-- Denne side:  Aronia_og_Amelanchier.html  


--- Aronia og Amelanchier

av Rune L. Hansen,
N-5568 Vikebygd, 17.02. 2006, pr. 24.03. 2007:

To nye sorter bærbusker

   Aronia og Amelanchier. To sorter bærbusker som enda dessverre stort sett mangler i de norske landskapene, også i hage-landskapene nærmest husene. Men begge er robuste, hardføre og lettdyrkede, riktbærende matvekster som på mange måter overgår både velkjente og kjære Ribes rubrum (rips) og Ribes nigrum (solbær). De burde derfor plantes langt mere både i hagene og i landskapene rundt omkring. De har både stor dekorativ verdi og forfriskende, nærende, frukter - som gleder de fleste!

   Mange mennesker i Norge og andre ”siviliserte” land synes som å tenke på frukt og bær og mange andre naturprodukter som noe som på mer eller mindre mystisk vis fortrinnsvis ”vokser” seg frem til hyllene i butikkene, og dermed gjør det lettvint og greit for kundene! I en viss henseende har de jo også i beste fall rett i det. Men en slik innstilling og holdning er dessverre imidlertid også oftest meget tapsbringende og fremmedgjørende. Fremmedgjørende i forhold til virkelighetens verden – og videre tapsbringende i forhold til helse og trivsel, uten at jeg skal gå nærmere inn på disse aspekter her.

   Beklageligvis er det ofte bare enkelte omfattende krisetider som endrer visse forhold til visse sider av disse sammenhenger. Naturlig helse, trivsel og virkelighetskontakt er selvfølgelige fellesmenneskelige verdier som i alle sammenhenger både bør være ramme og stå i fokus.

   Både Aronia og Amelanchier er lite kresne løvfellende busker eller små trær, som uproblematisk passer meget godt inn i de fleste hager, landskaper og sammenhenger. De har særdeles fine dekorative og ornamentale estetiske verdier, og etablerer seg, vokser og trives lett og fort.

   For folk flest som stifter bekjentskap med de er deres frukter en hærlig fryd.

   Modningstiden (og høstetiden og plukketiden) for fruktene er fra tidlig sommer for Amelanchier sitt vedkommende og til inn i høsten og vinteren for Aronias vedkommende. Fruktene er velsmakende bær som kan brukes til så mangt – f. eks. til saft og syltetøy – og også plukkes og nytes som de er rett ifra grenene.

   Fellestrekkene for disse to ypperlige, nye bærbuskene – definitivt nye i norsk sammenheng – er mange og lett synlige. Likevel er de meget så forskjellige. Likheten består fortrinnsvis i at de begge er så lettstelte, friske av seg og lettdyrkede – og så anvendelige i de fleste hage- og landskaps-sammenhenger. Og at de begge er så riktbærende, med så gode, forfriskende og anvendelige, matnyttige og gledelige frukter. Og begge har så fine ornamentale og estetiske verdier, både i bladverk, blomstring, høstens maleriske løvfall, form og gestalt, og i mere. Som matvekster er de begge så lette og gledelige å bruke ifra bevissthetens palett – og gir så meget mye anvendelig frukt av god kvalitet så lett. Når det gjelder forskjellene vil jeg være mere antydende og kortfattet. Fordi de er så kvalitative, forskjelligartede, nyttige og innholdsrike – også innenfor artene Aronia og Amelanchier!

   Jeg ville ikke ha vært uten hverken Aronia eller Amelanchier i min hage. Slike flotte, forfriskende matvekster burde iøvrig vokse i særdeles mange landskaper i Norge, til glede for alle og enhver.

Aronia

   Aronia blir fra ca. 1 til 3 meter høy og bred, beroende på sort og kultivar, har mørkt grønne, noe tykke og glinsende, fine blader – som ved løvfall pryder og flammer med oppkvikkende røde nyanser i fin kontrast til klasene med svarte, glinsende frukter.

