Rune L. Hansen / dagboksnotater : Moderne sadisme - Db199607.htm
--- Moderne sadisme - Dagboksnotater fra Midt-Norge ...
Av Rune L. Hansen
DAG >
01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 - 13 - 14 - 15
- 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 -
30 - 31 <
1995 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
1996 > 01 - 02 - 03 - 04 - 05 - 06 - 07 - 08 - 09 - 10 - 11 - 12 <<<
---
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 03. juli 1996, Sveio sentrum :
Vi er hjemkommet fra Ulvik i Hardanger. Hjemkom mandags kvelden. Det hele alt der ganske så vellykket og bra. Nydelig vær særlig lørdagen! Vi badet også i Hardangerfjorden med Ludvig Nessa på lørdagen. Alle unntatt Trude uti. Artig og hærlig! Bryllupet gikk efter programmet; bare at det ble en stille og fredelig, svært så stille gudstjeneste med Ludvig Nessa i Ulvik kirke kl. 14.00 søndagen. Huv.-konferansen gikk dessverre ikke helt efter programmet, men ble likevel ganske så vellykket. Oppholdet der i Ulvik, og hele stedet - ikke minst kirken og dens omgivelser! - gjorde et uutslettelig mektig og prektig inntrykk! JTA hadde likevel ikke ordnet med filming, som han sa han skulle, mht. konferansen, - jeg brukte derfor de fem 45-minutters video-vhs-kasettene jeg hadde med mest for bryllupet isteden til å filme endel av huv.-konferansen, mest mulig sammenhengende. På oppfordring fra POH tok jeg i forkant av konferansen kontakt med Marta Straume, fordi det ble ytret ønske om at jeg skulle filme konferansen eller ifra konferansen, for derefter å distribuere en videokasett efterpå. Jeg ble av Marta Straume bedt om å kontakte JTA, så jeg og han evt. kunne samarbeide om å få det gjennomført, evt. at han tok seg av det hele. Da jeg derefter pr. telefon snakket med ham, sa han at han skulle og ville ta seg av det hele. Jeg spurte ham om hvordan vi skulle gjøre det med opptaksfilmer, - og han sa han hadde mange liggende klare der hos seg. Og jeg snakket med ham om kamerastativ, batterier og batteriladere, etc. Og sa at både jeg og evt. Marta Straume kunne forsøke å hjelpe til med alt det nødvendige. (Jeg forstod det på Marta Straume som at hun i likhet med meg mente hele konferansen burde kunne bli filmet.) Han sa han skulle ta seg av det hele og at jeg slapp å tenke noe på det i det heletatt. Han sa også han skulle snakke videre med Marta Straume om det. Hvilket jeg derfor regnet med, at det hele ordnet seg greit. Da vi kom til Ulvik la jeg fredagen med uro merke til at han ikke filmet noe som helst i det heletatt, og heller ikke noen i hans nærhet, og at han heller ikke sa noe som helst om dette - hverken fra eller til. Fredagskvelden bestemte jeg meg derfor for å bruke de fem 45-minutters opptaksfilmene jeg hadde med til å filme fra konferansen, mest mulig sammenhengende - om ikke JTA gav uttrykk for at han hadde ordnet eller fått det til på noen slags annen måte. Jeg begynte derfor å filme lørdags formiddagen da det startet, og fikk senere på dagen vite fra ham at han ikke hadde med videokamera, uten at han sa noe mere om det. Først ved avslutningen søndag ble det noe snakk om alt dette, idet Marta Straume overfor deltagerne gav uttrykk for at jeg hadde filmet det meste av konferansen og at de som ønsket det kunne bestille en redigert videokasett ifra meg. Samtidig som hun henvendt til meg spesifikt spurte om det stemmer. Jeg, som kun hadde tydd til en nødløsning, ble noe forlegen for at jeg kun hadde tydd til og fått til en mangelfull nødløsning, og sa jeg vel hadde filmet noe av konferansen, en del av den, men at en redigert videokasett gjerne kunne bestilles fra meg. Hun syntes da ikke som å vite om hva JTA hadde avtalt med og sagt til meg. Jeg snakket iøvrig ellers litt innimellom med både JTA, hans kone og eldstesønnen i Ulvik, uten at dette ble nevnt eller berørt. Jeg noterer dette for at jeg ikke skal få enda flere beskyldninger inn over meg. Så får evt. JTA svare for seg. CWB fremførte urettmessige beskyldninger eller mistanker mot meg under konferansen, - i svært så typisk normal Jante-stil. Hvilket jeg mislikte. Noe som synes som å ha stukket i ham siden Åmli-dagene i fjor kom tydeligere og mere opp til overflaten, selv om han også nu gav uttrykk for å være tilbakeholden på et eller annet slags forskrudd vis. Han (med hale) la iøvrig selv ikke merke til at den underkjennelsen av HUN som han gjorde, i seg selv er megetsigende og bemerkelsesverdig tydelig. Desto mere i lys av flere momenter, og på flere måter. Folk som ikke kjenner meg så godt - men også folk som kjenner meg bedre - tror iøvrig ofte fort gjerne at jeg er så meget brennende for HUN og at HUN betyr så mye for meg og min fremtid! Mens faktum er at jeg gjør det ikke for stort annet enn nødvendighet og selvforsvar, men helt og holdent uten noen slags form for egoisme. TH har ved flere anledninger de siste par år spurt meg om jeg sikter meg inn på en fremtid med relasjon til HUN og greier, - og jeg har sterkt, klart og tydelig sagt nei til ham, og fortalt at jeg har mange jern i ilden. Mange andre og for min egen del svært så mye viktigere jern og greier i ilden! Jeg misliker sterkt og meget nødvendigheten av HUN for mitt eget vedkommende! * Trude er nu blitt fru Hansen, tok navnet Trude Monica Hansen. Og vi er på en måte tredobbelt gift! Advokat Liv Clemetsen var kjørt feil, til Ulsteinvik, og kom ikke frem til Ulvik. Familien Jakobsen kom heller ikke. Derimot kom bl.a. fam. Hafsahl, og andre. Jeg får skrive noe mere om alt det der i Hardanger og konferansen efter hvert. Vi er slitne efter alt, men heldigvis ferdig med det meste som skulle gjøres og ordnes før vi dro. Hjemkommet hit til Sveio igjen fant jeg i kjelleren her, på fryseboksen, en stor bryllupsgave ifra fam. Hanne og Rolf - slik Rolf forttalte meg der i Ulvik på søndagen. En stor eske med varer ifra Helios-butikken deres i Stavanger. Trude hadde iøvrig rotet bort noen gaver der på Marta Straumes hytte i Ulvik, hvor grillaftenen heldigvis fant sted, fortalte hun meg søndags kvelden. Vi dro derfor en snartur tilbake dit igjen mandagen, uten å finne noe. Imidlertid fant jeg "tilfeldigvis" en brevkonvolutt i en tom slags flaske av en gave da vi hjemkom sent på mandagen, - og den var det hun siktet til og hadde glemt hvor hun hadde gjemt unna. En konvolutt med gratulasjoner og kr. 500,- ifra fam. Alvseike. Ellers ble det litt av hvert med fine gaver! * Vi var bortom postkontoret i går. Betalte en regning på 707,- kr. for bilforsikring, Uni Storebrand, en tredjedels årstermin. (Jeg har 75 % bonus - hatt det i to år. Om enda åtte år økes den til maximumet 80 % hvisdet ikke skjer noe uforutsett ...) Snakket med de på postkontoret i dag, og pr. tlf. med de i Postbanken som fortalte at de papirene som skulle til Oslo var bortkommet ... * Hun som var utenfor her i går mot kvelden ... Som Trude traff utenfor her. Underlig. Hun sa hun leitet efter noen, efter en jente hun ikke visste navnet på - bare utseendet til ... Og, til Trude, at hun hadde gått langt. Hun forsvant fort igjen. * Homsene er blitt mange i vårt samfunn,og mange av de har mye innflytelse - også i kraft av at de har mye opplysninger som mange mennesker ikke ønsker skal bli kjent eller offentliggjort! Disse homsene er, som jeg tidligere har snakket og skrevet om, stort sett og jevnt over svært så meget sexhungrige og perverse, og ofte og gjerne svært så meget aktive i denne sin ofte og gjerne svært så meget altoppslukende interesse! Også svært så ofte og gjerne overfor barn. Mange av de er lærere, og mange av de er skuespillere og ansatte ved de norske teatre, og mange av de er ansatte i eller har betydelige innflytelser i underholdningsindustrien. De er en på mange måter ofte skjult og sprellende aktiv gruppe forskrudde eller forvirrede mennesker som har virksomhet og innflytelser innen forskjellige yrkeskategorier, miljøer og samfunnsområder! Større og også mindre ungdomsskoler og barneskoler i vårt land, og kanskje særlig i byene, er f.eks. ofte som en slags hønse-inngjerdinger for endel av de, - hvor de er hønsehaukene! Grusomme, forskrudde "hønsehauker", - hvor grusomheten ofte er langsomt virkende i barnas enkelhet og uskyld,og i samfunnet! Samtidig med og sammen med en uhyggelig "flora" av andre perversiteter! * Da vi begynte innflyttingen her i huset stod strøm-måleren på 33162 kWh. Nu i dag står den på 33357 kWh. Utleieren her heter Henry Frønsdal. Hun som leide av ham før oss og bodde her het Hildur Djønne. (Hvis jeg husker fornavnet hennes rett.) Da jeg avleste i Vandaskog torsdag kveld 26.06. 1996 stod den der på 49468,9 kWh. Da jeg avleste der 30.03. 1996 stod den på 44366,2. Jeg telefonerte Karmsund Kraftlags Sveio-avdeling i dag og snakket med de og opplyste om dette. * Jeg telefonerte i formiddag Sveio trygdekontor, samt Postbanken i Oslo. Jeg var også bortom Sveio trygdekontor og avleverte et brev i dag, AA006D.WPD / rlh. Endel rot, ikke fra min side, i forbindelse med flytting til ny bankkonto. Trygdekontoret har ikke fått noen som helst beskjed fra Postbanken enda. Jeg traff skolesjef Knut Martens på dagligvare-butikken i Sveio sentrum, - han gjenkjente meg og snakket til meg og med meg. Utleieren kom innom ved 10-tiden i formiddag. Han ville gi bort en stor salong-sofa hvis vi var interessert. Jeg ble med ham og hentet den. * SVS telefonerte og vi hadde en prat mot kvelden. Vedr. det som stod i Dagen. Hans oppslag (usignert) om bryllupet i Ulvik stod på trykk i Dagen, s. 7, i går. I samme gårsdagens Dagen også en helside (usignert) om "Vellykket hjemmeundervisningskonferanse" med foto som viser CWB og Marta Straume og et som viser publikum med bl.a. Trude med Frøydis og Rolf og Hanne med flere. Dessuten også mitt eget "Hjertelig takk til Knudsen og Nessa" på debatt-siden, s. 16; - bare noe forkortet. Noen få setninger bare. Ordene om Arne Næss og om Grøss og gru Harem Brunstland var fjernet, - ord som vel mange (f.eks. også CWB?) kan ha reagert negativt på. * "Åndenes hus" i reprise i morgen, på Filmnet 1! * Vi kjørte til Vandaskog i går, og jeg fikk telefonert og ordnet med umiddelbar flytting av telefonen hit. Vi traff bare Johannes Vandaskog, som hadde det for travelt akkurat den dagen med traktor og slåttonn til å kunne snakke med oss særlig. * Økonomien dårlig efter flyttingen, konferansedagene, bryllupet og det hele nu! Ludvig Nessa fikk 2.000,- kr. av meg søndagskvelden, som vi hadde snakket om i forkant, da jeg kjørte ham til Bergen. Til sine reiseutgifter, etc. *
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 04. juli 1996, Sveio sentrum:
Fikk en telefon fra en dame i Postbanken i dag tidlig, vet ikke om det varsamme dame som jeg snakket med i går. Hun fortalteat de papirene (bilde, etc.) som skulle til Stavanger ikke var bortkommet, men at de manglet et kontonr., og at det skulle ordne seg nu, så jeg får den gamle postgirokontoen min som bankkonto i Postbanken uten noen flere kontoer ... * Det regner litt ute i dag. * Jeg og Idun kjørte til Haugesund ved 13-tiden. Vi kjørte til Høegs brukt-forretning, som Rolf Oftedal anbefalte, og fikk der helt gratis en hel del møbler, en komfyr og greier! Vi kjøpte også noen varer, bl.a. en stål-kasserolle, der. Jeg fortalte at vi har ganske så dårlig råd og at vi har vært sterkt forfulgt i tilknytning til vår hjemmeundervisning og at Rolf anbefalte stedet. Og de var hjelpsomme! Endog fikk vi låne en biltilhenger. Og vi kjørte hjem full-lastet, og enda en gang uten tilhengeren efterpå. Og vi kan komme og hente mere i morgen og vi trenger det. Han som har butikken er tilsynelatende svensk, og har vært lærer ved Steinerskolen i Haugesund i fem-seks år, og også lærer for Daniel og Martine, og han kjente iøvrig også Trond Skaftnesmo. * Vi handlet iøvrig dagligvarer, for ca. 1.000,- kr. Fikk tatt ut 3.000,- kr. (som mamma skal ha tilsendt) ifra bank-kontoen i Sparebanken Midt-Norge (hvor det viste seg at barnetrygden var gått inn!), via mini-bank. Fikk låne 3.000,- kr. av henne i Ulvik, som jeg hadde snakket med henne om på forhånd. De 3.000,- kr. tilsendes hennes postgirokonto (0540 8106763) i morgen formiddag. Vi fikk også kr. 1.000,- fra henne i bryllupsgave! Og 500,- kr. fra Magda Svee! I alt fikk vi ca. kr. 3.200,- i penger i bryllupsgaver, - deriblandt kr. 1.000,- fra Trudes mor for å kjøpe grill-greier for (hvilket vi også gjorde)! * Jeg kan ikke skjønne hvorfor CWB tillegger meg slike følelser?! Som at jeg skal være mistenksom eller noe foe at folk ikke vil være med i HUN. Sic. Jeg makter i det heletatt ikke å skjønne hva han mener eller hva han sikter til. Hvilket kan tyde på at noen han har en viss tillit til og som han regner med kjenner meg har fortalt ham et eller annet eller noe - som han så vil hemmeligholde på noe slags vis. Nei; det er noe som ikke rimer i det heletatt i en slik gjetning fra min side heller! Det var en fin ordveksling under hjemmeundervisnings-konferansen avslutningsvis på søndagen i Ulvik Bedehus, hvor det ble sagt litt av hvert ifra mange hold. Jeg visste jeg antaglig ikke kom til å si noe som helst for mitt vedkommende der, men ytret likevel en reaksjon på hva CWB sa og ikke sa om hjemmeundervisningen i Norge og foreninger for slikt. Kjente meg forpliktet til å ytre noen få ord på vegne av foreningen HUN, for ordens skyld. Det ble svært så kortfattet. Han snakket som om det ikke finnes og som om det ikke bør finnes foreninger for hjemmeundervisning i Norge! (Hans argumentasjon var syltynn og svak, mildt sagt.) Jeg ville nødig si noe som helst egentlig, mest bare lytte, se og oppleve, det som skjedde under konferansen mht. alt. Alt som har skjedd de siste årene er enda for nært innpå meg, og jeg har vært for travelt opptatt med å ordne opp i så meget forskjellig også den senere tiden, at jeg rett og slett ikke føler jeg har krefter til så svært mye eller noe særlig utover hva som ellers er nødvendig. Min elendige forfatning er enda for meg for meget til å ta og føle på. Jeg maktet heller ikke å samle sammen eller ordne med info-materiale etc. for HUN til konferansen, før vi dro, og syntes også det var leit og trist - men måtte bare begrense meg også så meget, dessverre. (Jeg vet ikke om evt. andre evt. har forståelse eller aner noe om dette og om hvorfor og hvorfor ikke og sånn der, men kan evt. bare håpe at de evt. har det.) Det har også forresten vært ille nok også tidligere i livet, med folk jeg har truffet her og der nu og da, med forhastede slutninger og misforståelser og slikt ... På grunnlag av min ytre fremtoning og skikkelse, og min fortid og rykter, etc., trekker en del folk og mennesker forhastede, feilaktige slutninger og oppfører seg derefter ... Hvilket egentlig kan være nokså pinlig også, for en følsom sjel. *
DAGBOKSNOTATER --- Søndag 07. juli 1996, Sveio sentrum:
Jeg telefonerte og snakket med Marta Straume i går ved 16-tiden, idet jeg faxet henne dbn for 03.07. 1996. * Noen notater ang. vår økonomi nu, som jeg har gjort annetsteds og limer inn her: * FLERE REGNINGER I FORB. MED ULVIK / HARDANGER: Reisen til L. Nessa, tils. ca. kr. 2.000, ? ok. betalt. Leie hytte fam. Hansen, kr. 750, ok. betalt. Ulvik, konfer. middag fredag & lørdag, kr. 480, ok. betalt. Innkjøp mere grillaften tilbehør (drikke, grill, brød, krydder, etc.), ca. kr. 1.000, ok, betalt. Bensin fam. Hansen tur retur Sveio/Ulvik/Voss, ca. kr. 500,-? ok, betalt. Klær ytterligere fam. Hansen, ca. kr. ? ok, betalt. Gullringer bryllupet?, ca. kr. ? Ble ikke råd til ok, rlh.
