1


--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

April 2007 /


--- Uke 13, dato: Søndag 01. april 2007 - Palmesøndag:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund x plussgrader Celsius.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring x plussgrader.

Bare fint vær her ute i dag også.

---

Jeg og Trude hørte på en del av lyd-opptakene ifra det som skjedde 08. – 12.01. 2007 i natt, og jeg enda mere efter at Trude sovnet på morgenkvisten. Vi hørte blandt annet på hele opptaket ifra Kontroll-kommisjonens møte. Advokat Løvås gjorde et godt arbeid der, og det er heller ikke av den grunn vanskelig å forstå at Kontroll-kommisjonen måtte komme frem til en riktig avgjørelse.

---

Ungene har lekt mye rundt omkring her på eiendommen også i finværet i dag, og nu blomstrer det nye ting hver dag! Både blå og rød lungeurt, de første hyacinter, de første av de tidlige plomme-trærne, flere påskeliljer, etc.

---

Familien Anker i stort monn pluss følge kom her på besøk i dag.

---

*****

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 14, dato: Mandag 02. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund x plussgrader Celsius.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring 14 (?) plussgrader. Jevnt noe overskyet, men ok vær. Det ble ikke noe regn her.

Full-måne i kveld.

---

Vi glemte alle her helt i går at det var lureri-dag: 1. april!

---

Vi ble fra flere hold invitert til kirken, en sammenkomst i Haugesund i kveld. Tenkte og på å dra dit, men fikk flere betenkeligheter som gjorde at vi ikke kjørte noe sted. Økonomien er svakere enn jeg trodde, ble jeg oppmerksom på. Og det er jord-dag, og vi var så meget godt i gang i å grave en åker i Tindved-hagen – og arbeidet gikk så bra. Alle hjalp vi til, unntatt Trude og Solborg.

Dermed fikk jeg heller ikke post-lagt brevet som ble ferdig i dag til advokat Sverre Kvilhaug. Jeg får det vel post-lagt i morgen i steden, - iallfall på en Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 03.04. 2007.

---

Trude syns også det var ekstra interessant å høre på lyd-opptaket ifra Kontroll-kommisjonens møte som ble avholdt 11.01. 2007!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 14, dato: Tirsdag 03. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 2, 9 plussgrader Celsius.

Sol og finvær ifra tidlig på dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 15, 7 plussgrader.

---

Avsendte med posten brevet ifra i går til advokat Sverre Kvilhaug i dag. Pluss, i egen sending, Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 03.04. 2007. Den samme Data-DVD til Runar, pluss Asuka-filmen. Og samme Data-DVD fikk Ødegård et eks. av.

---

Jeg kjørte omkring 14-tiden til Haugesund for å handle inn daglig-varer til påske-tiden. For en ukes tid. På hjemveien kjørte jeg innom familien Ødegård og snakket med de, en times tid eller to. Tror klokken var mere enn 22 da jeg hjemkom. Trude fortalte da at Balder og Idun var her, kommet på besøk, og at de hadde telefonert først og snakket med henne. Jeg spurte Trude om ikke vi var blitt definitivt enige om noe annet, for å unngå skilsmisse, og hun sa at hun igjen hadde ombestemt seg. Jeg sa at da klargjør jeg papirene for seperasjon og skilsmisse og kjører til Haugesund for å innlevere de i morgen. Hun ville igjen snakke om de samme tingene som så mange ganger før, og jeg sa at nok forlengst har vært nok og at jeg ikke ønsker å snakke mere frem og tilbake om den saken – og at hun kjenner til min entydige beslutning og holdning til den saken ifra begynnelsen.

Jeg spurte og Balder om han trodde Idun ville ha kommet her om hun visste at det var slik. Idun var oppe, i annen etasje. Balder sa at han ikke visste det, men at han og hun kom til å snakke om det.

Ikke bare det at Trude er vaklevoren, - men hun er utrolig så lite saklig og solid av seg også, men svært så utidig. Og det er ganske så fånyttes å forsøke å forklare henne hva som trolig videre vil komme til å skje, - for hun tror meg ikke, at det er slik som jeg sier, - og hun tror og sier jeg sier det som trusler. Det mest utidige med dette akkurat nu er at damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune er meget så ute efter oss, og troendes til omtrent nærsagt hva som helst, - iallfall og særlig før vi får medhold i Klagen til Helsetilsynet! Og saksgangen i en sak om seperasjon og skilsmisse - midt oppe i vår situasjon nu, hvor vi er forfulgt og trakassert – kan gjøre det meget så vanskelig å unngå at damene i Barnevern-tjenesten på flere slags forskrekkelig alvorlig sett og vis involverer seg. Hvilket i verste fall – og det er faktisk alt det verste de ønsker – medfører at våre barn havner i fosterhjem og barnevern-hjem! Trude tror meg ikke med hensyn til dette! Eller hun tror også – krigersk som hun er – at jeg vil forsøke å få det til at det blir slik!

Jeg sier til henne, hvilket jeg også har sagt før, - at til tross for at jeg vet at det vil kunne komme til å gå slik, og med stor sannsynlighet, så vil jeg likevel ha skilsmisse hvis Trude ikke kan komme til enighet med meg i forhold til Idun og Balder. Som jeg hele veien og ifra begynnelsen definitivt og i all enkelhet og tydelighet har sagt til henne.

Jeg anser det faktisk for enda mye meget verre om jeg ikke har hatt denne oppfatningen og holdningen, - hvilket jeg mange ganger efter hvert og underveis har sagt henne og også forklart i det vide og brede og på kryss og tvers for henne. Hvilket jo også om og om igjen er forklart og utdypet i mine Dagboks-notater.

Hva som iøvrig eller ellers motiverer hennes falskhet overfor meg vet jeg ikke? Og om det har vært eller er mere eller videre falskhet i henne vet jeg ikke? Ikke enda iallfall. Men det virker som hun enda viderefører sin oppførsel og tankegang ifra juletiden? Hun har kanskje en slags fiks ide om at hun handler løgnaktig og falskt i en slags nødverge? Minst?

At hun ikke, og det tross all bedre vitende, og tross min meget så faste og entydige besluttsomhet i dette, makter eller ønsker i saklighet – og uten løgn og falskhet - å ta meg på alvor, kjennes forlengst mere og mere som psykisk terror og svik, og fullstendig som mangel på kjærlighet og respekt.

Og om hun på sin side kjenner det lignende eller tilsvarende, - så har hun iallfall kjernen i Arbeiderparti-ideologien og Tullhøne-foreningen ivrig og for fulle mugger med seg!

---

Idun og Balder dro herfra straks før midnatt, for å forsøke å få overnatte hos noen i nabolaget. Balder sa de hadde mange muligheter i så måte og regnet med at det ordnet seg. Antagligvis hos Wenche, som jeg forstod det på Gudmund. Jeg ønsket ikke at de skal overnatte her. Gudmund skulle følge de, og hjalp de og bære. Blandt annet Balders bærbare pc. Trude fulgte antagligvis med de også, uten å si noe som helst om det, for jeg ser ikke noe til henne her omkring. Hun syns kanskje at hun vil snakke mere med Idun og Balder, eller med andre også om det. Greit nok, men hun burde og kunne jo ha sagt ifra først før hun gikk. Folkeskikk, høflighet og oppførsel burde vel egentlig være en selvfølgelighet?

Vi ville begge at det blir gjort lyd-opptak nu i kveld og fremover her hjemme, for bedre å stimulere til saklighet, redelighet og sindighet. Så det står to lyd-opptakere på her i stuen nu. Og jeg lar de jo stå på.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 14, dato: Onsdag 04. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 5, 2 plussgrader Celsius.

Formiddag med tykk skodde her ute, vedvarende det meste av dagen – bare lettere utover dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 9, 5 plussgrader.

---

Jeg leste forleden dag i en annonse for en bok, i en avis, en forfatter som har skrevet en bok tematisk inspirert av og i tilknytning til Rembrandt sitt maleri ”Den bortkomne sønnen”, men rakk ikke å lese særlig nøye. Skal se om jeg husker å få sjekket opp eventuelt både annonsen og boken.

---

På Psykiatrisk avdeling dagen før møtet i Kontroll-kommisjonen fortalte Balder noe om Katrine. Hun som arbeider ved samme Sosial-kontor som damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord. Hun som avleverte konvolutten med de 5.000,- kr. til Trude ved bensin-stasjonen i Aksdal. Trude sier hun bor i nærheten av Balder og Idun i Haugesund, ikke langt ifra sykehuset i Haugesund. Balder fortalte da (og nu i går) at han samme dag hadde telefonert og snakket litt med denne Katrine, for å forsøke å finne ut av hva Barnevern-tjenesten hadde for planer.

Samme dag som møtet i Kontroll-kommisjonen, 11. januar 2007, fortalte Idun at hun hilste på Katrine i eller straks utenfor (?) sykehuset i Haugesund, og at Katrine da hadde fortalt at hun hadde fri fra jobben denne samme 11. januar.

Jeg ville bare for ordens skyld nevne det. Og spurte for ordens skyld Balder i går om han visste eller trodde det var noen sammenheng, hvilket han sa han ikke visste.

---

Jeg har enda ikke fått snakket mere med Mona Lygre.

---

Jeg og Liv Grete snakket ved kjøkkenbordet om så mangt i går, som vanlig. Blandt annet også litt om den offentlige Barnevern-tjenesten. Arne holdt på mest med annet, ute.

Den der sak-kyndigheten de ofte påberoper seg, er svike-fulle og miserable greier! Like så de der fosterhjem-ordningene og barne-hjemmene de har!

Fra asken til ilden!

Vi snakket blandt annet også om disse damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og om hvordan de er og hvordan de oppfører og hva de holder på med. Kan en vel for eksempel si at de der damene i det heletatt på noe slags vis har kompetanse eller evner til å ha omsorg for barn?!

Og hva skal vel den offentlige Barnevern-tjenesten være godt for, - om noe?

Om-strukturert, efter at dens uhyrlig mange ugjerninger kommer for dagen og for lov og rett?!

Vil det så vel ha noen som helst slags mening å fortsatt ha noen slags form for offentlig Barnevern-tjeneste? En maktesløs sådan. Og er det vel mulig? Og i så fall hvordan?

Kanskje som en slags innleverings-stasjon for foreldre som ikke mere vil eller ønsker å beholde sine barn? Eller som ikke synes de makter omsorgen for noen av sine barn? Eller som rett og slett av noen grunn bare vil kvitte seg med noen av sine barn?

Tankevekkende?

Det er imidlertid jo minst et stort MEN med det:

Hvem – hvilket anstendig menneske - ønsker vel noen som helst sine barn så vondt?!

Den om-struktureringen må meget mildt sagt ha vært enormt grundig!


Vi snakket også litt om de enorme penge-summene som nu for tiden her til lands brukes til og i tilknytning til den offentlige Barnevern-tjenesten!!

Og hvorhen de enormt mange pengene tar veien!

---

Klokken 3.45 i natt er jeg enda våken, og skriver i disse Dagboks-notatene, og hører noen gå i ytterdøren. Det er Stauda, som sier at mamma er ute og tisser og har sovet oppe på samme rom som Stauda. Stauda forteller også at Gudmund ikke er her. Og ganske riktig, Gudmund er borte vekke. Har han gjort noe dumt? Har han definitivt nu latt seg forlede av Balder og Idun, og Trude?

I så fall blir vel også sånn sett damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune glade og involverer seg i saken!

Ser ikke ut til at det blir mere familie igjen av oss. Ser ut til at Balder og Trude har det travelt med å få det som de vil!

Og hva med meg selv?

Hvordan skal det vel rettest kunne sies?

Har jeg vært tålmodig nok?

Og er mere tålmodighet nyttig eller godt for noe som helst?

Eller vil mere tålmodighet være feil og gjøre vondt værre?

Er det mere å håpe på?

Og gjør jeg vel ikke det rette?

Jeg kan iallfall ikke gjøre det feile og onde!

Det ville endog ikke mine barn ha tilgitt meg! Ikke noe så feil og ondt! De er med meg, om så det koster og smerter! Og det vil seieren for oss – de av oss som står sammen (også hver for oss, og også om vi kortsiktig mister hverandre) – det vil seieren også komme til å gjøre, også for oss, synes det som om, for de av oss som står og går sammen på Herrens rette vei! For de av oss som ikke svikter. Hverken fremtiden, fortiden, neste-kjærligheten eller Gud!

Det dum-snille er kortsiktig, og kan være en meget farlig og alvorlig gift.

Det er ikke så at målet hellig-gjør midlene. Men vi har ikke noe valg. Vi er sånn sett maktesløse. Hverken målet eller midlet kan eller skal være svik.

Og noen må gjøre det som trengs. Eller smertes og dø under at det ikke blir eller ble gjort!

Og takken og seieren er meget meget stor, - og nær!

Og enkel og selvfølgelig.

Bare ikke for løgneren!

---

Gudmund kom nu klokken 4.10, sa de hadde sittet og snakket så lenge hos Wenche.

---

Jeg så i går kveld det samme i øynene og huden til Trude som da hun var hos Margret. Det totale svik, med løgn og falskhet dansende omkring. Jeg tror hun er troende til mange slags ondsinnede gjerninger, og at det hele kan ha vært planlagt og har bodd i hennes hjerte og sinn hele veien siden iallfall en måneds tid eller to før jul. Tiden vil kanskje vise? Tiden viser jo og munner jo ut i litt av hvert! Hennes falskhet, svikefullhet, løgner og bedrageri sitter tydelig nok dypt og meget fast. Løgn og falskhet nærer seg godt i hennes hjerte og sinn. Og jo mere jeg er henne kjær er ondsinnet utakk og svik hennes langdryge svar. Kan vel jeg mere hjelpe henne? All min kjærlighet, tålmodighet og hjelp ser bare i det vesentlige ut til å virke motsatt.

Hva var det som egentlig skjedde imot slutten av året i fjor, eller tidligere i fjoråret? Antagligvis en måneds tid eller to før, eller mere? Det virker bare sterkere og sterkere som at det var noe, noe annet i tillegg til dette med Balder og Idun, - som Trude enda ikke har våget å fortelle meg noe som helst om. Tiden vil kanskje gi svar i så måte også? Jeg bare undret og undrer, uviss på hvilken betydning det har.

Jeg har sagt det mange ganger før: Dumheten og ondskapen er nære og kjære søsken!

Og hva kan vel endog gudene stille opp med i så måte?

---

Frykter også Trude og Balder egentlig, innerst inne noe sted, at løgnene vedrørende meg ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og deres allierte skal bli avslørt? Vil de ikke at løgnene skal avsløres? Vil også egentlig Trude og Balder (og nu mere og mere også Idun) at løgnene skal bestå og leve videre og være seg til egoistisk hjelp? Den som finner ut av det, fordøyer det, undersøker og følger med, finner ut av det!

Ussel Svik er en interessant og farlig type! Og dobbelt-sidig! Jeg kunne nærsagt ha sagt schizoid? Ærlig og grei på den ene side, og falsk og svikefull på den andre side. Og i midt-aksen hykleri og løgner – og hovmod!

Ussel Svik er en meget egoistisk, dum, nedrig og hovmodig type. Og også en misunnelig type! Og slike typer tror jo også i det lengste at de gjør seg stor på bekostning av andre. Og at det er mye av det og slikt noe alt dreier seg om!

---

Jeg regner med at Trude i dag kommer til å gjemme seg bort ifra meg. Å holde mest mulig avstand, og å holde seg skjult og for seg selv i hovmod. Jeg har ikke tenkt å forstyrre henne det minste som helst. Å snakke til henne eller med henne virker nok bare mot sin hensikt. Jeg har i så måte gjort hva jeg kunne gjøre?

---

Ganske så riktig. Jeg har ikke sett stort mere til henne enn såvidt øynene hennes.

Åse telefonerte på kvelden og ville snakke med meg. Det hørtes ut som at hun hadde snakket med Trude, og ville megle – partisk for Trude. Med psykologiske spill-kort.

Jeg sa det er ikke stort mere å snakke om, at jeg på kryss og tvers er blitt lurt og løyet for nok – og at Trude forlengst vet og har visst at det er nok og for mye. At jeg hverken ser respekt, sannhet eller kjærlighet overfor meg hos Trude. Og at jeg ikke nu mere engang elsker henne som ektefelle. At den slags kjærlighet er tæret bort av Trude, mere og mere – og til sist alt. Jeg ønsker nu virkelig en skilsmisse, og innser med visshet nødvendigheten av en skilsmisse. Og at konsekvensene, utrolig nok, er langt verre og mere ille og forferdelige om et slikt ekteskap skulle fortsette som nu. Jeg sa at Åse hørtes ikke moden nok ut til å takle en mekler-oppgave for oss. Åse kanskje også innså sin begrensning i så måte.

Åse spurte hvem av oss som nu ønsker skilsmisse. Jeg sa, antagligvis oss begge, men at jeg bedre enn Trude skjønner konsekvensene. Og at Trude sier hun ikke ønsker skilsmisse. Men at hun selv har frem-provosert det, - meget vel vitende om min reaksjon. Og at hun også selv har valgt tids-punktet, - nok da ikke vel vitende om konsekvensene av det meget uheldige tids-punktet.

Åse ba meg om å hilse til Trude, og å håpe og tro at alt likevel går bra og at det likevel ikke blir noen skilsmisse. Hun tar nok feil der. Jeg sa at Trude endog gjemmer seg bort for meg, med forakt, hovmod og simpelhet i sine følelser. Åse spurte om Trude kanskje kan være redd meg. Jeg sa nei, at det er hun ikke, - at det er ikke det det gjelder. Selv om Trude nok overfor andre, og også overfor Åse gjerne i et viss monn vil forsøke å fremstille det slik. Og som at hun samtidig elsker meg, og derfor er den lidende og uskyldige halvpart. Efter oppskriften. Jeg sa til Åse at vi har et mere enn 20 år langt ekteskap bak oss, - og at det absolutt ikke er frykt det dreier seg om. Og at hun selv også kan spørre Trude.

Åse sa også at hun tror Trude er sterk og vil komme til å kjempe som en løvinne for barna, og for at de skal kunne få være sammen. Jeg sa at Trude ikke er sterk, og at – hva nytter det vel å kjempe som en løvinne overfor for eksempel damene i Barnevern-tjenesten? Ingenting som helst. Rett nok, sa Åse.

Trude ville vel at barna skal få være sammen, nu når det er påske, og vil ikke at det skal være splittelse, sa Åse også.

Jeg sa omtrentlig: - Koste hva det koste vil! Trude har selv valgt tids-punktet. Og hun visste endog utmerket godt hva resultatet kom til å bli. Hun har selv valgt og villet det slik. Og hva jeg har arbeidet med og for i mere enn 30 år, kaster hun ifra seg som søppel – og det er den respekten, tilliten og kjærligheten som bor i henne. Eller rettere sagt: Som ikke bor i henne. Hun forsøker å gjøre seg stor på min og de andre i familien sin bekostning. Med løgn, falskhet og bedrageri. Dum som hun tidvis og ofte er.

Bør jeg vente enda en stund? Bør jeg være enda mere tålmodig? Eller avvente Klagen til Helsetilsynet?

Nei, jeg tror ikke det. Men det er mange hensyn å ta. Trolig – og efter intensjonen - vil jeg ikke avvente noe som helst slikt mere. Av helt andre grunner enn Trudes utålmodighet og dumhet. Kanskje særlig for at denne vår splittelse synker stadig og fort dypere og dypere inn i hele vår familie, og der får sine gitte konsekvenser? Men også av flere andre viktige og meget vesentlige grunner.

Hverken jeg eller Trude er eller skal være dyr, - og det er endog ikke dypereliggende instinkter kontra overfladiske og svik det her hos oss dreier seg om fordeling av. Selv om Trude i sitt hovmod gjerne jo vil ha en slik fremstilling. Det er meget simplere enn som så.

Og det er fristende og kanskje berettiget å si: Tilgi henne ikke, for hun vet hva hun gjør.

Hun vet hva hun gjør med hensyn til dette det vesentlige.

Vi går hver vår vei, - og det er motsatt vei. Det er en skilsmisse. Hun har selv valgt sin vei. Ekteskapet hverken er eller skal være et fengsel.

Åse sa, - at Trude kanskje opplever det slik, for at du Rune vil bestemme for mye og vil ha det slik som du vil ha det?