   Blomstringstiden kan variere, beroende på kultivar. Klaser med dekorative kremhvite blomster. Blomstringen er litt uanseelig sett ifra noe avstand, men dog yndig og flott om en går nærmere og ser. Blomstene har iøvrig både maskuline og feminine organer, og pollineres av insekter.

   Bærene på de for tiden nu viktigste kultivarene er svartglinsende i klaser og dekorative og har ofte noe forskjellig modningsgrad, og henger lenge på, til inn i vinteren, om de ikke blir plukket. I min familie går vi gjerne hen til en eller flere av buskene i hagen daglig i lang tid ofte og plukker en munnfull eller to og kjenner at det gjør godt og gleder, både før og efter selve høstingene. Bærene er rike på vitalstoffer og antioksydanter.

   I blanding med for eksempel både blåbær, svarthyllbær og bjørnebær er bærene godt egnet. Vi har flere sorter, hybrider og kultivarer Aronia. Gode kultivarer er viktig og av stor betydning også mht. grødens og fruktens mengde, størrelse, kvalitet og smak. Spennet i variasjon i så måte kan være stort.

   Bærene (og bladene) ifra aronia senker eller regulerer dessuten efter sigende høyt blodtrykk, og bør i så fall kanskje brukes med en viss forsiktighet av mennesker med lavt blodtrykk. Øyvind Stensrud sier i en artikkel (”Svartsurbær – prydbusk og helsebombe”) i tidsskriftet ”Sopp og nyttevekster nr. 1, 2007, side 32 – 35, at det påstås at indianerne i Nord-Amerika ”har benyttet både tørkede og friske bær som medisin. I tillegg ble bladene brukt til te mot forkjølelse, og barken inngikk som ingrediens i en multi-effekt salve.” Saften av Aronia frukt skal i følge visse kilder blandt annet også motvirke problemer med urinveis-sykdommer, og cancer – kreft.

   Godt etablerte busker av god sort kan i alle fall gi omkring 10 – 12 kg frukt pr. busk i gjennomsnitt, men det er også blitt fortalt om busker med oppmot 20 kg avling.

   Aronia kommer opprinnelig ifra Østlige Nord-Amerika, hvor de ofte, men ikke alltid, vokser i noe fuktig og sur jord og blir fra 2 til 3 meter høye og brede. De tåler i alle fall gjerne ned til omkring minus 25 kuldegrader Celsius.

   Aronia endog tåler og liker ofte å vokse i temmelig fuktig og næringsrik jord. For eksempel inne i et hegn med høns og moskusender – har jeg erfart i min hage. Unghønsene hopper og klatrer ivrig opp efter fruktene, men får vanskelig tak i fruktene i det øverste skiktet. Men Aronia kan også etablere seg og vokse og trives i nokså tørre og næringsfattige jordforhold hvor mye annet gir opp.

   Av sorter er hovedsakelig å nevne Aronia melanocarpa (Black Chokeberry) og Aronia prunifolia (Purple Chokeberry) og Aronia arbutifolia (Red Chokeberry). Disse sortene hybridiserer lett og er (særlig med innslaget ifra Aronia melanocarpa) bakgrunn for mange nu fremkomne kultivarer.

   Interessen for Aronia i aroniaens hjemland Nord-Amerika har i større målestokk vært tilbakestående inntil de senere år nu. Jeg er blitt fortalt ifra flere hold at det var efter andre verdenskrig i Sovjet, hvor Aronia ble innført på 1800-tallet, at interessen for Aronia vokste frem stort - og nye, forbedrede hybrider og kultivarer ble fremavlet. Og at denne interessen derefter smittet over til flere områder i Europa, - og senere tilbake til opprinnelseslandet Nord-Amerika.

   Av kultivarer jeg til dels vet og til dels antar har god avling, fruktstørrelse og smak kan nevnes Nero, Aron, Viking, Serina og Moskva. Iøvrig har jeg samlet og sammenstilt nedenstående alfabetiske (rekkefølge) oversikt over sorter Aronia, - med info og opplysninger som forhåpentligvis stemmer.