REGNINGER: kr. 501, Samvirke/innbo forsikringen, innen 17.07.96. kr. 1862,50 Telenor AS, tlf.regning, forfall nu 20.07.96!!! kr. 500, Flytting av telefon, innen 20.07. 1996!!! kr. 39, ?! Vestavind as. kr. ca. 500, ? Melk, Vandaskog. kr. 2.000, ? Avregning sluttoppgjør e kraft Vandaskog. kr. 648, Programbladet / NRK, innen 15.07. 1996. kr. 2.056, (1.028, x 2) Thorn, betales den 20.07. 1996, for juni og juli 96. NB: Fax over kvitteringen til de! (Ring de og få fax nr et!) kr. 2.500, husleie Sveio sentrum, betales innen 30.07. 1996 kr. 520, Her & Nå, ======================================= = TILSAMMEN 11.088, kr.!
BETALTE REGNINGER: kr. 707, Uni Storebrand, bilforsikringen, 2. premievarsel (?!) forfall 01.07.96! ok, betalt 02.07. 1996 rlh. kr. 3.000, lånt av runes mor 29.06. 1996 Betalt 05.07. 1996 rlh.
UTGIFTER: bestilte 3 bøker fra jan trygve alvseike, 07.07. 1996 rlh.
* Som det fremgår av ovenstående, er vi i en økonomisk kinkig situasjon nu. Hvordan vi videre skal kunne takle det blir problematisk. * Jan Trygve Alvseike telefonerte ved 11.30-tiden. Han fortalte at de var på vei til å ta seg en ferie og antaglig kommer innom her hvis det passer slik. Vi snakket også litt om konferansen, og også om noen av mine tanker mht. gnisninger, egoisme og intoleranse mht. det hele. Jeg bestilte tre av de nyeste av bøkerne fra forlaget hans, slik jeg tidligere har snakket med ham om, "Fokus på den offentlige skolen", og "Foreldreretten" fra Marta Straume, og Jan Andrew Nilsens siste bok. Han på sin side bestilte et eks. av videokasetten fra Ulvik-konferansen. (Marta Straume og SVS har også bestilt et eks. hver.) Ellers hilsner og sånn der og ord om hvordan hjemreisen og slikt var gått for seg. Jeg spurte ham også hva som var skjedd mht. video-filmingen av konferansen som han skulle ta seg av. Han sa han efter overveielser og efter å ha konferert med CWB var kommet frem til at det ble for mye å filme konferansen, for lange foredrag, etc., og ville gå med for mye film, - og derfor var kommet frem til at han kuttet ut det hele alt, og at han hadde snakket med CWB om det. Dette fikk imidlertid ikke jeg, og antaglig heller ikke POH eller Marta Straume, vite noe om. En kommunikasjonssvikt av noe slag? JTA skrøt av at Balder var så flink til å snakke engelsk. Spurte om hvordan vi fikk til det så meget bra. Jeg sa at han selv har interesse av det og vi ser engelske filmer nu og da og at han spør iblandt og vi svarer eller forteller i hverdagslivet ... etc. Barna her bokstavlig talt suger til seg kunnskaper og livets virkelighet med stor interesse og begjær, som den selvfølgelige næring det er. De har aldri vært innom noen som helst offentlig grunnskole av fabrikk-typen hvor det gies kjedsomhet, likegyldighet, skoletretthet, abstraksjoner, meningsløshet, livsmotsigelser og forvirring, sitte-på-en-stol-tortur, fremmedgjøring, krangel og kjekling, - idioti i sekker, bøtter og spann! Bl.a. derfor har de stor interesse av og nysgjerrighet overfor lærdom, kunnskaper, virkeligheten og livet. Det er også ikke bare hva de lærer, men også hvordan de lærer og at de lærer å lære, - og hva de ikke lærer, og hva de ikke utsettes for! Osv.! Dette at de er i familien og i hjemmet, i sine trivselsomgivelser, blandt sine kjære foreldre og søsken, i sine egne livsomgivelser, har naturligvis selvfølgelig en kjempestor viktig betydning og er et enormt fortrinn! Når det gjelder alt! * Litt fuktig i været også i dag. Tenkte jeg skulle bruke ljåen litt i hagen her straks det blir tørt i gresset og bedre vær. Trude snakket pr. telefon med fam. Vandaskog i går eller forgårs, - og også de tenkte seg på ferie nu, og sa de skulle ta kontakt med oss når de kommer hjem igjen. De skal ha betaling for melk for juni måned, og jeg undrer ellers om alt er ok. Jeg spurte Johannes Vandaskog før vi flyttet derfra om han evt. kan lage til en regning til oss for hva som evt. er ødelagt der i huset mens vi har bodd der. Hyllene i kjøkkenseksjonen der var av svært så skrøpelig kvalitet og gikk istykker, - plaststrossene som bærer de, - og noen løse setetrekk med skumplast til spisestuestolene ble likeledes istykker. Jeg tror ikke noe annet har tatt skade eller ble ødelagt. Og huset var i renvasket, ryddig og fin stand da vi dro derfra. * Jeg har aldri noensinne skrevet noe som helst for penger. Men skrevet og vært i Ordets tjeneste har jeg gjort nærsagt døgnet rundt og vært ydmykt og uredd i mere enn tyve år. Aldri har jeg noensinne følt behov for å skrive for penger eller betaling. Heller ikke for ære eller berømmelse. Det er bare Ordet som har sprengt på og veldet i meg innenifra, særdeles stort og veldig. Jeg synes det er trist når CWB sier og tror at jeg kjrnner meg forfulgt eller irritert eller noe for at ikke folk vil være med i HUN! Og undrer virkelig på hvor han kan få eller ta slike vanvittige tanker eller påstander fra?! Likesom jeg forstår det på Trude som hun også, uavhengig av meg, undrer på. CWB-s utsagn i så måte er så malplasserte og feilaktige som overhodet mulig. Dessuten, - som også Trude sier og vet, - så vet jo nærsagt ingen i det heletatt om eksistensen av HUN enda! En forening i en så sped begynnelse at den ikke engang maktet å legge frem brosjyremateriell eller noe som helst under hjemmeundervisningskonferansen i Ulvik nu! Og omgitt av en atmosfære med sverting, forfølgelser, terror, umenneskelighet og elendighet, hvor alt for foreningens vedkommende dreier seg om tilretteleggelser. Så svak at den ikke engang omtrent i sine nærmeste omgivelser makter å gjøre oppmerksom på sin eksistens eller tilblivelsens utgangspunkter og muligheter. Og alt dette sitt enormt store potensiale til tross. Jeg har aldri noensinne følt eller kjent noe som helst i retning av hva CWB snakker om, - ikke den minste lille smule engang! Jeg tar de suspekte uttalelsene ifra CWB i den senere tiden til efteretning, - og undrer på hvor han vil hen med de. * Det ankom melding i postkassen lørdagen - fant det der i dag - om en rekommandert postsending til Hjemmeundervisningen i Norge, v/ daglig leder Rune Hansen, Vandaskog. Jeg har ikke peiling på hva det kan være for noe. Antagligvis kanskje (?) noe utrivlig eller uhyggelig, efter som det kommer rekommandert ...?! Mye spennende i lørdagens Dagen. Bl.a. et riktig så fint innlegg fra CWB. Og et oppsett fra SVS om Ludvig Nessa, - som dreier seg om intoleranse blandt kristenfolket i vårt land. Om det som skjedde omkring Ludvig Nessa under Ten-Treff i Bergen torsdagen før Ulvik, som medførte så mange avisoppslag. Med bl.a. en skarp kommentar ifra Børre Knudsen. De avisoppslagene som tidligere har stått i Dagen om saken, har i følge SVS (til meg pr. telefon) vært så radbrekket av avisredaksjonen at det har vært vanskelig eller umulig å finne frem meningen i de. Han sier at avisredaksjonen noen ganger er mere slurvete enn ellers, beroende på hvem som har den daglige redaksjon for oppsettene - hvilket varierer. I en kommentar nu lørdagen fra Liv Holtet blir det sagt: "- Dersom det er noen som har opplegg som er bedre enn oppleggene til Børre Knudsen og Ludvig Nessa, bør disse presentere sine opplegg. Men til nå har det bare blitt med prat. Hadde vi ikke hatt Børre Knudsen og Ludvig Nessa, så hadde abortsaken ikke vært på dagsorden." Og: "De jeg er ute etter er lederne som lager en slik organisasjonskultur at en prest faktisk blir angrepet av en mengde tenåringer når han skal snakke til forsamlingen. Derfor burde generalsekretær Ørnulf Elseth og resten av ledelsen i KFUK / KFUM omgående å trekke seg fra sine hverv og stillinger i organisasjonen." Generalsekretær Ørnulf Elseth sier bl.a.: "Vi ønsker å ta sterk avstand fra de virkemidler som Ludvig Nessa og Børre Knudsen bruker i abortkampen. Dette er virkemidler som vil skade denne kampen. Det mener også KrF-politikere." Og Børre Knudsen sier: "- På en måte var det veldig greit det som skjedde, for slik jeg så det var det en slags åndsmakt som kastet masken. Før hadde den bare vist seg som en negativ holdning som bare holder igjen og som ikke vil være med. En slags vannmakt som ligger over kristenfolket. Men nå har den faktisk vist sitt sanne ansikt. Det er tydeligvis i kristenfolket grupper som seiler under falsk flagg, og som bruker kristenmiljøet til å fremme interesser som er imot Guds Ord. Jeg tror at det er disse kreftene som kommer til syne nettopp i slike situasjoner som Ludvig Nessa opplevde på Ten Treffet i Bergen, sier Børre Knudsen." Også Finn Jarle Sæle nok en gang med fine ord på lederplass om samme sak. Og i debatt-spalten et tankevekkende innlegg av Steinar Lem, Framtiden i våre hender, med overskriften: "Gro mot Kåre: En ønskereprise". Som går slik: De fleste over 25 år husker de intense debattene mellom Gro og Kåre den gang Kåre regjerte landet. Gro ble assosiert med sosialt ansvar og miljøvern, Kåre med fri økonomisk vekst. Selv om Kåre gjerne satt igjen som debattvinner, opplevde mange at Gro sto for de ikke-økonomiske verdiene. Nå er forholdet mirakuløst snudd på hodet. Gro snakker ikke lenger om miljø - annet enn for å kjefte på AUF og miljøbevegelsen. Hun snakker ikke om verdens fattige. Hun dytter vekstmaskineriet videre med gasskraft og i rekordfart, til NHOs gispende beundring. Hun verner dårlig om natur og ville dyr, og manipulerer med den grønne skattekommisjonen for å hindre selv beskjedne miljøendringer. Hele hennes nåværende dronningstatus hviler på den kroniske prioriteringen av populære, kortsiktige økonomiske hensyn. Kåre bekymrer seg for økte sosiale forskjeller her til lands, for hensynet til u-landene. Han krever lavere oljeutvinningstakt og skriver rett og slett en miljøbok. Her torpederer han med stort engasjement og skarpsindighet Gros og Jens` "miljøpolitikk". Kåre påviser hvordan miljøkursen kan dreies, uten økte avgifter og med høyere sysselsetting som resultat. Det vil selvsagt bety noen omstillinger. Men det er jo også poenget. Da Gro i vår møtte Kåre, og to andre - for anledningen intetsigende - tidligere statsministre i en debatt, satt miljøAUFere og skar grimaser under sin egen statsministers innlegg, og jublet mens Kåre snakket. Kåre er blitt miljøbevegelsens nye skytshelgen. Mer enn noen annen har han hevet miljøpolitikken over småkrangel og partitaktikk. Et sted i NRK1 eller TV2s redaksjoner må det da finnes noen som ser muligheten til 90-åras ønskereprise: Gro mot Kåre, med omvendt fortegn. * Også i samme avisen et innlegg av Per-Øyvind Semb, cand.polit. fra Universitetet i Oslo, med overskriften "Brudeferden i Stortinget" over beslektet tematikk. Han oppstiller strukturen Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre på den andre siden, - disse to som såpass like at betegnelsen "brudeferd" anvendes. Og i en slags midtakse til disse to, som det han betegner som "det eneste troverdige regjeringsalternativet til Ap foran stortingsvalget i 1997", sentrumspartiene Senterpartiet, KrF og V. Han sier bl.a., avslutningsvis, at: "Også Høyre har gjennom sin opptreden i Stortinget pekt ut sentrum som det eneste troverdige politiske alternativet til Ap. Samtidig har de utelukket seg selv fra en slik koalisjon." Han sier også - og går inn på - at: "Det er bedrageri overfor velgeerne når partilederen i Norges tredje største parti, Høyre, hevder at Arbeiderpartiet er hovedmotstanderen." *
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 11. juli 1996, Sveio sentrum:
Mandagen var jeg i Haugesund, med Balder, og hentet flere møbler som vi fikk gratis, hos Høeghs brukthandel. Deriblandt en seng til Gudmund. Nu har vi fått til emn del møbler her hjemme i Sveio sentrum, - flere lenestoler eller stuestoler, et spisestuebord, to sofaer, et stuebord, en gammel komfyr, senger til ungene og litt til. Mangler mest seng til meg og Trude, støvsuger (det er flere teppekledde gulv, påmontert, her i huset), hyller, kommoder, skap og diverse. * Tirsdagen slo jeg endel av gresset her ute i hagen og satte opp en liten hesje som vi la det på. Onsdagen, i går, laget vi en fin, liten bålplass her ute, og grillet svinebog som vi spiste med jasmin-ris og krydderier til. Det rekommanderte brevet som det ankom melding om viste seg å være et svært så trivlig og hyggelig brev, med en bryllupsgave i, fra familien Thore Lie i Oslo! Pengene som skulle komme i retur fra Oslo Toll- og Avgifts-direktorat, den årsavgiften som ble innbetalt for mye, ca. kr. 1.600,-, er enda ikke ankommet, - hvis den da ikke kommer med posten i dag. Litt senere: De ankom ikke. Og jeg telefonerte Tollvesenet i Oslo - tlf. 815 00 012 - og fikk der høre at de var underveis. * Are Næss, i KrF, hadde et innlegg i avisen Dagen forleden som irriterte meg meget, - fordi det uttrykte så meget og så forfærdelig intoleranse og umenneskelighet! Det dreide seg om Arnold Juklerød-saken. * Skal det være noen mening i rettssaken mot Skaun kommune-administrasjon & co., så må sakens realiteter og momenter, selve begivenhetenes gang og det som har skjedd, kunne komme frem klart og tydelig i rettssaken. Dette forutsetter en lengre rettssak av et viss omfang og en viss varighet, - for at det hele ikke skal bli en overtrampende rettsak eller en farse av en rettssak. * Hva kan gjøres for å redusere risikoen for å bli overtrampet?! Ett er vel å se den faktiske risikoen for det i øynene på forhånd, - og å være forberedt på det, at det meget faktisk vel kan skje. Og å forsøke å motarbeide i forveien og underveis at det skal kunne skje. Og å forsøke å tilrettelegge for det motsatte! Og å forsøke å gjennomarbeide rettssaken på forhånd, - hvordan den i verste fall eller muligvis antagligvis kan kunne komme til å arte seg! Også i verste fall, og på forskjellige tenkelige eller forfærdelige vis! Hva vil f.eks. kunne komme til å være viktig eller viktigst for motparten? Og iøvrig av viktige eller vesentlige momenter eller aspekter? Og hvordan være best mulig forberedt i så henseende? Så godt forberedt at en allerede på forhånd har vunnet eller gjennomarbeidet det hele til overlegen og selvfølgelig seier? Og vil presentasjonen av anklagene mot og straffeforholdene og skylden til motparten under enhver omstendighet bli og være solid, enkel, helhetlig, overlegent sterk, tydelig, utvetydig og ufravikelig? Innlysende og selvfølgelig for alle og enhver? * Hvilken betydning oppi dette vil den lovstidige kjennelsen, om "midlertidig forføyning", i Midt-Trøndelag Namsrett med dfm. Marianne Berg 16.08. 1995 (henv. til SDNR125-rlh) ha eller få? Og videre kjennelsen i Frostating Lagmannsrett 20.09. 1995, vedr. "kjæremål over midlertidig forføyning", (henv. til SDNR128-rlh)? Og videre kjennelsen i Midt-Trøndelag Herredsrett 21.12. 1995, hvor vi dømmes "in solidium" - hva nu det måtte bety? - (henv. til SDNR153B-rlh)? Særlig da førstnevnte?! Som antagligvis bør besvares og imøtegåes grundig og fullstendig eliminerende. Hva mere? *
DAGBOKSNOTATER --- Lørdag 13. juli 1996, Sveio sentrum:
Hang opp to fine disser i hagen her i går, laget til et par småbed, og saget på noen av trærne i hagen. Et stort morelltre som trengte til stell, og et stort lønnetre med store grener langt inn i hagen og over bærbuskene ... og mange små lønnetrær, etc. Det ble mye lønnetregrener, og de ble kappet og delt opp til småved og bladene plukket av, etc. - oppstykket og sortert; som jeg er vant med fra Poesihaugen. Der brukte vi mye løvtreblader som ble høstet om våren og forsommeren, til kraftfor, godbiter og medisin etc. om vinteren til dyrene. Særlig rogn. Høstingene og tørkingen av ospeblader er særlig uforglemmelig; - velduften, den aromatiske fruktduften, den "fete" konsistensen, pakket i rene striesekker, osv.! Lønnetrær var det ikke der, annet enn hva jeg selv plantet. Men skogens mangfold var og er frodig og rikt der, - meget mere enn her, og meget annerledes! Lønnetrebladene og hesjegresset her har vi ikke særlig bruk for akkurat, men vi er blitt vant med å gjøre slikt og jeg trives meget med det og det kjennes så riktig og rett, og også for barna, som også er vant med det og sånn også opprettholder og lærer mere om vårt egentlige og hjemlige liv. Selv om det her bare blir småtterier av alt alt slikt, og vi verken trenger å gjøre det eller har noe særlig bruk for det til dyr - som vi jo ikke mere har - så kjennes det helt naturlig og selvfølgelig. Jeg savner, i år også har jeg lenge kjent det, både våronn og slåttonn og det ene med det andre og så mye! Her er ikke "gratis-ressurser" som kvister, staurer, stokker, skog og jord, etc., som vi er vant med og interessert i å bruke og anvende til alt mulig forskjellig diverse ...! Mitt indre liv - og det meste av det ytre også - er enda til daglig og i det heletatt mest av alt opptatt med Skaun-saken; og hvordan det i denne forbindelsen skal gå fremover nu, mht. rettssak og det hele alt. Jeg leste gjennom, og digitaliserte, kjennelsen fra rettssaken (begjæringen om midlertidig forføyning; - for å kunne gjøre med oss hva som helst de ville!) i Midt-Trøndelag Namsrett i fjorsommer, SDNR125-rlh, forleden dag. Jeg har knapt hatt tid eller anledning til å lese den før nu! Den var og er groteskt grusom, løgnaktig, usaklig, partisk og menneskefiendtlig! Tilsynelatende helt og holdent diktert av utdanningsdirektør Ola Moe i Sør-Trøndelag, og tilsvarende innholdet i hans kriminelle brever! Det er mangt og meget også ellers som vektig forteller meg at vi har fått et rettsvesen i vårt land som er utrolig og uhyggelig uberegnelig, urettferdig, korrupt og maktmisbrukende, dessverre! Med støtte i svært så mange onde sirkler hist og pist i klikker og miljøer i vårt arme, stakkarslige land. Folk flest vet det rett og slett ikke. Blendes av fasadene i media, av glansbildeprat i ukebladene, i de offentlige skolene, etc., av idealbildene i filmene, i radio, i tv, i tv-serier som "Lov og rett i L.A.", i "Dagsrevyen", av fraser som "fri rettshjelp", "demokrati", "velferd", osv.! Og folk flest våger nærsagt ikke å vite eller ane noe som helst særlig om det heller! * Vi lever i et samfunn som stadig mere voldtar, tingliggjør og ødelegger barna, mennesker, familien og menneskeverdet. Med en regjering som er ganske så pervers i så måte. Med en regjering som vil ha monopol på alt og stadig mere. - Har den monopol på deg også kanskje? * Realkompetanse er man i de offentlige miljøer nærsagt 100 % uinteressert i. En må ha papirer med stempel og klarering fra regjeringen for nærsagt alt i vårt land - for å i det heletatt ha sjangs til å kunne eksistere i vårt land, - hva enten en er menneske eller dyr! * Nydelig vær i går. Regn og vind i dag. Min bestemor mormor døde torsdag kl. 16.05, i Stjørdal. Lise kom dit omtrent samtidig som hun døde. Jeg snakket med mamma, som telefonerte, i dag, og forleden dag da jeg telefonerte. Hun skal og kan låne meg de 3.000,- kr. igjen, sa hun - til neste måned. Nytt nr. av tidsskriftet "Alternativt samfunn" (nr. 2, 1996, 19. årgang, redaksjon avsluttet 26.06. 1996) kom med posten i dag. Med kulepenn (av ELF antaglig) påført ordene "se s. 29, 28 og s. 39!" øverst på forsiden. Even Lorch-Falch var på hjemmeundervisningskonferansen, og nevnte der for meg at han skulle ha med noe av mitt stoff i bladet. Vi snakket litt sammen der. Vi har på forskjellig slags vis "kjent hverandre" i mere enn tyve år. Og hver for oss har vi utgitt og bygd opp våre tidsskrifter og annet i disse årene, med tildels mye av den samme leserkretsen og gjennom mange av de samme kanalene, med mye felles, - dog forskjelligartet. Det har vel kanskje vært mye mere turbulens omkring mine saker og mitt liv!? Og dét skulle i så fall si meget! De økonomiske problemene jeg og familien fikk da vi flyttet til Skaun, og derefter Olav Høstad og hele denne saken, satte helt stopper for mitt "Esoterisk Bulletin i Norden / EBN". Et stort og trist tap! Forhåpentligvis vil det efter hvert kunne gjenoppstå igjen! - Men å tenke det minste i de retninger nu mens denne saken enda pågår synes som ikke annet enn dårskap. Tidsskriftet så imidlertid ut til å ha en særdeles fin fremtid og utvikling foran seg, og ble på alle måter bedre og bedre! Kneblingen og forulempingen over alt til tross! * Interesseforeningen for HUNs Varehandel & Distribusjon / HUNs V. & D. - Interessenter for stegvis å bygge opp eller delta i et landsdekkende nettverk av butikker / varehandel for distribusjon og salg av div. litteratur, nyttevarer, dagligvarer, etc. anmodes om å ta kontakt med oss! Årskatalog / sortiment / adresser / kontakter / administrasjon. Litteratur / kommunikasjon / tidsskrifter, aviser, bøker, pc-programmer, musikk, film, etc. Opplysningsvirksomhet, folkeopplysning, menneskeverd, økologi, alternative orienteringer, etc. Spydspiss. Varehandelen / kvalitetsvarer / dagligvarer / nyttevarer / husflid / småindustri / kvalitative naturprodukter / naturremedier / verktøy / etc. Evt. også byttehandel, brukthandel, vareutbringelse, etc.? Verksted / mekkeverksted for digital kommunikasjon / studio-verksted / forlag / BBS / etc. Administrasjon / digital kommunikasjon og administrasjon / landsdekkende og globalt helhetsperspektiv / profilering / enkle, avanserte og optimale standarder / BBS / videreutvikling / oversiktlige regnskaper / arkiver / databaser / ansvarsfordeling / kontrakter og handelsavtaler / ansettelser / varebeholdninger og varespekteret / avdelingsadministrasjoner / optimale, enkle og billige strukturer / innrapporteringer / fortjeneste og utbytte-fordelinger / risiko-grenser for å videreutvikle stabilitet og soliditet / etc. Lei av Narvesen og Rema 1000 etc.? Lei av sensur, knebling, klisj-klæsj, æsj og bæsj? Skal vi samarbeide og gjøre noe konkret for å tilstrebe å utvikle og oppbygge konsekvente kvaliative alternativer som kan brukes av folk flest? * Fam. O.-C. med barna kom innom på eftermiddagen mens vi satt og så på Discovery etc., og ble her noen timer. Idun leser med stor interesse mange bøker nu om dagen. Balder som vanlig også. Selv om det opptar lite av deres tid, så leser de ganske mye. Men gjør også så mye annet forskjellig. Hva som imidlertid er borte for oss, frarøvet oss, betenker jeg, er svært så forfærdelig ille! Grusomme, umenneskelige, forfærdelige Olav Høstad, Solveig Strand, Ola Moe og kompani! Grøsselig små og fæle mennesker! * ELF har trykt min lille artikkel "Vår overtro og det okkulte" (som ikke kom på trykk i Dagen, men i Herba) i tidsskriftet sitt nu, (med et bilde over av kjæreste Alfred Vogel i en blomstereng med et barnebarn - og ord av kjæreeste Johannes Hohleberg under efterpå), samt en fin liten notis om HUN. Ellers er det mye av interesse ser jeg. Bl.a. følgende lille stykke av Haakon O. Salthe - under overskriften: LÆR Å LÆRE Om våre skolebarn er det ikke uten en viss rett blitt sagt at de går inn i skolen som originaler og ut av den som kopier. Denne tanken slo meg for noen år siden da den verdenskjente danske oppfinneren Karl Krøyer holdt foredrag her i Stavanger. Han uttalte bl.a. (iflg. avisreferatet): "Skoleutdannelsen er ikke alt. En kan bli dum av å lære for meget, - en kan bli forutinntatt av saker og ting, og det er ikke bra for en oppfinner. Det viktigste med all lærdom er at man lærer å lære, og det har jeg gjort i mellomskolen, sa Krøyer med et smil. - Utviklingen går for øvrig så fort at ingen kan lære for livet." Det er utvilsomt en stor feil ved vår skoleutdannelse i dag at der ikke i tilstrekkelig grad appelleres til elevenes naturlige nysgjerrighet, fantasi og selvstendige virketrang. Elevenes evne til kritikk og skepsis blir sulteforet, og personlig iniativ og arbeidslyst likeså. All lærdommen blir servert "ferdigpakket", og mange synes å tro at jo fler slike "pakker" man dynger på elevene, desto bedre. Løsningen på, nær sagt, alle problemer skal angivelig være stadig mer skolegang og intens lekselesing. I min ungdom var det ikke uvanlig, særlig på landsbygden, at elevene bare gikk annenhver dag på skolen, og knapt nok det. Allikevel ble de helst bare bedre enn oss i byen som fikk atskillig lengre skoleundervisning. Jeg er ikke i tvil om at det arbeid av praktisk art som de fikk gjort på de skolefri dagene, var hovedårsaken til deres bedre resultat. Faren for skoletretthet, forutinntatthet, kritikkløshet og upersonlighet synes ikke å bekymre noen. Skal en virkelig lære å lære, så må ikke den skapende fantasi og inspirasjon sultefores, samtidig som det legges altfor stor vekt på hukommelsestrening, samt "drøvtygging" av andres tanker og såkalte "erfaringer". * "Sannelig sier jeg dere at skjøger og tollere har større muligheter enn dere som kjøper deres åndelige utstyr ferdig på skoler og får det servert og tilmålt i åndelige restauranter, eller som nøyer dere med åndelig dusinvare som er massefabrikkert på fakultetene. Lykkelig er de saktmodige og stillferdige som tenker seg godt om og ydmykt betrakter motgang som medgang". (B. Dybwad Brochmann i "Bibelen og naturvitenskjapen" s. 48). * I et annet innlegg, av lærer Annemor Krogsrud, blir det - under overskriften "NÅR NOK ER NOK!" - i sin helhet sagt:
"I lange tider har aviser og nyhetssendinger i TV og radio kokt over av sensasjoner og nyheter om overtramp og misligheter fra politikere, økonomer, byråkrater, forsvaret, leger, tannleger, helse- og sosial-arbeidere m.fl. Det har vært rettsavgjørelser som gir god grunn til ettertanke! Har vi et rettsapperat som gir sikkerhet og trygghet for alle borgere i dette landet, eller kan rettsapperatet kjøpes og på den måten gi den sterkeste rett? En del rettsavgjørelser som er referert i nyhetene, gir god grunn til å stille kritiske spørsmål om dommer gitt av norske dommere. Det er ikke lenge siden en gallupundersøkelse viste at ærlighet og redelighet var "mangelvare" hos mange barn og unge. Dagens politikere var bekymret over denne trenden og lurte på hvordan en skulle fremme disse "gamle dyder". Men er det egentlig noe rart om en opplever at dagens unge tar for seg av hovedretten uten å gjøre opp for seg? Det er jo akkurat det "kremen av det norske folk" gjør også. Mens pensjonister og vanlige lønnsmottagere må betale skatt og være med å bære samfunnsansvar, kan skipsredere, industriledere og bank- og forsikringsledere kose seg med mindre skatt og særordninger, lovlig vedtatt av dagens politikere og "velsignet" av byråkratene. Det nærmer seg et nytt stortingsvalg og reviderte partiprogram, og "skarpskodde, topptrenede" politikere er på vei ut til massene for å agitere for og overbevise om sine partiers fortreffeligheter og evne til å ta vare på akkurat deg og dine interesser. Det er bare det at "massene, grasrota" har hørt disse løgnene så mange ganger før at det etter hvert blir nok, nok! I kommunevalget 1995 var det nesten 40% av velgerne som ikke stemte. Det ga politikerne en del problemer, men de valgte å tro at disse velgerne ikke var villige til å bry seg om å ta ansvar. De har iallfall ikke sett og overveid det andre alternativet; at disse velgerne ikke lenger tror på løgner og tomme løfter. Under valgkampanjene er det ikke måte på hvor menneskevennlige og ansvarlige politikerne er. Når valget er over og plassen i Stortinget er sikret, begynner "hestehandelen" og parlamentarismen, og da har velgerne og deres stemmer ingen verdi lenger. Da er menneskene handelsvare og produksjonskapital så lenge de er friske og arbeidsføre, men bare i den grad de kan oppfylle kapitalens og byråkratiets krav om effektivitet, fleksibilitet og mobilitet. De som faller utenfor, blir nådeløst gjort oppmerksomme på at de er en minusfaktor i velferdssamfunnet, og at de koster så og så mye. At stort arbeidspress, urimelige krav og menneskelige forhold på mange arbeidsplasser er en overveiende faktor til at mange blir overarbeidde og sjuke, er forhold som dagens ledere overser og soper under teppet. Alt dreier seg om penger. Penger, penger! Folk åpner nesten ikke munnen uten at samtalen dreier seg om billig mat, hva ting koster, billige lån, lottogevinster m.m. Sjuke folk blir taksert og vurdert ut ifra et kostnadsnivå, og vår nye helseminister er ute etter å popularisere og mekanisere "sjukevesenet" ut ifra samlebånds- og akkordprinsippet. (I gamle dager på sardinfabrikkene hadde jentene grunnlønn + akkord; de med de raskeste fingrene tjente mest.) Dagens sjukehus er ikke lenger et sted der sjuke og trengende mennesker kan komme for å få hjelp til å bli friske, de er blitt fabrikker der ledelse og ansatte blir tvunget til å sette menneskelige hensyn til side for å effektuere Regjeringens (Hernes`) og stortingets krav om å spare penger. Pengegaloppen, som Vidar Sandbeck lanserte i 50-åra er blitt mer enn ei morsom vise. Den er blitt det norske folks mareritt. Jeg har et stort og intenst ønske for alle som setter pengene høyest i livet, og det er at de må få oppleve det samme som kong Midas i den greske myten. Han ønsket at alt han tok i, ble til gull / (penger). Tenk å få ete penger, drikke penger, kle seg i penger, ligge i penger, skite penger, kort sagt ha det forhold til penger som de viser ved det de sier. Jeg lurer på hvor lenge det ville gå før de, som kong Midas, ba om å få ønsket sitt omgjort. Imens kunne vi som har det forholdet til penger at de er et godt byttemiddel, og et godt middel for å tilrettelegge og utforme gode og levelige vilkår for menneske, natur og miljø, ta over stryringa. Og forme Norge til det "Annerledeslandet" som ble lansert og proklamert under Eumotstanden, men som landets Statsminister og Regjering sniktilpasser og tilrettelegger for Eutilpassing og medlemskap. I samtaler med arbeidstakere i ymse yrker, lærere, sykehus- og helsepersonell, kommunesektoren, postverket, private bedrifter m.m. er frustrasjonen stor og bekymringene mange. Og ikke minst for de mange arbeidsledige, langtidssjukemeldte og førtidspensjon-erte på minimale pensjoner er trivsel, trygghet og velvære ord som hører heime i utopiens verden. Jeg ønsker å slå til lyd for en tverrpolitisk organisasjon som kan gi dagens styresmakter signal om at nå er nok nok! Vi vil ha et lovverk, et Storting og en Regjering som setter Mennesket, Naturen og Miljøet i sentrum - og som bruker penger og kapital til dette formålet. Vennlig hilsen Annemor Krogsrud, Løten. * Ti tusen, i en avguds navn delt ut, ble ingen sjel til gavn ... (Brand i Henrik Ibsens drama av samme navn.) *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 15. juli 1996, Sveio sentrum:
Det ankom en konvolutt med fotografier forleden dag, ifra Marta Straume, som hun hadde tatt i Ulvik i bryllupet. Kjempeartig! Det var forresten mange som tok bilder den dagen. Bl.a. også mamma, som det i dag ankom en tilsvarende konvolutt ifra - med særlig tre heldige bilder fra utenfor Ulvik kirke. Idun fant og kom hjem med en hareunge i går! Og i dag med en liten fugleunge. Begge var hun tilbake med efterpå. Dagen før så ungene også en voksen hare der hvor hareungen ble funnet. I dag har det vært bra vær og vi har hatt bål brennende i bålplassen og vi har alle vært stort sett mye ute. I går mot kvelden kjørte vi bortom Vandaskog, fordi Trude ville vi skulle hente slangen til vaskemaskinen, som hun hadde glemt av der - hvilket vi gjorde. Vi snakket samtidig også noen ord med Jane og også med Johannes, og vi kjøpte samtidig ni liter melk. Det ankom, fra CWB og Marta Straume en deltagerliste forleden dag. En oversikt over deltagerne under hjemmeundervisningskonferansen i Ulvik, med navn og adresser. Nyttig og fint. * Jeg telefonerte og snakket med mamma i kveld. Hun forteller at pappa ble bragt til sykehuset med ambulanse i går, - at han nesten ikke klarte puste og hadde hjertebesvær med hjerteflimmer, og efter at han kom på sykehuset en hvilepuls på 170. Det hele alvorlig og han er fortsatt der på sykehuset og får forskjellig slags behandling. Det hadde visst roet seg ned noe utover kvelden, men også vært problemer utover natten. *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 16. juli 1996, Sveio sentrum:
Pengene fra Tollvesenet i Oslo - retur årsavgift / veiavgift bil ca. kr. 1.600,- - enda ikke ankommet. Og de 3.000,- kr. fra mamma (som vi igjen skal få låne) var ikke innkommet på min bankkonto i dag. Jeg fikk et brev fra Postbanken i dag med en 4-sifret kode nedi, en slags "kontofon"-kode for å finne ut pr. telefon hvordan situasjonen i kontoen er og for å bruke i minibanker etc. Tenkte jeg straks skulle prøve koden for å finne ut saldoen i bankkontoen - om de 3.000,- var kommet inn. Så fikk jeg beskjed om at koden var feil og at den ble sperret, og telefonerte derefter Postbanken i Oslo og fikk beskjed om at jeg hadde fått en feil kode og at de skal sende meg en ny. Samtidig spurte jeg vedkommende om de 3.000,- var innkommet, og fikk nei til svar. I og med at det nu hverken var penger eller særlig med mat her, og div. andre behov, så ringte jeg fam. O.C. for å fortelle de og for å høre om de kunne hjelpe til med å låne oss noe penger nu i dag. Det var Hanne jeg snakket med - hun og Saniel var hjemme, og hun kunne hjelpe til med 300,- kr. hvis jeg kom bortom. Samtidig spurte jeg henne om de kanskje har en "vinkelsliper" å låne meg for å skjære av to umulige muttere på det ene forhjulet til bilen her, som bl.a. gjør at jeg ikke får skrudd av hjulet for å skifte bremseskiver der ... Hun sa de har en vinkelsliper, og jeg at jeg kom bortom, og jeg kjørte dit i lag med Balder, Idun og Gudmund. Der fikk jeg låne de 300,- og også skjært av mutterene og skiftet bremseskiver, og vi drakk te og pratet der og gikk i den finfine hagen, og dro derfra ved 19-tiden for å rekke butikken før stengetid og andre gjøremål. Da vi kom hjem efter å ha vært snarturen til Haugesund og handlet fikk jeg høre fra Trude at mamma hadde telefonert, og sagt at hun hadde spurt på postkontoret om de 3.000,- kr. og fått beskjed om at hun hadde glemt å påføre summen på postgiro-overføringen til meg og at de der derfor hadde lagt den til side. Ved å betale kr. 16,- (i steden for kr. 3,50) fikk hun ordnet det med de så overføringen hennes skulle komme frem til meg , dvs. til min bankkonto, samme dag - dvs. i dag. Hun forsøkte efterpå og senere på dagen å telefonere hit om dette, men kunne ikke komme frem - hun fikk bare beskjed om at det var en feil på telefonlinjen. Og kom derfor ikke frem på telefon med beskjed hit før på kvelden. Hun fortalte også til Trude at pappas situasjon enda ikke er særlig bra. Efter at vi kom hjem og vi hadde spist to butikk-kjøpte pizza med tilbehør telefonerte jeg og snakket med mamma og fikk også bekreftet det Trude fortalte. Jeg oppfordret henne til å få tak i noen plantemedisiner; Cactiforce, Aesculaforce, Q10 og Drosinamin, fra Alfred Vogel ... Hun sa bl.a. at Per Morten skal besøke pappa i morgen på sykehuset. * Brevkort ifra Trudes mor ankom i dag, ifra Spania - hvor hun ferierer i en uke eller to (tror jeg). Fin dag i dag, men det ble kaldere plutselig og nærsagt "høstlig" i atmosfæren på kvelden litt før vi dro ifra Hanne og Daniel. Mye folk og media som klager eller syter over den kalde sommeren med det dårlige været. Jeg har ikke særlig lagt merke til noe særlig med dårlig vær, for mitt vedkommende, hva nu enn dette fenomen kan skyldes ...? Meget interessante nyheter på CNN-tv i dag tidlig, i et lengre oppslag ved 06-tiden, om fordelingen av penger og rikdom i verden ... Groteske saker! Og i kveld var forresten iøvrig også Ludvig Nessa i radioen, P2, i et tyve minutters program ... om abortsaken, og annet. Det er svært så trivlig og fint der hos fam. O.C. nu om dagen! Skriveren her tom for både sverte og papir nu ...! *
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 18. juli 1996, Sveio sentrum:
Jeg kjørte herfra ved 12-tiden i går. Jeg skulle først innom et postkontor for å ta ut de 3.000,- kr. ifra mamma. Heldigvis kjørte jeg ikke til et postkontor i Haugesund, som først tenkt, men til det i Sveio sentrum. Men da jeg skulle ta ut pengene fikk jeg beskjed om at det ikke var innkommet noe penger på min personkonto, og ble forskrekket. Jeg fortalte hun i ekspedisjonen der hva mamma hadde sagt, om at pengene skulle være fremme dagen før og at hun hadde betalt kr. 16,- spesielt for akkurat det. Hun fortalte at hvis det var gjort på den måten som kostet 16,- kr. så ville det ta kanskje en ukes tid! (Den måten som koster 3,50 dertmot, hvis en skal overføre penger fra en konto til en annen, tar gjerne bare to-tre dager - er min erfaring.) Hvis pengene skulle komme frem samme dag burde mamma ha tatt ut pengene fra sin konto og innbetalt de på en blankett for "Inn til konto" til min konto, hvilket er gratis, og at det da måtte gjøres på et postkontor hvor de har datautstyr. Hun sa at det antaglig var en ferievikar som hadde håndtert saken. Lengre kom jeg ikke der og da! Hun i ekspedisjonen var bare meget hyggelig og hjelpsom. Jeg sa jeg skulle dra hjem og telefonere min mor og fortelle hva som var skjedd. Og det gjorde jeg, men først telefonerte jeg Postbanken i Oslo og spurte de om det finnes noen metode eller måte for å overføre penger fra mammas konto til min, når hun er der i Midt-Norge og jeg på Sør-Vest-landet i Sveio, sånn at de kommer frem samme dag. Og fikk da et svar som bekreftet det hun på postkontoret i Sveio like før hadde sagt. Derefter telefonerte jeg altså mamma, og fortalte henne hva som var skjedd og hvordan det burde vært gjort. Hun sa hun var blitt lurt. Jeg spurte om hun hadde mulighet for å ville låne bort enda noe mere penger, som hun i så fall kunne innbetale på et postkontor (med datamaskin i ekspedisjonen) straks, efter den "nye metoden", sånn at de kommer frem samme dag, enda en gang. Hun hadde ikke så veldig lyst, men ville på den annen side hjelpe til, og sa at hun kunne forsøke å gjøre det, med 1.000,- kr., og at hun da ville forsøke å forsikre seg enda bedre om at pengene faktisk fremkommer samme dag til min konto. Hun skulle derefter telefonere meg igjen, efter at hun var ferdig med ærendet. Og det gjorde hun en times tid senere. Og da sa hun at det nu skulle være gjort på en riktig måte. Straks efterpå, før jeg rakk å fra til postkontoret, telefonerte Jan Trygve Alvseike, fra sin mobiltelefon i deres bil, og sa de hadde ferie i Skjoldastraumen og nu befant seg i Sveio kommune på vei for å besøke oss, og undret på hvor vi bor i Sveio. Vi avtalte å møtes om ca. fem minutter utenfor postkontoret i Sveio sentrum, for jeg skulle likevel bortom postkontoret - og kunne da vise de veien hit efterpå. Og det gjorde vi. Jeg rakk akkurat innom postkontoret og fikk tatt ut de 1.000,- kr. uten problem. * Fint vær også i dag. Hvorfor nedskriver jeg dette som omhandler hverdagslig prakk og problemer som dette med pengene og overføringer av de og slikt? - Iallfall ikke fordi jeg ikke har annet å skrive om eller å fortelle! Men angår det saken? Det gjør det antagligvis ikke i særlig stort monn., annet enn at det krydrer beskrivelsen av hvem vi er og hva som skjer. Men en av grunnene til at jeg tar det med, er for å si noen ord om alle de byrdene og forpliktelsene og farene og plagene som det alminnelige menneske er utsatt for og må forholde seg til i vårt samfunn, og som tærer på trivsel og alt som er! Den stakkar som ikke har sekretær og advokat eller regnskapsfører eller andre til å arbeide for seg i det private, har eller får svært så meget å stå i med, eller pådrar seg store tap eller nød! Forvaltningen arbeider ikke så meget for menneskene mere, - men imot på så forskjellig vis mht. så mangt. Og byrdene og forpliktelsene for enkeltmennesket kan fort og lett bli enorme, og forårsake mye smerte og armod. * Også i dag kom fam. Alvseike på besøk! Plutselig var de her, og de ble her til utover mot kvelden også i dag. De skulle innom Haugesund en tur efterpå. Men tilbake til gårsdagen: * Hele familien Alvseike satt i deres store ti-seters buss-bil, og de kjørte efter meg hit hjem efter at vi handlet noe og sånn der. Og de ble her til utpå kvelden. Det er fire barn også i deres familie, og barna lekte og forskjellig mens vi voksne pratet i stuen, - mest om økonomi. Det ble grillet litt og servert kaffe og kjeks og slikt også. Jeg fikk straks efter de kom en fornemmelse av at Jan Trygve var ute i et eller annet bestemt ærend, at besøket ikke bare var et vanlig besøk, og tenkte at han kanskje anser meg og foreningen HUN som en unødvendig konkurrent det kanskje vel bør gå an å kvitte seg med på noe slags vis ... tanker jeg også fornemmet fra flere hold i Ulvik, og som jeg fornemmet også hadde noe med familien Jakobsen å gjøre. Ganske så straks efter at de kom begynte han å snakke om økonomi, i en slags ovenfra-nedad-holdning, og spurte om han kanskje kunne råde oss med vår økonomi, hvilket jeg sa det jo kanskje kunne være verdt å lytte til selv om vår økonomi er ganske så velordnet og enkel. Ganske så snart efterpå, efter at vi hadde snakket litt om det, sa han gjentagne ganger - som om han ville at de andre skulle høre det - at han kan hjelpe oss med lånet, hvis vi ønsker det (det gamle etableringslånet ifra Nord-Møre, som nu lenge har vært "sovende" gjeld). Han sa det på en måte som om han ville gi de andre inntrykk av at han skulle betale det for oss, mens han mente at han skulle kunne hjelpe oss med å skrive et brev til banken for å forsøke å få de 50.000,- kr. presset ned til 30.000,- kr. for så å be til Gud om at vi kanskje får til å betale de på et eller annet vis innen tidsfristen i september. Og han snakket om vår økonomi som om den var noe han har bedre peiling på enn oss selv, og svært så mye av det jeg sa til ham i all saklighet og sindighet prellet av som vann på gåsa - han tok det for gitt at det var feil og underforstått at jeg løy. Det haglet enormt lynild med forhastede slutninger og visvas! Ikke engang at vi har hatt ekstraordinære utgifter i forbindelse med alt som har skjedd siden 1992 evnet han å tro eller å forstå. At vårt matbudsjett et på 6.000,- kr. i måneden ønsket og ville han heller ikke tro. (Og jeg tenkte stille for meg selv at matbudsjettet i hans familie antagligvis og trolig kan være oppmot det dobbelte, - og undret på hvordan de kunne få til det, i og med at han sa at deres familie også er på seks mennesker og har en økonomi sammenlignbar med eller omtrent som vår - og forsøkte også å fortelle ham at vi ikke har noen som helst "svarte" inntekter eller innkomster.) Han snakket mye om mitt tobakksforbruk og om at jeg sitter her med et datamaskin-anlegg til tredve tusen eller mere og leker og koser meg og med et musikkanlegg til 5.000,- kr. eller 8.000,- kr. og koser meg mens min stakkars kone må gå her med ansvaret for fire unger og ikke vet om hun har pålegg på brødet, osv. i tirader av så sjokkerende virkelighetsfjerne utsagn at jeg ikke visste om jeg skulle synes synd på ham eller le eller hva. For når jeg i all enkelhet fortalte ham at vi har en ryddig og enkel økonomi og godt med mat, alltid, betaler våre regninger ryddig og greit, at vi trives og i forhold til familier flest har svært så lite problemer og ugreie, fordi vi får til å prioritere slik, og at det dreier seg om kunsten å få til meget og optimalt på fornuftige og enkle måter med den økonomien vi har. Selv når vi som værst har vært trakassert og terrorisert av Skaun kommuneadministrasjon & co., selv da har vi stort sett i det heletatt hatt godt med og nok med mat, - bortsett fra at vi i 1992 måtte slutte å handle våre dagligvarer hos Helios og Hardangerfrukt. At Trude går her og har ansvaret for ungene og huset eller maten har heller aldri vært tilfelle hos oss, i vår familie. - Hvordan kan du si noe slikt, sier han, - når du sitter her og arbeider i 12 timer i døgnet og trykker på den der datamaskinen, - hvem er det da som har ansavret for ungene og hvem er det som har hjemmeundervisning og lager mat til barna, når du sitter der og skriver?! Når er det du sover da?! (Han hisset seg meget opp, gjentagne ganger.) - Ja, det kan du jo spørre Trude her om. Når er det jeg sover Trude? Trude kom ikke særlig til ordet, for han snakket for henne efter sin egen formening. Jeg fikk sagt, omtrent: - Jeg arbeider her fra kvelden utover natten til klokken 6-7 og mere om morgenen, - derefter sover jeg til 9-10 eller 11 om formiddagen. Det er ikke Trude som har hjemmeundervisningen her heller, og heller ikke ansvaret for ungene og heller ikke matlagingen. Det du sier er ganske enkelt feil, - du misforstår fullstendig av noen slags grunn. Her i familien er vi sammen om forholdene, og forsøker å hjelpe og å respektere hverandre. Vi har f.eks. bare en pengepung, og den er hverken min eller Trudes eller noen annens, - men familiens. Andres trivsel er egen trivsel, også her i familien. Det er ikke jeg som kjøper eller har kjøpt radioanlegget, som vi leieier fra Thorn, men hele familien, - og det efter nøye og lange overveielser. Det er riktig nok jeg som har hovedansvaret for økonomien, likesom det kan være og er omvendt eller likedan eller annerledes i enhver annen familie. Men det er ikke jeg som har pengepungen, annet enn at det er jeg som har hovedansvaret og siste ordet når det gjelder økonomien. Siden i livet, f.eks. når økonomien er bedre eller Trude mere moden for det, så gjør vi det kanskje annerledes eller omvendt. Dessuten; - Trude hverken har eller har hatt noen egen økonomi å snakke om noensinne. Vi har alltid så lenge vi har vært sammen levd av ingenting annet enn min uføretrygd og av vår barnetrygd. Ingenting annet. Dette betyr ikke at Trude eller jeg eller noen som helst annen i familien ikke kan uttrykke eller dekke sine økonomiske behov. Vår måte å gjøre det på har også vokst frem av våre behov og av vår situasjon, - og vi har mestret det svært så meget bra. Mye bedre enn de aller fleste familier. Også derfor har vi det bedre enn de fleste familier. I de fleste familier og i familier i sin alminnelighet i dag er det mye problemer, ganske så mye problemer, - problemer så som aggresjon, alkoholmisbruk, psykopati, vold, konemishandling, perversitet, økonomi, gjeld, likestillingsproblematikk, utroskap, underkuelse, ulydighet, mobbing, likegyldighet, sykdommer, oppløsning, skilsmisser, selvmord, kriminalitet, meningsløshet, osv., osv.! Ikke i vår familie. Også vi har våre problemer, men de er små i sammenligning med gjennomsnittsfamilien og ikke i nærheten av hva familier flest strir med. Jeg er bekjent med fenomenet at når to familier snakker sammen i fortrolighet og når problemer eller vanskeligheter berøres, så er det et nokså alminnelig psykologisk fenomen at den ene familien overfører sine problemer og vanskeligheter på den