HUN / Hjemme Undervisningen i Norge -                                                          Fraalled.htm
 

   FRA ALLE DANSER

     SANGER OG DIKT FOR BARNA

---
---

 INNHOLD  |  THE END  |||


---
---
- Innhold :
 

INNHOLD : 

--- 
--- 
* Artikulasjon
* Barnets forsvarer
* EN TRYLLESTAV
* FRA ALLE DANSER
* Gamlefar
* Hei hopp
* HVIS A FÅR HUE
* JEG SATT PÅ EN DISSE
* JEG TROR JEG FANT MEG EN SANG
* Julestemning
* LITT AV ET TRYLLERI !
* Rabarbra
* Turen i naturen 
* Undring i regnet

--- 
/// hunwww pr. 28.01. 2001: 13 /// 
---
---
---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Fra alle danser :

FRA ALLE DANSER 

EN DANS JEG HAR FUNNET OPP. 
MED LITT SPRETT OG LITT HOPP. 
FØR LETT OG ROLIG JEG SVINGER MEG. 
FRA DØR TIL DØR LANGS MIN VEI. 

ALT DET TRISTE FORSVINNER. 
NÅR SLIKE DANSER JEG FINNER. 
DA JEG DANSER SÅ GLAD SOM JEG ER. 
MED KROPP, HENDER, FØTTER OG TÆR. 

EN SANG ELLER TO GLEDER OG MIN ATMOSFÆRE. 
Å, SÅ GODT HER DET ER Å VÆRE! 
FRA ALLE DANSER JEG FINNER OPP 
FÅR JEG GAVER IFRA GUD I MIN KROPP! 

Rune L. Hansen, 12, 1997. 

***

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Hei hopp :

Hei hopp 

Hei hopp, spring litt og stopp, 
under en busk og en stubbe til topp. 
Jeg springer og leker i gresset, 
ør av glede belesset. 
Barfot, - så deilig og fritt, 
ikke så lett å bli utslitt. 
Blomster og frukter på grener, 
forsiktig for stener. 
Som småkryp og fugler de synger, 
og jeg klatrer og gynger. 
Så mye vi kan finne på, jeg og du, 
så artig å være her nu. 
Her er hagekjørvel, og her er rose, 
med de kan vi leke og kose. 
Så samler vi litt mose og bark og leire; 
med mye rart kan vi leke og feire. 
Vi har selskap innunder et tre, 
inviterer en snile og byr den på te. 
Jeg lager til så forskjellig, 
men vi leker ikke krig. 
Hei hopp, spring litt og stopp, 
under en busk og en stubbe til topp. 
Så mye vi kan finne på, jeg og du, 
så artig å være her nu. 
Hei hopp, spring litt og stopp, 
under en busk og en stubbe til topp. 

Rune L. Hansen, 01, 2001. 

*** 
 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Jeg tror jeg fant meg en sang :

JEG TROR JEG FANT MEG EN SANG 

JEG TROR JEG FANT MEG EN SANG. 
NOEN ORD SOM FANT SEG FAST I MEG. 
IKKE NOK TIL AT DEN BLIR LANG. 
MEN DEN HAR MELODI OG KLANG - OG TRALL-LA-LA! 

JEG KAN GI DEN ALT SOM GJØR MEG GLAD. 
OG DEN KAN SI MEG ALT SOM GJØR MEG GLAD! 
NOEN ORD SÅ BLIR DET POESI - TRALL-LA-LALLA-LA-LA! 

JEG SYNGER DEN ENDA - 
OG DET ER FORDI - 
DEN GJØR MEG BLI - 
OG JEG ER GLAD! 
TRALL-LA-LALL-LA-LA! 

DET VAR DET JEG HADDE Å SI. 
FOR MIN SANG VAR DET NOK. 
OG FOR MEG ER DET NOK! 
TRALL-LALL-LA-LA - 
TRALL-LA-LA-LALLA-LI! 

Rune L. Hansen, 12, 1997. 

*** 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Gamlefar :

Gamlefar

Der ligger han gamlefar i sofakroken. 
En middagshvil med nesen under boken. 

