-- overordnede-lover.html
rlh pr. 05.06. 2009 /
---
Ungene tror selvfølgelig hele tiden at de snart kan
komme til pappa igjen, og at det nu snart ikke kan ta lang tid. Det er
imidlertid også der og med dette Trude og hennes medspillere
grundig og dyptgripende lurer ungene, om Trude og hennes medspillere
får det som de vil.
Trude tenker - jo da, jeg tillater meg å si det,
altså også hvordan hun "tenker", hvis hun da altså
kan sies å tenke angående slikt noe - at ungene har det bra
bare de er sammen med henne, hvis hun da har det bra. At det er det det
dreier seg om, - at hun har det bra og får det som hun vil. Hun
er glad i ungene på det viset at hun er glad for å
være sammen med de, at de er hennes selskap og fungerer som
sådan, som sosialt fellesskap og til pynt og nytte og til sin
selv-hevdelse. (Mormor har det samme med seg.) Og at de kan være
hennes inntekts-kilde.
Hva ungene vil og trenger, dypere sett, er for henne ikke særlig viktig.
Hadde det vært slik at jeg deres pappa hadde
arbeidet for eksempel på en båt langt til havs for å
komme hjem igjen efter et halvt års tid eller mere, og også
deres mor levde i savn, så ville det vært noe ganske annet,
dog likevel leit og trist. Men det kunne jo vært verre
også, i tider som dette, hvor mange barn må leve uten den
ene av sine foreldre - av så forskjellige grunner. Det er ikke
uvanlig mere. Det kunne altså ha vært verre, men er
nokså alminnelig. Hvorfor så klage? Det kunne ha vært
verre.
Klager vel de som må finne seg i å ha det slik? Mange av de ikke.
Kanskje er dermed altså det hele nokså ubetydelig? Tenker mange.
Sykt. For det er det nemlig ikke!
Hvordan enn samfunnet er, så er det så langt
ifra ubetydelig! Annet enn for den og de som vil at det skal være
ubetydelig!
Det er så langt ifra ubetydelig å miste eller å bli fratatt den ene av sine foreldre!
Eller å være far eller mor og å miste sine barn!
Men hvem kan vel godt nok vite årsaken, om så har skjedd?
Elle melle, i dag skal du miste din far eller din mor, den ene, det blir hipp som happ hvem!
Elle melle, i dag skal du miste dine barn, du far eller mor!
Hvilket samfunn skulle slikt noe bli!
Hvilket perverst sykt samfunn er Norge mere mere i ferd med å bli?!
"Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine
foreldre mot deres vilje", heter det på selvfølgeligste
vis i Menneskerettsloven, i dens Vedlegg Barnekonvensjon Art 9 Punkt 1.
Hva bryr vel Haugaland tingrett seg om slikt noe?
---
Og i Menneskerettsloven, i dens Vedlegg 4 Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Del 3 Art 10 Punkt 1, blir det sagt at:
"Vern og bistand bør i størst mulig utstrekning ytes familien, som er
den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet, og da særlig i
forbindelse med dens stiftelse og mens den er ansvarlig for omsorgen
for og utdanningen av barn som ikke forsørger seg selv."
Dens Art 9 sier iøvrig: "Konvensjonstatene
anerkjenner retten for enhver til sosial trygghet innbefattet
sosialtrygd."
Hva vet vel Iren K. Hebnes eller også Haugaland tingrett om sosial trygghet?
Og dens Vedlegg 4 Del 2 Art 5 Punkt 2:
"Ingen innskrenkning i eller avvik fra noen av de grunnleggende
menneskerettighetene som i kraft av lov, overenskomster, forskrifter
eller sedvane
anerkjennes eller gjelder i noen konvensjonsstat, skal kunne
gjennomføres under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner
slike rettigheter
eller anerkjenner dem i mindre utstrekning."
Og dens Vedlegg 4 Del 2 Art 2 Punkt 2:
"Konvensjonspartene forplikter seg til å garantere at de rettigheter
som anerkjennes i konvensjonen, blir utøvet uten forskjellsbehandling
av noe
slag på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller
annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel
eller
status forøvrig."
Og dens Vedlegg 4 Del 3 Art 13 Punkt 3:
"Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når
det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn
enn dem
som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene
oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller
godkjent av staten,
og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar
med deres egen overbevisning."
