av deres nærmeste omgivelser. Deres ord, forstand og hjerte har meget løse, golde eller dårlige røtter i virkelighetens verden. De har sine golde eller ødelagte røtter i uvirkelighetens verden. I den verden som uvirkeliggjør virkeligheten, - og som fjerner oss ifra virkelighetens verden.
Kjærlighet, omsorg, menneskeverdet og Ordet betyr lite eller ingenting for de, - men egoisme, hovmod, hykleri, svik, forfengelighet, karriære, underholdning og å få være med på festen, betyr det meste for de.
---
Hviledag. Helligdag. Den 7. dag. 6 + 1 = 7. Tidens tall. 1 = 7. 7 = 1. Nødvendig og forfriskende hvile ifra det harde eller slitsomme arbeidet. Menighetenes og kirkens spesielle helligdag. Den 7. dag hvor Gud Jesus Kristus Ordet sier enda mere og tydeligere: Kom til meg! Jeg er veien, sannheten og livet! Jeg er Døren! Finn meg! Den som mister meg mister seg selv! Den som mister seg selv mister meg! Og den som mister seg selv finner meg! Gjennom meg blir alle dager helligdager!
---
Tregreningsnøkkelen, erkjennelsens nøkkel, åpner Breidablikk, det indre øye, erkjennelsens øye. 777. Enighetens rike. Fredens rike.
Egoismens nøkkel, løgnens nøkkel, svikets nøkkel, åpner skjøgen Babylon, forvirringens vei, fandens vei. 666. Dyrets merke. Uenighetens rike. Krigens rike.
---
Jeg ser for tiden filmatiseringen ”Rome – The Complete First Season”, fra i år, hvor BBC er involvert. Om republikken, byen og imperiet Roma i en markant skjebnestund, - hvor fortellingen i denne 10 timer lange filmatiseringen tar til i år 52 før Kristus. På den tiden hvor Julius Cæsar, Marcus Antonius, Marcus Tullius Cicero og Kleopatra lever – og er med.
Ser ut til å være en nokså uanstendig, ensporet og overfladisk film, men både spennende og fengende. Med flotte, realistiske, påkostede kulisser og kostymer, og flotte skuespiller-prestasjoner og finfin filming og tone. Filmskaperne har nok ment at den nærgående og påtrengende materialistiske og fysiske realismen har vært nødvendig og ønskelig.
Jeg har lest mye om og ifra denne tiden. Og sett en viss mengde filmatiseringer også. Denne nu har jeg ikke sett ferdig enda, - men den synes klart som å være en nokså ensporet form for realisme i sin gjenfortelling, i pakt med tidsånden og trenden i massemediaen i dag.
Den kunne ha vært annerledes og bedre!
En slik film passer dessverre absolutt ikke videre inn i familien. En slik film vil kunne gjøre stor skade ikke bare overfor barn og ungdom. Med ingredienser så som bestialske svik, meget grove krenkelser av barndommens rike, prostitusjon, hor, perversiteter og korrupsjon, - forsøkt selvfølgeliggjort av mennesker på forvirringens villveier dypt sunket i avgrunnens verden.
Et makabert og hæslig tidsdokument ifra det Babylon som aldri skulle ha vært! På mange måter det moderne Babylon to tusen år senere likt.
---
En far kan bli utsatt for ekstra store belastninger og påkjenninger i dårlige samfunnsforhold, som den ekstraordinære vokter og beskytter av familien.
---
Mange bruker begrepet realisme som en unnskyldning for virkelighetsflukt, uanstendighet og løgn.
For en virkelighetsgjengivelse som opprettholder og viderefører også det dårlige og umoralske i tidsånden.
Ekte og sann realisme og virkelighetsgjengivelse unnlater ikke å være ærbødig, anstendig, hensynsfull og moralsk! Ellers ville virkelighetens kjerner og vesen ha manglet. Eller ha blitt skadet og fremmedgjort.
---
Det ble da folk ut av meg og deg også, bruker en del mennesker i Babylons verden å si i visse sammenhenger. En må være dypt sunket i dumhet og uansvarlighet eller ubetenksomhet for å på alvor si slikt noe!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 42.
Dato: Mandag 16. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund 6, 4 plussgrader Celsius.
Det har altså blitt kaldere og mere høstlig den siste tid. Når temperaturen – natt eller dag – går under omkring 10 plussgrader Celsius blir forskjellig annerledes. Biene blir svakere og holder seg mere i ro også da.
Jeg begynte å mate biene for vinteren forleden dag, med fuktet rårør-sukker på tallerkener noen steder ute. Det kommer nu vepser som tar seg også, og noen humler og sommerfugler. Det finner jeg ganske ok, når det synes som å være ok og ikke biene skades særlig.
I dag formiddag overskyet med noe tåkedis, men nokså stille og rolig. Temperaturen her ute klokken 12.30 bare 12 plussgrader og overskyet.
For en måneds tid siden var det mye honning og mange bier i bikubene, uten at vi tok ut noe som helst. Nu forleden var det lite honning og lite bier. At mange bier dør før vinteren og ikke overvintrer er vel det vanlige, - men hvor ble det av honningen hen? Tok de den med seg inn i dødens port? Dette var meget interessant og tankevekkende! Har kanskje veps eller humler vært og tatt honning? Mennesker har det ganske sikkert ikke vært.
Dette får meg til å betenke en rekke forhold. Bjarne Heggebø sa ved en anledning noe som jeg stusset og undret over. Han sa omtrent at biene må få mere sukker enn de gir honning tilbake. Jeg undrer sannelig hvordan det egentlig forholder seg?
Det er av noen blitt sagt at den nytte biene gjør ved den pollineringen (befruktningen) de utfører er minst ti ganger mere verdt enn den honningen de gir. Lett nok å forstå – og å si seg enig i. Men det er mye vedrørende bienes verden jeg enda ikke forstår, og som jeg undrer over.
Vi finner nok ut av det efter hvert.
---
Elektrikeren for el-kontroll kom ved 10.30-tiden og syntes som å gjøre en nokså enkel og grei kontroll og jobb. En stund efterpå, da han var i ferd med å kjøre igjen, kom noen ifra Bjoa (hvor veien går ned til Apalvik) som telefonerte tidligere i dag og undret om vi enda har kattunger å gi bort. Hun som kom hit bort presenterte seg som Eiterheim, og ville så gjerne ha med seg to av kattungene – og det fikk hun. Så nu har vi bare en eneste av de aller minste kattungene igjen, som Bernhard egentlig har fått og vi passer på for ham.
Trude og ungene gikk på tur til Årvik, bortsett fra Gudmund som er på jobb hos Kjetil Skartland. Jeg er enda alene her hjemme nu.
Elektrikeren sa blandt annet at det elektriske anlegget eller opplegget her ikke er i henhold til nyere standarder, men at det efter hans målinger og vurdering virket trygt. Kanskje bortsett fra ledningene mellom husene her – hvis vi på noe vis skulle komme i berøring med de. Og at ingen lover har tilbakevirkende kraft.
---
Jeg telefonerte igjen Thorn i Stavanger i formiddag. De er noe kinkige og vriene å ha med å gjøre der i Stavanger-avdelingen. Upålitelige og uærlige. Mange har helt sikkert gjort den samme erfaringen. Vi er vant med mye bedre kundebehandling og service ifra Thorn gjennom mange år, - deres avdeling i Trondhjem og i Namsos. Jeg telefonerte også i dag efterpå deres avdeling i Trondhjem, for å informere de.
Vi har leid en flatskjerm-tv og en dvd-opptager ifra de der i Stavanger nu i litt mere enn et år. Nu kjøper vi ut begge disse to produktene, for tilsammen nesten 13.500,- kroner. Jeg overførte pengene til deres konto på fredagen.
At jeg her nu nevner de og dette er vel omtrent bare tilfeldig. Jeg betenker også at det er fint at så kan skje, - og at mennesker som oppfører seg dårlig kan risikere også å involvere seg uten å vite det i verdenslitteraturen! De er jo iøvrig fra før av absolutt på mange slags sett og vis også involvert i verdenslitteraturen.
---
Jeg forbigår selvfølgelig i taushet endel telefonsamtaler og lignende forskjellig og annet av den alminnelige og hverdagslige typen her i disse Dagboksnotatene. Mens noe jo også innimellom blir nevnt og omtalt, for å formidle et inntrykk av helheten og karakteren av hva vi opplever her og hva som foregår.
---
Trude og ungene hilste blandt annet på geiter og eikenøtter i Årvik i dag.
Gudmund dro på korpsøvelse i kveld. Han spiller jo også brass, baryton.
Jeg fikk plantet endel også i dag. Det meste av slikt er omtrentlig i rute. Det er stort sett imot slutten av siste rester av sommerens ungplanter og stiklinger, som får komme seg videre utplantet i landskapet, i jorden. Vinter-forberedelsene for vekstene og jorden som avrundes og avsluttes. Meget spennende og interessant også dette.
Noe forskjellig såing blir også gjort her og der. Og forskjellig har sådd seg selv hist og pist, eller har kastet sine frø efter evne. I Kolonihagen har det spirt ganske så mye kjørvel, blandt annet. Som nu er nye, små ungplanter! Hadde vi enda hatt flere klargjorte drivbenker, sommerbed eller åkerlapper så hadde vi nok forlengst sådd mye mere. Det kommer efter hvert, - skritt for skritt!
Det daglige fremskritt. Flid, tålmodighet, dyd og dåd, bringer og behjelper verden og en selv, som gjør sitt beste i Ordet, rett vei!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 42.
Dato: Tirsdag 17. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en meget kort stund (ved 3-tiden) 7, 4 plussgrader Celsius. Ved 6-tiden 9, 4 plussgrader. Stjerneklar natt. (Det var det i går natt også.)
---
Vi har måttet reise i flukt ifra vårt hjemsted, våre hager, våre landskaper, omgivelser, venner, røtter og frukter mange ganger efter hvert! Det har hver gang for oss vært et stort tap og har vært forferdelig trist og leit. Men beklagelig nødvendig!
Hver gang har vi håpet at det ikke må gjenta seg. Og har vi vært oppmerksom på problemet.
---
Den hjemlige idyll er det beste utgangspunkt også for en harmonisk utfoldelse i ekte frihet og selvstendighet.
Vi tilstreber selvfølgelig og naturligvis et trivlig, fredelig og rolig familieliv, - ikke et liv preget av festkultur, spekulasjoner eller politikk!
Et trivlig, fredelig og rolig familieliv i det landet Herren vår Gud har gitt oss, foredlende virkelighetens verden, idet Guds vilje skjer.
---
Vidunderbarn, var et uttrykk Gudmund brukte forleden dag. Han snakket om at Balder så tydelig er et vidunderbarn eller geni. Jeg forsøkte derpå å fortelle Gudmund at alle ungene her i vår familie klart og tydelig hele veien er vidunderbarn og genier, og at dette både nu og alltid vil være tydelig, - men at hovmod står for fall. Og at det ikke er noe problem eller vanskelig for deres foreldre å frembringe ifra begynnelsen vidunderbarn og genier, og at det helt naturligvis og helt selvfølgelig også gjøres, - for i forhold til og sammenligning med normalen, Babylons standard, måte og norm, er jo dette meget enkelt og lett. For oss.
Det hovmodet og den egoismen og falskheten som angrep og besatte Balder, kom ifra mørke og farlige, sterke og nu i omgivelsene store, meget store krefter.