Jeg sa: - Også av den grunn, av hensyn til Trude altså også, er vel skilsmisse nu det rette? Og det finnes ikke alternativer, gjør det vel? De muligheter og alternativer som Trude ønsker, er å gå fullstendig i motsatt retning av meg og det som hittil har vært grunnmuren og fundamentet i hele vårt ekteskap og familie-liv, og kjernen i hele mitt arbeide i 35 års tid, og innebærer enda langt verre konsekvenser.


Jeg gjorde en slags test overfor Trude i dag, selv om jeg knapt har sett noe som helst til henne. Jeg sa til Stauda og Frøydis, så Trude også hørte det, at hvis mamma ber dere om hjelp til noe, så svar henne: Hjelp deg selv. At mamma trenger å tenke seg om, for å kunne forstå alvoret i hva hun holder på med.

Efterpå snakket jeg med Gudmund, og spurte om han ville si det samme. Det sa han nei til. Jeg sa til ham, at jeg forhåpentligvis har lært dere å elske og å respektere mamma tross alle hennes feil og mangler, - og også når hun oppfører seg dårlig. Og at det har vært rett og riktig. Men at mamma nu trenger å tenke seg grundig om. Men dette skjønte ikke Gudmund, som Trude nu definitivt har bragt over på Balder og Idun sin side. Jeg forsøkte å forklare ham, også tankevekkende, men han forstod absolutt ikke – bare misforstod.

Ikke lenge efterpå kom Trude her ute, i lag med Balder. Idun var også noe sted i nærheten. Balder og Idun dro først imot Haugesund imot kvelden. Trude hadde snakket med Balder (og vel Idun) om det, og hadde telefonert og snakket med advokat Sverre Kvilhaug – og kom triumferende og nærsagt sa: - Du har sagt og gjort noe feil! Du prøver å splitte oss! Det er du som gjør feil! Bare spør advokat Sverre Kvilhaug, - som jeg nettopp har snakket med. (Trude ønsker når hun leser dette å smette inn i en parantes følgende kommentar: Det var ikke akkurat dette jeg sa at advokat Kvilhaug hadde sagt, nei.) Han sier at du gjør en stor feil med å ville ha skilsmisse nu. At det vil gi damene i Barnevern-tjenesten det påskuddet de ønsker for å ødelegge oss som de ønsker! Og at det ikke bør skje!

Jeg sa til Trude, - at det vet jeg også vel det. Men når jeg forteller deg slikt noe så sier du at jeg lurer deg, og at jeg kommer med trusler. Men når advokaten sier det, da blir du redd. Jeg for min del, er klar over at det er slik. Gå inn og les i Dagboks-notatene mine for i dag, så ser du hva som står der. Akkurat det samme. For slik er det jo også. Også i så måte er din virkelighets-kontakt særdeles dårlig, og du oppfører deg og handler dumt. Dumheten og ondskapen er nære og kjære søsken.

Hvem og hva er det som splitter oss? Og hvem og hva er det som er grundig feil?

Trude sitt hovmod. Som forskremt går et lydig og godt ærend for damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Og som tror de, eller noe eller noen som helst, belønner henne for det! Det er bare det alminnelig utbredte svik som berømmer henne for det.

---

Trude trodde at jeg skulle til Haugesund med skilsmisse-papirene i dag. Og det var vel kanskje derfor, som jeg forstod det på Balder, at hun ville at Balder og Idun skulle være og bli her hjemme i dag!

Trude har mye falskhet og lureri fore.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 14, dato: Torsdag 05. april 2007 - Skjærtorsdag:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 6, 6 plussgrader Celsius.

Jevnt og lett overskyet. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 10, 6 plussgrader.

---

Klokken er 5.40 og jeg gikk opp til Trude og sa at Åse telefonerte og snakket med meg i går kveld. Og at hvis hun vil ha en samtale med meg om det så kan hun komme ned nu, og at lyd-opptagerne står på. Hun sa ja, at hun kommer ned nu hvis hun vil det. Og her kommer hun.

---

Klokken er nu 11, og jeg har sovet.

Samtalen ble på en times tid eller to, men det kom for mitt vedkommende særdeles lite ut av den. Inntrykket av at hun er løgnaktig og falsk enda, forsterket seg. (Trude ønsker her i en parantes å smette inn følgende kommentar: Her kan du jo ta med lyd-opptaket.)

---

Jeg og de fleste av barna, ikke Solborg, har holdt på med hage-arbeid og prikling i dag. Mariel og Urda også ivrige, har blitt veldig flink med å plante i potter. Stauda og Alfredo og noen har bygd på en hytte de har laget til blandt annet også. Og vi har tatt ut talle ifra Hønsehuset, og gjødslet.

Trude har snakket med både mormor og Balder i telefonen, sa hun. Med Balder bare for å si at han må ta godt vare på gitaren til Gudmund, sa hun. Det hørtes kanskje noe forunderlig ut? Jeg spurte om hun sa noe til mormor om skilsmisse-prosessen vi nu går inn i. Trude sa nei, men at, hvis jeg forstod Trude rett, at mormor visste det, - at Stauda hadde sagt til Trude at jeg hadde snakket med mormor om det? (Men jeg har enda ikke i det siste snakket med mormor om det.) (Trude ønsker her i en parantes å smette inn følgende kommentar: Forhastede slutninger, eller noe i veien med ørene? Misforstått meg har du.)

(Og Rune ønsker her i en parantes å smette inn følgende kommentar: Trude sikter til at hun egentlig sa ja, - at hun sa til meg at hun snakket med mormor om skilsmisse-prosessen. Jeg var noe uoppmerksom da hun fortalte om dette.)


Jeg sa tidligere på dagen til Trude at vi kanskje nu burde fortelle mormor om at det blir skilsmisse. Trude gav da forunderlig nok uttrykk for at hun undret seg over at jeg tenkte på mormor. Mens jeg satt og fylte ut på seperasjons-papirene kom Trude inn og jeg benyttet anledningen til å spørre om hun også vil underskrive skjemaet Søknad om seperasjon (efter ekteskapslovens § 20). Hun sa nei, at det vil hun ikke – fordi hun ikke vil ha noen skilsmisse.

Trude fortalte og i dag at hun om det nu blir skilsmisse ikke ønsker å ha foreldre-ansvaret og omsorgen for noen av barna. (Trude ønsker her i en parantes å smette inn følgende kommentar: FEIL.) At hun ønsker at jeg skal ha det. At hun heller kan være sammen med Balder og Idun. Hun tar det kanskje for gitt at jeg ønsker å ha foreldre-ansvaret og omsorgen for barna? Hun kanskje også håper og tror at de forskrekkelige damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ikke kommer til å involvere seg hva enn det blir til? (Trude ønsker her nu i en parantes å smette inn følgende kommentar: FEIL.)

Men disse tingene sier kanskje noe om hva eller hvordan Trude nu tenker – og føler? (Trude ønsker her nu i en parantes å smette inn følgende kommentar: NEI HVA RUNE HØRER.)

---

Og Trude ønsker klokken 06.15 lang-fredag 06. april 2007 her å tilføye følgende:

Rune kom i natt opp og vekket meg, for han skulle ha Telefon-boka – i 3-tida eller noe. Nå fikk jeg ikke sove så jeg har gått ned. Han kom også opp med et brev til meg. Som jeg ikke har lest enda. Masse nydelig fuglesang ute. Og hane gal ...

Hm. Skal jeg skrive noe mere med det samme jeg har penna her? Rune hadde sagt forskjellig til Balder som Balder fortalte etterpå. Balder fortalte etterpå også at Rune hadde tatt et bilde av ham. Om Idun sa Rune da hun og Balder gikk mot bussen at: Sist Idun hadde Urda på arma hadde hun lært Urda at han pappaen var et troll. Til Gudmund så hadde han i dag sagt at: ”Han (altså Rune pappaen) hadde ingenting å takke ham for.” Til Frøydis sier han at hun ikke får lov til å hjelpe meg og skal holde seg unna meg – likeså til Stauda.

Mot Alfredo, Mariel og Urda er han snill og grei. Men Solborg bare overser han – enda hun roper på ham.

Ja, ja – det er vel så mye jeg kunne ha skrevet. Du Rune trenger ikke ta det med.

---

Og Rune tilføyer og kommenterer her nu litt efterpå følgende til Trudes kommentar:

Hva er det vi er opptatt av? Og hvordan? Slikt noe er selv-avslørende. Eller for å si det på en annen måte: Derigjennom presenterer, uttrykker og utfolder vi oss selv underveis.


Overfor Balder var jeg kortfattet og konsis. Efter at jeg, som jeg pleier, gikk ut med det digitale kameraet jeg oftest bruker, for å fotografere, tok jeg også et bilde hvor Balder befant seg ved siden av Ildhuset og Vedbua.

Hva jeg sa om Idun vedrørende Urda i sin arm siktet helt konkret til hva jeg tidligere har skrevet om i disse Dagboks-notatene, da Idun (og de andre) var sammen med Urda hjemme hos Margret. Det Frøydis fortalte meg om. Se mine Dagboks-notater ifra Frøydis og Gud sin bursdag, mandag 1. juledag 25. desember 2006! Og som – når jeg omtaler det for Idun – sent samme kvelden når hun og Gudmund kommer for å snakke med meg og for å bekjenne overfor meg og også for noe å spørre om, i vår samtale da, hvor også Frøydis er til stede, omtaler dette for Idun ser meget tydelig hvordan Idun dypt skammer seg over og angrer dette konkret.

Og også det forskremt undrende og måpende – og også vantro glade - uttrykket i Urda sitt hele ansikt (og kropp), og de store og stirrende øynene i det store og stirrende hodet og i hele hennes seende, sittende og strakte kropp, og i de passive, lamslåtte armene og hendene, da jeg og Gudmund i Aksdal hentet Trude og resten av ungene tirsdag 2. juledag 26. desember 2006! Som om hele henne fra topp til tå og innerst til ytterst sa: Men de har jo sagt at du er blitt et troll inni deg, pappa! Er det ikke deg pappa?! Det ligner da på at det er deg, sånn som du er!? Er det ikke deg da pappa?! Går det an? Er du ikke blitt til et troll inni deg likevel?! Er det virkelig deg pappa?!

Og Urda sin meget skremte og vantro holdning i tiden efterpå! (Se Dagboks-notatene også om disse tingene.) Og det forskrekkelige hva Trude selv i telefonenen den dagen fortalte meg om Alfredo og Balder! (Se Dagboks-notatene også herom.)

Hva jeg i en sammenheng som Trude er inne på sa til Gudmund var nokså ment som et tanke-vekkende spørsmål.

Og hva jeg i en annen sammenheng som Trude også er inne på, sa til Frøydis og Stauda, så Trude også hørte det, var litt annerledes og mere enn som så og ment tidsavgrenset til samme dag eller mindre enn som så – og som en tanke-vekker til Trude. Jeg sa i sin helhet følgende:

- Hør på meg nu. Hvis mamma ber om at du skal hjelpe henne med noe, så ikke gjør det. Svar mamma heller: At hun kan hjelpe seg selv. Dette sier jeg for at mamma nu trenger å få tenke seg om. Prøv altså å se om du får til å ikke hjelpe henne med noe som helst nu. Prøv heller å holde deg unna mamma nu. Er det greit?

De svarte begge ja.

Jeg snakket vel litt ufint til deg litt efterpå Trude, da også Solborg og Stauda var der, - da jeg stod der med tiss-potten jeg skulle ned og tømme – og sa noe foraktelig at du har onde planer og er en piss-kjerring! Jeg var bevisst ute efter å provosere deg litt, med bare litt tull og tøys, for å se hvordan du reagerte på det – og for kanskje å få deg til å tro at jeg nu ville motarbeide deg, og få med meg ungene på det. For sterkere å virke tanke-vekkende overfor deg. For også å forsøke å la det være prøvd. Og for at du kanskje ville gjenkjenne deg selv i det. Jeg tror imidlertid ikke det virket godt for noe som helst.

Jeg sa omtrent det samme også til Gudmund, som jeg sa til Frøydis og Stauda, - og sa også at jeg alltid har lært han og ungene at vi alle skal respektere og hjelpe mamma, selv om – og også når - hun snakker dumt eller oppfører seg dumt. Fordi vi er overbærende og har tålmodighet med henne og viser at vi vil henne vel og er og skal være glad i henne, og også fordi hun er den eneste mammaen vi har og noensinne kan få. Kan du høre efter meg nu Gudmund, så mamma får tenkt seg om og ikke bare turer frem slik som hun nu gjør? Selv om du er uenig med meg og holder med mamma?

Gudmund svarte omtrent som så: - Du har lært meg det og jeg glemmer ikke dette som du har lært meg. Derfor blir det vanskelig for meg å nu få til noe annet. Det får jeg vel ikke til.

Jeg var straks fornøyd med hans nokså gode svar.


Trude sier også: Mot Alfredo, Mariel og Urda er han snill og grei. Men Solborg bare overser han – enda hun roper på ham.

Til dette sier jeg, her nu til Trude: - Er jeg ikke alltid og hele tiden, og også nu, snill og grei mot enhver og alle i familien da? Også de andre enn de du nevner? Og også endog mot deg? Er det ikke slik det alltid har vært, og slik det også nu er?

Med hensyn til det du sier om min væremåte overfor Solborg nu, så er det vel i et viss monn riktig det du sier. Og angår det samme, - med hensyn til nu å forsøke å gi deg en slik som her over omtalt tanke-vekker.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 14, dato: Fredag 06. april 2007 - Langfredag:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 1 plussgrader Celsius.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring 10, 6 plussgrader.

---

Trude holder fortsatt – siden Balder og Idun nu sist kom her – god avstand til meg. Men en smule mindre efter at jeg spurte henne om hvorfor egentlig. Hun antydet at det var for å bedre kunne tenke seg om. Det synes også litt som hun forsøker å tenke seg om, og som om hun vakler og er usikker. Meg vet hun jo forsåvidt godt hvorhen hun har og hva jeg står for, og trenger hun sånn sett ikke å snakke stort med. Og for mitt vedkommende har jeg forsåvidt sagt nok til henne, og smertes over at hun går videre motsatt vei av meg. Jeg er i så måte og det anliggende maktesløs. Jeg har ikke mere jeg skulle ha sagt for å få henne til å snu. Hun synes som definitivt å ha bestemt seg for veien videre å gå. Helt motsatt min vei. Og motarbeidende kjernen i mitt arbeide.

Hvordan alt dette – uenighet, kalde fronter, utspill og oppstyr - virker inn på meg? Og videre?

Det er iallfall ikke vanskelig å kunne si at alt dette og de enkelte momenter og utfall virker ytterligere ødeleggende både på familien og meg! Og jeg rystes og forferdes, om og om igjen, over hennes oppførsel! Og den har smertet meg mye – og smerter meg mye. Så mye kan i så måte i allfall i det minste definitivt sies.

---

Klokken omkring 3 i natt gikk jeg opp til hvor Trude sover for forsiktig å spørre henne om hvor hun har gjort av Adresse-boken vår. Hun sov lett og hørte mitt spørsmål og sa: - Jeg har den, vent litt så kommer jeg ned med den.

En stund efterpå, eller var det før? gikk jeg opp til henne og la overstående Dagboks-notater for i dag ved siden av henne, på hennes hodepute, og sa forsiktig at her er et brev til deg, du kan jo lese det når du våkner hvis du vil ...

---

Hun svikter endog i de store og vesentlige tingene i livet!

---

Løgnen er en særdeles mektig kraft i verden. Babylon! Hor.

---

Trygghet, tillit, trivsel. Jeg fant meg feil kone i verden!

---

Hun kom ned her ved omkring 6.30-tiden. Jeg så på en film, men gjorde pauser i å se filmen. Vi snakket litt og jeg satte på lyd-opptageren. Hun var noe redd for å snakke, som jeg forstod det på henne, - redd for å si dumme ting eller noe hun angret. Jeg hadde likevel særlig et særlig spørsmål til henne. Følgende:

Har du tenkt – eller tenker du – å forsøke å gjøre noe for å unngå det som nu skjer?

Hun var litt usikker på hva hun skulle svare, og spørsmålet virket som å komme noe uventet på henne. Hun antydet likevel et svar i retning av at hun ber til Gud om at det skal gå bra. Og at hun håper at Gud skal ta tak i meg og få meg til å skifte retning, ”slik som skjedde da jeg var hos Runar”.

Jeg sa at jeg ville høre hvordan hun besvarte dette spørsmålet. Men også at det er umulig at jeg skifter retning i så måte, - og at hun kanskje enda nok har misforstått det som skjedde den gangen. Hvilket jeg også har forsøkt å forklare og å tydeliggjøre for henne tidligere, og også ved å henvise til mine Dagboks-notater.

Hun tror eller vil tro, eller sier, at det var bare lureri ifra min side den gangen. Jeg sier at det var det ikke, og at jeg var helt og holdent ærlig og likefrem – men at hun kanskje altså misforstod noe. Det at hun på sett og vis fikk en ny sjangse.

Hun leste brevet (Dagboks-notatet). Hun spurte meg og hvor mobil-telefonen er. Hun tok den med seg. Jeg spurte hvorhen hun skal eller om hun tenker å telefonere. Hva hun tenker på å gjøre. Hun svarte nokså kort og svevende da hun gikk ut, klokken omtrent 7. Hun sa hun tenkte bare på å gjøre noe som kanskje kunne gjøre det bedre. Så forsvant hun.

Jeg tenkte efterpå: Bedre for hvem og hva? Tenker hun heller på å gjøre noe dumt, igjen?

Jeg tenkte også: Jeg må på noe vis forsøke å si henne noe mere om saklighet og sindighet og respekt og menneskelighet – også angjeldende skilsmisse.

---

Den som lurer andre lurer seg selv.

---

Hun er i det heletatt snar til å misforstå, men sen til å forstå.

---

Hun var lite ivrig på noe snakk, og forsøkte – ”efter oppskriften” - å klandre meg for å ha vekket henne ved 3-tiden.

---

Hun tok likevel ikke med seg mobil-telefonen i dag tidlig, som jeg trodde. Hun sier at hun ikke fant den.

Hun kom inn igjen ved 8-tiden, og vi snakket nokså rolig og behagelig videre til langt inn i dagen. Også da med lyd-opptager på. Jeg tror vi skjønte hverandre et stykke bedre efterpå.

Med et saklig og sindig nivå på disse tingene vil hun langt lettere kunne forstå den utrolig lett gjennomskuelige dumheten og det meget så anti-kristne i hva hun holder på med.

Hvis det er det det er beroende på.

---

På det brevet (Dagboks-notatet) jeg tidlig i dag gav henne har hun skrevet med penn, følgende, som hun ønsker skal få være med i disse Dagboks-notatene:


Jeg synes veldig synd på deg Rune. Og elsker deg.

Oppklaring: Du hadde ikke sagt til Frøydis og Stauda at de ikke fikk lov til å snakke med meg! Her er ordrett hva du sa til Stauda: ”Hvis mamma ber deg om hjelp til noe skal du si – hjelp deg sjøl. Og du skal holde deg unna mamma. Stauda, skjønner du det?

Mamma har onde planer. Hun er ei piss-kjerring.”

Apropo kalde fronter: Så da jeg kom ned – i går morrest – sa du Rune: Ussel, Svik – det diktet mitt er til deg – det er skrevet til deg det. Ja, osv. Orker eller klarer ikke huske resten, det er på lyd-opptageren for i går kveld – da gjengav jeg det.


---

Og Rune kommenterer her med følgende ord:


Synd på meg for hva?

Hva jeg faktisk sa til Frøydis og Stauda har jeg kommentert i kommentar i Dagboks-notatene for i går. Hva jeg efterpå sa til Stauda, om at du er piss-kjerring, har jeg også kommentert – og beklaget. Og beklager jeg igjen.

Hva jeg sa da du kom ned i går tidlig, og som kanskje ikke kom med på lyd-opptager, var en opplysning og avsløring om at diktet mitt om Ussel Svik da det ble skrevet ble særlig inspirert av deg. Hvilket jeg tidligere har antydet for deg, da jeg fortalte deg om hva jeg sa til Bernhard da han spurte om hvem og hva det var inspirert av. At jeg da så nødig ville avsløre for ham hvem diktet mest direkte var inspirert av. Diktet om Ussel Svik (ifra 18.08. 2006) ble ikke skrevet til deg, ikke til deg alene, men det ble direkte inspirert av deg. (Jeg hadde også Balder særlig en del i tankene da det ble skrevet.) Og jeg ønsket i ærlighet du sikkert skulle vite det.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 14, dato: Lørdag 07. april 2007 - Påskeaften:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 2 plussgrader Celsius.

