--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
Juni 2007 /
--- Uke 22, dato: Fredag 01. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste 12, 5 pluss-grader Celsius.
Bra vær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 15, 4 plussgrader.
---
Bobby var ute en tur i natt, og begynte plutselig ved 2-tiden å bjeffe veldig. Det var bare et pinnsvin her i nærheten av det store gamle plommetreet. Jeg sa fy til ham og fikk ham roet ned.
---
Hennes gjentagne hor skilte oss ad og splittet oss.
Hva Gud har sammenføyd skal ikke mennesker skille ad. Men fanden vet sine ønsker og behov!
Gud har fått sitt og keiseren har fått sitt.
---
Hun forstod i går kveld til fulle at det er alvor, og hoppet derefter med hele seg inn i det. Jeg gav henne heller ikke mange sekundene mere til besinnelse, men kjørte straks og umiddelbart – fortere og mere bestemt enn hun trodde mulig - for å postlegge brev-konvolutten til Fylkesmannen. Dermed kjente og forstod hun helt at hun sånn sett ikke har noen som helst vei tilbake. Alle hennes veier tilbake ble brått – tydelig altfor brått for henne – stoppet og sperret.
---
Øksen ligger ved roten.
Jesus i Matt. 3, 10: ”Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.”
Jesus i Luk. 3, 9: ”Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden."
---
Hun vet – eller rettere tror seg håpefullt inderlig – å kunne regne med hjelp og støtte ifra damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Vil de komme til å skuffe henne?
---
Tenker jeg for stygt og ille om henne? Danner jeg meg et fiende-bilde av henne? Trekker jeg forhastede slutninger?
Jeg forsøker inderlig å være saklig, og også kjærlig. Forsiktig også. Mine utsagn er såpass saklige at de har sine røtter i hva hun selv ganske enkelt åpenbarer og avslører, - og da sikter jeg sjelden bare til enkelt-tilfeller, og heller ikke til korte peroder eller episoder, men ser og hører mere efter hva hun står for og hva hun går for. Jeg vil nødig være for bastant og vil nødig misforstå.
Har sine røtter i hva hun selv nokså entydig og utvetydig dokumenterer i og overfor virkelighetens verden.
---
Er det vel noen som ser på skurken sitt ytre at skurken er en skurk?
Og hvem er det vel som går efter noe annet enn det ytre?
---
Det er altfor mange mennesker som ikke tror at skurken på alvor kan se troskyldig ut. Og hvem har vel, for å overdrive noe, hørt om kvinnelige skurker, - annet enn hvis de ter seg som menn? Kvinner er imidlertid ikke mindre svikefulle og dumme enn menn! (Selv om Ludvig Nessa og mange andre mennesker umiddelbart og feilaktig tror så.)
Og hvem har vel hørt om et pent kledd menneske med karriære og posisjon, og makt eller penger, - som er skurk? Det hører mere til sjeldenhetene, - selv om alle egentlig vet at det ikke egentlig er slik. Slike skurker er mest borte vekke i et fjernere annet land, synes mange som å tro og å tenke. Meget derfor er forskjellige former for korrupsjon også så utbredt alminnelig.
Det er alminnelig utbredt mange steder i verden å lese tegneserier så som Donald Duck, hvor B-gjengen stadig utkledd med sine svarte masker er skurkene. I mangt og meget er ofte det skjulte motto: En skurk skal se ut som en skurk, eller på annet vis stå lagelig til for hugg.
Og skurken er vel absolutt ikke lik en selv? Tenker mange.
---
Hun kunne aldri vinne en slik krig og kamp! Hvem kan vel det? Sine usle metoder til tross. Hadde hun bare skjønt det for lenge siden og vi heller hadde stått sammen! Hva ville vel ha vært mere uangripelig?
Hva er vel mere uangripelig enn det kristne ekteskapet?!
Med sitt i enighet, i tillit, trygghet og trivsel!
---
Er hun stolt av å ha en mann som går ifra henne? Er hun stolt over å gå ifra sin mann?
---
Formiddag og Trude telefonerer armeneren, som vel heter Vahan?, ved Steinerskolen i Haugesund. Trude kom frem til at hun var hovmodig i går og at det er en selvfølgelighet at også jeg som foreldre bør kunne være til stede på møtet i dag. Hun snakker nokså saklig og greit for seg og armeneren tilkjennegir noe motvillig flere fakta. Også motstridende fakta? Han sier, som jeg forstår det, at møtet er i regi av Oppfølgings-tjenesten – og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune? Han sier til slutt til Trude at han aksepterer at også jeg kommer og er til stede på møtet hvis Ingeborg Nyland i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune ikke har noe imot det. Trude telefonerer umiddelbart Ingeborg Nyland og spør om det er greit at også Gudmunds far kommer til møtet, og Ingeborg Nyland sier: - Kan skjønne det. At det er greit.
Jeg telefonerer og får noen til å passe på Stauda og Alfredo ifra omkring klokken 14 til 16. Det går greit, og de vil bli kjørt til musikk-skolen i Skjold hvor de skal være klokken 16.10. Dermed blir det så vi begge drar til møtet som skal være i Haugesund ved Steinerskolen klokken 14.30.
---
Klokken er 12.15 og Trude sier det i går ankom en melding på vår mobil-telefon ifra Irene, som i sin helhet går slik:
Datert 28.05. 2007, klokken 22.59:
Fra: +4792619008
Hei Trude. Jeg vil bare si at vi tenker på dere. Og at ingen kan presse andre til å ta en avgjørelse under tidspress. Hvis Rune velger en slik forhastet avgjørelse, må han bære konsekvensen av det. Kjell vil i hvert fall komme så snart han kan og heller snakke personlig. Vi snakkes.
Fil. 4, 6,7. Irene.
---
Det er fra Holgeirs Irene. Kjell er far til Tore. Det skrift-stedet i NT hun henviser til går slik:
Fil. 4, 6 – 7: Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
Hun burde kanskje heller ha henvist til de to neste versene, som går slik:
Fil. 4, 8 – 9: For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! 9 Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.
---
Hykleriet er den alminnelig utbredte form for religion også i Norge.
---
En melding datert 26.05. 2007 klokken 23.28 som ankom til vår mobil-telefon ifra Idun:
”Sannhet er et ord som ikke kan lyge, evighet er en tid som ikke kan dø, drøm er en annen virkelighet og kjærlighet er en evig sannhet.”
---
Vi kom hjem ved 19-tiden eller før. Var og hentet Stauda og Alfredo på hjemveien.
Idun og Balder var også til stede på møtet, og Gudmund. Og Vahan, og lærer Danielle, og Ingeborg Nyland ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og jeg og Trude.
Vahan gav underveis og efterpå uttrykk for at han var glad for at jeg var kommet.
Hvordan gikk møtet? Det er vel mye beroende på hvordan noen eventuelt vrir og vrenger på hva som fremkom der! Ingeborg Nyland skulle forsøke å skrive et møte-referat. Fullstappet av forvridninger og forhastede slutninger, eller hva? Hun sa hun var arrangør av møtet og ordfører. Det ble enighet om å avholde et nytt møte fredag 15.06. 2007, klokken 13.30, samme sted. Det hadde fort blitt og vært uutholdelig ille om Berit Molbosæter hadde vært der!
Ingeborg Nyland er dog nært samarbeidende med henne, om å ha forsøkt å ødelegge oss! Trude glemmer fortere slikt noe enn jeg.
Det skal bli interessant efter hvert å se fremstillingen i hennes møte-referat. Jeg har mine mistanker. Ingen hadde noe imot Trude sin forespørsel om å gjøre et lyd-opptak av møtet, - bortsett fra Danielle, som sa at hun ikke var forberedt på det og derfor ikke ønsket det. Som om det skulle være hennes privatliv møtet skulle dreie seg om!? Jeg gjorde dog mitt private lyd-opptak av hele møtet. Og jeg så at Ingeborg Nyland underveis noterte en hel del i sine papirer.
---
Frøydis har vært her hjemme i dag med Mariel og Urda. Frøydis forteller at Per var innom her på besøk for å se hvordan det står til.
---
Ørjan telefonerte og snakket med Gudmund, ville ha ham med på greier, straks efter at vi kom hjem. Gudmund spurte om det var greit at Ørjan kom med sin bil og hentet ham. Jeg sa for min del nei. Jeg hørte at Gudmund blandt annet i telefonen sa: - Dette er ikke den siste dagen i verden.
Jeg kommenterte efterpå: - For mange ungdommer er dagen i dag bortimot den siste dagen i verden. Mange som kommer i det babylonske fangenskapet får i tillegg sykdommen kjedsomhet, og skal derfor absolutt og febrilsk nokså straks ha det så artig – for å jage bort kjedsomheten. De kjeder seg mye i sitt eget selskap, og kan bli nokså nevrotiske av det. Og kjeder andre med det. Eller flykter i og for hverandre med det. Men om alt slikt burde mye mere være sagt.
---
Noen av de som har rådet Trude virker som å ha begynt å få en smule kalde føtter.
---
På hjemveien ifra Haugesund kjørte vi mellom Skjold og Vikebygd forbi en begravelses-bil.
Da Trude i går kveld først telefonerte til Wenche Tindeland, kom hun frem til noen som tok telefonen og det hørtes ut som om vedkommende da ble alvorlig syk og datt om. Trude trodde det var Wenche og jeg, Frøydis og Stauda sprang bortover til henne. Men der var alt ok. Vi sprang hjem igjen. Trude hadde antaglig slått feil nummer, men så på displayet til telefonen at de fire siste tallene stemte med Wenches. Hun klarte ikke å huske eller oppspore hvilket nummer hun var kommet til.
---
Aud Signy Jacobsen telefonerte i kveld, og snakket en stund med Trude. Lenge siden vi har hørt fra henne.
Liv Grete Ødegård også.
Alfredo glemte av fiolinen på musikk-skolen i Skjold i dag.
---
Trude vil fortsatt ikke snakke noe som helst om de praktiske sider ved skilsmissen. Mekling, boforhold, foreldreansvar, seperasjon, etc.
Hun sier bare at hun ikke vil ha skilsmisse. Og jeg det samme, - men at vi og må se realitetene i øynene.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 22, dato: Lørdag 02. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste 8, 4 pluss-grader Celsius.
Maks-temperaturen her ute i dag omkring 21, 5 plussgrader. Meget gode dufter av kaprifol og syriner og slikt her ute. Og gyveler fullstappet i gullgul blomstring lyser opp riktig så vakkert og fint, flere steder her!
---
Har hun så liten selv-innsikt i de vilkårene hun vraker sitt ekteskap og resten av familien og sitt hjemsted for, som hun på en måte sier?
Eller later hun som?
Later hun som, for å opprettholde sitt grådige hovmod? Og sin kamp og sin krig imot meg?
For å kunne være den seirende overmann?
Det er sett med mine øyne og hørt med mine ører nettopp det hun gjør.
Og i denne sin kamp tyr hun fortsatt til nærsagt alle midler, iallfall i visse henseender, koste hva det koste vil!
---
Vahan armeneren (lærer ved Steinerskolen i Haugesund) gav i går to ganger under møtet og også efterpå uttrykk for at han nu var glad for at jeg var med i møtet og at hans utgangspunkt i så måte var med grunnlag i en misforståelse.
Han gav i møtet også uttrykk for at han undret på hvorfor Trude var snudd helt om, og nu anså Steinerskolen som et godt tilbud for våre barn. Dette overrasket ham, og han spurte henne om hvorfor.
---
Jeg vil ikke at seperasjons-tiden skal være en tenkepause for henne, eller en fordøyelses-prosess, for å vende tilbake til ekteskapet igjen. Jeg vil helt og holdent den skal være et endelig og definitivt og absolutt brudd med henne.
Mine ord og min holdning i så måte er faste og solide som Sinai, Himalaya og Dovrefjell!
Det er visse ting som tilgivelse ikke kan bøte på.
---
Hun vil fortsatt ingen som helst samtale om skilsmisse-prosessen og de praktiske tingene?
Og om hvordan vi best skal forholde oss i tiden frem mot seperasjonenen?
Jeg spør henne, og hun sier stort sett at hun ikke vil snakke om det, og at hun ikke vil ha noen skilsmisse, og at hun er trøtt og sliten. Hun sover nokså meget også.
Saklighet, redelighet og respekt for motparten er fortsatt fraværende.
---
Jeg kom i går til å tenke på at hun kanskje vil ha godt av – og det kanskje kan være nødvendig – at jeg kjører bort for noen dager. Og orienterer henne underveis, og lytter til henne. For å høre om hun fremkommer til noe saklig og redelig. Før meklingen og forhandlingene tar til.
Kan det være en god ide?
---
Hovmodet og løgnene bruser, blomstrer og tyter overdådig i alle retninger!
Det å være kjærlig, vennlig, redelig og saklig preller helt av og virker tydelig mot sin hensikt.
---
Hun telefonerer Trygve Einar Gjerde ved 8-tiden i dag.
Det virker iøvrig som at hennes samtaler og snakk med ham har en gunstig virkning og virker reduserende og nedtonende på hennes hovmod og steilhet.
En times tid efterpå telefonerte han og hadde en lengre samtale også med meg.
--- Trude skrev i samme tidsrom her følgende:
Jeg tror att det kan være noe i dette: Babylon har makten, men Rune har den treffende forakten. (Slik han selv har formulert det i ett av sine dikt.) Og denne forakten har blitt så sterk i ham att det er blitt til babylon inne i ham. Forakten har vokst til hovmod overfor alt og alle nesten i rundt ham. Vanlige fjolsene rundt ham kaller han dem. Rune sier det er ingenting i dette. Så det er mulig min mistenkelige anelse i så måte er muligens uberettiget. Jeg søker sannheten i kjærligheten. Kjærligheten gjemmer ikke på det onde og GUD er KJÆRLIGHET.
---
Jeg skjønner hva Trude med det ovenstående forsøker å si, og som hun også forsøkte å videreformidle i møtet i går. Simple, usle saker. Jeg har alltid omtrent – og langt bedre enn de fleste - kommet godt ut av det med medmennesker og omgivelser. Det sviket mennesker av så, i mindre eller større grad, forskjellige grunner kan gjøre seg delaktige eller medskyldige i – gjør ikke meg mindre saklig eller kjærlig, eller noe hovmodig!
Trude forsøker med denne sin holdning å gi damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune inntrykk av at hun er mere ansvarsbevisst og mindre problematisk enn meg, - og at jeg ikke engang kan forstå eller akseptere eller forholde meg på en god og ansvarlig måte til at mine barn begynner på Steinerskolen, eller at de ønsker slikt noe!
Dette er hennes løgnaktige og simple motiv for å si slikt noe.
---
Et for meg særlig sterkt bevis på at tingene i vår sak og vårt problem ikke kan være slik som Trude sier, - er at jeg vet og har visshet om at jeg selv ikke lyver eller tar feil i denne min inderlighet, saklighet, sindighet, ydmykhet og kjærlighet. Og at Gud absolutt ikke har laget til fars-kjærligheten og mors-kjærligheten så fullstendig i motstrid og kollisjonskurs med hverandre! Det har ikke Gud. Tvert om. Men endel lettlurte mennesker ønsketenker eller tror at det er slik Gud har laget det til.
---
Merk: Ok. Trude er ikke bastant. Kan du Rune utdype dette litt nærmere bare dette med forakten din?
---
Trude ble meget tydelig paff – og syntes som å få dårlig samvittighet, og å overgi seg – da hun leste de overstående siste avsnitt. Det om hennes motiver og metode i møtet i går særlig. Det tok et lite 5-minutt før hun tok seg inn igjen, og fortsatte som før!
---
Mormor, Trudes mor, telefonerte – som vanlig - og snakket med Trude. Trude gav henne et hastig innblikk i vår sak her hjemme nu. Trude snakket blandt annet om at hun bare må gjøre som Jesus Kristus og samvittigheten i seg ber henne om, og å holde seg til sannheten. At det må hun bare. Mormor sa til henne, at hun håper Rune tar til fornuft.
---
Jo en guddommelig komedie det hele, ifra virkelighetens verden. Meget mere ifra virkelighetens verden enn det meste annet. Og det handler om det selv-avslørende, og om løgner og om falskhet og hykleri, og om menneske-vern, og om ansvarsbevissthet, og om religion, Gud og Ordet, om forhastede slutninger, dumhet, frykt, ondskap, tillit, osv.!
Jeg ble glad for at Trudes hovmod ble en smule nedtonet under våre samtaler med Trygve Einar Gjerde i dag. Jeg ble også glad for å høre at Trude ikke ønsker at jeg nu skal reise bort for noen dager, og for at hun nu imot kvelden likevel har forsøkt å samtale en smule med meg om mekling og forhandlinger – om hvordan og hva vi ønsker, tror, håper, at det skal bli.
Svært så meget av det som skjer i denne saken, er – for den som vet litt eller mye om hva som skjer i slike saker – svært så typisk for slike saker! Jeg forsøker ofte nok å si til Trude at vi vel bør forsøke å te oss bedre enn hva som er det typiske. Bedre enn efter den alminnelige oppskriften i omgivelsene. Heller efter en bedre eller forbedret oppskrift! At det kanskje er mere og heller det vi ønsker.
Liv Grete spurte oss for ikke så lenge siden om vi i alt det som nu skjer krangler mye. (Underforstått: Slik som jo i slike og lignende saker er mildt sagt ganske så alminelig.) Vi svarte begge nei, - at det gjør vi ikke. Og jeg tilføyde: - Og det at vi ikke gjør det vil jeg gjerne også tillegge meg selv det meste av æren for.
Både Liv Grete og Trude nikket samtykkende, tydelig glade for og enige om at det er slik det er.
Mye å være glad for i dag også. Jeg ble også glad for at jeg fant på et godt motto for denne boken. Det går slik:
Den trofaste svikter ikke.
Den trofaste sviktes ikke.
---
Et motto også ment som et kraftig tankekors.
---
Trude laget i kveld tilfeldigvis til bløtkake med fløte-krem og frukter. Jeg spurte om det er noen som har fødselsdag, eller noe? Trude sa nei, at hun bare laget til likevel. Vi alle befant oss omkring bordet. Jeg sa omtrent: - Da foreslår jeg at vi feirer boken min. Menneskevern. En guddommelig komedie. 7 x Torden. Et mesterverk, ifra en mester-forfatter. Den er ikke helt ferdig enda akkurat, men vi kan jo gjøre en feiring på forhånd? Jeg har i dag funnet på et godt motto for boken, som går slik: ”Den trofaste svikter ikke. Den trofaste sviktes ikke.” - Tankevekkende? Skal vi feire boken nu i dag? Og la bløtkaken hjelpe oss?
Alle sa straks glade og begeistret ja. Unntatt Trude og Gudmund. Særlig ikke Trude. Hun så for meg bekymret ut for alt sitt svik. Hun sa, tydelig bekymret for seg selv, halvt som en forklaring og halvt som et spørsmål, henvendt til meg: - Jeg vet ikke hvor jeg har deg hen.
Trude var tydelig fortvilet og undrende. Stauda sa glad: - Gratulerer med boken pappa! Frøydis, Alfredo og Mariel var og glade og sa det samme. Jeg sa takk til hver av de. Trude strammet seg opp og sa: - Kondolerer med boken. Gudmund løftet sitt beger for å drikke og sa, som vanlig med et glimt i øyet: - Gratulerer, - bånnski! (Uttrykket har han nok lært i Haugesund i den siste tid. Det betyr: Til bunnen av begeret, i en vending.)
Gudmund fikk også se filmen ”Napola” ifra 2004, som vi andre så forleden. Han sa efterpå at han likte filmen. Jeg spurte om han kjente seg igjen. Gudmund sa: - Ja, men ikke i han som det handlet mest om, - men i vennen hans. Jeg sa at det syntes jeg hørtes underlig ut. (Også for alle oss andre her.) Filmen handler om en unggutt på 16 – 17 år, som fristes til ikke å hedre og ære sin far og mor, men som stikker av fra sin familie og sitt hjemsted til en Napola-skole for penger, karriære og slikt noe – mot sine foreldre sin vilje. Men med omgivelsene sin velsignelse, anbefaling og respekt. Foreldrene er ikke nazister, som Napola-skolen trener opp barna til å bli. Foreldrene har bedre tanker og ønsker og kvaliteter for gutten sin – og ønsker å kunne velsigne hans vei og ferd og å være viss på at alt kan være vel og bra. Gutten er i lang tid bare glad og fornøyd, men angrer efter hvert mere og mere og forstår og skjønner den feil han gjorde. Hadde foreldrene forsøkt å få ham til å vende om før han angret så ville det (typisk nok) ha virket mot sin hensikt, og også fått fatale konsekvenser!