Han mister seg selv og sin utfoldelse ifra den uskyldige, rene og ekte kilden i seg selv! Som jeg selv nesten gjorde for mange år siden, i min barndom og tidlige ungdom, - samtidig som jeg mere og mere forskrekket, først underbevisst – så mere og mere bevisst, la merke til hva som skjedde med barna, ungdommen og menneskene i mine omgivelser (og i verden), idet de temmelig brått ble ført bort ifra seg selv, til det babylonske fangeskapet som underkuet og besatte de – og gjorde de til noe annet, fjernt bort vekk ifra seg selv! Selv klarte jeg med nød og neppe i siste liten å redde meg selv unna, - fordi jeg innså at livet for meg fullstendig ble verdiløst og ødelagt den veien Babylon forsøkte å få meg. Dermed så hadde jeg ikke mere noe valg. Jeg kunne bare videre gjøre det rette.
Men jeg var nesten 100 % i det babylonske fangenskapet i flere år den gangen, - og vet hva det dreier seg om. Bort vekk ifra meg selv og virkelighetens verden. Balders situasjon nu. I uvirkelighetens virkelighetsverden. Det er ved inngangen dithen at de fleste mennesker i våre moderne samfunnsforhold dør! (Omtrent slik har det nu mange steder i verden vært i århundreder!) Og blir levende døde.
---
Nokså typisk – for tidsånden nu særlig de siste par-tre tiår - tema for debatt-program på tv i kveld (Standpunkt, NRK-1, kl. 21.30 – 22.15), om forhold folk flest er meget opptatt av og bekymret for: Klima-politikk, forurensnings-politikk. Å forsøke å unngå globalt havari, før det blir for sent! Med det inklusive spørsmålet: Er det alt blitt for sent? Og: Hva kan gjøres? Hva bør gjøres? Hva må gjøres? Hvor fort – og hvor bastant?
Om forurensning med CO2-gasser (og annet søppel) som endrer og forstyrrer de globale klimatiske forhold, for å få mere el-kraft og for å få underjordisk olje ferdig ”raffinert” opp ifra dypene, til biler, fly, fabrikker, etc., osv. For mere Babylon. Som suger til seg oljen som en monster sverm av mekaniske og forurensende mygger og vampyrer. Forurensende skampletter og gigantiske støvsugere. Med i tv-debatten representanter for den norske regjeringen, for de øvrige politikerne, for kirken, for foreningen Natur og Ungdom, Fredrik Hauge i miljøbevegelsen Bellona, osv.
De fleste av de opptatt av å fø Babylon videre, - og samtidig redusere eller fjerne forurensning og omkostninger underveis. Men noen av de ønsker å unngå helt slik forurensing, inntil nødvendig teknologi for å redusere forurensningen nok foreligger, og sier at dette vil redusere Norges økonomiske inntekter – men at et slikt valg uansett likevel er nødvendig. Fredrik Hauge i spissen for Bellona mener at mere Babylon i form av satsing på teknologisk utvikling (ifra og av Babylons indre) vil kunne komme til å redusere forurensningen vesentlig. Mere Babylon, for å få til en mildere og snillere Babylon?
Andre – såsom Natur og Ungdom? - var dog heldigvis og tydelig tilsynelatende mere opptatt av solid og bedre satsing på miljøvennlig, bærekraftig og fornybar energi som eneste mulighet og reelle alternativ.
En interessant problemstilling, med et interessant og viktig perspektiv! Hvor mørke makter tilstreber nok utbredt likegyldighet, forvirring og handlingslammelse, - til fordel for videre fortgang inn i den globale ødeleggelsen!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 42.
Dato: Lørdag 21. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt ved 3-tiden 11, 3 plussgrader Celsius.
---
Problemer med datamaskinen i de siste dager. Arbeidet for å ordne opp i disse problemer, og har derfor hoppet over dagboksnotatene disse siste dager. Muligvis data-virus-infeksjon? Jeg aner enda ikke hvordan det i så fall har ankommet. Har enda ikke fått helt bra orden på problemet. Mere bort ifra pc-skjermen, god hvile for øynene og livet bakenfor øynene.
En bærbar pc med flatskjerm ville ha gjort bedre og godt.
Disse datamaskine er tidvis uansett nokså kinkige og problematiske å ha med å gjøre! Selv for en, som meg selv, som har nokså god greie på slikt.
---
Hørte på en norsk tv-stasjon forleden dag om flere hester som trolig var forgiftet nu nylig av å ha spist spirede eikenøtter i landskapet hvor de beitet. Nokså alvorlig forgiftet.
Hester skal iøvrig det jeg vet være særlig begeistret for valnøtt-trær.
---
Gudmund traff Idun på torsdagen.
Torsdagen kjørte vi til Ølen, for musikkskole og annet. Gudmund hadde ikke så lyst til å være med for han var ikke i så særlig bra form, sa han. Han hadde mere lyst til å gå en fjelltur til Såta, for å få frisk luft og å gå. Han ble derfor ikke med til Ølen. Vi kjørte herfra ved 10-tiden. Jeg syntes det var litt underlig, - for barna her bruker omtrent aldri være uvel eller syk på noe vis. Men da vi kom hjem ifra Ølen ved 15-tiden lå det en lapp med noe skrevet på av ham på stuebordet her, - med beskjed om at han nettopp (ved 15-tiden) var gått for å besøke Paul – Pål, mener jeg! - i Vikebygd. Også underlig at han ikke telefonerte (til mobilen) for å spørre om det var ok. Jeg tenkte da vi kom hjem at det var såpass underlig at jeg ville kjøre efter ham for å undersøke. Det er såpass meget underlig og forskrudd som skjer i disse dager – med bakgrunn i Barneverntjenesten i Vindafjord kommune sine angrep - at det nok er på sin plass å være ekstra forsiktig. En liten stund efterpå kjørte jeg for å se efter ham, helt til Vikebygd og bort til der hvor Pål og hans familie bor. Pål og hans familie jobbet i hagen og Pål var nærmest, med en trillebår. Jeg spurte ham om Gudmund var der eller om han har sett ham. Han sa nei. Jeg kjørte derefter hjemover igjen, - men ved butikken i Vikebygd syns jeg jeg så Gudmund – og at det så ut som at han forsøkte å unngå å bli sett. Jeg snudde bilen for å undersøke – og ganske riktig, der var han. Og Idun også, som satt på en benk ved et hagebord, ved siden av butikken. Det var to andre der også, to voksne som jeg gjenkjente ifra nabolaget i Vikebygd, - som de antagligvis snakket noe med.
Gudmund kom bort til bilen, og jeg sa at vi kunne kjøre hjem igjen sammen. Han spurte om han kunne få gå på fjelltur i steden – og jeg sa nei. Så sa han at han skulle gi beskjed til Idun og gjorde fort det og kom og satte seg i bilen og vi kjørte hjemover. Han sa han hadde truffet Idun som var på vei hitover, antagligvis i samme ærend som Balder forleden dag – for å hente ting herifra. Men i steden gikk de i lag bort til ved butikken i Vikebygd og tenkte derifra å gå på fjelltur. Eventuelt å få med Pål også.
Jeg sa til Gudmund at det er av betydning at vi er forsiktige, og at vi er godt samarbeidende. Og at det kan være mye rart som skjer – med bakgrunn i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune – som vi ikke vet om. Jeg sa også til ham, det 5. av De 10 budene: Du skal hedre og ære din far og mor, så du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg. – At dette budet, angjeldende Idun og Balder, også gjelder med hensyn til det landet som er og blir ens hjemsted.
Det dreier seg om hver enkelt sitt forhold til både våre små og våre store foreldre. Fader vår og Moder jord. Kontra fanden og hans tøs.
---
Frøydis ble en smule svimmel på musikkskolen i Ølen torsdagen. Hun spilte, og ble en smule svimmel da hun reiste seg. Hennes musikklærer der, Lena, kjørte henne derfor de hundre eller to hundre metrene til der hvor vi henter Frøydis. Vi satt som vanlig der i bilen og ventet på Frøydis.
Lena, musikkskolelæreren til Frøydis, kom også en snartur bort til bilen vår og vekslet noen få ord med meg som satt i forsetet. Frøydis var alt kommet inn i bilen og fortalte at hun var blitt litt svimmel og at Lena hadde kjørt henne. Men at det ikke var noe alvorlig. Antaglig bare at hun enda hadde spist lite. Hun sa også at Lena overdriver. Lena kom bort til meg som åpnet bildøren, og hun sa at vi må stelle godt med Frøydis. Jeg sa omtrent bare: Ja da. Derefter kjørte vi hjemover, og pratet litt i bilen.
Trude sa at hun syntes det var rart det Lena sa, - som om det ikke er selvfølgelig at vi steller godt med Frøydis. Jeg sa at Lena vel bare ønsket å si noe hyggelig og å vise at hun også følte omsorg for Frøydis. Ingen eller ingenting tilsier at ikke Frøydis blir meget godt tatt vare på. Trude holdt på sitt. Antydet Lena at ikke Frøydis fikk mat nok eller ikke ble tatt godt vare på? Frøydis sa at det var ingenting som helst alvorlig og at Lena overdrev helt da hun ble en smule svimmel da hun reiste seg. Lena hadde også spurt Frøydis om hun hadde spist noe. Frøydis sa: Bare litt.
Da vi skulle kjøre til musikkskole i Ølen var ikke Trude og Frøydis oppmerksom på at vi måtte kjøre en times tid tidligere enn vi vanligvis pleier, - fordi jeg ikke var oppmerksom på at de ikke visste at jeg hadde time hos tannlegen i Ølen klokken 11.00. Dermed så rakk de bare å spise en hjemmebakt hvetebolle eller to før vi måtte kjøre.
Jeg gav overfor Trude uttrykk for at det vel kan være bra nu å være mistenksom også sånn sett. For: Kanskje – eller antagligvis – har Lena blitt kontaktet av Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, som har stilt spørsmål om våre barn og vår familie, - dette, og spørsmålene, har antaglig nok også kunnet vekke uro hos Lena. (Ingen røyk uten ild, - som det heter i et folkelig munnhell.) Og den angjeldende Bekymrings-meldingen ifra Mattilsynet 22. februar i år, som de henviser til og bruker som påskudd, dreier seg jo blandt få andre ting om ”tynne barn” (underforstått: sulteforede barn). Og det er jo opplagt noe de også vil forsøke å bevise eller å antyde riktigheten av, - for å kunne hevde at de hele veien har hatt et påskudd, en slags berettiget grunn til å gjøre hva de har gjort!
---
På kvelden torsdagen kom Margret ifra Island på besøk, med Bernt. Bernt hadde det nokså travelt, tilsynelatende som vanlig, men de ble her en liten stund. Margret hadde også med den store hunden sin, Huldra, som hun vil låne oss for en ukes tid – og som nu siden har vært her. I håp om at det skal bli hvalper mellom Huldra og Bobby. Huldra er mye større enn Bobby, - så det går kanskje ikke så greit. Vi får se.
Hennes sønn, som bor ikke langt ifra Aksdal, noen få mil herifra (i retning Haugesund), skal selge billig en ku, vestlandsk raukolle, med kalv i seg. Antaglig også en til av samme sorten. Snille og fine, flotte kyr, vant til å bli hånd-melkede. Og ikke med melke-maskiner.
---
Huldra drepte de to kaninene våre i går. Trude telefonerte og fortalte oss det. (Vi hadde med mobiltelefon i bilen.) Dumt og leit det Huldra gjorde. Margret fortalte meg for en stund siden at Huldra ivrig dreper hare og kaniner. Jeg advarte Trude på sett og vis tidligere på dagen, - men hun tok ikke mine ord alvorlig.