Det har regnet og snedd litt her ute i natt. Bakken i dag tidlig mange steder hist og pist krydret med små sne-korn. Maks-temperaturen her ute i dag omkring x plussgrader.

---

Hvorfor er hun så ivrig på å fremstille det som at det er jeg som vil ha og gjør til at det blir skilsmisse?

Det har aldri noensinne vært uklarhet i fra min side om at jeg ikke ønsker Balder og Idun her på besøk. Om at jeg heller vil ha skilsmisse enn at så skal kunne skje. Dette har jeg bastant, klart og tydelig hele veien sagt og stått for.

Jeg har også sagt klart og tydelig hvorfor. At det er av to enkle grunner. At det er fordi det er den eneste farbare vei for å kunne gi Balder og Idun mulighet for å kunne angre hva de gjorde. For ikke å svikte de, og for ikke å svikte andre heller. Og at det også er fordi deres nye tilhørighet, innflytelse og veivalg ikke skal kunne ødelegge resten familien. Dette også for ikke å svikte hverken noen i familien eller andre.

Et slikt grovt svik er det absolutt ikke mulig for meg å leve aksepterende med.

Og dette har jeg alltid og ifra første stund av gitt klart og tydelig uttrykk for, og er en vesentlig kjerne i alt mitt arbeide og hele mitt liv. Dette har hele veien og alltid vært den selvfølgelige grunnmuren og fundamentet for alt vårt familie-liv. Om ikke så ville vi ha sviktet hverandre og våre barn, - og vært svikefulle som så mange andre og som så alminnelig.

Hvorfor er hun så, så ivrig nu på å fremstille det som at det er jeg som vil ha og gjør til at det blir skilsmisse?

Og på å forkaste meg og alt det beste jeg står for?

Uten dette fundamentet ville vi ha vært nærsagt som en hvilken som helt annen familie, og ha manglet nærsagt alle våre kvaliteter og plusser!

---

Jeg gikk (nu i dag tidlig) opp til henne for rolig samtale og samleie med henne. Vi lå altså nokså rolig og kjærlig i sengen, men samtalen ble noe videreført – og det er jeg glad for. Men hun misliker og vrir en hel del på min oppriktighet og mine ord, hvis hun føler de som kritiske. Jeg gikk ned igjen klokken 10. Lyd-opptageren stod dessverre ikke på der oppe.

Med samleie mener jeg her ikke noe seksuelt. Ordet er kanskje ikke det rette?

---

Vi hadde det godt og mye bedre enn de fleste i alle år før, fordi hun elsket meg og hadde tillit til meg. Nu når hun elsker seg selv og gudene vet hva og hvem, nu driver hun krig imot meg. Og det virker bastant som hun har tenkt å gå den til ende, for å vinne. Koste hva det koste vil også.

Hun har oppdaget hvor klok hun er. En berusende oppdagelse!

---

Hun kom ned klokken omtrent 11. Hissig og sur og simpel. Og forsøker å utnytte til fulle at ikke lyd-opptageren stod på opptak mens vi var oppe.

---

Hun får seg til å si så mye rart. For eksempel at jeg har forandret meg mye, til det verre. At før så var jeg så nøye med bare å kjøpe økologisk tannkrem, og mel, og før så var jeg ikke så opptatt av Jehovas Vitner og av kristenstoffet i Dagen-avisen og de andre kristne avisene vi abonnerer på, før så var jeg mere alternativ, osv. Tydelig nok inspirert av Balders bråkjekke umodenhet og hovmod.

Jeg skriver vel med mere tyngde om det kristne nu i mine Dagboks-notater for det siste års tid. Av gode grunner. Og for få måneder siden kjøpte jeg 8 til 10 tuber (omtrent 4 sorter) med særdeles billig tannkrem på Lidl-butikken. Og det melet jeg noen ganger (og noen ganger noe ofte) periodevis i livet kjøper mye billigere, av økonomiske og anti-hysteriske grunner, er ikke økologisk. Og nu er jeg mere moden, har mere og bedre kunnskaper og erfaring og oversikt, og kan prioritere og velge enda bedre enn tidligere – men som hun også mis-tolker. Hun – eller Balder, eller også Balder – tolker det som at jeg er blitt gammel og senil, og nu har blitt som de andre hyklerske i kristenfolket, og ikke mere alternativ.

Den sammenheng hun sier slikt noe i, og de sammenhenger hun sier slikt noe i, og også det temperament hun sier slikt noe i, er tankevekkende avslørende for hvordan hun har det inni seg. Og for hvordan hun ivrig jakter efter feil. Og for hva hun inni seg forsøker å gjøre meg til, eller har gjort meg til. Det er trist og makabert å høre på.

---

Klokken er omtrent 15, og jeg tenkte på å gå meg en tur i skogen. En av ungene sa nettopp at Trude antagligvis har gått seg en tur i skogen. Jeg tenkte på før det å gå meg en tur. Solborg sover. Det er litt vått på bakken. Solskinn bare sjeldent innimellom i dag.

Det var absolutt ikke slik jeg tenkte at jeg og vi skulle bruke denne påsken. Den var tenkt til annet bruk.

---

Hun leter innbitt og nesten konstant med stor og hissig iver efter feil hos meg og med meg, hvilket særlig kommer til uttrykk når vi snakker sammen og berører vårt ekteskapelige problem. Og hun gir uttrykk for mis-tillit til svært så meget av hva jeg sier, - og tar det nærmest for gitt at det er løgn eller usant.

---

Åse kom uventet på besøk i eftermiddag, mens jeg satt i telefonen og snakket med Runar. Trude hadde telefonert og snakket med Runar, og Runar telefonerte og ville snakke med meg efterpå. Og efter det skulle han telefonere og snakke med Trude igjen, sa han. Trude sa efterpå at han kanskje kommer på besøk en av dagene, og at Trude hadde ønsket det og bedt ham.

Åse kom med bil. Noe av det aller første hun sa var at hun ville tilby Trude å bo hos seg hvis det nu trengs eller Trude ønsker det i forbindelse med seperasjonen. Hun sa at hun nu kom på eget inisiativ og ikke har snakket med meg eller Trude siden sist vi snakket sammen. Trude sa også at hun ikke visste at Åse skulle komme. Åse kom nok som en selvstendig, skam-løs Rednings-aksjon (med stor R) for Trude. Kvinne-frigjøringens Rednings-aksjon. Trenger ikke å vite noe som helst om hva som har skjedd eller foregår engang, - alt går efter oppskriften, til Arbeiderparti-ideologien. Jeg så at endog Trude ble alvorlig betenkt da Åse kom, tydelig jo i hvilket ærend. Altfor selv-avslørende, simpelt og dumt, på altfor lavt nivå, tenkte Trude.

Men ser Trude bedre seg selv derigjennom? Hun gjør tydelig nok også det. Men samtidig som hun gjennomskuer det og ser hvor lett gjennomskuelig det er – og frykter det at det er så lett gjennomskuelig – så manner hun seg opp for å forsøke å være mange hakk bedre. Syns hun hun klarer det?

Åse har bursdag i morgen og overnatter her, i Snekkerbua.

---

Vi ble sittende et par-tre timers tid til en times tid over midnatt å snakke med Åse. Hun og Trude finner hverandre i så mangt og meget av forhastede slutningers hovmod!

---

Jeg så filmen Ashanti” ifra 1979, regi: Richard Fleischer, nu forleden. Efter en roman (”Abony”) av Alberto Vaquez-Figueroa. Bygd på hendelser og fakta i virkelighetens verden nu, - om internasjonal slave-handel. Bra film. Som Trude og ungene får se mandagen.

Mange tror at ”tradisjonell” slave-handel ikke mere finner sted. Denne filmen setter et stødig fokus på at dette ikke er riktig. Om den moderne form for slave-handel i regi av LO og NHO og slikt i Arbeiderparti-ideologien handlet ikke filmen. Andre filmer og annen opplysnings-virksomhet har også mildt sagt nok å øse av! Med hensyn til de moderne former for slave-handel og kaste-vesen, etc.

Jeg og ungene har sett en 6 timer lang filmatisering av Charles Dickens sin bok Oliver Twist de siste kvelder.

Jeg har iøvrig sett to andre interessante filmer i det siste. Den ene heter ”Eurasia” (50 minutter), ifra 2005, i regi av BBC. Den omhandler særlig dokumentasjon på romere i det indre av Kina i og før og efter år 166 efter Kristus. Og handels-veier og handels-ruter mellom Asia og Europa i den der tiden.

Den andre filmen heter ”Empire” og kom i 2006.

En 4 timer og 14 minutter lang kvalitets-film, fortrinnsvis for voksne. Ifra Romerriket i tiden omkring og efter mordet på Julius Cæsar. En spennende, godt laget, brutal og tanke-vekkende film.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 14, dato: Søndag 08. april 2007 - Påskedag:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 0, 1 plussgrader Celsius. Og det har kommet sne! Flere centimeter. Og det sner enda på formiddagen. Og da er det antagligvis snestorm i store deler av landet iøvrig. Nokså tett regn utover dagen og kvelden, ifra eftermiddagen.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring 9, 7 plussgrader.

---

Tenkte Åse skal få med seg et eksemplar av et nr. av tidsskriftet Esoterisk Bulletin i Norden, et tema-nummer (på mere enn 50 sider) om kjærlighet – som jeg skrev for 20 års tid siden. Hvis jeg finner det. Et av de tidsskriftene jeg var redaktør og utgiver av. Det meste av biblioteket vårt og så mye annet er pakket bort, noe utilgjengelig nu, i esker. Jeg finner her nu i øyeblikket bare et eksemplar av mitt foredrag ”Begrep og orientering”, ifra 1988.

---

Vi har hatt sang-konkurranse her hjemme i dag klokken 12. Annonsert kort tid i forveien, i går. Som en bursdags-oppmerksomhet til Åse. Lyd-opptak har stått på opptak i hele dag også, og konserten filmet vi, samt fotograferte ifra. Og ungene er meget flinke.

---

Jeg påbegynte en eventyr-bok forleden dag, en som er ment å bli en samling med 1001 eventyr, skrevet av meg. Som kanskje kan hete: ”1001 dager – eventyr for barn”. (Den må vel utkomme i flere bind.)

Det bruker å være slik at jeg rett som det er i visse sammenhenger improviserer et og annet eventyr for barna her. Det har alltid vært slik. Men nu skal jeg altså forsøke bevisst å gå H.C. Andersen, Asbjørnsen og Moe, og brødrene Grimm, i næringen! Jeg har alt skrevet, og lest for barna, to.

---

Trude forteller at mormor har tenkt å komme den 22. april i steden, - altså noe tidligere enn først tenkt.

---

Åse reiste hjem igjen ved 18-tiden.

Lite her var vel som hun hadde forventet. Og hun opp-justerte seg antagligvis noen hakk, eller bedre?

---

Gudmund hos Pål i kveld. Per kjørte ham hjem.

---

Jeg holder på å lese boken ”Secrets of the Code: The Unauthorized Guide to the Mysteries Behind the Da Vinci Code / Kodens hemmelighet. En uautorisert veiviser i mysteriene bak Da Vinci-koden”, redigert av Dan Burstein, ifra 2004 – norsk utgave 2005. En av ganske mange bøker i farvannet efter en bok av Dan Brown, som igjen beveger seg i farvannet av lignende ofte spekulative og undersøkende bøker ifra de siste 50 års tid. Som oftest bøker og forfattere som ikke går dypt og grundig nok frem, fordi de ikke har røtter og forståelse i stoffets realiteter ifra fortiden.

Innimellom alt det spekulative, forhastede og overfladiske er det ofte et og annet av dypere interesse å finne. For eksempel følgende formulering (side 148) ifra denne boken:

Lyons ortodokse biskop, Irenaeus, som skrev omkring år 180, erlærer at kjetterne ”skryter av å være i besittelse av flere evangelier enn det som virkelig finnes” og klager over at slike skrifter alerede i hans tid var svært utbredt – fra Gallia gjennom Romerriket, Hellas og Lilleasia.

---

Vi kan ikke springe efter de snart voksne barna med hverken tvang eller mas, når de overskrider grensen, og si: Kom tilbake! Kom tilbake! Dere får ikke dra!

Slikt noe kan virke meget mot sin hensikt. Det er bare kjærlighetens bånd som holder oss sammen.

De må vises respekt, som de og må vise respekt. De må få og ha muligheten til å finne og å søke sannheten og livet. Til å være sannheten tro i kjærlighet.

Hverken friheten eller muligheten for anger bør vi ta ifra de. (Og de heller ikke ta ifra oss.)

Vi ønsker de velkommen tilbake når splittelsen og sviket er borte, og de er på hjemveien.

Ekte anger resulterer i tilgivelse, og forsoning.

Noen konsekvenser kan heles, andre ikke.

---

Mange undertrykte og mishandlede kvinner og menn vil forhåpentligvis finne god hjelp i disse mine Dagboks-notater: Menneskevern.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 15, dato: Mandag 09. april 2007 – 2. påskedag:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 5, 2 plussgrader Celsius.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring 14, 4 plussgrader.

---

Ganske rolig dag, med lett regn også. Trude særdeles mild og kjær, helt siden Åse var her og hele i dag.

---

Gudmund har saget i skogen her i dag, med bensin-drevet motorsag. Han har fått diverse opplæring ifra meg tidligere, og også i dag.

Kjetil Skartland telefonerte ham i dag for å spørre om han kan komme i morgen. Det ble avtalt fra klokken 10.

Familien Snabel ønsket Gudmund med på Karmøy i dag. Vi syntes ikke det passet.

---

Trude har telefonert og snakket med Ludvig Nessa i dag, også sent i kveld – omkring midnatt. For rådgivning og samtale.

Jeg undrer om Ludvig Nessa blandt annet kan det 5. av De 10 budene?

---

*****

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 15, dato: Tirsdag 10. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 6, 2 plussgrader Celsius.

Nokså jevnt med regn i hele dag. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 16, 2 plussgrader. Blod-rips såvidt begynt å blomstre. Og kirilens-kirsebær. Og noen få flere plomme-trær.

---

Jeg våknet ved 8-tiden, i en særdeles glad, munter og fin drøm, hvor Gudmund sang og spilte trekkspill ved elve-kanten (en liten elv) og i elven, og jeg og Trude og resten av familien meget glade hørte på ved elve-kanten.

Jeg sa noen ord til Trude om drømmen, for å høre om hun drømte den samme. Hun sa at hun vet ikke, husket ikke.

Jeg sa også: - Den samme Gudmund, som du skal ta ifra sin far. Akkurat som Barnevern-tjenesten.

Og tenkte også: - Som hun og de skal ta ifra sin far, og sin mor, hverandre, sitt hjemsted, liv og alt.

At jeg (og vi) enda har ”overlevd” er nærsagt på det nærmeste flaks – eller kanskje rettere sagt på grunn av usedvanlig sjeldne egenskaper.

Og hva er og blir det neste ifra hennes side?

Var det der med galehuset også planen ifra hennes side? Og ikke bare ifra Margrets og Balders side? Et berettiget spørsmål?

---

Det er sinnssykt dumt av Trude å insistere på at Balder og Idun skal få komme på besøk hos oss imot min vilje, når min vilje i så fall er skilsmisse.

Dermed vil hun jo trumfe gjennom slikt noe koste hva det koste vil! Med alle de konsekvenser det innebærer. Noe som til syvende og sist ingen andre enn Arbeiderparti-ideologien og damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune vil være glad for.

Hvem er det som er dum? Og hvem er det som gjør det dummeste?

Hva Trude vil eller ønsker å oppnå, og hvorfor, er en ting. Hva jeg på den annen side vil og ønsker å oppnå, og hvorfor, er en annen ting. Legg hennes vilje og ønsker i en vekt-skål, og min vilje og mine ønsker i den andre vekt-skålen, - og se dermed hvordan likevekten er ujevn, og hva som veier tyngst?!

Og hva med respekten, og metodene som brukes, på de to sidene?!

---

Veid og funnet grundig for lett!

På et koste-skaft på vei imot Bloksberg!

---

Både jeg og Trude har snakket med mormor i dag, om det pågående problemet og skilsmisse.

---

Trude jeg og Gudmund satt og leste i Bibelens NT i dag eftermiddag, ting som omhandler eller har relevans for vårt problem. Trude kjenner også til disse tingene fra før av. Det var hun som i dag nu ville studere nærmere på disse tingene. Og Gudmund var også interessert.

Hvorfor vil hun i en slik sak være fullstendig på kollisjons-kurs med Bibelens NT og GT, og verdens tradisjoner og sin egen mann?!

For å nevne noe av det vi i dag var inne på og også snakket om, med mest relevans: Det 5. av De 10 budene. Og i NT:

Kol. 3, 18 – 20.

1. Pet. 3, 1 – 7.

1. Tim. 3, 4 – 5.

Matt. 15, 5.

Luk. 18, 29 – 30.

Matt. 19, 29.

Matt. 19, 18 – 19.

Hebr. 13, 4.

1. Kor. 5, 9 – 13.

---

Hun vil hverken gi noe muntlig eller skriftlig svar på hvorfor hun er på en slik kollisjons-kurs! Hun må tenke seg bedre om først, sier hun.

---

Syns mere og mere jeg ser prestisje i hennes vesen, – som føyer nye dumheter til allerede begåtte, for å dekke over – i steden for anger, besinnelse og beskikkelse.

Min egen kone sånn sett ikke bedre enn damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune?

---

Hun sier også, flere ganger, at det ikke er hun som vil ha skilsmisse, men meg – og at hun ikke gjør noe som helst, men at det er jeg som gjør. Hun har hørt meg bruke lignende ord, og hermer efter.

Efter at jeg fant frem og skrev om Laotse sin bok ”Tao-Teh-ching” ble hun nokså hektet på den og leste ofte i den, og syntes som å føle seg som en nokså hellig sannhets-søkende munk, og sa flere ganger omtrentlig at jeg er som et gammelt og døende tre – forstokket, uten verdi – og at hun og Balder står for det unge og friske og sterke.

Nu har hun vel enda mere funnet ut at hun har funnet Tao, kanskje – og sier opphøyet i sitt hovmod at det er jeg som gjør. Tror nok hun egentlig føler seg temmelig så ung, klok og hellig.

---

Jeg leste på Internettet om noen som var blitt trakassert og plaget i mere enn 10 år av den kommunale Barnevern-tjenesten!

Hvor lenge vil de vel komme til å holde på til oss?

---

De siste dagene har jeg vært og kikket endel her på forskjellige av de vekstene vi har plantet, for å se hvordan det står til med de efter vinteren. Og det står meget bra til med omtrent alt. Endog de busker og trær som ble gnagd av hjort og rådyr i høst har berget bra.

Det har vært og er særdeles lite – omtrent ingenting – av alt vi har utplantet som har dødd. Som også fremgår av min Utplantings-logg, hvor mye opplysninger om omtrent alt som har blitt og blir utplantet her fremgår.

Men mangt og mye av alt vi har utplantet har nu efter hvert etablert seg særdeles godt og vel!

Og så blir det slik igjen: At når det begynner å bli orden på hagen så må vi flytte ifra den!

Jeg begynner å bli vant med at det er slik nu. Og misliker det sterkt.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 15, dato: Onsdag 11. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 7, 1 plussgrader Celsius.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring 11, 8 plussgrader.

---

Hun sier at hun er så fortvilet redd for ikke å få se Balder og Idun mere, og at det er det hun ikke kan akseptere. Jeg sier: - Da er det jo tanke-vekkende at din egoistiske fortvilelse skal få så stor og katastrofal betydning for oss alle?

Hun svarte nu bare ja, så vidt jeg forstod henne. Og jeg sa: - Ja, særlig fordi du sier at du ikke er eller vil være egoistisk. Hun sa: - Har jeg sagt det også? Jeg sa: - Ja.