Div. Aronia sorter og kultivarer – alfabetisk:
-- Aronia / Aronia (N) / Apfelbeere (D) / -
-- Aronia arbutifolia (L.) Pers. / Red chokeberry (USA, GB) / - Røde, glinsende frukter. -
-- Aronia melanocarpa (Michx.) Elliott / Black chokeberry (USA, GB) / - Svarte, glinsende frukter. -
-- Aronia x prunifolia (Marshall) Rehder / Aronia prunifolia / Purple chokeberry (USA, GB) / - Muligvis naturlig forekommende hybrid mellom Aronia arbutifolia og Aronia melanocarpa? -
-- Aron (Danmark, 1985) / - 1, 5 - 2 m, blader 8 x 5 cm, frukter 10 - 12 mm. Hvite blomsterskjermer i mai. – Til Norge fra frø ifra Botanisk Hage i Moskva? -
-- Autumn Magic (University of British Columbia i USA, 1996) / - 2 m, blader 5 x 3 cm, rødlige og gulige og oransje høstfarger. Aronia melanocarpa Autumn Magic ble utvalgt for stor frukt-størrelse, flott bladverk og høstfarger og fin form. Kultivaren kom fra en frøformert koloni øst i USA og ble bragt nordvest for å bli dyrket og testet av University of British Columbia Botanical Garden. -
-- Brilliantissima / Aronia arbutifolia Brilliantissima / - 2 – 3 m høy, 1 – 1, 5 m bred. Kultivert mest for det fargesprakende bladverket om høsten. Rødglinsende (antagligvis sure og ikke særlig gode? – men likevel anvendelige?) frukter som sitter på inn i vinteren. -
-- Elata (syn. Aronia melanocarpa var. elata (Rehd.) / - 2 - 3 m, blader 3 - 8 x 2 - 5 cm, frukter 6 - 8 mm. -
-- Estland (syn. Eastland) / - 2 - 2, 5 m, blader 6 x 4 cm, frukter 8-10 mm. -
-- Grandiflora (syn. Aronia melanocarpa var. grandiflora) / - 2, 5 m, blader 7 x 5 cm, frukter 10 - 12 mm. -
-- Aronia melanocarpa Hugin E (University of Sweden, 1992) / - 1 - 2 m, blader 5 x 3 cm, frukter 6 - 10 mm. Riktbærende. Blomstrer 3 uker senere enn de andre kultivarer. Aronia melanocarpa Hugin er selektert fra viltvoksende planter samlet på Walpole Island i Ontario, Canada. Hugin er også en av de svenske E-plantene som er godkjent for bruk i Norge. Mere kompakt og opprettvoksende enn Moskva, men ikke så høy. -
-- Iroquois Beauty (Black Aronia) / -
-- Karhumäki (Finland) / - 3 m, blader 8 x 5 cm, frukter 9 - 10 mm. -
-- Mandschurica / -
-- Aronia melanocarpa Moskva E / -
-- Aronia prunifolia Nero (Tschechia, 1987) / - 3 m, blader 10 x 8 cm, frukter 9 - 10 mm. Mest viktig kultivar for frukt-produksjon. Mange nye krysninger med denne kultivar. –
-- Aronia melanocarpa Park / -
-- Rubina / -
-- Serina (Germany, 1987) / - 2, 5 m, blader 10 x 7 cm, frukter 12 - 13 mm. –
-- Aronia melanocarpa Terje / - M. Hauge`s Planteskole og Hagesenter (i Norge) skriver (pr. 18.02. 2006) om denne i sin sortsliste (på Internettet): ”Utvalg fra beste lokalplanting. Glinsande, mørk grønne blad med rød høstfarge. Svarte bær med høyt C vitamininnhold. Antioksidant. (14) H6.” -
-- Viking (Finland, 1980) / - 2, 5 m, blader 7 x 4 cm, frukter 10 - 13 mm. – Fra frø ifra Moskva? -

-- PS: Forskjellige polske nye nummererte kultivarer er testet i Polen og USA.