Huldra er en stor og fin hund. Tispe. Vilter, leken, fin og behagelig. Hun skremmer vel nu også godt og grundigere enn våre hunder, Bobby og Mikka, bort hjortedyrene! Bobby er blitt noe for treg i kroppen og gammel av seg. Mikka jager ikke langt, bare kort, - hun vokter fremfor å jage.
---
Noen mennesker vil eller klarer nødig å lære før skaden har skjedd! Om og om igjen, mange. Mange kan synes som å være så dumme og påståelige at de hevder i hovmod og fiksering likesom å ha en slags rett til å skade og ødelegge, om og om igjen, fordi de så nødig vil lære eller erkjenne.
---
I går ved 11-tiden telefonerte Synnøve. Det var jeg som tok telefonen. Hun sa hun ville snakke med Trude. Jeg sa: Vent litt, så skal jeg se om jeg får tak i henne. Litt efterpå gikk Trude til telefonen og snakket med Synnøve. Også en interessant og tankevekkende telefonsamtale, slik den forløp.
Hun ville snakke med Trude om noe som hun gikk og tenkte på. Hun syntes at Trude var så blek og så tynn. Det har jeg alltid vært og fikk jeg høre ifra jeg var barn, sa Trude. Det er bare slik jeg er og alltid har vært. De snakket litt frem og tilbake om dette, og det syntes som å more Trude – som vel, slik jeg forstår det, synes det berører hennes ungdommelighet, - at hun enda og fortsatt er ungdommelig av seg. Og hva hun tolker som Synnøves omtanke og omsorg smigrer Trude litt også, slik jeg forstår det og tror hun oppfatter Synnøve. Men Trude sier til meg at det moret henne at Synnøve snakket med slikt alvor om noe som bare er som det er og alltid har vært.
De snakket ikke om så stort annet. Nesten bare en ting til. Synnøve spurte om hvordan det gikk med e-verket sin kontroll av det elektriske anlegget her hjemme hos oss. De har vel vært hos oss nu? Hvordan gikk det? Trude sa at det gikk bare bra. At det er gammelt elektrisk anlegg vi har her hjemme, men at det virker som det skal.
Synnøve ville dessuten at Trude skal lese de stedene i Bibelen som Synnøve har henvist til.
De snakket ikke så lenge. De to eller tre tingene Synnøve ville snakke med Trude om gjør meg om mulig naturligvis enda mere betenkt i forhold til Synnøve.
Trude sier at Synnøve sa hun ikke var så opptatt av at Trude er tynn, men mest av at hun syntes hun var blek. Og Synnøve sa også at hennes inntrykk var at Trude hadde tatt av seg (i vekt), for hver gang hun var her på besøk.
Jeg sa efterpå til Trude, at hun er blek, tynn og liten, - men likvel hittil har født og ammet ni velskapte og friske barn, som aldri har vært syke eller plaget med noe som helst. Super-Trude! (Og Super-Rune!) Dette er slikt som Synnøve heller burde betenke før hun stilte slike spørsmål, - og i forbindelse med hvordan hun stiller slike spørsmål. Er Synnøve kanskje så dum, at hun tror at slikt noe gjør seg av seg selv?!
Alle barna er født på naturlig vis, med meg som jordmor. Og alle unntatt Balder er født hjemme, og alle er ammet i omtrentlig to års tid. De friskeste og fineste barn som tenkes kan, hele veien!
Hva i all verden er det Synnøve er ute efter?! Er hun bare så utrolig dum? Og er hun bare tilfeldigvis så tilsynelatende utrolig makabert på bølgelengde med tullhønene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune?!
Hun vil vel tilsynelatende også være på særlig bølgelengde med Trude? Og hadde hun våget seg på det, eller funnet en egnet inngangsport: - For å så splid!?
Jeg har sagt det før, flere ganger, og når det jo gjelder Synnøve, hele veien: Det er kanskje altfor utrolig tilfeldig og ille!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 42.
Dato: Søndag 22. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt omkring 12 plussgrader Celsius. Omtrent som de siste netter.
Overskyet vær i dag. Litt lett regn også, iallfall i formiddag. Omtrentlig som de siste dager.
---
Jeg undres litt hvordan det går med klagen, til Statsadvokaten.
Forhåpentligvis blir saken ikke trenert.
Ulempen - eller fordelen, hvis en forsøker å gjøre det beste ut av det - med egoistisk og kortsiktig tenkende mennesker er at de selv ikke evner å forstå konsekvensene og omfanget av sine avgjørelser og handlinger.
---
En norsk dikter jeg har et nært og kjært forhold til er Aslaug Låstad Lygre (1910 – 1966), som utgav 6 diktsamlinger. I samlingen ”Primulakveld” (1964) står dette diktet, om alme-treet:
Planta ein alm
Planta ein alm for din hage
for føde og brennefang
om barkebrødstider skal koma
og denne den kalde nordpolsvetter
verta altfor lang.
Planta ein alm for sonen
og sonen og sonen att,
og dei skal følgja ringen i veden
og læra om hunger og hardår
og ville gråbeinsnatt.
Leita og finna seg vyrke
til verktøy for hage hand,
våpen til dei som skal huset verja,
og vita frå ringen i veden
og sevja som steig att i nye vårar
- at gode år følgde dei vonde
og røtene djupare rann –
Planta ein alm for ditt land.
***
---
Smertelig og hjertelig erkjente ord ifra Aslaug Låstad Lygre! Hun vet absolutt hva hun skriver om – og tuller ikke, babler ikke. Hun har medmenneskelig opplevd og erkjent både livets glede, nød og sorg. Og forteller oppriktig og vesentlig om alt dette.
Almetreet / Ulmus glabra, var og er en typisk meget matnyttig vekst, som det både er og skal være bruk for – og bevissthet om. Selv hadde vi et almetre som tuntre der vi før bodde, i Høylandet kommune i Namdalen. Vi brukte mest å spise frø-pengene mens de modnet, men mye annet av almetreet kan brukes. Her hvor vi bor og har hjemsted nu har vi også utplantet almetrær, - men disse er enda for små og unge til at vi kan bruke av de til mat og forskjellig. Et stort almetre (eller annet slags matnyttig tre eller busk) som vokser og trives i et rent og pent landskap, er i seg selv som en liten slags butikk, - som strekker og rekker ut sine hender og gir gaver.
I samlingen ”Den einsame roaren”, 1952, skriver hun for eksempel i begynnelsen av diktet om ”Øydegarden” følgende:
Der hang ikkje klokke på veggen,
men himlen bar stjerner og sol,
og tiuren leika i morgondimma,
og hanen mot dagen gol.
Der stod ikkje spegel på hylla,
men ute var tjørn og bekk,
og vanta døtrene band eller sølgjer,
dei blomar i håret fekk.
Og storstormen vart ikkje varsla
eit døger før han braut laus,
men hunden åt gras og øyken skok seg,
og gikta reiv hold og haus.
Vart sjukdomen gjest i stova,
dei leita med kjenslevar hand,
og fann under mose og lav og røter
urter mot feberbrann.
---
Så mange av hennes dikt har innhold og substans – og er enkle og virkelighetsnære, og aktuelle.
I et av sine dikt, diktet ”Ungdom” (fra samlingen ”Rit di rune”, 1957), sier hun i slutten følgende:
Leande går leiken over grøngraset
- snart voggande i mjuk rytme
- snart klingrande hard
i stadig meir skjerande crescendo.
Men dette er berre førespelet,
førespelet til dine tusen
lukkeleg villfarne symfoniar.
Sterke og ville
er tonane i dine hender – ungdom –
desse frå den gryande sumaren
sitt mørke hjarte.
***
---
Her nu vil jeg ta med bare enda et av hennes dikt:
Rit di rune
Du skal kveikja lykta di og søkja,
tunge lemmar lyfta, vindetrapper gå,
under låge bjelkar ryggen krøkja,
under høge kvelvar oppreist stå,
ifrå løyndegangar tårnet nå.
Du skal tyda runer som er rita –
vârt du fingrar over muren dreg.
Mykje veit du – meire skal du vita.
Her har vismenn vandra føre deg.
Her skal andre følgja dine steg.
Legg ditt øyra inn til desse vegger,
høyr den tale som stig her ifrå –
klokkeklemt og tunge slag av slegger.
Vandrar lyfta lykta di og sjå.
Rit di rune under – sjølv – og gå.
***
---
Også for eksempel Hermas skriver om alme-treet, i skriftet ”Hyrden” (eller ”Hyrdeboken”) – i kapitel 51 (Similtudo II) som inneholder lignelsen Almetreet og vinranken: Om fattig og rik.
Skriftet ”Hyrden” ble skrevet av en mann som kaller seg Hermas omkring 100 år efter Jesus Kristus, og ble av flere av kirkefedrene og de apostoliske fedre regnet som et hellig skrift og regnet med blandt Nye Testamentet sine kanoniske skrifter. Av andre ikke. I bibelhåndskriftet Codex Sinaiticus (fra det 4. årh.) er en fjerdedel av ”Hyrden” av Hermas også med i Nye Testamentet. Imidlerid erklærte pave Gelasius i år 496 at ”Hyrdeboken” ikke skal være med i den bibelske kanon. Begrunnelsene for dette skal jeg her nu ikke gå inn på.
Denne lignelsen om alme-treet og drue-planten ifra Hyrdeboken går vel uansett i pakt med ånden i Bibelens Nye Testamente, og i pakt med Ordet?!
Denne dypsindige lignelsen går i sin helhet slik:
Almetreet og vinranken: Om fattig og rik
”På en tur ute på landet fikk jeg se en alm og en vinranke. Mens jeg tenkte på disse trærne og fruktene deres, viste Hyrden seg for meg og sa: ”Hva grubler du på når du ser almen og vinranken?” Jeg svarte: ”Jeg tenker på at de er så godt tilpasset hverandre.”
”Ja, disse to trærne,” sa han, ”er et bilde på Guds tjenere.” ”Jeg skulle gjerne vite hva disse to trærne som du nevner, er et bilde på,” sa jeg. ”Ser du almen og vinranken,” sa han. ”Ja, herre,” svarte jeg.
Han sa: ”Denne vinranken bærer frukt, mens almen er et tre uten frukt. Men dersom denne vinranken ikke får slynge seg opp langs almen, kan den ikke bære mye frukt. Da blir den liggende utover jorden. Frukten den bærer, vil råtne hvis den ikke får henge på almen. Men når vinranken får klarte opp langs almen, bærer den frukt både ut fra seg selv og ut fra almen. Da skjønner du at også almen gir mye frukt, ikke noe mindre enn vinranken, men heller mer.”
”Hvordan kan du si at den bærer mer, herre?” sa jeg. Han sa: ”Fordi vinranken gir mye og god frukt når den får henge på almen, men når den ligger på bakken, bærer den lite og dårlig frukt. Dette er et bilde på Guds tjenere, på den fattige og den rike.”
”Hvordan det, herre?” sa jeg. ”Forklar det for meg.” ”Hør,” sa han: ”Den rike har penger, men er fattig i sitt forhold til Herren. Han er opptatt av sin egen rikdom og har liten tid til bønn og takksigelse til Herren, og hans bønn blir svak, kort og kraftløs. Men når den rike støtter seg til den fattige og gir ham det han trenger, da tror han at det han gjør mot den fattige, kan få sin lønn hos Gud. For den fattige er rik i sin bønn og takksigelse, og hans bønn har stor kraft hos Gud. Derfor hjelper den rike den fattige i alle ting uten å nøle. Men den fattige som slik blir forsørget av den rike, vil med takk til Gud gå i forbønn for giveren. Den rike vil da bli enda ivrigere for at den fattige ikke skal mangle noe så lenge han lever, for han vet at den fattiges bønn er rik og velbehagelig for Gud.