I mine øyne er Steinerskolen i Haugesund og det den står for og faktisk er, - ikke stort bedre enn en hvilken som helst alminnelig norsk offentlig skole, eller en Napola-skole. Hvilket vel også på forskjellig sett og vis med stor tydelighet fremgår av bakgrunnen for at vi den gangen Balder var 6 år, for 15 år siden, valgte å ha hjemmeskole for våre barn. For eksempel i de aller første brevene som vi den gangen tilsendte Skaun kommune-administrasjon i det anliggende. Jeg har også skrevet mye om det i årenes løp efter den tid.
Trude har tilsynelatende i de siste dager nu forlatt den holdningen og linjen. Hvilket også overrasket Vahan i møtet i går.
---
Det er frykt som driver Trude i det som har skjedd i hele denne saken, - det har i det siste års tid vært frykten som har fått henne til å gjøre hva hun har gjort av spetakkel, svik og dumheter! Hvilket vel ikke har vært det minste som helst problem for meg å se og å forstå?
Det er den samme frykten som får folk flest til å gjøre de samme svik og dumheter. Det er ikke særlig med forskjell på Trude og folk flest sånn sett. Og ikke har det vært vanskelig for meg å se og å forstå heller.
---
Napola-skolen i Hitler-Tyskland, Steinerskolen i Norge – og den offentlige norske skolen, er ikke så forskjellige, hverken i form eller innhold, som mange har trodd og enda tror.
Vår familie sin hjemmeskole eller hjemmeundervisning ligner på mange måter – i form – på for eksempel den australske ubefolkning sin urgamle skole, og på mange andre urbefolkninger og folkeslag sin tilsvarende. (Og da tenker jeg naturligvis ikke på de korrupte sider og aspekter av disse.) Men ikke altfor meget innholdsmessig, i innhold. Dog innholdsmessig mere enn i forhold til Babylons og Arbeiderparti-ideologiens skoler. Fordi de førstnevnte er langt mere elementære, menneske-vennlige og i nær tilknytning til virkeligheten, landskapene og naturen - og mere og bedre gjennomtenkte i kraft av sin alder og erfaring. Poenget er å gjøre barna til gavns og talentfulle og rike og glade og gledelige mennesker i og for hjem og samfunn, i nære og fjerne omgivelser, i og for trivsel og alt som er vel.
Mange mennesker lar naturlig nok i stort monn de nærmeste og største omgivelsene tenke for seg. Hvilket blandt annet særlig handler om tillit. (Hva enten det er berettiget eller uberettiget tillit.) Slik er det for barn, og slik er det for mange voksne også. Og slik er det og har det vært for min kone Trude også.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 22, dato: Søndag 03. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 13 pluss-grader Celsius.
Bare sol og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 30 plussgrader!
---
Rynkeblad-buskene blomstrer. Og gullregn, pølsefrukt-busk, syriner (også en slags velduftende og underlig syrin ifra Afganistan), de to første rose-buskene, den første kaprifolen står i full blomst, jordbær-plantene, stemor, azaleaer, rhododendron, klematiser, elaeagnuser, enda også noen pinseliljer og epletrær.
---
Gudmund telefonerte Idun på eftermiddagen. Også Trude snakket en stund og mest med henne. Jeg ba Trude om å si følgende setning til Idun:
Forhastede slutninger gjør oss blinde.
---
Bading og litt av hvert med ungene i dag. Også i lag med naboer.
---
Trude sa til meg: - Det er iallfall ikke det at vi ikke elsker hverandre.
Jeg svarte: - Vel, du har iallfall satt en prislapp på meg. Og jeg på deg også. Som viser hvor høyt eller lavt vi egentlig verdsetter hverandre og det hele.
Jeg sa også til henne, at hun efter at dette er forbi kommer til å si til meg og andre at jeg bare lurte henne, at jeg ville og mente å lure henne. Men det må hun bare ikke tro, - jeg hverken lurte henne eller ville lure henne – ikke med noe som helst. Tvert om. Hvis det er noen som har lurt henne så er det hun som har lurt seg selv. Eller også andre. Ikke jeg.
---
Den offentlige skolen er på alle områder utilstrekkelig og for elendig dårlig, - men ikke for den som har små krav i forhold til kvalitet og samvitighet. Små mennesker vil og ønsker kanskje å aksepteres som store mennesker i kraft av å kunne få være små mennesker. Både i positiv og negativ forstand.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 23, dato: Mandag 04. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 7, 5 pluss-grader Celsius.
Sol og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 26, 5 plussgrader.
---
Synnøve telefonerte i formiddag og snakket litt med Trude.
---
Jeg spør Trude: - Enn om alle og enhver nu efter hvert når det blir mekling og forhandlinger kommer til å si til deg, at du har vært og er forferdelig dum nu Trude. Hva ville du da ha sagt og gjort, Trude?
---
Aud Signy Jacobsen telefonerer og snakker med Trude 22-tiden på kvelden. Med meg også bittelitt.
Jeg og Trude snakket litt også efterpå. Trude begynner så vidt å skjønne at hun har både lurt seg selv og andre underveis og hele veien!
Hittil har hun i sin ubesindighet og i sine forhastede slutninger og i sin forakt for meg brukt uttrykk så som: Kappe hånden (og nærsagt hodet) av Balder (og Idun). Utstøtt ifra familien. Aldri få se de igjen. Osv.
Mens jeg på alle slags sett og vis og på kryss og tvers har fortalt henne at det ikke er slik!
---
Trude har vært ekstra mild og kjærlig i dag og det meste av dagen i går.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 23, dato: Tirsdag 05. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 8, 7 pluss-grader Celsius.
Sol og finvær ifra tidlig på dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 28, 2 plussgrader.
---
Det er en utrolig så fin og flott eiendom vi har her som vårt hjemsted! Som bare blir finere og finere for hver dag! Mye arbeid i landskapene her er enda uferdig, - arbeid som jeg ivrer efter og enda bare er underveis med!
Arbeidet i og med landskapene her på eiendommen er ikke halvferdig enda! Bare påbegynt og godt i gang. (Henviser i så måte til vår konsesjons-søknad.)
---
Jeg og Trude snakket sammen til langt utover natten. Vi hadde iøvrig stort sett en fin og deilig dag i går, og i forgårs også, med hverandre.
En interessant episode i vår samtale i natt, i forbindelse med forfatter Torleif Stangeland (ifra Stavanger-området, - Sandnes) sin bok ”Mine urte-kurer. Ny viten om naturmedisin. En bedre vei til fysisk og psykisk helse”, ifra 1987. En interessant bok som den gangen ble solgt i de få helsekost-butikkene som fantes her til lands, i hyllene hvor også særlig Alfred Vogel sine bøker befant seg. Både hos Hardanger Frukt i Fjordgaten 60 i Trondhjem og hos Brantzeg & Co. i Haugesund. Særlig siste kapitlet i denne Torleif Stangeland sin bok er godt og fint, - og er i tone og innhold som om det var skrevet av Alfred Vogel.
Vårt eksemplar av denne boken har i mange år nu vært nedpakket blandt de andre bøkerne våre i pappesker. Nokså utilgjengelig. Vanskelig å finne. Men for en tid tilbake fikk vi et eksemplar av boken av Eirik, - som har vokst opp i de samme områdene som forfatteren. Det virker som at Trude nu i den siste tiden – kanskje i forgårs eller der omkring? – har lest slutten av Torleif Stangeland sin bok, det kapitlet som heter ”Nerve-lidelser”, og syntes det var fine og gode ord. Hvilket det jo er. Og har forstått noe viktig og vesentlig som hun tidligere ikke har forstått. Men som hun nu begynner å skjønne? Dette handler særlig om selvfølgeligheter som dreier seg om barne-oppdragelse.
Det er samtidig tydelig at hun skjønner bare litt av det.
---
Jeg var i Haugesund en tur og handlet i dag.
Trude telefonerte og snakket med Gudmund. Han ville ikke komme hjem i dag, men enda være hos Balder og Idun eller noen steds.
Vår foreldre-myndighet og vårt foreldre-ansvar og vår tilsynsplikt, - alt slikt noe er nu i oppløsning og i ferd med å bli innholdsløst og meningsløst tull og tøys, erstattet av svik, uansvarlighet og tingliggjorte forhold.
Oppskriften er for oss her til lands velkjent i alle sine variasjoner og nyanser, mere og mere sterkt tilkjennegitt i tiden efter 2. verdenskrig – og både oppskriften og dens frukter serveres konstant og massivt på sølvfat ifra alle kanter her til lands omkring oss.
Og det er nøyaktig den oppskriften Trude vil vi skal følge, og som folk flest i Norge følger. Svikets vei.
For å demonisere kjernefamilien.
De blinde og dumme sin egoistiske vei.
---
Det er trist å måtte bevitne at noen nærsagt aldri synes som å lære uansett hvor sterkt og ille konsekvensene av den veien de følger gjør seg gjeldende!
---
Jeg spurte Gudmund forleden dag da han var her, om han hadde fått penger i lønn fra Kjetil Skartland. Han sa ja, at han forleden dag hadde fått 2.700,- kroner, og at Balder hadde fått 700,- av de og at han selv trengte resten i Haugesund. Jeg sa til Gudmund: - Men det var ikke slik vi ble enige om og avtalte at det skulle gjøres?
Gudmund sa: - Nei. Men jeg trengte pengene i Haugesund.
Jeg sa: - Vi ble enige om at pengene du fikk i lønn fra Kjetil Skartland skulle settes inn på vår familie sin bank-konto. Du husker at jeg spurte deg om at det virkelig og oppriktig også var det du ønsket, og kom til å gjøre?
Gudmund sa: - Ja.
Jeg sa: - Vel. Jeg ville snakke med deg om dette nu. For at du fremover skal slippe å ha dårlig samvittighet for at du ikke har snakket med meg om det. Nu har vi snakket om det.
Det så ut som Gudmund hadde noe dårlig samvittighet.
På hans alder eller noe yngre opplevde jeg selv noe på sett og vis tilsvarende. Jeg kan her nu kort fortelle om det.
Jeg fikk låne noen penger av min bestemor på farssiden. Hun hadde bare en femti-krone-seddel, og sa jeg kunne levere henne resten efterpå. Hva skulle jeg med pengene hun lånte meg? Jeg skulle spille på spill-automat-maskiner på et nokså nyåpnet casino i Trondhjem. Jeg brukte opp det jeg fikk låne, - og resten også. Og fikk meget dårlig samvittighet efterpå, og klarte ikke å skaffe penger for å betale henne tilbake. Derfor torde jeg ikke å se henne i øynene. Jeg klarte ikke å samle nok mot til det. Og jo lenger tid det gikk dess verre ble det. Jeg fikk aldri sett henne mere. Hun døde noen år efter.
Dette har siden i alle år naget meg.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 23, dato: Onsdag 06. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 12, 9 pluss-grader Celsius.
Bare sol, varmt og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 27, 7 plussgrader.
Endel av familien nede i vannet og bader.
---
Trude sier gang på gang i sin fremstilling av saken overfor andre, at hun ikke vil ha noen skilsmisse. At det er det jeg som vil ha. Og jeg kommenterer som oftest når jeg hører det med at sett ifra min side er det omtrent omvendt. At jeg ikke vil ha noen skilsmisse, - at det er hun som vil ha en skilsmisse. Eller at en i respekt for begge parter, innser og innrømmer at vi begge gjør et valg i forhold til ekteskapet og familielivet. Et valg som har sine konsekvenser. Og som betyr det det betyr.
Hvilkne trusler eller konsekvenser er det vel hun målbærer for å få meg til å gå med på sine vilkår? Innebærer vel disse noe som helst annet enn en skilsmisse? Eller et fortsatt ekteskap og familieliv preget av splid, splittelse og ødeleggelse?
---
Trude har flere ganger sagt at hun anser mitt ultimatum om skilsmisse som en trussel. Jeg kunne med likså stor rett ha sagt det samme motsatt til henne.
Allerede det at hun tenker på et ultimatum om skilsmisse som en trussel blir en underlig forskrudd feil. Men at hun uttrykker at hun tenker på et slikt ultimatum som en trussel tvinger meg til å ta henne til efterretning.
Kanskje hun skjønte noe av dette i går, da hun sa: - Din trussel om skilsmisse blir enda tydeligere en trussel om den brukes flere ganger. Altså om det likevel ikke skulle bli noen skilsmisse nu.
Og jeg sa: - Ja, fordi jeg må ta til efterretning at du oppfatter det slik. Og bordet fanger! Jeg ønsker ikke å fremsette trusler overfor deg. Jeg ønsker vi skal ta saklige, sindige og ansvarsbevviste valg.
---
Mange av de som råder Trude er tøffe (les: egoistiske), og tenker knapt på at det er konsekvenser av de valgene en tar. Men de slipper selv å bære konsekvensene!
Bare Holgeir, som jeg i farten kan komme på, snakket så vidt jeg forstod det på Trude, om viktigheten av å betenke og å forstå konsekvensene av de valgene som blir gjort. Mens Irene (i meldingen sin over mobil-telefonen forleden) i sin forhastede tenkning, seg selv lik, er opptatt av en slags kamp for likestilling? (La meg for ordens skyld få sagt: Som ikke er det samme som likeverd.) Eller har tonen i hennes melding mere bakgrunn i Trude sin fremstilling av saken overfor henne?
Uansett så har saken minst to sider! Og konsekvenser for enda flere.
Forhastede avgjørelser?! Tidspress?! Efter et års tid med tålmodighet, ødeleggelser og spetakkel!
Hvorfor sier hun slikt noe? For å utsette ansvarlighet og saklighet mest mulig i det uendelige? Og for mest mulig å ødelegge ubemerket?
For å slippe unna saklig oppmerksomhet i og på saken?
Likesom Trude forsøker å forvrenge saken med sin usaklige, hissige og ensporede ensidighet?
---
For best å kunne forstå hva som har skjedd og hva som skjer i vår familie nu, vil jeg herunder og videre forsøke å komme frem til formuleringer av sakligheten og kjernen i saken.
Rune og Trude sine vilkår for fortsatt ekteskap kontra skilsmisse:
1: Rune vil ikke gå med på at Balder eller Idun får komme hjem til eller ha kontakt med resten av familien, uten at begge ektefellene er enige om det.
2: Trude vil ikke gå med på at hun selv ikke kan få ha kontakt med Balder eller Idun, uten at begge ektefellene er enige om det.
---
Av spesiell interesse i så måte kan også nevnes, at:
Begge har underveis i løpet av det siste års tid endret sitt vilkår en gang.
Rune ville opprinnelig ikke, av hensyn til resten av familien, at Balder skulle få komme hjem hos oss på besøk før han var blitt moden nok til å te seg akseptabelt i begge ektefellene sine øyne. Men hverken kunne eller ville nekte Trude å ha annen kontakt med de. Hvilket Rune bare frarådet. Rune frarådet dette av hensyn til enigheten og tilliten i ekteskapet, og av hensyn til ikke å nøre opp under trassen i Balder og splittelse i familien.
Rune endret sitt vilkår efter at han ble alvorlig forskrekket over Trudes oppførsel og mistet det meste av tilliten til henne.
Trude ville opprinnelig at Balder skulle få komme hjem hos oss på besøk, også imot Rune sin vilje om at begge ektefeller først måtte være enige om det.
Trude endret sitt vilkår efter at hun skjønte at Rune var alvorlig bekymret over den ugunstige virkning Balder har på resten av barna og familien. (Eller var det derfor hun endret sitt vilkår?)
---
Iøvrig – ifra min side:
Hva som er Trudes egentlige grunn for så bastant og bestemt å velge å gå inn for skilsmisse har jeg undret en del på. Den forklaringen jeg anser som mest nærliggende og tydelig, er hovmod og forfengelighet. Hun synes jeg er blitt for gammel og tykk rundt magen og for moden og lite på bølgelengde med seg selv. Og vil gjerne tenke på seg selv som yngre enn hun egentlig er, og på bølgelengde – også kroppslig – med de unge og friske.
---
Irene telefonerte utpå kvelden. Efter de tingene jeg i dag herover har skrevet om henne. Trude snakket med henne.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 23, dato: Torsdag 07. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 11, 4 pluss-grader Celsius.
Bare sol, varmt og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 33, 9 plussgrader.
En av bikubene svermet i går. Iøvrig har biene ikke fått noe råsukker i omtrent de to siste ukene, - mest fordi det kom så mange vepser til foringsplassen.
---
Hun sier på en måte, at hun ikke vil ha noen skilsmisse, og at hun ikke vil ha en mann som respekterer henne.
Hun vil ha meg medskyldig i sin uansvarlighet og kortsiktige egoisme.
Og på en måte er det vel motsatt hun ser det.
Og dette er vel meget av kjernepunktet i konflikten oss imellom.
Jeg spør Trude om dette stemmer. Hun sier: - Det kan være.
---
Jeg ber henne inderlig om å stoppe opp ved et punkt og betenke dette nærmere og godt. Nemlig følgende:
Hvilken pris det er hun selger sin ektemann, sin familie og sitt hjemsted for.
Den prislapp og verdi hun har satt på dette. Hva hun på en måte selger dette for.
Jeg sier at også jeg på sånn sett og vis har satt en prislapp på henne.
De valg vi tar sier meget om disse våre prislapper og prioriteringer.
---
Kanskje jeg bør begynne å avholde foredrag og slikt noe angående alle disse tingene og disse saksområdene?
Der hvor de andre sine bøker og behandlinger av slike ting slutter der begynner denne min bok.
Så kan jo Trude snakke om sine ting og sin sak hos Kvinnefronten til akp-ml, og hos Arbeiderpartiets Ungdoms-Forening, etc.!?
---
Jeg har tydelig gitt uttrykk for at jeg ikke vil at Balder (nu 21 år) bosatt i Haugesund skal komme hjem hos oss på besøk uten at begge hans foreldre ønsker det, fordi jeg som hans far ser og hører at han skaper ufred, splid og utrygghet i vårt familieliv og i forhold til de andre barna her hjemme. Dette har bekymret meg så sterkt at jeg ikke har kunnet akseptere at slikt noe skjer. Jeg har endog overfor min kone ifra begynnelsen tydelig, enkelt og greit gitt uttrykk for at jeg ikke kan gjøre meg medskyldig i slikt noe, - og at hvis hun likevel insistrerer på det er det å betrakte som en skilsmisse.
Endog barna, og da særlig Frøydis, Stauda og Alfredo, har funnet dette ukomplisert og lett å forstå – siden begynnelsen. Til Trudes bekymring. Da Trude overfor de forsøkte å fremstille det annerledes gav for eksempel Stauda uttrykk for at de heller burde holde seg i Haugesund enn å komme hit for å være fy.
---
Vi kom hjem igjen ved 16-tiden ifra Ølen i dag. Musikk-skole Frøydis. Kjørte hjemmenfra ved 13-tiden.
Et brev i postkassen idag – datert og poststemplet 05.06. 2006 - da vi kom hjem, ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, ved Ingeborg Nyland. Angående møtet i Haugesund fredag 01.06. 2007 – vedrørende Gudmund, og Steinerskolen. Et slags møte-referat gjort av Ingeborg Nyland. Med noen misforståelser eller feil også.
---
Jeg tror Trude blandt annet prøver å leke at hun er Aud S. J.
Hovmod står for fall.
Lite av det jeg trodde var selvfølgelig mellom meg og min kone Trude viste seg å være det. Hun skuffet mildt sagt sterkt. Om og om igjen.
---
Liv Grete telefonerte og snakket litt med Trude. Hun har sett i en avis dødsannonse for en dame som døde i Vikebygd samme kvelden som Trude telefonerte til Wenche.
Trude gikk en tur bort til Wencke i 20.30-tiden.
Trude telefonerte også Gudmund. Jeg hørte hun leste opp og kommenterte hele brevet for ham, brevet ifra Barnevern-tjenesten med møte-referat som ankom i dag.
Synnøve telefonerte og snakket med meg. For å høre efter rose-stiklinger av en sort jeg lovte henne i fjor. Hun kommer på besøk i morgen eftermiddag for å hente den.
---
Kol. 2, 16 {MOT FALSKE MENNESKEBUD}
Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.
---
Jeg telefonerte og snakket en times tid eller to med Trygve Einar Gjerde. Klokken er nu 22.35, og Trude er enda antagligvis hos Wenche.
Trygve Einar og hans kone vil gjerne forsøke å komme her på besøk i morgen fredag eller lørdags kveld, efter ønske fra meg og Trude. Trygve Einar har endel erfaring med slike saker og er skrivefør og kristen. Han er redaktør av tidsskriftet ”Haugianeren – Et evangelisk Luthers blad”, som nu er i sin 63. årgang. Når det er snakk om mekling og forhandlinger og slikt noe, som først i de siste dagers tid Trude har villet snakke noe særlig litt om, så trenger vi 3. og 4. person etc. til stede for å hjelpe oss med hensyn til selvinnsikt, perspektiver og saklighet.
