HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9708.htm

NYHETER 1997, AUGUST /

Presseklipp etc.

---

- 04.08. 1997, Dagen, 2/3 lederplass s. 3, mandag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Sjekkliste for norsk opposisjon

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          Av de mer eller mindre sosialdemokratiske partiene i Norge er det KrF, Sp og Frp som inneholder flest elementer som bryter med den politiske korrekthet. Burde de da være basis for et borgerlig regjeringsalternativ?
          I et sosialdemokratisk system der en ikke har lært å samhandle ut fra politisk analyse, men bare har lov å være sammen ut fra graden av sosialdemokrati og politisk korrekthet, er opposisjonspartiene som hund og katt.
          Da kan den politiske korrekthet feire sine triumfer hele tiden.
          Du kan selv finne ut hvem som scorer høyest som opposisjonsparti og som bærer av folkebevegelseskrefter ved å gå på følgende sjekk-liste:
          Hvem støtter?
          a) Menneskeverdet mot fosterdrapsloven
          b) Det eneste demokrati i Midt-Østen, Israel, mot arabiske diktaturer; antisemittisme og den politiske korrekthet i Europa
          c) Norges frihet og selvstendighet mot det sosialdemokratiske europeiske "forvaltningsdiktaturet" (som der Spiegel har kalt EU)
          d) Familieverdier mot partnerskapslov og andre familieoppløsende tiltak
          e) Mindre stat og mer makt til den enkelte mot mer statsstyring
          f) Frie skoler og hjemmeundervisning mot økonomisk undertrykkelse av foreldreretten og den politiske korrekthets idé om at alle barn er statens barn
          g) Kampen mot alkohol mot mer rus og sosiale reparasjoner som øker skattene.

***

---

- 07.08. 1997, Dagen 2/3 lederplass s. 3, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Dødsulykker på skoleveien

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          BA hadde i går et oppslag der politiet spår at det ikke blir lenge før vi får den første dødsulykken på seks-åringenes skolevei.
          KrF og Senterpartiet har bedt om at seksåringsreformen utsettes eller innføres stegvis, etterhvert som forholdene er tilrettelagt de forskjellige steder.
          Regjeringen har kjørt steinhardt på at her må det være en for alle og alle for en. De har helt glemt at tidligere skolereformer har vært innført steg for steg.
          I Stortinget har Arbeiderpartiet fått støtte fra Høyre i dette standpunktet. Det skjer i en sak der vi trodde nettopp Høyre ville holde tunga beint i munnen.
          Saken er at pengene mangler til å bygge trygge skoleveier. Og det tar tid. Nå skal seks-åringene mange steder i vårt land hamle opp med trailer-trafikken. Det blir livsfarlig. Seksåringene har mye dårligere trafikkøvelse og sidesyn enn syvåringer:
          I Oslo-skolen er man helt fortvilet over lokaliteter som ikke er klare for Reform 97.
          Her presser man igjennom med jernhånd en seksåringsreform, som gjør at endog vårt lojale politi slår alarm.
          Er dette god politikk?

***

--- KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

- 08.08. 1997, HUN / Nyheter : "Skoleveien som dødsvei", av Rune L. Hansen.

***

- 08.08. 1997, HUN / Nyheter :

Skoleveien som dødsvei

Av Rune L. Hansen

          Sikkert og selvfølgelig nok kommer mange 6-åringer til å miste livet i biltrafikken, på veien til og fra Arbeiderpartiets skole. Dette er likså sikkert og selvfølgelig som at 6-åringreformen efter hvert vil bli tilbaketrukket og erindret som noe av det grøsselige den i realiteten var. Barn flest på 6 år kan naturligvis dårlig bemestre eller finne seg til rette i den livsfarlige biltrafikken. Å si noe annet er minst likså malplassert som å hevde at amming / diing for babyer er unødvendig og bør eller kan avskaffes! Eller som å hevde at barnas tannfelling rundt 7-årsalderen bør avskaffes.
          Arbeiderpartiet vil vel ytterligere bruke ord som forberedelse, trening og herding etc. om denne 6-åringreformen, i forhold til barna. Og peke på gevinstene og mumle noe om "livets realiteter". For å forsøke å bortforklare at dette er en ond, barnefiendtlig, menneskefiendtlig og samfunnsfiendtlig reform.
          Men 6-åringreformen er ikke bare ond mht. at barna blir forsøkt tvunget ut i den livsfarlige biltrafikken. Dette er likevel bare en ørliten del av farene og ødeleggelsene ved 6-åringreformen!
          Å overskue og å få kjenne og erkjenne dette faktum i all sin grøss og forfærdelighet blir overveldende i tiden fremover nu. Den ytterligere mere fremskredne barnemishandlingen, ensrettingen, mentale uniformeringen og hjernevaskingen som 6-åringreformen innebærer og representerer og som pøblene og sinkene i Arbeiderpartiet og kompani ser seg tjent med og ønsker, vil dog komme til å innebære noen av de værste konsekvensene og noe av den største tragedien for vårt land og samfunn - og for verden og virkeligheten i virkeligheten.
          Akkurat som Adolf Hitler tidlig i sin karriere nedskrev og utgav et talende vitnesbyrd om sine hensikter og intensjoner i sin bok "Min kamp!", så finnes det også nok dokumentasjon - også ifra det norske Arbeiderpartiet selv - til at det både kan og bør sies mangt og meget om deres hensikter og intensjoner, - også om hva de allerede forlengst har gjort og drevet med i mange tiår nu.
          Se f.eks. særlig nå nærmere på Reform 97 og L97, som det talende vitnesbyrd det faktisk og summa summarum og i sin kjerne er - og la dette heller enn efterpåklokskapens vonde erfaringer få komme til ordet! Det er også som bekjent for sent å snyte seg når nesen er borte vekke!

***

--- KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

- 07.08. 1997, Dagen 2/3 lederplass s. 3, torsdag : "Dødsulykker på skoleveien", av sjefred. Finn Jarle Sæle.

***

- 08.08. 1997, Dagen 3/3 lederplass s. 3, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Tredimensjonal eller endimensjonal?

