20110103-til-NAV-Vindafjord-fra-RLH.html

-- 20110103-til-NAV-Vindafjord-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) - NAV-brevene-index.html ( ekstern ) --- dbn.html ( ekstern ) ---

RLH: Avsendes (forsinket pga. telefon avstengt) pr. telefax 04.01. 2011, samt pr. e-post: <nav.kundesenter.rogaland@nav.no>.

Til:
NAV Vindafjord,
Postboks 3,
5589 Sandeid.
Telefax: 52048711.

Fra:
Rune L. Hansen (født 06.12. 1955), tlf. 53 76 76 87,
Tindeland,
5568 Vikebygd
Dato: mandag 03. januar 2011, Tindeland.

Klage ang. Melding om vedtak datert 20.12. 2010

Mitt brev til dere datert 22.12. 2010 ( ekstern ) har krysset deres svar-brev datert 20.12. 2010 ( ekstern ). Jeg henviser til begge disse brevene.

Uoverensstemmelsen i disse to brevene med hensyn til regnestykket for min livssituasjon i forhold til faktiske inntekter og utgifter samt til lov og rett gjeldende i og for Vindafjord kommune er stor.
Deres svar-brev er en grov kriminell forbigåelse av gjeldende norsk lov og de faktiske forhold. Dette sånn sett ikke noe nytt fra NAV sin side siden kidnappingen av mine barn 03. april 2008. Hvilket NAV fortløpende og om og om igjen er blitt holdt orientert om fra min side.
Dette har skjedd og skjer til tross for at NAV og de angjeldende i NAV Vindafjord er godt orientert om de faktiske forhold.

At NAV forholder seg til meg og min familie og det angjeldene saks-komplekset med falsk dokumentasjon, diskriminering og trakassering er et uttrykk for grove kriminelle og livstruende og livsødeleggende forhold.

Dette har gått så langt og er så alvorlig at jeg nu ytterligere presiserer dette overfor dere og overfor øvrige offentlige myndigheter og instanser.
Samtidig som jeg krever at NAV og ansatte i NAV Vindafjord hastig og optimalt straks og umiddelbart rydder og retter opp i disse forhold. Også med tanke på formildende omstendigheter, gjenopprettelse og erstatning.
Ansvars-fraskrivelse eller ansvars-forvirring i så måte er ikke veien å gå.

Jeg har på bakgrunn av dette grunnlag for å hevde at ansatte i NAV og NAV Vindafjord i forhold til dette og meg og min familie og andre har gjort seg skyld i grove forbrytelser mot angjeldende og menneskeverdet.
Disse forbrytelser handler om forbrytelser mot følgende over-ordnet gjeldende norske lov-bestemmelser:

Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 1:
"Forpliktelse til å respektere menneskerettighetene / De høye Kontraherende Parter skal sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne konvensjon."

Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 3:
"Forbud mot tortur / Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff."

   Tortur-paragrafen i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" -
   Norske straffelovens § 117a:
   "Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15 år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. / Med tortur menes at en offentlig tjenestemann påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte, / a)    med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse, / b)    med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller / c)    på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge, kjønn, homofil legning, leveform eller orientering eller nasjonale eller etniske opprinnelse. /
   Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver som / a)    utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller / b)    utfører tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i medhold av lov eller forskrift skal oppnevne noen for å utføre eller helt eller delvis skal betale for.
   Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann. / Tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52."

Og Straffelovens § 123:
"Misbruger en offentlig Tjenestemand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens Ret, straffes han med Bøder eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar. / Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Forbrydelsen betydelig Skade eller Retskrænkelse forsætlig voldt, kan Fængsel indtil 5 Aar anvendes."

Og Straffelovens § 124:
"En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab."

Og Straffelovens § 125:
"En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. / Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig."

Falsk dokumentasjon-paragrafen i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" -
Straffelovens § 120:
   "Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen."

Og falsk erklæring-paragrafene i norske Straffelovens 11. kapittel, § 110-126, om "Forbrydelser i den offentlige Tjeneste" -
Straffelovens § 189 og 190:
"§ 189. Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændighed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvirker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
§ 190. Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straffes saaledes som der er bestemt."

Og Straffelovens § 215:
   "Den, som i retsstridig Hensigt søger at unddrage en anden den ham tilkommende Familiestand eller at tilvende sig selv eller andre en falsk Familiestand, eller som medvirker hertil straffes med Fængsel indtil 6 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Denne bestemmelse gjelder ikke ved fastsetting av farskap etter barneloven."

Og Straffelovens § 216:
   "Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. / Under formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. / Offentlig Paatale finder alene Sted efter Begjæring af nogen fornærmet."

Og i Straffelovens § 223 (i lovens kapittel om "Forbrydelser mod den personlige Frihed") er lov-bestemt følgende:
   "Den som ulovlig berøver en anden Friheden eller medvirker til saadan Frihedsberøvelse, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. / Har Frihedsberøvelsen varet over en Maaned, eller har den voldt nogen ualmindelige Lidelser eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred eller medført nogens Død, idømmes Fængsel i mindst 1 Aar. / Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år."

Den 1 måned som i § 223 lov-bestemmelsen er fastsatt, er en grovt alvorlig fare-grense. Hvilket jeg også antar er hoved-tyngden av det internasjonale samfunn sin oppfattelse. Også med hensyn til straffe-rammen.

Og Straffelovens § 222 første ledd:
"Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den, som ved rettsstridig adferd eller ved å true med sådan tvinger nogen til å gjøre, tåle eller undlate noget, eller som medvirker hertil. Under særdeles skjerpende omstendigheter, jf § 232 tredje punktum, kan fengsel inntil 6 år idømmes."

Og alt dette har relevans også til Straffelovens § 132a-a:
"§ 132a: For motarbeiding av rettsvesenet straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste / a)    opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak, eller / b)    gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak. / / Med aktør i rettsvesenet menes den som / a)    har anmeldt et straffbart forhold, har begjært gjenopptakelse av en straffesak eller er part i en sivil sak, / b)    har avgitt forklaring for politiet, for retten eller for gjenopptakelseskommisjonen, / c)    arbeider eller utfører tjeneste for politiet, påtalemyndigheten, domstolen, kriminalomsorgen eller gjenopptakelseskommisjonen, j j / d)    er forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig, eller / e)    vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik tjeneste. // Medvirkning er straffbar. / Motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år. Er handlingen utført under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 10 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere anledninger eller av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg. / Grov uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år."

Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 8:
"Retten til respekt for privatliv og familieliv / 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. / 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."

Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 13:
"Retten til et effektivt rettsmiddel / Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i denne konvensjon blir krenket, skal ha en effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet uansett om krenkelsen er begått av personer som handler i offisiell egenskap."

Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 14:
"Forbud mot diskriminering / Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status."

Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Art 6:
"Retten til en rettferdig rettergang / 1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser. / 2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. / 3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: / a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham; / b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar; / c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse; / d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham; / e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten."

Menneskerettslovens Vedlegg 2, EMK, Protokoll 7, Art 5:
"Likhet mellom ektefeller: / Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser."

Menneskerettslovens Vedlegg 6, Art 23 Punkt 4:
"Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse."

Menneskerettslovens Vedlegg 4, Art 11 punkt 1:
"Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett."

   Og i pakt med dette er i Sosialtjenestelovens § 1 (lovens formåls-bestemmelse) bestemt følgende:
"§ 1-1. Lovens formål. / Formålet med denne loven er
   a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
   b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre."

Iøvrig:
  Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og resten av Menneskerettsloven ( ekstern ) står egentlig meget godt forankret i Norge. Både norske Grunnlovens § 110c og Menneskerettslovens § 3 er og skal være en solid bekreftelse på dette.
   Grunnlovens med sin § 110c har lov-bestemt følgende: "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne."
   Og § 3 i Menneskerettsloven har lovbestemt at Menneskerettsloven "skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning".

Med hilsen fra

Rune L. Hansen

---