---
Og Menneskerettslovens Vedlegg 6, Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, sier følgende:
I Del 3 Art 7, at:
"Ingen må utsettes for tortur eller
for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. I
særdeleshet må ingen, uten sitt frie samtykke, utsettes for medisinske
eller vitenskapelige eksperimenter."
Og i Del 3 Art 9 Punkt 1 og 5, sies følgende:
1. Enhver har rett til frihet og personlig sikkerhet. Ingen må
utsettes for vilkårlig arrest eller annen vilkårlig frihetsberøvelse.
Ingen må berøves friheten uten av slike grunner og i overensstemmelse
med slik fremgangsmåte som er fastsatt i lov.
5. Den som har vært utsatt for ulovlig arrest
eller annen frihetsberøvelse, skal ha rett til erstatning.
Og i Del 3 Art 12 Punkt 1, sies følgende:
"Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha rett
til å bevege seg fritt der og til fritt å velge sitt bosted."
Og dens Del 3 Art 16, sier følgende:
"Enhver skal ha rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende."
Og dens Del 3 Art 17 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Ingen må utsettes for vilkårlige eller ulovlige inngrep i privat-
eller familieliv, hjem eller korrespondanse, eller ulovlige inngrep på
ære eller omdømme.
2. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slike inngrep eller angrep.
Og dens Del 3 Art 18 Punkt 1, 2, 3 og 4, sier følgende:
1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og
religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til
eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene
eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion
eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker,
andaktsøvelser og undervisning.
2. Ingen må utsettes for tvang
som vil kunne innskrenke hans frihet til å bekjenne seg til eller å
anta en religion eller tro etter eget valg.
3. Friheten til å
utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre
begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig
for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral,
eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.
4.
Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i
tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og
moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.
Og dens Del 3 Art 23 Punkt 1 og 4, sier følgende:
1. Familien er den naturlige og grunnleggende samfunnsenhet og har krav på beskyttelse av samfunnet og staten.
4. Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre
ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved
inngåelse av
ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av
oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse.
Og dens Del 3 Art 24 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Ethvert barn skal uten forskjellsbehandling av hensyn til rase,
hudfarge, kjønn, språk, religion, nasjonal eller sosial opprinnelse,
eiendom eller
fødsel, ha rett til slike beskyttelsestiltak fra familiens, samfunnets
og statens side som dets stilling som mindreårig krever.
2. Ethvert barn skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal ha et navn.
Og dens Del 3 Art 26, sier følgende:
"Alle
er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett
til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby
enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og
effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som
rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen
oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller
stilling forøvrig."
Og dens Del 3 Art 27, sier følgende:
"I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige
minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten
til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur,
bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget
språk."
Del 2 Art 2 Punkt 1:
1. Hver konvensjonspart forplikter seg til å respektere de rettigheter
som anerkjennes i denne konvensjon, og å sikre dem for alle som
befinner seg
på dens territorium og er undergitt dens jurisdiksjon, uten
forskjellsbehandling av noe slag slik som på grunn av rase, hudfarge,
kjønn, språk,
religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial
opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.
Del 2 Art 2 Punkt 2:
"Hver konvensjonspart
forplikter seg til, i samsvar med sine konstitusjonelle bestemmelser og
med bestemmelsene i denne konvensjon, å treffe slike lovgivningsmessige
eller andre tiltak som vil være nødvendige for å gjennomføre de
rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, når slike tiltak ikke
allerede er i kraft."
Og Del 2 Art 2 Punkt 3a, b og c, sier følgende:
Hver konvensjonspart forplikter seg til:
a: Å sikre at enhver, hvis rettigheter og friheter etter denne
konvensjon blir krenket, skal ha adgang til effektive rettsmidler,
uansett om krenkelsen er foretatt av personer som har handlet i
offentlig tjeneste,
b: Å sikre at enhver som gjør krav på
slike rettsmidler skal få sin rett til dette prøvet av kompetente
judisielle, administrative eller lovgivende myndigheter, eller av en
annen myndighet som er kompetent i henhold til statens rettsordning,
samt å utvikle mulighetene for overprøving for domstolene,
c: Å sikre at de kompetente myndigheter tar en
klage til følge dersom den er funnet å være
berettiget.