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          Vil politikerne nå ta konsekvensen av det sensasjonelle tredimensjonale fosterbildet som professor Sturla Eik-Nes har lagt. Eller skal den endimensjonale tenkningen og abortloven fortsette? Det er velgerne som avgjør: 
          Dagen kan bli oppfattet av noen som partipolitisk avhengig dersom vi sier noe særlig om hvilke partier som går inn for å oppheve fosterdrapsloven. Men kampen om fosterdrapet er valgets viktigste sak.
          Regelen for enhver sosialetikk og kriteriet for enhver kristen og teologisk analyse av ideologier, partier, politiske systemer og politisk styre er dette spørsmål: Hva sier de om mennesket og menneskeverdet?
          Det er et skjebnespørsmål i vår tid.
          Partiers og kandidaters stillingtagen til menneskeverdet er ikke en stillingtagen til en politisk sak blandt mange. Spørsmålet om menneskesyn og menneskeverd er ikke en sak mellom alle de andre politiske sakene. Det er saken under alle de andre sakene.
          Hva sier de om fosterdrapsloven, det er lakmustesten.
          Slår denne testen ut med rød farge, er det sosialismen som er på ferde. I sosialismen følger man det premiss som Karl Marx bragte inn i idehistorien, men som siden flyter der i flommen av giftig ideologisk morsmelk vi suger inn. Det premisset sier: Mennesket får sin verdi av, i og gjennom samfunnet, og har ikke verdi i seg selv.
          Dette er premisset for den norske abortloven av 1975 og 1978. Den består ikke testen på menneskesynet. Den forkynner en forferdelig vranglære. Den sier at Gud ikke fins og følgelig også at mennesket ikke har absolutt verdi, som et vesen skapt i Guds bilde.
          For det er bare læren om Gud og hans eksistens som kan begrunne læren om mennesket og dets absolutte verdi. Sekulær-humanismen som ikke har plass for Gud, ender i Auschwitz eller i sykehusenes abortsaler. Den ender med utslettelse av barn, funksjonshemmede og gamle.
          Abortloven er vår tids mest umenneskelige lære.
          Derfor har den vonde åndsmakt stelt det pent til om han får mesteparten av de kristne, og mesteparten av de som kaller seg humanister, til ikke å stille et eneste spørsmål til politiske partier og kandidater om menneskesynet og fosterdrapsloven.
          For når vi har med dette å gjøre, må vi stille ontologiske spørsmål, ikke bare sosiologiske. Vi må spørre om det dypest værende (ontologisk), ikke bare om det samfunnsmessig registrerte (sosiologisk).
          Når vi kommer til abort, må vi snakke om den onde makt som Efeserbrevets kapittel fem taler om.
          Det fins krefter som stikk i strid med all logikk får vel utdannede mennesker til å benekte at fosteret er menneske og at abort er drap.
          Men det er ikke mye å skryte av at noen fortsetter å leve endimensjonalt i en tid der vi kan korrigere vår oppfatning med tredimensjonale bilder fra mors mage.

***

- 09.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 5 / nyheter, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Uvisshet om fritak for kristendomsfag ved skolestart

          En uke før skolestart har foreldre som har søkt fritak for det nye kristendomsfaget, ikke fått svar. Ingen får fullt fritak og det er usikkert hvorvidt alle som ønsker det, får innvilget delvis fritak fra faget.
          - Kaotisk og uakseptabelt. Det minste departementet kunne gjort var å utsette faget ett år, mener Human-Etisk Forbund. Ikke noe problem at elever som søker fritak, må delta i faget inntil søknaden er avgjort, mener departementet.
          - Det er ikke noe rart at skolene ikke har hatt tid til å områ seg. De har hverken hatt metodisk veiledning for faget eller forskrifter å holde seg til. Rundskrivet om fritak som ble sendt ut i juli, er veldig uklart, sier fungerende generalsekretær Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund til NTB.
          I rundskrivet om fritak heter det at foreldrene må sende en begrunnet "melding" dersom de ønsker fritak på barnets vegne. Samtidig understrekes det at "vedtaket" som fattes, kan påklages. Ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr i Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet medgir at formuleringen er uklar: I realiteten er det en søknad foreldrene sender.

***

- 11.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, mandag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Norges Diabetesforbund reagerer mot Statens Adopsjonskontor: 

Rystet over adopsjonsnekt

Av Knut Bergheim

          Generalsekretær Bjørnar Allgot i Norges Diabetesforbund reagerer sterkt på at et tobarns-ektepar nektes å adoptere barn fordi mannen har diabetes. - Vi er svært sjokkert over at Statens Adopsjonskontor (SAK) mener at mennesker med sukkersyke ikke er egnet som foreldre, sier Allgot. - Dette er helt hårreisende og vitner om et syn på diabetes som hører fortiden til. For ca. 30 år siden ble kvinner med sukkersyke anbefalt å ikke få barn, i dag føder de like mange og friske barn som andre kvinner, sier generalsekretæren.  SIDE 4:

Sjokkert over adopsjonsnekt

          - Vi er svært sjokkert over at Statens Adopsjonskontor (SAK) mener at mennesker med sukkersyke ikke egner seg som foreldre. Et slikt angrep kan vi ikke leve med.

          Det sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Norges Diabetesforbund til Dagen, i forbindelse med at et tobarns-ektepar nektes å adoptere barn fordi mannen har diabetes. Da saken ble kjent gjennom VG før helgen, reagerte Allgot og ledelsen i Diabetesforbundet med vantro.
          - Det er helt utrolig at SAK har brukt sukkersyke som tungtveiende grunn for å avslå søknaden om å bli adoptivforeldre. Vi har vanskelig for å tro at det virkelig kan være sant, sier Allgot.
          Da avslaget kom, ringte tobarnsfaren til SAK for å spørre om det hele var en misforståelse, og fikk til svar at "du ville vel også, hvis du skulle velge mellom en handikappet og en frisk far, foretrekke en som var funksjonsfrisk".
          - Dette er helt hårreisende, og vitner om et syn på diabetes, - og et menneskesyn generelt - som hører fortiden til. For ca. 30 år siden ble kvinner med sukkersyke anbefalt å ikke føde barn. I dag føder de like mange og friske barn som andre kvinner, sier Allgot.

Følge saken opp

          Diabetesforbundet har allerede bestemt seg for å forfølge saken både overfor SAK og politisk. Generalsekretæren føler at det statlige organet med sine holdninger indirekte "diskvalifiserer" de 120 000 som har diabetes i Norge som foreldre.
          - I et samfunn der en så sterkt legger vekt på integrering av alle grupper, er det skremmende at et statlig organ kan vise slike holdninger. Antallet kroniske sykdommer i Norge øker, og normalsamfunnet består av folk med en eller annen sykdom som en må leve med. Og jeg tror at barn har godt av å se annet enn bare "lytefrie" mennesker, sier Allgot.

          Han understreker at det naturligvis finnes mennesker som er så sterkt handikappet at de vanskelig kan ta hånd om barn, og at det kan finnes andre legale grunner for å avslå en adopsjonssøknad enn sykdom. Men han mener det er hårreisende at en sykdom som diabetes i det heletatt brukes som argument for å avslå en søknad om å bli adopsjonsforeldre.