---
Trude hjemkom fra Wenche omkring 22.40-tiden. Hun telefonerte efterpå og snakket med Runar. Jeg snakket også litt med ham. Runar har ingen egen erfaring med å være i ekteskapet eller å være foreldre.
---
Jeg ønsker ikke at hun efterpå skal kunne si at jeg ikke var tålmodig nok, ikke snill, kjærlig, hensynsfull, saklig, forståelsesfull nok, etc.!
---
På baksiden (side 24) av avisen Dagen for i går et tankevekkende og dypsindig stykke av Hans Erik Nissen, tidligere rektor ved Bibelskolen i Hillerød i Danmark. Stykket handler om den bortkomne sønnen. Det går i sin helhet slik:
Lær meg dine stier. Sl. 25, 4
Der er forskel på Herrens veje og på hans stier. Stierne er smalle og snævre. Fører Herren dig fra en solbeskinnet vej ind på en af dem, så kommer fristeren. Du forstår ikke Gud. Har han forladt dig og overladt dig til dig selv?
Da er tiden inde til at bede: Lær mig dine stier.
Der er noget, Herren vil lære dig. Det kan du ikke lære på hans veje. Du må ind på stierne. Der er noget, du ikke kan overtage fra andre. Du må gøre dine personlige erfaringer. Dem gør du ikke bare ved å gå på stierne. Herren må gennem det, der møder dig der give dig en erkendelse, du ikke havde før. Du må lære at forstå, at den faderhånd, der tager, er den samme faderhånd som giver, og du må lære at elske faderhånden, hvad den end gør i dit liv.
Det er ingen let lektie, og du lærer den aldrig i egen kraft. Herren må tage hånd om dig. Det gør han, når du beder: Lær mig dine stier.
Den bøn betyder, at du som discipel bøjer dig ind under ham. Han er din mester. Du forstår så lidt. Han har det fulde overblik, og mesteren er altid den klogeste – også når hans eget hjerte må lide med et af hans kæmpende børn på en af hans snævre stier.
---
Jesus i Joh. 3, 7 – 8: ”Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny. 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden."
---
1. Tess. 4, 11 - 12 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. 12 Da kan dere leve som det sømmer seg i forholdet til dem som står utenfor, og ikke trenge hjelp av noen.
---
1. Tim. 2, 9 - 15 Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær. 10 Deres pryd skal være gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig. 11 En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg. 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva. 14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen lot seg forføre og brøt budet. 15 Men hun skal bli frelst, igjennom sin barnefødsel, så sant hun holder fast ved tro, kjærlighet og helliggjørelse og lever som det sømmer seg.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 23, dato: Fredag 08. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 15, 7 pluss-grader Celsius.
Bare sol og fint og meget varmt vær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 35, 5 plussgrader.
---
Vi kjørte til Skjold, musikk-skole Stauda og Alfredo. Frøydis og Solborg var hjemme og hadde besøk av Hilde. Vi andre var og innom Ødegård en tur. Trude hele tiden imens.
Da vi kom hjem kom Synnøve på besøk, med Maria. De ble her en stund, også efter at Trygve Einar Gjerde kom. Men Synnøve var naturligvis ikke med i møtet, men fikk forhåpentligvis god service ifra Frøydis og Stauda. Hun fikk blandt annet med seg rosen jeg hadde laget til til henne, som avtalt, som endatil hadde en stor velduftende blomsterknopp.
Møtet med Trygve Einar pågikk til efter midnatt.
Hjalp møtet oss til selvinnsikt? Hva kan på sett og vis sies å være resultatet av dette møtet?
Bortsett fra nye løgner, utspekulerte antydninger og påstander og selv-avsløringer ifra Trude?
---
Iøvrig tror jeg nok Trygve Einar kanskje syntes jeg var noe brutal i min åpenhjertighet med hvordan jeg beskrev og omtalte Trude.
Og vel også gjorde seg andre tanker.
---
Iøvrig: Profeten Elia var på sett og vis brutal. Likesom Abraham, Moses og Jesus, for å nevne noen av våre mange forbilder. Og jeg er også på sett og vis brutal, - i forhold til for eksempel likegyldighet og uansvarlighet. For eksempel også i forhold til de oppskrifter Trude tror og forventer at jeg oppfører meg og snakker efter. Hvilket tilsynelatende skuffer henne fordi hun ikke oppnår det makt-grep og den svakhet og det svik og fellesskap (i synden) som hun er ute efter.
På bakgrunn av dette er det også lettere å forstå for eksempel min forkjærlighet for for eksempel buddhisme og shaolin kung fu og tai chi etc.
(Iøvrig er erkjennelsen og opplevelsen av kristendommens kjerner et allerede gammelt fenomen innenfor og innenfra buddhismen, og stadig voksende og inderligere! Et fenomen og en realitet enda ikke så altfor mange vet om.)
---
Trude bruker tidvis mange ord, forklaringer og uttrykksmåter som hun på forskjellig vis har ifra meg, og som hun synes styrker sin troverdighet.
I det siste års tid, for meg som hører på, høres det ut som dåren som hermer efter vismannen.
---
Hun ønsker oppriktig og inderlig at jeg skal overgi meg til henne og for henne. Og at jeg skal lukke øynene for den skade hun har gjort og gjør og videre ønsker å gjøre. Og at det som står i Bibelen og utvetydig blir sagt av Jesus og apostlene skal bety det motsatte av det som står der og det det gjør. Og det til tross for at det de sier og som står der faktisk er både rett og riktig, og samtidig også å oppfatte som advarsel om ikke å gjøre det motsatte. Hun ønsker at jeg skal lukke øynene for at hun ønsker å ødelegge resten av familien og å ødelegge mere på det hun og damene i Barnevern-tjenesten allerede har ødelagt. At både jeg og hun sånn sett skal svikte både barna, hverandre og Guds ord. Fordi hun har en fiks ide (den alminnelig utbredte, ødeleggende og mot sin hensikt virkende) om hvordan hun kan gjøre bedring! Fordi hun har merket seg at det var den ”løsningen” Balder (og mange andre) ønsket at vi skulle anvende og gå inn for. Svikets og splittelsens ”løsning”. Hun har tro på den ”løsningen” som er anti-kristelig og i våre nærmeste deler av den globale verden i de siste 60 års tid har vært den katastrofalt ødeleggende og i fulle mugger mot sin hensikt virkende! En ”løsning” som demoniserer kjernefamilien, ekteskapet, enkeltmennesket og familien! Den kortsiktige egoismens, mot sin hensikt virkende, ”løsning”. Koste hva det koste vil! For den med all tydelighet og entydelighet mot sin hensikt virkende ”løsning”. Som fristeren Lucifer og Satan selv ønsker at mennesket og menneskeheten skal bruke! Den fa-n-skapen som også hvisker henne metodene for å nå frem til disse sine mål.
---
Hebr. 12, 4 - 11 {GUD OPPDRAR OSS}
I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. 5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner:
Min sønn, forakt ikke Herrens tukt,
mist ikke motet når han refser deg. 6 For Herren tukter den han elsker,
og refser hver sønn han tar seg av. 7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? 8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. 9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet? 10 For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 23, dato: Lørdag 09. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 15 pluss-grader Celsius.
Maks-temperaturen her ute i dag omkring 30, 5 plussgrader.
De siste netter et stort, mangfoldig og hærlig kor av småfugler å høre her ute! Gjøken har vi også jevnlig hørt i den siste ukes tid.
Påfuglene fikk to kyllinger forleden dag!
Enda en bikube som svermet i går. Og muligvis noen som har svermet i det siste uten at vi har bemerket det, opptatt som vi er konflikten og saken som pågår.
---
Deilig å vite at i dag og i morgen iallfall slipper jeg å kjøre noe som helst sted, men kan være hjemme.
---
Jeg telefonerte Martin ved 8.30-tiden i dag, og snakket med ham en liten stund. Telefonerte ham for å oppfordre ham til å våge å være manende og refsende overfor oss. Han er tilbakeholdende, saklig, høflig – og vil nødig blande seg inn i vår sak og konflikt. Men det trengs kanskje? Saklige argumenter og slikt noe meg og Trude imellom synes jo som å være nytteløst.
Jeg forstod det på ham som at han kanskje vil våge seg på det. Han hadde det litt travelt da jeg snakket med ham.
---
Er Trude en god mor?
Jeg vil gjerne stille meg selv dette spørsmålet, og gjør det derfor.
---
Hun føler seg tøff når det er hun som sier at hun vil ha lyd-opptageren på opptak. Hun vil heller ikke sånn sett være mindre tøff enn meg.
---
Hun fikk et slags lite ”hysterisk anfall” imot kvelden i dag, bare litt efter at hun telefonerte og snakket med Balder. En slags redsel og strategisk anfall muligvis?
Kanskje har jeg virket provoserende på henne i går? Kanskje var det derfor hun ville virke provoserende på meg tidlig på kvelden i dag?
Jeg sa i dag tidlig til henne at jeg og hun hvis hun ønsker det kan legge godviljen til for å være milde, fredfulle og hensynsfulle overfor hverandre. Vi syntes vel begge det virket rett og riktig, og Trude var glad og fornøyd. Imot kvelden ville hun kanskje sjekke om jeg lot meg provosere, eller følte behov for å vise sitt sanne ansikt?
Vi snakket i går kveld litt om snublesteiner, og om Shakespeares Prøvestein.
Kanskje var det slikt noe ment ifra hennes side?
Uansett fremtrer tydelig gang på gang for meg at hun er utspekulert, strategisk, ussel, grådig og falsk. Og hennes mål synes for meg å være som at hun ønsker å sko seg, både økonomisk og alle andre vis, på skilsmissen. Og at hun føler seg – eller forsøker å føle seg – overbevist om at hun vil lykkes i så måte. Hun forsøker tilsynelatende og nokså tydelig å suggerere seg selv i så måte.
Noe av problemet er vel at hun egentlig gjør det hele veien. Og koste hva det koste vil. Hun kjenner seg på en måte berettiget til det, fordi jeg snakker og skriver så ”stygt” om henne.
---
Jeg forsøker – og ytterligere efter møtet i går - å si at vi kan bestrebe oss på å være mest mulig fredfulle og som normalt overfor hverandre inntil seperasjonen inntrer. Da vil det være lettere med forhandlinger og enighet, sinnsro, saklighet, respekt, forberedelser og slikt forskjellig.
---
Simpelhetene og sviket ifra hennes side blir på sett og vis verre og verre. Og desperasjonen.
Jeg tror ikke hun egentlig vil det slik. Det bare blir slik likevel.
Eller hva?
---
Jeg ser meget frem til at dette ekteskapet slik det har utviklet seg nu snart tar slutt. Hun er uberegnelig og farlig, men snart er det ferdig og vi hver for oss kan begynne på nytt.
---
Hun blir forhåpentligvis ikke for farlig desperat nu imot slutten på vårt ekteskap!
Jeg er ganske så sikker på at hun kan komme til å bli det efterpå underveis.
Det skal bli interessant å se og å høre.
En guddommelig komedie.
Arbeidet med å nedskrive disse tingene gir mye glede og innsikt også.
Hun tror ikke mange kommer til å lese denne min bok. Det trodde ikke Ludvig Nessa heller, sa hun. Jeg forestiller meg at flere enn Ludvig Nessa aner kommer til å lese også om Ludvig Nessa i denne boken.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 23, dato: Søndag 10. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 14, 2pluss-grader Celsius.
Bare sol, varmt og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 30, 5 plussgrader.
---
Hun synker dypere og dypere ned. Hva skulle jeg vel ha gjort uten disse lyd-opptagerne som fanger inn forhåpentligvis det meste og det typiske av det som faktisk skjer?! Det faktum at de så ofte står på opptak holder nok mye skikk på henne!
---
Job. 15, 6: Det er din munn som dømmer deg, ikke jeg,
dine lepper vitner imot deg.
---
Noen tenker og syns kanskje at jeg er for brutal og direkte overfor henne, i ordene? Disse anmoder jeg å betenke hvorfor, og hvordan, - og om jeg egentlig er det?
---
Hebr. 4, 12: For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.
Jak. 4, 11: Tal ikke ondt om hverandre, mine brødre. Den som taler ondt om en bror eller dømmer en bror, han taler ondt om loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.
---
Et interessant og tankevekkende spørsmål:
Ville hun og burde hun ha kjempet likså meget for meg som for Balder?
---
Gudmund kom likevel ikke hjem i går, som han sa han skulle.
Han telefonerte ifra hjemme hos Pål tidlig i går og spurte om det var greit at han dro på fjelltur med Pål. Trude ville ikke, for han skulle egentlig ha kommet hjem før, og ba ham derfor straks komme hjem. Han snakket med meg straks efterpå, og spurte også meg. Jeg spurte om han ville høre efter, hva enten han fikk et ja eller nei og om å straks eller efter avtale komme hjem. Han sa ja. Da og derfor sa jeg ja, og vi avtalte at han kom hjem efterpå. Trude sa også at hun sa ja hvis jeg sa ja.
Jeg ble bekymret og trist for at han likevel ikke kom hjem. Trude ble vel fortvilet – og overrasket? - for at tingene ikke går som hun regnet med og trodde. Og for at Gudmund efter hvert i farvannet efter Balder og Idun tydelig nok er blitt upålitelig. Hvilket ikke overrasker meg.
---
Trude telefonerte og snakket med både Balder og Idun i går. Og Idun sa hun skulle på fjelltur, og spurte sin mor om hun og noen av barna kunne bli med på fjellturen. Vel den samme fjellturen som Gudmund skulle på?
---
Trudes oppskrift har hele veien de forventede frukter.
---
1. Joh. 2, 21: Det er ikke fordi dere ikke kjenner sannheten jeg skriver, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten.
---
1. Joh. 5, 2 – 4: Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud. 3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. 4 For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
---
1. Joh. 4, 10: Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
---
Trude sier at Sverre Kvilhaug for en tid siden da hun snakket med ham undret på om jeg kanskje har blitt lei av å være far i en stor familie med mange barn, og kanskje ønsket å finne på andre ting.
Noe så tullerusk å kunne finne på å si! Hvis da Trudes gjengivelse av hans tanker i så måte er rett.
---
Trygve Einar Gjerde har vanskelig for å forstå tilfeller hvor en seperasjon og skilsmisse kan være endelig og fullstendig. For hva for eksempel om Trude dypt og inderlig angrer efterpå?
Hvorfor er jeg så likevel uansett ferdig med henne?
Hun er vel tilgitt både 7 ganger og 7 ganger 77 ganger, og mere til, for sin falske anger og sitt svik!
Nok er nok.
Trude sier i dag formiddag bemerkelsesverdig – og overraskende? – nok, at hun er inneforstått med at det er slik, og også ifra sin side ønsker at det skal være slik! (Hun viser også sånn sett sitt sanne ansikt og sine hensikter, idet hun nu i en slags desperasjon og frykt og grådighet mobiliserer.)
Det kan være mange tilfeller av seperason og skilsmisse hvor hva Trygve Einar Gjerde taler for er og vil være det rette. Men jeg kan ikke på noe sett og vis forstå at det kan kunne være slik når det gjelder vårt tilfelle? Tvert om.
---
Jeg fremkom forleden dag med et forslag til Trude med hvordan vi kanskje kan være enige om å gjøre det med barna. At hun får ha 4 av de over på sin side. Balder, Idun og Gudmund, og Solborg. Og jeg de resterende 5: Frøydis, Stauda, Alfredo, Mariel og Urda.
Samværsrett og slikt noe er ikke alternativ eller noen mulighet i vårt tilfelle. I og med at vårt brudd med hverandre er som det er og er ment å være endelig og fullstendig.
Dermed vil Trude ha Balder, Idun og Gudmund på sin side, - hvor de nu befinner seg fra før av. Og når det gjelder Solborg (som iøvrig er meget sterkt og tidlig farsbundet), så er hun morsbundet i vel enda sterkere grad frem imot 2-års-alderen? Og å skille henne ifra sin mor forekommer meg å være en kanskje dårlig løsning? Om enn jeg er usikker i så måte.
De resterende 5 befinner seg fra før av nokså entydig og tungt gjennom mange år på min side. Urda kanskje ikke så tydelig som de andre, - hun befinner seg vel kanskje mere i en slags midt-posisjon i så måte. Iallfall kanskje enda, og vel også med bakgrunn i alt det som har skjedd i det siste års eller særlig halvårs tid. Alfredo er klart nok noe usikker, naturlig nok, - og har jo hele veien trodd at han hadde to på sett og vis likeverdige (men forskjellige) foreldre.
Både Urda og Alfredo vil likevel ha best av å være på min side.
Det går på sett og vis en slags naturlig fra før av foreliggende grense i en slik fordeling. De 4 på henes side, og de 5 på min side.
---
Trude vil nødig og tildels nokså bestemt ikke, snakke om slikt og disse sakene. Jeg har forsøkt noen ganger, forsiktig for ikke å være for påtrengende, og hennes svar har som oftest vært at hun ikke vil ha noen skilsmisse. Dette svaret synes hun nu dog som å ha forlatt. Og i dag sa hun noe motstrebende hvordan hun heller kanskje ser det for seg. Hun sa noe slikt som at: - Du vil jo ikke ha noen samværsrett. Derfor må vel noen dømme om på hvem sin side alle barna samlet skal være. Men dette er bare noe jeg kanskje sier. Jeg har ikke tenkt meg nok om enda.
Jeg sa: - Greit nok. Jeg ville bare så gjerne høre ifra din munn noe om hvordan du kanskje ser for deg en slags løsning.
Hun har dog tidligere, så vidt jeg husker å ha fått med meg, sagt og syntes at samværsrett ikke er eller kan være noe av interesse å tenke på.
Jeg takket henne likevel nu for at hun kanskje luftet noen av sine tanker i så måte.
Og jeg ber henne om ikke å tenke egoistisk grådighet. Sier at det er andre og viktigere hensyn å ta.
---
Også når det gjelder bosted og fordeling av materielle verdier ville jeg gjerne ha snakket nærmere med henne. Men er hun motstrebende, eller redd for å avsløre sine ønsker og hensikter?
Hun har dog i flere sammenhenger og underveis tydelig på så forskjellig vis tilkjennegitt at hun ønsker rubb og stubb av alt, og meg bare bort vekk eller som en innesperret papergøye i sitt fugle-bur.
Hun ønsker fruktene av alt mitt arbeide, men ikke treet. Ikke noe av treet og dets kilder.
---
Vi har alltid og hele veien – inntil det som skjedde i mars i fjor – helt selvfølgelig, i trygghet, glede og trivsel, vært en samarbeidende og godt sammensveiset familie. Våre problemer har i forhold til alminnelig her til lands vært små, eller særlig godt taklet.
Andre har sett efter oss og snakket om oss med berettiget ”misunnelse”, ros og lovord i lange baner.
---
Gudmund telefonerte og snakket med meg, to ganger i dag. Han syntes som å bry seg lite om sine avtalebrudd. Men litt.
Da han kom hjem imot kvelden var han her i lag med Idun og en annen jente på Iduns alder. Jeg spurte hvorfor han kom her i lag med Idun. Han sa at de bare gikk forbi. Idun og jenten gikk litt efterpå og Gudmund et stykke med de.
Efterpå fikk jeg høre fra Frøydis og Stauda at Gudmund, Idun og jenten hadde vært her på eiendommen nedved vannet, badet og spist. At Gudmund hadde vært her inne og hentet pølser og slikt noe og de hadde vært nedved vannet i flere timer.
Jeg spurte Gudmund om dette, og han var svært så kverulerende og opsternasig av seg. Jeg sa at han kunne gå inn på et annet rom og holde seg for seg selv hvis han kom hjem for å lage utrivsel og ufred. Han sa at det ville han ikke, og at jeg krenket ham. Han gjentok så flere ganger at jeg krenket ham. Jeg sa til ham, noe paradoksalt, - at det knapt er mulig for noen som helst å bli krenket av sin egen far. Trude snakket litt videre med ham og han gikk for å legge seg i Snekkerbua. Sa han ikke hadde sovet om natten. (Det kunne høres ut som han hadde drukket alkohol.)
Jeg fortalte ham også over telefonen, at jeg og Trude nu forsøker å holde en fredfull og lav profil i tiden som gjenstår før seperasjonen inntrer. Og at det er viktig med minst mulig provokasjon og snakk. Han sa i telefonen at han forstod og at det hørtes klokt ut. Og efterpå oppfører han seg som han ikke har skjønt det minste.
Han synes nu som definitivt å ha kommet i det babylonske fangenskapet. Betatt og besatt. Balder har lurt han over til seg, meget godt hjulpet av Berit Molbosæter og Trude.
Trude har nu med sin oppskrift allerede ødelagt vår familie så meget, og bare fortsetter blindt videre for å forverre ytterligere!
Jeg har sett slikt og lignende skje tusener av ganger før. Resultatene er forskrekkelige!