Og dens Del 3 Art 14 Punkt 2, sier følgende:
"Enhver som er siktet for en straffbar handling skal anses uskyldig inntil hans skyld er bevist etter loven."
Haugaland tingrett synes som å legge noe annet i ordet uskyldig enn andre?
Og Del 2 Art 5 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Intet i denne konvensjon skal kunne tolkes som å innebære rett
for noen stat, gruppe eller person til å ta del i noen virksomhet eller
utføre noen handling som tar sikte på å tilintetgjøre noen av de
rettigheter eller friheter som er anerkjent i denne konvensjon, eller å
begrense disse i større utstrekning enn konvensjonen gir adgang til.
2. Ingen innskrenkning i eller avvikelse fra noen av de grunnleggende
menneskerettigheter som anerkjennes eller gjelder i en konvensjonsstat
i kraft av lov, overenskomster, forskrifter eller sedvane, skal kunne
foretas under påberopelse av at denne konvensjon ikke anerkjenner slike
rettigheter eller anerkjenner dem i mindre utstrekning.
---
Og Menneskerettslovens § 3 sier kort og uttrykkelig, at:
"Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt
i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen
lovgivning."
---
Og Menneskerettslovens Vedlegg 8, FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller (Barnekonvensjonen), sier innledningsvis blandt annet følgende, om Norge og konvensjonen:
-
som erkjenner at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære
av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk
utvikling av deres personlighet,
- som mener at barn fullt ut bør
forberedes til å leve sitt eget liv i samfunnet, og oppdras i pakt med
idealene fastslått i De forente nasjoners pakt og særlig i en ånd av
fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet,
- som
tar hensyn til at behovet for å gi barn særlig omsorg er fastslått i
Genève-erklæringen om barnets rettigheter av 1924 og i Erklæringen om
barnets rettigheter vedtatt av De forente nasjoners hovedforsamling 20.
november 1959, og er anerkjent i Verdenserklæringen om
menneskerettighetene, i Den internasjonale konvensjon om sivile og
politiske rettigheter (særlig i artikkel 23 og 24), i Den
internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter (særlig i artikkel 10) og i vedtektene og relevante
instrumenter for særorganisasjoner og internasjonale organisasjoner som
er opptatt av barns velferd,
- som tar hensyn til - som angitt i
Erklæringen om barnets rettigheter - at «barn på grunn av sin fysiske
og psykiske umodenhet har behov for spesielle beskyttelsestiltak og
særlig omsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelse både før og etter
fødselen»,
- som minner om bestemmelsene i Erklæringen om sosiale
og rettslige prinsipper for beskyttelse av barns velferd særlig med
henblikk på plassering i fosterhjem og adopsjon innenlands og
utenlands, De forente nasjoners standard minimumsregler for rettspleie
angående mindreårige (Beijingreglene) og Erklæringen om beskyttelse av
kvinner og barn i nødssituasjoner og under væpnet konflikt,
- som
erkjenner at det i alle land i verden finnes barn som lever under
særdeles vanskelige forhold, og at det må tas særlig hensyn til slike
barn,
- som tar tilbørlig hensyn til den betydning hvert folks
tradisjoner og kulturelle verdier har for barns beskyttelse og
harmoniske utvikling,
Og Del 1 Art 3 Punkt 2, sier følgende:
"Partene
påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for
barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene
til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det
juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede,
lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål."
Hva vet vel Iren K. Hebnes, eller også Haugaland tingrett, om våre barns trivsel?!
Jeg bare spør.
Og dens Del 1 Art 7 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra
fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap,
og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg
fra dem.
2. Partene skal sikre gjennomføringen av disse
rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og sine
forpliktelser i henhold til relevante internasjonale instrumenter på
dette området, særlig når barnet ellers ville blitt statsløs.
Og dens Del 1 Art 8 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare
sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som
anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et
barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene
yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting
av hans eller hennes identitet.
Og dens Del 1 Art 9 Punkt 1, 2 og 3 sier følgende:
1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre
mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt
rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og
saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av
hensyn til barnets beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige
tilfeller som f.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av
barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en
avgjørelse om hvor barnet skal bo.
2. Under behandling av en
sak i henhold til nr. 1 skal samtlige berørte parter gis anledning til
å delta i saksbehandlingen og fremføre sine synspunkter.
