-- 20131107N-to-ECHR-from-RLH-Norway.html = oversatt til norsk.

---  ECHR-EMD-RLH-saken-index.html ( intern ) --- BREVENE ( ekstern ) --- Menneskerettsloven-Norge-Index.html ( intern ) --- dbn.html ( intern ) --

   Engelsk original-versjon av brevet: 20131107-to-ECHR-from-RLH-Norway.html ( intern ). Scanned, pdf-format:
   20131107-to-ECHR-from-RLH-Norway.pdf ( intern ) -

   Her oversatt til norsk:


Sendt via fax, 07. November 2013:  

Rule 39. URGENT (Regel 39. Haster)

Som en haste-sak, 

Til: 
The Registrar, 
European Court of Human Rights, 
Council of Europe, 
F-67075 STRASBOURG CEDEX

Fra: 
Rune L. Hansen, 
Tindeland, 
NO-5568 Vikebygd, Norway. 

                                                                                           Date: Torsdag, 07 November 2013, Norge. 


   SAKEN

   Jeg henviser til det siste brevet jeg mottok fra ECHR (EMD) datert 29. november angående min sak fremførelse nr. 10240/11 Hansen v. Norge.
   Jeg anmoder hermed om at dokumentene i saken ikke blir ødelagt og om at saken likevel blir verdig og videre behandlet av ECHR. Grunnene for denne min anmodning er de følgende:
   
    Uavhengig av om jeg og min familie har rett til eller ikke rett til å få saken behandlet av ECHR, så blir det og er det galt når saken avvises med henvisning til Art 34 og / eller Art 35.
   Jeg kan ikke se eller forstå at betingelsene for å avvise saken efter Art 34 eller 35 er tilstede.

   Saken er meget omfattende og har mange alvorlige aspekter og viktige sakligheter, som jeg tror ikke noensinne har vært behandlet av hverken noen nasjonal eller inter-nasjonal domstol. Viktigheten av at dette blir gjort er meget stor.
   Jeg må eventuelt fremme flere aspekter og forhold i saken som egen selvstendig sak for ECHR, med basis i den samme dokumentasjon. Her i dagens Norge er det umulig. Faktum er at dagens Norge ikke i det heletatt har noen reelle nasjonale rettsmidler, men bare forurettende.

   Jeg ble mistenksom, skuffet og forskrekket når jeg allerede i begynnelsen fikk beskjed fra ECHR om at saken ikke vil bli behandlet efter Rule 39. Jeg klarte ikke da å forstå hvorfor og klarer det enda ikke.
   Også på grunn av disse reaksjoner fra ECHR sin side, og sakens alvor og utvikling, er det jeg nu skriver dette brevet.

   Politiet og påtale-myndighetene i dagens Norge er en mafia-virksomhet, politisk styrt og behandler i det store og hele bare saker mot sivil-befolkningen og ikke for sivil-befolkningen, og er manipulerende med ulovlige lover og motsatt lov og rett. Og bryr seg ellers og i det heletatt lite eller ingenting om Menneskerettsloven, Norges Grunnlov og Straffeloven.
   Domstolene akkurat det samme, og er i tillegg en livs-farlig økonomisk risiko.
   Sivilombudsmannen bryr seg også lite eller ingenting om reell lov og rett og minst av alt om Menneskerettsloven, Norges Grunnlov og Straffeloven. De andre offentlige instansers nøkkel-personer det samme.
   Det finnes i dagens Norge i det heletatt ikke noe slikt som er lov-bestemt i EMK Art 6 om retten til en rettferdig rettergang.

   Saken omhandler dessuten særlig en form for politisk organisert grov kriminalitet som smittsomt har blitt og blir mere og mere farlig og katastrofal for mennesker og verden. Med vesentlige likheter fra land til land.
   Noen stikkord angående disse likheter er følgende:
   - Politikere, dommerstand, påtale-myndighet og andre nøkkel-personer ansatt i den offentlige forvaltningen som forholder seg motsatt lov og rett. I strid med blandt annet ECHR Art 17. For medvirkning i kidnapping, fangehold og ødeleggelse av barn og foreldre og av familien og ekteskapet som de viktige verdier de er i og for mennesket og samfunnet. Systematisk organiserte forbrytelser mot Art 17 og Art 1. En offentlig forvaltning som beskytter og verner hverandres forbrytelser.
   - Manipulering med ulovlige lover og avgjørelser, som nektes rettet opp.
   - Manglende respekt for ECHR Art 8 og alt annet av reell lov og rett. Deriblandt særlig manglende respekt for foreldre-retten, familie-retten og samlivs-retten. Rettigheter som egentlig har vært og er en menneske-rett, natur-rett, folke-rett, straffe-rett og kristen-rett.
   - Menneske- og kjønns-diskriminering og degradering. Med blandt annet feminisme som våpen for kidnapping og fangehold av barn og foreldre.
   - Hva som egentlig er straffe-saker betegnes og behandles ulovlig og straffbart som såkalte sivile saker.
   - Systematisk bruk og hvitvasking av falsk dokumentasjon, trakassering og menneske-diskriminering. Samt av ikke kompetente, ikke effektive og ikke habile tilsyns- og overvåknings-instanser.
   - Manglende muligheter for tilgang til habil og reell lov og rett.
   - Økonomisk utplyndring. Via manipulering med foreldre-rett, familie-rett og samlivs-rett. Inklusivt diskriminering og utplyndring via økonomiske såkalte barne-bidrag og andre ordninger. Og økonomisk utplyndring via ulovlige retts-gebyrer, ileggelse av saks-omkostninger, etc.
   - Krig, kamp og konkurranse om barnets beste brukes som bedrageri for å begå forbrytelser i regi av den politiske og juridiske forvaltningen.

   Både politikere, dommere og andre med også de høyeste verv og viktigste nøkkel-posisjoner og mange instanser i Norge har vært og er involvert, medvirkende og delaktig i den kriminelle virksomheten saken omhandler. Dette gjelder blandt annet også nu forhenværende statsministere Jens Stoltenberg, Torbjørn Jagland (nu blandt annet generalsekretær for Europarådet, The Council of Europe) og Gro Harlem Brundtland - og mange flere. Deriblandt også dommere som har vært eller er ansatt i ECHR.
   Tilsvarende og lignende forhold har gjort seg gjeldende i flere andre land.
   Det kan være og er gode grunner for å anta at dette også kan være årsaken til at saken ble stoppet før den kom frem i ECHR.

   Saken handler om politisk organisert meget grov kriminalitet som gjennom-syrer hele den offentlige, inklusivt juridiske, forvaltningen i Norge - og i flere andre land. Og i denne sakens kjerne om kidnappinger, fangehold, tortur, ut-plyndring og ødeleggelse av barn og foreldre, i regi av representanter for våre offentlige myndigheter. Både vilkårlig og målrettet.
   Og ikke minst også om metodene, oppskriftene og våpnene som blir brukt av denne mafia-virksomheten som nu verre og farligere enn pest og natur-katastrofer sprer seg, smitter, perverterer og ødelegger i Norge og i verden. Og i og av denne virksomheten blir veldig mange mennesker, barn og foreldre, forurettet, kidnappet, fangeholdt, mishandlet, torturert, diskriminert, degradert, utplyndret, ødelagt og drept. Og begraves underveis i og med falsk dokumentasjon og falske døds-attester.

   Jeg og mine barn og min ektefelle og familie (og veldig mange andre i Norge) er fortsatt kontinuerlig kidnappet, fangeholdt, under tortur, terror og livs-farlige trusler. Jeg uten engang noen reell mulighet for kontakt med hverken mine barn eller min ektefelle. Og de uten engang noen reell mulighet for kontakt med meg. Ethvert forsøk på kontakt er livs-farlig.

   Dette samtidig som også den økonomiske utplyndringen kontinuerlig fortsetter og videreføres.

   Den politiske mafiaen saken omhandler later som om jeg har penger de vet at jeg ikke har. Og som om de har lov til å kreve og å ta av mine penger, når det er ulovlig og straffbart. Samtidig som de ulovlig og straffbart allerede har tatt det meste av mine penger og alt annet og jeg ikke engang har igjen nok til trygt eller anstendig å kunne leve eller å overleve. Dette til tross uberettiget og med livs-ødeleggende konsekvenser stadig krever de og tar de mere. Hensikten og konsekvensen har lenge vært og er terror, tortur, utplyndring og drap. Og å begrave meg og det hele i og med sin falske dokumentasjon og videre med falsk døds-attest. Dette er en mulighet og en oppskrift og metode, som sagt, de bruker også overfor mange andre.

   Og jeg har fortsatt siden begynelsen dokumentert det hele alt. Hver dag har mengden dokumentasjon jeg ivaretar vokst.

   Nu på slutten av dette brevet vil jeg erindre om de følgende ord, fra innledningen til Barnekonvensjonen (CRC):

   "De stater som er part i denne konvensjon,
   - som tar i betraktning at anerkjennelsen av den iboende verdighet hos alle medlemmer av menneskeslekten og av deres like og uavhendelige rettigheter, i samsvar med prinsippene fastslått i De forente nasjoners pakt, er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
   - som tar hensyn til at De forente nasjoners folk i Pakten har bekreftet sin tro på de grunnleggende menneskerettigheter og på det enkelte menneskets verdighet og verdi, og at de har besluttet å fremme sosiale fremskritt og bedre levevilkår under større frihet,
   - som erkjenner at De forente nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene har fastslått og er blitt enige om at alle har krav på de rettigheter og friheter som er fastsatt i disse, uten forskjellsbehandling av noe slag på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendomsforhold, fødsel eller annen stilling."

   Og f.eks. Art 2:
   "Art 2.
   1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
   2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro."


   Med med-menneskelig hilsener og håp,
   Torsdag, 07 November 2013, fra



Rune L. Hansen,  (( + signature ))    
Tindeland,                                 
NO-5568 Vikebygd, Norway     


Min adresse:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
NO-5568 Vikebygd, Norway.
Telephone: +47 - 53 76 76 87.
E-mail: hunwww@online.no 

---