Det gjenstår å se om jeg klarer å redde unna restene.
---
Men i dag har Trude faktisk på nesten alle tenkelige sett og vis vært kjempemessig!
Dette var noe nytt! Tilbake til det normale igjen, til tiden før mars 2006!
Så jeg nesten ikke skjønner noenting!
Hva har nu skjedd?
Begynner hun å komme til hektene igjen?
---
Jeg burde eller skulle kanskje ikke ha spurt eller undret så mye?
Men jeg tror nok tilbakefallet ville ha kommet noe fort likevel, - i form av den utspekulerte og olme, sinte oksen!
---
Hovmodig ungdom er i regelen 1000 ganger verre enn hovmodige voksne, for å si det med et ”glimt” i øyet. Dette er en matematisk kjennsgjerning.
Noen ganger kan det være annerledes.
---
Babylon er hor og hovmod. I disse nokså globale babylonske tider er her til lands unge mennesker sunket så dypt ned at de tror og tenker at det er en menneskerett å ha sine foreldre!
Mange anser det endog som en menneskerett å på så forskjellig kunne ødelegge vilt i vei!
---
Trygve Einar Gjerde var i møtet sist nu blandt annet, naturlig nok, opptatt av vårt forhold til barne-oppdragelse og tukt, etc.
Mye kunne og burde vært sagt om dette og slikt noe.
Respekt, hjelpsomhet, anstendighet, hensynsfullhet, uskyldighet og nestekjærlighet, er slikt noe som barna er meget så glade og takknemlige for! Det minste som helst brudd på slikt noe bevirker tvil, usikkerhet og bekymring – og stadfester svik eller åpner for svik.
Kjærligheten og respekten og gleden som barnet kjenner for foreldren svekkes eller brytes, fordi foreldren så ikke responderer rett på barnets ønsker, behov, utfoldelse, uskyld og glede!
Alltid, før det som skjedde med Balder, har barna våre i største hengivenhet, iver og glede hørt efter alt jeg har sagt til de og bedt de om. Fordi jeg aldri det minste som helst har sviktet de, men har respondert med full hengivenhet og respekt på deres ønsker og behov.
I et slikt forhold har det nærsagt aldri vært behov for tukt. Tukten er ikke å svikte de, og derfor også å ikke servere de forhastede slutninger, ubesindighet, løgn eller babbel. Tukten er å vite å glede de, uten det minste som helst svik.
En skal hverken krangle eller diskutere med barna. Men samtale, fortelle, lytte, tro, forstå, medoppleve, ikke forhaste eller forvrenge noe som helst, og en må i ett og alt ha rik og god og ekte næring for de, uten å krenke eller svikte noe som helst.
Det er tilliten og tryggheten på slikt noe som gleder barna og ivaretar samhold og samarbeide. Det er slikt noe barna responderer på, om det så hviskes eller antydes for de. Og de hører og ser alt! Også bak vegger og på stor avstand. Det nytter ikke å tenke på å forsøke å lure de! Og heller ikke med uanstendigheter! Og særdeles ikke med løgn!
Når Trude, titt og ofte, krenker de med ubesindigheter eller utålmodighet, med for eksempel å si eller gjøre dumme ting til de eller overfor de, og barnet så hyler opp og stritter imot i skuffelse og bekymring over sviket, da er det og kan det være det ille. Da gjelder det for meg forsiktig og dypsindig å forsøke tilbakestille til harmoni og glede og respekt.
Trude har hatt vanskelig for å forstå slike ting. Har ofte sagt, at hun er bare et menneske – og vil ha retten til å svikte de og til å gjøre dumheter og ødeleggelser. Fordi det, som hun sier, er henne.
Slikt noe holder ikke, sier jeg til henne. Det tar ofte lang tid før jeg i og med Ordet med forsiktighet og tålmodighet når frem til henne med budskapet, og hun forstår. Hun lærer sånn sett sent, veldig sent ofte, og glemmer ofte fort, og forsøker underveis og i efterhånd å besinne seg. (Den koreanske filmen ”A Time To Remember” handler om nokså, eller noe, lignende forhold!)
---
En egoist tenker ikke på konsekvensene for andre.
---
Det bekymrer meg sterkt at Trude er så ustabil og uforutsigbar – og på forskjellig vis molbo og uansvarlig. Hun var det for 15 års tid siden i Skaun da hun gjorde særdeles dumme ting, og hun var det særlig også i juletiden nu da hun gjorde tilsvarende nokså like særdeles dumme og alvorlige ting. I begge disse tilfellene har hun efterpå sagt hun angrer dypt og inderlig, men har likevel i det meste ikke virket troverdig på meg. Tvert om. Hva hun enda kan være i stand til å finne på av uforutsette, dramatiske ting som kan virke sterkt ødeleggende på familien bekymrer meg. Det var denne min bekymring som i januar 2007 fikk meg til å ta en beslutning om at jeg ikke ønsker å gå med på hennes da hypotetiske ønske, vilkår og trussel om bare på egen hånd å ha kontakt med Balder og Idun. Jeg sa til henne at jeg heller ville ha skilsmisse. Av frykt for hva hun ville kunne finne på av uforutsette og ødeleggende ting overfor resten av familien, ilag særlig med Balder. Hun har gang på gang i det siste års tid, og særlig i det siste halvt års tid, gjort seg selv så simpel og lite troverdig at hun er veldig så langt unna troverdighet.
Og hennes anger i forhold til hva hun gjorde og sa særlig i juletiden har på mange vis virket motsatt av troverdig!
Jeg snakket i januar med henne om eventuelt å kunne gå med på hennes hypotetisk fremsatte vilkår om at hun bare på egen hånd skulle kunne ha kontakt med Balder og Idun, uten at det medførte skilsmisse. Et vilkår som jeg sa til henne at jeg tidligere selvfølgelig hadde gått med på, selv om det ville ha vært et stort offer for meg – som jeg dog ville kunne bære, iallfall hadde vært villig til å se hvor lenge jeg kunne bære, og undret på om hun ville kunne bære. Kanskje var jeg det endog enda. Det ville kunne bli et stusselig og stakkarslig ekteskap ut av det, uten garanti for hvor lenge det kunne komme til å vare. Men jeg ville bære det offeret. Ville hun – og vi – kunne klare det? Og for hvor lenge? Værst for meg å bære ville være den ugunstige og ødeleggende innvirkning slikt noe sannsynligvis ville ha på Balder og Idun, - og på vårt ekteskap. Vi ville ikke mere være enige og samarbeidende, men motarbeidende hverandre og Balder og Idun. Hennes innblanding i Balders og Iduns liv ville temmelig sikkert ha virket mot sin hensikt! Og jeg ville ha følt meg medskyldig. Medskyldig i svik overfor de. Og i svik overfor Trude, og vårt ekteskap. Men i min maktesløshet ville jeg ha gått med på det, i et offer. Kunne hun bære et slikt offer?
Jeg forstod det klart og tydelig på henne som at det ikke var slikt noe til løsning hun hadde tenkt seg! Men som at hun nu hos Margret eller før hadde bestemt seg for nu å ville være sjefen, og ville endre vilkårene og alt og hva som helst efter forgodtbefinnende når som helst – og ville ha ingenting mindre enn full underkastelse ifra min side. Et nytt og annerledes liv, med henne som sjefen – og jeg som et vedheng hun når som helst kunne og ville kaste ifra seg! Hun følte seg sterk, og hovmodet og løgn tytet i strie strømmer ut av henne! Hun følte at hun satt med trumf-kortene, og at jeg burde frykte henne. Og jeg ble mildt sagt mere og mere forskrekket av hva jeg så tydelig og entydig så hos henne, og hørte!
Hva kunne jeg gjøre overfor slikt noe?
For å forhindre at hun ødela resten av familien?!
Meget meget trist gjorde jeg det jeg kunne og klarte å gjøre, og følte meg meget meget beskjemmet og forskrekkelig skuffet over å ha slikt noe til kone.
Skal jeg fortelle mere?
Se så først særlig på hva jeg fortalte i mine dagboks-notater i desember og januar! Og efterpå.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 24, dato: Mandag 11. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 12, 4 pluss-grader Celsius.
Sol, varmt og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 33, 1 plussgrader.
---
Ungene lever i øyeblikket og nuet, - forhåpentligvis fordi de har tillit, trygghet og trivsel. Og det er min visshet at de har.
---
Jeg, Stauda og Mariel var imot kvelden bortom Ødegård og pratet litt med Liv Grete.
Trude snakket med Runar i telefonen da vi hjemkom. Jeg hørte litt av samtalen. Runar er tidvis og ofte dypsindig, men altså også lettlurt og diplomatisk.
Jeg ler ofte nok når jeg hører Trudes fremstilling av vår konflikt og hva som har skjedd. Både gråter og ler.
---
Gudmund har oppført seg bare ryddig og bra i dag.
---
Nokså interessant samtale vi hadde i dag, som også ble tatt opp på lyd-opptageren.
Lyd-opptagerne kjennes forebyggende, gode og betryggende å ha på opptak, mest mulig konstant. Nødvendigheten av slikt noe er tankevekkende. Likesom den tiden og de omgivelsene vi nu lever nokså midt i.
---
Færre og færre telefonerer oss eller tar kontakt med oss. De vet noe om hva som foregår, og holder selv - klokelig nok? - avstand. Også efter seperasjonen og skilsmissen ...
Mye følger oppskriften, for det typiske i slike saker ...
Trude blir mer og mer desperat, egoistisk, løgnaktig, stivnakket og stivsinnet i sin kamp og krig, og lever seg lenger og lenger inn i fiende-bildet hun har og får i seg selv.
---
Uansett: Jeg har alltid sterkt mislikt den typen damer som Trude nu er i ferd med å gjøre seg til en av!
---
Jeg spurte Gudmund om han har drukket noe mere alkohol. Han sa han har ikke det siden 16. mai hjemme hos Balder og Idun. Men han sier han er bekymret for Balder.
Gudmund har litt vondt i hodet i dag, sa han til Trude. Og han har holdt seg for det meste til sengs, i Snekkerbua.
---
Jeg har noen tanke-eksperimenter til Trude. For eksempel dette:
Hvis Trude vet at hun ved å velge skilsmisse kan risikere å efterpå få ha foreldre-ansvaret for bare et eller noen - eller ingen - av barna, gjør hun likevel det valget som hun nu gjør?
Har hun tenkt over det?
Og dette, et annet tanke-eksperiment:
Hvis Balder og Idun eller også Gudmund sier at hun nu gjør et så forskrekkelig dumt valg at de mister all respekt for henne, gjør hun likevel det valget som hun nu gjør?
Og dette, et tredje tanke-eksperiment:
Hvis nærsagt alle og enhver sier at hun nu gjør et så forskrekkelig dumt valg at de mister all respekt for henne, gjør hun likevel det valget som hun nu gjør?
Osv.!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 24, dato: Tirsdag 12. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 12, 5 pluss-grader Celsius.
Sol, varmt og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 30 plussgrader, eller mere, tror jeg.
---
Solborg Sera har spesielt sterk og tidlig fars-binding. Og har hatt det ifra begynnelsen, men meget sterkere og ivrigere i stor fart. Hun er også særdeles solid og trygg i sitt indre for alderen.
Frøydis og Stauda har passet på hver sin påfugl-kylling, siden de ble født.
Frøydis kaller sin for Serafa. Stauda har ikke gitt sin noe navn enda, - og jeg foreslår i forbifarten Maya. Men vi vet ikke enda. En skal jo være forsiktig for ikke å presse egget ut av hønen!
---
Jeg var i det litt spøkefulle hjørnet i formidag da Trude nedkom, tenkte jeg skulle ha en litt forsinket 1. april-spøk med henne og sa at Balder hadde telefonert i dag tidlig og sagt at han og Idun hadde snakket sammen og blitt enige om å fortelle Trude at hun ikke måtte finne på å gjøre det hun nu holdt på med, å ville ha skilsmisse med meg, - at de i så fall alvorlig ville miste all respekt for henne. – Det er ikke sant, sa hun. Og nærmest sprang bort til telefonen for å ringe Balder, som hun ikke fikk tak i. Hun fikk tak i Idun, og sa at pappa sa at Balder og hun hadde snakket sammen – og kommet frem til at de ikke ville ha respekt for Trude. Hvis hun vil ha skilsmisse.
Jeg bøyde meg litt fremover til siden, blandet meg ifra sidelinjen, hvor jeg satt i samme sofa, inn i samtalen med å si: - Aprils-narr! Aprils-narr! Og jeg lo, og Trude smilte.
Trude sa efterpå at det ikke ville ha vært så dumt heller. Og at hun om det hadde vært sant jo uten problem ville ha gått med på mitt vilkår for fortsatt ekteskap.
Jeg sa: - Det er tankevekkende det der, Trude. Jeg håper du fordøyer på det.
Trude snakket bare litt med Idun. Jeg spurte om også jeg kunne få noen ord med Idun, og Trude sa at Idun spurte om hvorfor, og om jeg ønsket noen ord til henne eller med henne?
Jeg sa med henne. Eller at Trude eventuelt kunne hilse Idun med å si: at egoisten ikke tenker på konsekvensene for andre. Men da tror jeg Idun alt hadde lagt ifra seg telefonen. Hun ville hverken snakke med meg (fordi jeg ikke har villet snakke med henne) eller tilsnakkes. Hun forbitres tilsynelatende mere og mere og har gått inn for sin mors og Balders strategi om skilsmisse, - fordi pappa er så hard og dum. Hard og dum, slik som Trude og Balder fremstiller det. Mens jeg fremstiller det som at Trude er den harde og dumme, og uansvarlige!
Og Idun forbitres. Og hvorfor forbitres Idun? Hvorfor egentlig? Fordi hennes foreldre ikke står sammen, og fordi Trude fremstiller det som at jeg aldri har ønsket å se de mere og har utstøtt de og ønsker å kappe av de hånden og må være hjerterå! Fordi Trude har arbeidet for en skammelig løgnens allianse imot meg.
---
Ikke lenge efterpå sa Trude: - Du må snakke med noen du, tror jeg. Du trenger å snakke med noen.
Jeg sa: - Snakke med deg da? Er det bra nok det da?
Hun sa: - Nei, med noen andre.
Jeg sa: - Det er vel slik det skal være efter oppskriften din? Var det slik du uttrykte deg overfor Margret og Bernt også?
Hun sa: - Nei.
Litt efterpå gikk hun bort til telefonen for å telefonere noen. Jeg vet ikke om hun ringte eller om hun ikke fikk svar. Jeg spurte om hvem, og hun sa: - Trenger du å vite det da?
Jeg sa: - Jeg bare spurte.
Hun sa: - Så fikk du ikke vite det.
Jeg sa: - Det var bare et spørsmål. Det var kanskje Ludvig Nessa?
Hun svarte ikke noe. Men jeg syntes det så ut på henne som at jeg hadde rett.
- Jeg tror ikke Ludvig Nessa klarer å motstå den deilige rompen din. Tror du?
- Tror du du klarer å ødelegge vennskapet mellom meg og Ludvig Nessa med å si slikt?
- Det var bare en spøk, med en alvorlig brodd. Det er vel heller han som klarer å ødelegge vennskapet mellom oss, eller hva?
---
Forhåpentligvis ingen som tar dette for sarkasme.
---
1. Kor. 14, 20: Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn! I ondskap skal dere være små, men voksne i forstand.
---
Det nødvendige og nye klarsyn går gjennom Ordet og det selvavslørende.
---
Trude ber meg om å lage til en utskrift for henne, av mine Dagboks-notater for 01. og 20. januar 2007, samt av Møtet i Vikedal 13. mars 2006.
Jeg vet ikke hvorfor.
---
Hun leste i dag de siste dagers dagboks-notater, og var tydelig både skamfull og beveget efterpå. Særlig i forhold til hva jeg skriver om som skjedde i januar.
---
Jeg vet nu antagligvis mere om hvorfor. Henviser i så måte til dagens lyd-opptak.
Hun forsøker å fremstille det som at jeg er løgnaktig, og griper begjærlig til det eneste punktet hvor hun egentlig tror at jeg kanskje har vært løgnaktig. Det punktet som dreier seg om hvordan og hvorfor jeg hjemkom fra Stavanger! Hvor hun, uten at det var tilsiktet ifra min side, trakk en forhastet slutning og lurte seg selv og andre!
Og som om jeg hjemkom fordi hun gav meg lov til det! Som om jeg da jeg kjørte herfra hadde skilt meg fra henne, familien og vårt hjemsted!
---
Hun bør, for å bruke et her til lands smule gammelt uttrykk, til mental-undersøkelse!
Og hva er vel disse saksdokumenter og dagboks-notater – og lyd-opptakene – om ikke også det? En mental-undersøkelse, for åpen scene. Av mange slags mennesker også. Av meg også.
Også jeg er i alt dette selv-avslørende. Avslører meg selv, - hva enten jeg vil eller ikke.
Og hvem ser? Og hvem hører? Det egentlige?
Er det vanskelig å se og å høre det egentlige i alt dette?
---
Hun har med interesse og begeistring lest alle disse mine dagboks-notater siden mars 2006, bortsett fra endel av dagboks-notatene ifra de siste par-tre måneders tid som hun mere sporadisk og i bruddstykker har lest. (Disse siste har ikke konsekvent her hjemme blitt utskrevet på papir. For av økonomisk nødvendighet å spare på blekket.) Samtidig har hun de siste par-tre måneders tid blitt mere og mere mistenksom og misfornøyd i forhold til mine beskrivelser.
---
Stort forside-oppslag i Oslo-avisen ”Dagbladet” forleden dag, om at landets borgere i år gjennomsnittlig nu snart får utbetalt ca. 36.000,- kroner i ferie-penger og skatte-oppgjør.
Vår familie får bare omtrentlig 4.000,- kroner.
---
Hun forbitres og forherdes mere og mere, - til tross for mine inderlige bestrebelser på det motsatte. Jeg sannheten tro i kjærlighet, og hun løgnene og sviket tro i egoisme. Mens hun ser meg i øynene, og vet at jeg vet. Og vet alle de gangene jeg har sett hennes skam og usselhet.
---
Underveis i det siste halve års tid har hun på sett og vis ufrivillig kastet ifra seg alle sine trumf-kort. I de møtene vi har hatt med andre mennesker, og i lyd-opptakene, etc. Trumf-kortene om at jeg er voldelig overfor henne eller barna, om at jeg på så forskjellig eller noe vis er slem, eller makt-begjærlig, undertrykkende, - om at jeg er slikt noe som hun kunne ha brukt imot meg. Jeg og andre har i disse møter, samtaler og bekjennelser bevisst forsøkt å frembringe sannheten og de faktiske forhold fortalt av henne selv – og hun har i disse sammenhenger for ikke for tydelig å avsløre seg selv ønsket og måttet være nokså sannferdig og ærlig, mens jeg har innsamlet det meste av alt dette som særlig lyd-opptak. Uten å enda skjønne det har hun sånn sett av-væpnet seg selv, kastet ifra seg alle de løgnene som hun egentlig tenkte å bruke som trumf-kort imot meg!
Så hva nu? Ikke kan hun på noe som helst slags vis si at hun ble tvunget eller presset til sine tidligere forklaringer heller! Endog ikke si at hun hadde grunner for å fortie noe som helst heller. Og ikke hadde grunner for å lyve om noe som helst heller.
Så hva nu?
Hvordan har hun tenkt å gjøre det videre? Og hvordan vil hun komme til å gjøre det videre? Uten å miste fullstendig alt som har med troverdighet å gjøre?
Satse på at omfanget på det innsamlede materialet er så stort og uoversiktlig at ingen vil orke å sette seg inn i noe av det?
Eller hva?
Grundig avslørt seg selv har hun uansett!
Ikke bare som anti-kristelig!
---
Kjenner jeg henne rett så vil hun vel bare si, at hun er bare et menneske – og ikke perfekt.
Og håpe på at forvirringen dermed er og blir stor nok.
---
1. Joh. 2, 18: Mine barn, nå er det den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at den siste tid er kommet.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 24, dato: Onsdag 13. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 6, 4 pluss-grader Celsius.
Sol og fint sommer-vær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 22, 1 plussgrader.
---
Jeg telefonerte og snakket med Eirik og Hege i dag formiddag. Det ble mest til snakk om saken og konflikten her hjemme.
Sjølberger-stevnet skal være i slutten av måneden, hos Eilif.
Eirik sa flere ganger at Trude må ta til fornuften.
---
Noen er med en traktor og slår gresset på en eng i nærheten, og synger og plystrer og koser seg!
Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme her jeg sitter og skriver!
---
Alt går efter Trude-planen. Efter hennes oppskrift. Fordi jeg sa det som jeg sa for et års tid siden. At jeg for å verne resten av familien heller vil ha skilsmisse enn å akseptere at Balder skal ønskes velkommen til å komme hjem her for å ødelegge resten av familien.