andre. Er du bekjent med dette psykologiske fenomen? Vi har selv opplevd det sterkt flere ganger i forbindelse med hva som skjedde i 1992, da terroren og trakasseringen av oss begynte for fullt. Flere av de som misforstod og trakk forhastede slutninger om oss den ganger, f.eks., har senere kommet og bedt meg om unnskyldning for det. Trude var svært så uansvarlig og umoden den gangen, og også ganske så løgnaktig av seg, og bråkete, etc. Og hun ødsler, det har hun gjort mere og mere, og hun ødelegger mye. Hun sliter enda med problemet, selv om hun har endret seg og blitt svært så mye mere annerledes. Spør henne selv, og snakk med folk som kjenner oss. Han sa noe sånn som at: - Rune, du har en kone som er så pen og fin. Og det du sitter og sier nå er ikke vårt inntrykk. Trude virker både moden og ansvarlig og på ingen måte løgnaktig. Du sitter her og snakker om at din kone er uansavrlig og løgnaktig og umoden! Du burde heller rose henne og gi henne gode ord, som hun vokser på ... Jeg innskjøt: - Det gjør jeg også. Han fortsatte, hissig og sint: - Trude er for god for deg; det er det som er saken. Hun bør kunne ta seg sertifikat, og hun bør kunne handle den maten hun vil og kunne sørge for at det er mat i huset, og du burde hjelpe henne, både med barna og stellet i huset, og være en mann som tar din del av byrdene, og rose henne - så god en kone som du har, - alt for god for deg, - du burde skamme deg, - sitte her og snakke slik om din kone! Jeg innskjøt: - Det dreier seg forhåpentligvis og efter hva jeg forstår om to familier som snakker sammen i fortrolighet, vennligsinnede. Jeg sier ikke dette nu i offentlighet. Og jeg er oppmerksom på at området er tabubelagt, - hvilket jeg også er interessert i. At du ikke makter å ta hva jeg sier og hva du hører til efterretning, har jeg vanskelig for å forstå. Din iver efter å misforstå synes for meg som grotesk, og trist. Han ble mere og mere hissig og sint, mens jeg forholdt meg sindig, saklig og rolig. Sånn omtrent forløp mye av samtalen. Her kan jeg vel ha blandet sammen det som ble sagt i går med hva som ble sagt i dag, men det ble snakket om mya av det samme, bare at Jan Trygve tilsynelatende var enda mere hissig og fordomsfull i dag. Og hans kone støttet opp om ham. På sett og vis Trude også, - i og med at hun ikke så hvor det bar hen og var utidig (som så ofte) og ikke sterkt nok protesterende. Hun nevnte f.eks. noen episoder - som vel kan ha vært som å skvette olje på ilden ... F.eks. at da vi var på butikken og handlet dagen før, så hadde, fortalte hun, - da hadde hun lagt en pakke havregryn og en pakke med puffet hvete i handlevognen ... Da hadde jeg tatt de opp igjen og sagt, at disse trenger vi ikke, kan vi legge tilbake igjen. Og da hadde hun rettet seg efter det og gått og lagt de tilbake igjen. Da Trude fortalte dette utbrøt JTA, så vidt jeg husker, noe sånt som at: - Det måtte vært min kone som ikke fikk kjøpe en pakke med havregryn, som måtte gå og legge den tilbake igjen!! Du burde skamme deg Rune! Og jeg forsøkte å forklare: - Det hadde sine fornuftige og naturlige grunner, akkurat som hvis jeg selv skulle ha blitt korrigert av en annen i familien. Vi hadde en begrenset sum med penger, som vi skulle handle matvarer for, som skulle vare så og så lenge, derfor gjaldt det om å handle fornuftig og best mulig riktig for å ivareta familiens interesser, og ikke for mere enn det vi hadde penger til. I dette tilfellet trengte vi ikke den havregrynen der da og hadde vi heller ikke råd til å kjøpe den. Derfor sa jeg fra om det. Til dette utbrøt JTA noe sånn som at: - Hva vet du om Trude trenger havregryn, - som ammer og har fire unger å stelle med mat for, og kanskje hun hadde lyst på havregryn! Skal du bestemme hva hun har lyst på og hva hun har behov for og hva hun skal spise?! Jeg svarte: - Det er ikke Trude som har fire unger å stelle med mat for, - det er vi som har fire unger å stelle med og for. Vi er faktisk sammen om det. Og det er ikke jeg som bestemmer hva hun skal spise eller hva hun har lyst på. Har hun lyst til å kjøpe noe eller å spise noe så får hun vel til det hun som resten av familien. (Hverken jeg eller Trude nevnte noe om at vi der og da, i butikken, hjemme hadde mere enn to kilo med havregryn i form av frokostblanding stående i spisskammerset. Heller ikke noe om at jeg dagen før oppdaget at hun på to dager hadde - jeg hverken overdriver eller er upresis - spist opp en annen en-kilos pakke med frokostblanding. Da jeg spurte henne, om også barnas mager hadde fått gjennomgå, sa hun at hun hadde spist den opp hovedsakelig selv.) - Du må uttale deg du også Trude, sa jeg. Trude sa noe sånt som at: - Jan Trygve overdriver og misforstår. Rune er veldig flink til å lage mat og lager mye god mat. Det er ikke sånn hos oss at det er bare kona som lager mat, mens mannen er på arbeid. Han har arbeidet som kokk også forresten. Men jeg liker ikke at vi må spare på kjøttpålegget f.eks. At når jeg skal spise brød og åpner kjøleskapet for å se hva det er av pålegg, og har lyst på kjøttpålegg og ser at det er to pakker med kjøttpålegg, og at jeg da må spørre Rune om å få lov til å åpne den ene pakken, det vet jeg ikke om jeg er helt enig i. Men vi må jo også spare på maten, og det er det Rune sier. Men jeg tror ikke vi bruker så mye som 6.000,- kr. i måneden til mat. Datablader og videokasetter og sånt som Rune kommer hjem med sammen med maten koster jo også mye penger. Og jeg ville selv ha gjort det annerledes, og har lært det hjemmefra fra jeg var unge å holde orden på penger. Jeg vil delta mere, f.eks. ta vare på handlelappene, kvitteringene fra butikken, og se hvor mye det koster, og f.eks. legge 6.000,- kr. i en egen pung, som kun skal være til matvarer, og så bruke 1.500,- kr. i uken til mat og til ingenting annet. Så kan jeg følge med, og se hvor mye det koster, og handle også det jeg bestemmer. Jeg har f.eks. veldig lyst til å bake kaker og kjeks ofte; og det kan jeg, men får jeg ikke lov til - eller kan jeg ikke fordi Rune sier at vi ikke kan bruke så mye sukker eller så mye smør eller så mye egg, for da blir det for dyrt. Men hvis vi legger det opp sånn som jeg vil så kan vi få det til, og jeg er blitt flink til å bake kaker f.eks., og ungene er glad i det. Det er ikke det at jeg ikke får det jeg trenger, men det føles litt unaturlig liksom. En mor ønsker jo å stelle til mye godt og å gjøre det fint og pent for de andre, med duker og blomster i vasen og god mat på bordet ... JTA utbrøt noe sånt som at: - Det er det værste jeg har hørt! Det er da ikke mulig! At det er så ille ryster meg! Jeg sa noe sånt som at: - Vi har bare 6.000,- i måneden til matbudsjett, og disse 6.000,- kr. skal vare en måned. Et prioritert element i vårt husholdningsbudsjett, som gjør at vi alltid spiser bra og har det vi trenger. Mht. om vi virkelig bruker 6.000,- kr. i matbudsjettet til det de skal brukes til, så gjør vi faktisk det, og heller mere enn mindre, og kassalappene fra butikkene blir alltid tatt vare på og gjennomgått. Trude har også anledning til å se på de for hver måned, og for hvert år, og blir også oppfordret til det fra min side. Når jeg leverer henne økonomiske oversikter og slikt som angår budsjettet så ser hun heller lite på det og viser liten og kortvarig interesse for det. Men vi har faktisk kvitteringene og kassalappene for hver måned, for hvert år, for mere enn ti år liggende her i nærheten. Disse kan om ønskelig fremlegges som et bevis for at det jeg sier er sant. Selvfølgelig er det jeg sier sant, og den mistillit jeg møter nu og påstander om at jeg lyver, kjenner jeg som nokså krenkende, - særlig tatt i betraktning av at vi faktisk har et så velordnet budsjett og en så oversiktlig og grei økonomi som hva vi faktisk har. Osv.! Det kom så mye tøv og tøys, løgn og uefterrettelighet og vridninger og mistillit i denne stilen fra JTA at jeg nærsagt måpet innvendig! Jeg kunne nevne mange flere tilsvarende eksempler på hva som kom fra ham, likså grove! Det forundret og forskrekket meg at han kunne komme inn i en vennligsinnet familie, i et hjem, på denne måten. Så sjokkerende simpelt og ufint og grovt at det var noe til begivenhet og gav noe til funderinger i mitt indre. Ikke bare var det overveldende med hovmod og forhastede slutninger i hans væremåte, og et bombardement av forsøk på å så splid og ufred, men det var også hva jeg oppfattet som rett og slett oppfordringer til ødselhet, løgnaktighet, uærlighet, fråtsing, Gro-Harlem-Brundland-isme, snever egoisme, likegyldighet og ørkesløshet, etc.! (Uten at jeg sa noe om dette; - i og med at jeg tross alt av høflighet og i selvbesinnelse ville forsøke å være lyttende og å ta hans ord og det hele alt til efterretning. Hvilket jeg også sa til ham. Jeg sa også at jeg kommer til å nedskrive hva som ble sagt, slik jeg er vant med nokså kontinuerlig i de siste 25 års tid, og at jeg regnet med eller håpet på en unnskyldning fra ham efter hvert.) Jeg kunne som sagt ha nevnt flere eksempler her, av det samme kaliberet. Han tråkket på så forskjellig vis også på mitt arbeide og min stolthet; - ved i foraktelige vendinger å omtale mitt arbeide; som han nærsagt mere regnet som skryt enn arbeide - fordi han antydet at det vel mest var skryt og løgn og egentlig ikke finnes og vel heller ikke kunne vises frem til noen som helst, og han iøvrig heller ikke hadde interesse for å se på det, osv.! Alt han sa forsøkte å utsi et bilde av meg som en dumrian, en latsabb, en vims, en egoist, en konemishandler, en mannssjåvinist, en nærsagt pøbel eller dusinvaretype som kanskje tilfeldigheter og lykkelige omstendigheter hadde båret frem på en litt for "uforskammet" flaksete heldig måte og salvet altfor meget! Jeg måtte bare ikke tro at jeg lurte ham, liksom! Ikke så å forstå at jeg skrøt av noe som helst. Men jeg sa til ham i all enkelhet da det kunne være på sin plass og kjentes litt nødvendig, at jeg er relativt svært så meget belest her i livet, og at jeg også nærsagt kan Bibelen utenat, og at jeg har arbeidet med mye forskjellig fremadskridende seriøst og saklig i mere enn tyve år, og også hadde egen butikk i noen år for tyve års tid siden ... Slikt noe kan av mange oppfattes som skryt (beroende på deres forestillinger om vedkommende og vedkommendes fremtoning!). Det er lov til å si at en har spist mange epler i mange år, men å si at en har lest mange bøker i mange år, jo flere dess værre! - det er nærsagt skammelig tabubelagt og kanskje mest egnet til å stimulere forlegenhet og misunnelse! (Derfor er og har jeg alltid også vært svært så forsiktig med slikt!) Han oppfattet det åpenbart som skryt; - for responsen tilbake var et regnvær med hoverende skryt tilbake! De hadde med seg blomster da de kom i går! En rødblomstrende alpefiol i potte med potteskjuler. Og de gav en bryllupsgave på 500,- kr. i Ulvik! Og JTA har siden rettssaken i Trondhjem vist stor interesse for hvordan det går med oss. Bl.a. ved iallfall omtrent månedlig eller oftere å telefonere oss for høre hvordan det står til og for en småprat. I vår en gang telefonerte han på kveldstid for å fortelle hvor lykkelig glad hans kone var den kvelden, fordi han nettopp hadde kjøpt et gullsmykke til henne - som hun likte så godt og som gledet ham slik. Og jeg gledet meg på deres vegne da jeg snakket med ham og alt var bare fordragelighet. Jeg erindrer f.eks. også den første telefonsamtalen jeg hadde med hans kone Torunn, som fant sted i fjor (var det ifra Åmli montro?) ... Hun virket som å være ganske moden og reflektert og gav et godt inntrykk. Bl.a. sa hun i samtalens løp sånn omtrent at det var så forfærdelig med all trakasseringen av hjemmeundervisningsfamilier; - det er de fineste familiene som er mest glad i sine barn og viser de mest og best omsorg det gjelder. Dere skulle hatt ros og ære, for det som gjeognnom dette tilføres samfunnet. Og det kommer også. Det er det nødt til! Efter hvert vil svertingen alt det som nu har skjedd av pionerinnsats komme på avstand, og hva som virkelig har skjedd vil bli verdsatt som det store og viktige det faktisk er. Jeg visste det var slik og samtykket. Selv hadde vi jo også iøvrig omtrent førstepremie-diplom ifra PP-Tjenesten i Trondhjem for særdeles godt foreldreskap, omsorg og familieforhold! Hun sa iøvrig noe jeg bet meg spesielt merke til i dag også, fordi jeg ikke klarte å forstå det helt, da det var snakk om trakasseringen og terroren vi har vært utsatt for - og dette at vi nu befinner oss og bor her. Hun sa, at "dere skulle ha invitert de (Skaun kommuneadministrasjon & co.) hit til dere nu; så de kan få se hva de har gjort med dere." Jeg forstod det ikke helt; - for jeg tenkte at om noen av de skulle ha kommet hit og sett nu, så ville de enten ha frydet seg dess værre det de så eller opplevde var, eller uansett antaglig forsøkt gjøre det værre, eller de ville ha, hvilket er mest sannsynlig, ha sett en familie som rett og slett har flyttet til en annen kant av landet, en vanlig familie som har flyttet til et vanlig hus et annet sted i landet - på like linje med når andre familier finner det for godt å flytte av så forskjellige grunner. Mao. ikke noe som helst ekstraordinært eller spesielt i det hele tatt! De ville ikke engang vite noe som helst om hvor bedrøvelig det er for oss å være uten vårt kjære hjemlige landskap, med vårt apotek, vår hage, låven, trærne, investeringene våre der, det kjente og kjære der, hva vi bygde opp og ordnet med for vår trivsel og vår fremtid, - eller uten vårt så store og fine og for oss så viktige bibliotek, våre bøker og papirer, våre filmer, vår musikk, våre møbler, våre stier, våre stener, meitemarkene og dyrene vi stelte med, jorden, småfuglene, hvilestedene, osv., osv.! De ville antaglig ikke ha sett fnugget som helst av vår smerte, vår lengsel, våre drømmer, vår fremtid, vår gråt, vår glede, våre venner, vår trivsel, osv.! All den skaden de har forårsaket ville de mest og best mulig ha lukket øynene, sansene og vettet for - for minst mulig å kjenne byrden av sin synd og sin samvittighet; for mest mulig å rettferdiggjøre hva de har gjort! Besinnelse har de jo bortimot mest av alt vist hvor lite de har av. Så jeg klarer ikke helt å forstå hva Torunn mente. Men det var noe annet jeg ville frem til her nu: Skyldes deres groteske fremstøt nu uforstand, misunnelse, "planlagt sammensvergelse", forvirring og ukjente årsaker, - eller hva? Spørsmålet er absolutt og utvetydig på sin plass! Skyldes det at de finner det utålelig at vi har et familieforhold som er annerledes enn deres eget? Var deres gaver og entusiasme bare et uttrykk for hva jeg (i mangel av et bedre ord) betegner som "Nancy-syndromet"?! "Nancy" hadde det slik, at hun tilsynelatende ville folk hun kom i kontakt med alt så meget godt og vel, og overøste de med gaver og vennlighet i begynnelsen, - for så å få fortrolighet, åpenhet og tillit ifra de: Alt som hun dernest kunne bruke imot de; for å bøye og føye de efter sin egen forskrudde egentlige vilje som efter hvert forskrekkeligere og forskrekkeligere tydelig og maktbegjærlig! På kvelden efter at de dro herfra i dag satt vi lenge i lag med ungene og snakket om deres besøk og hva som var skjedd, i all eftertenksomhet. Jeg hadde også sagt jeg ville forsøke å fordøye på hans råd og hva som var blitt sagt, urimeligheten i det hele til tross. Og anmodet ham og hans kone om å gjøre det samme. Det var forsåvidt en trivlig kveld; selv om Trudes spakhet og umodenhet opptok meg mest i det stille i mitt indre. Og