3.
Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller
begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte
kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid
med barnets beste.
Og dens Del 1 Art 14 Punkt 1, 2 og 3, sier følgende:
1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og
plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes
rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning
kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er
nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral
eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.
Og dens Del 1 Art 16 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i
sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller
for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Og dens Del 1 Art 18 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet
om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og
utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets
oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første
rekke.
2. For å garantere og fremme de rettigheter som er
fastsatt i denne konvensjon, skal partene yte egnet bistand til
foreldre og verger når de utfører sine plikter som barneoppdragere, og
de skal sørge for utvikling av institusjoner, ordninger og tjenester
innen barneomsorg.
Og dens Del 1 Art 19 Punkt 1, sier følgende:
1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige,
administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte
barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller
misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller
utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre,
verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.
Og dens Del 1 Art 29 Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:
a) å utvikle barnets
personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det
er mulig,
b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og de
grunnleggende friheter og for prinsippene nedfelt i De forente
nasjoners pakt,
c) å utvikle respekt for barnets
foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de
nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun
eventuelt kommer fra og for kulturer som er forskjellige fra barnets
egen kultur,
d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i
et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling
mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale
og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen,
e) å fremme respekten for det naturlige miljø.
2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal fortolkes slik
at det gripes inn i personers og organisasjoners frihet til å opprette
og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning av at prinsippene
fastsatt i nr. 1 i denne artikkel overholdes, og at den undervisningen
som blir gitt i slike institusjoner er i samsvar med de minimumskrav
vedkommende stat eventuelt har fastsatt.
Og dens Del 1 Art 30, sier følgende:
"I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige
minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn
som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten
til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin
kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget
språk."
Og dens Del 1 Art 32 Punkt 1, sier følgende:
"Partene anerkjenner barnets rett til beskyttelse mot økonomisk
utbytting og mot å utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til
hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller
fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale utvikling."
Og dens Del 1 Art 37, sier følgende:
Partene skal sikre at:
a) intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff. Verken dødsstraff eller
livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for
lovovertredelser begått av personer under 18 år,
b) intet
barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse,
frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og
skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom,
c) ethvert barn som er berøvet friheten, skal behandles med
menneskelighet og med respekt for menneskets iboende verdighet og på en
måte som tar hensyn til barnets behov i forhold til dets alder. Særlig
skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne,
med mindre det motsatte anses å være det beste for barnet, og det skal
ha rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom
brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter,
d) ethvert barn som er berøvet sin frihet, skal ha rett til
omgående juridisk og annen egnet bistand, samt rett til å prøve
lovligheten av frihetsberøvelsen for en domstol eller annen kompetent,
uavhengig og upartisk myndighet og til å få en rask avgjørelse på en
slik sak.
Og dens Del 1 Art 42, sier følgende:
"Partene forplikter seg, gjennom egnede og aktive tiltak, til å gjøre
konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for
voksne og barn."
---
Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon, sier følgende:
Del 1 Art 3. Forbud mot tortur:
"Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."
Og Del 1 Art 13. Retten til et effektivt rettsmiddel:
"Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir
krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet
uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell
egenskap."
Og Del 1 Art 14. Forbud mot diskriminering:
"Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne
konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som
kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning,
nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal
minoritet, eiendom, fødsel eller annen status."
Og i Del 1 Art 6. Retten til en rettferdig rettergang, Punkt 1, sies blandt annet følgende:
1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en
straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig
rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol
opprettet ved lov.
Og Del 1 Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv, Punkt 1 og 2:
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen
av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er
nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale
sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å
forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral,
eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Og Del 1 Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, Punkt 1 og 2, sier følgende:
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og
religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion
eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre
og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller
overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.
2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal
bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er
nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige
trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller
for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Og Del 1 Art 17. Forbud mot misbruk av rettigheter, sier følgende:
"Intet i denne konvensjon skal kunne bli tolket slik at det innebærer
at noen stat, gruppe eller person har noen rett til å ta opp noen
virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen
av de rettigheter og friheter som er fastsatt her, eller til å begrense
dem i større utstrekning enn konvensjonen gir anledning til."