Begge utfører altså gjerninger sammen: Den fattige virker ved sin bønn. Den er hans rikdom som han har fått fra Herren, og den gir han tilbake til Herren som har gitt ham den. På samme måte byr den rike uten å nøle frem sin rikdom, som han har fått fra Herren, til den fattige. Også dette er en stor og Gud velbehagelig gjerning, for da omgås han sin rikdom med forstand, og bruker Herrens gaver til å sørge for den fattige. Slik fullfører han sin tjeneste på rett måte.
For mennesker ser det ut til at almen ikke bærer frukt; for de vet ikke og tenker ikke over at almen nærer vinranken av sin saft, når det kommer tørke. Når vinranken slik får vann uavbrutt, bærer den dobbelt frukt, både for seg selv og for almen. Slik utfyller de fattige de rikes rikdom ved å gå i forbønn for dem til Herren, og de rike på sin side oppfyller de fattiges bønn ved å gi dem det de mangler.
Slik blir de begge delaktig i den gode handling. De som gjør dette, vil ikke bli forlatt av Gud, men blir innskrevet i de levendes bøker.
Salige er de som har mye og forstår at deres rikdom kommer fra Herren. For den som forstår dette, er også i stand til å gi god hjelp til andre.”
***
---
Apropo samdyrking, så har svart morbær trær (Morus nigra) et særskilt lignende forhold til drueplanter (Vitis spp.), som Ken Fern og PFAF / Plants For A Future skriver om:
“Dette er et godt tre for å dyrke drueplanter (vinranker) inntil [20]. Druene blir vanskeligere å plukke, men de synes alltid å bli sunnere og fri for sopp-sykdommer [201]. / This is a good tree for growing grapes into [20]. It means that the grapes are difficult to pick, but they always seem to be healthier and free from fungal diseases [201].”
([20] Riotte. L. Companion Planting for Successful Gardening. Garden Way, Vermont, USA. 1978 ISBN 0-88266-064-0. Fairly good. & [201] Allardice.P. A - Z of Companion Planting. Cassell Publishers Ltd. 1993 ISBN 0-304-34324-2. A well produced and very readable book.)
---
Vi har for vår del både utplantet svart morbær / Morus nigra og hvit morbær / Morus alba her hjemme. (Begge får nydelige frukter.) Og mange slags drueplanter (Vitis spp.), også inntil Morbær.
Iøvrig kan jeg nevne at den norske skatteoppgraveren og pioneren Ove Arbo Høeg har skrevet mye interessant og fint om alme-treet i sitt livsverk, sin store og viktige bok ”Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925 – 1973”! En redningsaksjon av et livsverk, en bok utgitt i 1974. (3. opplag, Universitetsforlaget 1976 – ISBN 82-00-08930-4.)
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 43.
Dato: Mandag 23. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt omkring 11 plussgrader Celsius. Muligvis helt nede i 10 plussgrader.
Fikk gjort unna mye planting her ute i dag. Gudmund hjalp til og det gikk fort.
De flotte, fine, tykke tømmerstokkene som vi har liggende her på eiendommen taper seg mye og fort i disse dager – i det høstlige, fuktige været. Akkurat som jeg trodde og tenkte.
---
Gudmund var på korps-øvelse i kveld, horn, baryton. To timer, fra klokken 20 til 22. Han satt på bil med Kjetil Skartland, tuba, som også spiller i korpset.
Kjetil Skartland gav ham samtidig lønn, for det arbeidet Gudmund har hjulpet ham med. Så da Gudmund kom hjem la han 1.800,- kroner på bordet her for å styrke familiens økonomi.
Jeg leste siden på kvelden diktet ”Riket” av norske Henrik Rytter for ham og Trude, fra samlingen ”Jordsonen” fra 1925. Diktet går slik:
Riket
Eg er herre i mitt rike.
Men riket har fanga meg.
Det har brote alle stenge
inn gjenom mi sjel,
og lever i mi sjel;
der er inkje anna til.
Det minste strået
lever i mi sjel.
Kvart tre i skogen
susar i mi sjel;
kvart lauv,
kvart blad,
kvart aks –
å, kvart svagande aks i åkren! –
alt lever og er til
i mi sjel.
Og sola som vandrar
yver tun og bøar,
braglar og hitar,
renn og glader, -
å, sola vandrar
i mi sjel likeeins.
Skyene fløymer,
regn læskar,
stormane dynjar –
i mi sjel,
yver riket
som har vunne mi sjel.
Eg er til berre for riket.
Det klagar meg
når noko vantar.
Eit strå som står i nukken
klagar seg
og krev meg til andsvars.
Vollane klagar seg:
sjå vi er mosebundne! –
kvar er plogen? –
kjem inkje plogen no?
Og åkrane hirer og syter:
her er survæte – kaldt!
Å, kvar kjenning
i det minste livet
svarar i mi sjel,
og driv meg
so eg inkje kan kvile
fyrr eg har funne
råd og hjelp.
So må eg vera:
ein utløysar og ein bergingsmann
for alt livet
som yddar og tøygjer seg
og vil verta sterkt
og fræve seg, -
alt det yrjande livet
i mitt rike.
Og når eg har vore
ein herre og ein tenar
for livet i riket,
so det lyfter seg
mektig og friskt,
då strøymer livsgleda frå det alt
saman i mi sjel
som alle bekkjer møtest
i storelva i dalen,
og fløymer og tonar.
Det finst inkje ord
til å mæle mi glede.
Ja, eg kjenner mitt eige liv
slår rot i den gamle jord
gjenom dei tusen på tusen
store og småe røter
som leitar seg veg
i den myrke mold,
og saftene ollar og stig
gjenom dei og gjenom meg. –
Å, eg kjenner eg er eitt
med alt det stridande livet,
og tøygjer meg med det
mot sol og høgd,
og ropar på ljoskreftene,
og takkar når utløysaren,
mektig og vis,
tek bergande hand
kring min vokster.
***
---
Det er iøvrig særlig et annet dikt i denne diktsamlingen av Henrik Rytter som jeg liker godt og finner av særlig interesse. Innledningsdiktet til samlingen, som handler om en vielse, om to mennesker og to slekter som møtes i en vielse (vigjing), i ektestand:
Vigjing
Eg kom frå ville fjell og vide hav
og or ei sprengd og nedtynt ætt.
Og kastne stormar dreiv meg ut og av
på ville von og våg og våeglett.
Ein ofsen eld i hugen braut og brann,
og brålyn briste upp og skar og rann.
Du kom frå freda heim og solgod fjord,
der snøfjell imot blåkvelv ris.
Di ætt med djupe stille røter gror
or gamal grunn på adels vis.
Og elden som i hug og auga brår
er altarljos og jonsokbål um vår.
Du var den ljuve sterke livsens råd,
som braut den vonde nedgongstyngd.
Du kom med vårens milde sollivs-bod,
du kom med sumarkveik og yngd.
Og ætta reiser sine brotne torn,
og blømer ny i dine ljose born.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 43.
Dato: Tirsdag 24. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt omkring 11 plussgrader Celsius.
Overskyet dag nu igjen, men også solvær.
---
Den samme Arbeiderparti-propagandaen på melk-kartongene er der fortsatt.
---
En bie stakk Urda Lilje på hånden i dag, her inne. Tok på tinktur med eføy og timian.
Solborg Sera er stor og solid og glad og blid og sterk av seg. I lekegrind i dag satte hun en liten stol innmot innsiden av lekegrinden og klatret opp og stod på den litt efterpå, mens hun holdt i lekegrinden og forsøkte å få tak i noe på en kommode utenfor kanten.
Ungene holder på en del innimellom å lage saft og vin og slikt nu om dagene.
Frøydis og Stauda var i bekken en times tid i dag og hentet, med hov, fine, ferske ørreter av passelig størrelse til stekepannen. Nam, nam!
Jeg kjørte en tur til Haugesund for noen ærender, på tilbaketuren var jeg innom Arne Ødegård på besøk, for å høre hvordan det står til. Vi ble sittende å snakke en stund.
---
Gudmund avtalte å jobbe for Kjetil Skartland igjen i dag tidlig, men sa han hadde litt vondt i hodet og heller ville være hjemme. Jeg sa til Gudmund at han ikke trenger noen unnskyldning hvis han heller vil være hjemme eller ikke har lyst til å jobbe der. Gudmund sier at Kjetil Skartland har sagt omtrent det samme til ham. Varslet Gudmund Kjetil Skartland i dag, om at han ikke kommer?
Gudmund sier han ikke gjemte seg på torsdagen ved butikken i Vikebygd. At han tvert om forsøkte å få min oppmerksomhet med sine bevegelser, og vinket efter bilen efterpå så jeg skulle se ham i bakspeilet.
---
Henrik Rytter utgav flere diktsamlinger, en efter mange års mellomrom i 1950 også, som het noe så forunderlig som ”Likevel -!” Midtveis i denne har han et dikt som heter ”Vondt –”, som går slik:
Vondt - -
Vondt vera Balder i helheimen ned og nord,
talmast og sakne utolug den fagre jord.
Sture i skuggom og minnast den solljose dag,
tusle med nåar og hugse dei livsglade lag.
Kjøvast i daustilla, sakne den kveikjande vind,
kruke i lægdene, trå mot den vidskådde tind.
Vondt vera Balder i helheimen ned og nord. –
Kva segjer levande mannen på våbanna jord?
Verre enn Balder i helheim å vera ein mann
fjetra av dødsmakter uppe i livsens land.
Verre å sjå kvar morgon den signa sol
stige or natt just då helhanen varsla og gol.
Verst å vera ein mann med livsens von
skjelve i angest for sjølvvalda dødsens tjon.
Verst å vera ein mann med sigrandre tru
stomle fram blindt mot den dynjande gjallarbru.
Verst å vera ein mann med ein lysande draum
sige mot vonlause svartsyn som stokk i straum.
Verst er å sjå den solljose livsens heim
kvervast til dødens myrkheim for hamkasta sveim.
o
Dei gamle kvad at Balder kjem att ein gong,
då gulltavlur skin og Bivrost bygg høgvegs spong.
Å, brør! – i vår dødsens naud utan lov og måt,
kan vi vel svara med anna enn ørvill gråt?
***
---
Henrik Rytter sier også i et av diktene i denne sin følsomme diktsamling fra 1950, blandt annet:
”Og ei herja jord / til vreide himlen ter si skjemde lend, / og himlens tordøn svarar livsens mor, / skamferd og krenkt av menn. – Og vi er menn! / Å, jorda fødde oss ved rike barm; no ropar imot himlen hennar harm!”
---
Jeg hadde tenkt å utplante busker og trær i dag også, men det rakk jeg ikke. Men det kommer flere dager, i beste fall! Å utplante vekster for optimal trivsel i landskapene er noe av det beste og viktigste en kan gjøre i dette store nu, - ikke mye er viktigere! Slik blir 100-meterskoger til – og 12-milsskoger, - og et sunnere og gledeligere fokus, - trygghet og trivsel ...
Noen synes kanskje det er viktigere og riktigere å skamplette landskapene?! Å tilberede dråpene med anti-medisin som får begeret grundig til å flyte over, og synke?
---
Her enda et dikt fra ”Likevel -!” av Henrik Rytter:
Haustbrand
I skymingsstilla etter solbjart dag
gaumar eg ljodvar døyvde hjarteslag.
Det er som vårens ofsne avlingsrid
enn dulpar fust i metta sumartid.
I varmen etter sol som slokna just
gaumar eg kulsen kalde åndepust.