---

Hun sier angående begynnelsen av 1. Pet. 3, 1, som går slik: ”Likeså skal dere gifte kvinner underordne dere under deres menn.” Og Kol. 3, 18: ”Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne.” At disse ordene gjerne kan omskrives, så de blir omtrent slik: ”Dere gifte kvinner skal underordne dere under deres menn, hvis ikke kravet om å underordne seg er urimelig.”

At det er slik vi skal forstå apostlene Peter og Paulus. Rekker hennes forstand stort lenger?

Hva er urimelig? Og hva om noe er urimelig? Og hvor urimelig skal det være? Osv.!

---

Det kan virke av en del hun sier som hun har tenkt å skaffe seg en mann som er mere gentleman og tilpasset hennes behov.

Jeg tror snarere yngre, dummere og penere. Og eller først og fremst som hun kan være overordnet.

Det er ikke tilfeldig at hun er nokså på bølgelengde i det meste, og mye også moralsk, med Margret og Åse. Som hun også i det lengste var det med Conny (ifra Tyskland), den gangen i Skaun.

---

Jeg sier til Trude at av alt det meget mye jeg har sagt og skrevet til henne om det som har skjedd og vårt problem, har det meste prellet av som vann på gåsen? Disse så omfattende Dagboks-notatene også?

Hun svarer med at når jeg sier det så blir det mere så hun husker det enn hva jeg tidligere har sagt.

En husker mye det en ønsker å huske. Og det en ønsker å huske sier mye om hvem en er og hva en holder på med.

---

Det hysteriske og ubesindige trekker fort og lett forhastede slutninger og misforståelser.

---

Hun er en utspekulert fa`n. Hun vil for eksempel gi andre og meg også (i direkte tale) inntrykk av at hun elsker meg og absolutt ikke ønsker skilsmisse. Men er det vel sant?

---

Hun innrømmer på det nærmeste at hun og Balder (antagligvis hos Margret) har lagt planer om å fremstille det som at jeg har vært voldelig overfor Balder ved minst en (?) anledning for omtrent 6 år siden mens vi bodde i Høylandet. For å bruke slikt noe imot meg som falske vitnesbyrd, anklager og trusler. (Kanskje også at jeg er gal?) Like efter står hun hissig og sint to meter foran meg og nesten kaster en bjørke-brikett på meg. Jeg spør henne rolig og fortsatt sittende om hun har tenkt å være voldelig, og hun besinner seg. Dette i forbindelse med at jeg gir uttrykk for at hun kanskje har et forhold med incest til Balder, - fordi, som jeg sier, hun oppfører seg mere som om Balder er hennes ektefelle (og støttespiller).

Dette i forbindelse med at jeg sa til henne at hun jo burde ha tillit til meg, og også tillit til at jeg ville forsøke å rette opp feilen hvis jeg i efterkant innså at jeg tok feil. Det sa hun at hun trodde, men at hun kanskje hadde grunn for ikke å ha tillit til meg. Jeg spurte om hva det i så fall kunne være. (Trude ønsket å kommentere nu her i disse Dagboks-notatene, og her er Trude sin kommentar: Det ville ikke jeg Trude besvare, fordi jeg hadde på følelsen at ville ødelegge noe. Da spurte han meg om det var episoden i Høylandet jeg tidligere hadde snakket til ham om jeg da tenkte på, og jeg sa ”kanskje det” - jeg nevnte det altså ikke i forbifarten.) Og det var da hun liksom i forbifarten nevnte at jeg den gangen hadde vært meget (?) voldelig overfor Balder. Og samtidig sa at Balder selv mente at det den gangen ikke hadde vært det verste.

Hun og Balder er altså ute efter å ha trusler og anklager imot meg? Likesom da hun hevdet seg sparket av meg den kvelden hun forsvant herifra til Wensche og videre til Margret. (Og de – også Trude - vel tydelig forsøkte å fremstille meg som voldelig og gal?)


(Trude ønsket å kommentere også her nu i disse Dagboks-notatene, og her er Trude sin kommentar: Langt langt i fra sannheten.)

---

Jeg legger merke til Hva hun kommenterer, og Hvordan.

Den episoden i Høylandet hun sikter til, var en episode hvor hun så seg selv i speilet og ble litt forskrekket. Hun så sin løgnaktighet og ondskap, og min fortvilelse. Jeg måtte gripe inn, og ville hun skulle forskrekkes over sin egen oppførsel – og iscenesatte derfor en liten forestilling. Min fortvilelse nevner hun ikke antydningsvis. Hun snakker ifra løgnens side. Også nu enda.

Hva hjertet er fullt av tyter frem gjennom munnen!

---

Løgn splitter sannheten ifra mennesket.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 15, dato: Torsdag 12. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 7, 6 plussgrader Celsius.

Overskyet, men tørt og fint. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 15, 9 plussgrader.

Det mørkner her ute ved 21-tiden i dag, og en halvtimes tid senere er det nokså mørkt, men ungene er enda ute og hopper på trampoline og mye annen lek.

Gjødsler i hagen også i dag.

---

Hun trodde og håpet at jeg ble redd for hennes løgner og trusler. Det har hun trodd fast og bestemt på underveis.

(Trude ønsker her nu å kommentere dette med et innsmett, slik: I går ville jeg ikke prøve å true deg Rune. Dessverre har du kanskje oppfattet det slik, er det Trude sier.)

Likesom metoden til damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.

---

Trude telefonerte straks før påsken til Elkjøp i Haugesund for å høre om vaskemaskinen kan hentes, men de sa nei – og at de skal telefonere oss når det er klart. Trude telefonerte de igjen i dag, og de sa de skulle telefonere tilbake igjen efterpå i dag. Det gjorde de likevel ikke.

---

Tyssebotn telefonerte i går imot kvelden og snakket med meg en halvtimes tid. Han har flere ganger sagt at han har en utrolig god hukommelse, og det virker slik. Han husket endog fødsels-datoen til Solborg Sera: 28. februar 2006. Og datoen Mattilsynet var her på sitt simple besøk: 22. februar 2006.

---

Mormor har telefonert og snakket med flere av oss flere ganger i dag. Ikke uvanlig.

---

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 15, dato: Fredag 13. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 6 plussgrader Celsius.

Temperaturen her ute i dag klokken 9 er 12 plussgrader. Sol, finvær.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring 23, 2 plussgrader.

---

Jeg gikk i dag ved 9-tiden opp til Trude med brosjyren om Mekling for foreldre fra Barne- og Familie-departementet. Jeg sier til henne at Søknaden om seperasjon som skal tilsendes Fylkesmannen i Rogaland skal eller bør være vedlagt en Meklings-attest. Trude sa at hun ikke er interessert å snakke med meg om det nu. Jeg sa: - Vel, her har du brosjyren, og kan lese om det når eller hvis du vil. Om jeg ikke vedlegger en slik Meklings-attest kommer antagligvis andre, jeg vet ikke hvem, til å skrive en Meklings-attest for oss.

Hun kom ned en halvtimes tid efterpå. Mens jeg sitter og skriver det her.

Hun vil bare snakke om og om igjen om de samme tingene som vi har snakket og skrevet om nu i månedsvis. Og sier det samme om og om igjen. Likesom jeg også henviser til hva jeg har sagt og skrevet, og står inne for. Jeg sier: - Vi vet hvor vi har hverandre hen, og hva vi ønsker og vil. Det har vi visst lenge nu. Skal vi så respektere hverandre for hva vi faktisk ønsker og vil?

Eller blir det slik at andre videre tar alle eller visse avgjørelser for oss, med hensyn til innholdet i den lovbestemte meklingen?

Vi har snakket endel om dette også i dag formiddag. Med lyd-opptageren på opptak også.

---

Trude telefonerte efter vaske-maskinen også i dag. Den kan enda ikke hentes, fikk hun beskjed om.

Den der ”Trygghets-garantien” på 5 år som vi kjøpte og betalte for da vi kjøpte vaske-maskinen, synes som å ha diverse begrensninger.

---

I dag til Skjold, i går til Ølen. Den kommunale musikk-skolen.

Gudmund holder på med å lage til sang og musikk av flere av mine dikt. Vi arbeidet litt med det i går her i stuen, og alle fikk høre på hva han får til. Han blir bare flinkere og flinkere, i stor fart. Og er meget flink.

Jeg og Trude satt og hørte på lyd-opptaket fra mandag 08. januar 2007 forleden dag. Fra den dagen damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune fikk meg bragt hen til Psykiatrisk avdeling og vårt hjemsted ble beleiret. På lyd-opptaket høres også ungene her utpå kvelden fremføre med sang og musikk mitt dikt om at de forurettede er mange! (Diktet ”Usynlige forhold” ifra år 2000.) Merkelig nok var dette det aller første av mine dikt som Gudmund på eget iniativ fant frem og laget sang og musikk ut av og som de største av ungene her lærte seg å fremføre sammen. Det er jo et litt vanskelig og kanskje vel for fyndig dikt. Gudmund selv fortalte at han ikke skjønte særlig som helst av innholdet i diktet, før mandag 08. januar i år – da skjønte han det! Diktet går i sin helhet slik:

---

Usynlige forhold

De forurettede er mange mange.
Men få av de kan du klare fange.
Mest mulig usynlige skal de være.
De kriminelle skal jo holdes i ære.

Retten til å øde er ikke populær.
I fine forkledninger har den klær.
De kriminelle er mange mange.
Men få av de kan du klare fange.


*


Rune L. Hansen, 09, 2000.


***

---

Trude har i flere henseender problemer med å ta virkeligheten til efterretning, og til ikke å være vaklende.

Hun har for eksempel idylliske forestillinger om fortsatt kunne bo her, som om ingenting var skjedd eller kommer til å skje – bortsett fra at hun har kvittet seg med meg. Hun snakker om at Jesus sier at vi endog må forlate vår kone og våre barn, om nødvendig i Jesu navn. Og at dette ikke innebærer en skilsmisse, men at jeg rett og slett bare drar min vei.

---

Vi har vært i Skjold og kom hjem igjen ved 19-tiden, men var først innom på besøk hos Ødegård. Gudmund ble satt av hos Pål og skulle vi hente på hjemveien. Ødegård støtter begge partisk Trude, hver på sin måte. (Noen synes hipp, og andre happ.) Vi snakket også i dag litt om vårt ekteskapelige og familiære problem. Jeg sa blandt annet:

Begge parter er fast bestemt på skilsmisse. Og begge parter sier fast bestemt at de ikke egentlig ønsker skilsmisse. Det er med andre ord vilkårene for fortsatt ekteskap det ikke er enighet om, og som er uoverkommelige for begge parter. Hvilket jeg har sagt og vært inneforstått med hele veien, men som Trude har forsøkt med løgnaktighet og trusler i forhold til. Hvilket hun tildels har angret i forhold til.

På hjemveien ifra Ødegård skulle vi hente Pål. Påls foreldre sa at Gudmund og Pål sprang ut rett før, og at de trodde at de sprang til oss fordi vi kom – som jeg forstod det på Trude. Det var Trude som banket på deres dør og snakket med de.

Men vi så ikke noe til Gudmund og kjørte videre hjem uten ham, regnet med at han kom hjem senere på kvelden. Det ble sent og Trude telefonerte til Gudmunds mobil-telefon og snakket med ham. Jeg forstod det på Trude som at Gudmund hadde sagt at han hadde reist til Haugesund, til Balder og Idun der, og at han ikke ville komme hjem igjen før i morgen.


Jeg og Trude usikker på hva vi skal gjøre i så måte. Trude telefonerer både Wenche og advokat Sverre Kvilhaug for å rådføre seg. Også jeg snakker efterpå i samme samtale med advokat Sverre Kvilhaug. Jeg skuffes over at han har samme holdninger som Ødegård.


Trude spurte om hvordan vi best bør håndtere dette som har skjedd med Gudmund nu. Om hva konkret gjøre? Kvilhaug mente det ville være meget uklokt å kontakte politiet for å få de til å hjelpe til. At, så vidt jeg forstod det, dette fort og lett kunne involvere visse damer med onde hensikter. At vi kanskje ikke har noe valg, annet enn å se om han kommer hjem i morgen eller i overmorgen. Han snakket også om at Gudmunds kanskje egentlige hensikt og ønske var å kunne begynne på en offentlig skole, og at vi i så fall må støtte og hjelpe ham. (Hvilket minnet mistenkelig noe om noe av snakket ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og deres ønsker og tanker.) Jeg sa videre blandt annet at denne samtalen – med meg – minnet om samtalen jeg på Psykiatrisk avdeling hadde med overlege Kenneth Eikeset på eftermiddagen onsdag 10.01. 2007. (På lyd-opptak: Henviser til Lyd-opptak 20070110-b-rune, 3.10 – 46.) Hvor overlege Kenneth Eikeset råder meg til å legge meg langflat for damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, - ved for eksempel å godta å sende barna til barnehage og offentlig skole – hvis det er det disse damene vil.

Advokat Sverre Kvilhaug syntes sammenligningen ikke var god.

Jeg undret meg også skuffet over en annen ting. Advokat Sverre Kvilhaug snakket, efter hvordan jeg oppfattet det, som om han tok det for gitt at barna har andre ønsker enn vi, jeg og Trude, som deres foreldre ønsker for de - fordi vi som deres kjære og nærmeste alltid lytter og hører på de.

Slik har det imidlertid aldri vært, - hjemme hos oss har alltid i forhold til barna vært full fordragelighet, enighet og tillit. Bortsett fra med hensyn til Balder i noen grad, - og spesielt og fullstendig efter møtet med damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune mandag 13.03. 2006! Og straks efterpå med Idun, influert av det samme. Og efterpå i noen smuler med hensyn til Gudmund, også influert av det samme. Damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune fratok de brutalt og grovt trakasserende sin trygghet, tillit og trivsel. (Jeg henviser til lyd-opptaket ifra møtet, og utskriften av hva som i sin helhet ble sagt.)

I så måte tok advokat Kvilhaug feil. En forhastet slutning. I så måte minnet hans holdning om advokat Løvås sin.

Hva som eller i så veldig mange familier og i samfunnet er så forskrekkelig alminnelig av utrygghet, mis-trivsel og mis-tillit, for barna, - har for oss som familie aldri noensinne ellers vært noe som helst problem!


Jeg og Trude snakker videre om problemet nu med Gudmund efterpå. Gudmund som misbruker vår tillit og lyver, og som på en slik måte oppsøker et ugunstig miljø. Lokket og lurt av Balder?!

Gudmund spurte i bilen da vi kjørte til Skjold om det var greit om han i dag kunne besøke Balder og Idun i Haugesund, - hvilket både jeg og Trude sa at han nu ikke kunne gjøre. Han spurte også om hvorfor ikke. Jeg sa noe så sjeldent som at i dag er det ikke noe hvorfor å få svar på. Men at han kan dra dit hvis han er innstilt på å gjøre til mere bråk, spetakkel og problemer.


Hva han nu har gjort er helt presis i retning av hva damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ønsket seg at han skal gjøre!

---

Redaktør Odd Sverre Hove på lederplass i avisen Dagen for i dag om toleranse og neste-kjærlighet, under overskriften: Å elske eller bare å tåle.

Han skriver blandt annet:

DET ER FORSKJELL PÅ å elske sin neste og å tåle sin neste. Derfor er det også forskjell på det kristne neste-kjærlighets-idealet og det tone-angivende toleranse-idealet. Men toleranse (i betydningen tåle / respektere) er likevel et berettiget delaspekt ved sann neste-kjærlighet. Derfor har kristne et viktig bidrag å komme med i den dags-aktuelle toleranse-debatten.


DEN NYESTE toleranse-debatten handler om ytter-grensene for toleranse. ”Toleranse kan ikke tolerere intoleranse”, skal forfatteren Lars Saabye Christensen nylig ha sagt (i forbindelse med at Oslo Nye Teater for tiden viser et teaterstykke han har laget). På lignende vis hevdet kirke-minister Trond Giske (i en kirkemøte-replikk til Tor Bjarne Bore) ”null-toleranse overfor kirkens intoleranse i homofili-spørsmålet”.


MEN DETTE ER et bemerkelsesverdig trangsynt toleranse-begrep. Og det kommer ikke vel fra en sammenligning med Jesu bud om neste-kjærlighet i Bergprekenen. (Matt. 5:43ff.).

(...)

DE GAMLE DAGBLADISTENE sa at begrunnelsen for idealet om å respektere menings-forskjeller var dogmet om at ”alle meninger er like gode”. Den som var uenig i begrunnelsen, ble stemplet som intolerant, selv om han forbilledlig viste respekt for menings-avvikere. I vår tid sier postmodernismen at det finns tusen likeverdige fortellinger og diskurser, men ingen ekte metafortelling, siden språk bare er lydforskjeller. Og den som ikke godtar det, stemples også som intolerant, selv om han forbilledlig viser respekt for menings-avvikere.

MEN DETTE NYE toleranse-dogmet er like undertrykkende som det gamle. Og sammenligningen med Bergprekenens bud tåler det altså ikke.


---

På samme side i dagens Dagen også en interessant artikkel, av Olav Andreas Dovland, sokeprest i Våler. Han skriver:


En islamsk ånd står frem


I 2006 FORLANGTE FNs Sikkerhetsråd at Iran skulle ”fryse” anrikingen av uran. President Ahmadinejad svarte 22. august. Datoen ble ikke tilfeldig valgt. Presidentens dype og forrykte forakt for Vestens kultur og mennesker, gjennomsyret av apokalyptisk stormanns-galskap, gjør at han for Vestens politikere og Kirken er en uforutsigbar stats-leder. Han skal personlig ta imot Tolvte Imam – Mahdi – i Teheran når han kommer dir ”fra ingen plass” i 2007. Han forsvant sporløst på 800-tallet en gang, hevdes det. I følge tradisjonen var det på denne datoen, 22.8., at Muhammed fløy med hesten al-Buraq til himmelen. Reisen startet i Mekka med mellomlanding i Jerusalem.


IRANS PRESIDENT styrer landets utenriks-politikk etter irrasjonelle overbevisninger. Det er nemlig fra Jerusalem at Mahdi skal kringkaste islams revolusjonære verdens-plan. Dr. Bilal Na`im forklarer at frigjøringen av Jerusalem er forutsetningen for ”frigjøring” av resten av verden. Presidenten har bestemt at 2007 skal være året den nye verdenshersker Mahdi skal vende tilbake. Han skal komme fra Jerusalem.

DERMED HAR Ahmadinejad sementert sammenheng mellom islam og Israel. Han har erklært for al verden at han vil utrydde det israelske folket, og stryke Israel fra kartet. Presidenten er en svoren tilhenger av shiia-bevegelsens lære om Imam Mahdi, som skal gjøre verden til en fullkommen islamsk stat.


DEN SHIIAMUSLIMSKE bevegelsen er vidt utbredt. Budskapt er at ”kaos” på den inter-nasjonale arena vil fremskynde Mahdis tilbake-komst. Derfor har presidenten hastverk nå. Og derfor er han den største fare for verdens-freden. Han nevner Mahdi nesten i hver tale. Da han var ordfører i Teheran, bygget han en kjempe-allè som imam Mahdi, som er den 12. kalif, skal komme triumferende tilbake til Teheran på.

AHMADINEJADS aggressive politikk og uttalelser overfor Vesten og USA har grobunn i denne apokalyptiske kaos-avgrunnen. Hans ut-agerende fremtreden er forståelig på bakgrunn av Mahdis snarlige tilbake-komst. Den blod-fattige kristenhet kan nå møte historiens alvorligste forførelse – og forfølgelse.


UTVIKLINGEN ETTER 1979 endret seg dramatisk. Med menn, kvinner, ungdommer og barn som selvmords-bombere, er vi nær det perfekte ”kaos”. Atom-våpen i Irans hender kan bli det fullkomne redskap til å skape dette ”kaos”. Atom-våpen vil også sikre imam Mahdi seier over nasjonene. En atom-krig vil skape det totale og ønskelige ”kaos”. Taliban og A-Qaeda er sterkt medvirkende til ”kaoset”. Yusuf Qaradawi, som domprost Hauge og norske kirke-ledere besøkte for å samtale om fred, er en dominerende pådriver for dette ”kaos”.