---
Det er tankevekkende interessant dette at Trude på sett og vis tar det så for gitt at utfallet av det hele skal være at hun får foreldre-ansvaret for alle barna, og at hun blir boende her, med morstrygd og all den støtte og hjelp hun iøvrig trenger, og at barnas far og hennes mann får ingenting av noe som helst og går elendigheten i møte. En annen ting er at både hennes metoder og oppskrifter og de psykologiske mekanismer underveis i alt dette er forunderlige og forskrekkelige.
Men noe av det tankevekkende og interessante med dette at hun tar slikt noe for så gitt, er at det som oftest vel er nettopp slik det går. Og dette vet også Trude – og folk flest. Hvorfor det som oftest går slik har vel flere grunner. Men en av disse grunnene er kanskje at i den norske Arbeiderparti-ideologien er det på en underforstått måte kvinnen som i ”likestillingens” navn har det avgjørende siste ordet. Direkte motsatt Bibelens oppskrift! Dette vel fordi Arbeiderparti-ideologien hykler et ønske om særlig å ”hjelpe de svake”? Og hvem er så ”de svake” som særlig trenger hjelp og heder i Arbeiderparti-ideologien sine øyne? Her til lands for eksempel også de homo-seksuelle! Og mye annet som Guds ord i Bibelen tar avstand fra.
En annen av grunnene er nok for eksempel følgende forhold, som de fleste norske kvinner er inneforstått med – og som mange utnytter, og som har sine røtter i kamp-sakene til den politiske sosialist-bevegelsen: Den politiske kampen for kvinnenes ”likestilling”. Som ofte og gjerne går ut på at kvinner må betraktes som undertrykte og hjelpe-trengende, hvis de ikke lever så som mannen! Hjemmeværende kvinner (ja hjemmeværende barn også) betraktes som undertrykte, og på det nærmeste verdiløse før de blir ”frigjort”! Å selv oppdra eller undervise sine barn, eller å selv gi de omsorg, betraktes på det nærmeste som gammeldags og sykt! Å ikke leve i splittelse og alles krig imot alle likeså! Osv., osv.
((( Jeg gikk ifra dette skriveriet litt, og Trude har her imens skrevet følgende:
Det beste er lå finne løsninger på ett problem. I dette tilfellet er ingen av disse vilkårene løsningen. Disse vilkårene som Rune bruker å snakke om. Men først må det være vilje til å løse problemet. Er du med kjære Rune vil du? )))
Et særlig typisk eksempel er følgende, som ofte finner sted:
En kvinne er lei av mannen sin og innleder en samtale eller diskusjon med ham, og de er uenige – og kvinnen blir irritert eller lei seg og setter seg selv i et hysterisk anfall, går til et annet rom og tar med seg ett eller flere av barna, gråter, skynder seg til en av naboene, sier hun er redd, redd for mannen sin, og ber om å få låne telefonen. Ringer politiet, sier hun er redd for mannen sin, at han har sparket henne eller har truet med å slå eller fremsatt andre trusler! Kan derfor politiet komme for å hjelpe henne? Hjelpeløs og troskyldig kvinne som hun er, og ikke voldelig. Husmor eller ”jomfru” i nød! Politiet kommer, og spør om hva de skal gjøre. Hun sier hun er redd, indikerer at de bør ta med seg mannen, sette ham i fengsel eller i galehus! Hun sier hun er så glad i ham og at han trenger hjelp. Hvem kan hjelpe ham? Kanskje en psykolog? Hun antyder at hun er glad i mannen sin og ikke vil svikte ham, men at han kanskje har problemer. Antyder at hun kanskje har blitt mishandlet og undertrykt i flere år, og kanskje barna også, men at hun ikke har villet se det i øynene fordi hun jo er så glad i ham. Hvem skal redde mannen, og hvordan skal det vel gå med henne? Hun er jo så avhengig av ham, og han er barnas far. Hvordan skal dette mon tro gå? Politiet og andre vet ikke hva de skal tro, men ser hennes frykt og redsel – og ser at hun ikke ser ut som noen skurk.
Hun venter mere eller mindre utålmodig på at de skal spørre henne: - Kan vi hjelpe deg så du (og barna) blir skilt ifra din mann, og du alene får foreldreansvaret for barna, et sted å bo, og morstrygd, og iøvrig den hjelp du trenger?
Da sier hun: - Jeg vet ikke om det jeg vil, men hvis det er det dere råder meg til og tror er det beste for oss så må det vel bare bli slik! Hvis ikke det er noen annen utvei! Jeg har jo fått litt mere selv-innsikt efter det som skjedde nu sist. Og skjønner på en måte at det ikke kan fortsette slik.
Dette var oppskriften også Trude brukte for 15 års tid siden, inspirert og godt hjulpet av Conni – en forskrudd venninne av oss som jobbet på Krisesenteret for voldtatte og mishandlede kvinner, som var ektefelle til en god venn av meg som ble mere og mere undertrykt og truet av henne, og av den enda mere forskrudde og farlige sosialsjef Olav Høstad i Skaun kommune! Trude stakk av med ungene og ble borte på ”hemmelig sted”, i var det kanskje 5 døgn? Hun var hjemme hos Conni og hennes mann, som i samarbeide med sosialsjef Olav Høstad og hans damer var i full sving med å hjelpe henne, efter oppskriften, og noen av de også til å finne seg en ny mann. Trude angret seg underveis, da hun forskrekket så alvoret i det hele og hvor det hele bare hen og hva de egentlig ønsket å hjelpe henne til. Alt dette beskrevet i mine Dagboks-notater fra den tiden. Også Trudes beretninger, anger, tanker og opplevelser.
Og dette var den samme oppskriften Trude nu i juletiden 15 års tid senere brukte. Og denne gangen nu søkte hun hjelp hos Margret, i mangt lik Conni, og på slu og indirekte (?) måte damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
Trude kjenner til denne oppskriften meget godt og vel!
Hva om jeg som mann skulle ha oppført meg slik, og ha fulgt en slik oppskrift? Politiet og omgivelsene ville på det nærmeste ha ledd av meg!
Se og hør på – hennes egne handlinger og ord – i alt det som skjedde nu i juletiden, og ingenting av noe av det blir vanskelig å forstå. Alle de tusener av bitene i puslebildet, hver minste smule, passer som hånd i hanske inn og faller meget så tankevekkende på plass!
Og alt i tiden efterpå også! Når det gjelder tiden før, i tiden før i 2006, så er jeg enda en del usikker på diverse som skjedde. Og kanskje også uvitende om diverse som muligvis skjedde?
Er jeg angående min forståelse av alt dette usaklig eller trekker forhastede slutninger?
Til det er først og fremst å si, at jeg bevisst og i det lengste troskyldig har vært meget meget så tilbakeholdende og unnlatende med å trekke feilaktige eller forhastede slutninger!
Hva sier så leseren, - når alt det overflødige skrelles bort, og sakens kjerner og uomtvistelige fakta beskues?
---
Trude skrev som nevnt i teksten overfor følgende:
Det beste er lå finne løsninger på ett problem. I dette tilfellet er ingen av disse vilkårene løsningen. Disse vilkårene som Rune bruker å snakke om. Men først må det være vilje til å løse problemet. Er du med kjære Rune vil du?
Hva skal jeg svare henne på dette?
Finnes det noen annen eller bedre løsning på dette problemet?
Er det ikke Trude som er problemet? At hun insisterer på å få være en dårlig og uansvarlig mor? Og på å få være anti-kristelig?
Det finnes som hennes motsetning nu heldigvis også mange eksempler i historien og litteraturen på gode mødre. Gode, ærlige og kjærlige, ikke svikefulle.
---
Trude er en god mor når hun lever under og i min tillit. Dum og deilig, og forsiktig modnende. Men hva ellers?
---
Og hun er enda forskrekkelig usaklig. Ofte bare sekunder efter at noe er sagt så vrir og vrenger hun på det til det ugjenkjennelige, - ofte også både en og flere ganger.
Dessuten at hun, når hun er hovmodig av seg, terper på det samme om og om igjen, - også efter oppklaringer av feil og misforståelser – som om disse oppklaringer ikke var funnet sted.
Årsaken psykisk eller fysisk, eller hva?
---
Det er ikke så lett å klare å lure hverandre når en har levd så lenge i et ekteskap.
---
Jeg så noen fotografiske bilder av meg selv forleden dag, som Trude nylig har tatt. Jeg syns jeg så sløv, elendig og hærjet ut – og i det heletatt nokså ugjenkjennelig kroppslig sett.
Hærjet og medtatt av det arbeidet som sliter så mye og aller mest på min fysiske helse: Disse skriveriene.
Jeg fikk heldigvis omtrent 7 års livsnødvendig rekreasjon og aktiv hvile efter de verste årene i Olav Høstad-saken i Skaun. De 4 årene vi bodde i Høylandet – pluss de 3 første årene her. Tilsammen 7 år. Hvordan det ville ha gått uten de 7 årene med aktiv hvile er jeg ikke særlig i tvil om!
Hvor lenge vil jeg holde ut og overleve her nu, under den nu pågående saken? I to år til?
---
Og barna skal ensrettes og enspores og stemples og godkjennes for bli nødvendigheter og brikker i det industrielle næringslivets skampletting av moder jord, - for å opprettholde og videreutvikle skjøgenes skjøge. Til det globale sammenbrudd!
Barna skal ikke ha mange muligheter, talenter, selvstendighet, frihet og trivsel, - men være bundet og ensporet og ha problemer og bekymringer! Og stå der hovmodig på ett ben som en galende sviktet og svikefull hane, representerende Tullhøne-foreningen, og rope: - Kykkeli-ky, jeg er så kry, stemplet og godkjent, av galskapen utsendt, og dagen er ny! Kykkeli-ky! Stemplet og godkjent! Jeg er så kry!
---
Mormor telefonerte ved 20.30-tiden, jeg tok telefonen og hun lot som ingenting. Jeg sa omtrentlig til henne: - Gudmund fremstiller det som at du har sagt at jeg har sagt til deg at hvis du har kontakt med Balder og Idun så kan du likså godt kutte ut å tenke på å ha kontakt med resten av familien også. Er det sant, at jeg har sagt det, og du har sagt det?
Hun sa: - Nei, det er ikke sant. Du sa at du ikke likte det.
Jeg sa: - Jeg sa at det kanskje var dumt. Og da sa du at det kanskje var å oppfatte som at du ikke fikk ha kontakt med resten av familien hvis du hadde kontakt med Balder og Idun. Og både jeg og Trude sa da straks til deg at du ikke måtte oppfatte det slik. Og både jeg og Trude vet at du både før og efterpå har hatt kontakt med de, uten at jeg eller Trude har reagert det minste på det.
Jeg sa også at hun burde ha spurt meg og Trude før hun for omkring en ukes eller 10 dagers tid siden gjorde avtale med Gudmund om å kjøpe ny mobil-telefon til ham og å betale 200,- kroner i måneden fremover for et telefon-abonnement til ham.
Jeg gidder ikke gjengi mer av samtalen her. Vi ble enige om at Gudmund telefonerer henne i kveld før klokken 22 eller i morgen for å spørre henne om hva hun egentlig hadde sagt til ham at jeg hadde sagt, eller om hva hun egentlig mente.
Hun sa også noe sånn som at det var mulig at hun hadde sagt det til ham, men at det ikke var det hun hadde ment. At hun er bare et menneske, og ikke perfekt. Trude sier lignende ting til meg i blandt. At hun egentlig mener noe annet enn det hun har sagt og sier.
---
Jeg anbefalte forleden dag Trude å lese kapittel 3 i Paulus sitt Romerbrev, hvis hun ville våge seg på det. Men advarte med at det er meget så dypsindige og avanserte saker, og typisk for den så høyt aktede og elskede Paulus.
---
Trude og Gudmund kom hjem fra fjellturen ved 21.30-tiden.
Hun sa hun var blitt kald, at det hadde vært kald vind i høydene.
---
Gudmund er nu nokså definitivt over på Balders side, og i sterkt forfall.
I det babylonske fangenskapet. Som den gamle Adam, - efter eplet.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 24, dato: Torsdag 14. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 4, 6 pluss-grader Celsius.
Sol og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring x plussgrader.
Stellet av biene har dessverre vært nedprioritert i de siste ukene. Reklamasjons-brevet til Elkjøp i Haugesund har jeg også valgt å nedprioritere. Som så mye annet!
Jordbær-kornellene blomstrer meget fint nu.
---
”Den globale miljøhistorien” heter en dansk dokumentar-serie i 4 deler. Den 3. episoden ble sendt på tv i går kveld, NRK1. Og omhandlet særlig det kjemiske stoffet PCB som siden slutten av 1920-årene har hærjet globalt. PCB ble i en 50-års-periode brukt i den fremstormende globale babyloniseringen og kjemifiseringen, og er en av de mange kjemiske stoffene som enda – og i lang tid fremover – innvirker demoniserende på livet og det globale miljøet. Blandt annet ved å ødelegge på arve-anlegg, innlæringsevne, hukommelse, bevissthetsnivå, syns-organer, etc.!
---
Per kom på besøk omkring 14-tiden. Han ville spørre om å få noe hjelp ifra Gudmund hjemme hos seg. Hvilket var ok.
Vi snakket noen ord om konflikten her hjemme også. Litt. Dialogen var kort, men tankevekkende.
Mange (eller alle?) som har rådet Trude til skilsmisse har ikke visst at det har vært det de gjorde. Og Trude har på en måte heller ikke selv vært seg bevisst det valget hun gjorde, som hun ikke har villet vedkjenne seg. Jeg har hatt en fornemmelse av at Per har fått noe kalde føtter i forhold til sin rolle, og derfor kunne tenke seg en anledning overfor oss til tydelig å vedkjenne seg sin rolle.
Jeg sa til Per: - Du har jo rådet Trude til skilsmisse.
Per sa: - Ja, det har jeg.
Jeg sa: - Det er lettere når en selv slipper å bære konsekvensene.
Per sa: - Ja, men en skilsmisse er en alminnelig og lettvint sak i dag. De fleste ekteskap går i skilsmisse. Det er helt alminnelig. Det er bare slik.
Jeg sa: - Ja. Det er jo noe i det du sier der.
Per sa: - Jeg har rådet Trude til skilsmisse, og det gjør jeg fortsatt.
Dette sånn omtrentlig gjengitt, og stort mere ble ikke sagt om disse greiene. Bortsett fra at vi avventet en svar-reaksjon eller noe ifra Fylkesmannen.
Ludvig Nessa ville ikke erkjenne eller vedkjenne seg at skilsmisse var hva han rådet Trude til. Per har tydeligere forstått sin rolle, - og har stort sett iøvrig forholdt seg og sagt som Ludvig Nessa og Åse.
---
Dette saks-forholdet har kanskje egentlig bare følgende aspekter:
1: Vedkommende ønsker egentlig en skilsmisse, og sier det.
2: Vedkommende ønsker egentlig en skilsmisse, men sier det motsatte for å oppnå noe.
3: Vedkommende ønsker egentlig ikke en skilsmisse, og sier det.
4: Vedkommende ønsker egentlig ikke en skilsmisse, men sier det motsatte for å oppnå noe.
Enda ufordøyde saker ifra min side. Og jeg vet ikke enda hvor meget det har for seg – eller mangler?
Selv faller jeg klart nok inn under punkt 4. Jeg fremsatte et klart og tydelig og entydig ultimatum overfor Trude, straks efter det som skjedde med Balder, da han kom i ”trassalderen” og flyttet hjemmenfra via Berit Molbosæter. Omtrent samtidig med Balder kom også Trude i ”trassalderen” via Berit Molbosæter og Balder.
Faller jeg også samtidig inn under punkt 2? Punkt 2: Vedkommende ønsker egentlig en skilsmisse, men sier det motsatte for å oppnå noe.
På følgende sett og vis: Jeg ønsker absolutt og definitivt en skilsmisse hvis hun akter å fortsette med å være falsk og svikefull overfor meg! Hvis jeg og familien kan risikere slikt noe også i tiden fremover og for fremtiden.
Trude - på sin side - faller nu inn under både punkt 2 og 4. Vaklende og usikker, stadig svingende fra det ene til det andre.
Hun vil ha makt. Ikke minst for å kunne gi uttrykk overfor verden og andre for at hun er voksen, moden og ansvarsbevisst. (Og fordekt kan svikte og falle når og hvis hun selv ønsker det.) Og vil mest av alt, iallfall i første omgangen, ha meg som en underkuet papegøye i et bur i nærheten av seg. Og hun vil være den sterke og sterkeste, og ha ære og respekt, og makten og retten til når som helst efter forgodt-befinnende å kunne forandre reglene.
Hva var det iøvrig som egentlig skjedde med henne i eller omkring tiden august september 2006? Det har jeg enda ikke helt funnet ut av. Kanskje var jeg på grunn av de fortærende slitsomme skrive-arbeidene og verne-arbeidet for familien blitt så slitt og skadet utseende-messig og i kroppen at hun syntes jeg ble styggere og styggere? Og følte sin forfengelighet såret? Og var utro, - med konsekvenser hun merket for sin kropp og sjel som skremte, og som hun absolutt ville skjule?
Ingen av oss har noensinne snakket om å ønske skilsmisse tidligere, bortsett fra meg i forbindelse med hva som skjedde i Skaun for omkring 15 års tid siden. Da Trude gjorde omtrent det samme som hun nu gjorde i juletiden. Da inspirert av sosialsjef Olav Høstad i Skaun og av Conni.
Nu i desember inspirert av Berit Molbosæter, Balder og Margret!
Begge gangene fikk hun på sett og vis støtte av sin mor, og også av min mor. Mot sin egentlige vilje. En slags forledende støtte, med bakgrunn i forhastede slutninger og sympatier. Og nu denne gangen, i desember, fikk hun på sett og vis tilsvarende støtte, men i pakt med sin egentlige vilje.
Jeg har imidlertid alltid sagt til Trude, helt ifra begynnelsen. At hun forlater meg når som helst hun selv ønsker det: Det er bare kjærlighetens bånd som binder oss sammen. Hvis hun ønsker å forlate meg, så ønsker jeg at hun skal gjøre det.
Og definitivt: Hvis vi for vesentlig motarbeider hverandre, så ønsker og aksepterer jeg ikke at vi skal være sammen om det.
---
Trude sa forleden dag, at hvis jeg klarte å slutte å røyke tobakk så skulle hun klare å gå med på mitt vilkår for et videre ekteskap! Det virket helt som om hun mente det, selv om hun litt efterpå skyndte seg å si at det i første omgang bare ifra hennes side er ment som et tanke-eksperiment. En stund efterpå sa hun betenkt at det vel bare var et innfall, og tanke-eksperiment.
---
Det er ikke bare på ett punkt Trude dummer seg ut i denne saken, men tusen.
---
Hennes kvalitets-standard er så altfor lav, særlig både med hensyn til hjemmeskolen og moral og etikk. Hun er ganske enkelt egentlig for normal.
Hva er vel for eksempel hennes hjemmeskole?
En dum, nebbete, upedagogisk, utålmodig, middelmådig lærer som bruker minst 10 prosent av tiden på å kjefte på barna og å krenke de og å lufte sin fortvilelse, og resten av tiden også på å fantasiløst forsøke å herme efter hva hun selv i sin barndom i den offentlige skolen i Trondhjem opplevde som lærere!
Og gjør det vel noen som helst nytte, eller mest skade? Jeg har i uro og bekymring stilt meg det spørsmålet mange ganger, og har forsiktig forsøkt å hjelpe henne og å motvirke skadevirkningene og å trøste og å beskytte barna – og Trude.
Og hennes kunnskaps-nivå og innlærings-evne og hukommelse? Triste greier, bortsett fra hva hun tross alt har greid å suge til seg i vår hjemmeskole i årenes løp. Innimellom har hun i de siste årene også lest en og annen bok, og løst endel kryssord.
Og hennes visdom? En ivrig evne til å snu og vende visdom til dårskap, - om så kan sies?!
Og det at hun i årenes løp på sett og vis så ivrig har villet og ønsket å stå ved min side og å gå i mine fotspor.
Og hva har hun vel fått med seg ved hjelp av denne sin tillit og kjærlighet? Endel, men hva vel ikke?
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 24, dato: Fredag 15. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 4, 6 pluss-grader Celsius.
Bare sol, varmt og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 28, 5 plussgrader.
---
Eirik mente også at denne saken er et stort nederlag for hjemmeundervisningen i Norge.
---
Jeg husker Trude i møtet på Steinerskolen 01.06. 2006, da hun som en stolt tullhønemor nesten ikke kunne dy seg for å fortelle at nu er skilsmisse-papirene innsendt, av dumme og uansvarlige Rune. Hvordan hun da hørtes ut, og så ut - som om hun stolt og selvfølgelig bare avventet applaus ifra de andre. (Hør selv!) Småtterier vel egentlig bare? Og tar jeg noe feil?