fordøyelsen av det uforskammede besøket. * Det er med meget stor bekymring jeg ser på hvordan pene og sterke mennesker, i det ytre, plasseres foran våre øyne og i så sterkt fokus i massemediaen. Og hvordan mindre pene mennesker, i det ytre, eller hærjede mennesker så konsekvent og gjerne stuves unna eller forbigås. Det er også med meget stor bekymring jeg ser på hvordan pene eller sterke mennesker i det indre gjemmes bort eller forbigåes på så forskjellig vis, så ofte til fordel for svake eller stygge mennesker i det indre - ofte overfladiske mennesker, grunne som sølepytter. * Når og hvis en, beroende litt på ens utseende og posisjon (om en svarer til forventningene), sier eller innrømmer overfor andre at at en er belest eller lærd, så oppfattes det svært ofte og gjerne av den eller de andre som skryt. Sier en at en har lest tusenvis med bøker, så vekker en ofte en forunderlig slags misunnelse eller hovmodighet hos den andre - nærsagt uansett hvor lite den annen er belest eller noensinne kanskje har ønsket å være det, kan det synes som. En kan si at en har ti eller tolv kuer, at en har sett mange filmer eller malerier, eller at en er interessert i f.aks. den greske mytologien eller i matematikk eller at en pleier spise ekstra god middag søndagene. Hvor mange bøker et menneske har lest kan være temmelig usynlig overfor andre, og det trenger ikke å ha hjulpet vedkommende som har lest de særlig meget heller, men mange har et mystisk komplisert eller forunderlig forhold til bøker og til Ordet, som vel egentlig kanskje ikke er eller trenger være så altfor vanskelig å forstå. De forbindes med med lærdom og skolering, med dannelse og kunnskaper, med forståelse, erfaringer, historiske begivenheter, perspektiver, innsikt og utsikt, studier, kommunikasjon, osv. Eller også med akademisk snikk-snakk, gloser og fraser, spesialisering og hovmod, etc. For mange er dette med å lese bøker også forbundet med anstrengelse, og med noe som kan være svært så tidkrevende eller som fordrer skolegang og en særlig slags livsutfoldelse. Og de forbinder det gjerne med den kunnskap og lærdom de selv har tilegnet seg. Og folk flest er som bekjent klokere enn alle eller de fleste andre. Står de overfor noen som sier de har lest uforskammet mange bøker, tar de det for løgn og skryt eller benekter det på mystisk vis for å ivareta sitt hovmod eller sin posisjon i forhold til den annen ... Noen hastig - for hastig - nedskrevne tanker i fra min side dette her bare ... som jeg selv trenger å fordøye mere på, og som det kan hende er ett og annet i ...? Tankene er oppi alt nu kanskje også forhastede. Jeg er trøtt. *
DAGBOKSNOTATER --- Lørdag 20. juli 1996, Sveio sentrum:
Det er rett og slett mange som efter hvert har fått interesse av at det går meg og min familie dårlig! Disse ordene fra min side er ikke noe paranoid trekk, men er et innlysende og åpenbart faktum. Og det kan fort enda komme til å bli værre, må jeg bare erkjenne hvis jeg skal se realitene i ansiktet. Særdeles hvis mitt arbeide fremadskrider og jeg ikke slutter med å gjøre "meg" bemerket. Som så meget annet av forholdene i realitetene, er det nokså uunngåelig. Disse attakkene fra JTA og hans kone nu kan vise seg å være eller å bli farlige for oss også! Det er ikke så greit å si hva vi skal kunne gjøre overfor det. Jeg telefonerte fam. Hovd nu i kveld, ved 23-tiden. Mamma der var i badet og pappa ute. Jeg snakket noen ord med deres datter Rannveig, og sa jeg skulle telefonere igjen om en halvtimes tid hvis ikke de ringte hit. Straks efterpå faxet jeg over dagboksnotatene for torsdagen. Det var mye disse jeg ville forsøke å snakke med de om, for å høre deres formening om det hele. Kan hende kanskje har de en viss peiling eller formening om hva som kan ha skjedd eller hva som er ute og går. (JTA ville ikke at jeg skulle faxe over eller sende over noe som helst som angikk det vi snakket om, sa han. Han telefonerte hit før midnatt i går, og var likså ille og tullerusk. Jeg gidder ikke beskrive telefonsamtalen engang, - idet den var så lik med alt det forutgående. Forskjellig ja; men likså ille og forskrudd.) Jeg forsøkte også å faxe det samme over til adv. Liv Clemetsen, men der tok ikke faxen imot noe nu. Iøvrig sluttet jeg å oversende dit mine dbn for et par-tre måneder siden, ved en tilfeldighet bare, og tenkte jeg skulle oversende en større porsjon i en stor konvolutt heller, men har ikke riktig tatt meg anledning til det enda - og nu mangler jeg sverte i skriveren her. Det er absolutt grunn til å anta at JTA nu vil komme til å telefonere eller å snakke med diverse andre om sine "oppdagelser" av hvor forfærdelig jeg er og hvor galt vi har det! Og situasjonen minner ganske om mye av diverse som skjedde i 1992. Forhold som vi har gjennomlevd og har bak oss; men som de fleste andre familier, ekteskap og mennesker enda har foran seg og har vanskelig for å begripe i sitt omfang og i sine dybder. Antagligvis (?) har han noen som venter nettopp på en slik melding ifra ham! Efter mønster av hønsefjæren i eventyret, ... Interessene til alle de som har interesse av at det skal være slik og at det skal gå slik er forskjelligartede og interessante, men for meg naturligvis - iallfall enda - uoverskuelige. JTA er ikke så nøye med Ordet. (Det var han ikke da vi avtalte at han skulle ta seg av filmingen i Ulvik heller ...) Han har tilsynelatende flere av de problemene som Trude hadde og enda har noe problem med. Ikke ualminnelige problemer i vårt så av Babylon besatte tidsrom, hvor det meste går på babbel!! Også i landets forskjellige kristne eller "kristne" (i gåseøyne) miljøer og kretser er det mye fordommer, uvitenhet og intoleranse ute og går; mht. så mangt. Og dette at det trekkes forhastede slutninger, på så ukristelig og forskjellig demonisk vis, er både populært på forskjellig vis og alminnelig. Endog også alminnelig akseptert. Endog i avisen Dagen sees det tidvis og rett som det er stikke seg frem fra undergrunnen og fra sidene og fra sidelinjene! Jeg trenger vel ikke nevne eksempler! Såsom inkvisisjonen, kjetterbålene, mangelen på respekt for urbefolkningene og menneskeverdet (både før og nu! - henviser f.eks. også til striden i Valladolid i Spania i 1550!), osv.! Iøvrig så vår familie i dag en filmatisering ("Saint Joan") på tv om livet til Jeanne d`Arc som jeg tidligere ikke har sett, i regi av Otto Preminger - opprinnelig fra Wien i Østerrike, gjort eller utgitt i USA i 1957. Den var interessant. Ordet, om og i korset, som kan vinne det moderne menneske, er sterkt og mangfoldig og er kjærlighet! Kjempefint intervju med Bjarne Staalstrøm (tekst og foto av Arnold R. Lærum) i dagens Dagen, under overskriften: Bjarne Staalstrøm: - Frelse på billigsalg med verden på kjøpet. Mamma telefonerte i kveld og jeg pratet med henne. Sa bl.a. at jeg oversender henne de 4.000,- kr. på mandagen. Jeg rakk ikke postkontoret før det stengte i dag. (Det stengte kl. 12.30 - tidligere enn jeg regnet med.) Hun sa at pappas hjerteflimmer er likså ille enda og det ikke er kommet bedringer tross i forskjellig slags behandling (elektrosjokk også) der på sykehuset. Mye slekt på besøk der hos de i disse dager, som jeg forstod henne. Hun hadde vært på sykehuset hos ham i dag. Burde jeg kanskje likevel oversende JTA dbn for torsdagen, - sånn at han bedre fikk mulighet til å anskue og erkjenne seg selv i perspektiv? * Det ankom et brev ifra trygdekontoret torsdagen, med varsel om at pensjonen går inn på min konto osv., samtidig som det stod at jeg efterbetales ca. kr. 12.000,-! Jeg trodde straks det var en feil og tenkte på å ringe de for å undersøke, men ville først lese gjennom og fordøye brevet bedre. Trude (og JTA) sa at vi kanskje bare burde ta ut pengene. Mens jeg sa at jeg ikke skulle gjøre det. Imidlertid ankom også i går et brev fra de, - som forklarte, så vidt jeg forstod det, at det dreide seg om en efterbetaling av "fødselstillegg" eller var det "barnetillegg" for Frøydis! Hvilket var svært så kjempemessig! * Balder fant en lykke-firkløver ute på engene her omkring i dag, som han hadde med seg hjem! Det er første gang jeg noensinne har sett en slik, riktig en firkløver, selv om jeg ofte nok har sett efter slike! Samtidig hadde han også med seg hjem velduftende viltvoksende mynteplanter, - lykke-mynte, som han hadde funnet mye av der i samme området. Efterpå tok vi med noen hjem hit som vi plantet i to potter som står her ute nu. Jeg satte opp hengekøye til ungene i et lønnetre her ute i går, - og den ble populær! som en himmel-seng, ved siden av dissene. * Noen notater: I en atmosfære uten kjærlighet, tillit, fortrolighet og gjensidig respekt er formidling av lærdom og dannelse og forholdet lærer elev en vits! Det potensialet som hjemmeundervisningen eller altså hjemmeskolene har, er enormt! Og er absolutt ikke mindre i et tidsrom hvor Ordet og kommunikasjon flakser på tvers av landegrensene i global målestokk, fra individ til individ og fra familie til familie. Tvert om! Heller ikke mindre i et tidsrom som mest av alt trenger konsekvent opposisjon og motstand imot den forskjellige slags besettende uniformeringen og rovdriften Skjøgen står for. At Babylon snart har utryddet verdens urbefolkninger er bare et av flere forfærelige faktum nu i slutten av vårt tyvende århundrede efter Jesus Kristus! *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 22. juli 1996, Sveio sentrum:
Bestemte meg i morrest for å faxe over dbn for torsdagen også til JTA, og gjorde det ved 06-tiden i dag tidlig. Det er antagligvis det rette av meg å gjøre. Vi har vært i Haugesund, har handlet og vært på postkontoret og betalt regninger, etc. Av de regningene som skulle betales nu gjenstår bare for melken til Vandaskog og kr. 300,- til Hanne og Rolf. Mamma og pappa ble tilsendt de 4.000,- kr. i retur. Husleien for august ble også innbetalt, m.m. Vi har ellers i dag satt opp mere disse og tau-greier; en "salto"-disse ... Det ankom iøvrig to pakker via posten i dag, med gaver. Den ene fra Trudes mor. Trudes mor telefonerte og snakket med Trude i dag formiddag. POH telefonerte efter midnatt, natt til søndagen, og vi pratet en stund. *
DAGBOKSNOTATER --- Torsdag 25. juli 1996, Sveio sentrum:
Fikk utsendt videokasetten (mastercopy) med opptakene fra hjemmeundervisnings-konferansen i Ulvik i går, de to første eksemplar, en til SVS og en til Marta Straume. VK0001 fra HUNs Forlag, med skrivet VK0001A - oversikt over innholdet. (JTA har også bestilt en.) Jeg skal klargjøre flere til utsendelse. Sendte samtidig med en liten sommergave til de; - en kopi til hver av MC-kasetten MC230796-rlh - som inneholder stykke fra et radioprogram ifra 1988; et intervju (på ca. 13 min.) med meg og Trude, laget av Odd Sørås og sendt i NRK-radioens Distriktssending for Møre og Romsdal den 14. juli 1988, - den gangen vi bodde i Nord-Møre. Kopierte det til C-90-kasetter, og plusset på med noe musikk for å utfylle kasetten ... Da jeg nettopp var ferdig med å klistre igjen konvolutten til SVS så telefonerte han, og vi hadde en prat. Efter å ha vært på postkontoret i går dro jeg til Haugesund igjen i et ærend, og var innom Obs-butikken. Da jeg skulle betale der med minibank-kortet fikk jeg beskjed om at koden var feil og ble avvist, - enda en gang! Da jeg telefonerte Postbanken i formiddag fremkom antagligvis årsaken: Det er to forskjellige koder; den ene en "kontofon-kode" som brukes pr. telefon for å sjekke saldo på kontoen etc. - den andre en "personlig kode" som skal brukes i mini-banker etc. for å ta ut penger etc. med. Jeg fikk tilsendt den sistnevnte først, og den førstnevnte en av dagene nu. See? Håper det ikke blir mere problemer med det der nu. * Lyn og torden tidlig i går, ved 6-7-tiden. Litt av et brak! Så huset ristet! Men det varte ikke lenge før det var over igjen. Nydelig vakker kiming og bjelleklang fra vår nabo kirken her i dag ved middagstid! Og nydelig vær! Trivlig ute her også, med bålplass og litt av hvert. Vi har hele familien de siste årene bare blitt stadig mere og mere begeistret for alt dette som har med trivselen og storheten med bålplasser ute å gjøre! * Jeg mottok i forgårs enda en brevkonvolutt fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vedr. kravet om de 27.000,- kr. Konvolutten nu inneholdt en kopi av et brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruksavdelingen, til Det Kongelige Landbruksdepartements Avdeling for matproduksjon og helse i Oslo, datert 16.07. 1996. Jeg digitaliserte og arkiverte brevet som SDNR175C-rlh. Brevkonvolutten er poststemplet B-post og dato Trondheim 18.7.96 med rødt. Fylkesmannen ønsker å opprettholde kravet, står det bl.a. * Mye fint stoff i avisen Dagen denne uken også. Finn Jarle Sæle skriver mye om livet i ekteskapet, i familien og hjemmet - om hva han med et godt uttrykk betegner som hustavlene. (Forhåpentligvis leser JTA og hans kone det også!) I mandagens avis om "Familievekkelse" på lederplass, samt treffende ord om pornografien. I samme mandagens avis også bl.a. et innlegg om og med overskriften "Hjemme-skole", av Steinar Handeland fra Moi. Og et par sider om "Familiedager på Birkeland folkehøyskole" av Arild Vik. (Min bror med familie har vært på et slikt arrangement for en tid siden ...) Og Odd Sverre Hove om "En kirke som "kommuniserer"?", om bl.a. Ludvig Nessa og Børre Knudsen m.m. Og Ragnar Andersen om "Hva er sann kristendom?". For å ha nevnt noe. Innlegget om hjemme-skole / hjemmeundervisning bl.a. særlig om Arbeiderpartiet. - Jeg er på langtnær den eneste som gjennomskuer Arbeiderpartiets betydning og grøsselighet i slikt! Også tirsdagen med diverse slikt stoff i Dagen, - bl.a. Finn Jarle Sæle om Ungdom i Oppdrag, Øyvind og Kari Hofstad, og ekteskap - samliv. Hans kone, stortingsrepresentant, Anita Apelthun Sæle, også med fine ord - om aksjon mot umoral og nedbrytende politikk, m.m. Og diverse annet! Deriblandt en fin dobbelside av SVS om hjemmeundervisning! Om Marta Straume, Mosvik, nye og flere hjemmeundervisnings-familier, etc.! Og et interessant innlegg av Thore Lie om lobotomisering! (Det har stått mange megetsigende innlegg også om lobotomisering etc. i Dagen!) Og Hans Svartdahl fra Haslum med viktige ord om "Maktsyke menighetsledere", baktalere, Diotrefes-er, etc.! Onsdagens, gårsdagens, Dagen likeså interssant og fin. Om en ny norsk bibeloversettelse efter King James Bibelen ... Og om prost Per Kørner og Strandebarm prosti og Same-misjonen / Norges samemisjon. Og et innlegg om "Data-Bibelen / GoodSpeed", - digitale utgaver av Bibelen for DOS og Windows ... (Som iøvrig også står omtalt i siste nr. av tidsskriftet "Multimedia World", nr. 4, 1996, s. 38, i en notis.) Og Finn Jarle Sæle på lederplass stiller bl.a. spørsmålet: "Hva er årsaken til at de ikke-sosialistiske partier ikke klarer annet enn å krangle seg imellom, mens Arbeiderpartiet har etablert en praktisk ett-partistat?" Og gir flere vesentlige momenter til et svar og for å belyse forholdet. Inne i avisen har han også et oppslag om Ungdom i Oppdrag på Geilo og Alv og Margareta Magnus, og familie- og ekteskaps-problematikk, etc. Om forholdet mellom kjønnene, mann - kvinne, etc. Om slikt stoff som Willy Buzzi langt mere inngående har behandlet i sin fine bok "Eros og de 7 livstilstander i menneskets biografi" og i sin store syv-binds "Kategori-læren, brever", og jeg selv i særlig det store temanummeret til Esoterisk Bulletin i Norden om kjærlighet, for mange år siden ... Finn Jarle Sæle refererer iøvrig, har