Midt i verdidebatten

          - SAKs holdning bringer oss rett inn i kjernen av grunnleggende verdispørsmål om menneskesyn og menneskeverd. Jeg tror ikke grunnsynet i dagens Norge er ønske om et sorteringssamfunn med A- og B-mennesker. Nå må vi få politikerne på banen, mener Bjørnar Allgot.
          Familien som har stått frem i VG, ønsker å adoptere en jente fra Kina gjennom Verdens Barn. Denne uka skriver de en anke på avslaget til Barne- og familiedepartementet - og håper på medhold.
          - Han jeg snakket med på Statens Adopsjonskontor, sa at jeg ikke var så fysisk sterk som andre, men det er jeg. Jeg er faktisk ganske sterk, og har trent mye, forteller tobarnsfaren. Han lever et fornuftig og regelmessig liv, og holder sykdommen under kontroll.

***

- 13.08. 1997, Dagen, 1/3 s. 4 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Rekordøkning hos Rettferd for Taperne

          OSLO: Landsforeningen Rettferd for Taperne har hatt en eksplosiv økning av henvendelser fra seksuelt misbrukte. Så langt i år har 34,2 prosent flere tatt kontakt for å få hjelp.
          Ved årsskiftet hadde 4.161 seksuelt misbrukte tatt kontakt med Landsforeningen Rettferd for Taperne. Etter første halvår i år er tallet 5.586. Økningen på 34,2 prosent er den sterkeste økningen Landsforeningen har hatt. NTB.

***

---

- 15.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Godtar ikke mindre fritak

Ledelsen ved Institutt for kristen oppseding, IKO, kritiserer Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet måte å begrense foreldres rett til undervisningsfritak i det nye kristendomsfaget. SIDE 5:

- KUF går for langt

          Ledelsen ved Institutt for Kristen Oppseding, IKO, mener at Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF), har gått for langt når det gjelder begrensningen av fritaksretten fra undervisning i det nye kristendomsfaget.

Av Thor Christian Skavlem

          BERGEN: Dersom foreldre / foresatte ønsker at deres barn skal være fritatt fra deler av undervisningen i det nye kristendomsfaget skal de gi skriftlig melding til skolen om dette. Men i veiledningen til Læreplanen av 1997 - L97 - skriver departementet følgende dersom foreldre / foresatte ikke får meldingen godtatt: "Foreldre / foresatte som ikke får godtatt sin melding til skolen om fritak, har rett til å påklage det kommunale vedtaket til statens utdanningskontor i fylket".
          Dette mener ledelsen ved Institutt for Kristen Oppseding er å gå for langt i forhold til det Stortinget har vedtatt, og har derfor nå sendt brev til departementet ved ekspedisjonssjef i Grunnskoleavdelingen, Hanna Marit Jahr. I brevet, som er undertegnet av styreformann, Sigmund Harbo og instituttstyrer, Lars Inge Magerøy, vises til følgende vedtak i Stortinget 19. juni i år, hvor det blandt annet står følgende:
          "Eleven skal etter skriftlig melding fra foreldre / foresatte få fritak fra delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn".
          - Etter denne bestemmelsen er det foreldrenes egen vurdering som skal legges til grunn. Men slik departementet nå legger opp til i L97, kan de risikere å møte motstand i sin argumentasjon for det de opplever som "utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn", sier studierektor ved IKO, Erling Birkedal. Han har ført brevet i pennen hvor IKO påpeker at departementet har innskrenket foreldres / foresattes fritaksrett i forhold til stortingsvedtaket av 19. juni i år.
          - Hele poenget er jo at det er foreldrene som sitter med definisjonsmyndigheten i dette spørsmål. Dermed kan ikke departementet tillegge skolen rett til å overprøve foreldrenes livssynsmessige vurderinger når de skal begrunne kravet om fritak, tilføyer Birkedal. Han viser til at skolens ansvar er begrenset til å gi foreldrene informasjon om de kriterier som ligger til grunn for fritak, innhold og arbeidsformer i vurderingen, og på bakgrunn av denne informasjon er det foreldrenes rett og ansvar hva de vil be om fritak for.
          Medlem av Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité, Jan Tore Sanner (H), mener at departementet i sin veiledning til L97 har oversett de deler av lovparagrafen som trekker i retning av fritak og ellers lagt seg på en mest mulig restriktiv linje. Han karakteriserer ellers kompromisset mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om nye fritaksregler som "en latterlig snekring av lovparagrafer som kan forståes og tolkes i alle mulige retninger, hvor den ene setningen slår den andre ihjel". - Det er såklart som det overhodet kan bli, hevder Sanner.
          Sanner legger ikke skjul på at han er oppbragt over den behandling spørsmålet om fritaksbestemmelser fikk i Stortinget før sommeren og hvordan departementet tolker disse.
          - Jeg hadde håpet at departementet hadde tolket Stortinget så liberalt som mulig slik at vi fikk en myk overgang til dette nye faget for å unngå å skape konflikter. Istedenfor har departementet valgt å legge seg på en konfrontasjonslinje ved å følge Arbeiderpartiets linje om minst mulig fritak. Resultatet av kompromisset mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, og måten departementet tolker stortingsvedtaket, kan resultere i et utvannet kristendomsfag. Det må Jon Lilletun og Kristelig Folkeparti bære ansvaret for, mener Sanner.
          Sanner fremholder ellers at så komplisert som fritaksreglene nå er utformet, blir foreldrene nødt til å analysere læreplanen for å kunne dokumentere hvilke deler av læreplanen som er problematisk i forhold til deres religion eller livssyn, og da kan fritaksretten ende opp som en rettighet for de mest velskolerte eller ressurssterke foreldre.
          Ekspedisjonssjef i Grunnskoleavdelingen i Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet, Hanne Marit Jahr, var igår ettermiddag ikke tilgjengelig for kommentarer.

*

BILDE (s/h), med teksten : OPPBRAGT: Jan Tore Sanner (H) legger ikke skjul på at han er oppbragt over den behandling spørsmålet om fritaksbestemmelser fikk i Stortinget før sommeren og hvordan departementet tolker disse.  FOTO: DAGEN-ARKIV

*

***

- 16.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, lørdag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Støtter IKOs kritikk av KUF

Sigurd Manneråk (SP) fra Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité, slutter seg til kritikken av KUF om foreldres fritaksrett i det nye kristendomsfaget. Han mener foreldrene skal ha all avgjørelsesmyndighet i saken. SIDE 4:

Går imot KUF-departementet:

Manneråk støtter IKO-kritikk

Av Tor Christian Skavlem

          Sigurd Manneråk fra SP, slutter seg til den kritikk Institutt for Kristen Oppseding har kommet med overfor Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) når det gjelder utforming av fritaksregler i den nye læreplanen for grunnskolen, L97.