Jeg tar iallfall ikke feil med hensyn til at hun i mere enn et halvt års tid har ost og tytet av forfengelighet, hovmod, trass, svik, løgn og skam!
---
I dag kjørte vi til nytt møte på Steinerskolen angående Gudmund. De samme var i dag til stede på dette 2. slike møtet, bortsett fra Balder og Idun. Jeg medbragte endel kommentarer til Ingeborg Nyland i BVT (Barnevern-tjenesten) sitt møte-referat.
Frøydis og Stauda sa det hadde vært en med bil her i dag og spurt efter meg eller mamma, mens vi var borte.
---
Gudmund fortalte, så vidt jeg forstod ham, efter det forrige møtet at det har vært to møter forut mellom ham og Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Og at han ble henvist til Barnevern-tjenesten ifra Oppfølgingstjenesten. (Uten noen slags form for Bekymrings-melding, understreket Gudmund at de hadde sagt til ham.) Og at Balder og Idun hadde vært til stede i det andre møtet.
I det forrige hvor vi som foreldre var til stede på Steinerskolen fortalte Ingeborg Nyland at Gudmund hadde gitt uttrykk for at han ville begynne på Steinerskolen, koste hva det koste vil.
---
Vi pratet litt i bilen efter møtet i dag, jeg, Trude og Gudmund. Jeg sa omtrentlig, angående skilsmisse-prosessen, for å lufte noen tanker jeg hadde, henvendt til Gudmund, så Trude hørte det: - Gudmund, det skal ikke forundre meg mye om Trude blir en psykiatrisk pasient efter hvert efter alt dette styret hun så skamløst har stelt istand. Hun ligner iøvrig på sett og vis også nokså på hun damen i den koreanske filmen, ”A Time To Remember”. Men vi får se hva det blir til. Og jeg håper det inderlig ikke. Men prøv å husk disse mine ord. Og vit og husk at det absolutt ikke på noe sett og vis er eller var min skyld.
Gudmund sa: - Jeg skal huske det.
Jeg sa, med et glimt i øyet: - Men du har jo problemer med å huske, Gudmund. Det glemte jeg nesten. Du har kanskje arvet et snev av altzheimers du også, ifra mors-siden? Du kommer vel kanskje ikke til å huske det.
Gudmund sa, likeså med et glimt i øyet: - Ja, og schizofreni ifra fars-siden.
Jeg sa: - Nei, - det må være ifra mors-siden det også.
Trude valgte å ikke si noe til dette. Og så en smule bekymret ut? Hun har tidligere luftet noen slike tanker overfor meg, med noe bekymring for trekk hun har til felles med damen på den koreanske filmen.
---
Nærmere deg, min kjære!
---
Per Bronken har en bok som heter ”Naken som de andre”, ifra 1958. Egentlig en dypsindig tittel.
I denne sin bok har han et dikt som heter ”Betroelse”, som går slik:
Mitt endeløse hjerte:
dype skoger
der sårete hjorter
flykter innover i mørket.
Ubevegelige tjern
venter i tykningen.
Det er om natten.
Månen
løfter seg over trærnes
sønderbrutte hemmelighet.
Den kommer
for å speile sitt bleke ansikt,
for å gjenfinne
sin avbrutte barndom.
Månen stiger
med sørgmodige øyne,
ser seg selv ligge
på bunnen av alle tjern.
Lik et druknet barn.
*
---
I et annet av sine dikt i denne boken sier han:
En verden av visshet og fred
Dagen glir bak horisonten
Timene drar etter seg
et kjølvann av minner
Ingen knuger gjerrig
på stunder som har vært
Gårsdagen er imorgen
- og morgendagen er evig
Alt vender tilbake
til sannhetens land
Livet er et hele
der fortid og framtid er ett.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 24, dato: Lørdag 16. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 7, 2 pluss-grader Celsius.
Sol, sommer og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 24, 7 plussgrader.
---
Livets skole er den viktigste, sier en gammel dame på radioen.
---
Vi var på konsert i Vikebygd torsdagen på kvelden, hvor både Frøydis og Alfredo spilte. I regi av den kommunale musikk-skolen.
Frøydis hadde ikke særlig lyst til å være med, og lå til sengs endel av dagen. Hun sa hun ikke var vel, kanskje litt kvalm. Hennes påfugl-kylling døde på uforklarlig vis den morgenen, tross hennes kjærlige stell hele veien ifra begynnelsen – og til tross for at den dagen før var sprek og frisk som bare det!
Frøydis ble likevel med på konserten efter at jeg fikk snakket litt med henne om det.
Morgenen efter døde Stauda sin påfugl-kylling på samme underlige, mystiske vis.
Forunderlig og trist.
---
Skjønner du, Trude, hvorfor jeg råder Hege til aldri å tro noe annet om Eirik - enn at han alltid er den hun elsker og den han nu er, bare enda bedre?! Og at han elsker henne, bare enda mere og bedre. Så lenge hun inderlig kan. Og hvis hun ikke mere kan åpent og redelig vil ha en skilsmisse.
Og at hun i ekteskapet lar Eirik, som sin mann, få ha det siste og avgjørende ordet hvis han ønsker det og de blir uenige nok.
At å gjøre det slik vil være et vitnesbyrd om den respekt, tillit og kjærlighet som ekteskapet bør kunne bygge på. Og at dette er slik Guds ord i Bibelen sier og vil det skal være.
---
Det halve skal heles og det hele fordeles.
---
Som det så fast og bastant står skrevet i Bibelen, for eksempel i NT, Ef. 5, 22:
De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Gud selv.
Hvilket understrekes og tydeliggjøres ytterligere når det videre står skrevet, Ef. 5, 23:
For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme.
Og enda mere videre, Ef. 5, 24:
Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.
Og alle andre steder i Bibelen!
---
Bikube som svermet også i dag. Jeg tok inn litt honning med det samme, lys, nokså flytende og meget søt.
---
Hvordan få Trude bragt inn i virkelighetens sfære igjen?
---
Ingeborg Nyland ønsket oss efter møtet god sommer. Jeg takket og sa jeg håper sommeren blir god til tross for skilsmisse-prosessen. Og at det gjelder om å te seg bedre enn det typiske i slike saker. At det typiske jo er for simpelt og dårlig.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 24, dato: Søndag 17. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 11, 1 pluss-grader Celsius.
Lett regn ifra tidlig i dag og det meste av dagen. Trengtes. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 13, 3 plussgrader.
---
Den dumme er blind.
---
Kanskje mine råd til Eirik og Hege forhindrer at noe slikt kommer til å skje hos de?
---
I de fleste ekteskap er det både enighet og uenighet, uten at enigheten brytes. Partene har overbærenhet med hverandre, og tålmodighet, og tillit, og så mangt. Begge de to partene kan kanskje lage til en lang og omfatende liste over punkter og ting og saker og forhold hvor de egentlig ikke har vært helt enige med hverandre. Men uten at det dermed ender i krangel, bråk eller skilsmisse. En respekterer hverandre og ekteskapet og det hele alt som best en kan, og uenigheten var bare forbigående eller ikke særlig alvorlig.
Eller mere uenighet er dråpen som får begeret til å flyte over eller sprenges.
Eller uenigheten plutselig og uventet blir uoverskridelig, av grunner som det kanskje kan være vanskelig å finne ut av – eller som det kan være vanskelig å forstå, eller som er tydelige og alvorlig uoverskridelige.
Enigheten er det tilstrebede og alminnelige, men er ikke for alltid garantert. Og endog en skriftlig avtale kan partene kunne finne på å forvrenge. Hvis ikke hva?
Hva er løsningen? Er det noen annen løsning enn at den ene parten har det siste og avgjørende ordet?
Og hva er iøvrig fordelene med en slik løsning? Og ulempene?
Og hvorfor bør det være mannen? Og hvorfor ikke?
Bibelen gir oss på så forskjellig vis svarene på disse spørsmålene. Og det gjør også dyp og bred fordypelse i temaet, og erfaring.
En viktig fordel er hvor uangripelig det kristne ekteskapet sånn sett er. Uenighet og krangel og forhastede slutninger leder ikke lett til skilsmisse. Barnas trygghet sikres. Slike fordeler, samt også en annen slags og ikke mindre viktige fordeler: De som er trolovet eller forlovet eller har tanker eller utsikter til ekteskap vil måtte tenke seg godt om først, før de trer inn i ekteskapet. Hvor trygg er det på sin tilkommende? Har de overfor hverandre den nødvendige tillit, og kjærlighet? Osv. Ekteskapet blir mindre en haste-sak.
---
Trude haster fortsatt på sitt vis videre på sin vei mot en definitiv seperasjon og skilsmisse, samtidig som hun er alt annet enn sikker blir hun dog mere og mere hovmodig og påståelig. Angeren for den vei hun har begitt seg inn på er meget tydelig og lett å høre og å se, men samtidig også prestisjen. Og forbitrelse? Nei, forbitrelse er ikke det rette ordet. Snarere en slags klage og klandring for at jeg på ingen slags sett og vis har gått med på hennes vilkår eller viser henne frykt, - den frykt som hun tilstreber at jeg skal ha overfor henne.
Dette er jo slik jeg ser det, og her nu omtaler det.
Hun føler seg i sin forfengelighet og prestisje mere og mere mislykket når hun ikke oppnår noe av dette. Dermed føler hun også på sett og vis at hun svikter de som har hjulpet henne, og som har trodd på henne. Og da særlig Margret og Balder. Og mere og mere Idun og Gudmund. Men også Per Snabel og Ludvig Nessa og flere. Ludvig Nessa sa forleden til meg, blandt annet at han tror på Trude – at hun virket troverdig. Troverdig med hensyn til hva hadde han problemer med å få sagt noe som helst vettig om. Annet enn at det hyklerske og anti-kristelige og overfladiske virket som å være deres felles utgangspunkt.
Hun vil egentlig ikke seperasjon og skilsmisse, - men forundres og forskrekkes stadig mere og mere over hvor motsatt hun snakker og ter seg! Og føler vel også at hun ved å ombestemme seg ikke bare ville ha sviktet Margret og Balder og Åse, men også ha innrømmet sin feil og sine metoder – og deres også. Og den skammen og nakenheten vil hun ikke bære, og tror hun å kunne unngå ved å stå på kravene og kjempe kampen til ende!
Hun føler seg som sjefen i en allianse hvor det gjelder om ikke å bli avslørt, men hvor jeg er fienden og trollet. Derfor mere og mere innbitt og desperat også protesterer og kverulerer hun i stort og hissig hovmod på veldig mye av hva jeg sier, nærsagt samme hva det er. Hun føler seg veldig meget klok, og meg som en nærsagt alltid og i alt dum og løgnaktig trussel.
Hvis jeg for eksempel sier noe sånn som, at når en renser seg for sine feil, dumheter og ugjerninger kommer nærmere og nærmere Herrens rette vei. Da sier hun, med en mine og holdning som en hellig, eller som en ærverdig professor i teologi, for eksempel: - Det er den firkantede måten å se det på, som du har. Men jeg Trude, er ikke så dum at jeg tror på slikt.
Hun sier nu i det siste også at hun vet hun er svikefull, på så forskjellig vis, og at hun ikke er så bra og god som Abraham sin kone Sara. Men at noen må gi meg lærdom om at jeg tar feil med hensyn til Balder og Idun, og at det er hennes oppgave. Koste hva det koste vil. Og det fordi hun elsker meg og er så glad i meg, sier hun. Og at hun ikke er egoistisk. Hun sier ofte at hun ikke er egoistisk, og ikke kan svikte sannheten og Gud og bli egoistisk. Andre ganger sier hun at hun kanskje burde ha vært mere egoistisk.
Forleden dag sa hun – at om hun skulle komme til å ombestemme seg, så ville de første hun kom til å si ifra om det til være Balder og Idun. Jeg spurte hvorfor, men fikk ikke noe tydelig svar.
Og for et par-tre ukers tid siden sa hun, at Balder og Idun hadde sagt til henne at de ville respektere hennes valg uansett hva det kom til å bli. Og at de hadde forståelse for at det var et valg hun selv måtte og ville ta.
---
Hun trodde at jeg aldri noensinne ville kunne klare å tilgi henne. At det var umulig at noen eller jeg kunne klare å tilgi det hva hun hadde gjort. At det var for utilgivelig. Som hun så trist og lei særlig i en kort bekjennelses-akt sa til meg i telefonen, ifra Margret. Hun visste at jeg visste at hennes svik hadde vært totalt. Både hun og jeg visste at hennes svik hadde vært totalt. (Og vel kanskje også Margret og Balder? Selv om hun overfor Margret hadde forsøkt å fremstille det annerledes, og forsøkt – også overfor Balder, og også overfor politiet - å fremstå som anstendig og kristen.)
Og når jeg sier til henne at det hun gjorde og har gjort er anti-kristelig, og heller ikke hverken er et vitnesbyrd om en god mor eller en god hustru, da indigneres hun mere og mere – og hisses til videre krigføring. Mens jeg oppfordrer til saklighet, sindighet, anger og bekjennelse.
Hennes anger, som hun mange ganger har bedyret, har vært strategisk og utspekulert, men ikke ekte eller inderlig. Da hun hjemkom fra Margret var det – til min forskrekkelse og fortvilelse - akkurat den samme kampen og krigen hun førte, bare med et enda tydeligere mål: Å med frykt kunne underkue meg, for å kunne ha meg som en papegøye i et bur i sin nærhet, så lenge og hvordan hun efter forgodtbefinnende til enhver tid ønsket det. Hun ville ha makt, - og ingenting mindre enn den totale makt og ifra min side den fullstendige underkastelse! Meget meget tydelig inspirert av Margret.
Hun sa hun hjemkom bare fordi hun syntes synd på meg, og at hun egentlig hadde det veldig bra der hun var – hos Margret. Og at hun bare var der på et slags vanlig besøk.
Hun sa også, da hun var hos Margret, at hun egentlig hadde tenkt å reise videre til Bergen for å oppsøke Nina Karin Monsen. Hun ble tydelig meget inspirert av å lese hennes bok, som hun brukte lang tid på å lese og å forstå. Siden har hun nærsagt daglig snakket hovmodig om Omni og Nemo, og ikke stort annet.
---
Gudmund fikk sitte på i bilen til de nærmeste hyttefolkene i kveld, til Haugesund. Så slipper han å ta bussen tidlig i morgen.
Vi resten av familien satte på filmen om Abraham efterpå, og så halvparten i kveld.
---
Ankom brev i posten ifra Eilif angående Sjølberger-stevnet 2007.
---
1. Tess. 4, 11 – 12:
Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. 12 Da kan dere leve som det sømmer seg i forholdet til dem som står utenfor, og ikke trenge hjelp av noen.
---
--- Et dikt jeg skrev i dag tidlig:
En uventet gjest
Sommeren er forkynt.
Roseblomstringen har begynt.
Den nye tid er nådd.
I denne jord vår grøde er sådd.
Noe trenger kanskje stell?
Og hva og hvor er det faste fjell?
Og Ordet i ærlighet og kjærlighet
- som vil den rette hærlighet?
Den blinde som kom på besøk.
Må ha vært ifra en gjøk.
En uventet gjest.
En annen slags fest.
Om alt den løy.
Så bort den fløy.
Stillheten efterpå.
Hvor tornekronen lå.
*
Rune L. Hansen,
17.06. 2007.
***
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 25, dato: Mandag 18. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 11, 1 pluss-grader Celsius.
Det regner enda litt og lett tidlig på dagen, og er overskyet. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 22, 2 plussgrader.
Tre av kattene her som har fått unger i de siste dagene.
---
Jeg spør henne når hun våkner om hun vil jeg skal skrive ut gårsdagens Dagboks-notater for henne, så hun kan lese. Hun sier: - Ja. En energibombe å starte dagen med liksom.
Jeg sier: - Jeg står inne for mine ord iallfall, og de står der.
---
Hun leser i de, og jeg ser hun finner frem til en kulepenn for å skrive kommentarer i margen, hvilket hun har blitt ivrigere og ivrigere til i de siste måneder.
Hun avbryter sin lesing, og sier: - Jeg skulle ønske du var like glad i meg som jeg er i deg Rune.
Jeg sier: - Det var liksom det ja. De Dagboks-notatene som du holder på å lese nu, ifra i går, handler også om slike ting. Jeg husker du sa til meg, at du trodde jeg aldri kunne tilgi deg. Fordi du visste at jeg visste hvor totalt ditt svik hadde vært, og vi begge visste det.
Hun sa: - Nei, det var ikke derfor nei. Men fordi du var og er du. Fordi du er som du er.
Jeg sa: - Det var ikke derfor og slik det ble sagt nei. Det vet du.
---
Hun vil fortsatt nødig snakke noe som helst om mekling og forhandlinger. Og hun vet at jeg ikke ønsker noen som helst form for samværsrett med hensyn til barna og oss. At jeg absolutt ønsker å ha ingenting som helst mere med henne å gjøre når seperasjonen inntrer. Og heller ikke vil at barna her som ikke er på hennes side skal ha noe som helst mere med henne eller Balder og Idun – og Gudmund – å gjøre, før de eventuelt selv ønsker og vil det.
Derfor insisterer hun, som jeg forstår det, på at det bør være samværsrett, og håper samtidig på å kunne si at jeg som ikke engang vil ha det er uansvarlig og ikke bør ha foreldre-ansvar for noen av barna – i og med at jeg jo ikke engang ønsker at de skal kunne få ha kontakt med hverandre og med henne igjen!
Dette som hennes siste triumfkort. Som hun håper å kunne vinne på. Som hun nu kanskje legger alt sitt lille håp i? Alt og det hele!?
---
Ansvar er, som jeg så mange ganger har sagt, vårt beste forsvar. Men frykten, løgn og trusler synes som å være hennes eneste våpen. Og slikt noe kommer det mye dårlig ut av!
Det overrasker henne og andre at jeg ikke har noe som helst jeg er redd for! (Jeg har vel nokså alltid vært modig. Det er imidlertid svært så viktig å ikke være hovmodig, men saktmodig, ydmyk og ha ærefrykt!) Det er – særlig for oss som arbeider og lever for bedre forhold i verden – viktig og vesentlig å kunne være uangripelige!
Ekte og inderlig ansvar, omsorg og kjærlighet er hele veien det beste forsvar.
---
En mor jeg kjenner. Jeg vil ikke si hvem. Hun skryter av at hun bodde i et okkupert hus i Kjøbenhavn da hun var 14 år, mens hennes mor trodde hun var på sykkeltur. Det er typisk, og slik det gjerne er i våre områder av verden i disse tider. Hun var en nokså erfaren hore da hun var 15 år.
Ble det vel funnet 10 uskyldige mennesker i Sodoma?!
---
Det virket som at Ingeborg Nyland var noe bekymret for at Trude ikke var bekymret for Gudmund. Jeg forstår henne, og er selv bekymret for det samme. Trude er på flere sett og vis uansvarlig. Men sammen er vi som foreldre et team, hvor hennes uansvarlighet og ubesindighet bearbeides og holdes under styring.
Jeg beklager imidlertid sterkt at hun så sterkt og dårlig involverte seg i den pågående saken og i disse Dagboks-notatene. Det er mye godt å si om henne også, - som heller og mere burde ha vært lagt vekt på!
---
Jeg spør Trude om hva hun for sin del råder meg til. Om hun vil si noe om det?
Hun sier hun først og fremst vil jeg skal akseptere at hun kan ha kontakt med Balder og Idun, uten at det blir noen skilsmisse ut av det. Og antaglig ikke noe som helst mere.
Jeg sier at hun med sine metoder svekket sin troverdighet så mye at jeg ikke mere kunne akseptere slikt noe. Og at det for oss begge ville ha vært en alvorlig svekkelse av vårt ekteskap, og gjort det til noe stusselig og stakkarslig, uenig, motarbeidende hverandre, som ville vare hvor lenge? Og som særlig ville bevirke at Balder og Idun kom lengre bort, og enda mere svekket tillit til deres splittede foreldre. Og hva vil hun og de kunne finne på av nytt spetakkel under slike vilkår?
---
Eirik telefonerte og snakket en stund med meg, og derefter lenge med Trude. Han hadde prøvd å telefonere både torsdag, fredag og lørdag, på dagen og kvelden, men fått beskjed om at telefonen ikke var å få kontakt med – eller i ustand, eller slikt noe. (Vi vet ikke hvorfor.)
Vi snakket om vår konflikt.
Trude hadde som vanlig en forskrudd fremstilling av det hele, og sa endel selv-avslørende.
Men det virket efterpå som at Eirik hadde snakket henne endel til fornuft.
---
Kjell Ebne på Karmøy telefonerte også, to ganger. En han kjenner som vil kjøpe en moskusand eller to, og som telefonerte og kommer hit i morgen imot kvelden.