jeg merket meg, til to interessante bøker av nyere dato, som jeg selv har lest i med en viss interesse: Deborah Tannens "Det er ikke det jeg sier! - Når menn og kvinner snakker sammen" (som utkom på norsk i 1992, oversatt fra USA), og boken "Syv løfter for en mann som holder ord" av Randy Phillips, president i Promise Keepers (Løfteholderne) samt flere fremtredende kristne forfattere, oversatt fra USA også den - utkom på norsk på Hormon Forlag tidligere i år. I dag nevner Sæle også "Er du glad i meg" bøkene fra Prokla Media. Av Rose Campbell. Vi fikk tre forskjellige av disse i bryllupsgaven fra familien Hovd, og jeg har bare kikket litt i de enda - og takket POH for de, sa at de ser interessante og givende ut og skal bli spennende å lese i sin helhet. Nydelig forsideoppslag med og om barna i dagens Dagen - av Finn Jarle Sæle)! Der står det bl.a.: "- Hvordan opplever barna våre seg selv? Liker de seg selv? Det det kommer an på, er at de føler seg verdifulle. Barn som er elsket, vil også vise god adferd. Det sa Øyvind Hofstad på familieleiren på Geilo i går ..." Og mere inni avisen om det samme. Bl.a.: "Hofstad advarte mot all kommunikasjon som definerer barnet negativt, som lat, dum eller uønsket. Det er viktig for ten-åringen (rlh: - ikke bare for ten-åringen!) å føle seg forstått, akseptert og elsket. Og det er følelseslivet som styrer adferden." Meget viktige og vesentlige ord! Ikke bare for og mht. barnas adferd, - men mht. hele oppdragelsen, undervisningen, trivselen, stemningen, samarbeidet, harmonien i hjemmet, modningen og selvrealiseringen, - alt! Det hele alt! Uten respekt, kjærlighet, tillit, trygghet, inderlig ros og medopplevelse, inderlig sannhet og konsekvens, - sentrale og meget vesentlige og elementære felles-menneskelige verdier, - uten dette og disse utarter og oppløses familien, hjemmet, samfunnet og virkelighetens verden!! Med disse erkjennes og blir Guds kjærlighets storhet større og større! Det må være inderlig godhet, kjærlighet og sannhet i en familie, i et hjem - også i samfunnshjemmet! Det er moralen, estetikken og etikken! Det er ikke Pan som skal råde grunnen! Det er forløseren Jesus Kristus! Det står også, at Øyvind Hofstad sier: "- Har vi mislykkes i å formidle kjærlighet til våre barn, kan vi samle dem og be om tilgivelse. Det trengs slike gjestebud rundt om i norske hjem, og nasjonen skal fornyes og bygges opp igjen." Hvis løgn og falskhet smyger seg inn i eller snor seg i familien såes store skader og ødeleggelser. Uten bekjennelse og besinnelse blir de til åkre med ulykke, skade og synd! Under overskriften "Oppdragelse og hjertefellesskap" skriver Finn Jarle Sæle også fine ord om det samme temaet. Han begynner slik: "Hjertefellesskapet med barna er grunnlaget for all oppdragelse, ble det sagt under familieleiren på Geilo. Det siste verset i Det gamle testamente sier at Gud skal vende fedrenes hjerte til barna og barnas hjerte til fedrene, så Herren ikke skal komme og legge landet under bann. Vekkelse og samfunnsreformasjon er basis i enhver nasjon. Hjertefellesskapet i familien er grunnlaget for at Herren ikke legger landet under bann. _Familien har avgjørende betydning for en nasjons skjebne." Under overskriften "Dødens industri" skriver Sæle på lederplass i dag også bl.a. om hva han betegner som "de to største miljømessige ondene" - alkoholen og tobakken, som tilsynelatende ikke engasjerer "miljøbevegelsen". Her tar han feil eller overdriver han, - muligvis eller antagligvis med vilje eller i en slags ironi eller provokasjon!? At alkoholen og tobakken er meget farlige saker er sikkert nok. Men hva med de kjemiske, "syntetiske" eller "raffinerte" stoffene som tilsettes eller involveres i våre matvarer, i atmosfæren og næringskjedene og i våre landskaper?! Den enorme skade disse og dette bevirker overgår endog alkoholen og tobakken til sammen. Om enn det blir forsøkt holdt skjult på så forskjellig vis av så forskjellige slags interesser. For å nevne noe konkret. Men det aller største miljømessige ondet av alle, så vidt jeg kan forstå nu, - er babbelet (og rabbelet) i all vår kommunikasjon! Likegyldigheten, overfladiskheten, bortforklaringene, løgnene og falskheten og de spekulative og forvirrede påstandene som hærjer sproget og som forpester våre atmosfærer med intoleranse, egoisme, Jante-lov, forakt for menneskeverdet, urett, makt-misbruk, hovmod, smålighet, simpelhet, rovdrift, ufred, krangel, krig, søppel, osv.! Det babbelet og rabbelet og alt det rabalderet som det medfører er Ordets motsetning, rett og slett. Disse tilspisser seg i det ondes kjernekrefter, - i de globale ødeleggelsesmuligheter som brøt frem fra avgrunnen omkring midten av vårt århundrede og som representeres ved kjernekraftteknologien, bio- og gen-teknologien, - og som kanskje kan sies å ha sine forløpere eller grenseoverskridelser i områder og aspekter såsom produksjon av kjemiske våpen, industrielle fosterdrap, holocaust, etc. Eller hva? Disse det ondes kjernekrefter representerer mere enn den industrielle revolusjons degenererende overdrivelser og overskridelser (av alkemien eller naturens bærekraft). Vi lever i en definitiv endetid. Og vi lever definitivt i Ordets århundrede, på godt og vondt, tilsynelatende mere enn noensinne! De internasjonale og globale kommunikasjonsmidler florerer mere og mere siden omkring begynnelsen av vårt århundrede. Siden den tid vi så en hånd skrive på tilværelsens vegger - på Mayas eller Gayas vegg, mur eller slør - at "Gud er død!" Likesom Jesus Kristus fordrev Pan for omkring to tusen år siden ble på en måte Fader vår eller Moder jord tilsynelatende fordrevet av Babylon omkring begynnelsen av vårt århundrede! Likevel Ordets århundrede? Med elektrisitet, radio, tv, telefon, massemedia, jernbane-tog, biler, bulldozere, jetfly, atomkraft-drevne ubåter, raketter med mennesker til og forbi månen, Star-Wars, edb-teknologi, spion-satelitter i bane omkring jorden, osv., osv. Kommunikasjon og teknologi i lange baner for full fart, fortere og fortere, på tvers av landegrensene, globalt overalt! Urbefolkningene og landskapsmiljøene og dyreartene utryddes i stadig stigende fart de fleste steder i verden til fordel for den smellfeite overveldende okkupasjonsmakten Babylon. Er klokken passert midnatt? Spørsmålet kan for mange kanskje bl.a. være hvorvidt vi lever i Ordets århundrede, eller i babbelets? Eller både og? Uansett er rent faktisk de to største miljømessige ondene vel Fanden og hans tøs?! * Jeg har iøvrig King James Bibelen bare i den engelske versjonen, - i en digital shareware-utgave (versjon 1.0 - 15.04. 1991). Vi har iøvrig i vårt bibliotek mange utgivelser og versjoner av Bibelen, - både i sin helhet og i forskjellige av bøkerne der. Har bl.a. også Studiebibelen med den greske grunn-teksten i NT oversatt ord for ord. Og savner disse og svært så mye annet også fra vårt store og rikholdige og meget fine bibliotek! To forhold som kanskje særlig har hemmet vår hjemmeundervisning, foruten selve terroren og trakasseringen, er dette at vi har tapt vårt apotek, vår store have og vårt landskap - og dette at vi nu lenge har måttet være uten vårt så kjære bibliotek! Et bibliotek som også faktisk og inderlig og svært så selvfølgelig betyr svært så meget for barna her i familien! Selvfølelig - for oss - og svært så meget mest vesentlig - er midt i det hele tapet av "vårt liv", av våre drømmer og lengsler, vår trygghet, vårt hjemsted, våre mål og hva som var meningen med vårt arbeide, vår lek og vår hverdag, osv.! Forhold som for folk flest - som for svært så mange i vårt samfunn nu! - mye har liten eller ingen betydning! Tvert imot for vår familie! Vi kan ikke og makter ikke å bare glemme alt som har skjedd og alt som var - og legge det bak oss som noe forgangent! Det var og er for stort, solid og rotfestet i oss alle, hver for oss! Vi har faktisk, hvordan en enn snur og vender på det og legger viljen til, - vi har faktisk ikke bare flyttet eller forflyttet oss. Men er i helt og holdent reell indre landflyktighet. Ungene og Trude vet det og kjenner det kanskje likså meget som meg, - helt uavhengig av min holdning og hva jeg uttrykker. Trude, Frøydis og Idun var ute og gikk tur forleden dag ... da de kom til et sted med gjeiter. Idun gråt da hun opplevde gjeitene, - fordi hun kom i erindring om alt det hun savner og som er henne så kjært av det hjemlige! * JTA var overveldende simpel i sin grove urett. SVS telefonerte i kveld ved 23-tiden. Han hadde allerede mottatt konvolutten med Ulvik-videokasetten etc., og sett litt på den og var begeistret! Han anbefalte iøvrig - som han har gjort ved noen anledninger i år - å anskaffe en billig robåt av noe slag. Et fint og godt og fristende forslag! *
DAGBOKSNOTATER --- Søndag 28. juli 1996, Sveio sentrum:
Jeg så en tankevekkende og fin film i går. "Trapped and Deceived / Fanget på sykehus" fra 1994, USA, på norsk TV3. Den handlet om en tenåringsjente som blir lagt inn på et sykehus for ungdommer i mental ubalanse. Hennes foreldre håper tilsynelatende at hun skal kunne få noen slags hjelp der. Og der kommer hun til typisk alminnelige forhold ved slike institusjoner, hva enten de er i USA eller i Norge. Mao. til en mental-forvirret heksegryte med tvang, løgn, kjemisk krigføring, umenneskelige avstraffelser, menneskefientlighet, etc. I litt av et gjøkerede mao.! Filmen minnet i mangt og meget om den gamle film-klasikeren "Gjøkeredet"; - og handlet naturlig nok om en del av det samme. ("Gjøkeredet / One Flew over The Cuckoo`s Nest", USA 1975.) Det finnes onde sirkler hist og pist i p-syke samfunn, som gjør svært så mye forfærdelig vondt i sine krenkelser av menneskeverdet og i sine maktmisbruk! Onde sirkler som tildels og når det er muligheter for det også støtter og hjelper hverandre, - og som i kraft av dette og "mekanismer" såsom sensur og hemmeligholdelse eller frihetsberøvelse og trusler og terror etc. makter å opprettholde sine overtramp og sine forbrytelser! En annen meget interessant historisk film av et dokument jeg så i går handlet om mye av det samme. "Prisoner of honor / Ærens fange" i regi av Kent Russel, USA 1992, - om begivenheter som skjedde ved inngangen til vårt tyvende århundrede: Dreyfus-saken i Frankrike fra 1894 og frem mot 1899, og videre, - om Alfred Dreyfus, en jødisk kaptein i det franske militæret, som anklages for landsforræderi og dømmes til livsvarig fengsel i enecelle på fangeøya "Djevleøya", - fordi han var jøde og det trengtes en syndebukk. Forholdene er annerledes i dag; men mye er annerledes og likt og likså ille. Takket være innsats fra bl.a. forfatteren Emil Zola - som ble straffedømt i den forbindelse - ble saken en offentliggjort sak, - og faktisk en mediesak av store dimensjoner, ikke bare i Frankrike! * Det har for meg blitt mindre og mindre med lesing (særlig av bøker) siden 1992! Mindre og mindre med diverse studier også. Jeg har nærsagt omtrent vært nødt til å slutte med slikt efter hvert; på grunn av Olav Høstad-saken / Skaun-saken. Som riktig nok også har vært et inngående studium for meg; - et svært så ufrivillig, nærsagt "altoppslukende" plagsomt og pinlig studium! Diverse fagbøker og tekniske manualer og instruksjoner etc. leser jeg dog på strak arm omtrent som vanlig (selv om det tærer helsemessig mye mere enn vanlig), av nødvendighet, - "som vanlig" (sier jeg), - bortsett fra at lesingen nu stort sett foregår via datamaskinen, og jeg nu ikke har særlig stort utvalg med avveksling og alt slikt som iøvrig trengs. Det meste av det er på engelsk. Det nærmeste jeg kommer avveksling - bortsett fra familielivet - er at jeg kanskje mere enn til vanlig ser filmer og tv. (Jeg merker på forhånd av i program-bladet hva jeg ønsker eller tenker å se, - og velger ut det har eller kan ha størst interesse for meg og også for familien iøvrig. Barna her i huset har iøvrig aldri noensinne sett filmer av noe slag som ikke foreldrene først har tilrettelagt for de.) * Finn Jarle Sæle skriver på lederplass i Dagen fredagen - under overskriften "Folkehøgskolene" - bl.a.: "Regjeringens skolepolitikk betyr en økende ensretting av skoleverket. Vi trenger et variert og mangfoldig skoletilbud, der både folkehøgskolen, friskolen og hjemmeundervisningen har sin plass. Det vil forløse de krefter som løfter nasjonen i en tid der det trengs kreativitet og kunnskap mer enn noensinne. Men uten regjeringsskifte ser det mørkt ut for det norske skolesystemet." * Jeg filmet her ute i går i det fine været, ungene som lekte. Det ble et 45 minutters opptak. * Det viser seg å enda være problemer med bruken av min nye bankkonto. Jeg har rett og slett ikke den rette "personkoden" for å kunne bruke bankkortet. Den koden jeg fikk er ubrukelig og ikke riktig - og kortet ble slukt derfor i en minibank i går. *
DAGBOKSNOTATER --- Mandag 29. juli 1996, Sveio sentrum:
I går kveld, eller natt til i dag, så jeg enda en særlig interessant og givende film - fra virkeligheten - over tematikken Forvaltningen og menneskeverdet kontra makt-misbruk. På norske TV3; filmen "Tilståelsen / The Confession / L`Aveu", fransk-italiensk i regi av Costa-Gavras fra 1970 - 2 timer og 12 minutter. Litt av en grøsselig tankevekker vedrørende tematikken! Filmen er basert på en sann historie, og handler om en minister som i 1951 ble tatt til fange og forhørt om sin medvirkning til anti-kommunistiske aktiviteter. Handlingen går frem helt til 1968, og lodder også bakover i vårt århundrede. Forvaltningens mentale galskap og umenneskelighet fremtrer så entydig og utvetydig skremmende klart, samtidig med psykologiske trekk og strategier i de onde sirklene, at filmen bare av den grunn er særdeles meget verdifull. Hva hovedpersonen i filmen, og de mange andre, gjennomgikk er ubeskrivelig, hårreisende forfærdelig!! At Adolf Hitler og hans gjeng i Tyskland som fikk med seg det tyske folks berme ikke var eller er alene fremtrer mangfoldig tydelig. Når de onde sirklene får holde på med sitt falskhetens og umenneskelighetens skuespill, da brer de "i det skjulte" sitt skrekk-kabinett inn i og ut i samfunnet! Likhetstrekkene med hva som hist og pist foregår i vårt eget samfunn og jeg selv har erfart og på forskjellig vis har fått innsikt i, siden 1992 jo særlig og eftertrykkelig, er mange, - samtidig som mye av forholdene også er ganske så annerledes! Annerledesheten og gradene av umenneskelighet varierer; - men det dreier seg om den samme grøsselighet. Selv har jeg og min familie kommet på så mange vis relativt svært meget bra ut av det, - ut av denne spissrotgangen, - fordi vi har vært en sjeldent ressurssterk familie. Og dog er det jeg har gjennomlevd så ubeskrivelig ille umenneskelig og grøsselig, og har ødelagt så utrolig mye for oss og med oss, at knapt noen andre i det heletatt enn de som selv på forskjellig vis har vært ofre for det, pluss evt. de som har gjort det, klarer å tenke seg til eller å tro det det mulig. Å forsøke å fortelle eller snakke om det overfor andre kjennes i alminnelighet fort ganske så meningsløst og fånyttes: - de aller fleste klarer hverken å tro det eller å tenke seg til det mulig. Ofte tror de rett og slett at en lyver eller at en overdriver grundig; selv når en er uhyre saklig og nøktern. Dette at makt-misbrukerne på forskjellig vis makter å hemmeligholde eller å bortforklare hva de har gjort og hva som faktisk har foregått er antagligvis og trolig det største og værste problemet! * "Closet Land" het en annen film, som ble sendt på Filmnet-kanalen efterpå i