EN TIDLIGERE skiia-muslim, Reza F. Safa, skriver: ”En islamsk ånd står frem i verden. Islam begynner å ta tilbake sin tidligere status som verdens-makt, en makt som overtar nye territorier ved hjelp av terror, frykt, krig og blods-utgytelser.” (Kap. 8.12 i Koranen, oversettelsen ”slag over nakken” er feil. Dawoods oversettelse har ”skjær hodet av”. Se også 9.5 ”drep avguds-dyrkerne”). Ahmadinejad bruker det apokalyptiske språket med hensikt. Han har pålagt seg selv ansvaret med å ”fremskynde tidenes ende.” (Min kilde er Dore Gold: ”The Fight for Jerusalem”).


JEG FRYKTER at politikerne, kirken og media vil avblåse den ”islamske dommens dag” som overspent tøv. ”Den rette Mahdi” vil utvilsomt dukke opp. Tidligere hevdet en imam at han var Tolvte Imam. Tid, sted, og det åndelig blod-fattige Europa med det ”kaos” som preger verden i dag, tyder på at ”Allahs og Dommens Dag” kan være nær. Det er skremmende at Irans president snart kan ha den lille sorte kofferten. Presidenten har sagt hva han vil: utrydde israelerne! Vi er inne i en ny kald krig. Isende kald! Kaldere enn noen gang!


”HVEM ER LØGNEREN uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som nekter Faderen og Sønnen.”


---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 15, dato: Lørdag 14. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 5, 2 plussgrader Celsius.

Nydelig vær, sol og varmt. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 18, 1 eller 22, 2 plussgrader.

---

Gudmund telefonerte ved 14.30-tiden og snakket med Trude. Han sa et han heller ikke kommer hjem i dag, men i morgen. Trude snakket rolig, fast og bestemt til ham. Og sa blandt annet at han måtte komme hjem straks, og ikke føye nye dumheter til allerede begåtte. Og at han må ha mot, at det han har gjort nu har konsekvenser, men at konsekvensene blir verre og større om han nu ikke snur om. Hvis vi må kontakte politiet nu så blir konsekvensene også muligvis meget uønskede.

Trude telefonerte tilbake til ham flere ganger på kort tid. Og siste gangen stod han på buss-stasjonenen i Haugesund og hørtes redd ut i stemmen for hva han hadde gjort, og sa at han var på vei hjem.

Bare litt efterpå telefonerte Balder, og Stauda tok telefonen. Stauda hørte det var Balder og sa bare: - Si til Gudmund at han har vært fy. Så la hun på telefonen. Balder telefonerte rett efterpå enda et par ganger, og snakket med meg. Han sa han ville snakke med Trude, og jeg sa til Trude at det var Balder som ville snakke med henne. Trude sa hun ikke ønsket å snakke med ham, hvilket jeg sa til Balder. Balder sa at jeg skulle si det var viktig, og Trude sa at han vel kunne snakke med meg om det. Det ville ikke Balder, og sa igjen at jeg skulle si det var viktig. – Ja, men så snakk om det som er viktig nu da, sa jeg. Men han ville ikke snakke med meg om det. Jeg sa at han bør te seg bedre og ikke så simpelt, både med hensyn til det ene og det annet – og tenke seg bedre om.

Ved 15.30-tiden telefonerte Børre Knudsen, ifra Israel, jeg tok telefonen og han ville snakke med Trude. De snakket sammen en liten stund. Trude fortalte i meget kort versjon – ifra sin synsvinkel – om vårt problem. Børre Knudsen og hans kone befant seg i Israel, men kommer hjem igjen 3. mai, og skulle da forsøke å komme på besøk til oss. Han var meget fredfull og god i stemmen, og sa han skulle tenke på saken i mellomtiden.

Trude sa blandt annet til ham at hun hadde problemer med å rette seg efter 1. Peters-brev (3, 1 – 7). (Hvilket hun egentlig ønsker.)

---

Trude var godt på vei til å forstå mye bedre i går kveld, men også vaklende og ustø. Som vanlig? Og hvorhen vil hun komme til å gå?

---

Hvis det er en angrende synder og sønn som kommer hjem så tilgir vi ham vel og er glade?

---

Han kom hjem ikke lenge efterpå. Han var meget trøtt og gikk og la seg for å sove efterpå. Han hadde vært på ungdoms-fest hos Balder og Idun, hvor det var flere ungdommer av begge kjønn. Og også forbruk av alkohol. Jeg spurte ham om han syntes det var riktig og lurt å drikke alkohol der. Han sa at ja med måte i godt selskap. Jeg sa at det vel var i dårlig selskap. De hadde alle overnattet der. Jeg spurte om de hadde overnattet i hver sin seng alle sammen, og Gudmund sa ja. Så antagligvis har de kanskje mange senger der. Jeg skal efter hvert spørre ham nærmere om dette, og fortelle mere om hvorfor jeg spør.

Jeg er ikke helt sikker på om han angret fullgodt, og han var dessverre tydelig endel mere influert av Balders ugunstige og tåpelige holdninger og tanker.

Gudmund sa han hadde haiket (med Vidar) ifra Pål og til Skjold, og derfra tatt bussen til Haugesund. Han hadde også vært med Idun og Balder til kor-sang (hvor både Idun og Balder synger), et arrangement eller noe ved Steinerskolen i Haugesund.

---

*****

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 15, dato: Søndag 15. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 5, 7 plussgrader Celsius.

Nydelig flott vær også i dag, ifra tidlig av. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 26, 6 plussgrader.

---

Fredfull formiddag. Solborg gikk hele tre-fire skritt uten å holde seg i noe i dag. Den siste måneds tid eller to har det som oftest vært bare ett eller to skritt uten å holde seg fast i noe.

---

--- Her nu enda et dikt jeg har skrevet:


Det spørsmål jeg har

Et dikt skrevet særlig for Ussel Svik



Nu hverken angre eller innrømme.

Dette den forskrekkelige rammen.

Inni, - løgnen, tvilen og skammen.

Alt dette som Ordet skal bedømme!


Kan jeg vel usselt smyge meg forbi?

Så ingen ser hva har vært og er gjort.

Kan det for verden gjemme seg bort?

Når og hvordan kunne det hele få si?


For at det ikke skal øde flere og mere?

Hvordan overvinne all denne min tvil?

Hvordan igjen kunne ha et ærlig smil?

Mangel på mot skal få ødelegge mere?


Hva er det jeg egentlig tror, og også vil?

Hva skal besvare det spørsmål jeg har?

Finnes i verden – i meg - det rette svar?

Jeg vil være snill, - men får det ikke til!


*


Rune L. Hansen,

15.04. 2007, Vikebygd.


***

---

I gårsdagens Dagen (side 3) følgende artikkel – om forholdene i Norge - under rubrikken Synspunkt:

---


Sosialklientene får det verre


Av Stig Rusten,

leder i Aleneforeldre-foreningen


SSB HAR KOMMET med nye tall for sosialhjelps-satsene for 2006. Konklusjonen er entydig; sosialklientene har ikke fått mer å rutte med under den rød-grønne regjeringen. Dette er stikk i strid med løftene om bekjempelse av fattigdom som regjeringspartiene gikk til valg på.


TALLENE FORTELLER først og fremst om stadig økende forskjeller, og politisk uvilje til å gjøre noe for de fattigste. Norge går så det suser, og den private rikdommen øker forhvert år. Men en gruppe får ikke delta i velferds-økningen og dansen rundt gullkalven. Fra 1993 har normal-lønningene, regulert for pris-vekst, gått opp med 48 prosent. I samme periode har sosialhjelps-satsene gått ned med 6 prosent. Med andre ord et vanvittig inntekts-gap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelps-mottakerne.


ALENEFORELDRE-FORENINGEN har over flere år fulgt utviklingen i sosialhjelpen fordi vi har vært spesielt bekymret for denne gruppen. Barn i familier som mottar sosialhjelp er svært utsatt for tilleggs-problemer som følge av dårlig økonomi. Å øke de økonomiske forskjellene mellom sosialhjelps-mottakere og det store flertallet av befolkningen, vil gjøre oppvekst-vilkårene stadig verre for de barna som i utgangspunktet er mest utsatt.


REGJERINGEN mangler troverdighet i fattigdoms-bekjempelsen når de fører en politikk som skaper stadig økte forskjeller mellom de som har minst og det store flertallet.


---

Det er ikke bare sosialhjelps-mottagere som ikke får være med på landets felles velstands-utvikling. Men også andre mennesker og grupperinger, som holdes utenfor i så forskjellig grad. Hvem som får være med – og prisen for å få være med, er iøvrig jo også en interessant og tanke-vekkende sak. Slikt noe burde det skrives langt mye mere om! Ikke minst for vår selv-erkjennelse sin skyld.

---

Også en meget interessant artikkel om Paulus i gårsdagens avis Dagen. Skrevet av Jostein Andreassen. Den går i sin helhet slik:

---



Var Paulus i Spania?


Av Jostein Andreassen,

Søgne


VI VET AT Paulus hadde planer om å reise til Spania. I slutten av Brevet til romerne skriver han at han ”i flere år har ønsket å komme til dere og så dra videre til Spania”. Han håper å se dem på gjennomreisen og at de kristne i Roma vil utruste ham for reisen dit. (15:23f.) Bare Gud vet om apostelen lyktes med sine planer. Det er imidlertid all grunn til å tro det!

I ÅR 96 SKREV kirkefaren Klemens følgende i sitt 1. brev til korinterne: ”Han (Paulus) ble budbærer både i Østen og Vesten, og han oppnådde ekte berømmelse for sin tro. Han lærte hele verden rettferdighet, og han kom til Vestens ytterste grenser (Spania) og vitnet for makthaverne.” (5:6f.)


OM DETTE BREVET skriver Ernst Baasland: ”Klemens og hans brev til korinterne nøt stor anseelse i oldkirken. Klemens er ifølge tradisjonen en av de første paver i Roma. (Ca. 88 – 97). (...) Videre ble hans brev til korinterne enkelte steder regnet som en del av den nytestamentlige kanon. Endog i det kjente håndskriftet Codex Alexandrinus (fra ca. 500) finner vi dette brevet, side om side med de bibelske tekster. Brevet siteres allerede i Polykarp-brevet (ca. 120), og Eusebius kan fortelle at dette (uomtvistelig ekte, storartede og beundrings-verdige brev) ble lest opp offentlig i menighetene helt frem til hans egen tid (ca. 325).”


BAASLAND, SOM var professor i Det nye testamente på Menighetsfakultetet og nå som kjent er biskop i Stavanger, forteller videre at brevet ”har hatt en enestående posisjon” i forskningen, ettersom det ”er ett av de faste punktene i vår viten om den tidligste kirke. For ingen seriøs forsker avskriver Klemens som forfatter av dette brevet. Ingen tviler på at adressaten er den korintiske menighet, og dateringen kan nokså sikkert fastslås til år 96.” (”De apostoliske fedre”). Det er også helt på det rene at brevet er skrevet i Roma på vegne av menigheten samme sted. Det ble overlevert i Korint av tre navngitte romere.

BAASLAND VISER tydelig i sin omtale at han er imponert over brevskriveren. Klemens vet hva han snakker om: ”Forfatterens kjennskap til GT er oppsiktsvekkende. Eksempler og sitater hentes frem av GT med den største selvfølgelighet. (...) Han anvender så og si hele GT og har et meget inngående kjennskap til LXX-teksten (den greske oversettelsen av GT, Septuaginta).”


KLEMENS ER ALTSÅ en usedvanlig god kilde! Det er ingen grunn til å tvile på hans ord. Trolig kjente denne forfatteren Paulus. Muligens er han den Klemens som er nevnt i slutten av Filipper-brevet som Paulus sin medarbeider. I kirkefaren Hermas Hyrden nevnes en Klemens i Roma (I, 8, 3.) ca. år 95 (?)

I SIN KIRKEHISTORIE fra 300-tallet skriver Evsebius at Paulus ”etter å ha forsvart seg (med suksess), fortelles det at apostelen fortsatte med å forkynne evangeliet, og da han kom til den samme byen for andre gang, ble han martyr.” (Evs. 2:22).

I DET APOKRYFE skriftet ”Peters gjerninger” fortelles det detaljert om Paulus sin avreise fra Romas havneby Ostia til Spania i de tre første kapitlene; likeledes i ”Muratoris kanon”, men disse er ikke like gode kilder som de ovenfor.

KIRKEFEDRENE Johannes Chrysostomos og Hieronymus så imidlertid på det at Paulus kom til Spania som et udiskutabelt faktum. Førstnevnte skriver: ”Paulus, etter sitt opphold i Roma, dro avgårde til Spania.”


TRADISJONEN AT Paulus forkynte evangeliet for innbyggerne i byen Tarragona på østkysten av Spania går i hvert fall tilbake til 800-tallet. Han skal ha innsatt byens første biskop Prosperus. I byens katedral er det et Paulus-kapell; dette skal være reist over det stedet han prekte for innbyggerne. Murene er fra romertiden.

I PAULUS BREV aner vi at apostelen, trolig etter oppholdet i Spania, dro til Kreta (Titus 1:5) og var senere både i Hellas og på vestkysten av Lilleasia. Muligens ble han arrestert i Troas, for der etterlot han både ei kappe og viktige pergament-ruller, for så å bli ført til Roma.


---

Tekst til bilde, fotografi:

GRAVLAGT: Fronten av Basilica San Paolo fuori de Mura like utenfor bymuren i Roma; hvor Paulus er gravlagt under høyalteret. FOTO: PRIVAT.

---

*****

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 16, dato: Mandag 16. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 9, 6 plussgrader Celsius. Det meste av natten omkring 10 plussgrader.

I dag tett tåke, fuktig og lett regn her ute, til ved middagstid. Drage-egg som ut-ruges? Her hvor vi bor. Innimellom utover dagen også solskinn og finvær.

Maks-temperaturen her ute i dag omkring 16, 2 plussgrader.

---

Mange mennesker er så naive og lett-lurte at de tror og tenker at det er for utrolig til å være sant at slike og slikt noe som Adolf Hitler og Arbeiderparti-ideologien, arbeider iherdig for å utslette Israel-folket og kristendommen!

---

Jeg ser med stor glede frem til at Børre Knudsen kanskje kommer hit på besøk i begynnelsen av mai. Rett ifra Israel.

Jeg vet ikke om han har satt seg inn i min bok ”Menneskevern Vindafjord kommune, rlh. pr. dato”? Et mesterverk ifra min side! Men også efter hvert en stor og omfattende bok, særpreget ifra virkelighetens verden.

Børre Knudsen (og Ludvig Nessa) går jo nu selv videre inn i den!

---

Jesus gjenoppstod den tredje dagen, som forutsagt. Vi er nu igjen, enda, som ved slutten av den første dag!

---

--- Enda et nytt dikt ifra min side:


De gode hjerter i verden


De spørsmål som i ærlighet og kjærlighet har

de tilhørende svar? Hva var det disse for oss var?


Her hvor vi bor, hvor verden ikke er så stor

- som moder jord? Eller mye større enn vi tror?


De gode hjerter i verden hører eller forfører

verdens nød? Og det, - med hvilket slags brød?


Tilhørende eller forførende svar, hva var det de var?

Gjørende hva? Ødeleggende eller for-edlende?


De gode hjerter i verden er og underveis i ferden.

For-edlende, ydmykt, i og for ærlighet og kjærlighet!



*


Rune L. Hansen,

16.04. 2007, Vikebygd.


***

---

--- Og enda et dikt, ifra forleden dag:


Bedre enn beste sort brød


Du kan sjå det så hær:

(Og da er det helt hærlig!)


Lai-lai-la-lai-la-la, lai-lai-la-lai-la-la,

lai-lai-la-lai-la-la, lai-lai-la-lai-la-la,

så skjønt som det bruser ifra elven i dag

det bruser og i mitt blod,

og det synger jeg om, fordi jeg er glad,

i samspill for verden – på ferden,

gjennom landskap og sinn,

i verden inn,

foredle, dele og gi,

trai-lai-la-la-la-lai, trai-lai-la-la-la-lai,

trai-lai-la-la-la-lai, trai-lai-la-la-la-lai,

kjenn hvor det gleder hver nød,

bedre enn beste sort brød,

glede å bringe,

ingen å tvinge,

det budskap jeg i samspill,

hvis jeg får det til,

på sangens vinger

overbringer.

Det bruser ifra elven i dag,

det bruser og ifra meg,

underveis er vi på vei,

du og som meg?

Pappa og mamma hører på,

himmelen er deilig blå,

blomster og frukter kommer,

det flommer,

det er tidlig sommer.

Jeg synger

fordi det flommer,

i og ved elven jeg går,

mitt hjerte sår,

Gud rår,

jeg forstår.

Ære i Gud,

være i Gud!


*


Rune L. Hansen, 10.04. 2007.


***

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 16, dato: Tirsdag 17. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund på morgenen nede i 5, 6 plussgrader Celsius. Temperaturen her ute i dag klokken 13.30 er 7, 8 pluss-grader.

Overskyet, lett regn og kjøligere i dag. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 10, 2 plussgrader. Utpå kvelden nede i 4, 6 plussgrader en kort stund og derefter omkring 5.

---

Trude tok bussen herifra til Ølen i dag tidlig klokken 7, for å være til tannlegen klokken 8. Hun ville ta bussen.

Trude kom hjem ved 15-tiden, med buss. En times tid før det kjørte jeg til Haugesund og handlet dagligvarer, og var hjemme igjen ved 19-tiden.

Gudmund var på korps-øvelse igår, og satt på med Kjetil Skartland. Gudmund har saget med bensin-drevet motorsag her ute i dag også.

Vi har satt sammen to drivhus her ute i de siste dagene. Som vi fikk ifra Etne Hagesenter i fjor høst.

Vi kjøper eller bestiller omtrent ingen planter nu i år, i disse usikre og utrygge tider.

---

Sigmund telefonerte ved 23-tiden i kveld (ifra Eirik og Hege), og pratet litt med meg. Han kommer antagligvis innom på besøk imot slutten av mai.

---

Galskapens ulvehyl har lagt et jernteppe over vårt lands bevissthet og hjerter, og uler og skyter som raketter opp imot månen og videre inn i langt bort vekk!

Politikere og massemedia snakker og skriver nu for eksempel i sitt alvor om å lovfeste retten til ”barnehage-plass” og ”barnehage-pass” for alle norske foreldre og familier sine barn! Hva som i alle tidligere tider og steder kunne være et nødvendig onde og en svakhet eller sykdom, splittelse av familien og oppbevaring av barna hos fremmede, - tror de nu er noe fint noe og det selvfølgelige og beste!

Slik gikk det også med det som kunne være det nødvendige onde å skulle måtte sende barna og ungdommen, og også de gamle, bort fra sin familie og sitt hjemsted – til bygninger og institusjoner benevnt skoler, og gamlehjem, - stadig lengre bort vekk ifra familien og oftere og oftere!

Og slik gikk det også med vårt arbeide og stell for næring, helse, trivsel, utfoldelse, økonomi og glede! Først for mannen, og så mere og mere helt også for kvinnen – og også for barna.

Likeså når det gjelder mat og medisin, og annet!

Lengre og lengre bort vekk ifra at Guds vilje skal skje!

Lengre og lengre inn i fremmedgjøring, uansvarlighet og svik!

Det som tidligere kunne være en ond og dårlig nødvendighet, et stort og alvorlig svik, blir nu tilstrebet som et gode og noe ønskelig!

Det er veldig mye av det som var selvfølgeligheter før som er snudd til det motsatte nu!

Hva og hvem sine ønsker som på slikt vis tilstrebes og oppfylles er også et tilhørende tanke-kors! Enkelt-mennesket sin integritet, trivsel, trygghet og utfoldelse er ikke mere det sentrale og vesentlige, - annet enn i egoistisk og villfaren forstand.

Neste-kjærligheten, med-menneskeligheten, virkelighets-kontakten, utfoldelsen, bort vekke i svik! For andre sin egoisme. Og også for foreldrene sin egoisme, - eller feighet? Eller dumhet?

---

Dessuten: Det starter gjerne som et tilbud om hjelp, - som en rettighet. Så kommer tullingene som forveksler rettighet med plikt, og så kommer også tullingene som forbigår foreldrene og sier at barna egentlig uansett hevder (i kraft av sin eksistens) sin rettighet som en rett!

I steden for rettigheter får så barnet og enkelt-mennesket færre og færre rettigheter, men flere og flere forpliktelser – og mister seg selv og sine foreldre, og sin utfoldelse!