Formering av Aronia:
   Formering av aronia er ganske lett. Kvistlinger av halvmoden ved kan stikkes i drivbenk i juli – august. Men også og kanskje lettere kan rotutløpere fradeles i hvilesesongen (dvs. i tidsrommet efter løvfall og før løvsprett), og utplantes direkte til blivende voksested. Eller grener kan nedlegges (bøyes ned) til jord for å rote seg, etc.
   Frø kan også såes – men da blir (dog ikke alltid) de nye aroniaer nye og mere eller mindre forskjellige individer beroende på pollinering og arv. Frøene kan da efter modning eventuelt såes i en kald drivbenk. Lagrede frø kan vætes over natten og stratifiseres (utsettes for kulde) i 3 måneder ved ca. 2 grader Celsius. Frøene kan da spire i løpet av 1 til 3 måneder ved ca. 15 grader Celsius. Spirede frøplanter kan da når de er store nok til å håndteres prikles til potter som eventuelt kan plasseres i kald drivbenk for sin første vinter, og utplantes sent på våren.

---

Amelanchier

   Søtmispel (og blåhegg) har i botanisk sammenheng vært brukt som norsk navn på Amelanchier. Men Amelanchier har ingenting eller lite med mispel (eller hegg) å gjøre iallfall, så det er kanskje på tide å finne frem til et bedre norsk navn? Kanskje for eksempel blondebær? Eller sommerbær? Eller tjenestebær? Men nok om det her.
   Amelanchier finnes i mange flotte sorter og typer, både som små og store busker og som små trær. Noen av de er slanke og opprettvoksende, andre bredere oventil med flott og elegant krone. De fleste passer likesom Aronia godt inn i de fleste landskaper og sammenhenger, og er hardføre, uproblematiske, nydelige – og gir mange forfriskende og gode frukter!
   Bladverket kan dog angripes av meldogg ved ugunstige eller uheldige vokse-forhold.

   Råflott hvit blomstring om våren, som et stort blondeslør, en nydelig brudekjole. Efterfulgt av de blåbærlignende, søte og gode fruktene, som også fugler kan være ivrige efter. Flotte høstfarger i løvfall. Ingenting mangler. Bortsett fra at enkelte av sortene varierer på forskjellig vis og ikke har likså gode frukter som andre. Mange av sortene, men ikke alle, er viltvoksende i Nord-Amerika.

   Det gjør godt å spise bærene av Amelanchier rett fra grenene varme sommerdager. Til syltetøy og saft synes jeg og min familie her hjemme at de er best råpressede med lite eller ingenting råsukker. Mere eller bedre enn når det gjelder andre frukter. Det blir iøvrig sagt at fruktene inneholder mye jern og kobber. Fruktene kan bl.a. også tørkes og anvendes likesom rosiner.

   Bærene hos Amelanchier er mere blålig lilla-fiolett enn hos Aronia hvor fruktene er svarte og glinsende. Bærene er mere blåbærlignende også i smaken hos Amelanchier – og søte og bløte. Mens de svartglinsende fruktene hos Aronia har et fruktkjøtt som er fastere og skarpere i konsistens – og i smak. Begge gir de gode, nyttige og forfriskende kvalitets-frukter for alle og enhver som vil, - lettvint og greit også i norske forhold. Begge er de litt nakne og opprettvoksende nedenifra, som vekster, og får mere eller mindre bred eller rundaktig kroneform oventil. Å anvende fruktene dreier seg om komposisjon, mat, medisin, konservering – og glede. Glede over å dyrke både Moder jord og Fader vår. Begge våre store, kjære foreldre – våre fellesmenneskelige verdier, sentrert i menneskeverdet, Ordet – O, altomfattende, store Gud!