          OSLO: Manneråk sier at da Stortinget behandlet det nye kristendomsfaget på tampen av Stortingets vårsesjon var det helt avgjørende for Senterpartiet at foreldrene skulle ha avgjørelsesmyndighet når det gjelder spørsmål om fritak fra undervisning i det nye kristendomsfaget. Han viser til at det fra Senterpartiets side ble understreket at de som ønsker fritak, skulle sende melding, og ikke søknad.
          Manneråk viser til at det fra regjeringens side opprinnelig var lagt opp til at det skulle være en ankeinstans.
          - Den fjernet vi fordi vi mente at det ikke er behov for det, ettersom det ikke dreier seg om en søknad, men om en melding. Fritaksretten ligger hos foreldrene, og ingen andre, og kan ikke overprøves, slår Manneråk fast.

Prøveordning

          - Vi sa også at det fritakssystemet vi vedtok skulle være en prøveordning for tre år. Da skal man vurdere hvor mange som har fått fritak og hvordan systemet har blitt praktisert i skoleverket. Og når jeg nå ser at departementet legger opp til en så streng tolkning, der de går langt utover Stortingets intensjon, gjør de noe som ikke lover godt for fagets fremtid. Vi skal ha et kristendomsfag og et fritakssystem som respekterer foreldrene, og som også respekterer foreldres og barns trosfrihet.
          Mannereåk lover at Senterpartiet vil følge saken svært nøye. Han viser også til at han i stortingsdebatten om det nye kristendomsfaget før sommerferien sa at dersom det skulle bli lagt opp en praksis som er i strid med internasjonale konvensjoner, foreldrerett og tro0sfrihet, vil Senterpartiet ikke nøle med å ta saken opp i Stortinget på nytt. Foreløpig vil han og partiet avvente å se hvordan systemet virker, og hvilke reaksjoner fra foreldre det vil avstedkomme, men slår likevel fast at departementet har her lagt seg på en linje som er langt mer restriktiv enn det som flertallet i Stortinget står bak.

*

BILDER (s/h, stort, og lite) med teksten : FØLGER SAKEN: Sigurd Manneråk (over til venstre) lover at Senterpartiet vil følge saken om fritaksretten svært nøye.  FOTO: DAGEN-ARKIV

*

- Kommunen avgjør fritak

          - Det er kommunen som avgjør om det skal gis fritak fra undervisning i kristendom eller ikke. Det sier Geir Helgeland, underdirektør i grunnskoleavdelingen i Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet.

Av THOR CHRISTIAN SKAVLEM

          BERGEN: Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet er dermed ikke på linje med Institutt for Kristen Oppseding eller stortingsrepresentant Sigurd Manneråk fra Senterpartiet som hevder at det er foreldrene som er tillagt avgjørelsesmyndighet når det gjelder spørsmålet om fritak fra undervisning i det nye kristendomsfaget.
          - Vi har tolket Stortingets dokumenter om at man ønsker å lage en fritaksbestemmelse i overensstemmelse med Folkeretten, og vi har tolket Folkeretten slik at den ikke gir noen rett til fritak fra kunnskap. Det betyr at mesteparten av det innhold eller de emner som berøres i faget ikke automatisk vil kunne gi rett til fritak, og da må kommunen foreta en vurdering, uttaler underdirektør Helgeland.

Viktig med klageadgang

          Helgeland understreker at nettopp derfor er det vesentlig at foreldre kan gis adgang til å påklage vedtak om avslag, hvilket forøvrig er i samsvar med alminnelige rettssikkerhetsprinsipper, og som blandt annet er nedfelt i forvaltningsloven.
          Dersom foreldre ønsker at deres barn skal fritas for undervisning i det nye kristendomsfaget, skal skriftlig melding sendes skolen. Et avslag fra skolens side, kan påklages til statens utdanningskontor i fylket.
          Helgeland viser til at regjeringen fremmet forslag om en skjerpet ankeadgang, utover forvaltningslovens bestemmelser. Foreldre skulle ikke bare gis adgang til å påklage selve vedtaket, men også utøvelsen av undervisningen i faget. Det ville imidlertid ikke Stortinget være med på. Dermed blir det de alminnelige forvaltningsrettslige regler som gjelder.

***

SE BL.A. OGSÅ :

- 26.06. 1997, HUN / Til avisen Dagen / leserinnlegg --- : "Obligatorisk tvang?", av Rune L. Hansen, Sveio. Kom også på trykk i Dagen, 20.08. 1997, s. 17 /debatt.

- 26.06. 1997 (ankom, rlh), s. 96 (baksiden), Alternativt Nettverk / Nettverk-Nytt nr. 4, 1997 (Årg. 6) - ISSN 0803-9348 : "Uakseptabelt om kristendomsfaget", usignert.

- 09.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 5 / nyheter, lørdag : "Uvisshet om fritak for kristendomsfag ved skolestart", Dagen.

- 11.08. 1997, Dagen, s. 14 - helside, Dagens kronikk, mandag : "Det nye kristendomsfaget", av Stein Henriksen.
     * TILSVAR : Dobbel fritaksrett og av-kristning! / HUN / Notater / Rune L. Hansen, 12.08. 1997.

- 15.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag : "Godtar ikke mindre fritak / - KUF går for langt", av Thor Christian Skavlem.

- 23.08. 1997, Dagen, s. 2 / Reform 97 / mening, lørdag : "Delvis fritak fra kristendomsfaget", Institutt for Kristen Oppseding, instituttstyrer Lars Inge Magerøy, og Sigmund Harbo, leder i styret.