---
Vi så i kveld siste halvdel av filmen ”The Bible / Abraham” ifra 1993, regi Joseph Sargent. Flott film. Vi så den – og resten av filmene hittil utkommet i serien – vinteren 2005 – 2006 også.
---
(((Trude kommenterer: Lurer på hvorfor du ikke tar mine komentarer med. Er det bare nedprioritert å føre inn dem eller ... Du burde ha tatt dem inn før du sendte oppgraderte versoner til folk. Jeg har kommentert det hele svært lite, men litt de siste månder, ja.)))
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 25, dato: Tirsdag 19. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 8, 3 pluss-grader Celsius.
Sol og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 26, 4 plussgrader.
---
Tilsender Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 19.06. 2007, til Runar, Børre Knudsen, Eirik og Hege og Trygve Einar Gjerde.
Vahan fikk iøvrig privat en tilsvarende oppdatert Data-DVD straks efter møtet ved Steinerskolen nu sist, pluss filmen ”Napola”.
---
Bibelen er en meget så helstøpt og bastant sak.
---
Det er ofte en lang og slitsom prosess for meg å få henne til å ta meg på alvor. Grunnen til dette er kanskje den at hun har så vanskelig for å ta seg selv på alvor. Og stundom og ofte vanskelig for å huske riktig og for å fortolke riktig.
Trist for eksempel å høre hvordan hun vrir og vrenger på tingene og forholdene, som da hun snakket med Eirik i telefonen. Og når hun snakker med andre. Men vet og forstår hun egentlig bedre? Ofte det også ja. Dette nu bare nevnt som et lite eksempel.
Og hun er snarere til å tro enn til å tenke.
Vel, dette lille sier kanskje også litt.
---
Det er ikke bare bare å stoppe den skilsmisse-prosessen som nu er i gang. Det vil komme til å være en meget så meget alvorlig sak.
Jeg ønsker ikke å la meg lure enda en gang!
---
Hun har blitt tynnere og har spist lite de siste ukene – og har samtidig også telefonert lite. Kanskje særlig efter møtet med Trygve Einar Gjerde?
Hun har liten matlyst, sier hun. Og ofte sier hun at hun ikke liker ditt og datt, eller ikke har lyst på det, eller lar maten sin bli stående urørt. At hun nevnte ordet anorexia for en tid siden var vel dog likevel en spøk eller tilfeldig? Og er vel ikke det rette ordet uansett vel?
Men et eller annet synes det kanskje som å kunne være?
Jeg trekker nødig forhastede slutninger.
---
Jeg kjørte alene til Haugesund og handlet i dag. Greit nok, og ble nokså snar.
Efter at jeg kom hjem kom han fra Karmøy, med sin sønn, og kjøpte to moskusender. Kr. 150,- pr. stk. De hadde med tomat-planter og purre-planter ifra Kjell Ebne, som vi skulle få. Og en ananassalvie, som jeg spurte efter og Kjell Ebne hadde. Den glemte jeg å spørre hvor meget han skal ha for.
---
Jeg tror det var i går at Balder telefonerte og Stauda tok telefonenen, og han spurte om å få snakke med sin mamma, og Stauda spurte ham hva det gjelder og han – som jeg forstod det – ikke ville si noe om det. Trude ville ikke snakke med ham.
---
Filmen om Abraham også en nydelig og fin kjærlighets-historie!
---
I kveld så vi filmen ”Merlin`s Apprentice” fra 2006. Oppfølgeren til den store filmen om ”Merlin”, som vi har i samlingen av kvalitet fra før av. Denne nyeste nu langtfra så bra.
---
Vil Trude underordne seg sin mann som under Gud selv?
(Ef. 5, 22: De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Gud selv.)
Eller vil hun helt skille seg fra sitt hode?
(Ef. 5, 23: For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme.)
Eller vil hun i kjærlighet og glede underordne seg sin mann i alt?
(Ef. 5, 24: Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.)
Urimelig? Urettferdig? Kristendommen gammeldags og utdatert?
---
Noen vil bemerke – eller endog innvende – at også ektemannen har sitt ansvar og sine forpliktelser overfor sin frue, som har sine rettigheter. Selvfølgelig er det slik. Men skal hun, kan hun, eller bør hun, forvente eller kreve disse sine rettigheter? Og i så fall, i hvilken grad – og på hvilken måte? Altså om i det heletatt?
Her nu i første omgang dette bare så vidt nevnt.
---
Og de mest overfladisk ”kristne” eller andre vil sikkert nok innvende at dette og slikt noe er Paulus – og Peter, og Moses – sine ord, og ikke hva Jesus lærer og sier!
De tar grundig feil.
---
Amos 3, 3: Går vel to i følge
når de ikke er blitt enige om det?
---
2. Tim. 2, 22: Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 25, dato: Onsdag 20. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 7, 3 pluss-grader Celsius.
Bare sol og finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 29, 2 pluss-grader.
En bikube som svermet også i dag. Flere roser som blomstrer. Ganske så mange forskjellige. Rosen utenfor kjøkkenvinduet, sørsiden av huset, har blomstret nydelig de siste dager og er ganske så fin. Men har først nu i år blitt riktig så fin! Den stod her da vi flyttet hit, og jeg vet ikke når tid den er blitt plantet, men den har trolig hatt lite gjødsel og næring før.
Sankta, Bergrosene og Therese Bugnet var blandt de aller første som blomstret her i år.
Alfredo spiste årets første jordbær her på eiendommen i dag.
---
En av yndlings-setningene hennes: ”Jeg kan ikke si at jeg lyger når jeg ikke lyger.”
---
Jeg så en mann og en kvinne nu sist i Haugesund, og kikket særlig på henne, trolig hans kone, som på noe slags sett og vis minnet meg om Trude. Hun var nokså tynn i kroppen, og hodet var i sin tilbakelagte metamorfose i en slags forsiktig motsetning til kroppen. Om så kan sies. Jeg tenkte på henne som en underlig slags jade-kvinne. Litt efter var jeg innom et par-tre butikker som forhandler filmer på DVD-plater, og fant i nederste hylle bortgjemt i den ene en film som vekket min nysgjerrighet, som het ”Jade Warrior”, ifra 2006, regi Antti-Jussi Annila, skrevet av Antti-Jussi Annila og Petri Jokiranta. Jeg leste på omslaget at filmen ”er satt til nutidens Finland og fortidens Kina, og kombinerer finsk og kinesisk mytologi”. Og at filmen har ”en helt original tilnærming til det finske nasjonaleposet Kalevala”.
Jeg og Trude så filmen i kveld. Meget så bra! Og meget så dypsindig og avansert, og fullendt og godt laget. Og den handlet om meg og Trude, - og midt i hvor vi nu befinner oss!
Handlingen ifra Kina, før Abrahams tid, omkring 2000 år før Kristus, men også ifra Finland og i nyere tid nu. En meget godt fortalt dypsindig fortelling, med alle kvaliteter.
---
Mormor telefonerte og snakket med både meg og Trude i dag, om konflikten. Hun er underlig, og sier mye rart. Og hun virker nu, på sitt spesielle vis, som å ha fått noe kalde føtter i forhold til sin innvirkning.
---
Kjell Ebne sendte med to stk. fjell-kvann også. Tenkte jeg skulle telefonere ham i kveld, men ble litt for opptatt med film, biene og annet.
Tenkte også jeg skulle telefonere Synnøve på Karmøy og beklage at vi var så opptatt av møtet med Trygve Einar Gjerde da hun var her. Og samtidig spørre henne om hun tok med seg den ene potten med sukkerbusk (Stevia) da hun var her, som jeg viste henne. Den var borte vekke efterpå. (Hun hadde iøvrig selv rett før hun kom hit vært på post-kontoret og hentet ut noen sukkerbusk-planter hun hadde bestilt, - og samtidig blitt frastjålet ett og annet fra bilen sin, mens hun var på postkontoret.)
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 25, dato: Torsdag 21. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 14, 2 pluss-grader Celsius.
Overskyet og lett regn ifra tidlig på dagen. Utpå dagen og senere bare sol og fit. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 19, 8 plussgrader.
Jeg hørte i natt ikke noe fuglesang her ute i den milde og magiske natten. Men grytidlig på morgenkvisten kom litt mere og mere fuglesang.
---
Den som leter efter noe som ble borte, trenger vel ikke lete videre når det som manglet er funnet?
Hva var det som ble borte og som efterpå manglet i hennes hjerte? Og er det nu gjenfunnet?
Lar det seg mere gjenfinne? Eller finne?
Av henne? Av meg?
Ydmykhet er mildt sagt en vanskelig vei å gå for hovmod!
Selve utgangspunktet er kanskje feil, og motsatt?
Presser jeg litt for hardt nu?
Jeg, en jordmor.
Jeg, som ønsker å være så kjær, ven, solid og forsiktig.
---
Hun har et halvt års tid nu snakket om Nina Karin Monsen nærmest som sin definitive guru og opphøyede og absolutte lærer. Hun har stor tillit til henne, og tror som en slags selvfølge at jeg ikke har fått med meg ånden og budskapet i hennes bøker, og tror seg selv derfor enda mere klok. Hun er på sett og vis stolt av seg selv som har klart å sette seg noenlunde inn i flere av hennes bøker, og tror og tenker derfor at hun nok har lest og forstått mye mere enn jeg noensinne har gjort. Tendensen til hovmod og Klara Klok er meget sterk, om enn også tidvis med en smule ydmykhet og tilbakeholdenhet!
(((Trude kommenterer: Hei, jeg tror ikke dette her om meg selv eller deg. Hilsen Trude.)))
---
Jeg ba mormor betenke om det hun egentlig hadde gjort kanskje var å råde Trude til skilsmisse? Og å råde Gudmund til å flytte hjemmenfra, og til å begynne på Steinerskolen i Haugesund? Og å råde Balder og Idun til å motarbeide sine foreldre og sin familie?
Jeg sa at jeg sier ikke at det er det hun har gjort, men jeg ba henne betenke om det kanskje kan være det hun egentlig har gjort? Og om det egentlig også var det hun ville og ønsket?
Hun ble straks da jeg sa det tydelig noe bekymret, for hvordan hun egentlig hadde tedd seg – og for virkningen av sin synsing og innflytelse.
---
Jeg kjørte til tannlegen i Ølen i dag. Skulle være der klokken 13. Måtte trekke en visdoms-tann, fikk bedøvelse, og kom hjem ved 18-tiden. Var på Folkebiblioteket efter tannlegen, lånte pc der og var på Internettet. Var sliten og klar, antagligvis av bedøvelsen, da jeg kom hjem.
Kjell fikk en Data-DVD: Menneskevern Vindafjord kommune, rlh pr. 21.06. 2007.
---
Jeg spør Trude om hun vet hva eller hvem kjernen i familien er, og hun svarer riktig: foreldrene, ekteskapet. De to halvdeler som er ett.
---
Jeg leste tilfeldigvis på Internettet at det statlige norske Barneombudet ville fjerne ordet tukt ifra Bibelen!
Det er mangt og mye Arbeiderparti-ideologien sine fremadstormende gjerne vil ha fjernet fra Bibelen. Den norske grunnlovens paragraf 2 vil de svært så gjerne ha fjernet også! Og grunnskolelovens formåls-paragraf. Slikt noe som gir et klart og tydelig uttrykk for at landet Norge erkjenner og bekjenner kristendommen. I forhold til slikt noe er de kriminelle!
Kanskje hva de trenger til jo er tukt?!
En annen sak er hvordan de forstår begreper som tukt, oppdragelse, artikulasjon, respons, straff, vold, besinnelse, etc.!
Det å misforstå godt og grundig er ganske enkelt ofte hva de mener med å forstå!
---
Poenget med tukt er naturligvis ikke å gjøre skade eller å gjøre vondt, men å rettlede, veilede og å gjøre godt! Poenget er den minimale men nødvendige tukt.
Alt dette har særlig med tillit, visdom og kjærlighet å gjøre.
I tillit, visdom og kjærlighet ønsker vi å leve!
---
Det er iøvrig mange nu i disse områder av verden som hovmodig og kloke mener og tenker at kristendom er og skal være det å plukke seg ut ifra Bibelen eller Jesu ord det de selv eller den rådende politikken er enige i!
Nettopp fordi de selv er så mye klokere!
Jeg har ikke det minste som helst problem med å se at forholdet faktisk er det omvendte!
---
Sal. 50, 16 – 19: Men til den ugudelige sier Gud:
Hva har du med å forkynne mine bud
og ta min pakt i din munn, 17 du som ikke vil vite av tukt
og kaster mine ord bak din rygg?
18 Ser du en tyv, slår du følge med ham,
med ekteskapsbrytere holder du lag. 19 Du slipper ondskap ut av munnen
og spinner svik med tungen.
---
Ordsp. 1, 2 - 7 {ORDSPROGENE GIR VISDOM}
Ordsprogene gir visdom og lærdom,
så en skjønner forstandig tale 3 og tar imot tukt som gir fremgang,
og lærer rettferd, rett og redelighet. 4 De gir den uerfarne klokskap
og ungdommen kunnskap og omtanke. 5 Den vise som hører dem, øker sin lærdom,
den forstandige lærer å styre sin tanke, 6 så han skjønner ordsprog og billedtale,
vismenns utsagn og gåter.
7 Frykt for Herren er opphav til kunnskap,
dårer ringeakter visdom og tukt.
---
Ordsp 6, 23: For budet er en lykt og læren et lys,
refsing og tukt er en vei til livet.
---
Ordsp. 10, 17: Å akte på tukt er en vei til liv,
den som ringeakter refsing, går seg bort.
---
Jer. 10, 24: Tukt meg, Herre, men med måte,
ikke i vrede, så du utsletter meg.
---
Ordsp 8,12-21 {VISDOMMENS FRUKT}
Jeg, visdommen, har klokskap til granne,
jeg har kunnskap og gir gode råd. 13 Frykt for Herren er å hate det onde.
Jeg hater hovmod og stolthet,
dårlig atferd og løgnaktig tale. 14 Jeg gir råd og hjelp til fremgang,
jeg har forstand og styrke. 15 Ved meg kan konger herske
og fyrster fastsette hva som er rett. 16 Ved meg kan stormenn styre
og alle høvdinger dømme rettferdig. 17 Jeg elsker dem som elsker meg,
og de som søker meg, finner meg.
18 Hos meg er rikdom og ære,
gammelt arvegods og rettmessig vinning. 19 Min frukt er bedre enn det fineste gull,
min vinning bedre enn utsøkt sølv. 20 Jeg går på rettferdighetens vei,
holder meg midt på de rette stier. 21 Så gir jeg rikdom til dem som elsker meg,
og fyller deres forrådsrom.
---
*****
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 25, dato: Fredag 22. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 13, 1 pluss-grader Celsius.
Noe jevnt overskyet men varm formiddag. Iøvrig bare sol of finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 22, 3 plussgrader.
---
Gudmund kom hjem utpå dagen, satt på bilen til hyttefolket nærmest her ifra Haugesund.
---
I den siste oppmot ukes tid har jeg ikke ansett det som likså særlig nødvendig å gjøre lyd-opptak. Trude har vært mere rolig og balansert av seg, mindre troende til hva som helst.
Og det har vært lett å lese hjertet hennes, hvor hovmodet for det meste har vært fraværende og det har vært lett å se at hun har tenkt å gi seg helt over. Men at hun nødig vil høre noe særlig om det, for ikke å innrømme og bekjenne for mye, og har derfor etsteds i seg ønsket å bibeholde muligheter for retrett og videreføring – mest mulig i håp om at det ikke oppdages. Vaklende frem og tilbake, men på sett og vis i det store og hele overgitt. Hva hun har ønsket å beholde ifra det siste årets frenetiske galopp, er å ikke innrømme sitt totale svik og sin fullbefarne usselhet! Kanskje i frykt for efterpå å fremstå som hyklersk? Og i frykt for å innrømme meg for meget av sannheten og ansvars-bevisstheten? Og i frykt for at jeg likevel – og kanskje nettopp da - skal vrake henne?
Skjønner hun hva jeg nu ønsker og forventer ifra henne?
Det tror jeg nok hun gjør, og har sitt lille store problem med. Også ikke minst et slags prestisje-problem.
Jeg ønsker hennes fulle tillit, fulle og ekte anger og ærlighet.
De minste rester av løgn og svik vil komme til å være såkorn og utgangspunkt for mere løgn og falskhet! Og det vet hun egentlig at jeg ikke kan akseptere. Hun ville ha meg til å bli Rune den uansvarlige og svikefulle, - og det er på sett og vis hva hun enda vil ha meg til å bli, og ofrer det meste av seg selv slik hun nu er for, men absolutt ikke kommer til å lykkes med!
For 15 års tid siden var hun stolt over min sannferdighet og ubestikkelighet! Men ikke nu. Hun vet at hun nu allerede forlengst er blitt for meget avslørt og gjennomskuet, og ønsker at det ikke er så alvorlig grovt. Hun tror imidlertid at det er mine ord som først og fremst avslører henne og er for brutale, - og ser enda ikke at det er hennes egne handlinger og ord slik de har vært, ifra hennes munn – nokså uavhengig av mine ord! Skrell bort mine ord, det overflødige i så måte fra mine ord, - og hva gjenstår?!
Hun har bare en utvei, og ett rett og riktig valg!
Angerens og bekjennelsens vei. Den veien som det gode og kjærlige menneske makter å ta. Men som krever mot.
Den eneste mulige veien, uten å ødelegge seg selv og andre mere!
Jeg ønsker absolutt ikke å øke hennes skam. Tvert om.
Jeg ønsker at vi skal kunne sette en strek over det som har skjedd mellom Trude og meg det siste års tid, i visshet om og tillit til at slikt noe ikke skal kunne skje igjen! Og at Trude slik skal kunne komme ut av det som et bedre menneske og med stor ære for en slik gevinst!
Hva hun har gjort har vært meget skammelig og usselt, men jeg vil det skal høre fortiden til og ikke fremtiden! Jeg vil henne ære og glede.
Det er bare en slik selv-overvinnelse hun kan vinne på.
Og det er det som er den sterke og nødvendige medisin for oss nu!
---
Jeg ønsker sterkt igjen å kunne leve et normalt og trygt liv!
---
Geir Tyssebotn telefonerte på kvelden og vi pratet litt. Han spurte hvordan det gikk her. Vi snakket litt om det. Han drar til seters nu en av dagene, undret på om noen av de største ungene her kanskje kunne ha lyst til å være med, men skjønte fort forholdene og siruasjonenen her. Her hvor halve familien er splittet og ødelagt. Her hvor jeg forsøker å redde det som enda er igjen. Og hvor Trude enda styrer det hele nærmere og nærmere imot mere ødeleggelse.
Tyssebotn nevnte igjen dette med at alt dette så forskrekkelige som har skjedd ble utløst av besøker ifra Mattilsynet 22.06. 2006! På grunn av noen høns, sier han! Og møtet med damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune i Vikedal 13.03. 2006!
Og jeg undrer blandt annet på om det som da skjedde var avtalt mellom Mattilsynet og damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune på forhånd, eller ikke?
Den løgnaktige Bekymrings-meldingen Mattilsynet oversendte de, er interessant.
Den gikk i sin helhet slik:
Bekymringsmelding til Barnevernet
Hei.
Undertegnede Geir Harald Caspersen fra Mattilsynet i Distriktskontoret for Haugaland var i dag (*onsdag 22.02. 2006*) på inspeksjon hos familien Rune Hansen på Tindeland i Vikebygd. Bakgrunnen for inspeksjonen var oppfølging av tips vedrørende forebyggende tiltak mot fugleinfluensa.
Familien Hansen har ni barn, fra ca. null til tjue år. De flyttet fra Trøndelag, og bor på et lite småbruk på Tindeland. De har bodd to tre år i Vikebygd. Har høner, ender, bier, hunder, og katter. Ingen av barna gikk på skole, men blir undervist hjemme. Det var en veldig spesiell opplevelse å vær på småbruket. De driver etter økologiske prinsipper, og en følte seg som satt hundre år tilbake i tid.
Ungene virket tynne og tynnkledde. Våningsuset var svært lite til å huse 11 personer. Ubekrefta rykter fra naboer gikk ut på at noen lå og sov i løa som var gammel og falleferdig. De eldste barna virket høflige, men var åpenbart kuet av faren.
Rune Hansen hadde en veldig negativ holdning til oss som offentlige personer, og vi var lite velkomne. Han var ikke interessert i å rette seg etter våre pålegg når det gjaldt dyrehold. Han oppførte seg som han var hevet over gjeldende regler og normer i samfunnet.