Og Menneskerettslovens
Vedlegg 2, Del 3 - Den europeiske menneskerettskonvensjons Protokoll
til Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de
grunnleggende
friheter av 4.11. 1950, sier følgende:
Art 2. Rett til utdanning:
"Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar
seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for
foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med
deres egen religiøse og filosofiske overbevisning."
Og Menneskerettslovens
Vedlegg 2, Del 3 - Protokoll nr. 4 til Konvensjonen om beskyttelse av
menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, om beskyttelse av
visse rettigheter og friheter som ikke allerede er omfattet av
konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til Konvensjonen, sier følgende:
Art 2. Bevegelsesfrihet:
1. Enhver som lovlig befinner seg på en stats territorium, skal ha
rett til bevegelsesfrihet innenfor dette territorium og til fritt å
velge sitt bosted.
2. Enhver skal være fri til å forlate ethvert land, også sitt eget.
3. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli pålagt andre
innskrenkninger enn slike som er i samsvar med lov og er nødvendige i
et demokratisk samfunn av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig
trygghet, for å opprettholde samfunnsordenen (ordre public), for å
forebygge forbrytelser, for å beskytte helse eller moral, eller for å
beskytte andres rettigheter og friheter.
4. De rettighetene
som er slått fast i avsnitt 1 kan også i bestemte områder bli pålagt
innskrenkninger i samsvar med lov og begrunnet med samfunnsmessige
hensyn i et demokratisk samfunn.
---
Også det å bli fradømt foreldre-ansvaret for
sine barn er et særdeles meget alvorlig saks-forhold!
Men altså heller ikke det for Haugaland tingrett!
Og det gjør og gjorde Haugaland tingrett under
påskudd, iøvrig grunnløst, av at det ellers kunne
bli vanskelig med hensyn til barnas skolegang! Fordi Iren K. Hebnes vil
omskolere ungene, og Trude vil at Iren K. Hebnes skal bestemme - for at
ikke Iren K. Hebnes skal ta ungene!
Derfor har Trude, med frekke løgner, bortført barna og fjernet de ifra sin hjemmeskole!
Hvilket Haugaland tingrett går inn for!
Hvilket hverken Frøydis, Stauda eller jeg aksepterer.
Frøydis og Stauda avsluttet dermed nokså
straks den skolen deres mor har satt de i da hun fjernet de fra deres
egentlige skole, og reiste hjem til pappa! Og vil ikke mere tilbake til
noen som helst annen skole enn deres hjemmeskole, som de alltid har
hatt, iallfall ikke uten at også far aksepterer slikt noe, og vil
heller ikke mere være bortført ifra sin far eller sitt
hjemsted. Samme hva Iren K. Hebnes, Trude eller den retten som er urett
sier!
Resten av ungene kommer temmelig sikkert også til
å gjøre slikt noe efter hvert, hvis galskapen og uretten
fortsetter.
Var det vel slik Haugaland tingrett hadde tenkt det?
For å tillage enda mere ødeleggelse?
Fullstendig sykt!
Forakten for menneskerettene og menneskeverdet som
Haugaland tingrett, Trude og hennes medspillere fremviser for dagen er
nokså meget forskrekkelig! Mildt sagt.
Forstår de det selv?
Burde de ha forstått mangt meget bedre?
Hva er det de egentlig holder på med?
---
Jeg telefonerte og snakket litt med Idun ved 19.30-tiden.
Hun var på jobben i Etne. Hun hadde også vært i
Skogland litt, sa hun. Og at de der nu alle har vært og er syke,
men at det ikke nu er forkjølelsen, men at de har kastet opp og
vært kvalme i de siste dager.
Idun skal til Isvik Balder efter jobben, eller til Haugesund, sa hun.
Hun har busskort nu i den senere tid.
Frøydis har i dag frisknet til, efter at hun sov godt og har fått medisin.
---
Vi har satt en dunk med Tomtebrygg og noe annen tørstedrikk i dag.
---
Det ankom en e-post ifra Jørgen Lollike i kveld.
Kjære Rune og Trygve
Nettop hjemvendt fra Estland. Bodde 2 netter hos
familie med
hjemmeskole.
Sender
i den anledning rapport om utviklingen i USA.
Familien har 7 barn og driver på 17. år som misjonærer i
Estland.