Det er som vinter`n sender fyrebod
um dødens svevn med kvite skrudet på.
Alt våren fødde, sumar`n mogna, brenn,
når liv og død i hausten saman renn.
Då logar upp i feberheite glod
den ville fargebrand som eld og blod.
Mi sjæl skjelv med i denne gåtemakt
som er i liv og død allveldig lagt.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 43.
Dato: Onsdag 25. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste helt nede i 5 plussgrader Celsius.
Frøydis og Stauda har vært en tur og hentet finfine ørreter i bekken i dag også. Det er gytetid for de her i bekken nu – og de har melke og rogn.
---
Jeg for min del inne det meste av dagen. Var ute i de faste og vanlige ærender. Plantet og en søyle-osp som ble brent av ved nordre steinmuren i skogbrannen og har stått i potte efterpå til nu. Den skjøt opp ifra roten igjen. Det står to-tre osper i bergskråningen her også, 30 – 40 meter nordvest for huset her, og de ble nokså svidd i skogbrannen også. Men efterpå kom det opp mengdevis med nye små ospe-trær i ti og femten meters omkrets, antagligvis kanskje ifra rot-renninger. Utrolig mange!
Trude tente opp i vedovnen her i stua i går, en times tid. For første gang i år siden tidlig i år. Det blir vel kaldere ute når en begynner å brenne ved i ovnen ...
Elektrisk oppvarming av rommene bruker vi i det heletatt ikke her i husene våre.
Gudmund var og jobbet med Kjetil Skartland det meste av dagen i dag.
---
Synnøve da hun var her sist spurte om hun kunne få noe av tallen ifra fjærfeet her – og fikk med seg i to svarte plastsekker.
---
Fikk i går innom Fretex i Haugesund en tur tak i Thoralf Gilbrants bok ”År 2000 og den nye tidsalder” ifra 1997, - som på forskjellig vis er interessant og tankevekkende. Om enn den også i en viss grad er preget av Babylons sprogbruk og hjernevask. Likevel interessant, lettlest, lærd og oversiktlig.
Han skriver for eksempel angående apokalyptikkens oppkomst og tidsberegninger (s. 13) at: ”Det må være innlysende at hovedkilden for den jødiske apokalyptikkens spekulasjoner har vært profetenes skrifter, slik det jo også avspeiler seg i Johannes` Åpenbaring. / Rabbi Elias, som levde omkring 200 år før Kristus, er muligens den som først formulerte læren om at verden skulle være 2000 år uten lov, under loven i 2000 år og under Messias i 2000 år. Han forutsatte at verden skulle bestå i 6000 år, og at jorden i det syvende årtusen skulle fornyes og de rettferdige oppstå. / Siden ble dette en generell overlevering innenfor rabbinismen, og finnes i Talmudlitteraturen.” Og s. 29: ”Det er et sted i Det gamle testamente som tyder på at denne oppfatning ikke bare går tilbake til rabbi Elias 200 år før Kristus, men svært meget lenger tilake. Det gjelder her en tro som synes å kunne spores helt tilbake til profeten Hosea som levde og virket i det 8. århundre før Kristus.” Og s. 32: ”Noen vil kanskje innvende at det er usannsynlig at Israel lenge før det babylonske fangenskaps tid skulle ha rom for de rabbinske forestillingene om verdensløpets syv årtusendager. Til det kan bare bemerkes at profeten Hoseas samtidige, den persiske religionsstifteren Zarathustra, var kjent med disse tankene, og det har vært formodet at han kan ha fått dem fra Israels skriftlærde.” Og s. 33: ”Vi må ta oss i vare så vi ikke går ut over det som står skrevet (1. Kor. 4:6). Men vi må også vokte oss for å overse det som er skrevet. Det vi kan konstantere, er at både Det gamle testamente og Det nye synes å støtte den tanke at det innenfor den bibelske kronologiens ramme er satt opp en profetisk kalender av seks tusenårsdager frem til år 2000 i vår tidsregning, og at deretter følger det syvende årtusen som en sabbatshvile for den trette skapning.”
---
Thorleif Gilbrant skriver iøvrig kortfattet, fyndig og treffende om mange meget viktige ting i denne sin bok!
Ting av større betydning og viktighethet enn folk flest er klar over, - fordi Babylon ubetydeliggjør og fordreier mange av kulturens og samfunnets betydningsfulle fokus!
Han skriver for eksempel et steds:
”Det er demoniske makter som står bak når foreldre fremmedgjøres for sine egne barn og når barna fiendtliggjøres overfor sine foreldre. Det er selve det menneskelige i mennesket som ødelegges. La så være at denne samtidig tøffe og bløtaktige, nytelsessyke og egosentriske mennesketype idealiseres i litteratur, film og massemedia, ofte av mennesker som selv har ruiner av ødelagte hjem bak seg. Det står likevel fast at det menneske som gjør ansvarsløshet og troløshet til sitt livsideal, til sist ender i den ytterste isolasjon. (...) Det menneske som har sgt seg løs fra alle bud og normer og som har frigjort seg fra alle hemninger, er ikke så fritt likevel.”
Thoralf Gilbrant skriver også, at:
”Angrepet på familien er det sentrale punkt i den åndskamp som foregår i våre dager. Bak dette fremstøt står forskjellige krefter og kretser med ulike fremtidsmål, selv om en nok kan si at det hersker et slags interessefellesskap dem imellom. / En kan kanskje si at angrepet på ekteskapet anføres av tre hovedgrupper: den moderne moral nihilisme, nyfeminismen og visse revolusjonære bevegelser. (...) Bibelen sier at ekteskapet er Guds vern mot hor, og der ekteskapet brytes ned, vil all slags utukt florere.” Og under overskriften ”Politiske angrep på familien”, skriver han blandt annet: Her kommer så politiske interesser inn i bildet. Der familielivet er sterkt, vil dette være en avgjørende hindring for å gjennomføre et totalitært samfunnssystem. Det er fremholdt at familien er den eneste enhet i samfunnet der den indre lojalitet er større enn lojaliteten overfor staten. Alle politiske bevegelser som har som sitt endelige mål å omforme samfunnet til en totalitær stat, enten nå denne skal ha sosialistisk eller fascistisk fortegn, ville se det som sin oppgave å nedbryte familien. Dette ser vi tendenser til i svært mange land i dag. Her i vårt eget land blir det stadig gjort forsiktige fremstøt for å innskrenke foreldrenes innflytelse over barna og å gjøre barna til samfunnets barn.”
Og under overskriftet ”Barn tas fra foreldrene”, skriver han: ”Dette å bryte opp familien ved å ta barna fra foreldrene, er et av de nærmeste mål for antikristelige samfunnsomstyrtere. En stadig mer totalitær stat vil ta hånd om barna så tidlig som mulig for å forme og påvirke dem. ”En allmenn forskole bør være indoktrinerende,” heter det i boken ”Barn i Sverige”. Her skriver den tidligere ordfører i folkepartiets ungdomsforbund, Per Gahrtoon: ”Det går ikke å bryte foreldremonopolet bare ved indirekte tiltak for å forbedre hjem og foreldre. Tvert imot har slike tiltak delvis den bieffekt å styrke foreldremakten – foreldrene blir jo for eksempel dyktigere, kan manipulere bedre, indoktrinere mer effektivt. Derfor må samfunnet gripe direkte inn – ta barn fra foreldrene i en del av oppveksttiden, noen timer hver dag, slik at maktbalansen får et klarere uttrykk. / Det er naturens egen ordning og det er Guds bestemmelse at foreldre skal ta hånd om sine barn. Men det er radikalernes stadige krav at staten skal overta ansvaret for barna. I boken ”Familieseksualitet og samfunn” sier Erik Grønnseth at utgifter til barnas utstyr og underhold bør dekkes av samfunnet ved barnetrygden. Den radikale kvinnegruppen, ”gruppe 8” hevdet i Dagens Nyheter bl.a.: ”Forsørgerideen kan aldri aksepteres i et sosialistisk samfunn. Derfor må ekteskapet avskaffes som forsørgerinstitusjon, barna forsørges av staten og oppdras kollektivt.” Ytterliggående grupper krever endog at staten ved tvang skal ta barna fra de foreldre som selv ønsker å beholde dem. / En av grunnene for at en så tidlig som mulig vil ta barna fra deres foreldre, er nettopp dette at en ønsker å gjennomtvinge det nye kjønnsrollemønster. / Det står sterke politiske krefter bak dette krav om at vårt nåværende kjønnsrollemønster utryddes, og det er skolen som skal brukes til dette formål. I Sverige krever en at kjønnsrollekunnskap innføres som eget fag fra småskolen og videre oppover. Imidlertid viser det seg at barna er ”feil” kjønnspreget allerede før de begynner på skolen på grunn av foreldrenes påvirkning. For å hindre dette, vil man kreve obligatorisk forskole allerede fra treårs alderen. / Det skolemonopol en stadig mer gudløs og antikristelig stat tilriver seg, er klart i strid med de internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene. Likevel ser vi at skruppelløse politikere kaldblodig og hensynsløst gjennomfører sitt program i land etter land. / Angrepet på ekteskapet og familien rettes altså både mot forholdet mellom mann og kvinne og mot forholdet foreldre – barn.”
Også skriver han, at: ”Sverige er det land i den vestlige verden hvor myndighetene har gått mest åpenlyst frem når det gjelder å nedbryte familien som samfunnets grunncelle. I sin rapport 1968 til FN om kvinnens status i Sverige går regjeringen inn for effektivt å motarbeide det livsmønster som hittil har vært det rådende i vår vesterlandske familie, å rive opp inngrodde tradisjoner og attityder. Det svenske sosialistorgan, Aftonbladet, skriver at regjeringen i sin rapport ”går til storms mot ekteskapet”. Rapporten hevder at kvinnens plass er i arbeidslivet og ikke i hjemmet. (...) Fire lov og reformforslag ble lagt frem av den svenske regjering: ny familielovstiftning, lov om obligatorisk forskole, nye retningslinjer for seksualundervisning i skolen - og en ny abortlov. Dette nye lovverk representerer det hittil mest ødeleggende slag som noensinne er blitt rettet mot ekteskap og familieliv. Det bryter ned en tusenårig kristen kulturtradisjon og sikter direkte mot det antikristelige, totalitære samfunn. / Egentlig kan en ikke si at det er noe flertall i folket, hverken i Sverige eller i noe annet land, som står bak disse veldige inngrep i folk og familieliv. Tross alt lever jo ennå den store del av befolkningen i livslangt, trofast ekteskap. Foreldrene tar hånd om sine barn, og et overveldende flertall av dem ønsker å ha sin foreldrerett og foreldremyndighet ubeskåret. Forholdet er at mindre, radikale grupper med meget liten respekt for demokrati og folkevilje har fått en dominerende innflytelse innenfor de politiske partier, og ved hjelp av partiapperat og propaganda presser de igjennom radikale reformer. Det samme mønster avtegner seg i land etter land.”
Og Thoralf Gilbrant skriver blandt annet også om det moralske forfall: ”Samfunnets urcelle er hjem og ekteskap, slektsfellesskapets bånd som knytter mennesker og generasjoner sammen. Det er disse bånd som slites av. En kjenner seg ikke som før forpliktet på moralske normer som ansvar og troskap, de naturgitte regler som i tidligere tider har styrt menneskenes liv.”
---
Meget viktige forhold alt dette som Thoralf Gilbrant fremfører! (Og mere til i hans bok.) Men at det i Sverige er enda verre forhold enn i Norge i så måte er nesten for utrolig til å være sant!
Det er uansett utrolig ille her i Norge i så måte også!