   Herunder skal jeg i alfabetisk (rekkefølge) forsøke å nevne hovedsakelig de kanskje mest interessante sortene – slik de vanligvis benevnes, som et utgangspunkt. Hybridisering mellom sortene forekommer ofte og er med til å gjøre at de botaniske navnene ofte forveksles og sammenblades eller er forvirrende. Ikke uvanlig innenfor botanikken! Hybridisering og variasjon i vid forstand er iøvrig, og skal også være, et positivt potensiale for fremtidige, nye og forbedrede sorter og typer, – om ikke slike muligheter misbrukes.


Div. Amelanchier sorter og typer – alfabetisk:

-- Amelancier / Juneberry, Serviceberry (USA) / Søtmispel, Blondebær (N) / - Blomstring i april mai. -
-- Amelanchier alnifolia / Saskatoon, Saskatoon Berry, Serviceberry, Juneberry (USA) / Matsøtmispel, Heggmispel (N) / - Oftest opprettvoksende, fra 1 til 4 m, beroende på kultivar. Trives best solrikt og veldrenert. Velsmakende frukter. -
-- Amelanchier alnifolia Alvdal E / Saskatoon, Saskatoon Berry, Serviceberry, Juneberry (USA) / Matsøtmispel, Heggmispel (N) / - Velsmakende frukter. -
-- Amelanchier alnifolia cusickii / Cusick's serviceberry / Amelanchier cusickii (Fernald.) / - Busk, opptil ca. 3 m. Ifra Vestlig Nord Amerika. Særskilt store blomster, opptil 5 cm i diameter. Ofte betraktet som særlig verdifull i kultiveringsarbeide, på grunn av relativt store, velsmakende frukter, lange fruktrakler og store blomster. Brer seg utover med rotutløpere. -
-- Amelanchier alnifolia semiintegrifolia / Pacific serviceberry / Amelanchier oxyodon (Koehne.) / Amelanchier florida (Lindl.) / - Busk, opptil ca. 3 m. Vestlig Nord Amerika. Fuktig skog og åpne områder. Velsmakende og stor (opptil ca. 13 mm diameter) frukt. -
-- Amelanchier arborea / Downy Serviceberry, Shadbush, Juneberry, Service-Tree, Sarvis-Tree (USA) / - Velsmakende frukter. –
-- Amelanchier asiatica / Korean juneberry (GB) / Aronia asiatica (Siebold.&Zucc.) / Amelanchier canadensis japonica (Miq.) / - Velsmakende frukter. 8 – 10 m høyt tre. Vokser naturlig i bakker og bergskråninger i Øst Asia – Kina, Japan, Korea. Nærtstående Amelanchier canadensis og Amelanchier laevis, og også veldig lik Amelanchier arborea. Underarten Amelanchier asiatica sinica (C. Schneid.) funnet i Kina har frukter som er mindre. -
-- Amelanchier basalticola / -
-- Amelanchier canadensis / Shadblow Serviceberry, Shadbush, Juneberry (USA) / Snowy Mespilus, Serviceberry (GB) / Bærmispel (DK) / - Velsmakende, søte frukter. Forfatteren til boken “Dirr`s Hardy Trees and Shrubs – An Illustrated Encyclopedia” (1997, USA), Michael A. Dirr, synes fruktene hos Amelanchier arborea og Amelanchier laevis smaker bedre. Vanligvis en opprett, tett flerstammet busk eller et lite tre med en dome-formet krone. Høyde omkring 3 – 4 m og opptil 6 – 8 m. Bladene lik dem til Amelanchier arborea, men de hvite blomstene (med gule støvbærere) kommer (like før løvsprett) i mere kompakt klynge og holder en mere opprett posisjon. Blomstringen mindre dominant enn for eksempel hos Amelanchier arborea, men likevel et effektivt og fint landskapselement. Vokser naturlig i fuktige omgivelser, men trives godt også i tørrere jord. -
-- Amelanchier confusa / -