Slik er det i Molbo-land! Hvor ingen skal tro de er noe, - unntatt hvis de har gjort karriære i skamløshet!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 16, dato: Onsdag 18. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 2, 6 plussgrader Celsius.

En del overskyet, lett regn utover kvelden. Mere og mere regn imot midnatt. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 14, 8 plussgrader.

De første søtmisplene, lamark-søtmisplene, har så vidt begynt å blomstre. Sargant-kirsebær også, med rosa blomster. Og aprokos og fersken. Og rose-mandel. Og 8 – 10 tidlige plomme-trær blomstrer delvis, - det ene helt overdådig nu i en ukes tid. Og gull-buskene står overdådig i blomst. Og blodrips, og mere til. Meget vårlig blomstrende stemning.

Både løvstikker og hagekjørveler er kommet opp såpass at vi såvidt har begynt å bruke av de. Gressløk jo også for en ukes tid siden.

Den siste ukes tid har vi hver for oss og sammen sådd forskjellig også, for det meste i drivbenkene i Koloni-hagen.

Vi har i dag saget og ryddet noe nedmed vannet, i Parken vår der. Gudmund var også på eftermiddagen en tur i Vikebygd. Fotball.

---

Derfor skal de to være ett, sier Jesus om ekteskapet. (Matt. 19, 5 og 6).

Er det mulig? Og hvordan er det mulig? Eller hvorfor er det ikke mulig?


Sammenhengen er denne. Jesus svarte, hos Matt. 19, 4 - 6:

4: "Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

5: og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.

6: Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille."


Derfor skal de to være ett. Sier Jesus. Men hvordan skal vi to kunne være ett, Trude, når vi går ifra hverandre, og du i det vesentligste motsatt vei av meg?


Tanke-vekkende?

---

Babylon er hor, løgn, splittelse, egoisme, hovmod, etc. ”Mor til skjøgene og all styggedom på jorden!” (Åp. 17, 5.)

Løgn, splittelse, egoisme og hovmod er også hor.

---

I avisen Dagen for i dag (side 3) en kortfattet artikkel av Knut Alfsvåg. Den går i sin helhet slik:

---

Kristne verdier?


Av Knut Alfsvåg,

professor i teologi ved Misjonshøgskolen i Stavanger


I HVILKEN GRAD samfunnet og dets institusjoner skal forpliktes på kristne verdier er et problem som ofte går igjen i samfunns-debatten. Det er imidlertid en mangel ved denne debatten at en forholdsvis sjelden tar seg tid til å spesifisere hvilke verdier dette er. I dag vil jeg benytte denne spalten til å prøve å gjøre noe med det.


JEG TROR DET ER flere gode grunner til å peke på menneskets absolutte verdi som det grunnleggende synspunkt i denne sammenheng. Ut fra kristen overbevisning har mennesket for det første en absolutt verdi fordi det er skapt i Guds bilde. Dernest er dets verdi begrunnet i det at Gud selv ble menneske for å gjenopprette muligheten til fullt gudsfellesskap. Dessuten ligger det i den kristne overbevisning om frelse av nåde en tydelig påpekning av at menneskeverdet ikke er begrunnet i det vi gjør. Uansett hvordan det ellers stiller seg når det gjelder egne bedrifter og kvalifikasjoner, så er det viktigste ved oss det vi har fått.


FOR DET ANDRE er det naturlig å vise til nestekjærlighet som en grunnleggende kristen verdi. Dette var noe Jesus ofte pekte på, og han var heller ikke redd for å sette tanken om nestekjærligheten på sin ytterste, utfordrende spiss. Dere skal elske deres fiender, sa han, og rev dermed bort ethvert grunnlag for å skille prinsipielt mellom oss og de andre. Og dere skal vise dette i praksis ved å tilgi dem som har gjort noe galt mot dere, ubetinget og grenseløst, når de oppriktig angrer og ber om det.


I TILLEGG ER DET også en grunnleggende kristen verdi å ta vare på hele Guds skaperverk. Vi har fått en fantastisk verden å leve i, men den gaven vi slik er betrodd, har vi ikke alltid forvaltet rett. Tydeligere nå enn vi gjorde for en generasjon siden ser vi nå at også dette er en verdi-prioritering som hører nært sammen med helt grunnleggende sider ved den kristne tro.


SÅ NESTE GANG debatten går for eller imot kristne formåls-paragrafer i den ene eller den andre sammenheng, bør en antagelig også prøve å forklare hvilke verdier det dreier seg om og hvorfor de faktisk er viktige. Da har vi også et godt grunnlag for å spørre dem som av ulike grunner er skeptiske og avvisende om hva det er ved disse verdiene som de har så mye imot.


---

Og i avisen Magazinet for i går, side 7, følgende av Bernhar Hult under rubrikken Replikk:

---


Hvordan overbevise muslimer?


Av Bernhard Hult


Jesus er nøkkelen. I Koranen omtaler Han som en stor profet forut for profeten Muhammed. Men Koranens budskap er uforenelig med evangeliene i NT. Spørsmålet som det må henledes til er; Hvem var Jesus og hvilke skrifter er troverdige?

I følge Jesu ord i evangeliene er Han Guds sønn og menneskenes frelser og det er kun gjennom Hans offer at mennesket får tilgang til Paradis. Koranen og Muhammed har den motsatte oppskrift. En muslim må selv fortjene adgangen til Paradis gjennom egne gjerninger og eget offer. Jesus som profet i Koranen representerer her den motsvarende frelses-vei.

I følge evangeliene så avviste Jesus spekulasjoner om at Han var en profet. Han sa tvert imot at det var Ham de gammel-testamentlige profeter hadde talt om, at Han var oppfyllelsen og enden på profetiene. Han sa også at etter Ham ville det komme falske profeter som ville føre mange på avveier.

Hvilke skrifter er da troverdige? Jesus ord i evangeliene er diktert og skrevet av blandt annet personer som selv hadde levd og vandret med Ham i tre år. Å sammenholde dette mot ordene til en person som kom ca. 600 år senere og som selv aldri hadde møtt Jesus, men tar Ham til inntekt for et motsatt budskap, faller jo på sin egen urimelighet.

I og med at Muhammed fremstiller Jesus som en sann profet, så er det ordene til hans egen ”profet” som avslører ham. Hadde Muhammed isteden kalt Jesus en falsk profet, da hadde det vært en viss logikk.

Muhammed kjente til Jesus, Hans jomfrufødsel, at han helbredet syke og så videre, men det er tydelig at han aldri har studert og forstått Hans ord og budskap. Det er derfor ikke til å undres over at Jesu ord i evangeliene er forbudt lesestoff for muslimer i mange islam-styrte land.

I Vesten derimot er det tale- og ytrings-frihet. Men dialogen fra kristent hold preges for det meste av unnlatenhet og tafatthet. Målet overfor muslimer er mer politisk rettet og har som hensikt å skape fred og fordragelighet med full respekt for hverandres tro.

Men når Frelserens nød for de ufrelste og forførte blir menighetens nød, da kan hverken trusler, vrede, opptøyer eller terror hindre den fra å avsløre løgnen og vitne om sannheten.


---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 16, dato: Torsdag 19. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 5, 2 plussgrader Celsius.

Overskyet og regn for det meste. Men utpå eftermiddagen og imot kvelden endog sne. Som dog smeltet straks den falt til jorden. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 13, 6 plussgrader.

---

Synnøve telefonerte ved 12-tiden i dag. Hun spurte hvordan det står til, og ville spørre om noen rose-stiklinger jeg skulle ordne med for henne.

Hun hørtes muligvis en smule eller et hakk sindigere og sakligere ut enn hun har gjort tidligere.

Hun spurte også om jeg snakker noe mere med Balder og Idun. Til det sa jeg nei. Hun sa at de er godt utrustet og nok klarer seg bra. Jeg sa, - vel bedre enn de fleste iallfall.

Og hun spurte om hva damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune har imot oss, siden de enda holder på med oss? Jeg sa (som Iren Hebnes fortalte til Jens Tveit tidlig i fjor), at de for sin del trodde at alt var vel og godt i og for vår familie – og at de for sin del ønsket at saken skulle være avsluttet. Men at deres vilkår var at saken også dermed skulle være avsluttet ifra min side. Hvilket jeg ikke ville eller kunne gå med på.

Synnøve spurte om hvorfor jeg ikke kunne gå med på det. Og jeg sa – som jeg hele veien har sagt, også til Jens Tveit – at damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune i så fall bare hadde kunnet fortsette med å gjøre grove ugjerninger overfor andre. Hvilket jeg ikke ønsker. Noen må på alvor forsøke å få stoppet slike umenneskelige ugjerninger. Frykt og likegyldighet må ikke få gjøre oss medskyldige i slikt noe.

Hun har spurt både meg og Trude om det samme før, da hun var her i sommer, og vi fortalte henne det samme også da.

Trude var og har vært meget tilbøyelig til å si at også vi burde henlegge og glemme hele saken, på grunn av de meget alvorlige farene med å gå videre med saken. Jeg har sagt til henne: Hvem har det vel så bra som oss, og er så på alle måter uangripelige, og godt utrustede? Hvis ikke vi skal tørre å fortelle om hva de holder på med, - hvem andre vil så våge? Og når eller hvordan vil de så bli stoppet? Og hvor mange vil vel komme til å takke oss dypt og inderlig!

---

Kol. 2, 16 {MOT FALSKE MENNESKEBUD}

Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.

---

Jeg avsender i dag et kort brev til Helse Fonna angående Fakturaen på kr. 70,- ifra de.

---

Gudmund og Frøydis kjørte jeg til Ølen, Mariel og Urda var med også. Også foreldre-samtale med Frøydis sin musikk-skole-lærer Lena klokken 14. Hun skrøt veldig av Frøydis. Og Frøydis ble samtidig påmeldt for nytt semester med fiolin.

Frøydis øver og spiller litt på gitar også fra før av. Nu er tanken at vi også søker om at hun i tillegg kan bli med på gitar-undervisning i den kommunale musikk-skolen.

---

Jeg forferdes veldig når jeg tenker på alt det gale og simple Trude har gjort siden i fjor sommer. Selv synes hun som å se veldig lett på det, og omtaler det nærmest som noen få småting hun har gjort galt og angrer. Det er ikke det at hun ikke skjønner veldig mye av det hun har gjort galt, og sin falskhet, men hun vil helt tydelig enda og fortløpende at det skal oppfattes og omskrives som noe annet enn det egentlig var og er.

Hun sier imidlertid nu når jeg leser disse ordene for henne, at hun ikke synes eller har sagt at det er småting hun har gjort galt, men at hun bare ikke vil gå og tenke på hvor fæl, ond og ille hun er og har vært. (Og det vil naturligvis heller ikke jeg!)

Det som imidlertid bekymrer meg mest er hva hun fortsatt er i stand til for å holde på sitt, koste hva det koste vil, uten å skjønne eller akseptere nødvendigheten av skilsmisse. Og mangelen på respekt og saklighet!

Jeg sier som jeg alltid har sagt til henne, at det er kjærlighetens bånd som holder oss sammen, og at en om disse skal holde og vare hverken kan true eller kjøpe sin ektefelle eller sin neste sin sjel. At vi må forsøke å respektere hverandre, og være saklige og sindige. Også om vi ikke mere kan elske hverandre som før. Men at vi endog også skal elske våre fiender.

Og hva er vel verdien av hennes ”kjærlighet” til sin ektefelle? Ikke minst også et viktig spørsmål oppi det hele. Svik, løgn og falskhet, om og om igjen. Kjærlighet?

Hun vil – og anser det tydelig nok som viktig – at alle andre skal tro at det er kjærlighet som er i henne og får henne til å gjøre hva hun har gjort og gjør! At dette har vært og er løgn – som så veldig mye annet - har det entydig og uten tvil flere ganger vært meget lett å se og å høre. Jeg har vært og er hennes fiende, - som hun ikke elsker. Fordi hun har sitt viktige hovmod!

Frykten for at hun skal måtte innrømme hva hun har gjort og vært!

Hun synes det er dårlig gjort at jeg nu skriver så stygt om henne. Når hun sier det nu, måten hun sier det på, så er det enda igjen tydelig hva hennes følelser og tanker for meg er.

Hun gråter nu, og sier at jeg bare tuller.

Alt det stygge hun sier og har sagt om meg, er det borte vekk?

Hun lo og syntes det var morsomt da jeg ved en anledning sa at hun er veid og funnet for lett, - og jeg veid og funnet for tung.

---

Hun spør om jeg er bitter, eller bitter på henne. Og jeg sier at det er jeg ikke den minste smule. Og at jeg ønsker henne alt vel og godt. Men vi går i motsatt retning. Hun følger sin sannhet og kjærlighet. Og jeg følger min sannhet og kjærlighet.

---

Hun sier gråtende at hun vil være snill og forsøker å være snill.

Dumsnill?

Eller ganske enkelt bare snill, og kjærlig – og mild?

Hva? Og hvordan? Og hvorfor?

---

Feilene våre må få komme andre til gode. For at de ikke skal bli videreført, yngle og gå i arv.

---

Ubesindig uenighet kan fort og lett resultere i mye vondt! For eksempel i at en eller flere av partene ser for seg eller bygger opp et fiende-bilde, som så ubesindig og usaklig utbroderes!

---

Kol. 3, 1 - 17 {DET GAMLE OG DET NYE MENNESKE}

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham. 5 Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 6 Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene. 8 Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle.

[skyter: Skyterne bodde nord for Svartehavet og var i samtiden regnet for å være særlig barbariske og usiviliserte.] 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. 15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham.


---

Ef. 5, 21 - 33 {HJEM OG FAMILIE}

Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! 22 De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. 24 Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt. 25 Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den 26 for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. 27 Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; hellig og uten feil skulle den være. 28 På samme måte skal altså mennene elske sine hustruer som sitt eget legeme. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. 30 For vi er lemmer på hans legeme. 31 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. 32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på forholdet mellom Kristus og kirken. 33 Men det gjelder også dere: Hver og en skal elske sin hustru som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

Ef. 6, 1 - 9 Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld, for det er rett. 2 Du skal hedre din far og din mor, det er det første av budene som har et løfte: 3 så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet. 4 Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. 5 Dere slaver skal være lydige mot deres jordiske herrer, med frykt og respekt og av et oppriktig hjerte, likesom mot Kristus selv. 6 Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere, som helhjertet gjør Guds vilje. 7 Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker. 8 Dere vet at enhver skal få lønn av Herren for det gode han gjør, enten han er fri eller slave. 9 Dere herrer skal behandle slavene på samme måte. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 16, dato: Fredag 20. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 0, 5 plussgrader Celsius.

Sne her ute i dag tidlig, bakken halvveis dekket, som solen smeltet fort helt i formiddag. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 11, 4 plussgrader. Ved midnatt, natt til i morgen, er det 0, 1 minus-grader Celsius her ute.

Det har kommet flott den siste ukes tid, på en katt og en av hundene.

---

Jeg tannlegen i Ølen i dag klokken 13.30. Derefter hjem for å hente Gudmund, Frøydis, Stauda og Alfredo – og videre imot musikk-skole i Skjold. Satte av Gudmund i Vikebygd hos Pål, og hentet ham på hjemveien utpå kvelden ved 21.30-tiden. Var og innom Ødegård to snarturen. Og i Haugesund og handlet.

---

Runar telefonerte i dag og snakket med Trude, fortalte Trude. Han og en til kommer her på besøk i morgen.

---

Det ankom et brev ifra Skolekontoret eller rettere sagt Staben i Vindafjord kommune i dag. Rettere sagt en brev-kopi. Jeg henviser til denne.

Angående at Balder forsøker å få Gudmund med seg, til å begynne på Steinerskolen i Haugesund. Og til å flytte hjemmenfra.

Gudmund har nærsagt ikke mere noen som helst tillit til min veiledning, mine advarsler, råd og ord. Besmittet av Balder og Trude. (Verre enn verste sort forkjølelse og lunge-sott?) Hovmod bruser mere og mere opp i ham.

---

Jeg gjør meg noen tanker om mannens strupe-hode, adams-eplet. Og Adam og Eva, og treet – og kunnskapen. Og landet de forlot. Som de måtte forlate. Og for eksempel Lao-tse sine ord i så måte, - om farene ved kunnskapen. Og om forhastede slutninger.

Og om det å herme efter. Og om smitte. Og om hovmod.

Betenker også Rudolf Steiner sine tanke-vekkende ord om dette, angående strupe-hodet.

Har NT sine ord relasjoner til slikt?

Hvordan forenes kvinnen i Ordet?

Som den kommende mannens vinger?

Jeg funderer, undres og spør.

---

Store forside- og innside-oppslag om den offentlige Barnevern-tjenesten i Haugesunds Avis for i dag, - under overskriften: - Lås barna inne. Jeg refererer fra forsiden:


** - Ansatte i barnevern-institusjoner må få bruke mer fysisk makt og få anledning til å låse barna inne.

Brannfakkelen kommer fra politi-overbetjent Torbjørn Nervik i kjølvannet av storbrannen i Haugesund natt til onsdag.

** Hver eneste uke må politiet i Haugesund ut for å lete opp barn som er på rømmen fra barnevern-institusjoner. – De som rømmer mest, gir blaffen i alt og alle. Hverken politiet eller barnevernet har midler som hjelper i lengden, sier Nervik. SIDE 8 – 9.

---

Jeg vet ikke om politi-overbetjent Torbjørn Nervik har barn, - men i så fall er han vel allerede umiddelbart tatt hånd om av den offentlige Barnevern-tjenesten, som vel har igangsatt en Undersøkelse av ham og hans familie?!

To gutter, 13 og 14 år, rømt fra en barnevern-institusjon, påsatte storbrann i Haugesund sentrum sent tirsdag kveld. De ble efterpå pågrepet og satt i politi-avhør. Og saken ble ”henlagt siden guttene er under den kriminelle lav-alder”, forteller Haugesunds Avis.

Noen som tror at noe som helst blir noe som helst bedre med den offentlige Barnevern-tjenesten?!

I så fall: For hvor mange? Og hvordan?

I samme oppslaget om saken sier Morten Hesselberg Meyer, leder av ansvars-avdelingen i If Skadeforsikring, at: ”- Foreldre har i liten grad ansvaret for skader som mindreårige barn har stått for. I så fall skal de grovt ha forsømt tilsynsplikten. Ingen kan vente at foreldre fotfølger store barn. Ellers kan foreldre gjøres ansvarlige for skader gjort av barn, men med et tak på 5.000 kroner.”

---

Det finnes, i følge Bufetat – referert i avisen, 10 barneverns-institusjoner i Fonna-området. Følgende: Ginabakken, MST-Haugesund og Haugesund Akutt / utredning i Haugesund, Solstrand Barnevernsenter på Karmøy, Hetlandstunet Ungdomssenter i Tysvær, Bokn Bufellesskap, Sveio Bufellesskap, Knutsatunet Ungdomsheim og Jentespranget på Stord og Hiimsmoen Kollektivet i Suldal.

Det står også at det i følge samme kilde finnes 6 ulike typer barneverns-institusjoner; barnehjem, ungdomshjem, kombinert barne- og ungdoms-hjem, institusjon for foreldre og barn, bo- og arbeids-kollektiv og akutt- og utrednings-institusjoner.

Videre at nu ialt 138 barn i Fonna-området bor på barneverns-institusjoner, - derav 41 personer på Hjemme-baserte tiltak, 56 personer på Institusjons-baserte tiltak og 41 personer på Fosterhjems-baserte tiltak.


---

SOS Barnebyer er benevnelsen på noe nokså nytt innunder paraplyen til den offentlige Barnevern-tjenesten. Den første norske ”SOS Barnebyen” blir i disse dager åpnet og tatt i bruk her i Norge i disse dager, i eller ved Bergen. Det har vært en del oppslag om det i avisene i den siste tid. Og det annonseres efter en slags foster-foreldre-familier til den nye institusjonen.

Opplegget synes som å dreie seg om en slags bo-fellesskap med flere hus og bygninger i samtun, hvor flere standardiserte ”foster-foreldre” kan bo hver for seg sammen med barn som er fratatt sine foreldre og hjemsteder. Kontinuerlig involverende, og på forskjellig vis omkranset av, standardiserte ”eksperter” på psykologi og barne-oppdragelse, etc. For å kunne friste med en slags kontrollerte og standardiserte vilkår for trivsel, mål og mening. Hvor den offentlige skolen og det å forsøke å komme seg noenlunde helskinnet gjennom barndommen og ungdommen – står i fokus.

