-- Nedskrevet av rlh, pr. 17.03. 2007:

---

Historien om reven som ikke ville regnes som kamel

Av persiske Muslih ad-din Sa`di (ca. 1210, til 1290 e.Kr.) ifra hans bok ”Rosenhagen / Golestân” (1258 e.Kr.), efter side 44 - 46 i den norske utgaven 2006 – i første bok, fortelling 16.

Man så reven flykte mens den falt og reiste seg igjen. Da var det en mann som spurte: ”Hvilken ulykke har skjedd som har gitt deg en slik skrekk?”

Da svarte reven:

”Jeg har hørt at de tar kamelene og tvinger dem til tjeneste.”

Mannen sa: ”Ditt fjols, hvilken sammenheng er det mellom deg og kamelen, hvilken likhet er det mellom dere to?”

Reven svarte: ”Vær stille! Hvis de misunnelige ut av ondsinnethet sier at jeg er en kamel, og jeg blir fanget, - hvem vil da bry seg om å få meg løslatt, og hvem vil da undersøke min sak? Før motgiften er bragt til oss fra Irak vil den som er bitt av slangen for lengst være død!”

Moral: Hva hjelper det om du er lærd og from, dydig og ærlig, når de misunnelige sitter i skjul og anklagerne i krokene. Hvis de beskriver din gode adferd som det motsatte og du blir innkalt til kongen for å forklare deg, - hvem vil da våge å si noe?

Regn ikke ham som venn, som i velstand

skryter av vennskap og brorskap.

Ser du hvordan de foran stormannens prakt

legger hånden på brystet og priser ham?

Men når skjebnen styrter ham til fall,

da setter hele verden sin fot på hans hode!

Venn er han som griper vennens hånd

i ulykke, sorg, nød og hjelpeløshet.

---