--- RLH pr. 17.12. 2006:

Herunder viderebringer jeg vesentligheter ifra Norges konstitusjonelle grunnlov ifra 1814:

Norges nasjonale grunnlov ifra 17. mai 1814 sier i første setning i § 1, at: Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.

Dens § 2 går slik: ”Alle innvånere av riket har fri religionsøvelse. / Den evangelisk-lutherske religion forblir statens offentlige religion. De innvånere som bekjenner seg til den er forpliktet til å oppdra deres barn i samme.”

Dens § 96 er slik: ”Ingen kan dømmes uten efter lov, eller straffes uten efter dom. Pinlig forhør må ikke finne sted.”

Av § 94 og § 112 og § 93 og § 95 fremgår at landets lover ikke er ment å være i strid med landets grunnlov, grunnlovens prinsipper eller konstitusjonens ånd.

I § 97 blir det sagt at: ”Ingen lov må gies tilbakevirkende kraft.

I § 99 blir det blandt annet sagt at: ”Ingen må fengslig anholdes, uten i lovbestemt tilfelle og på den ved lovene foreskrevne måte. For ubeføyet arrest, eller ulovlig opphold, står vedkommende den fengslede til ansvar.”

Og § 100 går slik: ”Trykkefrihet bør finne sted. Ingen kan straffes for noe skrift, av hva innhold det enn måtte være, som han har latt trykke eller utgi, med mindre han forsettlig og åpenbart har enten selv visst, eller tilskyndet andre til, ulydighet mot lovene, ringeakt mot religionen, sedelighet eller de konstitusjonelle makter, motstand mot disses befalinger, eller fremført falske og ærekrenkende beskyldninger mot noen. Frimodige ytringer, om stats-styrelsen og hvilken som helst annen gjenstand, er enhver tillatt.”

Og § 101: ”Nye og bestandige innskrenkninger i næringsfriheten bør ikke tilstedes noen for fremtiden.”

Og § 102: ”Hus-inkvisisjoner må ikke finne sted, uten i kriminelle tilfeller.

Og § 105: ”Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han ha full erstatning av statskassen.”

I § 110 blir det i første setning sagt, at: ”Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved sitt arbeide.”

Og § 110 a: ”Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt sprog, sin kultur og sitt samfunnsliv.”

---