Med andre ord en slags ansamling av standardisterte dukke-hus, hvor det offentlige sine stemplede og godkjente eksperter får utfolde seg særskilt i forhold til disse foster-familiene. En slags kuvøse for barn og ungdom. En slags ideologisk godkjent og rettet mønster-fabrikk for oppdragelse av barn og ungdom.

Forflyttede, fremmedgjorte mennesker satt som stiklinger i vase, - som dekorasjon og til pynt og nytte. Men med avskårne og ødelagte røtter og skjebner, som i beste fall igjen i noe monn finner tilbake og frem til seg selv og sin skjebne, trivsel og utfoldelse!

Og da er også mye beroende på hvorfra barna ble hentet! Og hvor langt bort vekk ifra seg selv og sitt de ble forflyttet! Og hvor meget av seg selv og sitt de mister og som blir ødelagt eller foredlet hvortil de kommer!

Det er likevel og uansett snakk om katastrofalt kunstige nød-løsninger - og i beste fall muligheter for nye, bedre muligheter. Og da skal det meget mye til! (Og da er det ikke med penger og standarder jeg sikter til!)

---


Åp. 14, 1 - 5 {PÅ SIONS BERG MED LAMMET}

I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på Sions berg og sammen med det de 144.000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. 2: Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Og lyden var som når harpespillere spiller på sine harper. 3: Foran tronen og de fire vesener og de eldste synger de en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144.000, de som er frikjøpt fra jorden. 4: Det er de som ikke har besmittet seg med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet. 5: Det ble ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte.


---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 16, dato: Lørdag 21. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 1, 1 minus-grader Celsius.

Sol ifra tidlig på dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 15, 2 plussgrader.

---

Mormor telefonerte ved 12.40-tiden, ifra Bergen, hvor hun overnatter. Hun er i Haugesund i morgen ved 13-tiden, hvor jeg kjører for å hente henne.

---

Runar og Rolf kom her på kvelden. Rolf har bodd 10 år i Findhorn. Vi ble sittende nokså lenge og snakke og de overnatter i Snekkerbua. De skal videre igjen i morgen.

Runar var glatt-raket på sitt hode.

---

Am. 8, 9 - 10 {ULYKKESDAGEN}

På den dagen skal det skje,

lyder ordet fra Herren Gud:

Jeg lar solen gå ned ved middagstid,

gjør jorden mørk ved høylys dag. 10 De festene dere feirer,

gjør jeg om til sørgehøytid

og alle visene til klagesang.

Jeg legger sørgeklær om alle lender

og lar hvert hode rakes glatt.

Jeg volder slik sorg som når en sørger

over sin eneste sønn,

og enden skal bli som en ulykkesdag.


---

Apropo hår, så er jo følgende – hvis en ikke trekker forhastede slutninger - ifra NT interessant og tanke-vekkende:

---

1. Kor. 11,.2.-.16 {KVINNENE I MENIGHETEN}

Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alle ting og holder fast på de overleveringer jeg har gitt videre til dere. 3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. 4 En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. 5 Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet. Det er jo det samme som om hun var snauklipt. 6 Hvis hun ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. 7 Mannen må ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. 9 Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. 10 Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn. 11 Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. 12 For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. 13 Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten å ha noe på hodet? 14 Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør. 16 Hvis nå noen vil lage strid, så skal han vite at vi ikke har en skikk som denne, og heller ikke Guds menigheter.


---

Følgende ifra Programbladet (nr. 16, 2007 – side 88):

”Var Sverige en gresk handels-stasjon i bronse-alderen? Nye oppdagelsen kan tyde på det. Hvordan kan ellers Nordens innbyggere, som for 3500 år siden var et lite folk i Europas utkant, skilte med like fantastiske bronse-smykker og grav-monumenter som høykulturene rundt Middelhavet?”


Omtale av tv-filmen ”Helleristerne” del 2 av 3, som blir sendt på tv NRK1 i morgen klokken 20 – 21. Interessant. Jeg så del 1 forrige søndag, og også den var interessant.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 16, dato: Søndag 22. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 2, 9 plussgrader Celsius.

Formiddag og det meste av dagen med regn. Ute 9, 2 pluss-grader klokken 9.45. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 11 plussgrader.

---

Bak knoppene og i kvister, grener og muld skjuler seg blomstring, frukter og et yrende liv! Vekstene titter så vidt frem på oss, og efter luft og lys. (Rudolf Steiner beskrev i en sammenheng luften som ”lysets skygge”.) Ifra kildene og ifra urgrunnen.

---

Vi kjørte herfra til Haugesund ved 12-tiden for å hente mormor. Trude, Gudmund og Alfredo ble hjemme og snakket enda en stund med Runar og Rolf.

Runa og Rolf måtte kjøre videre herfra ved 13-tiden.

---

Jeg skrev et dikt sent i kveld, - som går slik:

---


Global besettelse


Skjøgen Babylon har globalt besatt jorden.

Mor til skjøgene og all verdens styggedom.

Konsekvensene munner ut i Guds store dom.

Efter ild i bevegelse snakker 7 ganger torden.


Det onde er jo ifra Gud en genial oppfinnelse.

Enhver besettelse har mistet Herrens fotspor.

I skaperverket er også Guds ord for moder jord.

Ærlighet i kjærlighet finne frelse og besinnelse.


Ser og finner vel den blinde de nærende kilder?

Og den som ikke lytter, vel ikke så meget hører?

Den blinde egoismen gjør galskapen til sin fører.

Hverken ser eller sammenligner de mange bilder.


Virkeligheten i virkeligheten er så nær og kjær.

Men nu å kunne gå for fort og for langt frister?

Den som går for fort eller langt - verdier mister.

Den rette harmonien er snublende nær våre tær.


O store Gud, du vei bort ifra all besværlighet!

O store Gud, du vei til trivsel, ære og hærlighet!


*


Rune L. Hansen,

22.04. 2007, Vikebygd.


***

---

Del 2 av 3 i filmen ”Helleristerne” på tv NRK1 i kveld var også meget interessant ja. Det ble også referert til en interessant bok av svenske Sven Nilsen for omkring 150 år siden – som omhandler det samme.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 17, dato: Mandag 23. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 9 plussgrader Celsius.

Overskyet, men nokså tørt og fint. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 16, 6 plussgrader.

---

Eirik telefonerte i dag og pratet en stund med meg.

Trude telefonerte i dag igjen efter vaskemaskinen, og Forbrukerrådet.

Jeg telefonerte Helgevold Elektro A/S, og de kan komme om en ukes tid eller to.

Jeg har for det meste holdt på med litt planting og prikling, og beskjæring av busker og trær, ute i dag.

---

Fredsfyrsten Jesus har mange tanke-vekkende formuleringer. For eksempel også følgende:


Jesus hos Lukas 12, 49 – 53: {IKKE FRED, MEN STRID}

”Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; hvor jeg ønsker at den alt var tent! 50: En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført! 51: Mener dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. 52: Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: Tre mot to og to mot tre; 53: far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.”

---

Og Jesus hos Matteus 10, 32 – 39: {BEKJENNELSE OG ETTERFØLGELSE}

”Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33 Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. 34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille:

Sønn står mot far,

datter mot mor,

svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk er hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!”

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 17, dato: Tirsdag 24. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 11 plussgrader Celsius.

Lett regn ifra tidlig på dagen, mest oppholds-vær resten av dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 14, 9 plussgrader.

Biene mater jeg med tilsammen 1 – 3 kilo rå-sukker omtrent hver dag. De finner vel mest pollen i det meste som blomstrer enda.

---

Bare det kristne ekteskapet beskytter på nødvendig vis imot uenighet, splittelse og skilsmisse, og ivaretar og beskytter barnas interesser på nødvendig vis.

---

Åse telefonerte og snakket med Trude i dag. Åse ville vi skal komme til de på besøk søndagen. Trude sa at hun skal snakke med oss andre om det først.

Det er mangt og mye som kan skje før søndagen. Vi lever i utrygge dager. Hva det neste angrepet ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune vil bli er ikke godt å si. Og når? Det kan vel dreie seg om når som helst! Om de har fått kjennskap til vår Klage til Helsetilsynet vet jeg ikke, - men mulighetene for det er vel nokså sannsynlige? Og hvordan de i så fall vil reagere på den, og forholde seg til den, - hvem vet?

Geir Tyssebotn kom her på besøk i dag. For første gang. Han var yngre enn jeg trodde. Han ble her en times tid eller to og snakket mest med meg, men hilste og snakket også litt med de fleste av de andre her. Vi var bare ute i hagen her.

---

Tyssebotn får meg til å tenke på Bekymrings-meldingen ifra Mattilsynet igjen nu. Selv om vi ikke snakket om slikt i dag.

Hva var det som forårsaket Bekymringsmeldingen? Hva var dens motiv og hensikt?

Var det andre som fikk Geir Harald Caspersen fra Mattilsynet til å gjøre det? Eller var det hevn, sinne og misunnelse ifra hans side? Og hva kan ellers motivet ha vært? Og ifra hvem?

Noe politisk? Eller religiøst? Noe økonomisk? Eller et ideologisk hevn-angrep ifra homo-seksuelle eller slikt noe?

Og hvem står i så fall bak, eventuelt som en allianse? OG? Frimureri? En grådig eller misunnelig nabo?

Eller Arbeiderparti-ideologien!? Hva eller hvem andre?

---

1. Tim. 2, 8 - 15 Og nå vil jeg at mennene på ethvert sted der de holder bønn, skal løfte rene hender, uten sinne og strid.

[løfte rene hender: En bad ofte med hendene løftet mot himmelen.] 9 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig. 11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.


1. Tim. 3, 1 - 13 {MENIGHETENS LEDERE}

Dette er et troverdig ord: Om noen vil ha et tilsynsembete, så er det en verdifull gjerning han ønsker seg. 2 Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, nøktern, besindig, høvisk, gjestfri, dyktig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig eller voldsom, men overbærende, ikke kranglevoren eller pengekjær. 4 Han skal kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt. 5 Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? 6 Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli innbilsk og komme under samme dom som djevelen. 7 Han må ha godt ord på seg blant de utenforstående, så han ikke utsettes for spott og faller i djevelens snare. 8 Likeså skal diakonene være aktede menn, som står ved sitt ord, ikke ligger under for drikk og ikke er ute etter skammelig vinning. 9 De skal eie troens hemmelighet i en ren samvittighet. 10 Men også de skal først prøves, og dersom det ikke er noe å utsette på dem, skal de settes til tjenesten. 11 Likeså med kvinnene; de skal være vel ansett, ikke fare med sladder, men være edruelige og pålitelige i alt. 12 En diakon skal være én kvinnes mann, og han skal lede barn og familie på en god måte. 13 For diakoner som har utført sin tjeneste godt, vinner seg en aktet stilling og får stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.

---

Tit. 2, 1 - 8 {DE KRISTNES LIV I VERDEN}

Men du skal tale i samsvar med den sunne lære: 2 De eldre mennene skal være edruelige, opptre verdig og viselig og være sunne både i tro, kjærlighet og tålmodig håp. 3 Likeså skal de eldre kvinnene oppføre seg som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder eller ligge under for drikk, men være lærere i det gode, 4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, 5 leve sømmelig og rent, være gode husmødre og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet. 6 De unge mennene skal du formane til å være støe i all sin ferd. 7 Vær selv et eksempel for dem i gode gjerninger! La læren være uforfalsket og båret fram med alvor. 8 Da blir din forkynnelse sunn og uangripelig, og enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss.

---

1. Tim. 1, 5 – 10: Men målet for dette påbud er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro. 6 Noen har forvillet seg bort fra dette mål og har havnet i tomt snakk. 7 De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om. 8 Men vi vet at loven er god så sant den brukes etter lovens hensikt. 9 Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, folk uten respekt for det hellige, verdslige, slike som slår sin far eller mor, mordere, 10 menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, for slavehandlere, løgnere og dem som sverger falskt, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 17, dato: Onsdag 25. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste 11, 1 pluss-grader Celsius.

Fuktig og overskyet formiddag. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 18, 9 plussgrader.

---

Trude telefonerer igjen om vaskemaskinen. Elkjøp skulle telefonere tilbake igjen i dag. Det har de sagt til henne før to ganger uten likevel å ha gjort det. Og de gjorde det ikke i dag heller.

---

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 17, dato: Torsdag 26. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var omkring 12 plussgrader Celsius, tror jeg.

Meget tåkedis i dag, tett, hele formiddagen. Senere nokså greit og bra vær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 21, 3 plussgrader.

---

Trude telefonerer igjen Ekjøp ved 11-tide, og de skal telefonere tilbake igjen om 5-minutters tid. Det gjorde de denne gangen. Det ble løyet om at de hadde tilbudt seg å låne oss en annen vaskemaskin i ventetiden! Det ble iøvrig nu sagt at vi kan låne en annen vaskemaskin i mellomtiden, som de kan bringe hithen tirsdagen eller vi evt. komme dithen og hente før.

De synes kanskje at de har gått langt nok eller for langt i sin mildt sagt dårlige kunde-service? Og at det vil være for risikabelt å gå videre på det sporet?

---

Vi kjørte til Ølen ved 13-tiden. Gudmund og Frøydis musikk-skole. Mormor ble med Gudmund. Vi gjorde noen ærender også. Gudmund fikk telefon til sin mobil-telefon, ifra Idun. Jeg hørte litt av samtalen og at Gudmund reserverte seg mot å snakke fritt frem mens vi andre i bilen hørte på. Han gikk ut av bilen i siste halvdel av samtalen. Det hørtes ut som at Balder og Idun var svært glad for å få Gudmund over på sin side. Jeg spurte Gudmund straks efterpå om han ikke ville at vi andre skulle høre samtalen. Han sa omtrent: - Jeg trodde ikke det var noen interesse for det.

Gudmund har de siste dager gjort det klart at han ønsker å begynne på Steinerskolen i Haugesund, hvor Idun og Balder går fra før av. Jeg og Trude ønsker det ikke. Og vi har alle snakket en del om det.

Det er i disse dager ungene påmeldes den kommunale musikk-skolen for et nytt halvår. Gudmund spurte i går eller dag tidlig om å få min og Trude sin underskrift på søknads-skjemaet – under foreldre og foresatte sin underskrift - for et nytt halvår, hvilket han ikke fikk. Jeg rev derefter i stykker søknads-skjemaet og sa at det er viktigere ting han nu heller bør tenke på, og at han bør betenke sine foreldre sine ønsker – og hva de vil, og ikke vil. Mormor sa hun kan både betale og underskrive. Jeg og Trude sa at vi ikke ønsket det. Hun sa at hun kunne gjøre det likevel. Vi gjorde henne oppmerksom på at hun ikke er Gudmund sine foreldre eller foresatte. Hun sa det var greit, hvis det er det vi vil.

I dag ble som nevnt mormor med Gudmund inn til musikk-skolen for å høre på. Senere på dagen i dag snakket Gudmund med Pål i telefonen. Blandt annet Stauda hørte på hva som ble sagt. Jeg og noen av ungene var ute og arbeidet med jorden. Stauda kom ut og fortalte meg noe av hva Gudmund snakket med Pål om i telefon-samtalen. Gudmund hadde blandt annet fortalt Pål at mormor hadde underskrevet et nytt søknads-skjema, og sagt at hun skulle betale – og derfor kunne underskrive. Jeg spurte Stauda om Trude og mormor hadde hørt på også, og hun sa ja. Og hun sa at mormor antaglig ikke ville at jeg skulle vite om det. Hva med Trude da? spurte jeg. Jeg vet ikke, sa Stauda. Jeg sa til Stauda at det der var simpel og dårlig og splittende oppførsel ifra mormor sin side.

Men jeg og Stauda snakket om dette kom Trude ut til oss. Hun sa ingenting, men kikket på hva vi holdt på med. Jeg spurte Trude: - Tror du at mormor har tenkt å søke om å få overta foreldre-ansvaret for våre barn? Trude tenkte seg litt om og sa: - Nei. Jeg spurte derefter: - Hva tror du det er hun tenker på da? Trude tenkte seg om, som om hun ikke skjønte spørsmålet og ville sjekke om Stauda hadde fortalt meg om hva mormor hadde gjort, og sa: - Ingenting. Jeg skjønner ikke hva du mener. Hun kikket på oss som om hun ikke forstod noenting som helst. Jeg sa til henne hva jeg siktet til, hva som nettopp hadde skjedd – hva hun også nettopp hadde fått vite, - og som Stauda hadde fortalt meg. Vi snakket derefter litt om det. Trude og jeg ble enige om at hun gikk inn og snakket med mormor, for å be mormor om å telefonere Gudmunds kommunale musikk-skole-lærer Kjell og si at hun ikke kunne underskrive slik på vegne av Gudmunds foreldre. Trude kom ut igjen litt efterpå, og sa at mormor sa at det var greit – at hun skulle telefonere og ordne det opp i morgen.

Da vi alle kom inn utpå kvelden ble det igjen snakk om disse tingene. Mormor sa blandt annet at hun vel kunne underskrive for Gudmund som jo snart er 16 år. Jeg og Trude sa blandt annet at hun ikke er Gudmunds foreldre eller foresatte, og at det heller ikke var vårt ønske at hun underskrev på noe slikt. Mormor sa at de hadde strøket ut ordene foreldre og foresatte før hun underskrev. Og Gudmund sa blandt annet at han hadde sagt til sin kommunale musikk-skole-lærer Kjell at pappa hadde sagt nei og revet istykker søknads-skjemaet.

Vi snakket en del om det, og Gudmund sa mye dumt som burde vært usagt – og ville absolutt snakke påståelig om saker og ting som vi mange ganger før har snakket om, - men nu i forhold til hva han oppfattet som en noe annerledes og ny situasjon. Han snakket dumt og påståelig, og minnet litt om Balder efter sitt sammenbrudd. Jeg gjorde ham oppmerksom på at det ifra min side ble å sammenligne med å snakke til en sten uten ører men med en løgnaktig munn. At jeg vel ikke er stort annet enn maktesløs overfor slikt.

Og mormor ble snurt da jeg sa at hun løy og spurte om hun hadde tenkt å søke om å få overta foreldre-ansvaret for barna. Og at det var for simpelt og dårlig. Hun sa at hun vel burde reise hjem igjen med det samme. Jeg sa at om det var slik hun ville oppføre seg så kanskje det kan være det beste. Efterpå ble hun enda mere snurt, og sa at hun ville reise hjem igjen så snart som mulig – allerede i morgen. Og tok det feilaktig for gitt at jeg hverken ville kjøre henne til bussen eller noe som helst. Eller det var kanskje det at hun ikke ville at jeg skulle kjøre henne eller at hun skulle ha noe som helst mere med meg å gjøre. Og hun sa også at hun straks og umiddelbart når hun kom hjem ville innkreve oss det penge-lånet hun har gitt oss.

Gudmund sa at han i morgen vil ta bussen til Haugesund, til Balder og Idun der, for å snakke med de. Jeg og Trude sa at vi ikke ønsker det og at vi gir ham ikke lov til det.

For her nu å ha fått fortalt noe av alt dette som skjedde og som ble sagt.

---

Det er snart midnatt, og Trude, Gudmund, mormor, Frøydis og Stauda sitter antaglig i Snekkerbua og snakker om de her tingene, kanskje. Den siste times tid eller to. Trude kommer nu, og Stauda. Og derefter Gudmund. Stauda var særlig lei seg for og misfornøyd med Gudmunds oppførsel og snakk. Men også med sin mors. Gudmund 15 år bruser av hovmod og dårskap, som suggerert, og snakker som tror han han er klokere og visere enn den modne kong Salomo og Jesus og resten av Bibelen! På lignende vis som Trude fikk det for seg, og på lignende vis som Balder fikk det for seg. Men Balder pretenderte med stor klokskap og ikke særlig også med visdom. Stauda sier at Gudmund tror at han får mye penger når han flytter til Haugesund og begynner på Steinerskolen, - til og med mere enn Balder og Idun. Gudmund hadde slengt 20,- kroner til Stauda og sagt at hun kunne ta den og kjøpe seg sjokolade for. Stauda ville ikke ha den i det heletatt.

Er det sin far og kong Salomo de hermer efter, i klokskap og visdom? En hvilken som helst ape kan vel herme efter en elefant?