***

- 16.08. 1997, Dagen, s. 4 / nyheter, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

En av fire skoler har ingen oversikt over ulykker

          OSLO: Årlig trenger 30.000 skolebarn lege eller sykehusbehandling etter ulykker på skolen. Hver fjerde skole registrerer ikke skadene, viser ferske tall i en landsomfattende undersøkelse fra Scan-Fact.
          123.000 seks- og sjuåringer gjør i disse dager sitt inntog i skolegårdene. I kjølvannet av Reform 97 har kommunene investert millionbeløp for å trygge skoleveien og skoleområdet. Men mange skoler har svært mangelfulle rutiner som sikrer barnas helse og miljø, viser undersøkelsen.
          Scan-Fact har på oppdrag fra Norsk Brannvern Forening gjennomført en spørreundersøkelse blandt 200 rektorer ved barneskoler rundt om i landet for å kartlegge omfanget og årsaken til skader blandt skolebarn. Undersøkelsen er ledd i prosjektet "Aksjon Sikker Skole".
          - Tar vi utgangspunkt i 38 skoleuker, skjer det rundt 80 ulykker hver eneste uke, og det er et urovekkende høyt tall, sier leder Jan Erik Thoresen i Norsk Brannvern Forening til NTB.
          Han gir mange skoler stryk-karakter i forebyggende arbeid. Tre av fire skoleulykker skjer i skolegården eller på skolens lekeområde, mens hver fjerde ulykke skjer i skolebygningen. Skadene koster samfunnet 174 millioner kroner årlig, ifølge beregninger gjort av Skadeforebyggende Forum (SF).  NTB.

***

- 23.08. 1997, Dagen, s. 2 / Reform 97 / mening, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Delvis fritak fra kristendomsfaget

          Kommentar til veiledning.

          IKO har gjort seg kjent med "Veiledning til L97 - kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering" som er lagt ut på Internett (lagt inn 24. juli 1997). Etter det vi har forstått, er dette en foreløpig utgave som senere vil bli bearbeidet og også utgitt i hefteform. Vi har nå noen spørsmål og kommentarer på den delen som gjelder fritak (kap. 4), med tanke på at dette kan endres før endelig utgave.

          Vi synes departementets prosedyre når det gjelder informasjon og dialog med foreldrene i hovedsak er grei, men helt på slutten av veiledningen (s. 4, kap. 4) står det at; "Foreldre / foresatte som "ikke får godtatt sin melding til skolen om fritak, har rett til å påklage det kommunale vedtaket til statens utdanningskontor i fylket. Klagen sendes via skolen, som da får mulighet til å omgjøre eget vedtak".
          Vi viser også til oppslag i dagsavisen Vårt Land 09.08.97 der ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr sier direkte at "I realiteten er det en søknad foreldrene sender".

          Det er her lagt opp til en ordning som, etter vår oppfatning, ikke er i tråd med intensjoner eller vedtak som er gjort i Stortinget. Loven sier at "Elevene skal etter skriftlig melding ... få fritak frå dei delar ...". I premissene til loven står det også at foreldre skal få orientering om undervisningen på den enkelte skole, og at skolen skal legge til rette for differensiering. Men dersom foreldrene allikevel krever "fritak fra delar av undervisninga som dei opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn, skal elevane få fritak etter at foreldra har gjort greie for kva dei opplever at verkar slik i undervisninga". (Innst. 0.nr.95 - 1996-97).

          Det er ingen ting i stortingsflertallets premisser som nevner at det skal være noen form for søknad. Stortingets flertall har forutsatt at det er foreldre / foresatte som har det siste ordet, og ikke skolemyndighetene - slik vi nå forstår departementets veiledning. Å forstå "melding" som en søknad og gjøre det til gjenstand for enkelt-vedtak i tråd med forvaltningsloven er å innføre noe nytt og annet enn det Stortinget har vedtatt og forutsatt. En prosedyre med søknad vil også lett skape nye fronter og et utilbørlig press på faget og foreldre, som igjen også kan få juridiske etterspill. Ingen vil være tjent med at det utøves tvang på område som dette. Skolen skal hjelpe foreldrene, og de må ikke oppleve at deres barn blir tvunget inn i en undervisning som de av samvittighetsgrunner ikke kan sende sitt barn til.

          Vi ber om at departementet snarest omarbeider sin veiledning på dette området, slik at det kommer i takt med Stortingets flertall, og slik at foreldres rettigheter ivaretas.

Lars Inge Magerøy, instituttstyrer ved Kristen Oppseding og

Sigmund Harbo, leder i styret.

***

SE BL.A. OGSÅ :

- 26.06. 1997, HUN / Til avisen Dagen / leserinnlegg --- : "Obligatorisk tvang?", av Rune L. Hansen, Sveio. Kom også på trykk i Dagen, 20.08. 1997, s. 17 /debatt.

- 26.06. 1997 (ankom, rlh), s. 96 (baksiden), Alternativt Nettverk / Nettverk-Nytt nr. 4, 1997 (Årg. 6) - ISSN 0803-9348 : "Uakseptabelt om kristendomsfaget", usignert.

- 09.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 5 / nyheter, lørdag : "Uvisshet om fritak for kristendomsfag ved skolestart", Dagen.

- 11.08. 1997, Dagen, s. 14 - helside, Dagens kronikk, mandag : "Det nye kristendomsfaget", av Stein Henriksen.
     * TILSVAR : Dobbel fritaksrett og av-kristning! / HUN / Notater / Rune L. Hansen, 12.08. 1997.

- 15.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag : "Godtar ikke mindre fritak / - KUF går for langt", av Thor Christian Skavlem.

- 16.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, lørdag : "Støtter IKOs kritikk av KUF / Går imot KUF-departementet: Manneråk støtter IKO-kritikk", og "- Kommunen avgjør fritak", av Tor Christian Skavlem.

***

- 26.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, tirsdag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

- Diktat uten lovhjemmel

- Kravet om at hjemmeundervisning i Tana og Kåfjord skal ha samisk læreplan, betrakter jeg dette som et statlig diktat uten lovhjemmel, sier førsteamanuensis Christian W. Beck.  Side 5:

Utdanningsdirektøren i Finnmark får kritikk:

- Statlig diktat uten lovhjemmel

          - Når utdanningsdirektøren i Finnmark går ut med at foreldre som satser på hjemmeundervisning i Tana og Kåfjord skal bruke samisk læreplan, betrakter jeg dette som et statlig diktat uten lovhjemmel.

Av Svein Villy Sandnes.

          Dette sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.
          Statens Utdanningskontor i Finnmark har svart på skolestreiken og hjemmeundervisningen i kommunene Tana og Kåfjord gjennom å vise til at hjemmeundervisning må skje etter samisk læreplan. Dette er førsteamanuensis Christian W. Beck sterkt uenig i.

I strid med loven

          - I grunnskoleloven står det at samiske områder kan ha opplæring på samisk - samisk læreplan - dersom de selv ønsker det. Når utdanningsdirektøren i Finnmark sier at hjemmeundervisning må finne sted etter samisk læreplan, er dette ikke i tråd med grunnskoleloven, sier Beck og fortsetter:
          - Dessuten er det å drive hjemmeundervisning en rettighet som alle foreldre har. Denne retten er hjemlet i grunnskolelovens § 13 om tilsvarende undervisning.