---
Innholdet i denne Bekymrings-meldingen er på sett og vis i 4 avsnitt, hvor det 1. går slik:
Undertegnede Geir Harald Caspersen fra Mattilsynet i Distriktskontoret for Haugaland var i dag (*onsdag 22.02. 2006*) på inspeksjon hos familien Rune Hansen på Tindeland i Vikebygd. Bakgrunnen for inspeksjonen var oppfølging av tips vedrørende forebyggende tiltak mot fugleinfluensa.
Som altså kort omhandler ”bakgrunnen for inspeksjonen”.
Derefter kommer det 2. avsnittet, som går slik:
Familien Hansen har ni barn, fra ca. null til tjue år. De flyttet fra Trøndelag, og bor på et lite småbruk på Tindeland. De har bodd to tre år i Vikebygd. Har høner, ender, bier, hunder, og katter. Ingen av barna gikk på skole, men blir undervist hjemme. Det var en veldig spesiell opplevelse å vær på småbruket. De driver etter økologiske prinsipper, og en følte seg som satt hundre år tilbake i tid.
Dette det 2. avsnittet gir et slags saklig bilde av familien og deres forhold, på grunnlag av innhentede eller oppsamlede opplysninger – innhentet hvor? Og innhentet av hvem? Og innhentet når?
Opplysninger innhentet og oppsamlet av Mattilsynet? Efter et kort besøk, på en halvtimes tid, hos familien Hansen og deres hjemsted? Vel et forunderlig slags Mattilsyn, som har innhentet disse sine opplysninger når og hvor, og hvorfor?!
Tankevekkende interessant!
Derefter kommer det 3. – og kanskje mest oppsiktsvekkende - avsnittet, som går slik:
Ungene virket tynne og tynnkledde. Våningsuset var svært lite til å huse 11 personer. Ubekrefta rykter fra naboer gikk ut på at noen lå og sov i løa som var gammel og falleferdig. De eldste barna virket høflige, men var åpenbart kuet av faren.
Her blir det sagt av noen (Mattilsynet) som var her en halvtimes tid, at ungene virket tynne og tynnkledde. For aller første gang i vårt liv hører og ser vi en slik påstand, om at ungene virker tynne! Unger som omtrent aldri noensinne i sitt liv har vært syke, og som alltid sprudler av sunnhet, trivsel og glede! Hvilket kan dokumenteres på så forskjellig slags vis.
Og tynnkledde? De to mennenene fra Mattilsynet så knapt noen av ungene i den korte tiden mens de var på sitt besøk her ute, bortsett fra de tre eldste – og noen av de andre av barna her, som var ivrig opptatt med lek, på nokså lang avstand. Og ingen av de var tynnkledde! Noen av de kan vel ha vært tynnkledde en annen dag, - men ingen av de denne dagen. Trude forteller endog at det ble tatt flere fotografier av barna i aktivitet denne dagen, - som faktisk også viser at de ikke var tynnkledde. Og om de så likevel hadde vært det? Vi hørte naturligvis ingenting som helst om slikt noe da Mattilsynet var her! Og det er fortsatt snakk om barn og unger som omtrent aldri noensinne på noe som helst vis har vært syke i sitt liv!
Derefter blir det sagt at ”de eldste barna virket høflige, men var åpenbart kuet av faren”! Det var vel ikke høfligheten det ble reagert på? Mattilsynet knapt så eller hilste på noen av barna, bortsett fra to av de eldste – og sier at de ”var åpenbart kuet av faren”! Om de er eller hadde vært kuet av faren, så hadde likevel ikke de to ifra Mattilsynet noe som helst grunnlag ifra sitt besøk for å kunne si noe som helst slikt. Eller hva? De så eller hørte knapt at vi snakket sammen! Ungene – også de eldste – var opptatt av sitt, og bare to av de eldste var tydelig littegrann nysgjerrige på hva de to ifra Mattilsynet ville! Kuet av sin far? Og hva skulle vel i så fall de to ifra Mattilsynet kunne vite om det? Som endatil – uten henvisning til noe som helst - sier at det var åpenbart!
Derefter i dette 3. avsnittet sier de, at: ”Våningsuset var svært lite til å huse 11 personer.”
Mattilsynet har med andre ord mens de var her hatt en slags vare-opptelling over familie-medlemmer, og derefter gjort en slags vurdering av antall mennesker i familien i forhold til størrelsen på bolighuset. Like som de vel gjør det når det gjelder fjærfe!
For ordens skyld: De var ikke engang i nærheten av å være inne i bolighuset, eller i noen av de andre husene på eiendommen.
Og de sier også i dette sitt 3. avsnitt, at: ”Ubekrefta rykter fra naboer gikk ut på at noen lå og sov i løa som var gammel og falleferdig.”
Ubekreftede rykter ifra naboer?! Innhentet når, ifra hvem, av hvem, hvordan og hvorfor?!
En løgnaktig påstand ifra Mattilsynet? Likesom fortsettelsen? Eller hva?
Bolighuset på eiendommen er det dårligste av husene. Ingen av de andre husene er særlig gamle eller falleferdige! Tvert om. Og ingen i familien hadde på det tidspunkt benyttet noen av de andre husene enn bolighuset til sovested!
Hva betyr disse løgnene ifra Mattilsynet sin side, med henvisning til ”ubekreftede rykter ifra naboer”?
Hele dette 3. avsnittet er mildt sagt suspekt! Eller hva?
Og det 4. og siste avsnittet er ikke stort bedre, hvor det i sin helhet står, at:
Rune Hansen hadde en veldig negativ holdning til oss som offentlige personer, og vi var lite velkomne. Han var ikke interessert i å rette seg etter våre pålegg når det gjaldt dyrehold. Han oppførte seg som han var hevet over gjeldende regler og normer i samfunnet.
At alt som står i dette 4. avsnittet er løgnaktige påstander og særdeles usanne kan bevitnes kan bevitnes av de som var tilstedeværende og hjemme her i familien, som dessuten også vet at slik oppførsel og holdning er fremmed for meg. Og kan også bevitnes av den barnefamilien som var her hjemme på besøk hos oss angjeldende dag, og helt tilstedeværende under Mattilsynets besøk.
Dessuten: At det absolutt ikke var eller er slik som dette 4. avsnittet påstår og sier, fremgår også med stor tydelighet på så forskjellig vis av brev-korrespondansen med Mattilsynet i de nærmeste dagene og ukene efter deres besøk! Henviser til brever fra meg til Mattilsynet, brev datert fredag 25.02. 2006 og onsdag 01.03. 2006. Brever ifra min side som endog fikk klart medhold i Mattilsynet!
Hva fremstår dermed egentlig denne Mattilsynet sin Bekymrings-melding til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune som?
Fullstappet med løgn, og forunderlige slags påstander. I en viss bestemt hensikt!
Og hvorfor? Både hvorfor og hvordan har slikt noe kunnet skje?
Og hvorfor ble denne Bekymrings-meldingen ifra Mattilsynet efterpå håndtert slik ble av damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune?! (Jeg henviser i så måte særlig til utskrift av dialogen med de i møtet i Vikedal 13.03. 2006!)
Her er det absolutt ting og forhold som enda trenger til oppklaring og belysning!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 25, dato: Lørdag 23. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 14, 5 pluss-grader Celsius.
Tildels overskyet først på dagen. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 24, 1 plussgrader.
Ganske mye svarthyll-blomster nu. Og roser blomstrer det flere av for hver dag. Blåklokker blomstrer også nu, og mariakloker.
En bikube som svermet også i dag.
---
Pål kommer på besøk ved 13-tiden, syklende, og spør efter Gudmund. Han blir her en stund og hjelper også til med bregne-plukking, likesom Gumund som også var med på litt graving. De syklet hjem til Pål utpå dagen, og Gudmund hjemkom ved 22-tiden.
---
Arbeiderparti-ideologien vil ikke at det skal bli lagt vekt på foreldre-retten, men heller liksom på barnas selvstendige rett, – for derigjennom å besørge at det offentlige overtar foreldre-retten.
---
Hun er i det aller siste blitt betraktelig meget mindre ilter og hissig, mere avslappet og mindre trassig! Og det er tydelig hvordan det omstiller hele kroppen hennes dypt, til det bedre. Som god og tiltrengt medisin. Ikke bare sinnet og huden har nu blitt mykere, men hele kjødet og kroppen har blitt mildere og mere velbehagelig og av annen og bedre konsistens. Mere som hun var før konflikten begynte efter det som skjedde med Balder i fjor. Tilbakevendende til seg selv, virker det nesten som om?
Men helt og holdent?
---
Jeg luket for mye krypsoleie i dag. Fingrene såre.
---
Noe svarbrev ifra Fylkesmannen er enda ikke kommet. Men det kommer vel når som helst?
Jeg innstiller meg mere og mere på en definitiv og absolutt skilsmisse.
Men et mirakel av en helomvending gjennom Trude kan enda avverge skilsmissen!
Vi reiser ikke til noe Sjølberger-stevne i år, nu i den kommende uken, uten at Trude forbereder seg og ytrer seg ytterligere for et slikt mirakel.
Jeg forsøker å forberede seperasjon for skilsmisse, og å reise noe sted langt unna nu vil svekke økonomien og tiden for forberedelser. Jeg har sagt til Trude at det blir et enten eller sånn sett. Også likeså med hensyn til først å kunne besøke Eirik og Hege i Hardanger, som har invitert oss til seg.
---
--- Et dikt ifra min side:
Mine ord
Evigheten og fremtiden har ører.
Mine ord er selv-avslørende.
For Gud den hørende.
Hvor er det de fører?
Til hvilken utfoldelse?
Går de rett og riktig?
Går de forsiktig?
Til feil eller frelse?
Jeg vil ord som tåler en støyt.
Uten å rase sammen.
I skammen!
Snakker jeg for høyt?
Hvem var det som hørte?
Hvem var det jeg bedro?
Hvem var det jeg slo?
Hvem var det de forførte?
Er jeg en kriminell?
Ordet u-tro?
En sviktende bro?
Hører jeg ikke selv,
vel?
*
Rune L. Hansen, 23.06. 2007.
***
---
--- Og enda et dikt her nu ifra min side:
Spaden
Å jordnært omgivelsene foredle,
og jorden løsne og lindre.
Jeg vil vel ikke noe mindre,
enn virkeligheten ære og hedre.
Saktmodig, og i tålmodighet,
lytte og lære i ærefrykt.
Ordet er lys og lykt,
i å erkjenne Guds frodighet.
Alt mitt arbeide, og all min lek,
består kjærlig i dette.
Å ekte trivselen mette,
i Gud sitt bibliotek og apotek.
I inderlighetens ydmyke dialog,
jeg undrende lytter og hører.
Ordet i Gud meg fører, -
endog for spaden er jeg teolog.
*
Rune L. Hansen, 23.06. 2007.
***
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 25, dato: Søndag 24. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 11, 4 pluss-grader Celsius.
Maks-temperaturen her ute i dag omkring x plussgrader.
---
Hvis en svikter sin elsker til fordel for en annen elsker, er det vel hor?
Hvem er hennes andre elsker?
Den hun gikk til da hun gikk ifra ham.
Trude sin versjon, eller Trude sitt spørsmål:
Den hun gikk til da han gikk ifra henne?
Rune sitt spørsmål:
Hvilken av de to elskerne var det som gikk ifra henne?
Jeg er hennes eneste elsker, sier hun.
Hvem gikk hun så til?
Hun spør: Hvem gikk i så fall han til?
Han svarer: Befrielsen. Kjærligheten.
Resten tror jeg hun vet.
Også hvem sin andre elsker er.
---
Typisk episode, eller håndtering av episode:
Solborg, ikke stort mere enn ett år, i ferd med å gå opp trappen i entreen, med buksebena under sokkene. Trappen er farligere for henne enn hun skjønner.
Vi ser henne, og jeg går dit bort, løfter henne ned, tar tak i genseren hennes ved den venstre skulderen og geleider henne fort, fast og bestemt inn til stuen igjen, samtidig som jeg tilmålt artikulert rolig sier: - Uff, uff, farlig, kan dette ned, au-au, farlig, uff-uff. Gå inn på stuen igjen.
Døren til entreen lar jeg fortsatt stå åpen, samtidig som jeg sier at hun ikke skal gå inn dit igjen. Sier det også med noen talende håndbevegelser. Rister frem og tilbake en strek med hånden, som betyr nei og påpeker en grense. Og vifter henne enkelt og luftig med hånden inn i stuen igjen, og går bort fra henne, regner med at hun har forstått.
Forrige gang hun gjorde det samme hadde jeg en mildere, mere kjærlig humoristisk måte å takle det på – samtidig som det samme ble sagt. Men nu altså en mere stegret og strengere måte. Vel vitende om at lille Solborg egentlig var glad og takknemlig for at jeg snakket så tydelig og entydig.
Trude sa at vi måtte lukke døren til entreen, og gav uttrykk for at hun syntes jeg snakket strengt og hardt til henne. Jeg sa: - Døren står åpen. Hun skal likevel ikke gå inn på entreen igjen, - iallfall ikke i samme ærend. Døren kan noen glemme å lukke, - slikt noe kan inntreffe. Hun skal likevel vite forskjell på ja og nei. Det får hun ikke vite ved at døren konstant og påpasselig er lukket igjen.
Trude åpner munnen for å trøste en litt forskrekket Solborg. Jeg sier: - Alt er vel og bra, og hun gråter seg fort ferdig. Og er bare glad og takknemlig. Vi svikter henne ikke.
Trude har vanskelig for å forstå, og vanskelig for ikke å protestere. Jeg – og vi – risikerer å få høre protester og ord som ”barne-mishandling” ifra Trude sin side, - og jeg sier i så fall kort typisk nok: - Det motsatte ville ha vært barne-mishandling. Å gjøre det på din måte.
---
Hun skjønner naturligvis heller ikke en smule av følgende:
Om så jeg tok feil, så er det galskap og feil det hun holder på med.
Og om så hun har rett, så er det galskap og feil det hun holder på med.
Hun skjønner ikke noe så enkelt: at uansett hvem av oss som har rett eller feil så er det galskap og feil det hun holder på med!
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 26, dato: Mandag 25. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 9, 3 pluss-grader Celsius.
Bare finvær. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 25, 4 plussgrader.
---
Vi snakket lenge sammen i natt, jeg og Trude. Selv om hun var veldig trøtt, så var hun ivrig på det, men fortsatt hovmodig, svikefull og uærlig. Samtidig med mild og noe nokså mere og mere hengivende. Hun er usikker og vil ha både i pose og sekk, om enn på stadig mere og mere vikende front. Om så kan sies. Hovmod, svik og frykt, - en forskrekkelig og underlig kombinasjon. Som kanskje særlig trenger selv-overvinnelse, kjærlighet og mot – som medisin.
Jeg fortalte henne blandt annet om hennes for ofte egoistiske, krenkende, respektløse og ufine væremåte overfor sine nærmeste. Overfor sine egne barn, og overfor sin ektemann. Hun ville ha behandlet en Paulus eller en Jesus eller en Abraham ikke bedre.
Særlig dette jeg fortalte henne syntes som å treffe henne ømt og gjorde et sterkt inntrykk. Men jeg fortalte henne også at hun gjorde seg selv hæsligere og hæsligere i mine øyne, og jeg tror nok hun ikke tvilte på min oppriktighet.
Utpå formiddagen var hun i ildhuset og jeg kom for å si henne at jeg telefonerer Eirik og Hege for å fortelle de at vi likevel ikke kommer til Sjølberger-stevnet i år. Hun kom imot meg og sa hun var omvendt og nu helt sikkert går med på mine vilkår i og med glede! Hvilket gledet meg, - men jeg dog vil forsøke å forsikre meg mere om. Dette vet hun, og ble hun enda en gang fortalt.
Jeg vil undersøke og sjekke opp nærmere hvor dypt og alvorlig det er ment, for ikke å bli lurt enda en gang. Og efter hvert ta videre beslutning.
---
Vi telefonerte og snakket med Hege & Eirik. De begynner å kjøre i dag.
---
Utmot kvelden kjørte jeg til Haugesund og handlet dagligvarer.
Jeg søkte håpefullt efter Trude sitt utrensede hjerte og sinn.
Efter at jeg hjemkom satt hun og leste i en bok med 4 foredrag (ifra 1912 og 1913) av Rudolf Steiner, på norsk under tittelen ”Livet mellom død og ny fødsel”. Jeg sa omtrent til henne: - Det hender seg at du leser Rudolf Steiner, - men du leser helst gjerne i hans mere avanserte og spesielle bøker, ikke i hans mere lettfattelige og grunnleggende. Hvorfor ikke? Du kan vel lese hans mere lettfattelige og grunnleggende bøker med større utbytte?
Hun sa omtrent: - Jeg har lest Rudolf Steiner i 20 år nu, og har lest mange av hans foredrag og bøker – også de mere lettfattelige og grunnleggende.
Jeg sa: - Det har du ikke. Du har lest meget lite av det. Men du har hørt meg si og skrive ved noen anledninger, at jeg har lest hovedtyngden av hans forfatterskap – og det meste av det som har vært tilgjengelig. Og at det dreier seg om flere hundre bøker. Mye av det nokså avanserte, vesentlige og interessante saker. Du vil ikke være dårligere eller dummere enn meg, og derfor sier du at du har lest mange av hans bøker – og også av de mest avanserte!
Hun sa: - Jeg har det, i de siste 20 års tid. Jeg er ikke noen dumming.
Jeg sa: - Hovmodig og forfengelig er du, også sånn sett. Bare så det tyter! Du har lest i noen av hans foredrag og i noen av hans bøker i årenes løp, - ikke mere. Og da helst i de mere avanserte og spesielle.
Hun sa: - Jeg har lest de fleste og det meste. Jeg er ingen dumming. Du må ikke prøve å gjøre meg til dummere enn jeg er!
Jeg sa: - Hovmodig, forfengelig og uærlig er du nu.
Jeg vet sånn omtrent hva av Rudolf Steiner hun har lest i årenes løp, og det er ikke særlig meget i forhold til hans store og omfattende forfatterskap. Og mye av det hun leser misforstår hun nokså meget og oppfatter i underlige retninger.
---
Hovmodet og forfengeligheten hennes er der enda og stikker meget dypt. Og belyser og bekrefter hva jeg har bevitnet.
Hun har både villet fremstå som klok, og som kjærlig, og som besluttsom og ansvarsbevisst. Og som ikke ringere enn meg. Men som bedre, - og som lignende.
Hvem er vel klokere og bedre enn den dumme?
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 26, dato: Tirsdag 26. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 10, 4 pluss-grader Celsius.
Bare finvær. Lett og jevnt regn om kvelden. Maks-temperaturen her ute i dag omkring 23, 8 pluss-grader.
---
Mormor telefonerte.
Vi kjører i dag, imot Telemark og Sjølberger-stevnet.
Balder telefonerte også, og Alfredo tok telefonen. Balder spurte om å få snake med mamma. Trude og jeg ble hastig enig om at hun tok telefonen for å høre om det var noe eller ikke. Balder hadde i dag hatt besøk av Trygve Einar Gjerde, og ville fortelle dette. Han undret også hvordan det står til her. Trude fortalte ham også i så måte situasjonen. At hun i år gikk med på mine vilkår, og noe av det fornuftige og gledelige med å ha gått med på mitt vilkår.
Balder fortalte at Idun var blitt med Henriette til Arendal. Henriette sine foreldre er gift, men hennes mor bor i Arendal og pappaen i Haugesund.
---
To bikuber svermer. En stor sverm, og en liten. Trude tar greit inn den store, i en pappeske – og litt senere derfra opp i en ny kube hvor vi har satt nedi en vokstavle med honning i. Den lille svermen sitter for høyt i det store gamle pæretreet og får bare være der.
---
Vi innser utpå dagen at det blir vanskelig å komme seg avsted i dag, og beslutter å kjøre herfra noe tidlig i morgen heller.
---
Jeg telefonerer Eilif sent på kvelden og snakker en stund med ham.
---
--- Dagboksnotater, Rune L. Hansen, N-5568 Vikebygd, Norge:
--- Uke 26, dato: Onsdag 27. juni 2007:
Temperaturen her ute i natt var på det laveste omkring 11, 7 pluss-grader Celsius.
Det har regnet lett, jevnt og trutt siden i går kveld. Håper det regner mere, for det har vært nokså meget tørt i det siste – og i går! Maks-temperaturen her ute i dag omkring x plussgrader.
Den lille bisvermen sitter i dag tidlig fortsatt i det store gamle pæretreet. Den svermet kanskje litt sent på dagen i går.
---
Vi kjører i dag herfra til Sjølberger-stevnet 2007 hos Eilif nord for Tvedestrand.
---
I Israel-folket og i Bibelens GT er Messias tilstedeværende som i et slags foster-stadium, eller et slags for-stadium, som i et slags svangerskap.
I og med Messias Kristus Jesus Ordet kommer forløsningen og fødselen! Slik Bibelens NT forteller oss om. I et underlig slags menneske-liv!
---
*****
---
---
---