De
forlot den amerikanske standarden og lever der i estland under meget enkle
forhold i et gammelt hus
Under
disse primitive forhold har de likevell fått stor betydnig for mange mennesker i
mange land.
Hans
største behov er pt. en brakke for skoleundervisning. Fra høsten blir kjøkkenet
for lite.
På
stuen sover noen av barna og rommet fungerer samtidg som
kontor.
En
kontorbrakke i tillegg ville revolusjonere tilværelsen og skille mellom job og
privatliv på en høyst påkrevet måte.
På
grunn av økonomikrisen selges slike kontorbrakker ut nu for 5,500 nok pr stk.
Med transport og tilknytning kommer de på i alt 6000 kr pr
stk.
Med vennlig hilsen
Jørgen Lollike
Daglig leder
Plant Et Tre
Mobil: 922 25 123
E-post:
post@plant-et-tre.no
Big shift in kind of
families who are home schooling their children
By Greg
Toppo , USA TODAY
Parents who home-school children increasingly are white,
wealthy and well-educated — and their numbers have nearly doubled in a decade, a
new federal government report says.
What else has nearly doubled? The percentage of girls
who are home-schooled. They now outnumber home-schooled boys by a wide
margin.
As of spring 2007, an estimated 1.5 million, or 2.9% of
all school-age children in the USA, were home-schooled, up from 1.7% in
1999.
The new figures come from the U.S. Department of
Education, which found that 36% of parents said their most important reason for
home schooling was to provide "religious or moral instruction"; 21% cited
concerns about school environment. Only 17% cited "dissatisfaction with academic
instruction."
Perhaps most significant: The ratio of home-schooled
boys to girls has shifted significantly. In 1999, it was 49% boys, 51% girls.
Now boys account for only 42%; 58% are girls.
FIND MORE STORIES IN: Washington
That may well be a result of parents who are fed up with
mean-girl behavior in schools, says Henry Cate, who along with his wife
home-schools their three daughters in Santa Clara, Calif. "It's just pushing
some parents over the edge," says Cate, who writes the blog Why
Homeschool.
Home schooling has grown most sharply for higher-income
families. In 1999, 63.6% of home-schooling families earned less than $50,000.
Now 60.0% earn more than $50,000.
Cate says many highly educated, high-income parents are
"probably people who are a little bit more comfortable in taking risks" in
choosing a college or line of work. "The attributes that facilitate that might
also facilitate them being more comfortable with home- schooling."
Among the other findings:
• 3.9% of white families home-school, up from 2% in
1999.
• 6.8% of college-educated parents home-school, up from
4.9% in 1999.
Michelle Blimes home-schools her three daughters in
Orem, Utah. Initially it was for academics, and now she sees social benefits.
"They should be able to enjoy playing and being kids before being thrown into
the teen culture," Blimes says.-
---
Jeg telefonerte og snakket litt med Trygve Einar i kveld.
Han sa blandt annet at motparten, og da særlig Iren K. Hebnes
/ kommunen, bør saksøkes for retten så snart som mulig. At det kan ta
en viss tid før retten kan behandle saken. Og at det klokeste er å
vente med erstatnings-krav, til efter at saken er vunnet. At det trolig
er en fordel, at for eksempel retten ellers kan tro at en saksøker for
pengers vinning.
Høres klokt og riktig ut.
Han sa også
at han tror det er nødvendig og godt for min helse at i det minste
Frøydis og Stauda er hjemme. At efter alt det forferdelige og
forskrekkelige helt umenneskelige jeg har gjennomgått så trengs det at
i det minste litt av familien er hjemme. Noe annet enn familie-livet er
så helt unaturlig og galt i forhold til meg, sier han. Jeg tror og
føler han har mye rett også i det.
Trude også vet nok hva det sånn sett er snakk om, for sitt vedkommende.
Å skulle frarøve oss barna er sammenlignbart eller likelydende med seig-pining, tortur og drap.
Å skulle frarøve barna en eller begge sine foreldre er også
sammenlignbart eller likelydende med seig-pining, tortur og drap.
Ikke alle i Norge forstår det i tider som dette, under
Arbeiderparti-ideologiens terror-regime. Særlig ikke unge mennesker,
som selv enda ikke har blitt foreldre, og som er vokst opp med
terror-regimets indoktrineringer.
---
*****