          - I den samme lovens § 27,3 står det at kommunen plikter å føre tilsyn med hjemmeundervisning, men tilsynet blir ordnet etter at hjemmeundervisningen er meldt til kommunen fra foreldrene. Det er kun snakk om melding, foreldrene skal ikke søke om tillatelse for å begynne med hjemmeundervisning.
          - Det står ikke noe i grunnskoleloven om at hjemmeundervisningen må følge den nasjonale statlige læreplanen i detalj. Derimot står det at man må følge hovedpunktene i Mønsterplanen, men det er full anledning til å drive hjemmeundervisning med referanse i steinerskolepedagogikk, mountessoripedagogikk eller andre opplegg.

          - Det overordnede prinsipp er at vi har undervisningsplikt og ikke skoleplikt i Norge. "Tilsvarende undervisning" betyr ikke identisk lik med, men annerledes og likeverdig undervisning.
          - Med det statsdiktat som Utdanningsdirektøren i Finnmark nå pålegger foreldrene i disse kommunene, er han på kanten til å bryte norsk lov, eller han har allerede brutt norsk lov, sier Beck.

Likestilling

          - Bør dette prinsippet gjelde både for samiske og norske elever?
          - Ja, selvfølgelig. Den ordningen vi har hatt frem til nå i Tana og de andre kommuner som er definert som samiske områder, er at flertallet i hver skolekrets har avgjort hvilken læreplan skolekretsen skal velge. Dette synes jeg er et fornuftig prinsipp. For meg er det viktig at flertallet i hver skolekrets får bestemme hvilken læreplan som skal benyttes - og i og med at det er samisk flertall i en skolekrets er det naturlig med samisk læreplan.

          - Ellers er hjemmeundervisning en mulighet, kanskje spesielt for samene, for å få en undervisning på egne premisser. Det forundrer meg at samene ikke har satset mer på denne undervisningsformen, sier Christian W. Beck.

---

Bilde (s/h, stort) med teksten: UENIG: Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstituitt ved Universitetet i Oslo er sterkt uenig i siste utspill fra undervisningsdirektøren i Finnmark.

---

*

- Kjemper mot feilinformasjon

          - Første streikedag var det rundt 120 elever som deltok, men antallet barn som deltar vil øke sterkt når vi får ut informasjon om at hjemmeundervisning er tillatt, og at den ikke må legges opp etter samisk læreplan, sier aksjonsleder Jan Olsen i Tana.

Av Svein Villy Sandnes.

          Tana / Trondhjem: - For det første er det en mengde foreldre som tror at det er lovstridig med hjemmeundervisning. For det andre har det kommet melding fra utdanningsdirektøren i Finnmark om at hjemmeundervisningen må legges opp etter samisk læreplan, og at det derfor er nytteløst med streik kombinert med hjemmeundervisning.
          Men begge deler er feil. Etter hvert som jeg viser fram en telefaks fra førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, der denne feilinformasjonen blir tilbakevist skriftlig, slutter stadig nye foreldre seg til aksjonen. Vi trenger tid for å få ut informasjon, sier Olsen.

Uskyldig tredjepart

          - Jeg synes at denne streiken er meget beklagelig fordi den går ut over en uskyldig tredjepart, barna, som ikke får undervisning, sier leder Svein Roald Nystø i Norske Samers Riksforbund.
          Han viser til at Sametinget har vært med på å utarbeide den samiske læreplanen og at det er svært liten forskjell mellom denne og den norske læreplanen.
          - Forskjellen er så liten at det ikke er noen grunn til å gå ut i streik, sier Svein Roald Nystø.

***

- 26.08. 1997, Dagen, s. 3 / aktuell kommentar, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

EU-valget som ble ikke-sak

Av Finn Jarle Sæle, sjefredaktør

          I 1994 SA DET NORSKE FOLK NEI til norsk medlemskap i Europaunionen. I 1997 sa det norske storting ja til Schengen som like etter ble erklært som en del av EU-samarbeidet. Likevel har det nå lykkes å gjøre EU-saken til en total ikke-sak i valgkampen.
          Professor i jus, Ståle Eskeland, har vist at Schengen-avtalen strider mot Grunnloven og at det må kreves kvalifisert flertall i Stortinget for å vedta avtalen.
          Men ja-kreftene, som dominerer mediene, har lykkes i å holde saken helt utenfor valgkampen. Ikke i en eneste av de store nasjonale debattene er EU og Schengen satt opp som valgkamptema. Statsminister Thorbjørn Jagland har lykkes i å skape en debatt der sentrum er mer eller mindre eliminert og Schengen og EU-spørsmålet likeså.
          Det var en veldig styrkeprøve da EU-avstemningen igjen ble vunnet av folket mot eliten i næringsliv, media og politikk. Det er naturlig at man har behov for å hvile litt på årene etter slike krafttak som den norske folkesjelen maktet i 1972 og 1994 da norsk selvstendighet og suverenitet ble berget og vi sa nei - til det Der Spiegel kalte EUs "antidemokratiske forvaltningsdiktatur".

          MEN EU-TILPASNINGEN har vi ikke klart å unngå. Hele tiden kommer nye forskrifter og forordninger fra departementet som glir inn i EU-tilpasningen og utviklingen mot antidemokratisk forvaltningsdiktatur. Den nye bygningsloven er et eksempel på det. Den skal kvalitetssikre ved hjelp av 17 nye skjemaer og en total umyndiggjørelse av enkeltindividet som vil sette igang noe selv. Hver måned bringer nye eksempler i denne utviklingen.
          Og selve EU-slaget er ikke avgjort. De store partiene har bare tatt pause. De hviler også på årene av taktiske grunner. Nå gjelder det å si at EU-saken er uaktuell i neste stortingsperiode. Da kan man få et storting uten den minoritet på en tredjedel eller en fjerdedel av representantene som kan blokkere Schengen. I neste runde kan man da manøvrere landet inn i EU uten sjenerende vanskelige folkeavstemninger.
          Men nei-folket har ikke råd til å glemme EU-saken ved dette valget.