Hovmod – og forfengelighet – er en underlig slags smittsom sykdom, som særlig heftig angriper ungdom, ifra 14-årsalderen, utsatt for ugunstige omgivelser.

Mange mennesker i dårlige samfunn utvikler og utfolder seg ikke stort videre ifra ungdommen.

---

Jo mindre de har lest av og i Bibelen og Jesus sine ord, dess klokere – enn Jesus, kong Salomo, apostlene og profetene – er de! Det er helt alminnelig utbredt i vårt land dette, i flere tiår nu, å tro seg klokere og visere enn både Bibelen og Jesus. De fleste har jo gått på skole og lært seg om slikt noe og mere til, - og har jo dagsavisene og alt det andre i tillegg.

Likevel er det altså i virkeligheten heller få som har lest noe særlig i Bibelen eller som kjenner noe særlig til hva den handler om eller hva Israel-folket og Jesus står for! Men de fleste lyver om og påstår det motsatte! For ikke å bli regnet som nokså uopplyste og ukultiverte mennesker!

Og de fleste prestene som er å se og å høre sprer mest forvirring, hykleri og kjedsomhet!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 17, dato: Fredag 27. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste en kort stund 5, 7 plussgrader Celsius.

Sol og finvær ifra tidlig på dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 18, 8 plussgrader.

---

Formiddagen snakket jeg, Trude og mormor litt mere om tingene fra i går. Mormor hadde besinnet seg (iallfall tilsynelatende) og ville telefonere musikk-skolen og beklage misforståelsen. Hun snakket, enda en smule forvirret, med rektor Anne Kristine, og ville at jeg også skulle snakke med henne. Hvilket jeg gjorde.

---

Tyssebotn telefonerte ved 22.30-tiden og spurte efter meg. Jeg holdt på med noe annet. Det var Trude som snakket litt med ham. Han skulle telefonere og spørre efter meg igjen i morgen.

---

Trude gjentar om og om igjen – når temaet er på bane – at det er jeg som ønsker skilsmisse, og ikke henne. Hun agerer som hun ikke hører hva jeg sier, når jeg sier at vi er to parter som ikke går med på hverandres vilkår for et fortsatt ekteskap.

Dum og deilig?

Iallfall også hovmodig. Og meget meget usaklig.

Og kjærlig? Nei.

Og ærlig? Nei.

Og svikefull? Ja.

Og hva er hennes pris? Og hva er min pris? Jeg har snakket med henne om også dette, ved noen anledninger. For eksempel også på følgende måte:

Jeg spurte for litt siden, i går eller i dag, Frøydis, om hvem hun helst ville være med og bo sammen hvis det blir en skilsmisse. Hun sa: - Deg. Og jeg spurte: - Hvem tror du Stauda helst vil være med? Frøydis sa: - Jeg tror hun også vel helst vil være med deg.

Og jeg sa i denne forbindelse til Trude: - Hva om det nu blir mekling og skilsmisse og jeg og noen av ungene (hvis det er slik det blir) reiser langt bort vekk til et annet land hvor vi bosetter oss og lever, - tror du det i så fall blir uutholdelig vanskelig for oss å måtte være adskilt ifra Gudmund, Balder og Idun, eller deg? Slik som du sier det var for deg å være adskilt ifra Balder og Idun?

Hun skjønte svaret. Både spørsmålet og svaret. Men jeg vet ikke hvor mange eller gode tanker det vekket i henne.

Hun sa noe om delt foreldre-ansvar og samværs-rett, - og at hun i så fall ville kreve å ha det.

Jeg sa: - Jeg har hele veien sagt til deg at jeg er ikke det minste som helst interessert i delt foreldre-ansvar eller samværs-rett. Hvis et slikt krav eller en slik ordning kan bli et reelt faktum så vil jeg fraskrive meg alt slikt. Jeg er absolutt ikke interessert i noen som helst slik ordning.

Hun spurte også om hvorfor jeg i så fall eventuelt ikke ville eller kunne fortsette å bo her. Jeg sa: - Kanskje særlig fordi vi i så fall risikerer å få besøk av deg eller Balder, som turer frem og ødelegger mere av familien.

Jeg sa også, at om det blir en skilsmisse så vil ikke noen av oss kunne bo her mere, av flere forskjellige grunner.

Både hun og mormor ville vite hvorfor ikke Trude i så fall kunne fortsette med å bo her, og jeg besvarte spørsmålet. Hvilket jeg her nu vel ikke trenger å beskrive eller forklare for leseren av disse Dagboks-notatene? (Det dreier seg om både den offentlige Barnevern-tjenesten, og om økonomi, og mere til!)

Trude sa blandt annet, at hun aldri vil flytte ifra den her plassen. Og jeg sa, - at det er det ingen av oss som vil. Men må vi dog likevel gjøre om det blir en skilsmisse. Og at det er flere grunner også, for at det også er det rette.

---

Det må litt av et utrolig mirakel til nu med det første om det likevel ikke blir noen skilsmisse!

Børre Knudsen, presten som viet oss og velsignet vårt ekteskap – med hjelp av Ludvig Nessa – kommer forhåpentligvis hit på besøk nu med det første, ifra Israel. Jeg har æret og respektert ham meget høyt i alle år!

---

Du har kompakt gjort løgnen til en rustning for deg, Trude!

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 17, dato: Lørdag 28. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste 7, 5 plussgrader Celsius.

Sol og finvær ifra tidlig på dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 21, 9 plussgrader.

---

Trude telefonerte i dag igjen til Elkjøp i anledning av vaskemaskinen. Feil person der, som setter over til andre, lang vente-tid, osv.

De sa forleden dag at de kunne bringe hithen en vaskemaskin tirsdag, som vi kan låne mens vi venter på å få tilbake vår egen. Tirsdagen som kommer viser seg å være 1. mai, - og Trude vil undersøke om de kommer hithen da. De skulle gi henne beskjed tilbake igjen efterpå i dag.

---

Frøydis spør sin mor om hun og Stauda kan gå og besøke Hilde i dag. Trude sier surt og irritert nei og hever stemmen og snakker fort og klandrer noe sint Frøydis for at hun spurte.

Som så ofte og vanlig må jeg glad og forsiktig fortelle Trude noen ord om rett og feil måte å svare på. Det er ikke rett å svare nei så det høres negativt ut og som om det er gitt og selvfølgelig at ungene blir lei seg og sure for et nei, og som om det Trude sier de i steden skal gjøre er et ork og det noe negativt. Tvert om. Og en trenger ikke engang svare nei så det høres ut som et nei, - men heller som et ja.

Den måten å svare på som hun gjør seg til et uttrykk for, virker mot sin hensikt – og er meget dårlig på så forskjellig vis. Trude har aldri enda skjønt det, og slikt noe, kanskje mere enn en bitteliten smule. Det er mangt slikt hun er mildt sagt treg til å ta til seg.

I teorien er vi på sett og vis enige i det meste slikt noe i hverdagslivet, men ikke i praksis. Hun sier hun glemmer seg, at hun ikke visste det, at hun er bare et menneske, osv.

---

Gudmund prøver sko. Og jeg spør om han skal noen steder. Trude sier at det er for å se om de passer for ha på seg i Pål sin konfirmasjon i morgen. Jeg sier: - Men han skal da ikke i Pål sin konfirmasjon i morgen. Gudmund sier: - Mamma sa ja, at jeg kan det.

Jeg undrer meg over hva Gudmund sier, - for Trude og jeg ble for en tid siden enige om at hvis noen av ungene ønsker å gå noen steder eller være med på noe, annet enn det vanlige, så skal jeg også være enig med det før hun sier ja. Jeg minner Trude på dette.

Hun sier at hun beklager at hun glemte dette.

Glemte? Hun har ikke sagt noe engang! Ikke Gudmund heller.

Gudmund spør om hvorfor jeg sier nei. Jeg sier at det er fordi vi som familie tar kvalitative valg, og ikke ønsker å bidra til hykleri. Og jeg vet at du også Gudmund vet, at det er hykleri. Og mamma også.

Mormor sier at hun syns Gudmund skal få gå dit.

Trude sier at det nu er bestemt at han ikke skal gå dit.

Mormor gir uttrykk for at hun syns det er for ille.

Mormor spør om hva som er så dårlig med kvaliteten til familien til Pål.

Jeg sier at den ikke er dårlig for dem. Men at den er for dårlig for oss, for vår familie. Skulle vi latt andre ta avgjørelsene for oss, så ville vi ikke ha vært ansvars-bevisste og oss selv. Og da ville vi ikke ha blitt til hva vi er heller.

Jeg sier også: - Folk flest er uvant med at andre tar kvalitative valg og ikke automatisk gjør som folk flest. For vår familie har det alltid og selvfølgelig vært slik at vi forsøker å gjøre kvalitative valg, og våre beste venner og bekjente tar det for gitt at det er slik vi forholder oss. Og som best vi kan.

---

Jeg tenkte og sa videre også at dette er var noe jeg og Trude burde snakke mere om, efter at ungene har lagt seg.

”Egypt – gjenoppdagelsen av den tapte verden” heter en mange timer lang og fin film-serie ifra BBC, som vi har sett noen episoder av i de siste kvelder, og i kveld så episode nr. 5 av.

Trude var meget kjapp til å gå og legge seg i sin seng oppe i kveld meget straks efter filmen. Jeg spurte om hun ikke skulle ligge nede ilag med meg. Hun sa at hun hadde lovt Urda å ligge sammen med henne i natt, da de to sammen badet seg i Ildhuset tidligere i kveld. Og Trude sa: - Det er vel ikke noe galt med det vel? Jeg sa: - Nei, det er vel ikke noe galt med det, hvis du ikke syns det er noe galt med det? Hun sa nei, og så forsvant hun nokså kjapt.

Hun har hatt det på lignende vis ofte og mange ganger før, i det siste halvt års tid. Men slik har det aldri vært før den tid. Tvert om og langt derifra. I det siste halvt års tid har iøvrig forskjellig vært meget annerledes med henne og ifra henne!

Jeg fikk i kveld tydelig følelsen av at hun nu ikke ønsket å snakke med meg. At det var nettopp hva hun helst nu ville unngå. Kanskje på en noe annerledes måte enn før?

Samtidig som at det også virker på meg som at hun nokså plutselig har fått det for seg at hun skal forsøke å innynde seg hos Urda og Alfredo. Og absolutt ikke vil at jeg skal se det eller merke det.

Tankevekkende.

---

For et par måneders tid siden eller mere sa jeg til Trude – som jeg, og hun også, forsåvidt har sagt hele veien – at jeg foretrekker at vi ligger i samme seng, som vi jo stort sett alltid har gjort. Og at når hun viser at hun ikke ønsker det slik så tolker jeg det kanskje som en indikasjon på hennes følelser, tanker og ønsker, og da så arbeider jeg nu heller mere og bedre for å forberede skilsmissen.

---

Den stadig tilbakevendende løgnaktigheten hennes bekymrer meg.

Likesom svikefullheten.

---

Sadi skriver i sin meget flotte bok ”Rosenhagen” på forskjellig vis også interessant om svikefullhet (og forfengelighet og hovmod) ifra kvinner og ifra ungdom!

---

Trude kjenner seg nokså trygg på å ha sin mors støtte. Og jeg tviler ikke på at hun har rett.

---

Alfredo ville i går ikke ha kjøtt-pølse i maten sin. Sa at han ikke liker pølse. Det har han alltid tidligere likt og syntes er godt! Den siste måneds tid eller mere har jeg kjøpt mere kjøtt-pølse enn ellers vanlig, selv om Trude knapt har villet ha slik mat i de siste par års tid. Vi har alltid mye slags forskjellig mat og drikke å velge i, også hver dag til de forskjellige måltider, så det er sånn sett ikke noe som helst slags problem for henne.

En av de tannkremene vi nu og da kjøper er fra Kingfisher og inneholder fluor, som Trude derfor ikke vil bruke. Alfredo sa i går kveld at han ikke ville bruke den tannkremen, fordi den inneholder fluor. Jeg undret om det var Trude som hadde fått ham til å si slikt. Hun sa nei. Og at det heller ikke var hun som hadde fått ham til å si at han ikke liker pølse. Hvis det Trude sier om dette er sant, så sier Alfredo kanskje slikt noe som et uttrykk for at han vil holde med eller gi støtte til sin mamma – eller for å finne nærmere ut av hvordan tingene forholder seg? Vi bruker ikke mye tannkrem som inneholder fluor, og jeg finner det derfor ok. (De fleste av de tannkremene vi bruker, og i alle år har brukt, er økologiske og på forskjellig vis kvalitative, og koster omkring 5 – 10 ganger så mye som tannkremene de selger i de vanlige norske dagligvare-butikkene.)

En bok Trude leste for noen år siden handlet om forholdene kreaturene hos bønderne – også i Norge – lever under, og hva og hvordan kjøtt kommer til butikkene og forbrukerne. Hun ville derefter spise mindre og mindre av slikt kjøtt.

Jeg forsøker å velge optimalt kvalitativt i butikkene. Det er mange hensyn og vurderinger å ta.

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 17, dato: Søndag 29. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste kanskje omkring 7 plussgrader Celsius?

Bare flott og fint, solrikt og varmt vær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 25, 7 plussgrader.

---

Trude angret seg mye dumt hun sa til meg i natt. Hun kom ned og la seg sammen med meg ved 4-tiden i natt. Og hadde svært så mye dumt å si. Også med fokus på hvem jeg eventuelt vil komme til å gå inn i ekteskap med efter at vårt er forbi!

Endel av det hun sa tror jeg også hun sa fordi hun føler at hun i slikt vil kunne få en viss støtte ifra sin mor. Og ifra andre som tenker mere i hennes baner.

---

Trond Høy kom her på besøk i dag og ble her med oss en stund utover dagen. Han hadde med seg en asal og en staude-aralia (stor rotklump) også, begge antagligvis fra frø innsamlet i Himalaya. Vi hadde det bare rolig og trivlig og snakket om forskjellig og var omkring i hagen forskjellige steder. Han fikk noen få skruerot med seg.

---

Lamark-søtmisplene og også noen av de andre søtmisplene og flere plomme-trær og søt-kirsebær-trær blomstrer nu helt nydelig, som hvite broderier og slør. Og pære- og eple-trær har også såvidt begynt. Og solbær – og primula, og forskjellig annet. Nydelige dager!

---

Herunder et dikt jeg i forbifarten har skrevet i de siste dagene, som blandt annet handler om det forbigående:

---


Forbigående forelskelser


En gylden sol, som stråler så ren, hvit og fin

ut i verden. En sommerfugl ble betatt av den.

Jeg også, en ung pike, besatt av kjærligheten.

Eller av hærligheten - nu i forsommeren min.


Og den preste-krage, kan den gi de rette svar?

Synes jeg å se den så faderlig smile og nikke?

Kan jeg spørre: Elsker - eller elsker deg ikke?

Mens jeg plukker den i stykker, den blir så rar.


Er det svaret jeg fikk, riktig helt til å stole på?

Har vel slik en preste-mann til meg Guds ord?

Hva er det jeg selv, og mamma og pappa, tror?

Kan andre enn meg selv - disse tingene forstå?


La forbigående forelskelser være forbigående.

La deg ikke av de for-hastede slutninger friste.

Vår sinnsro og kjærlighet tro må du ikke miste.

I livets elv selv, er mangt som frister pågående.


Deres ord mitt indre smykker, men høres dårlig

nu på ferden. En sommerfugl - lot meg glemme.

Som forbigående forelskelser kan være slemme!

La meg ikke glemme at kjærlighet og er alvorlig.


Utsiden og det overfladiske, kan friste så meget.

I den skrinne jord forfengelighet og hovmod gror.

Den lokker og fanger den også, hvorifra den bor.

Om den gir et skrubb-sår, la det fort være leget!


Jeg er ikke en virkelighets-flukt og et smutthull.

La ikke det forbigående få styrke noens nykker!

I hvilkne ekteskap er det Gud selv samtykker?

I slike som bruser seg opp, - men er tøv og tull?


En forbigående langer kan være skjebne-svanger.

Fristelser er forbigående, i små og store flokker.

Hva og hvem er det som egentlig hva forlokker?

Er de yre muligheter trygghet, glede eller anger?


Fristelser og forhastede slutninger kan være ille.

Hva som pirrer og forvirrer, kan mangt forlede.

Og forlede, forveksle og forlove bort ifra glede.

Bort ifra ens skjebne, og hva Gud egentlig ville!


Forsiktig! Hva er viktig og riktig å tviholde på?

Uskyld, frihet og trivsel kan selges eller velges.

Ikke alt en ser som pirrer og frister bør svelges.

Tålmodighet er en dyd og en fryd verdt å forstå!


Vi er levende og lekende og venter på nye dager.

Saktmodighet er og en dyd og en fryd, og en pryd.

På Herrens rette vei, vår fremtid best å kunne spå.

Den vei verden behager. Den vei vi ikke beklager!


*


Rune L. Hansen,

25. – 29.04. 2007, Vikebygd.


***

---

--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:

--- Uke 18, dato: Mandag 30. april 2007:

Temperaturen her ute i natt var på det laveste 5, 6 plussgrader Celsius.

Bare flott og fint vær også i dag. Nydelig fint og varmt! Maks-temperaturen her ute i dag omkring 24, 4 pluss-grader.

---

Trude telefonerer i dag igjen til Elkjøp, og også i dag også deres Kundeservice. Elkjøp telefonerte ikke tilbake igjen før helgen. I dag ved 12-tiden fikk Trude beskjed om å snakke med en lagersjef Rune der, som satt i et møte til klokken 13.30. Trude fikk beskjed om å telefonere tilbake igjen da. Hun undrer på om de kommer med vaskemaskin å låne oss i morgen.

De sa at de kommer med den onsdagen.

---

Jeg og Frøydis kjørte til Haugesund ved 13-tiden. Kom hjem først på kvelden.

---

Trist å måtte kjøre hjemmenfra i slikt et flott og fint vær. Men noen må ofre av seg. Bedre om det ikke trengtes så ofte men gjorde godt som avveksling.

Er det en selvfølgelighet at en får takk for slikt noe og lignende da?

Utakk og anklager er verdens lønn. Lar seg heller i en viss grad ifra visse hold merke.

---

Hvordan få mannen til å underordne seg kvinnen? Hvordan gjøre Guds ord i Bibelen til det motsatte? Slik som Trude sier det, i likestillingens navn, for Arbeiderparti-ideologien og Babylon: Si at du ikke vil underordne deg din mann hvis du syns det er noe urimelig. Da og derfor skal mannen heller underordne seg kvinnen. Det er slik det skal være, motsatt Guds ord.

---

Trude leser dette herover, og kommenterer selv herunder:


Trude sier ikke at mannen skal underordne seg. Det er feil. Trude sier heller ikke at alt som Rune sier er feil. Sier Jesus at dersom mannen ikke forstår kvinnens vanskeligheter med å underordne seg, i følelsesmessige svært vanskelige situasjoner, så er det bare å skille seg fra henne? Er svaret ja eller nei ...? Er dette kjærlighet?

Ikke en tøddel av loven skal forgå, er sagt. Refererte Rune til i sta, i samme åndedrag som han snakket om hvordan menn kunne gi skilsmissebrev om de fant noe de misslikt hos ektefellen på Moses sin tid.


Rune og Frøydis var å så på lamaer, mandarinender islandshøns m.m. i går, fortalte Frøydis. Lamaene var akkurat slupppet ut nå og var så glade for å få komme ut, og de rullet seg og greier, fortalte Rune. De hadde vært inne hele vinteren.

---

Rune svarer og kommenterer her:

Mitt svar er at Trude selv i sitt svar og spørsmål vel egentlig tydelig besvarer mitt spørsmål, og at hennes svar er det samme som i mitt spørsmål.

---

Jeg spurte ved en forutgående anledning Trude om hun syntes at to mennesker som skal tre inn i et kristent ekteskap med hverandre først bør spørre og undersøke med hverandre om hvordan de vil te seg dersom noen av deres barn når de blir store gjør slikt som Balder og Idun gjorde. Hun sa straks ja. Jeg sa at det likevel jo egentlig er unødvendig. At de jo har Bibelen å gå efter. Hvilket forhåpentligvis gav henne noe å tenke på.

---

Våre vinberg-snegler synes som å like seg i Vinberget her.

---

*****

---


---


---