natt. Regi ved Radha Bharadwaj, USA 1991 - 93 minutter. En barnebokforfatter blir vekket opp midt på natten og slept inn i et rom i et hus noe sted for avhør. Hun anklages for samfunnsfiendtlig innhold i bøkene sine. Lederen av forhøret tyr til mange slags midler for å få henne til å "tilstå". * Trude og ungene har vært bortom Folkebiblioteket i Sveio sentrum i dag og har levert og lånt med seg noen bøker; deriblandt, ser jeg, lånt "Forsvarstalen til Sokrates" av Platon. På baksideomslaget står det bl.a.: "Sokrates er klaga for ikke å tro på bystatens guder, og for å ville sette inn andre i steden. Dertil er han klaga for å forderve ungdommen. Det blir krevd dødsstraff." Dette var den skriftlige klaga som lå til grunn for rettssaken mot filosofen Sokrates i Aten våren 399 f. Kr. Han ble dømt til døden. Men først holdt han en forsvarstale som enda i dag overbeviser oss om at det skjedde et justismord. Talen ble nedskrevet av den unge Platon, en av vennene til Sokrates." * I Dagen i dag stor helside om "Forvaltningssøndag" av Jan Bygstad; hvor følgende ord fra Jes. 10:1-3 åpner: "Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser. Slik driver de småfolk bort fra domstolen og raner retten fra de fattige i mitt folk, og de gjør enker til sitt bytte og plyndrer de fatløse. Hva vil dere gjøre på hjemsøkelsens dag? Ødeleggelsen kommer fra det fjerne. Hvem vil dere flykte til for å få hjelp? Og hvor vil dere gjøre av deres skatter?" * Jeg telefonerte i formiddag Thorn i Oslo og i Trondhjem, for å efterlyse et brev jeg venter fra de - som enda ikke er kommet. (Et brev jeg skal signere som gir de fullmakt til autogiro-trekk på den nye bankkontoen min. Det skulle forlengst ha vært her. Deres Oslo-avd. skulle nu sende det ut og antok at det enten ikke var fremkommet på noe vis eller at deres avd. i Trondhjem har glemt det.) Og for å utbetale videospilleren vi leier hos de; - hvor det står igjen 880,- kr. nu som de skulle sende en regning på ifra Trondhjem. Iøvrig leier vi hos de vaskemaskin, som kan utbetales for kr. 1.770,- eller 1.060,- kr. i oktober (eller november?). Dens månedssum er 231,- kr. Og videokamera som kan utbetales for 4.160,- kr. eller i mars 1997 for 2.780,- kr. Dets månedssum er 318,- kr. Og midi stereoanlegg hvor månedssummen er 285,- kr. ifra mars 1996. * Returpengene fra Oslo Tollldirektirat for en for meget innbetalt veiavgift / årsavgift er enda ikke ankommet! Vi har fått unnabetalt mange regninger nu i det siste, takket være efterbetalingen fra Trygdekontoret. Og har likevel derfor hatt bra med penger, og det ser enda bra ut. Har derfor også handlet noen greier som vi ellers ikke ville ha kunnet eller gjort nu: dusjforheng på badet for at ikke vannet skal komme sånn utover mot wc-et, et benkebord til utebruk (mest) for ungene, bra med dagligvarer, etpar små hyller, etc. Uten ville det ha sett ganske så annerledes ut. Bestilte i går også Data-Bibelen (1978-utgaven, som jeg er mest vant med og som bruker ligge fremme til daglig bruk her i familien - og som også kirken bruker til daglig), som kommer seg på ca. 1.250,- kr. i alt. Muligvis vil vi også kunne få til et besøk eller noe hos tannlegen. (For mitt vedkommende fikk jeg også tannpine i går, og har iøvrig også mye problemer med hva jeg kan spise og hva ikke - hvilket bare er blitt værre og værre siden nesten alle mine plomber falt ut den beinharde vinteren til 1995. Og innstiller meg mere og mere på gebiss, - og muligvis eller forhåpentligvis bedre tider sånn sett. Interessant bemerkelsesverdig hvor vanskelig det er noe steds som helst å finne informasjon og opplysninger i form av tekst om slike forhold og anliggender! - deres betydning til tross. Det synes nokså tydelig som at det dreier seg om et slags tabu-område, dessverre. I dag er jeg opphovnet ganske så kraftig på venstre kjeveside.) Frøydis fikk iøvrig vondt i munnen (vi vet ikke hvorfor enda) i forgårs og er enda ikke bra. Hun har fått medisiner (deriblandt Usneasan fra A. Vogel), og vi følger med godt. Og tonerkasett til laserskriveren, - kr. 751,-! * Jeg undrer hvordan det går med sakene våre som vi har i Midt-Norge. Mye er antagligvis også uten at vi enda vet det gått tapt underveis, forsvunnet på forskjellig slags vis? Og hvordan det videre vil gå med de fremover - hvis det ikke blir gjort noe med saken. Det er imidlertid ikke stort meget vi kan få til å gjøre her eller nu i det heletatt, dessverre. Våre muligheter i så henseende er temmelig så begrensede rett og slett. Jeg frykter efter hvert som tiden går mere og mere det værste, - og har for alvor begynt å tenke endel på det i disse dager. Mye som vi tidligere underveis ikke har hatt mulighet eller anledning til å tenke særlig på i det heletatt ... har igjen begynt å dukke frem, fordi vi har kommet såvidt til hektene og en smule til krefter igjen. *
DAGBOKSNOTATER --- Tirsdag 30. juli 1996, Sveio sentrum: Telefon fra helsesøster ved Sveio helsestasjon i dag ved middagstid. Hun spurte om vi har flyttet ifra Rindal og nu bor i Sveio, og jeg sa at vi har bodd i Sveio siden februar da vi flyttet fra Rindal til Vandaskog, men nu har flyttet til Sveio sentrum. Hun sa at helsesøster i Rindal ikke har fått melding om at vi har flyttet, og at det nu var snakk om å oversende til Sveio våre "helsekort" derfra og derefter "innkalle barna til helsekontroll". Jeg sa at vi skal vurdere om vi ønsker komme. Hun sa derefter noe som var helt nytt og ukjent (- men ikke så meget overraskende!) for meg, - at den nye "barneloven" som kom i 1994 - som hun leste en av paragrafene fra - er formulert på en slik måte at den "gir barna rett til kontakt med helsestasjonen i kommunen og pålegger foreldrene plikt til å bidra til at dette skjer" (sånn omtrent eller cirka var noe av ordlyden) ... Jeg sa at dette var interessant, og nytt og ukjent for meg, og forsåvidt å ta til efterretning - og at vi uansett i utgangspunktet alltid har hatt og ønsket å ha et godt forhold til helsestasjonen, så sånn sett høres det greit ut. Hun sa det antaglig var ukjent for de fleste med denne lovendringen, og at det jeg sa var riktig, - det var annerledes før den nye "barneloven" kom i 1994: før var det slik at foreldrene selv kunne velge eller forholde seg fritt til om de ønsket å ha noe forhold til de offentlige, kommunale helsestasjonene. Hun sa at det er mange som ikke vet om det og ikke er klar over at det er blitt slik. Hvilket også jeg er oppmerksom på. Interessant! Dette om denne lovendringen, - som tydelig nok jo er i Arbeiderpartiets ånd! Denne "nyheten" vil nok forskrekke mange. Den forskrekket umiddelbart også Hanne. * Interessant - og også av betydning å forholde seg til. Jeg skal for det første sjekke opp riktigheten av det hun sa. Det er trolig og antagligvis riktig. I så fall spørs det om den riktigste og beste måten å forholde seg til det på kan hende vil være f.eks. hva? Hvordan bør vi forholde oss til den "nye" lovparagrafen? Hva endrer den evt.? Og kan vi evt. bidra til å endre den? * Denne nye lovparagrafen - hvis jeg har forstått det rett - er for det første særdeles anvendelig å på forskjellig vis bruke imot barnefamilier, hvis det er ønske om eller vilje til å ville de vondt ifra diverse mulige hold! En slik vond vilje ifra de samme mulige diverse hold har erfaringsmessig for mange mennesker og familier i vårt samfunn vist seg som faktisk. Dette ikke minst for mennesker og familier som lever efter andre normer og standarder enn de "statlig anbefalte retningslinjer" og normer, eller på en noe annen eller særegen måte enn alminnelig i eller i forhold til de enkelte omgivelser - eller på fremmedartet vis i forhold til hva som har vært fremme i media, eller: osv.! (Det kan dreie seg om ernæring og kosthold, eller medisiner og helse, fritid, arbeide eller livsstil, problemer eller personlige forhold i familielivet, mentale holdninger, "tryne-faktorer", økonomiske eller sosiale forhold eller prioriteringer, hetsing, sladder, fordommer, osv., osv.!) Den kan brukes til å ha eller få kontroll over mennesker, til å manipulere mennesker med, til å fremme anklager, trusler, løgn og oppspinn med, til å produsere spindelvevs-dokumenter å umyndiggjøre med, for omsorgsovertagelse, tvang, Den er ypperlig mht. forhold som dreier seg om mental uniformering! * Vår familie har vært ressurssterk og hatt solid og sterk integritet; derfor har det gått så svært bra i alle år. Vi har f.eks. mere enn omkring ti meter med grundig leste bøker om helse, ernæring og medisin etc. i vårt private bibliotek. I dette bibliotekets hovedavdeling har i mere enn tyve år bl.a. særlig vært antroposofisk orientert litteratur om helse og medisin, samt dr. Alfred Vogels samlede verker og produktregister. Men også mye forskjellig annet. Deriblandt mye bortimot komplette årganger av spesial-tidsskrifter såsom Herba, Jordvett, Vi og Vårt, Sund og Rask, Hummelposten, - og flere. Samtidig som vi (jeg før vi ble familie) i alle årene har vært faste kunder hos Helios og Hardangerfrukt, etc. I tråd og i pakt med dette er ingen av våre barn noen gang vaksinerte. Dessuten har vi hatt hjemmefødsler, og jeg som pappa har vært jordmor for alle våre fire barn. Eldstegutten Balder er nu mere enn ti år, Idun er åtte år, Gudmund fem og Frøydis to og et halvt år. Ingen av barna har noensinne vært syke eller utsatt for ulykker eller uhell, - ingen av de har noensinne vært på eller trengt til sykehus eller lege! De har aldri vært plaget med noe som helst faktisk (bortsett fra Frøydis som har vært dårlig noen dager nu i slutten av juli 1996, og at Balder fikk en ille blodforgiftning for mange år siden, som vi fort og greit stoppet selv, og Balder og Idun fikk vannkopper som svært så greit også ble taklet for noen år siden, - annet har det ikke vært; annet enn småtterier som fort og umiddelbart har vært taklet og ordnet!), - alle og hver enkelt av de har alltid vært 100% friske og i trivsel og trygghet! Også når det gjelder sosiale, mentale, psykologiske og andre forhold. Vi er ikke så dumme at vi ikke vet at et slikt glansbilde er usedvanlig sjeldent. Fra venner, naboer, omgivelser og sakkyndige har vi alltid også fått mye respekt og lovord i disse henseender. Til tross for at barna i vår familie har levd et ganske så alminnelig og harmonisk liv, så har det vært og er det innholdsrikt og særegent. Men mindre ressurssterke mennesker og familier kunne fort og lett med tendenser til nevnte "særegenheter" ha blitt offere, for makt-misbruk, Jantelov, hovmod, arroganse, fordommer, forstokkethet, etc.! * Vår familie har alltid hatt et godt forhold til helsestasjonene opp gjennom alle årene. Enkelte gnisninger har det dog vært med noen få der noen få ganger. Vi har alltid ønsket å benytte helsestasjonene, fordi de representerer noe vi respekterer og verdsetter. Fordi vi har fått innsikt i og lest om bakgrunnen for at de oppstod i vårt land, og i og om hva som var og har vært meningen med de. Og fordi de har representert og vært et tilbud og en samarbeidspartner i trivsel. Ikke fordi vi har hatt så mye behov for helsestasjonene. Det har vi for vår families vedkommende aldri hatt, annet enn rent trivselsmessig. Men vi har ønsket å støtte opp om helsestasjonene, fordi vi vet at andre har behov for de - og av, som sagt, rent trivselsmessige grunner. Vil den "nye" lovparagrafen endre vårt forhold til helsestasjonene, - og, eller, evt. omvendt: deres forhold til oss, eller andre? (Jeg skjønner iøvrig godt at få kan ha hørt om den; - eller iallfall at få har villet reklamere for den eller informere om den!) Kanskje kan det rette - for oss - være å nu innta et minimalt forhold til helsestasjonen samtidig som vi markerer og uttrykker hvorfor? Uten å bryte lovparagrafen på noe sett og vis. Og iøvrig å informere og å orientere andre så godt vi formår og ved anledning, naturligvis. * Dette med at hun var blitt kontaktet av helsestasjonen i Rindal - først nu - muligvis forskriftsmessig - kan forsåvidt naturligvis også være av betydning. De der sorterer under kontorsjef Helene Marie Nergård; - og den innflytelse hun evt. har gjort gjeldende vet vi ingenting om. Hvorvidt det kan være grunn til å tenke det værste i så måte er ikke så godt å si! * Brevet fra Thorn kom i posten i dag allerede, - fra Oslo, påskyndet av min telefon til de nu. * Vi kjørte til stranden ved sjøen i dag; - fant et fint sted som het Solstrand hvor vi var et par timers tid og hadde det bare fint. Nydelig vær nesten uten skyer på den knallblå himmelen, annet enn i horisontene. Frøydis er fortsatt dårlig og tanken var at det kunne gjøre henne godt; men det hjalp lite. Hun har aldri noensinne før vært syk og hun takler det dårlig. All terroren som har vært de siste årene har hatt sine virkninger. Hun har dessverre ikke fått lære seg om planter og medisiner på samme måte som de andre barna her i familien. Derefter kjørte vi innom fam. Hanne og Rolf, hvor bare Hanne og barna var hjemme, og var der en times tid eller to. Trude hadde telefonert og snakket med Hanne før vi kjørte hjemmefra. Deres unger har hatt det samme som Frøydis (antagligvis eller muligvis) og vi snakket også endel om det. Efterpå kjørte vi til en annen badestrand, som også var særlig fin, ved et stort ferskvann, og badet og plasket og sånn der i etpar timer før vi kjørte hjem og tente opp på bålplassen og grillet oss noe god mat som vi spiste her ute. Idun og Gudmund ble senere på dagen kjent med tre andre unger her i nabolaget, og fikk være med de dithen for en stund. Ellers har vi andre og vi alle holdt på med forskjellig i dag, og på kvelden sett litt film. Mamma telefonerte på kvelden og pratet litt med både Trude og meg - og stakk også sitt ulvehode frem. Det har vært begravelse i Sveio i dag har vi lagt merke til, - og vi kjørte tilfeldigvis forbi kirkegården hvor det enda var mye folk også ... *
DAGBOKSNOTATER --- Onsdag 31. juli 1996, Sveio sentrum:
Hovedoppslag på forsiden i dagens Dagen med overskriften: - ENSRETTET POLITISK STYRING AV NORGE. Ved nærmere øyensyn leser jeg følgende der: "Gunnar Prestegård (KrF) ønsker et alternativ til Ap: - Ensrettet politisk styring av Norge". Og videre: - Det er en foruroligende ensretting og politisk styring i Norge. Vi trenger et systemskifte. Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet bør skape et alternativ til Gro Harlem Brundtlands regjering, sier leder Gunnar Prestegård i Oslo KrF til Dagen. - Norge trenger et politisk alternativ til Arbeiderpartiet. Jeg tror ikke folk forstår hvor stor innflytelse Arbeiderpartiet har. Partiet er enestående flinke til å sørge for at folk med riktig partifarge får viktige administrative verv. Også i departementene trenger vi et systemskifte. Prestegård mener at de ikke-sosialistiske partiene nå bør begynne å arbeide med saker hvor de har felles interesser. Han håer at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kan dokumentere sammenfallende interesser på en slik måte at de trekker Senterpartiet med seg. - Det vil bli en troverdighetskrise om de ikke klarer å skape et alternativ til Arbeiderpartiet ved Stortingsvalget i 1997. Dersom det ikke skjer noe i løpet av høsten og vinteren, tror jeg ikke at folk vil tro på under. SIDE 4 * Kiirkeklokkene kimet i går, og i dag nu ved 12.30-tiden. Iøvrig fuktig ute i dag. Et partre jentunger her på Iduns alder på besøk her, og Idun blir med de hjem til den ene av de efterpå. Trude sier det er begravelse i Sveio i dag også, at det også i dag flagges på halv stang.
*
---
---