Så stor og artig, og tung som Dovrefjell. 
Stort landskap, - det er vel liten forskjell. 

Der ser jeg et øre, - det kan jeg vel røre. 
Klatre på gamlefar, - det kan jeg også gjøre. 

Han er så utslitt, - så jeg hopper litt. 
Steppet bare, - et mareritt, er jeg ikke blitt. 

Jeg vil leke bare, - så artig, kan det være. 
Han er en pappamann, - og de er riktig svære. 

Forsiktig bare, - og se hva jeg kan klare! 
Obs! - en snare, - en engledans og en fanfare! 

Teppet er først mitt telt, - og så et slott. 
Hei, titt-titt, - det er jo riktig flott! 

Og så en rutsjebane, oi-oi, - jeg falt. 
Opp igjen, - en fjell-klatrer, er jeg kalt. 

Se på meg nu, - en hane, står på ett ben! 
Jeg balanserer så bra, - og faller igjen. 

Men det gjør ikke noe, - det er bare artig. 
Liten er jeg, - men meg er det fart i! 

Men han gamlefar, - han sover så godt! 
Vet han vel det, - at han er mitt slott?! 

Jeg må vel kamme og børste hans hår. 
Forsiktig bare, - så han ikke våkner når! 

Så klatrer jeg rolig ned, - bare litt ble jeg klar. 
Men Det største Dovrefjell, - det er gamlefar! 

Rune L. Hansen, 01, 2001. 

*** 
 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Rabarbra :

Rabarbra 

Vår rabarbra er så stor
der den vokser frem av jord. 
Kjærlig steller jeg den godt, 
- derfor blir den så flott! 
Nu og da den får kompost, 
og rusk og strå og halm til dekke imot frost. 
Bare se når våren kommer, 
- når det nærmer seg sommer! 
Hærlig å se som frem den tyter, 
før stilkene og bladene av jeg bryter. 
Bladene får meitemark og andre planter; 
- til jorden igjen straks de vi panter! 
Slik høster jeg dens stilker, 
- før ivrig skallet av jeg pilker! 
Varlig løsnes passelig lange, 
- men plukkes ikke altfor mange. 
Aldri høster jeg for mye: 
- ellers kommer ikke flere nye! 
Slik er det når rabarbra jeg plukker, 
- og nyter saftig stilk med litt sukker!
Melk passer veldig godt sammen eller efterpå; 
- også for rabarbraens nyrebesvær å unngå! 

Rune L. Hansen, 01, 2001. 

*** 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Turen i naturen :

Turen i naturen 

Glad jeg går i skog og fjell 
når det er sol og sommer. 
Det gjør meg godt og vel, 
så gleden frem den flommer! 

Det jeg trenger og min niste 
er i sekken på min rygg. 
Ingen penger på min liste, 
- dog er jeg nokså trygg! 

Lett skal det være å bære 
i flatt, bratt og kratt. 
Det er så mye jeg vil lære, 
for å mestre dag og natt! 

På turen vil jeg ikke plages, 
men gledes hver en stund. 
I naturen jeg behages, 
og frydes i Guds munn! 

I sødmen i og omkring meg 
naturen sitrer og glitrer. 
Aldri blir jeg lei den vei, 
hvor småfuglene kvitrer! 

Så glad jeg går og forstår 
at gleden den fordeles. 
På turen også stillhet rår, 
- i freden også livet heles! 

I naturen vil jeg være, 
det fyller meg med iver. 
Så hærlig er dens atmosfære, 
- med storhet som beliver! 

Rune L. Hansen, 02, 2001. 

*** 
 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Artikulasjon :

Artikulasjon 

DET ER ARTI MED ARTIKULASJON! 
Å SI F.EKS. A
OG Å VITE AT DET ER EN A 
OG Å LEKE LITT MED DEN DA, 
DET KAN GJØRE OSS TEMMELIG GLA 
OG BRA! 
ELLER Å SI F.EKS.: 
RABARBRA
LANGSOMT OG LENGE OG MORSOMT! 
DU OGSÅ: 
RABARBRA
MEGET BRA, 
VI SIER IFRA DA 
OM HVA VI HØRER OG SER, 
OG LER FORDI DET ER SÅ ARTI 
- OG LÆRER EN RIKTIG OG VIKTIG 
BOKSTAV! 
SOM OGSÅ KAN BESKRIVES - 
BARE PRØV - 
OG SKRIVES - 
JA, BÅDE BESKRIVES, 
SIES OG SKRIVES - 
A
- OG DET ER DA ARTI! 
ELLER HVA? 
SKAL VI TEGNE OGSÅ? 
- EN RABARBRA 
- ELLER EN RÅBRA A
- SÅ LÆRER VI BRA! 

Rune L. Hansen, 03, 1999. 

***
 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


- EN TRYLLESTAV :

EN TRYLLESTAV 

EN PRIKK DEN FIKK 
SOM HATT, 
SOM TRYLLEHATT, 
DET ER EN SKIKK 
AV GAMMEL HERKOMST - 
DEN VIL VI HYLLE, 
DEN VIL VI TRYLLE, 
TIL EN BLOMST! 

I ER EN STAV, 
EN TRYLLESTAV, 
EN FIN BOKSTAV, 
EN OPPOVERLINJE 
- SOM TALLET EN, 
NESTEN SOM EN LILJE! 
ARTI Å SI: I 
- Å SETTE FRI 
IFRA VÅRT INDRE 
- VI KAN SI: I 
LENGE OG RART 
OG GI DEN MELODI 
- DET ER KLART! 
MIN MUNN KAN SI: 

- OG TRYLLE DEN FRI. 
OG MIN HÅND 
KAN TEGNE EN 
STÅENDE STAV, 
EN OPPOVERLINJE, 
- VÅRLIG FRI, 
SOM EN LILJE 
IFRA EN GRAV! 
OG VI KAN GI DEN 
RIM OG POESI, 
OG SI FOR EKSEMPEL: 
IS UTEN I 
BLIR INGEN IS 
- OG HVA BLIR RIS, 
ELLER EN KRØLLETE GRIS 
- UTEN I? 
ELLER TELLE TIL NI 
ELLER TI 
- ELLER GI 
NOE ANNET Å SI 

Rune L. Hansen, 04, 1999. 

*** 
 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


- HVIS A FÅR HUE :

HVIS A FÅR HUE 

Å 
FORSTÅ EN NY BOKSTAV 
SOM GUD OSS GAV: 

HVIS A FÅR HUE 
DA SIER JEG Å
OG VIL BEREGNE 
Å TEGNE 
DET SKUE! 

Rune L. Hansen, 04, 1999. 

*** 
 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


- Litt av et trylleri ! :

LITT AV ET TRYLLERI ! 

DET VAR IKKE TULL ELLER TØYS. 
HVERKEN GULL ELLER STEINRØYS. 
DET ER BARE SANT. 
AT EN SLANT JEG FANT. 
OG DA BLE JEG IVRIG. 
FOR DET VAR SÅ TRIVLIG. 
HVA SKULLE JEG BRUKE DEN TIL? 
HVERKEN KLISJ-KLÆSJ ELLER SPILL. 
MEN JEG KJØPTE TRYLLERI. 
SOM VAR SÅ DUMT 
OG LITE MORSOMT - 
HELT FORFÆRDELIG! 
FORT BORT VEKK 
DEN FORSVANT, 
DEN SLANT JEG FANT, 
I ANDRE SIN SEKK. 
OPP AV LOMMEN 
JEG INGENTING TREKKER. 
FORDI JEG LEKKER. 
DET ER TOMT. 
LITT AV ET TRYLLERI! 

Rune L. Hansen, 12, 1997. 

*** 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
- Jeg satt på en disse :

JEG SATT PÅ EN DISSE 

JEG SATT PÅ EN DISSE 
DA JEG KJENTE AT 
JEG MÅTTE TISSE. 
OG EN BLAUT KLATT 
DER JEG SATT! 
JEG SKVETTET OG SKVATT 
SÅ JEG DATT! 

Rune L. Hansen, 12, 1997. 

*** 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||

- Barnets forsvarer :
 

Barnets forsvarer 

Som liten er det mye jeg ikke forstår. 
Spørsmål og undring jeg har uten svar. 
Som jeg hverken forteller til mor eller far. 
Dette skal jeg huske i tredve år! 

Jeg skal skrive det ned på et papir. 
Nu med det samme for ikke å glemme. 
Blyant og papir har vi her hjemme. 
Siden så får jeg meg kanskje et flir! 

Men Gud i meg sier det jeg skal gjøre. 
At dette er noe jeg ikke skal glemme. 
I papiret pakker jeg inn min stemme. 
Om mange år åpner jeg opp for å høre! 

Da kan jeg snakke med den jeg var. 
Og vite bedre hva som var og er viktig. 
Da kan jeg jo være så mere oppriktig. 
Men først spør jeg litt mere på mor og far! 

Jeg glemmer det ikke før jeg forstår. 
Jeg skriver det ned så godt som jeg klarer. 
Da blir jeg barnets og Guds egen forsvarer. 
Dette skal jeg huske i mere enn tredve år! 

Rune L. Hansen, 06.03. 1999. 

*** 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
---

- Undring i regnet :
 

Undring i regnet 

Jeg så gjennom vår vindusrute. 
At det regnet så sørpete mye ute. 
Så mye at jeg skulle hatt en skute. 
For i regnet og tåken ikke å bli så våt. 
Derfor jeg tegnet en artig slags båt. 
Med himmelen grå, hvor Gud gråt. 
En seilende skute for eventyrlandet å finne. 
Til en strand hvor jeg kan leke, og solen skinne. 
Så kunne jeg slippe, akkurat nå da å være inne. 
Men i mastetoppen speide og peke mot stopp. 
I tønnen der i toppen i glede å gjøre et hopp. 
Med kroppen der imot for å steke min kropp. 
Så lett på fot, fortere enn Fanden til pesten. 
Kom jeg der nesten - i bare strømpelesten. 
På stranden der under solen jeg nesten svømte. 
Før jeg brått kom i tanker om at jeg dag-drømte. 
Om en strand i en seilskute på et hav av Guds tårer. 
I godstolen i hjemmeskolen med tankens seil og årer. 
Det var en gåte i vrimmelen jeg undret på å forstå. 
Bruker Gud selv å gråte - jeg undret meg så på. 
I sorg og vrede, eller i fryd og glede, - eller begge deler? 
Er det kanskje glede og sorg i fra all verdens sjeler? 
Så undret jeg på, hvordan været og verden vil bli gledet? 
Om vi ifra uretten og vreden vil lære på ferden og stedet 
å bli fri? Om vi frie vil bli blie i rettferden i Guds verden? 
Tåken lettet da jeg satt slik og tenkte, undret og tvilte. 
Noen småfugler sang der ute, og både jeg og Gud smilte! 
 

Rune L. Hansen, 02, 1998. 

*** 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
---
- Julestemning :

Julestemning 

I mitt indre kan jeg skue 
juletreet tindre i vår stue. 
Inne, en have der hjemme. 
En gave jeg ikke kan glemme. 
En atmosfære av glede, fred og ro. 
Til ære for Jesus Krist i vårt bo. 
Verdens midtpunkt og dens hud, 
frukten av oss alle i Gud. 
Vår kjæreste befrier sin soloppgang
i julens harmonier og glade sang. 
Det kjæreste i vårt hjerte og vårt hjem, 
sårt vi trenger for å hjelpe livet frem. 
Intet mindre i vår stue bever, 
- som kan lindre alt som lever. 
Frem fra vintermørkets kalde kår, 
ifra vårt hjem springer dog en vår! 
Den gløder og er ild og salt
om så Fanden øder alt! 

Rune L. Hansen, 12, 2000. 

*** 

---

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


---
--- Copyright: Rune L. Hansen / HUN, 1998, 1999 -

TIL TOPS | INNHOLD | THE END |||


Denne side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-7977 Høylandet, Norge.
Telefon: 74321530. Fax-modem: 74321530. Mobil: 95239408.

Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:

http://home.sol.no/hunwww
= HUNs FRONT-SIDE

Bilde: logo HUN / Hunl001.gif