Jeg har i de senere år merket meg at Arbeiderparti-ideologien typisk imøtegår endel slike og andre protester med å skjelle de ut for å være ”fundamentalistiske”! Og at de ofte bruker begrepet ”fundamentalisme” om slikt noe – som de ikke ønsker eller våger å imøtegå med andre eller flere ord. Samtidig har det moret meg en smule at den i så stort monn så lett synlig har uttrykt seg så lite velfundert! Ordet fundament er jo nokså velkjent og velbrukt – og betyr jo omtrent det samme som grunnmur og grunn-plan!
Tilsvarende lite velfundert ordbruk finner jeg imidlertid også i Thoralf Gilbrants bok, når han for eksempel helt tydelig bruker ordet ”radikal” feilaktig og tåpelig! Og likeså i noen sammenhenger ordet ”okkult”!
---
Arne Ødegård fortalte meg i går at Balder og Idun hadde vært der innom på besøk og at de hadde snakket en stund sammen. Trolig om noe av det samme som jeg og Arne også snakket om i går. Arne sier at han er enig med meg i mangt og mye, men når det gjelder dette at jeg ”støter de fra meg, eller slår hånden av de” – så er han det ikke. De har bare godt å si om sin pappa, sier han, - og ønsker å ha et godt forhold til sin pappa og familien sin. ”Det var de som forlot sin familie, det var de som sviktet sin familie,” sa jeg til Arne. ”Tidspunktet,” sa Arne, ”det skjedde på, var ikke det rette – det kan jeg være med på. Men du kan ikke tviholde på dine barn heller, - de er tross alt blitt nokså voksne!” Jeg svarte omtrent, at: ”Tidspunktet vel var så velvalgt dårlig som bare mulig. Det er jo en ting. Og at jeg tviholder på mine barn, - det er vel så motsatt fakta og realiteten som vel mulig?! Hvor er de vel nu? Og med hensyn til at de er blitt nokså voksne: En slutter ikke med å være barn av sine foreldre ved noen som helst bestemt aldersgrense. Jeg selv er også enda et barn av mine foreldre.” ”Men,” omtrentlig sier Arne, ”du kan ikke svikte dine barn, du må la de komme til deg og familien – og forsøke å ha et godt forhold til de.” ”Det var,” svarte jeg, ”de som sviktet meg og sin familie, for en meget billig penge. Og det at de FORLOT meg og sin familie – betyr ikke at de KOMMER til meg og sin familie. Tvert om. Jeg er dessuten også helt sikker på at om eller hvis jeg skulle ha forholdt meg annerledes til dette og hva de gjorde, - så ville de om så og så lang tid ha sagt til meg at jeg sviktet de på det groveste! Jeg hverken vil eller kan svikte de, det skal de vite til fulle – å svikte de har jeg absolutt ikke samvittighet til. Det ville dessuten ha vært et svik også overfor resten av verden. De har min kjærlighet, hele veien. Ikke dumsnill egoisme, svik eller løgn og hykleri. Og det 5. av De 10 budene i Bibelen, er i likhet med de øvrige fortsatt vel gjeldende, - og de er meget meget velfundert og verdifulle. – Du skal hedre og ære din far og mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gav deg. – Hele dette det 5. av De 10 budene er i sin helhet meget lett å lese – og å forstå, egentlig. Eller hva? – Og det landet Gud gav de, er dessuten også deres familie og hjemsted. Vær ikke så dum at du gir de falske forhåpninger! Jeg er ikke det minste i tvil i disse tingene, og de er helt dypest i min samvittighet og kjærlighet.”
”Men,” sa Arne, ”du kan ikke støte ifra deg dine egne barn. Er vel det kjærlighet?”
Jeg: ”Betviler du min kjærlighet? Eller min forstand?”
Arne: ”Nei. Langt derifra. Men jeg forstår ikke at det er det rette å gjøre. De må jo få prøve seg på egne ben i verden! Tenk om Balder kom og sa til deg at han ønsker å begynne på Steinerskolen i Haugesund, ville du ha nektet ham det – ville du ha sagt nei?”
Jeg: ”Det er ikke det at de ikke skal prøve seg på egne ben i verden. Men det gjør de best i samarbeide med sin familie og sine foreldre, i et tillitsforhold. Med sine foreldre sin velsignelse, respekt og aksept. Det å se sine barn bli mere og mere selvstendige i sin utfoldelse og ansvarlige i forhold til omgivelser og samfunn og verden er en av de selvfølgeligste gleder for ekte foreldre. – Men, for å svare på det også: Om Balder kom og spurte meg om det er ok at han begynner på Steinerskolen i Haugesund, ville jeg synes eller si at det er ok? Nei.”
Arne: ”Og hvorfor ikke det?”
Jeg: ”Du sikter til Steinerskolen, eller verre skoler – altså i forhold til det vi har fra før av?”
Arne: ”Ja. Den skolen eller det Balder selv velger, som omtrent voksen mann.”
Jeg: ”Forholdet mellom foreldre og barn og barn og foreldre bør være preget av omsorg, kjærlighet, samarbeide og tillit. Hvis ikke samarbeide og tillit kan ha gode røtter i familien og ekteskapet, hvor kan en da ellers i samfunnet forvente noe slikt? En velsigner ikke sine barn ved å glede seg over at de gjør dumme og dårlige ting. En er naturligvis tilbørlig overbærende og tålmodig når det trengs og når det er på sin plass, - men som sine barns foreldre sier en også både ja og nei når det trengs. I kjærlighet og av omsorg. En ønsker ikke sitt barn vondt og dårlig, heller ikke verden, - og særlig ikke for vondt og dårlig!”
Arne: ”Vi er helt uenige i dette. Du kan ikke tviholde på dine barn. Du bør la de komme til deg og familien. Men hva mener Trude om disse tingene?”
Jeg: ”Jeg kan ikke, vil ikke og ønsker ikke å tviholde på mine barn – og særlig ikke om det kan gjøre vondt verre! Men de kan heller ikke tviholde på meg og sin familie, som de svikter, ser du vel? Også jeg har min frihet. Og vår frihet har sine valg og konsekvenser. Hva Trude mener om disse tingene? Hun er vel tilbøyelig til å dele den alminnelige, svikefulle og egoistiske måten å forholde seg til disse tingene på. Men hun prøver å respektere ekteskapet som familiens kjerne – og familien. Og hun prøver å respektere meg som den mest ansvarlige og bevisste i familien og ekteskapet, som den som tar og har det siste ordet og de endelige avgjørelser.”
Arne: ”Hm. Ja vel. Prøv å forstå meg og min måte å se det på. Du kan jo prøve på det?”
Jeg: ”Det er ikke vanskelig. Det er meget lett og har jeg gjort underveis i nærsagt alle år. For det er jo den alminnelige måten i omkring hundre års tid, i store deler av den vestlige verden, måten å tenke det på og å gjøre det på. Også ikke minst i Norge vårt land. Den måten er ikke vanskelig å forstå, - tvert om, den er omkring oss overalt, og manglene ved den og konsekvensene av den – er så altfor altfor tydelige og forskrekkelige!”
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 43.
Dato: Torsdag 26. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste helt nede i 5, 9 plussgrader Celsius. Nokså jevnt kaldt omkring 6 og 7 plussgrader i natt, siden i går kveld.
Maksimumstemperaturen her ute i dag bare 13, 6 plussgrader. Iøvrig fuktig i luften og noe høstlig vind. Mange av løvtrærne her har trukket til seg det grønne og saftige og viser frem det fargerike som ligger under samtidig som bladene løsner mere og mere og faller av for å bli til muld.
---
Mariel Rose gjennomgår i og fra det stille en stor indre metamorfose i disse dager, siden fra for få dager siden (begynte så vidt kanskje omtrent mandagen). Hvor hennes bevissthet og begrepssans i rolig og suveren skjønnhet hever seg himmelsk i all enkelhet!
---
Vi kjørte til Ølen i dag, jeg, Gudmund, Frøydis, Stauda og Mariel. Musikkskole, først for Stauda i Ølen kirke klokken 12, derefter for Gudmund og Frøydis i Kulturskolen klokken 14. Gudmund og Frøydis i dag begge sammen i samspill med musikklærerne Kjell og Anne Katrine. Gudmund fulgte med Stauda. Jeg til tannlegen ved 12-tiden. Tannlege Kjell Stokke og en av de kvinnelige assistentene fikk begge hver sitt eksemplar av Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 26.10. 2006.
Ikke lenge efter at vi hjemkom fikk vi besøk av Bernt og Margret, som ble her en stund. Jeg hadde for min del en meget berikende samtale med Bernt, hvor jeg først og fremst lyttet til alt hva Bernt fortalte – mest om den norrøne mytologien og eddaen. Han hadde i så måte mye vesentlig og interessant å fortelle. Efterpå kjørte de videre, for Margret skulle til et møte. De kommer hit på besøk igjen på lørdagen, så vidt jeg forstod det. Da skal Margret hente sin Huldra igjen.
---
Den holdningen Arbeiderparti-ideologien har til slikt noe som skjedde med Balder og Idun er så impregnert i tidsånden i vår del av verden, særlig de siste femti års tid, at noe annet tydeligvis for folk flest nu er utenkelig og for utrolig fremmedartet til å kunne finne sted! Det 5. av De 10 budene er så til de grader blitt skjøvet i bakgrunnen at det knapt engang er synlig som frase! Det er meget lett å lese hva som står der, nærsagt for alle og enhver, - men tankene om hva som i henhold til tidsånden burde stå der er så bastante at for de som leser det preller det nokså helt fullstendig av. De leser noe utrolig annet i steden!
Et fenomen en ofte ser lignende og forskrekkelige eksempler på i totalitære samfunn!
---
Dog er Arbeiderparti-ideologien nu efter hvert fullstendig gjennomskuet – og utgått på dato.
Hovmod (og hykleri) står for fall.
---
--- Et dikt skrevet i går ifra min side:
Midt i familien
Midt i familien står ætten
som et favnende
og nærende tre.
Det indre landskaps verden,
for familien
det bærende tre.
For familien den indre og ytre natur
som foredles og æres
som hjemsted.
I alter ego
erkjennelsens bord,
i Guds ord.
Hellig er arven ætten gjemmer.
Blodet vårt er ifra gammelt av,
hvor våre røtter fant næring
og hjemstavn,
i glede og savn.
Å kjenne seg selv
er å styrke sine røtter,
og med kvist og grener
å gi av sin frukt,
ifra Fader vår og moder jord,
ifra deres dypeste
kjærlighet.
*
Rune L. Hansen, 25.10. 2006, Vikebygd.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 43.
Dato: Fredag 27. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund helt nede i 7, 7 plussgrader Celsius. Klokken 10 er temperaturen her ute 8, 6 plussgrader.
Den samme vinden i luften også i dag, mild her ialfall, ifra øst? Nordøst? Ellers sol og fint vær.
Men Trude forteller at mormor i telefonen ifra Trondhjem i dag forteller at der har det kommet omtrent 40 cm sne i natt og at rosehagtornen i hagen hennes på grunn av sneen brakk noen grener.
---
Jeg og noen av ungene plukket mange sorter bær og frukt her ute i dag, og påbegynte en ny omgang med safting og marmelade, etc. Nyper, svarthyll, aronia, bærmyrt, kirsebæreple, tindved, osv. 10 – 12 sorter. Endog litt fiken. Oppdaget idag at noen av fikentrærne her hadde endel frukter, umodne enda, men litt store og særs fine.
Tillaget noen godt avbalanserte blandinger, med basis i eple, nype og svarthyll (bær og blomst) - og holder på helt til i morgen bortmot midnatt, regner jeg med.