-- Amelanchier grandiflora / Amelanchier x grandiflora / Apple Serviceberry (USA) / - En naturlig forekommende hybrid mellom Amelanchier arborea og Amelanchier laevis, med forskjellig forekommende likhetstrekk med foreldrene. Velsmakende frukter. -
-- Amelanchier humilis / - Velsmakende frukter. -
-- Amelanchier laevis / Allegheny Serviceberry (USA) / Bærmispel, Glattsøtmispel (N) / - Bredtvoksende busk eller lite tre. Ca. 5 – 12 m. høy. Hvite blomster før løvsprett. Bladene bronsefargede i utspring, senere mørkegrønne og om høsten oransje-skarlagen. Purpursvarte frugter i juli. Trives i sol og skygge. Kan vokse på en litt tørr vokseplass. Velsmakende frukter. I blomst, frukt, bark og vokseform ganske så lik Amelanchier canadensis og Amelanchier arborea, - særlig sistnevnte. Forskjellen synsmessig er først og fremst de bronse- til purpur-fargede bladene i utspring hos Amelanchier laevis, en forskjell som forsvinner når bladene blir sommergrønne. Dessuten mangler denne nesten hår på bladene og blomsterstilkene. Kanskje blir Amelanchier arborea eldst og tykkest i stammen og mere utbredt i grenverket? -
-- Amelanchier laevis Ballerina / - Velsmakende, nokså store frukter. -
-- Amelanchier lamarckii / Apple serviceberry (USA) / Lamarksøtmispel, Kanadisk blåhegg, Kanadasøtmispel (N) / Crataegus racemosa (Lam. non Lindl.) / Amelanchier grandiflora (Franco. non Rehder.) / Amelanchier canadensis (Auct pro parte non (L.)Medik.) / Amelanchier botryapium (DC.) / - Velsmakende frukter. Denne sorten er verd spesiell oppmerksomhet på grunn av den særskilt fine kvaliteten på fruktene, i følge bl.a. autoriteten Plants For A Future (PFAF). Høyde 4 – 6 m. Foretrekker en sur eller nøytral jord, sol eller delvis skygge. Denne sorten har vært betenkelig gjenstand for forvirring i forhold til Amelanchier arborea, Amelanchier canadensis og Amelanchier laevis. Noen botanikere betrakter denne vanlig hybridiserende sorten som å være en naturlig hybrid mellom Amelanchier canadensis og Amelanchier laevis. -
-- Amelanchier ovalis / Snowy mespilus / Service-berry (USA) / Juniblåhegg (N) / Fire-berry Hawthorn, Fireberry Hawthorn / Guillomo / - Busk opptil ca. 5 m. Viltvoksende i Sentral og Sør Europa, særlig i bergområder med kalksten. Er ikke blandt de sortene som har best bær. -
-- Amelanchier spicata / Junisøtmispel, Blåhegg (N) / Bærmispel (DK) / Crataegus spicata (Lam.) / Amelanchier ovalis (non Med.) / - Bærene er søte og saftige, men små (ca. 8 mm diameter) og ikke i så stor mengde og kvalitet som flere andre sorter. Vokser i Nord-Amerika, tørre, stenete områder. Tett, opprettvoksende busk. 2 – 4 m høy. Trives i sol og skygge. Velegnet til sandet jordbunn, får rotutløpere og kan danne kratt. Blåduggede bær i juli. Denne sorten er nær beslektet med Amelanchier stolonifera, og er muligvis en hybrid mellom Amelanchier canadensis og Amelanchier stolonifera. –
-- Amelanchier spicata Moelv E / -
-- Amelanchier stoloni / - Velsmakende frukter? -
-- Amelanchier stolonifera / Quebec berry (USA) / - Ligner Amelanchier alnifolia, men er litt større, opptil ca. 5 m høy, og tuer og klumper seg mere til flere stammer ved roten. Større og bedre frukter enn Amelanchier alnifolia. Bærer raskt velsmakende frukter. -

---
Formering av Amelanchier:

   Frøformering. Fradeling ved roten, hvis mulig, gir sortsekte planter.

---

***