          I DET HELE TATT er det en betenkelig ting dette å vinne folkeavstemninger og etterpå legge makten i hendene på de kreftene som tapte. Men aldri har media lykkes så godt i å sile bort den kunnskapen og debatten som velgerne burde ha.
          Sjokkbølgene fra gallup ser ut til å ha lammet nei-partiene såpass at det er all grunn til å minne dem om at de nå må prøve å samle kreftene til å bryte gjennom mediefilteret og medietausheten de tre ukene som er igjen til valget og sette EU-debatten på dagsorden.
          Ikke engang innvandringen, som ser ut til å være det norske folks store skrekk, er farlig når den kommer i regi av Schengen. Det fins 600 000 illegale innvandrere i EU, mange knyttet til mafia og kriminalitet. Med Schengen kan de fritt spasere inn i Norge uten noen form for grensekontroll.
          Det må da være bedre å prioritere politisk asyl for forfulgte mennesker som blir dødsdømt under islam fordi de er blitt kristne, eller blir truet på livet på grunn av sine politiske meninger.
          Men når det gjelder EU, ser det ut som om at ingen kameler er store nok til at ikke ja-partiene vil sluke dem rått.

***

- 27.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 6 / nyheter, onsdag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kommunen informerer

Tana kommune vil med det første gå ut med informasjon slik at foreldre som går til skolestreikombinert med hjemmeundervisning, er kjent med kravene som stilles vedrørende hjemmeundervisning.  Side 6:

Tana kommune: 

Informerer om hjemmeundervisning

          Tana kommune vil med det første gå ut med informasjon slik at foreldre som går til skolestreik kombinert med hjemmeundervisning, er kjent med kravene som stilles vedrørende hjemmeundervisning.

Av SVEIN VILLY SANDNES

          TRONDHEIM / TANA: Dette opplyser oppvekst- og omsorgssjef Kristin Bite Johansen i Tana.
          I går var det møte mellom streikeleder Jan Olsen og Tana kommune ved oppvekst- og omsorgssjef Kristin Biti Johansen på grunn av at flere foreldre har gått ut i kombinert skolestreik og hjemmeundervisning eller vil starte med denne kombinasjonen i dagene som kommer.

Møte med Jan Olsen

          - Som administrativ leder av oppvekst- og omsorg fikk jeg i går beskjed fra Aksjon Nei til Sameland om at de vil ta barna ut i hjemmeundervisning - og derfor måtte jeg be om et møte med leder Jan Olsen.
          - Under møtet orienterte jeg ham om krav som stilles dersom foreldre velger å ta barna ut av grunnskolen og satser på hjemmeundervisning. Hjemmeundervisningen skal ha samme kvalitet og kvantitet som i den offentlige skolen. Og kommunen skal i følge de opplysninger jeg innehar godkjenne opplegget for hjemmeundervisningen og foreta vurdering om foreldre kan godkjennes som lærere.
          - Siden vi ser at det hersker en del uklarheter, og at det er best for alle parter med klarhet i denne saken, vil kommunen gå ut med en pressemelding.
          - Foreldre som velger hjemmeundervisning trenger ikke å søke om dette, men de må sende en melding til kommunen slik at denne er orientert om at hjemmeundervisningen er startet. Videre er det foreldrene selv som skal foreta hjemmeundervisningen. De skal også inngå avtale med kommunen vedrørende tilsyn. Videre er det en del punkter som vi må diskutere videre.

Samisk læreplan

          I helgen var det diskusjon om hvorvidt samisk læreplan må følges i hjemmeundervisningen. Må elever med hjemmeundervisning følge samisk læreplan?
          - Vi vet enda ikke om det er slik at foreldre her i kommunen som velger hjemmeundervisning må benytte samisk læreplan, men dette er et av flere spørsmål som vi i tiden som kommer må få avklart, sier Kirsten Biti Johansen. Hun opplyser at hun er bortreist slik at hun ikke har anledning til å være tilstede under det møtet som skal finne sted i slutten av uken i Tana, der førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og høyskolelektor Marta Straume ved Norsk Lærerakademi skal gi foreldrene i Tana en innføring i hvordan hjemmeundervisning kan legges opp og hvordan praktiske spørsmål vedrørende hjemmeundervisningen kan løses.

Feilinformasjon

          Oppvekstsjefen viser til at det er en del feilinformasjon som er ute og går i pressen når det gjelder denne saken.
          - Jeg vil understreke at det er departementet selv ved forskrift som har vedtatt at samisk læreplan skal gjelde for alle som bor i de samiske forvaltningsområdene og dermed også Tana kommune. Det er ikke Tana kommune som har kommet med denne beslutningen, sier Kirsti Biti Johansen.

---

Bilde (på forsiden uten tekst, og innsiden) med teksten : INFORMASJON: Mandag streiket barna og foreldrene demonstrerte i Tana. Nå vil Tana kommune gå ut med informasjon slik at foreldre blir kjent med kravene som stilles til hjemmeundervisning.  FOTO: NTB.

---

***

- 27.08. 1997, HUN / fax, onsdag : Fax til Tana kommune, fra Rune L. Hansen / HUN.

--- FAX, onsdag 27.08. 1997.

TIL TANA KOMMUNE /// ang. hjemmeundervisning ///

Det dere sier i dagens utgave av avisen Dagen vedrørende hjemmeundervisning
er uriktig. På Internett - adresse http://home.sol.no/hunwww
finner dere ALT bortimot om og angående hjemmeundervisning i Norge.
Også mht. lovverket, praksis, erfaringer, osv.

Hilsen ifra Rune L. Hansen,
daglig leder i foreningen HUN / Hjemme Undervisningen i Norge
- med familie, som selv har hjemmeundervisning for våre barn,
i Sveio kommune.

***

- 29.08. 1997, Dagen, s. 6 / nyheter, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

- Full skolekrig i Tana

          - Nå er det full skolekrig i Tana, og den kampen som nå utkjempes, er egentlig en kamp om troverdigheten til Arbeiderpartiets statlige planskole, sier førsteamanuensis Christian W. Beck.

Av SVEIN VILLY SANDNES

          TRONDHEIM / TANA: Temperaturen stiger hver dag i Tana - og det er nå full skolekrig i denne kommunen. Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo har gått ut på Tekst-TV, NRK-Finnmark og i et intervju i avisen Finnmarken med at statssekretær Astrid Søgnen i Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet lyver når hun sier at det er skoleplikt i Norge.

Konfrontasjon

          - Hvordan kan du bruke så sterke ord mot en statssekretær?
          - Når statssekretær Astrid Søgnen går ut med at det i Norge er skoleplikt, så er dette løgn. Videre blir det fra kommunen og utdanningsdirektøren i Finnmark sagt at elever som skal ha hjemmeundervisning, må følge samisk læreplan - og at foreldrene må testes for å se om de er skikket til å drive med hjemmeundervisning. Foreldre er blitt truet med strafferettslig ansvar dersom de fortsetter med aksjonen - og der er blitt invitert til et møte der kommunen skal orientere om blandt annet de strafferettslige ansvar dersom de fortsetter med hjemmeundervisningen, sier Beck og fortsetter:
          - Skoleplikten, kravet om å følge samisk læreplan dersom man satser på hjemmeundervisning, og det at foreldrene må testes for å kunne drive med hjemmeundervisning, er alt sammen i strid med grunnskoleloven. Det er så grovt når myndighetspersoner kommer med slike utspill overfor foreldre at "løgn" er det eneste riktige ordet. Her er det personer som ikke bare lyver, men som vet at de lyver.
          - Dette er en direkte skremselspropaganda som må avvises på det sterkeste. Det må nå sies om igjen og om igjen at det er undervisningsplikt i Norge og ikke skoleplikt, og at hjemmeundervisning er en rett som alle foreldre har, sier Beck.