---
Det er ikke vanskelig å være bra nok, for den som inderlig ønsker å være bra nok.
---
Danske Poul Hoffman skriver i sin interessante og spirituelle bok ”Nattetanker i arken” fra 1966 (norsk oversettelse ved Ove Hestvold, Nomi Forlag):
”De kristne vesterlandene har ikke bare eksportert sin sivilisasjon og teknikk til hele verden; de har også eksportert det idèkompleks som skapte dette, og som selv i sine negasjoner av kristendommen aldri kan abstraheres fra den. Forskjellen mellom ”kristne” og ”ikke-kristne” land viskes ut noenlunde i takt med avkristningsprosessen i vår egen del av verden (tallmessig ser det ut for at utviklingen går mot en tilstand hvor det kan regnes med omtrent fem prosent bevisste, aktive kristne overalt på jorden), og samtidig har den historie som i dag leves på jorden, fått farge og mening.
Men – for å komme tilbake til saken – når det snakkes om kristendommen som global i dag, vil det selvsagt ikke si noe i retning av at den behersker livet og menneskene på denne jord. At noe helt annet er tilfelle, torde være et av de få evidente fakta i den moderne verden, til tross for at en Nietzsche dro det i tvil og at det nok, som det senere skal berøres, skal bli dratt i tvil igjen som ledd i fremtidens kristenforfølgelse.”
---
Denne Poul Hoffman sin tankevekkende bok har iøvrig som sitt hoved-anliggende:
”At det er et tvingende behov for å gjenvinne kirkens gamle perspektiver i spørsmålet om tusenårsriket NU.”
Dette skal jeg heller komme tilbake til i Dagboksnotatene mine efter hvert.
---
Vi kjørte i dag ved 15-tiden til Skjold. Alfredo Ao til musikkskole der klokken 15.50.
Vi – jeg, Gudmund, Mariel og Urda - var innom på et snarlig besøk hos fru Ødegård samtidig også, men Trude og nybeibien fulgte Alfredo Ao. Hun fikk et eks. av Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 27.10. 2006.
Den samme Data-CD ble i dag postlagt til Børre Knudsen, Ludvig Nessa, Gyldendal Norsk Forlag og Hermon Forlag.
Efterpå kjørte vi bort til Margret og familie ved Aksdal Frøland. Jeg og Gudmund kjørte videre til Haugesund for noen ærender, mens resten ble igjen der på besøk. Et besøk som var avtalt på forhånd, dagen før. Vi kjørte innom der på tilbaketuren og hentet de. Ungene hadde det kjempefint der, med lek og moro.
---
Geir Tyssebotn telefonerte i kveld ved 23-tiden. Han var nylig hjemkommet, sa han. Ifra seterlivet, alene, med håndmelking av geitene. Pratet en stund med ham.
Han spurte hvordan det går med tømmeret, hvordan det går med familien, om vi har fått fisket noe – og om saken med Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune er avsluttet og forbi. Han syntes forskrekket over at saken pågår enda og at de ikke lar oss være i fred og har avsluttet saken forlengst.
Han sa flere ganger, som han lignende har sagt tidligere: Og alt dette bare på grunn av et eneste menneske ifra Mattilsynet!
Geir Tyssebotn har iøvrig tidligere i våre samtaler også vist en spesiell interesse for spørsmålet om hvem som tipset eller angav oss til Mattilsynet.
Jeg sier da omtrentlig at: Det han fra Mattilsynet gjorde hadde dog ikke gjort stort skade om ikke det såkalte Barnevernet hadde forholdt seg til det som de gjorde. Imidlertid kan det jo virke som at han visste eller antok hvordan dette kommunale Barnevernet kom til å forholde seg. Og det, - sett ifra mitt ståsted, på en slik måte at det kan virke som at det ikke er første gang han har med de å gjøre.
Dermed kan og bør vel i så måte flere spørsmål fremstilles – og besvares?!
Uansett er det forunderlige, mistenkelige og også grove straffbare forhold i alt dette ute og går, - både ifra Mattilsynet og ifra den kommunale Barnevern-tjenesten?! Og flere?
---
Og hvem og hva er det politiet hjelper og beskytter?
For ikke her nu å snakke om den kommunale administrasjon?
Et interessant spørsmål.
---
Jeg traff på Idun ved Lidl-butikken i Haugesund for en ukes tid siden. Jeg på vei ut av butikken. Hun sa: Har du husket å kjøpe havregryn nu da? Jeg sa: Nei. Hun sa: Dere har kanskje hjemme da? Jeg sa: Jeg vet ikke jeg.
Mere ble ikke sagt, og jeg kjørte hjemover. Det var alt blitt nokså mørkt ute.
---
Jeg kjøpte en annen bok forleden dag på Fretex-butikken i Haugesund, ”Morgendemring over Etiopia” av norske P. A. Bredvei, Gry Forlag, Oslo 1953. Forfatteren, P. A. Bredvei, er misjonær og skriver om sine opplevelser gjennom Sidamo-stammens land i Etiopia, sett gjennom sine misjonær-øyne. En dårlig - og selvavslørende bok, også med hensyn til dårlig norsk misjons-tradisjon. En bok for skammekroken!
Grunnen til at jeg nevner den her nu er et brev som står gjengitt helt på slutten i boken, ifra 24 evangeliske menigheter i Sidamo i Etiopia ”til Generalforsamlingen i Norge”. Dette brevet står gjengitt i original – og i oversettelse, og er datert 26. Mijazja 1944. En datering som imidlertid oversettes til 4. mai 1952.
To daterings-måter, som fraviker hverandre med omkring 8 år. Jeg undres om den ene har sin bakgrunn i den gamle ”koptiske” kirken i Etiopia, eller hvordan det forholder seg?
Jeg har liten greie på hva den ”koptiske kirken” og tradisjonen innebærer. Men jeg vet vel såpass at Etiopia på sett og vis ble et av de første kristne land i hele verden, - kanskje endatil det aller første. Og at det afrikanske landet Etiopia ikke alltid har hatt de samme landegrensene som nu for tiden. Og at navnet Etiopia og benevnelsen ”etiopier” har hatt og har flere betydninger. Apostlenes Gjerninger i NT forteller om noe som skjedde i tiden før Paulus sin Damaskus-opplevelse, da evangelisten Filip traff ”en etiopisk hoffmann, en mektig embedsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake.” (Kandake var efter hva jeg iøvrig har hørt navnet på et dynasti av etiopiske dronninger.) Og denne (antagligvis mørkhudede) mektige embedsmann fra det kongelige hoff i Etiopia ”var kommet til Jerusalem for å tilbe.” (Ap. Gj. 8, 27.) Han var kommet til Jerusalem for å tilbe, - likesom det står om hos profeten Sefanja (3, 10) i GT. Da Filip traff ham satt denne etioperen i sin vogn og leste profeten Jesaja, - og undret seg over de ordene som står hos Jesaja 53, 7 – 8 i GT. Filip slo følge med ham og innviet ham i disse ordene ifra Jesaja – og i Jesus Kristus. Derefter kjørte etioperen i glede videre hjemover, til Etiopia.
Etioperens møte med Filip gjorde et sterkt inntrykk. Denne Filip var ikke den samme Filip som en av de 12 disiplene, men den samme Filip som det står også står om i for eksempel Ap. Gj. 21, 8 – 9 – som ”hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.”
Den nevnte tidsforskjellen, de to daterings-måter, - er det noen sammenheng med dette og hva Thoralf Gilbrant skriver om i sin bok (som jeg omtalte i forgårs), s. 232 under overskriften ”Vi lever allerede efter år 2000” – hvor han skriver, at:
”Vår tidsregning har som historisk utgangspunkt Jesu Kristi fødsel. Holder vi fast ved dette, så befinner vi oss allerede i dag i det tredje årtusen, og ingen vet nøyaktig når vi i hemmelighet passerte det skjellsettende årstall 2000. / Fra eldgammel tid av har det eksistert mange forskjellige tidsregninger i ulike land og kulturer. Den kristne tidsregning kan føres tilbake til munken Dionysius exigiuus (den lille) som i året 528 foreslo at en skulle bytte ut den da gjeldende romerske kalender med en kristen tidsregning basert på Jesu fødselsår. Denne nye dionysiske kalender ble efter hvert innført over hele den kristne verden – i Portugal så sent som i 1422. / Imidlertid er det bevislig at Dionysius har tatt feil når det gjelder Kristi fødselsår. Jesus ble født i Herodes den stores regjeringstid. Men denne konge døde år 750 efter Roms grunnlegging, et årstall som tilsvarer år 4 av vår tidsregning. Jesus må altså være født før dette tidspunkt, antagelig år 7 eller 8 før vår tidsregnings begynnelsesår.”
Trenger jeg si mere? Profetiene og det hele alt begynner å bli påtrengende nærgående!
Jeg nevnte (20.08. 2006) den gaven ifra Etiopia som Jesaja skriver om i kapitel 18 i sin bok. (”Kanskje er den gaven ifra Etiopia som profeten Jesaja skriver om i kapitel 18 i sin bok i GT, - kanskje er den gaven (til Gud) Paktens ark?”)
Jeg nevnte både dagen efter (21.08. 2006) og 30.08. 2006 en film jeg tok opp 18.02. 1998, som omhandler Paktens ark i Etiopia.
Jeg tenker nu mere og mere også på noen bestemte ord i Johannes Åpenbaring (11, 18 – 19), om Babylons fall, - om den uunngåelig snart kommende tid hvor Gud ødelegger ”dem som ødelegger jorden” og de som lever døden dømmes. Overgangen til Tusenårsriket. Hvilket her hos den store Johannes uttrykkes slik:
11, 18: Hedningefolkene raste, men nu er Din vrede kommet - tiden da de døde skal dømmes, og da Du skal lønne Dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
11, 19: Guds tempel i himmelen ble åpnet og Hans paktsark kunne sees i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, tordendrønn og jordskjelv og store hagl.
Lars Eritsland sier i sin bok (som jeg omtalte både 02. og 04.10. 2006) om Johannes Åpenbaring, vedrørende dette blandt annet følgende:
”Når det til sist heter at Gud skal ødelegge dem som ødelegger jorden, er det et utsagn om at Guds vrede er over alle dem som ved å synde mot Gud bidrar til å gjøre jorden uegnet som boplass for mennesker. Det gjelder selvsagt ødeleggelsen av det åndelige livsmiljø, 19, 2; 1. Mos. 6, 11 – 13, men dette griper også inn i det naturlige. Når mennesket gjør opprør mot Gud, makter det ikke å forvalte hans skaperverk heller på rett måte. Synden er alltid livsfiendtlig og livsødeleggende, det viser ikke minst endetidskatastrofene i Åpenbaringen.
V. 19. Guds tempel i himmelen (naos, her = det aller helligste) ble nå åpnet og paktsarken ble synlig. Paktsarken er symbolet på den nådepakt Gud har sluttet med sitt folk og pantet på at han er iblandt dem i sin nåde. Visjonen sier at Gud har sin nådepakt for øye under det som nå skal skje og at Guds folk også skal ha hans nådepakt for øye gjennom det som skjer, for det skal vite at Gud er tro mot sin pakt. Forhenget som skjulte paktsarken i den gamle pakt, er nå tatt bort, Hebr. 9, 8; 10, 19 f. Veien er åpen til Gud på nådepaktens grunn og vilkår.
Lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl må her som i 8, 5 være uttrykk for domshandlinger fra himmelen. Sml. 16, 18. 21. Gud fullfører sin nådepakt og fullender sitt rike gjennom både frelseshandlinger og domshandlinger.”
---
Ifra GT, 1. Mosebok 11, 5 – 9:
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. 6: Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme sprog. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så enn får i sinne å gjøre. 7: Kom, la oss stige ned og forvirre deres sprog så de ikke forstår hverandres tale. 8: Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. 9: Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 43.
Dato: Lørdag 28. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste en kort stund helt nede i 4, 2 plussgrader Celsius.
Vi har mest vært inne i dag alle sammen her. Jeg holdt på i nesten hele natt med saftingen og syltingen, - og har holdt på i omtrent hele dag også. Ble som jeg trodde og tenkte ikke ferdig før ved midnattstid nu i overgangen til søndag.
Trude sier at det var på grunn av vinden at grenene på rose-hagtorn-treet i mormors hage brakk, ikke sneen.
---
Margret kan likevel ikke komme i dag, og telefonerte om dette, forteller Trude. Margret kommer derfor i morgen heller, i lag med Bernt.
---
Det er egentlig ikke vanskelig å forstå hvorfor Geir Tyssebotn så tydelig er imot angiveri, anonyme eller hemmeligholdte angivere, etc. Bortsett fra at han også har erfaringer vedrørende slikt i forbindelse med Hitler-krigen.
Det er heller ikke vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderparti-ideologien så tydelig ønsker angiveri og hemmelighets-kremmeri på mange konkrete og ikke så konkrete områder! Og hvorfor de titt og ofte hemmelighets-stempler med ordene: Unndratt offentligheten, osv.
Hvorfor?
Fordi slikt noe medfører mistenksomhet, mistillit og hemmelighetskremmeri, - som effektivt splitter og avsondrer mennesker og samfunn. Som gjør mennesker og samfunn svakere, og mere utsatt for forvirring, utrygghet, underholdning, hjernevask, propaganda, etc.! Mere medgjørlige og manipulerbare, til umoral, svik og løgn!
Og for at det er lettere å drepe, skade eller ødelegge mennesker, familier og samfunn hvis ingen eller få får innsyn i hva de driver med!
Og for å holde skult hva de egentlig driver med!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 43.
Dato: Søndag 29. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt omkring 6 plussgrader Celsius, tror jeg.
Temperaturen her ute i dag klokken 12 er bare ca. 7, 5 plussgrader!
Lav temperatur her ute i hele dag, men stigende utpå kvelden til oppmot 10 plussgrader.
Vi brenner ved i ovnen her i stuen omkring en times tid omkring annen hver dag nu.
Det har blitt riktig så høstlig her ute i de siste døgn.
Det er lite og liten vinter her hvor vi bor.
---
Tiden har gått fort her hjemme i de siste måneder. Snart er det jo våren og sommeren her igjen, om få måneder!
Vel, - det er en hel del kaldere og mere vinter mange andre steder i Norge!
Her hvor vi bor, sørvest i Norge, er klimaet og vinteren mildere enn vel alle andre steder i landet.
---
Margret med to av de minste ungene og en venninne ifra Skjoldavik kom her på besøk i dag og ble her en stund. Bare trivlig og artig.
Margret fikk med og skulle levere et eks. av Data-CD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 28.10. 2006, til Bernt.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 44.
Dato: Mandag 30. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 8, 6 plussgrader Celsius.
Den spesielle og dumme sommertid-justering av klokken her i Norden, fra 26.03. 2006 (+ 1 time) til 29.10. 2006 (tilbake igjen 1 time), er nu tilbakelagt for i år.
---
De samme melk-kartongene, med propagandaen fra Arbeiderparti-ideologien, enda utsendt og til stede på tilværelsens vegger i de norske indre og ytre landskapene. Skammelig ille!
Jeg nevnte disse melk-kartongene her i Dagboksnotatene både 06. og 24.10. 2006.
At det offentlige Barneombudet er involvert gjør det ikke bedre!
Det forrige – og var det vel det første? - offentlige Barneombudet, Trond Viggo Torgersen og hans stab, viste seg også å bli en stor skuffelse! Til tross for at det lovte et stykke godt i begynnelsen.
Trond Viggo Torgersen hadde faktisk et interessant og spirituelt dikt – om barn, som lovte godt. Jeg så det på veggen på den kommunale Helsestasjonen her straks før fødselen til Solborg Sera, og fikk en kopi av det da jeg spurte. Diktet het ”Bare et barn”. En tittel som henspiller på en i Norge kjent fortelling - ”Berre ein hund”, av forfatteren Per Sivle.
Dette diktet til Trond Viggo Torgersen inneholder blandt annet følgende sentenser:
”Barn kommer fra et hemmelig sted der tiden renner inn i verden.”
”Barn viser deg noe du aldri har sett før.”
”Har du spurt og lært – i stedet for å svare?”
”Den som vil lære noe om selve livet bør ikke overse en så sikker kilde.”
”Bruk tiden – for plutselig er barnet forsvunnet langt inn i en voksen.”
Når skal vi få et offentlig Barneombud som tar dette og slikt på alvor?
Og anstendighet?
Og barns blyghet, bluferdighet og beskjedenhet?
Men trenger vi i det heletatt noe slags offentlig Barneombud?
Er det vi uansett mest av alt trenger et slags offentlig eller halv-offentlig Menneskevern? Og en spesiell slags Sannhets-kommisjon?
Disse melk-kartongene sin propaganda til de norske familier og hjem burde aldri ha gått igjennom noe som helst slags nåløye!
Utspekulert nok frembringes propagandaen med to hender.
Med den ene hånden antydningen om at barn trenger og bør ha Fritidsklubber, kjærester, hemmeligheter, sex, hor, aborter, etc. Kort sagt være sex-fixerte, avsondret i sin egen generasjon og ifra det motsatte kjønn, og ifra virkelighetens verden, – og tro at de på det nærmeste er voksne, og selvstendige!
Med den andre hånden, tilsynelatende mildt og anstendig, det resignerte barn som skulle ønske å få se pappaen sin mere. I verste fall tvetydig underforstått: Alenemødre sine barn kan ikke forvente all verden! Bedre å være nokså uten en pappa enn å være en abort! Umoral og skilsmisser har sin pris! Og: Arbeiderklassens makt (og seirende avmakt) har også sin prislapp!
Først til Fritidsklubben for kanskje å bli alene-mamma med sviktede barn, - eller drepe barnet før fødselen og bortforklare drapet med et eller annet fremmedord, - så som for eksempel ”abort”!
De to par menneskefiendtlige offentlige hender:
Hvor er pappa hen?
Og hvor er mamma hen?
Og hvor er familien hen?
Og hvor er Mennesket hen?
Den skade og innflytelse disse lumskt utspekulerte melk-kartongene har gjort og medført i de tusener barnesinn og i barndommens rike er sikkert nok allerede enormt stor!
Arbeiderparti-ideologien tar det som en videreførende seier: - å rekruttere flere velgere, undersåtter og slaver! All makt til babbelet, fanden og skjøgen!
---
På nyhetssendingene i dag om resultatene av en storstilt ny undersøkelse om mobbing i den offentlige norske skolen, hvor nesten tre hundre tusen norske elever er spurt. Resultat: Mobbing ifra medelever og lærere er stadig et kjempestort problem i de offentlige skolene. Alle kampanjer mot mobbing har vært nytteløse.
Hvilket iallfall ikke overrasker meg det minste.
Sviket overfor barna ved å plassere de og å sende de i den offentlige skolen, til en offentlig firkantet, bablende og mere eller mindre asfaltert anstalt, til den offentlige dusinvare-menneske-fabrikken, er enormt, - hvor barna fortsatt er prøvekaniner i et idiotisk, menneskefiendtlig, uhyrlig, sosialpolitisk eksperiment.
---
Eirik telefonerte ved 10-tiden i dag. Han kommer hit på besøk i morgen og blir her til torsdagen.
---
Det er mulig det ikke ble noen vellykket parring mellom Bobby og Huldra. På grunn av at Huldra (2 år) er så stor, - dobbelt så stor som Bobby.
Slike store hunder har efter hva Margret sa brunsttid med omkring 8 måneders mellomrom.
Far til Huldra er St. Bernhard. Mor til Huldra er en blanding av Bovier og Engelsk shipdog.
Margret snakket om at hun eventuelt kunne tenke seg å få Huldra parret med en St. Bernhard.
Gudmund, Frøydis og Stauda har snakket med noen i nabolaget her i dag, som har 5 St. Bernhard-hunder. De kan kanskje stå til hjelp med en av sine til Huldra, men skulle tenke på det og snakke om det først.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 44.
Dato: Tirsdag 31. oktober 2006:
Temperaturen her ute i natt på det laveste 12, 3 plussgrader Celsius.
Og klokken 1.30 i natt 14, 3 plussgrader og regn.
Ny dag, overskyet – regn og vått også.
---
Skal hente Eirik klokken 14.15 i Ølen i dag. Han kommer med bussen.
---
Det kom en el-kraft-regning her med posten i går. Jeg ser av denne at strøm-prisen også her har økt veldig, siden begynnelsen av august – fra omkring 50 øre pr. kWh til omkring 70 øre pr. kWh! I tillegg kommer som vanlig de siste årene diverse påplussinger, også ifra Statsforvaltningen – som derfor tjener grovt på at strømprisene blir dyrere!
Mange mennesker også denne gangen nu fremover her til lands får nok økonomiske problemer og det som verre er som følge av dette, - denne prisøkningen!
Mange av politikerne, for eksempel nuværende statsministeren, Jens Stoltenberg, sier at de skal gjøre noe med problemet, - men kommer likevel antagligvis til å gjøre særdeles lite eller ingenting i realiteten.
De strøm-regningene som ankommer i postkassene til den norske befolkning er utspekulert og typisk nok også formulert altfor komplisert og forvirrende til at folk flest forstår noe særlig av de! Det som på så mange vis kunne ha vært meget enkelt og greit, er ordnet til for ikke å være det!
For mange i Babylons verden gjelder på så mange vis i det lengste: - at folk flest har tilstrekkelig mange bekymringer, problemer og fixeringer til at de ikke makter eller orker å interessere seg for vesentligheter og virkelighet!
Lett skal det ikke være å leve eller å overleve!
Blir det for lett så går det nokså uunngåelig annen vei enn Babylon ønsker det!
---
To forskjellige nyheter ifra tekst-tv i dag:
Nr. 1: ”Efter valgnederlaget i 2001 vart Kr. F. invitert til å sitte i regjering med Arbeiderpartiet, men Bondevik takket nei.”
Nr. 2: ”Kjell Magne Bondevik var fast bestemt på å gå av som statsminister, dersom regjeringen ikke støttet hans holdning til Irak-krisen.”
Forhenværende statsminister Kjell Magne Bondevik (Kr. F.) har nu nylig skrevet og utgitt en slags erindringsbok, syns jeg å høre bli nevnt i et av massemediene.
Disse nyhets-oppslagene er trolig vel kanskje derfra.
Hverken hans regjering eller det offentlige Barneombudet hjalp vår familie da vi ble forfulgt av Skaun kommune-administrasjon og allierte for noen år siden. De ble orientert, men det var ingen som helst form for hjelp eller støtte å få.
---
Hoved-oppslaget på forsiden av dagsavisen Dagen for lørdag 02.10. 2006:
”Forfølgelse og drap av kristne! / Seks personer fra en familie av laveste kasten ble trolig drept mandag 28. august i delstaten Jharkand i India. Militante hinduer skal stå bak drapene. – Politi og lokale myndigheter så på mens ekstremistene massakrerte og brente ofrene, forteller nyhetsbyrået Bos News Life.” Osv.
---
*****
---
---