Lokal kamp

          - Hvem er kilden for det du mener er tre løgner?
          - Det er noe uklart, men ut fra holdepunktene jeg har, ser det ut til at det er departementet som er kilden for alle tre løgnene.
          - Det beklagelige er at kampen for og mot hjemmeundervisning nå er flyttet ned på grunnplanet slik at det er en kamp mann mot mann i Tana, eller en kamp mellom David og Goliat. For en stor del utkjempes kampen ved at lærere eller andre innen skolesystemet ringer opp foreldre som har satset på hjemmeundervisning, og setter disse i et voldsomt press ved blandt annet å vise til at de kan bli strafferettslig ansvarlig dersom de ikke avblåser hjemmeundervisningen og omgående sender barna på skolen. Denne kampen fra mann til mann er svært uheldig.
          - For Arbeiderpartiet gjelder denne striden mer enn noen få skolekretser i Finnmark og Troms. Det er troverdigheten til Arbeiderpartiets statlige planskole som står på spill. Dette er et skoleregime som etter mitt syn uansett står for fall - det er bare et spørsmål om tid før fallet skjer, sier Christian W. Beck.

---

BILDE (s/h, stort) med teksten: MANN MOT MANN: - Det beklagelige er at kampen for og mot hjemmeundervisning nå er flyttet ned på grunnplanet slik at det er en kamp mann mot mann i Tana, sier førsteamanuensis Christian W. Beck.  FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

***

---

- 30.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 6 / nyheter, lørdag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Foreldremøte i Tana mobiliserte til hjemmeundervisning

          På skolemøtet i Tana sent torsdag kveld bestemte den ene etter den andre av de frammøtte seg for å bruke helga til å oppmuntre foreldre som er imot samisk læreplan til å starte med hjemmeundervisning. Fredag var 12 barn i Tana tatt ut av skolen.

Av SVEIN VILLY SANDNES

          TANA: I de siste dagene har det vært et betydelig kaos i Tana i forhold til hjemmeundervisning. Foreldre som har tatt barna ut av skolen og satset på hjemmeundervisning, er blitt oppringt fra lærere eller andre innen skolesystemet med blandt annet trusler om strafferettslig ansvar dersom de ikke omgående avblåste hjemmeundervisningen og sendte barna på skolen. Både Utdanningskontoret i Finnmark og skolemyndighetene i Tana var invitert til torsdagens møte, uten at noen møtte opp.

Feilinformasjon

          En meget lydhør forsamling hadde møtt fram på Tana turisthotell for å høre førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og høyskolelektor Marta Straume ved Lærerakademiet i Bergen. De to gikk grundig inn i hvordan foreldre som vil satse på hjemmeundervisning skal gå fram. Videre tok Beck punkt for punkt opp all den feilinformasjonen vedrørende hjemmeundervisning sor sirkulerer i Tana, og han tilbakeviste punkt for punkt denne feilinformasjonen.

Sende inn skjema

          Beck poengterte at det eneste som foreldre som ville begynne med hjemmeundervisning måtte passe på, er å sende inn en erklæring til kommunen der de melder fra om at de velger hjemmeundervisning, slik at hjemmeundervisningen ikke blir registrert som ulovlig fravær fra undervisningen.
          - Dersom jeg som kommer utenfra skal komme med noen vurdering, må det bli at her har vi folk som vet hva de vil og som er i stand til å gjøre det som er nødvendig for å få gjennomslag. Dette sier Christian W. Beck til Dagen når vi spør ham om en kommentar etter møtet.
          - Det mobiliseres i løpet av helga, og det er mandag som er D-dagen. Det skal bli meget spennende å se hvor mange barn som er borte fra skolen da, sier Beck.
          - Da jeg reiste til Tana, uttalte jeg til Dagen at det går meget godt med hjemmeundervisningsfamiliene her i landet, og at jeg trodde at det ville gå fint i Tana. Inntrykket av at hjemmeundervisningen lykkes i Tana er bare forsterket etter besøket her, sier Marta Straume, som er landets mest erfarne tilsynslærer for hjemmeundervisning.
          Fredag var 12 barn borte fra skolen i Tana på grunn av den pågående skolestriden. Tallet har variert mye de siste dagene, men det forventes å øke dramatisk fra mandag av.

Hjemmeundervisning som kampmiddel

          - Det spesielle med dette møtet, er at vi foreldrene er blitt bevisste på at vi har et meget effektivt kampmiddel for å få gjennomslag for våre krav - og dette kampmidlet er hjemmeundervisning, sier Svein Solberg til Dagen etter at hjemmeundervisningsmøtet på Tana turisthotell er slutt.
          Dagen loddet stemningen hos deltakerne på hjemmeundervisningsmøtet i Tana like etter at møtet var slutt. Mange foreldre hadde blitt sikre i sin sak:
          - Vi har en gutt i 3. klasse og ei jente i 7. klasse, og begge disse har startet med hjemmeundervisning. Inntil dette møtet følte vi at alle detaljer ikke var kommet helt på plass, fordi det var en del ting vi ikke var helt sikker på. Men nå i kveld har vi fått ro og sikkerhet. Vi er helt overbevist om at det vi nå gjør er riktig, sier Svein Solberg.
          - Hvor lenge vil dere aksjonere?
          - Vi vil aksjonere og drive med hjemmeundervisning helt til vi får nasjonal læreplan istedet for samisk læreplan. Dette kravet vil vi aldri gi oss på, sier Svein Solberg.

Kampmiddel

          - Dersom vi bare hadde streiket, kunne myndighetene med loven i honden ha hentet barna og plassert dem på skolen fordi vi hadde gjort noe ulovlig. Men når vi kombinerer streik med hjemmeundervisning kan ikke myndighetene gripe inn, fordi hjemmeundervisning er lovlig, og derfor er hjemmeundervisning et meget godt kampmiddel for vår sak, sier aksjonsleder Jan Olsen etter møtet torsdag kveld.

***

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww