--------- 18 stk.:

-- Malus Aroma? / - Ca. 3 m v & 6 m s for Nedre kolonihagens sø hjørne. - RLH, 25.10. 2009: Fin vekst på dette treet, som syns som å trives godt. 10 - 12 fin-fine, middelstore epler på det. Eplene med gulaktig grunnfarge halvveis dekt med rødlig på solsiden. -

ok-- Furuholm (M26), Eple / - Utplantet 27.07. 2006 nø for det store gamle plommetreet. Dvs. ca. 5 m n & 7 m ø for det store gamle plommetreet. – Vekst: Treet vokser gjerne kraftig med forholdsvis tynne, bene skudd, og danner en litt rund, regelmessig krone med litt hengende grener. Blomstrer tidlig. Pollenet godt. -

ok-- Rondestveit (A2), Eple / - Utplantet 1 stk. 27.07. 2006 ca. 2, 5 m ø & 0, 5 m s for Leveggens v ende. -

q-- Rondestveit (A2 ), Eple / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst: Middels sterk, noe opprett, utsperra. Kronen middels stor, rund, gjerne litt vid, men uten å ha hengende grener som Rosenstrips. Blomstrer tidlig. Pollenet godt. – Frukten blir vakrest og best på en lettere, ikke altfor tørr jord. -

ok-- Jakob Lebel (M26), Eple / - Utplantet 27.07. 2006 ca. 8 m s & 1 m v for Snekkerbuas sø hjørne. Dvs. ca. 3 m n & 3 m v for Låvebroens nv hjørne. – Vekst: Kraftig, noe utsperra, opprett i ungdommen, senere mer utstående. Kronen blir glissen og uregelmessig. Treet blir stort. Blomstrer middels tidlig. Sorten er triploid. Pollenet dårlig. – Tåler stor nedbør uten å ta skade. Setter ikke store krav til jorden, men må stå lunt, da den tunge frukten på de utsperra grenene har lett for å blåse ned. Trærne er svært motstandsføre mot de fleste soppsykdommene, særlig kreft. Men prikksyke kan frukten stundom få. -

q-- Charles Ross (A2), Eple / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst: På yngre trær ofte sterk vekst, opprett. Eldre trær har mer utsperra, bred krone. Treet blir ikke stort. Blomstrer middels tidlig – sent. Pollenet godt. – Best utviklet blir frukten på varm, kalkholdig jord, - men den kan også bli svært bra på andre jordtyper, når de ikke er for tunge og våte. Treet holder seg bra friskt, men er slett ikke trygt for kreft i vått værlag. -

ok-- Cox Orange (A2), Eple / - Byttet bort denne imot Malus Garborg 01.08. 2006 Ødegård Plantesalg. - Vekst: Svak – middels kraftig. Treet blir middels stort og får efter hvert en utbredt, nokså tett krone. Blomstrer sent. Pollenet godt. – Cox Orange trenger lang og varm sommer for å nå full utvikling og høyeste kvalitet. Treet er heller ikke hardført, og må ha varm og næringsrik jord. Treet kan plantes som spalier, men får da lett meldugg. Treet får ofte kreft og meldugg, frukta skurv og prikksyke, bladene flekksyke. Dertil er sorten svært var for sprøytevæsker og får lett sprøyteskade på blad og frukt. På mindre egnede steder i Norge vil den bære ujevnt, og frukten vil ikke nå full utvikling. -

q-- Fosseple M26), Eple / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst: Middels kraftig, opprett. Kronen fra først av høy, litt kjegleformet, senere mer vid og rund. Treet blir middels stort. Blomstrer middels tidlig. Pollenet godt. - Fosseple er en av de virkelig få epleklonene som med vinning kan dyrkes i kyststrøka. Dyrkingsområdet for den bør i første rekke være de nedbørrike strøka av Vestlandet og Sørlandet; for knapt noen klon kan tåle kystværlaget slik som Fosseple. Inne i dalførene som ligger høgre oppe er trea knapt hardføre overalt. Klonen setter ikke store krav til jorda heller; men skal en få fin salsvare, må trea som regel gjødsles nokså mye og jamt etter at de er begynt å bære, ellers risikerer en at frukta blir for lita og ujamn. Trea er motstandsføre mot de fleste soppsjukdommer. Lauvverket kan likevel bli skamfare av skurv og vind på utsatte stader, og frukta kan få eplerust i blandt. -

ok-- Franskar (M26), Eple / - Utplantet 28.07. 2006 ca. 5 m s & 1 m v for Kolonihagens sv hjørne. - Vekst: Middels kraftig, med opprette, noe slappe grener. Kronen blir nokså høy uten særlig bredde, middels stor, ofte under det. Blomstrer middels tidlig. Pollenet godt. – Franskar hører til de mest smånøgde fruktsorter en kan plante. Den kan dyrkes så å si alle steder i landet der en dyrker epler, da den setter nokså små krav både til værlag og jord. På særlig mager jord blir frukta gjerne for liten til handelsfrukt. Trea er hardføre og vanlig svært motstandsføre mot sopp, når en unntar skurv, som ikke sjelden gjør skade. De begynner tidlig å bære, og bærer svært rikt og regelmessig. Det må være dårlige vekstvilkår om ikke Franskar skal bære frukt. - 

q-- Gul Granat (A2), Eple / - Utplantet 28.07. 2006 venstre side veien nedmot vannet. - Vekst – Granat: Middels kraftig med hengende grener. Kronen blir efter hvert svært bred og vid, så grenene ofte når bakken. Blomstrer tidlig. Pollenet godt. – Sorten er ikke av de mest kravstore, hverken når det gjelder værlag eller jord. Men skal en være trygg på å få fin salgsvare bør en ikke plante trea i altfor tørr jord, og slett ikke i jord som er næringsfattig. - 

q-- Haugeple (M26) (RLH: Samme som Haugeeple?) / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst Haugeeple: Treet vokser kraftig med litt opprett utsperra og senere noe hengende grener. Kronen blir efter hvert stor og rund. Blomstrer middels tidlig. – Setter små krav til både jord og værlag. Trea tåler godt stor nedbør uten å ta skade, og de bærer rikt, tidlig og jamt enda om vokstertilhøva ikke er særlig gode. -

q-- Leiknes (M26), Eple / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst: Treet vokser som regel kraftig på frøstamme og får en rund, litt sperra, pen krone. Blomstrer middels tidlig. Pollenet godt. - Trea synes ikke å forlange særs jordslag for å trives. -

q—Malus Lord Lambourne (M26), Eple / - Utplantet 31.07. 2006 ca. 6 m n & 13 m ø for Husets hjørne. RLH, 29.05. 2007: Eksemplaret i ferd med å dø av for mye væte i grunnen, ble i går flyttet til skråningen utenfor Huset her, til rett vest for inngangsdøren til Huset. - Vekst: På unge trær ofte kraftig vekst, senere mer moderat. Kronen opprett, rund. Blomstrer middels tidlig – sent. Pollenet godt. - Synes som å kreve en varm og ikke altfor tung jord, som heller ikke må være tørr, om frukten skal nå fin utvikling. På særlig lett og tørr jord blir frukten liten og mindre saftig – på tung jord kan den bli nokså stor, men simpel i farge og av mindre god kvalitet. -

q-- Monarch (M26), Eple / - Utplantet 28.07. 2006 høyre side veien nedmot vannet. - Vekst: Treet har svært kraftig vekst, noe utsperra, med vid, rundvoren krone. – Blomstrer middels tidlig. Pollenet godt. – Det ser ut til at den ikke er av de mest kravstore, bare den får en lang sommer. Best trives den på noe lettere jord, det er en erfaring de også har gjort i England. – I England er det mange som regner Monarch for et av de aller beste koke-epler som finns. -

q-- Paradiseple (A2), Eple / - Utplantet 28.07. 2006 - Vekst: -

q-- Silkeeple (M26), Eple / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst: Fra først av kraftig vekst, opprett, senere mer moderat, noe hengende. Kronen blir middels stor, rund, vid. Blomstrer sent. Pollenet godt. -

-- Sukkereple (M26), Eple / - Utplantet 28.07. 2006, ca. 9 m n & 2 m ø for Husets nø hjørne. - Vekst: - RKH, 03.05. 2007: Dette ble i dag gravd opp og satt i potte i Midtre Kolonihagen. Ble redd for at det har stått i for våt jord i vinter og har dødd eller eller i ferd med å dø. Ingen friske knopper å se på pisken. -

q-- Tveiteple (M26), Eple / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst: Treet vokser middels kraftig med noe utsperra grener. Kronen blir vid og flatrund. Blomstrer tidlig. Treet er forholdsvis smånøgd, og kan vokse og gi frukt på mest allslags jord om værlaget ikke er altfor vått. Men skal frukten bli virkelig fin salgsvare, krever trea en varm, mineralrik jord i varmt leie. Trea er hardføre, bærer rikt og har ikke særlig lett for å få sykdommer, unntatt meldugg, som stundom kan ødelegge skuddene. -

q-- Worcester Pearmain (M26), Eple / - Utplantet 30.07. 2006 ca. - Vekst: Middels sterk. Danner en middels høy, rund krone. Treet blir sjelden særlig stort. Blomstrer middels tidlig. Pollenet godt. Sorten er delvis selvfertil. – Skal frukten bli virkelig god salgsvare, krever den nokså mye varme, god, varm og ikke for tørr jord. Treet er som regel friskt og tåler nokså stor nedbør, men skurvsoppen kan bli lei i vått værlag. -

---------- + 5 stk. til Eirik & Hege:

-- Lord Lambourne / - 2 stk. -

-- Rondestveit / - 1 stk. -

-- Belle de Boskoop / - 2 stk. -

----------

-- Malus hupehensis / Cherry Apple, Tea Crabapple / Kirsebæreple (N) / - M.A. Dirr: ”This species has the most elegant vase-shaped growth habit of any crabapple. Unfortunately, it is susceptible to firebright. Dark pink buds open to 1 1/2 in. diameter, white flowers. It bears 3/8 in. diameter, yellow to red fruit. Grows 20 to 25 ft. high and wide.” - Fikk 2 eksemplar (begge ca. 2 m) av denne sorten av Arne Ødegård 25.07. 2006. Han har antaglig fått de frem ifra frø for omkring 8 år siden, men de har ikke fått særlig bra stell. Utplantet begge 20.08. 2006 sør for søndre steinmuren. Utplantet nr. 1 av 2 ca. Og utplantet nr. 2 av 2 ca. – David More & John White: ”A fine garden feature for all seasons, this apple has widely spreading branches, good flowers, and decorative fruit. It originated in Central China where the local people used to make a kind of tea from the leaves. The long-stalked spring flowers, in nodding clusters, are white with a hint of pink while in bud. By late summer the whole tree is covered with cherry-like translucent red 1, 5 cm apples. These are eventually accompanied by reasonably good coloured autumn foliage. The seeds come true, as this is an apomictic triploid and does not rely on sexual means of reproduction. There is a pink-flowered cultivar “Rosea” which is a useful substitute for a flowering cherry, where cherries are difficult to grow. Growth: 2-5-8. Hardiness: 60 %. Choice: 1, 3.” – Herdighet: minus 24 grader Celsius.

----------- 

-- Malus (Mill.) / Apple / Eple / - “Slekten eple eller Malus (Mill.) hører til rosefamilien (Rosaceae). Malus - avledet av melon eller malon - er et gammelt hellensk navn på spiselig frukt. Malus-artene blir oppført i underfamilien Pomoideae. De står pæreslekten (Pyrus (L.)) nær, og har tidligere vært oppført under denne slekten. I nyere litteratur er det vanlig å skille mellom eple (Malus) og pære (Pyrus). Til Malus hører en rekke viltvoksende arter. I Europa, Amerika og Asia skal det være om lag 12 arter. Hertil kommer en del former av disse som vokser vilt. Flere av disse villformene er som før nevnt blitt dyrket tidlig, hver på sine steder. Men efter hvert som samferdselen ble bedre, har de blitt overført til andre land. På den måten har ulike slag fått høve til å krysse med hverandre. Vi tror derfor at de dyrkede epleklonene våre ikke har kommet frem av en enkelt villart, men ved kryssing mellom to eller flere arter. Efter vanlig mening stammer de dyrkede epleklonene vesentlig fra disse viltvoksende artene: 1 - Malus pumila (Mill.), 2 - Malus silvestris (Mill.), 3 - Malus baccata (Borkh.), 4 - Malus prunifolia (Borkh.) og i liten eller mindre grad 5 - De amerikanske Malus-artene.” & ”Ved kryssing mellom ymse Malus-arter og senere ved kryssing mellom ymse kloner og ved mutasjon (sport) er der gjennom de tusenvis av år som artene av epleslekten har vært i kultur, kommet frem et utall av kloner. Klonene er i stor monn heterozygoter, så ved hver utsæd av frø får vi nye kloner. Tallet på kloner ble tidlig så stort at det var vanskelig for ikke å si uråd å holde greie på dem.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus angustifolia (Michx.) / - “De amerikanske Malus-artene har til nu hatt lite eller ingenting å si for utviklingen av våre kulturkloner av epletre. Det finnes noen hybrider mellom Malus silvestris og disse amerikanske artene: Malus coronaria (Mill.), Malus angustifolia (Michx.) og Malus fusca (synonym Pyrus rivularis (Dougl.), men de har enda ikke fått noen praktisk verdi. Det er likevel mulig at det fremdeles kan skje hybridisering i Malus-slekten, og altså fremdeles von om forbedring av klonene.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus Arbat, Søyleepletre / - Har ikke denne sorten enda. - Høyde: 2 - 3 m. H5-6. - ”Smalt tre, setter ikke sidegrener, bærer rikt fra førsteåret. Store, røde epler med hvit fruktkjøtt. Frisk smak.Skjær aldri toppen. Meget hardfør. Passer i krukke. Modningstid: september - oktober.” –

ok-- Malus Aroma, Eple / - 1 stk. kjøpt kr. 279,- (minus 50 % rabatt, høstsalg) Plantasjen Maxi Haugesund 19.09. 2005, utplantet 25.09. 2005 ca. 4 m v & 13 m s for nedre porten søndre (RLH, 25.10. 2009: skal være nordre?) steinmuren. - Ifra merkelapp: ”Rødgul, middelstor frukt med fin aroma. Modning: September – oktober. Riktbærende. Tåler lagring. Pollensorter: Lobo, Alice, James Grieve, Discovery, Katja, Prins. Bind ned grenene, det gir mer frukt.” – 

ok-- Malus Aroma Rød / - Kjøpt 1 stk. kr. 279,- (minus 70 % rabatt, høstsalg) Plantasjen Maxi Haugesund 21.10. 2005, utplantet 22.10. 2005 ca. 11 m s & 3 m ø for sø hjørnet av platået nordsiden den store Bålplassen. – Ifra merkelappen: ”B9. Middels store, røde frukter. Pollensort: Discovery, James G., Katja, Lobo, Prins, Torstein. Høstetid: IX-X. Herdighet: H4-5.” -

-- Malus astracanica / - ”Malus astracanica (DC.) skal være en bastard mellom Malus pumila (Mill.) og Malus prunifolia (Borkh.) og skal ha hatt innvirkning på utviklingen av enkelte russiske epletre kloner.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. –

-- Malus Astrakan Hvit, Eple / Kvit Astrakan / Glasseple / - ”Fruktene er gule, veldig søte og vannfulle.” – ”'Glasseple' er et synonymnavn på sorten 'Kvit Astrakan' som er en av de eldste importerte eplesortene vi kjenner. Sorten stammer iflg de fleste pomologer fra Russland. Sorten er beskrevet allerede i 1653. Sorten er tidlig, søt og god ,men falt etter hvert ut av salgsdyrking p. gr. av dårlig holdbarhet. Den ble bl. a. erstattet med 'Transparente Blanche', som også i enkelte distrikt har vært betegnet 'Glasseple'.” -

-- Malus baccata (Borkh.) / Pyrus baccata / Bæreple / Siberian Crab Apple (GB) / - (baccata: bæraktig). - “Denne arten vokser vilt i Sibiria, Øst-Asia og på Himalaya. Den blir dyrket som prydtre og delvis nyttet til grunnstamme. Frukten blir brukt til gele og marmelade m.m. Treet blir opp til 14 m høyt og er en av de mest hardføre Malus-artene. Frukten er svært liten, gul eller rød på farge. Varieteten manschurica fra Japan og Kina har mørkere røde frukter. For å få frem hardføre kloner har en prøvd å krysse kulturkloner med Malus baccata.” & ”Artene Malus baccata og Malus prunifolia har mindre frukter enn Malus pumila og Malus silvestris. Disse to artene med små frukter synes å ha hatt mindre å si for utviklingen av våre storfruktede epletre kloner.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. - ”This is a very hardy 8 - 14 m tall tree, starting off with a narrow rounded crown but spreading out widely with age. It is native to a large area of north-east Asia and northern China and was introduced to Kew Gardens in London in 1784. The 3 - 4 cm single fragrant white flowers, occurring in mid-spring with the fresh glossy green leaves, are reminiscent of a pear tree. The fruits are small with a hollowed base and deciduous calyx. They turn from yellow to red in the autumn, or sometimes remain bi-coloured. Although tediously small to collect the apples make a delicious jelly. The name baccata is a reference to the fleshy fruit. The true species is uncommon in horticulture. Many early plants were in fact hybrids with Malus prunifolia which generally have larger fruit (see Malus x robusta, p. 493). These included “Red Siberian” and “Yellow Siberian”, which appeared shortly after 1850. The cultivar “Jackii” from Korea, was introduced in 1905. It is another free flowering tree with single ivory-white blossoms and golden stamens. The leaves are deep green and the 1 cm fruits are glossy red. (...) All of the forms of Siberian Crab Apple, and the species itself, deserve to be more widely planted. They are extremely hardy and make excellent additions to an exposed landscaped area or as a decorative component of a shelterbelt. They will tolerate most soil types and urban conditions.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

-- Malus baccata var. himalaica / - “This is a southern race of the Siberian Crab Apple which varies widely according to local provenance but is never very different to the species. Some individuals have more coarsely toothed leaves. The flower buds are often flushed with pink but the single flowers are white. It was introduced around 1910 by George Forrest, and also Frank Ludlow and George Sherriff working in Tibet and Bhutan. Growth: 2-7-10. Hardiness: 50 - 70 %. Choice: 4.” - Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

-- Malus baccata var. mandshurica / - “The variety mandshurica has early 4 cm fragrant white flowers and larger 1, 2 cm red fruits on long stalks. Its natural range runs through eastern Siberia, south to central China and across Japan. It was introduced to the west in 1825 and was noted at Kew in 1874, but wrongly named Malus baccata. The genuine variety was reintroduced by Ernest Wilson to the Veitch Nursery in 1901. Growth: 3-8-12. Hardiness: 80 %. Choice: 1, 3.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

-- Malus x baccata Dolgo, Eple / Prydeple, Bæreple / Siberian Crab Apple (GB) / - Et fint eks. kjøpt hos Ødegård Plantesalg i Skjold høsten 2002. Utplantet straks efterpå noen meter øst for stuen i huset her. – Enda 1 stk. kjøpt hos Plantasjen i Haugesund 2003 og utplantet ved veien ned mot vannet her. - Fra boken "Äppel i norr - Pomologisk handbok" av Leif Blomqvist, 2005: "Gammel bæreplesort som opprinnelig kommer fra Russland. I Amerika har sorten blitt populær og verdsatt i de nordligere, kaldere regionene. Frukten: En vakker frisk frukt med klarrøde eller oransjerøde epler. Smaken er livlig søtsyrlig, med betoning på syrlig, og ganske krydderaktig. Fruktene modner i midten av september og bør anvendes så fort som mulig. Treet: Et svaktvoksende tre som fort gir sin første avling. Meget motstandsdyktig mot skurv. Passer bra også som prydtre. Et bra pollineringstre for landets nordlige deler. Anvendelse: I nordre USA er sorten spesielt verdsatt til marmelade og eplesylt. Også bra til innlegging. Herdighet: Sorten er vanlig i Uleåborgstraktene i Sverige og kan nok anbefales opp til zone V i Finlland (Sverige zone VI-VII). Kommentar: En vakker kombinasjon av prydtre og nyttetre." - 

-- Malus Dolgo, Eple / - 1 stk. kjøpt Ødegård Plantesalg Isvik 14.04. 2005, utplantet 15.04. 2005 ca. 7 m ø for mannaasktreet ø for Husets nø hjørne. -

-- Malus x baccata? Lady Northcliff / - “This hybrid, of uncertain origin, was raised at Aldenham, in Hertfordshire in the 1920s and appears to have characteristics of Malus baccata. It flowers abundantly, pink in bud and white on opening, at the same time as the fresh green leaves appear. The fruits are yellow to russet-brown with a deciduous calyx. This is a short but fairly wide densely “twiggy” plant which can be quite spectacular when covered in spring blossom. Growth: 2-6-8. Hardiness: 70 %. Choice: 1, 3.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

-- Malus coronaria (Mill.) / Sweet Crab Apple (GB) / - “De amerikanske Malus-artene har til nu hatt lite eller ingenting å si for utviklingen av våre kulturkloner av epletre. Det finnes noen hybrider mellom Malus silvestris og disse amerikanske artene: Malus coronaria (Mill.), Malus angustifolia (Michx.) og Malus fusca (synonym Pyrus rivularis (Dougl.), men de har enda ikke fått noen praktisk verdi. Det er likevel mulig at det fremdeles kan skje hybridisering i Malus-slekten, og altså fremdeles von om forbedring av klonene.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. - ”This North American tree, introduced to Europe in 1724, is still uncommon in cultivation. Up to 9 m tall, it flowers in late spring with violet-scented white blossoms, flushed rose-pink in bud, on long slender shoots. The leaves are distinctly lobed. The 3 cm fruits are green, ripening to pale yellowish-green. The beautiful cultivar “Charlottae” has semidouble flowers and larger, more deeply-lobed leaves. It retains the delightful scent of violets and in autumn it has good foliage colour. The original plant was found as a spontaneous seedling in Illinois in 1902. Growth: 2-5-9. Hardiness: 70 %. Choice: 1, 3. Wood: 1.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

--

-- Malus Butterball, Prydeple / -

-- Malus Crittenden, Prydeple / -

-- Malus Dartmouth, Prydeple / -

-- Malus Golden Hornet, Prydeple / -

-- Malus John Downie, Prydeple / -

-- Malus x purpurea, Prydeple / - “This is a hybrid between Malus x atrosanguinea and Malus niedzwetzyana.” -

-- Malus x purpurea Aldenhamensis, Prydeple / -

--

-- Malus domestica? Allington, Vintereple / - Har ikke denne sorten enda. - ”Modningstid: november. Holder seg til februar.” Omtale i den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus domestica? Antonovka / - Har ikke denne sorten enda. ” ” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus domestica Aroma / - ”Krysning mellom Filippa og Ingrid Marie. Efter 10 år var kjernen blitt til et tre som ga frukt, et veldig godt eple som ble kalt Aroma. Det eplet er blitt anbefalt som det beste høsteplet i både Norge, Sverige og Danmark.” – RLH, 23.08. 2005: Noen i nabolaget her, i Årvik, som har Aromatreet i hagen sin og får fine frukter og er meget godt fornøyd. -

-- Malus x? Bananeple frøplante nr. 1 og nr. 2 (ifra Steinstø ifra Eilif Aas) / - Omplantet begge 05.08. 2007, til to svarte plastpotter som står i et brunt fat på en stubbe i Øvre Kolonihagen. Den ene utplantet ca. 09.09. 2007 i Øst-kløften, ca. 15 m vest for japansk plommebarlind. – 

-- Malus x? Bananeple frøplante nr. 1 og nr. 2 (ifra Steinstø ifra Eilif Aas) / - Omplantet begge 05.08. 2007, til to svarte plastpotter som står i et brunt fat på en stubbe i Øvre Kolonihagen. - 

q-- Malus x Bananeple / - 1 stk. vegetativt formert ifra Eilif 01.07. 2007, utplantet 16.07. 2007 i Øvre Kolonihagen. - Tre, løvfellende. Høyde: Blomstring: Frukt: Herdighet: Annet: - Eilif Aas i Sjølbergeren nr. 1, 2005 (nr. 25), side 22: ”Bananeple – refererer til smaken og leten, ikkje til laget på eplene, ca. 5 x 5, 5 cm, konisk, gule med antydning til raudt på enkelte, milde i smaken, gode i september, men kan halde seg til uti oktober ved forsiktig handtering, og dei blir meir mjølne dess lenger dei ligger. Noen epler kan være glasaktige i kjøtet; ein typisk ”Astrakan”. Eplene har svært lite syre; gode for magesår-pasienter. / Kirsten Åsland hjalp til med å få fram denne apalen samen med far min; den blei planta under andre verdenskrigen frå eit kjernehus, og eplene skulle være mest heilt like dei på mortreet i Åsland. Hovedtreet står på Lillejord på Leidulvstad, men siden 80-tallet er den oppformert i rimelig antall med greinrøting.” -

-- Malus Bjerlev, Eple / - Jeg har ikke denne sorten enda! - Omtale i danske tidsskriftet ”Loci – Tidsskrift for den levende kulturarv” (Center for Bio-diversitet, utgiver) nr. 1 i 6. årgang, 2006. -

-- Malus Bolero, Søyleepletre / - Brukstid frukt: oktober - november. H 3 – H 4. Høyde: opptil 5 m? Smalt tre, setter ikke sidegrener. Grønngul frukt. Skjær aldri toppen. - 1 stk. (B9) kjøpt kr. 279,- Plantasjen, utplantet 2003 ca. 3 m vest for søyleepletreet Flamenco. Dvs. ca. 8 m øst for Snekkerbuas sørøstre hjørne.-

-- Malus domestica Bramleys Seedling / Bramley / Vardeæble (DK) / - ”Gul - rødstripet. November - mars.” - ”Nesten alltid feilfrie grønn-gule husholdningsepler. Syrlige. Ganske gode.” - ”Fra min barndoms hage var denne sorten høyt verdsatt. Svær, gulgrønn, noe flat, fast og syrlig. Den kom seint, god i husholdningen, og kunne lagres til langt på våren.” - 1 stk. (pisk på grunnstamme M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 13.08. 2004 et stykke øst for Hønsehuset og Fjøsbygningen, dvs. ca. 4 m vest for hestekastanje der. - ”Season of Use: 11 - 03. Abundant apples with firm pale yellow flesh, acid, excellent cooker. Green with red stripes. Very vigorous. Pollination: Group 2. This plant requires a pollinator, choose 2 different pollinators from groups 1, 2 or 3. This plant is a triploid and provides little pollen. It should therefore not be used as a pollinator.” - “Bramley: Oprindeligt var navnet "Bramleys seedling" og i Danmark kaldes det "Vardeæble" og det første hentyder til avleren, en skomager i Southwell i Nottinghamshire i England, hvorfra det blev opformeret i 1876 - og via Frankrig kom det til Danmark til en plantør Rømhild i Varde, der med held prøvede at plante træerne ud i en fyrreplantage. Plukkes så sent som muligt, gerne sidst i oktober og bruges til madæble fra december til slutningen af marts.” - ”Ein engelsk sort, framkomme hos skomaker Bramley. Vart planta i England frå 1876, og fekk stor utbreiing. Til Norge omkring 1900 (Stedje og Skard 1943). EIGENSKAPAR: Frukta er middels stor til stor, flatrund til rund, regelmessig, tydeleg flattrykt ved stilk og beger. Mogningstid desember og held seg til mars. Glatt skal, med glans, fetta, grunnfarge grøn, brunraud dekkfarge i flammar på solsida, tydelege skalpunkt. Svak men god lukt. Fast i kjøtet, middels saftig, sterkt surt. God til konservering.” - ”'Husmoreple' er et gammelt husholdningseple (som sorter som ikke egnet seg til å spise direkte, ble kalt), og som kom hit til landet for ca. 100 år siden. Stort flattrykt eple, grønt, men med en spesiell brunrød dekkfarge. Annethvertårsbærer og ble vel konkurert ut av 'Bramleys Seedling' som mateple. Sorten ble introdusert under navnet 'Bellefleur de France' da den kom, selv om det er en tysk sort.” - ”Braimley's Seedling , stor, anselig Vinter-Køkkenfrugt. Kraftigt, sundt og meget haardført Træ, der som ældre bærer ualmindelig megen stor, velfarvet Frugt. En Sort, der bl. a. i Vestsjælland har vist sig at være meget anbefalelsesværdig. Vildst. og Dværg.” - ”Storleik: Medels stor - stor. I vanleg utvikling 72 mm brei, 55 mm høg, ofte større. (…) Kjøt: Lysgult med tydelig grønlig strøk nærmest skalet; fast - møyrt etter modningsgrad, medels saftig, sterkt surt, lite aroma. Kvalitet: Svært god husholdningsfrukt. Treet - vokster: Kraftig, får etter hvert ei brei krone med greiner som vokser nesten beint ut til sida eller delvis hengende; treet blir stort. (…) Egenskaper og verdi: Bramley`s seedling er nokså ny i kultur hos oss. Etter de røynsler vi har kan klonen dyrkes med vinning i de gode fruktstrøka på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. I høgreliggende strøk når den knapt årviss utvikling, og i nedbørsrike strøk får den lett kreft og skurv. På dårlig grøfta jord får treet også kreft. Ellers ser klonen ut til å kreve kraftig og jamt fuktig jord. I lett og tørr jord blir frukta for lita. Treet er ikke hardført. Klonen kan dyrkes både på svaktvoksende og sterktvoksende grunnstamme; men enda om en dyrker den på svak stamme, blir treet nokså stort og krever rommelig plass. Klonen er ellers lett å dyrke. Treet bærer tidlig, til og med pota på sterktvoksende stamme. Seinere bærer treet rikt og årvisst. Frukta sitter gody fast, og bør ikke høstes for tidlig. Bramleys seedling vil, etter hvert som klonen blir kjent på marknaden, bli et verdifullt husholdningseple for tida etter jul og til mars. Den vil kunne omsettes etter at Cox`s Pomona er utsolgt. Den vil bli lett å selle fordi den, attåt sine andre verdifulle egenskaper, er svært rik på C-vitamin. Den er lett å pakke og tåler lang transport. Til dyrking til eie bruk høver den også godt, fordi den er så holdbar. I små hager bør en helst velje tre som er pota på svaktvoksende stamme.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. - ”Dårlig pollen. Triploid.” -

-- Malus Brunnsäpple, Eple / - ”Modningstid: oktober - november. Holder seg til over jul, ofte lenger.” -

-- Malus Carroll, Eple / - Tidlig høstsort. -

-- Malus communis / - ”Noen forfattere slår Malus pumila og Malus silvestris sammen under artsnavnet Malus communis eller Malus domestica.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus domestica / Mateple / Orchard Apple (GB) / - ” Noen forfattere slår Malus pumila og Malus silvestris sammen under artsnavnet Malus communis eller Malus domestica.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. - “The Orchard Apple is not a true species in the strict botanical or horticular sense. It has no wild predecessor, but is wholly man-made by selection and breeding. It is thought that Malus sylvestris subspecies mitis, Malus dasphylla and Malus praecox were used as parents, but other Asiatic species, such as Malus sieversii, may also have been involved. Centuries of development, and a few “happy accidents” have resulted in sweet eating apples and sharp fruit for cooking and for cider. It is reckoned that over 1000 species have been named. However, modern legislation and mass-production have reduced diversity. Just a handful of good-looking cultivars now dominate the market and many fine-tasting varieties have become very rare. The ordinary garden with an old named apple tree in it is increasingly important for the future conservation of obscure threatened cultivars. Growth: 3-7-10 variable. Hardiness: 50 - 70 %. Choice: 3. Wood: 1, 5.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. - “Et stort epletre kan gi 150 kg epler. Det betyr at rundt 1200 blomster er blitt til frukt.” -

-- Malus domestica Charles Ross, Eple / - “Modningstid: november. Holder seg til februar. Denne engelske klonen er kommet frem hos Charles Ross og er ei kryssing av Cox`s orange og Peasgood`s Nonesuch. Klonen het fra først av Thomas Andrew Knight; men før den blei spreidd i 1899, blei den døpt om til Charles Ross, og er såleis bare kjent under dette navnet. Klonen blei forholdsvis fort utbreidd i England og har vært mye dyrket, men blir no mindre plantet. I vårt land er den lite plantet enda, har bare vært dyrket på prøve enkelte steder. Frukta - Storleik: Stor - svært stor, i vanlig god utvikling 83 mm brei, 68 mm høy. (…) Skal: Medels tjukt, matt i farge, vanligvis ikke feittet. Grunnfarge gulgrønn, ved fullmodning gul; solsida kraftig stripet og marmorert med vakkert rautt, der skalpunkt er lett synlige, særlig ved stilkpartiet. Lite lukt. (…) Kjøtt: Gulaktig, sprøtt, noe grovt, fast, ikke særlig saftig. Blir ofte mjølet og tørt ved lang lagring; smaker godt, søtt, aromatisk. Kvalitet: Som regel god bordfrukt. Treet - Vokster: På yngre tre ofte sterk, opprett; eldre tre har mer utsperra, bred krone. Treet blir ikke stort. (…) Blomster: Medels store, kraftig rosefarga i knopp, i full blomst lyst rosefarga med sterkere farga årer. Kronblad med lang negl, så de er godt skilte i botnen. Fruktblad om lag samme lengd som pollenblada. Blomstrer medels tidlig - sent. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: De som setter pris på særlig store, vakre epler, har en slik klon i Charles Ross. Frukta er sjeldsamt jamn, stor og kan ha svært vakker farge. Dyrkingsområdet i vårt land kan være stort, om en ikke er særlig nøye på kvaliteten; men skal frukta bli slik at den høver til bordfrukt, må dyrkingsområdet avgrenses til de varmeste og beste stadene på Østlandet og Vestlandet. Best utvikla vil den bli på varm, kalkholdig jord; men den kan også bli svært bra på andre jordtyper, når de ikke er for tunge og våte. Klonen vokser og trivs godt både på frøstamme og dvergstamme. Den trenger lite skjæring, særlig om en ønsker frukt på yngre tre. Treet holder seg bra friskt, men er slett ikke trygt for kreft i vått værlag. Treet bærer vel ikke mer enn medels rikt; men da frukta er temmelig jamn og stor, blir avlinga ikke så lita. Charles Ross vil vel knapt bli noen særlig etterspurt handelsklon hos oss, av flere grunner. Men til eie bruk vil mange komme til å like den. Den holder seg nokså kort tid; skal en selle den, bør det derfor skje kring juletider og fremover i januar.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Close, Eple / - Tidligsort. -

-- Malus domestica Cox Orange / - “I 1825 plantet en engelsk bryggerieier, som het Cox, 9 eplekjerner. En av disse kjernene ga et tre med store, fine frukter. Den nye sorten ble døpt Cox Pomona. En annen av kjernene til bryggerieieren ga et tre med mindre, men veldig gode epler med pæresmak. Den sorten kalte bryggerieieren Cox Orange. Begge disse eplesortene er blitt kjent og godt likt i hele Europa." -

-- Malus domestica Cox Pomona / - ”Gul - rød. Oktober - mars.” - “Store, røde, feilfrie husholdningsepler. De ser bedre ut enn de smaker.” - Treet bærer tidlig. - 1 stk. (pisk, på grunnstamme M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 12.08. 2004 ca. 1, 1 m øst for hovedinngangen til eiendommen her. Altså inntil steinmuren der ved porten. - “Blir ganske stort og har alltid fem tydelige topper øverst. Fra hver topp går det en tydelig ås nedover frukten. Eplet er grønt med tette, røde striper på kinnet. Cox Pomona plukkes i slutten av september. I november har det modnet ferdig i kassen det oppbevares i, og er godt å spise. Frukten kan gjemmes til januar eller februar.” - ”A very attractive and colourful mid season dual purpose apple. Use: Culinary / Dessert. Season of Use: VIII-IX. Colour: Flushed: Flavour: Sharp. Origin: Buckinghamshire UK 1825. Pollination Group: D. Self-fertility: Self-sterile.” - “Mr. john cox from Redleaf (Tonbridge) in England wrote to one of the members of our Society that this apple's origin is a seedling from the orchard of Mr. H. COX from Colnbrooklawn, near Colnbrook, along the road from London to Windsor. This variety was sent to us by a number of foreign pomologists and is the same apple indeed. SHAPE: very regular. SIZE: first grade, sometimes enormous. EYE: wide open, very large, usually without sepals, the deep basin just shows a circle of scars; if sepals would be present, one might have to call the eye half-open, judging by Hogg's description: "eye slightly open and deep", which we seldom noticed. The eye is in a broad and deep basin, surrounded by five broad and high ribs, continuing on the apple. STALK: only 20 - 25 mms long, which is very short for such a big apple, brown, woody, in a broad and deep cavity, usually showing a thin, greyish russeting which may cover the apple around the apex. The COLOUR is usually more lively than in our illustration; fine, greenish lenticels, smooth and shiny skin. The FLESH is white, soft, rather fine, juicy, pleasantly sour, aromatic. The core is medium sized (in proportion to the apple) with small, dark brown pips. TIME OF USE: October and November. Decorative apple of the first grade for dessert, excellent for the kitchen. The TREE is a moderate grower and very fertile; twigs are rather long and strong, dark violet-brown with some grey, very fine lenticels; buds are medium, close together; shoots are reddish dark brown, very woolly; leaf stalks are 20 - 30 mms, rather thick, woolly; leaves medium sized, broad, oval and blunt; bluntly serrate, sometimes wavy on one side; upper side dark green, underneath dull yellowish green, slightly woolly. Because of the size of this apple, we can recommend this variety only as espalier, pyramid or dwarf. It deserves a place in every garden.” - “I 1825 plantet en engelsk bryggerieier, som het Cox, 9 eplekjerner. En av disse kjernene ga et tre med store, fine frukter. Den nye sorten ble døpt Cox Pomona. En annen av kjernene til bryggerieieren ga et tre med mindre, men veldig gode epler med pæresmak. Den sorten kalte bryggerieieren Cox Orange. Begge disse eplesortene er blitt kjent og godt likt i hele Europa." - “Sildige Høstæbler: Cox's Pomona, Okt.-Dec. Bordfrugt. Frugten stor og smuk særlig paa unge Træer. Træet meget tidlig- og rigtbærende, men meget modtageligt for Skurv, Kærnefrugt-skimmel og til Dels Kræft.” - ”Modningstid: November. Holder seg til: Februar. (…) Frukta - Storleik: Stor - svært stor, i vanlig utvikling 83 mm brei, 70 mm høg; storleiken er nokså ymis. (…) Kjøtt: Grønkvitt - gulkvitt, nokså laust, møyrt, medels fint, saftig, litt syrlig, bare litt søtt og aromatisk. Kvalitet: Svært god husholdningsfrukt, i god utvikling god bordfrukt. Treet - Vokster: Medels sterk hos unge tre i næringsrik og høvelig fuktig jord, men blir snart svak; treet blir ikke stort, danner ei flat, brei og låg krone. (…) Blomster: Medels store - store, nesten flate; kronblad utvendig litt lyseraue, innvendig kvite. Blomstrer medels tidlig - seint. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Cox`s Pomona er hardfør i de beste fruktdistrikta i vårt land. Så langt nord som i Trøndelag blir likevel frukta ikke fullt utvikla i kjølige og regnfulle somrer. I høgreliggende strøk på Østlandet og lenger nord er treet ikke heilt hardført. I kystklima på Vestlandet og Sørlandet høver klonen mindre godt. Dyrking i større stil til sal er derfor helst på sin plass i de beste fruktstrøka på Østlandet og i indre bygder på Sørlandet og Vestlandet. Klonen krever djup, varm og ikke for tung eller fuktig jord og bør dyrkes på en solåpen plass. På Østlandet trivs den best i grusblanda, godt avgrøfta leirjord. Nærmere kysten bør den plantes i lettere jord. Når treet blir eldre og voksteren mindre, må treet gjøldsles nokså sterkt. Klonen trivs både på sterktvoksende og svaktvoksende grunnstamme. Men da den bærer tidlig på frøstamme og, er det knapt grunn til å bruke svaktvoksende stamme anna enn i småhager og for tynningstre. Treet blir ikke gammalt. I nedbørrike strøk får treet lett soppsjukdom; men i tørrere klima holder det seg fri for sjukdom. Treet begynner tidlig å bære, og bærer seinere rikt og årvisst. Denne klonen har i seinere år blitt vanlig planta hos oss, både i privathager og for sal. Dette har sin grunn i at frukta blir godt utvikla både med omsyn til storleik og farge, og dertil har den nokså lang brukssesong. I handelen avløyser den de tidligere husholdningsfruktklonene, og kan så holde kjøperne med god vare til og med februar, enda om den blir lagra i vanlig kjeller. Klonen er lett å poakke og lett å selle. I privathager planter en gjerne Cox`s Pomona fordi den er så fruktbar og holder seg så godt. Den høver også bra der plassen er liten. Dessuten har den den føremonnen at frukta i gode år kan brukes til bordfrukt.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Discovery, Eple / - Grenen i midten, oppover. - Malus / Eple ”Familietre med 3 sorter innpodet: Aroma, Discovery og Summerred, ble plantet 08, 2003, ca. 20 meter sør for ildhuset (noen meter vest for plommetreet Edda). - Høstetid: sept. Brukstid: sept. – okt. - ”Rød. Oktober.” - ”Bærer tidlig. Middels rikt. Velsmakende. Sterk mot skurv.” - ”Tidlig høstsort. Ny engelsk sort. Relativt svaktvoksende. Danner en liten, rund trekrone. Forholdsvis beskjeden avling, men røde og dekorative, middels store, faste og gode epler. Høyt sukkerinnhold. Modner omkring 10. september. God holdbarhet til å være så tidlig. Sterk mot soppsykdommer. Ikke spesielt herdig.” -

-- Malus Dolgo / - Se: Malus baccata Dolgo, Eple / -

-- Malus Dzin, Søyleepletre / - Høyde: 2 - 3 m. H6-6. - ”Smalt tre, setter ikke sidegrener, bærer rikt fra førsteåret. Store rød/orange epler smaker som James Grieve.Skjær aldri toppen. Meget hardfør. Modningstid: september - oktober.” -

-- Malus domestica Dzin / Søyleeple Dzin (N) / - Fra merkelappen: "Setter ikke sidegrener. Riktbærende fra første året. Modning: September. Høyde: ca. 2 - 3 m. Bredde: 30 cm. Pollensorter: Sorter som blomstrer samtidig." 1 stk. kjøpt kr. 398,- dato 09.05. 2008 Spanne Plantesalg Haugesund. Utplantet 09.05. 2008 ca. 5 m n og 1 m ø for Husets sv hjørne. -

-- Malus Early Red Bird, Sommereple / Crimson Beauty / - ” ” Omtale i den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Elstar, Vintereple / - 1 stk. med tre ekstra fine og pyntelige epler på kjøpt 24.08. 2004 Ebne Hagesenter / Plantesalg i Ølen, utplantet samme kvelden ca. 3 m nord og 3 m vest for Låvebroens nordvestre hjørne. Dvs. ca. 3 m øst for plommetreet Mallard utplantet dagen før.- Ifra boken ”Norsk Pomologi - Bind 1, Epler” 2. utgave, Oslo 1943 (opplag: 3000 eks. - og 1. opplag 1939: 2000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard: ”Modningstid: X-II. Middels stort tre. H3-4. Små runde epler med rød dekkfarge på gul bunn.God kvalitet. Aromatisk. Bærer rikt. Sorten kan være noe sein, men når akseptabel utvikling i gode år.” -

-- Malus Enestående, Eple / - 1 stk. (pisk) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 15.08. 2004 ca. 1, 1 m øst for sørøstre hjørnet til platået nederst (sør) imot den store Bålplassen. -

-- Malus Eyr, Sommer-eple / Eir / - Kjøpt hos Ebne plantesalg i Ølen høsten 2003. Utplantet i Snuplassens / Rundkjøringens skråning. - Eirik 1 stk. (M26?) av denne sorten ifra Hjeltnes Planteskole i Ulvik 28.08. 2007 -

-- Malus Familietre nr. 1 Eple / Aroma, Discovery, Summerred / - B9, ifra Fjeld Hagebruk. - Grenen mot øst. - Malus / Eple ”Familietre” med 3 sorter innpodet: Aroma, Discovery (i midten) og Summerred, ble plantet 08, 2003, ca. 20 meter sør for ildhuset (noen meter vest for plommetreet Edda). - Høstetid: sept. og okt. Brukstid: nov. – jan. -

-- Malus Filippa, Eple / - 1 stk. kjøpt Ødegård Plantesalg Isvik 14.04. 2005, utplantet 15.04. 2005 ca. 10 m øst og 10 m nord for øvre ende (i vest) av søndre steinmuren. Inntil nedsiden av steinmuren der. - Fra merkelappen: ”203 - A2 - 2 års. Åberge Planteskule, N-6856 Sogndal, Norge. Tlf.: 57 67 91 81” - ”Filippa Johannsen var datter av en dansk lærer. På slutten av 1800-tallet sådde Filippa noen eplekjerner. En av de plantene som kom opp, ble stamtreet til eplesorten Filippa, som forresten tåler norsk kystklima." - ”Modningstid: XI. Holder seg ut februar. Dette er kanskje eller trolig en kryssing av Flaskeeple og Gravenstein. Denne klonen er kommet frem hos en dansk dame, frk. Filippa Johannsen på Fyn, omkring 1880. Da frøet ble sådd mens hun var helt liten, kunne hun ikke gjøre greie for hvilken epleklon kjernene stammet fra. Frukta - Storleik: Medels stor, i vanlig god utvikling 72 mm bred, 65 mm høy. Kjøtt: Hvitt, fint, litt fast, saftig, vinsyrlig, søtt, aromatisk. Kvalitet: Svært god bordfrukt. I god utvikling lett å selge. Treet - Vokster: Medels kraftig med tynne, ofte noe hengende grener. Danner en bred krone av middels storleik. Blomster:Medels store, litt rosefarga i knopp, i full blomst hvite. Blomstrer middels tidlig. Pollenet godt. Pollenkloner: Coxs Pomona, Beauty of Bath, Signe Tillisch m.fl. Egenskaper og verdi: Filippa er ikke særlig mye plantet her i landet enda. Grunnen til dette tør kanskje være at en fra først av fikk for overdrevne tanker om kvaliteten. En trodde at den kunne gjøre like for Gravenstein så å seie overalt. Derfor ble den plantet mange steder også til handelsvare der den ikke nådde tilfredsstillende utvikling. Følgen av dette var at det ofte ble bydd frem halvgod, ja til og med ring handelsvare, som efter hvert ble vanskelig å omsette. Det er rett nok at Filippa har et stort dyrkingsområde i vårt land, da klonen tåler stor nedbør bedre enn de fleste andre eplekloner; og den setter heller ikke særlig store krav til jorda. Men skal frukten bli riktig god handelsvare, krever klonen nokså mye varme. I særlig råkalde strøk blir frukten gjerne noe bitter i smaken, og fargen blir mindre tiltalende. Til eget bruk kan en dyrke klonen overalt i landet der voksetiden er lang nok; men med tanke på salg bør dyrkingen avgrenses til de gode strøk på Vest-, Sør- og Østland. Den må ha like god kultur som for eksempel Gravenstein. Trea er både hardføre og svært motstandsføre mot soppsykdommer, når en unntar monilia, som somtid kan være lei i nedbørrike strøk. De begynner å bære noenlunde tidlig, hvis en ikke mishandler dem med skjæring. Og om de ikke bærer særlig rikt til å begynne med, så kommer fruktrikdommen efter hvert til å bli riktig bra og årviss. Klonen bærer ofte godt enda om været i blomstringstiden ikke er det aller beste. I god utvikling er Filippa trass i alt en svært verdifull handelsklon, som er lett å lagre til ut i februar.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus Flamenco, Søyleepletre / - Modningstid: september – oktober. H 5 – H 6. Høyde: opptil 5 m. Smalt tre, setter ikke sidegrener, bærer rikt fra førsteåret. Store, mørkerøde epler med hvit fruktkjøtt. Frisk, syrlig smak.Skjær aldri toppen. Meget hardfør. Passer i krukke. – 1 stk. (B9) kjøpt kr. 279,- Plantasjen, utplantet 2003 ca. 2,5 m sørvest for det store gamle pæretreet. - ”Smalt tre, setter ikke sidegrener, bærer rikt fra førsteåret. Store, røde epler med hvit fruktkjøtt. Frisk smak.Skjær aldri toppen. Meget hardfør. Passer i krukke. Høyde: 2 - 3 m. H5-6. Modningstid: september - oktober.” -

-- Malus floribunda / Japanese Flowering Crabapple / - “This species is an old favorite. It has carmine buds and 1 - to 1, 5 in. - diameter, white flowers. The 3/8 in. diameter fruit are yellow to red. Broad-rounded habit. Good disease resistance. Grows 15 to 25 ft. high.” Ifra Michael A. Dirr ”Dirrs Hardy Trees and Shrubs - An Illustrated Encyclopedia”. -

-- Malus Fosseple, Eple / - Høstetid: sept. Brukstid: okt. – des. - Kjøpt hos Ebnes Plantesalg i Ølen 2003. Utplantet ca. 20 meter sørøst for den store Bålplassen, i skråningen der. Ca. 3 – 4 m sørøst for eple Katja. - ”Har fått namnet sitt etter garden Foss, Sogndal i Sogn, og er spreidd derifrå, kring 1875 eller tidlegare (Stedje og Skard 1943).  MOGNINGSTID:  September - oktober. STORLEIK: Små, 1 eple = 75 gram. FORM:  Valseforma, med størst breidde på midten, jamt avrunda mot beger og stilk, flat i båe endar, nesten rundt tverrsnitt. BEGER: Ope, middels stort. Begerblada er lange, smale, splitta heilt ned, noko opprette, attendebøygd spiss, duna, grøne, men brune i toppen. BEGERHOLA:  Middels djup, vid i øvre del, men noko trong i botnen, små rynker. STILK:  Middels lang – lang, tynn – middels tjukk, kan vere kjøtfull, raud på solsida elles lysebrun, duna.. STILKHOLA:  Middels djup og trong, fin med lysebrun rust. SKAL: Glatt med glans, litt feitt, gråbrune skalpunkt med lys ring, lett synleg. GRUNNFARGE:  Lysegrøn til lysgul. DEKKFARGE:  Raudflamma og marmorert på solsida. KJERNEHUSET:   Middels stort, ovalt –eggeforma, små frørom, lukka til litt open mot aksen. KVALITET:  Noko små, middels smak, utsett for fysiogene skader, rôte og kjølelagersopp. AVLINGSNIVÅ: Bêr som regel rikt, vekselbêrar.” - ”Modningstid: november. Holder seg til februar. (…) Frukta. Storleik: Medels stor eller mindre, i vanlig god utvikling 60 mm brei, 56 mm høg. (…) Kjøtt: Kvitt, stundom med raulige striper, medels fast, fint, møyrt, ikke svært saftfullt, med en søt, vinsyrlig smak, med noe aroma. Kvalitet: God - svært god bordfrukt. Treet. Vokster: Medels kraftig, opprett. Krona fra først av høg, litt kjegleforma, seinere mer vid og rund. Treet blir medels stort. (…) Blomster: Små, raufarga i knopp, i full blom litt farga. Kronblad små, runde, med medels lang negl. Fruktblad lenger enn pollenblada. Blomstrer medels tidlig. Pollenet godt. (…) Fosseple er en av de virkelig få epleklonene som med vinning kan dyrkes i kyststrøka. Dyrkingsområdet for den bør i første rekke være de nedbørrike strøka av Vestlandet og Sørlandet; for knapt noen klon kan tåle kystværlaget slik som Fosseple. Inne i dalførene som ligger høgre oppe er trea knapt hardføre overalt. Klonen setter ikke store krav til jorda heller; men skal en få fin salsvare, må trea som regel gjødsles nokså mye og jamt etter at de er begynt å bære, ellers risikerer en at frukta blir for lita og ujamn. Trea er motstandsføre mot de fleste soppsjukdommer. Lauvverket kan likevel bli skamfare av skurv og vind på utsatte stader, og frukta kan få eplerust i blandt. På frøstamme begynner klonen ikke alltid å bære så tidlig, men seinere bærer den som regel rikt og årvisst.” Omtale i den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Frøplante nr. 1, eple / - 1 stk. 1 år gammel, utplantet 26.05. 2004 ca. 0,5 m sør og 3 m vest for Malus Familietre nr. 1 Eple. -

-- Malus Frøplante nr. 2, eple / - 1 stk. spiret 2004 utplantet 13.08. 2004 inntil sørsiden av Hønetoppen, inntil Rosa Heidelberg (utplantet samme dag) og litt vest for Rosa Leverkusen. -

-- Malus Frøplante nr. 3, eple / - 1 stk. utplantet 2003 / 2004 Idunplassen (Idunhyllen) inntil berget (= østsiden av Hønetoppen). -

-- Malus Frøplante nr. 4, eple / - 1 stk. utplantet 2003 / 2004 inntil nordøstre hjørnet i Tindvedhagen / Urtesteingarden. -

-- Malus Frøplante nr. 5, eple / - 1 stk. utplantet 2004 inntil bergveggen sørsiden Hønetoppen, nedved drueplanten der. -

-- Malus Frøplante nr. 6, eple / - 1 stk. utplantet 2002 / 2003 inntil nordsiden av steinmuren mellom øvre Hasselnøtthagen og Bålplasshagen (= øvre Urtesteingarden). Spiret ifra frø (eple?) og medbragt ifra Høylandet da vi flyttet hithen i 2002. Var allerede da noe forgrenet (efter skade?) ifra nederst. – RLH. 06.03. 2006: Beskar dette treet kraftig senhøsten 2005, for å få en mindre busk-aktig og mer tre-aktig vekst. Det kom iøvrig noen svært så små (plommestørrelse) gule frukter på dette i år. Ikke spesielt gode eller fine på noe sett og vis. -

-- Malus Frøplante nr. 7, eple / - 1 stk. utplantet 2003 inntil sørsiden av nordre steinmuren, ca. 10 m øst for hovedporten inn til eiendommen. -

-- Malus Frøplante nr. 8, eple / - 1 stk. utplantet 2003 inntil sørsiden av nordre steinmuren, ca. 20 m øst for hovedporten inn til eiendommen. -

-- Malus Frøplante nr. 9, eple / - 1 stk. utplantet 2003 inntil sørsiden av nordre steinmuren, ca. 30 m øst for hovedporten inn til eiendommen. -

-- Malus Frøplante nr. 10, eple / - 1 stk. utplantet forsommeren 2004 inntil nedsiden av steinmuren (sør nord) sørvest for søndre steinmuren, vest for det store hestekastanjetreet. -

-- Malus Frøplante nr. 11, eple / - 1 stk. utplantet juli / august 2004 inntil vestsiden av den store Bålplassen. -

-- Malus Frøplante nr. 12, eple / - 1 stk. utplantet 13.08. 2004 ca. 8 m vest og 1 m nord for nordvestre hjørnet til Hønsehuset. -

-- Malus Frøplante nr. 13, eple / - 1 stk. utplantet forsommeren 2004 ca. 6 m vest for sørvestre hjørnet til den store Bålplassen. -

-- Malus Frøplante nr. 14, eple / - 1 stk. utplantet 12.10. 2004 sørvestre hjørnet av den store Bålplassen. -

-- Malus Frøplante nr. 15, eple / - 1 stk. utplantet 12.10. 2004 -

-- Malus Frøplante nr. 16, eple / - 1 stk. utplantet 12.10. 2004 -

-- Malus Frøplante nr. 17, eple / - 1 stk. utplantet -

-- Malus Frøplante nr. 18, eple / - 1 stk. utplantet -

-- Malus x, Eple Frøplanter (2006 – 2007) / - Flere eks. utplantet 09. 2007 i Østkløften og Smultringdalen. – 

-- Malus Eplefrø 2006 nr. / - Utplantet 1 stk. 15.08. 2007 Indianerplassen. Og 16.08. 2007 to stk. Indianerplassen. Og enda et partre der 19.08. 2007. Og 2 stk. ca. 15? m nord for Ildhusets nv hjørne, ved rotvelte der som skal gjøres til kompost-sted. - 

-- Malus Frøplante 1 nr. 16.07. 2007 rlh, eple, spiret våren 2006 eller 2005 / - Stått ute siden, utplantet (nu ca. 0, 5 m) 16.07. 2007 ca. 1 m n for nø enden av Øvre Drivhuset. –

-- Malus Frøplante 2 nr. 16.07. 2007 rlh, eple, spiret våren 2006 eller 2005 / - Stått ute siden, utplantet (nu ca. 0, 5 m) 16.07. 2007 innmot nv enden av Nedre Drivhuset. Dvs. ca. 3 m ø & 1 m s for Malus Frøplante 1 nr. 16.07. 2007, eple. –

-- Malus Frøplante 3 nr. 16.07. 2007 rlh, eple, spiret våren 2006 eller 2005 / - Stått ute siden, utplantet (nu ca. 0, 5 m) 16.07. 2007 ca. innmot midten av nordre utsiden av Nedre Drivhuset. Dvs. ca. 4? m ø for Malus Frøplante 2 nr. 16.07. 2007, eple. –

-- Malus Frøplante 4 nr. 16.07. 2007 rlh, eple, spiret våren 2006 eller 2005 / - Stått ute siden, utplantet (nu ca. 0, 5 m) 16.07. 2007 ca. innmot nø enden av utsiden av Nedre Drivhuset. Dvs. ca. 4? m ø for Malus Frøplante 3 nr. 16.07. 2007, eple. –

-- Malus Frøplante 5 nr. 16.07. 2007 rlh, eple, spiret våren 2006 eller 2005 / - Stått ute siden, utplantet (nu ca. 0, 5 m) 16.07. 2007 ca. 1 m s & 1 m v for Nedre Kolonihagens sø hjørne. – 

-- 

-- Malus Furuholm, Eple / - ”Modningstid: september. Holder seg til oktober.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus fusca / Pyrus rivularis (Dougl.) / - “De amerikanske Malus-artene har til nu hatt lite eller ingenting å si for utviklingen av våre kulturkloner av epletre. Det finnes noen hybrider mellom Malus silvestris og disse amerikanske artene: Malus coronaria (Mill.), Malus angustifolia (Michx.) og Malus fusca (synonym Pyrus rivularis (Dougl.), men de har enda ikke fått noen praktisk verdi. Det er likevel mulig at det fremdeles kan skje hybridisering i Malus-slekten, og altså fremdeles von om forbedring av klonene.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus Garborg, Eple / Jærs sommereple, Jædersk sommereple / - Modningstid august. Kort holdbarhet. Svært god bordfrukt. Utsatt for mjøldogg og skurvsopp. Bærer tidlig og rikt. Trives best i strøk der nedbøren ikke er for stor. Middels kraftigvoksende, vid krone med noe hengende grener. Blomstrer middels tidlig. - 1 stk. kjøpt 2002 eller 2003. Dårlig eksemplar. Utplantet i skråningen sørøst for den store Bålplassen. Ca. 1,5 m sør for Fosseple. - Og 1 stk. (pisk) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 15.08. 2004 ca. 7 m nord for ildtorn i øvre enden av den søndre steinmuren. Dvs. litt vest for Arnold Red tatarleddved. - ”Modningstid: august. Holder seg bare i kort tid. Klonen er alt frem i første halvdel av forrige hundreåret på garden Garborg, Time, Jæren, og spreidd fra Vølstad planteskole, Sandnes, under navnet Jædersk sommereple. Frukta er medels stor, konisk, ofte med litt oval, med mer eller mindre tydelige kanter. Begeret medels stort, lukt, i et grunt, gjerne noe vidt begerleie. Stilken medels lang, tynn, dunet, i ei trang, rustkledd stilkhole. Fargen er ved full modning gulkvit med mange spetter og striper av rautt, ofte med en del rustfigurer. Kjøttet er kvitt, møyrt, saftfullt, fint, høvelig søtt med god aroma. Kvalitet: Svært god bordfrukt. Treet vokser medels kraftig med beine, ikke særlig tjukke skott, og får ei vid, rund krone med noe hengende greiner. Blada er medels store, langt ovale, med litt glans; grunt og butt sagtanna kant. Blomstrer medels tidlig og setter rikelig med frukt om klonen blir planta sammen med Fuhr, Filippa, m. fl. Garborg er et rose-eple som enno er heilt ukjent på de fleste stader i landet. Det blei først for få år sia tatt opp og prøvedyrka mange stader på Vestlandet. Det er enno for tidlig å seie noe visst om verdien av denne klonen; men det ser iallfall ut til at den kan få en viss verdi der vokstertilhøva ikke er for ulaglige. Treet er hardført, begynner tidlig å bære og bærer svært rikt. Det er ikke helt motstandsført mot mjøldogg i tørre, varme strøk og for skurvsopp i vått værlag; men da klonen ser ut til å tåle godt de vanlige sprøytevæskene, kan en holde disse sjukdommene nede. Enda om en godt kan dyrke klonen langs kysten, ser det no ut for at den trivs best i strøk der nedbøren ikke er altfor stor. I kvalitet synes Garborg stå høgt sammenlikna med mange andre sommerepler som modner tidlig. Derfor bør alle som setter pris på et aromatisk, ikke for surt sommereple, prøve å dyrke klonen til eie bruk. En kan ikke enno rå til å plante den med tanke på sal.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. - 

-- Malus Garborg (A2), Eple / - 1 stk. (podet fra Hjeltnes 2005) Ødegård Plantesalg 01.08. 2006, utplantet 02.08. 2006 ca. 11 m n & 7 m ø for Husets nø hjørne. -

-- Malus Golden Delicious, Vintereple / - ”Modningstid: februar. Holder seg ut i juni. Denne amerikanske klonen er en sport av den vanlige raue Delicious og ble funnet i frukthagen til A.M. Mullins, Vvest Virginia, omkring 1890, og spreidd av planteskolefirmaet Sstark Bros, Louisiana, Mo i 1916. Klonen fikk snart ry for å være et framifrå vintereple. Til vårt land kom den visstnok første gang i 1925. Frukta er medels stor, ofte større, eggforma - rundt konisk med brei stilkende, tydelig kantet og ribbet kring begeret. Bbegeret er stort, lukt med lange, spisse begerblad i et medels djupt, kantet begerleie. Stilken lang, tynn i ei djup, ofte trang stilkhole som ofyest er litt rustkledd. Fargen er pen gullgul over det hele. Skalpunkt mange og tydelige. Kjøttet lysgult, medels fast, sprøtt, fint, saftig, tydelig søtt, ved god utvikling fint aromatisk. Kvalitet: I vanlige år som regel svært god bordfrukt, men kan en gang iblandt være framifrå god. Treet vokser medels kraftig og får gjerne ei opprett, utsperra krone med medels kraftige, opprette, brune skott som har mange og tydelige barkporer. Blada er medels store, ovale med kort, kvass spiss og grunt, fint sagtanna kant. Blomstrer helst litt seint. Pollen godt og setter godt med frukt om den plantes sammen med kloner som blomstrer samtidig. Da Golden Delicious enno er forholdsvis ny og uprøvd her i landet, kan en ikke verdsette den ut fra anna enn etter de prøver som er foretatt på forsøksstasjonen Njøs og et par andre stader i landet. Prøvene syntes fra først av ikke lovende for denne klon, utenom det at trea var hardføre og bra motstandsføre mot sjukdommer med unntak av mjøldogg som ofte kunne være lei. Det viste seg også at trea bar tidlig og etter måten så rikt at frukta måtte tynnes skulle den bli bra utvikla. Ved fortsatt prøve ser det ut foe at ved sterk drift kan en få rimelig godt utvikla frukt av klonen, sjøl på svaktvoksende frøstammetre. Men den setter uvanlig store krav til jorda og vokseplassen. Er ikke jorda svært varm og mineralrik, uten å være for tørr, og vokseplassen solrik, så vil frukta ikke bli stor nok, fargen bli for simpel og den visner lett på lager. På veggtre får en som regel fint utvikla frukt.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Granat, Eple / Malus Små Granat / - Har ikke denne sorten enda. - ”I Hardanger går klonen under navnet Små Granat, for å skille den fra de mange andre former av Granat, som Stor Granat, Brochs Granat, Rau Granat, m. fl., og som er heilt ulike denne. Klonen er heller ikke identisk med noen av de Granatklonene som er skildra i den pomologiske litteratur. Hvor klonen stammer fra, veit vi ikke. O. Olafsen meiner at den kanskje er en lokal klon som er kommet fram av frø av et utenlandsk eple, en eller annen stad på Vestlandet. Iallfall er den svært gammal i Hardanger, likeså i Sogn og Nordfjor. Det kan visstnok ikke være tvil om at klonen på enkelte stader har vært forveksla med Edelborsdorfer; både den og Granat har vært dyrka for eksempel i Sogn alt i 1820-åra. Frukta - Storleik: Lita - knapt medels stor, i vanlig god utvikling 56 mm brei, 48 mm høg. (…) Frukta - Kjøtt: Gulkvitt, nokså fast, møyrt, noe saftfullt med god, søt reinettesmak. Kvalitet: God - svært god bordfrukt, i god utvikling pen handelsvare. Treet - Vokster: Medels kraftig med hengende greiner. Krona blir etter hvert svært brei og vid, så greinene ofte når bakken. Egenskaper og verdi: Granat har fra gammal tid av praktisk talt bare vært dyrka på Vestlandet; men dyrkingsområdet må kunne strekkes ut til Østlandet og en god del av Sørlandet også. Klonen er ikke av de mest kravstore, hverken når det gjelder værlag eller jord. Men skal en være trygg på å få fin salsvare, bør en ikke plante trea i altfor tørr jord, og slett ikke i jord som er næringsfattig. Sia trea vokser på slik særmerkt måte, bør en skjære dem tilbake noen år, så en får stivere og mindre hengende greiner. Men da krona har lett for å bli svært tett, bør en slutte med tilbakeskjæringa så snart råd er, og heller tynne jamt ut. Ved god kultur setter treet i regelen blomsterknopper i spissen på korte, årsgamle skott; og om trea gjødsel nok, kan klonen bli blandt dem som gir sikrest og størst utbytte. Trea er hardføre og bra motstandsføre mot soppsjukdommer. Det kan ha sine vansker å arbeide opp nye marknader for Granat; men der klonen er kjent fra eldre tider av, går den godt i handelen, bare frukta ikke er altfor småfallen og dårlig farga. I god utvikling vil den likevel kunne tevle med mange av våre bedre eplekloner, for kvaliteten er gjerne svært god, og med ordentlig lagring kan den holde seg langt fram på vinteren. Størst verdi har vel klonen likevel for dyrking til eie bruk.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Gravenstein, Eple / Gråsten / - Har ikke denne sorten. ”Trea er særlig mottakelige for skurv og kreft, og dertil rust. I frukthandelen er Gravenstein etterspurt alt fra oktober - og en kan vel seie at det er den klonen som er avgjørende for fruktprisene i det store og heile i sin sesong.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

!!!-- Malus Gullspir, Eple / - 1 stk. (fra samme parti som i fjor) kjøpt Ødegård Plantesalg Isvik 17.04. 2005, utplantet 18.04. 2005 sv for Snekkerbua. - Fra merkelappen: ”M26. Nr. 17. Ødegård.” - 

-- Malus Gullspir (M26), Eple / - 1 stk. (podet fra Hjeltnes 2005) Ødegård Plantesalg 01.08. 2006, utplantet 02.08. 2006 på utsiden av sv hjørnet av Øvre Kolonihagen, vestsiden. - 

-- Malus Gullspir, Eple / Golden Spire / - 1 stk. (pisk) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 15.08. 2004 ca. 13 m nord og 2 m vest for ildtorn i øvre enden av den søndre steinmuren. Dvs. ca. 2 m vest for Rosa x damascena Kazanlik / Trigintipetala (Tredvekronbladrose) / Trindafil. - Gul / rød. September. - ”Holdbar. God til hermetisering.” - ”Modningstid: oktober. Holder seg til: ut i desember. (…) En veit ikke visst hvor denne klonen stammer fra, men trulig er den kommet fra en eller annen stad i Lancashire, England; der var den iallfall nokså mye dyrka omkring 1850. På fastlandet har klonen vært etter måten lite kjent og dyrka før i de seinere år. Her i vårt land var den lite planta før omkring hundre-års-skiftet. Planteskoleeier Thoralf Bryne, Stavanger, fekk klonen heim til prøve omkring 1895. Frukta - Storleik: Stor, ofte til og med svært stor, i vanlig utvikling på frøstammetre 75 mm brei, 78 mm høg. (…) Skal: Tynt, ofte litt seigt, einsfarga klart gult, stundom bleikt gult, eller det kan være reint gull-gult. Skalpunkt små, mørke, noe synlige, særlig omkring stilk-partiet. Lukt nokså sterk og fin. (…) Kjøtt: Gulkvitt, møyrt - medels fast, fint, saftig, ofte særmerkt syrlig, med noe aroma. Kvalitet: God - svært god husholdnings-frukt. Treet - Vokster: Svak - medels sterk, fra først av opprett, seinere noe utsperra. Treet blir ikke stort. (…) Blomster: Medels store, noe flate, sterkt rosefarga både i knopp og i full blom. Kronblad sterkt skilte og med lang negl. Fruktblad blir lengre enn pollenblada. Blomstrer medels tidlig. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Golden Spire er en av de virkelig få kravlause epleklonene som blir dyrka her i landet. Til og med ute på den værharde kysten gir den frukt. Dyrkingsområdet er i grunnen svært stort, men på sett og vis er den likevel en typisk klon nettopp for kyststrøk. Klonen er heller ikke særlig nøye på jordarta; men en bør knapt plante den i altfor tørr jord der nedbøren er i minste laget, for da blir frukta småfallen. Treet er svært motstandsføre mot de fleste sopper, særlig da kreft; men den kan få skurv i våtår. Treet begynner tidlig å bære, og bærer rikt og årvisst både på frø og på dvergstamme. Det kan ofte bli nødvendig å tynne karten, om frukta skal få normal utvikling. Til salsfrukt bør en av Golden Spire plante bare så mye som trengs for å dekke den lokale marknaden utover høsten, også av den grunn at den modne frukta ikke særlig godt tåler lang førsle. Derimot bør klonen bli ikke så lite planta til eie bruk, særlig der de mer kravstore klonene har vanskelig for å trives. Den er i røynda en av de aller beste husholdningsklonene for kysten.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Gullspir, Eple / - 1 stk. kjøpt Ødegård Plantesalg i Skjold 25.04. 2006. Eirik og Hege 30.04. 2006, ok. - 

-- Malus Gyldenkroks Astrakan / Gyllenkroks Astrakan (N) / - ”Modningstid: Sist i august - først i september. Holder seg et par veker. (…) Denne klonen er enno ikke vanlig planta her i landet; men der den er dyrka, har den vist seg å være fullt hardfør. Den trivs best og gir peneste frukta på noe lett og ikke for tørr jord. (…) Frukta tåler ikke lang sending; salsplantninger med denne klonen bør derfor ligge nær marknaden.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Hampus, Eple / - ”Modningstid: august - september. Holder seg svært kort tid.” - Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Hardangereple, Eple / - 1 eks. kjøpt 2003. Utplantet mellom hjertetreet og hengealmen ca. 30 meter sørøst for huset her. -

-- Malus Hardy, Eple / - Har ikke denne sorten. - ”Sorten blev fundet frøsået i den franske by Boulogne-sur-Mer omkring 1820. Den gror godt på både vildstamme som kvædegrundstamme og har været meget brugt ved mellempodning for sorter, der ikke er forenlige med kvædegrundstammen. Det bliver et meget stort og stærkt træ. Frugten bliver middelstor - æg- eller topformet, men andre former findes også af og til. Grundfarven er grågrøn på solsiden og græsgrøn på skyggesiden - ved modenhed bliver den grågul eller gyldengrå evt. med striber og tegninger af rødt på solsiden. Frugtkødet er hvidt med gulligt og grønligt skær, fint og skørt, meget saftigt og smeltende, sødt og med fin aroma. Kan plukkes fra sidst i september og bruges fra oktober til lidt ind i november.” -

-- Malus Haugeple, Eple / - ”Modningstid: oktober. Holder seg til desember. Klonen er alt frem av Kornelius Hauge, Gloppen, Nordfjord, omkring 1880. Særlig i Nordfjord er den ikke så lite utbreidd. Den er enno lite kjent utenom Sogn og Fjordane. Frukta er medels stor og over det. (…) Fargen er lysgul med rauflamma og kortstripet solstripe. Kjøttet nesten kvitt, medelfast, ofte noe grovt, bra saftig, surt og med litt aroma; lukter godt. Kvalitet: God husholdningsfrukt. Treet vokser kraftig med litt opprett utsperra og seinere noe hengende greiner. (…) Blomstrer medels tidlig, og setter rikelig frukt planta sammen med andre kloner som blomstrer på samme tid. Haugeple har i seinere år fått en viss verdi som en høvelig klon for vestkysten. Den setter små krav til både jord og værlag. Trea tåler godt stor nedbør uten å ta skade, og de bærer rikt, tidlig og jamnt enda om vokstertilhøva ikke er særlig gode. Noen særlig verdi utenom kyststrøka og for en del på de lokale marknader på Vestlandet vil klonen knapt få. Frukta er nemlig for ring i kvalitet til å kunne tilfredsstille de strenge marknadskrava i vår tid; heller ikke er den videre holdbar, men må helst regnes for en sen høstfrukt, i beste fall ei tidlig vinterfrukt. Da epleutvalget for de mange småbruka ute ved kysten er svært avgrensa, tør Haugeple likevel bli en kjærkommen klon til eget bruk.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus hupehensis / Cherry Apple, Tea Crabapple / - ”This species has the most elegant vase-shaped growth habit of any crabapple. Unfortunately, it is susceptible to fireblight. Dark pink buds open to 1, 5 in. diameter, white flowers. It bears 3/8 in. diameter, yellow to red fruit. Grows 20 to 25 ft. high and wide.” Ifra Michael A. Dirr ”Dirrs Hardy Trees and Shrubs - An Illustrated Encyclopedia”. - ”A fine garden feature for all seasons, this apple has widely spreading branches, good flowers. and decorative fruit. It orginated in Central China where the local people used to make a kind of tea from the leaves. The long-stalked spring flowers, in nodding clusters, are white with a hint of pink while in bud. By late summer the whole tree is covered with cherry-like translucent red 1, 5 cm apples. These are eventually accompained by reasonably good coloured autumn foliage. The seeds come true, as this is an apomictic triploid (see glossary) and does not rely on sexual means of reproduction. There is a pink-flowered cultivar “Rosea” which is a useful substitute for a flowering cherry, where cherries are difficult to grow. Growth: 2-5-8. Hardiness: 60 %. Choice: 1, 3.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. –

-- Malus Husmoreple, Eple / - ”'Husmoreple' er et gammelt husholdningseple (som sorter som ikke egnet seg til å spise direkte, ble kalt), og som kom hit til landet for ca. 100 år siden. Stort flattrykt eple, grønt, men med en spesiell brunrød dekkfarge. Annethvertårs-bærer, og ble vel konkurert ut av 'Bramleys Seedling' som mateple. Sorten ble introdusert under navnet 'Bellefleur de France' da den kom, selv om det er en tysk sort.” –

-- Malus Idun, Sommer-eple / - 1 stk. kjøpt hos Ebne plantesalg i Ølen høsten 2003. Utplantet på østsiden av Høneberget, ved sitteplassen der. - Malus / 3 stk. epletrær med navnene ”Idun”, ”Eyr” og ”Nanna” – sommerepler – kjøpt hos Ebne plantesalg i Ølen for en ukes tid siden, ble utplantet som følger: ”Idun” på østsiden av Høneberget, ved sitteplassen der. De to andre i Snuplassens / Rundkjøringens skråning. Dvs. Nanna ca. 13 – 14 m v for mellom Hønsehuset og Fjøsbygningen. Dvs. oppmot berghenget der. (Jeg har iøvrig hørt at disse tre eplesortene er nye, norske sommerepler, ”tilhørende” et firkløver hvor den som heter ”Siv” her nu mangler. (Gamle nordiske navn, ifra mytologien.) - ”Idun: Tidligsort. Smaker bedre enn mange andre tidligsorter.” - Og 1 stk. kjøpt (70 % rabatt, høstsalg) Plantasjen Maxi Haugesund 29.10. 2004, utplantet 30.10. 2004 innmot sørsiden av nordre steinmuren, ca. 12 m øst for inngangsporten til eiendommen. - Og 1 stk. kjøpt (70 % rabatt, høstsalg) Plantasjen Maxi Haugesund 08.11. 2004, utplantet samme dag få m vest for den store Bålplassen. - 

-- Malus Jacques Lebel, Eple / Jakob Lebel / - ”Modningstid: oktober. Holder seg ut januar. (…) Frukta - Kvalitet: Svært god husholdningsfrukt. Treet - Vokster: Kraftig, noe utsperra, opprett i ungdommen, senere mer utstående; kronen blir glissen og uregelmessig; treet blir stort. (…) Jacques Lebel synes å ha særlig interesse for vårt land, fordi den er en av de få kloner som tåler stor nedbør uten å ta skade. For de bedre eplestrøkene i Norge har vi uten tvil andre husholdningskloner som en heller bør plante enn denne; men for kyststrøkene fra Møre og sørover til Sør-Østlandet er det en av de mest stabile kloner vi i det heletatt har. Dyrkingsområdet er altså på en måte gitt. Det ser ikke ut til at klonen setter store krav til jorda heller; men trea må stå lunt, da den tunge frukta på de utsperra grenene har lett for å blåse ned. Trea er svært motstandsføre mot de fleste soppsykdommene, særlig kreft. Men prikksyke kan frukten stundom få. Trea bærer rikt og årvisst. Til og med på frøstammer begynner de å bære snart efter plantingen. (…) Her i Norge har klonen vært lite kjent og dyrket. Noen av de første trea torde være de som i 1880-åra ble plantet i frukthagen på Baroniet i Rosendal, Hardanger.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. - 

-- Malus x? Jordbæreple / - 1 stk. (grunnstamme: A2) kjøpt ifra Eirik Lillebø Wiken ca. 31.07. 2007, utplantet 05.08. 2007 ca. 5 m s & 1 m øst for Øvre Kolonihagens sv hjørne. –

-- Malus Julyred, Eple / - 1 stk.kjøpt og utplantet 2003 ca. 6 m sør for nordlige steinmuren til Urtesteingarden – ved øvre porten. Dvs. ca. 2 m sør for syrin Mme Lemoine. Eller altså i Bålplassskråningen / Bålplasshagen. Dvs. ca. 6 m sør og 2,5 m øst fra porten i steinmuren ifra Hasselnøtthagen (øvre) til Bålplasshagen. -

-- Malus Karin Schneider, Eple / Rød Ingrid Marie / - Vintereple. Rød mutant av Ingrid Marie. - 1 eksemplar kjøpt 2003. Utplantet i nærheten av tulipantreet ca. 20 meter sørøst for huset her. Dvs. ca. 4 m vest for Prunus serrulata Kanzan, og ca. 4 m sør for tulipantreet. - ”Høstetid: X. Brukstid: XI-III. Bærer tidlig, rikt og bra årvisst. Middels stor, bananlignende smak. Krever lang vekstsesong og mye sol. Kan dyrkes på indre Vestlandet, Sør- og Østlandet. Veke grenfester og noe sprekking rundt begeret. Sterk mot skurv.” - ”Eplet Ingrid Marie er oppkalt efter en dansk lærerdatter. Det første Ingrid Marie-treet vokste opp midt mellom bringebærbuskene i skolehagen, og man tror det kom fra en Cox Orange-kjerne.” -

-- Malus Katinka, Eple / - 1 stk. (fra Fjeld Hagebruk, Norge – B9 – 3 greiner) kjøpt kr. 279,- (minus 70 % rabatt høstsalg) Plantasjen Maxi Haugesund 11.10. 2005, utplantet 22.10. 2005 ca. 7 m s & 1 m ø for Snekkerbuas sø hjørne. - ”Høstetid: VIII-IX. Brukstid: VIII-IX. Farge: Hvitgul - noe rødfarging. Bærer tidlig og rikt. Middels stor, bør tynnes og skjæres sterkt. Små trær. Mild, behagelig smak. Fri for skurv.” –

-- Malus Katja, Eple / - 1 stk. kjøpt kr. 199,- Plantasjen Maxi Haugesund dato 18.04. 2005, utplantet - Fra merkelappen: ”Fjeld Hagebruk. - B9. 3 greiner. Fruktene: Varm, god rødfarge. Høsting ca. 15. september. Spises fra høsting til først i oktober. Treets vokseform: Middels stort tre. Pollensorter: Discovery, Quinte, James Grieve. Annet: Vinterherdighet: H3-4. Passer godt i småhager. Sterk mot soppsykdommer.” -

-- Malus Katja, Eple / - Utplantet 2003 ca. 4 m sør for rose Hansa (ca. 3 m sørvest for eple Julyred). Dvs. i Bålplassskråningen / Bålplasshagen, ca. 12 m sør ifra porten i steinmuren ifra Hasselnøtthagen (øvre) til Bålplasshagen. - ”KATJA. Avkom etter James Grieve og Worcester Pearmain, Balsgård, Sverige. Introdusert i 1968. Til Norge i 1967. Framleis brukt i handelsdyrkinga (Redalen og Vestrheim 1991). MOGNINGSTID:  September. STORLEIK:   Knapt middels store. FORM:  Konisk og svært velforma. FARGE: Gul grunnfarge, nesten dekka av ein varm raudfarge, fetta ved fullmogning. KVALITET:  Fast, saftig og velsmakande, ikkje spesielt haldbar, stilken løsnar lett frå frukta. AVLINGSNIVÅ: Ber middels – rikt, småfrukta.” - ”Modningstid: IX. Lite tre. H4. Rødfargete middels store, saftige og velsmakendeepler. Tidlig og rik bæring. Bærer årviss.Svaktvoksende, først opprett, senere noe rund krone.” - ”Høstsort. Ny svensk sort med svak vekst og tidlig og rik bæring. Noe opprett voksemåte. Frukt knapt middels stor, høybygd med vakker rød dekkfarge. Fruktkjøtt hvitt, saftig og med god aroma. Plukkes i første halvdel av september, holdbar i vel en måned. Sterk mot soppsykdommer. Ikke spesielt herdig.” -

-- Malus Katja?, Eple / - Kjøpt 04.11. 2003, Plantasjen i Haugesund, uten merkelapp. Vet ikke hvilken sort eller type treet er. Utplantet 09.11. 2003 i skråningen vest for det store hestekastanjetreet (som ble kjøpt hos Ebnes Plantesalg og utplantet høsten 2002). -

-- Malus Kaupanger, Eple / Skåleple (Hardanger) / Reinette de Norvege / - Har enda ikke denne sorten. ”Modningstid: desember. Holder seg til mars. Klonen er trolig norsk. En har gått ut ifra at den har fått navnet sitt etter garden Kaupanger i Sogn, fordi folk trudde at klonen opphavlig var kommet derfra. Men O. Olafsen (Ullensvang) hevder noe anna. Han meiner at klonen er mye eldre i Hardanger enn i Sogn og grunngir dette slik: ”Efter Meddelelser fra Sogn, synes Æblet der ikke at være ældre end fra Begyndelsen af indeværende Aarhundrede (dvs. 19. hundreåret), medens det er sikkert, at det er meget ældre i Hardanger. Allerede Sorenskriver Koren (kom til Ullensvang omkring år 1800) omtaler Kaupangertræer, som fandtes paa Helleland før hans Tid, og flere af de Træer, som findes her og der, er saa vældige, at de synes at maatte være over Hundrede Aar og maaske nærmere to Hundrede -. Efter alt at dømme, kan Træet (klonen?) neppe være yngre end fra Midten af forrige Aarhundrede, men det er rimeligvis meget ældre. Muligt er det ogsaa, at Træet er hjemmehørende i Hardanger, og at det har faaet sit Navn, som ikke betyder andet end Byæble, fordi det er indført fra en By.” Det har ikke lykkes å finne skildra noen klon fra andre land som er identisk med Kaupanger. På flere stader i Hardanger kalles klonen Skåleple. F.C. Schübeler agiterte i siste halvdel av forrige hundreår for å få klonen utbreidd. Fra 1880-åra blei den spreidd fra planteskolen ved Den høiere Landbrugsskole i Aas, og klonen er såleis blitt planta litt på Østlandet også. Frukta - Storleik: Medels stor eller mindre, i vanlig utvikling 63 mm brei, 53 mm høg. (…) Skal: Glatt, med glans, litt feittet under lagring; grunnfarge grøngul, seinere strågul; på solsida mørkrau med mørkere punkt og striper; frukter som har vokset i godt lys er også rauflamma eller stripete på skyggesida. Skalpunkt fine, spreidde, lite synlige. Lukt merkbar. Godt utvikla visner den ikke. (…) Kjøtt: Gulkvitt, fast, møyrt, saftfullt, søtt, vinsyrlig, svært god aroma. Kvalitet: Framifrå god bordfrukt. Treet - Vokster: Kraftig, treet blir til slutt svært stort og danner ei brei, kvelvd krone. (…) Blomster: Nesten små, skålforma; i knopp raue, i full blom lysraue. Blomstrer seint. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Kaupanger var tidligere mye dyrka på Vestlandet, men i de siste par mannsaldrene har klonen vært lite planta. No synes det igjen å være mer interesse for denne gamle klonen, ikke bare på Vestlandet, men også ellers i våre gode fruktstrøk. På Østlandet har det tidligere vært planta lite av den. Treet ser ut til å være hardført, og frukta når normal utvikling i gode fruktbygder både på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. I kyststrøk med stor nedbør høver den ikke. - Klonen blir best utvikla i ei godt grøfta, varm og djup blandingsjord. I stivere leirjord passer den mindre godt, heller ikke i tørr jord. Hittil har klonen vanlig vært dyrka på sterktvoksende grunnstamme. På en slik stamme bærer den ikke tidlig, nærmest medels tidlig, men etter hvert regelmessig og til slutt rikt. Den blir no prøvd på svakere stamme. Når klonen ei tid gikk ut av kultur, hadde dette sin grunn i at den blei sterkt skadd av teger og kreft. - Når den no er blitt tatt opp igjen til dyrking, så håper en at en ved val av heldigere grunnstamme og bedre kultur vil få større og verdifullere avling enn før. Eplet er vakkert, har en uvanlig fin kvalitet og holder seg godt. De som vil ha et fint eple som kan lagres lenge, kan med stor vinning dyrke klonen til eie bruk. Men de bør da velje tre som er pota på svaktvoksende grunnstamme.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus x? ”Kleiven”? frøplante nr. 1 og nr. 2 (ifra Steinstø ifra Eilif Aas) / - Omplantet begge 05.08. 2007, til to brune plastpotter som står i et brunt fat på en stubbe i Øvre Kolonihagen. Den ene utplantet ca. 09.09. 2007 i Øst-kløften, ca. 15 m nord for japansk plommebarlind. - 

-- Malus x? ”Kleiven”? frøplante nr. 1 og nr. 2 (ifra Steinstø ifra Eilif Aas) / - Omplantet begge 05.08. 2007, til to brune plastpotter som står i et brunt fat på en stubbe i Øvre Kolonihagen. - 

-- Malus Kronprins, Eple / - 2002. 1 stk. eller 2 stk. utplantet - ”RAUD PRINS: Raud sport av vanleg ”Prins”. Vart funnen i hagen hos Olav Ellingsen Hakestad, Ulvik, i 1928 (Stedje og Skard 1943). Frukta er mørk blodraud over heile, og har like vakker og regelmessig form som vanleg ”Prins”. Jamfør difor med ”Prins” for dei øvrige eigenskapane. KVALITET:  Middels smak, nydeleg eple å sjå til, utsett for kjølelagersopp, småfrukta, god haldbarheit. AVLINGSNIVÅ: Vekselberar, skal bêre rikt.” - ”Rød mutant av Prins, likesom Rød Prins (Raud Prins). Høstetid: IX. Brukstid: IX-XII. Bærer tidlig og rikt, ofte annethvert år. Ujevn størrelse, bør tynnes og skjæres sterkt. Velsmakende. Kan dyrkes i midtre og indre Vestland og nordover til Nordland, også høyt over havet.” -
-- Malus domestica Laxton Superb, Eple / Gascoynes Scarlet / - 1 stk. (pisk, på M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 13.08. 2004 et stykke øst for Fjøsbygningen og Hønsehuset, dvs. ca. 2, 5 m sørøst for svartfuru der. - ”Rød - gul. Januar - april.” - ”Sorten blev tiltrukket af firmaet Laxton Brothers i Bedford, England og blev prisbelønnet i 1915, så det er en af de nyere sorter. Trives på såvel vildstamme som kvædegrundstamme og gror middel. Frugten er middelstor, topformet til pæreformet, lidt skæv. Farven er først græsgrøn, siden gulgrøn til citrongul. Frugtkødet er hvidgult, løst, noget grynet, ret saftigt og med behagelig sødligsur smag næsten uden aroma og vellugtende. Spises fra først i september og en måned frem.” - ”Season of Use: 11 - 03. Very heavy cropper, sweet and aromatic. Flesh firm and juicy. Fruits medium to large, yellow with red flush. Pollination: Group 3. This plant is reasonably self-fertile but will fruit better with a pollinator. Choose a pollinator in group 2 or 3” - “Laxton: Laxtons Superb kaldes også ”Gascoynes Scarlet” efter finderen – bosiddende i Kent i England, beskrevet første gang 1871. Spises december til marts.” - ”Klonen er engelsk. Den er ei kryssing av Cox`s orange og Wyken Pipping, ført i handelen av Messrs. Laxton, Bedford, England i 1921. Etter at den hadde fått 1. klasses sertifikat av Royal Horticultural Society, fekk den snart ei veldig utbreiing i England. På få år er klonen blitt opptatt til prøving og etter måten vanlig planta til dyrking av handelsfrukt på fastlandet, også her i Skandinavia. I vårt land er klonen blitt prøvd og ikke så lite planta etter 1930. Frukta - Storleik: Medels stor - stor, i vanlig god utvikling på yngre dvergtre 75 mm brei, 64 mm høg. (…) Kjøtt: Grønlig kvitt, sprøtt, fint, litt fast, møyrt, noe saftig, søtt, med god, krydra smak og aroma. Kvalitet: Framifrå god bordfrukt når den er godt utvikla, men ikke alltid så god som Cox`s orange. Treet - Vokster: Medels sterk, noe opprett, seinere mer utsperra; hengende og noe vid krone. (…) Blomster: Små - medels store, rosefarga i knopp og i full blom. Kronblad smale med lang negl, derfor heilt skilte i botnen. Fruktblad om lag av samme lengd som pollenblada. Blomstrer seint eller på samme tid som Cox`s orange. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Enda Laxton`s superb er heilt ny og for så vidt lite prøvd, er det god grunn til å tro at denne klonen vil være et godt tillegg til vårt vintersortiment. Noen ”forbedring” av Cox`s orange er klonen knapt om en ser på kvaliteten, men Laxton`s superb ser ut til å ha visse føremonner framfor Cox`s orange, blandt anna i at sjølve trea er lettere å ha i kultur. I vårt land setter klonen nokså store krav, om en vil ha von om å få frukta fram til fin marknadsvare. Inntil en kjenner den bedre, kan en bare rå til å dyrke klonen i de beste og varmeste eplestrøk på Østlandet og Vestlandet, der værlaget ikke er for fuktig. Likeså må en rå til å plante den på varm, drivende og næringsrik jord. På tung jord kan nok frukta bli stor, men som regel dårlig farga og mindre god til lagring. Klonen går godt både på frøstamme og svaktvoksende stamme, men iallfall førebels bør en helst bruke det siste slaget. Det blir opplyst at de vanlige soppsjukdommer og insekt ikke skader klonen særlig mye. Den ser ut til å tåle sprøytevæskene bedre enn Cox`s orange. Trea begynner svært tidlig å bære og bærer sia uvanlig godt og årvisst om de er i god kultur; de vokser som regel sterkt nok og danner ei ordentlig krone uten sterk skjæring. Når frukta er godt utvikla, må den seies å gi godt vederlag for Cox`s orange, og den går alt godt i handelen. Salssesongen vil være fra jul og utover mars.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Leiknes, Eple / - ”Modningstid: oktober. Holder seg til jul. Klonen er alt frem av frø i 1890-årene av mor til O.M. Leiknes, Hamre i Hordaland. Den ble først spreidd fra Eides planteskole, Ostereide, under navnet Venus, men for ikke å bringe unødig forvirring inn i de skandinaviske eplenavn, ble navnet senere endret til Leiknes. Frukta er medels stor, ofte større, kort valseforma - rundt konisk, tydelig flat i begge ender med flate kanter kring begerpartiet. (…) Kjøttet kvitt - svakt grønkvitt, medels fast, sprøtt, svak eller mildt vinsyrlig, smaken god, men lite aromatisk. Kvalitet: God bordfrukt, i beste utvikling svært god bordfrukt. Treet vokser som regel kraftig på frøstamme og får en rund, litt sperra, pen krone. På dvergstamme blir voksteren gjerne svak på grunn av rik bæring. (…) Blomstrer medels tidlig. Pollen godt. Setter rikelig med frukt om den plantes sammen med andre medels tidlig blomstrende kloner. Leiknes synes å være en klon som har verdi. Særlig i kyststrøka vil den sikkert bli omtykt. Trea ser ut for å tåle stor nedbør uten å ta skade av de verste soppsjukdommer. Det er meldt at det om lag 50 år gamle mortre har klart seg mot t.d. skurvsopp på tre og frukt uten særlig sprøyting. Heller ikke fruktsetningen ser ut for å hindres synderlig i regnrike strøk. Trea synes ikke å forlange særs jordslag for å trives. Frukta er vakker, av jamn storleik og er lett å selle. Trea tar til å bære tidlig og noenlunde årvisst. Da frukta lett kan lagres til jul, vil klonen være et verdifullt tillegg til det ellers sparsomme eplesortiment for kysten. I de bedre fruktstrøk vil klonen også kunne forsvare sin plass på mange stader, dyrka til eie bruk.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Longballe / Langballe / - 1 stk. (pisk, på M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 13.08. 2004 ca. 6 m vest for drueplanten Einset, dvs. ca. 1 m nord for steinen ved germanermispelen. (1 stk. svarthyll ca. 2 m lengre øst). - Høy, rund krone, middels kraftig vekst. - ”Langballe: Sorten, som er norsk, vart ala fram i 1870-åra av forvaltar M.T. Langballe på Skorpen i Sunnhordland. Vart spreidd over det meste av Vest- og Sørlandet (Stedje og Skard 1943). MOGNINGSTID:  September. STORLEIK:  Stor, 1 eple = 176 g. FORM:  Avstumpa kjegleform, litt lang, kantar som går nedover frukta, mange  opphøgde rynker kring begeret, rundkanta tverrsnitt. BEGER: Stort, ope, lange, breie begerblad, splitta heilt ned, sterkt duna, grøngrå. BEGERHOLA:  Knudrete, middels vid, helst trang til middels djup. STILK:  Kort, tjukk, sit djupt nede i stilkhola, treaktig, brun og duna. STILKHOLA: Djup og trong, rustkledd. SKAL:  Glatt, matt, lyse, kvite skalpunkt. GRUNNFARGE: Lysegul til gulkvit. DEKKFARGE: Lysorange flammar på solsida. KJERNEHUSET:  Løkforma, store, avrunda frørom, lukka mot aksen, glasdanning inne i kjernehuset og ut mot skalet. KVALITET:  Middels smak til god, lite haldbar, utsett for glasdanning, bleik farge. AVLINGSNIVÅ:  Årviss, bêr rikt.” - ”Frukta er som regel stor, stundom svært stor. Forma skifter, men er oftest langt kjegleforma med flate kanter som går nedover mot stilken, og med mange rynker kring begeret. (…) Kjøttet kvitt, møyrt, medels fint, saftig, vinsyrlig, med god smak og aroma. Stundom blir det flekkvis glasvorent på treet. Kvalitet: God - svært god bordfrukt. Treet vokser medels kraftig med opprette skott og får gjerne ei høg, rund krona. Blada medels store, langt ovale med medels lang, ikke særlig kraftig bladstilk. Blomstrer tidlig. Klonen setter rikelig med frukt om den blir planta sammen med andre kloner som blomstrer samtidig. Langballe er en forholdsvis smånøgd klon, som kan trives nærsagt overalt i landet og på de fleste jordarter. Frukta er også så tidlig moden at en kan plante klonen der voksetida er etter måten kort. Trea er hardføre, bærer tidlig og svært rikt og årvisst. Men både tre og frukt kan i vått værlag stundom bli sterkt skadde av monilia og skurv. Som fullmoden tåler frukta heller ikke godt sending. En kan bare rå til å dyrke klonen til eie bruk, og da helst i strøk av landet der nedbøren ikke er for stor. I kvalitet er Langballe oftest svært god, til og med framifrå god der en kan spise frukta fullmoden direkte fra treet. Blir frukta lagra lenge, taper den sin fine smak.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Lord Lambourne, Eple / Lambourne / - Har ikke denne sorten enda. - ”Modningstid: oktober. Holder seg til januar. Klonen er engelsk. Den er ei kryssing av James Grieve og Worcester Pearmain, kommet frem hos Laxton, Bedford, England, og ble ført i handelen i 1923. Klonen har på svært kort tid fått stor utbredelse, ikke bare i England, men også i Skandinavia. Her til Norge kom de første treene omkring 1925. (…) Frukt - Kjøtt: Grønlig gult, sprøtt, ikke særlig fast, noe saftig, ved fullmodning velsmakende, søtt, med fin aroma. Kvalitet: Svært god bordfrukt når den er godt utviklet. (…) Treet - Vokster: På unge tre ofte kraftig, senere mer moderat. Kronen opprett, rund. (…) Efter de prøver som er gjort til no synes klonen å kreve en varm og ikke altfor tung jord, som heller ikke må være tørr, om frukten skal nå fin utvikling. På særlig lett og tørr jord blir frukten liten og mindre saftig; på tung jord kan den bli nokså stor, men simpel i farge og av mindre god kvalitet. (…) Trea er i regelen hardføre så vidt vi no kan dømme, og de ser heller ikke ut til å være særlig mottakelige for noen spesiell sykdom. Trea bærer svært rikt både på frø- og på dvergstamme; det er derfor tilrådelig å tynne karten.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus Løeple A2, Eple / - 1 stk. (ifra Åberge Planteskule) kjøpt Ødegård Plantesalg Isvik 17.04. 2005, utplantet 18.04. 2005 nø enden av eiendommen, sørsiden av Rørbekken. Dvs. ca. 4 m sør og 3 m øst for Rørbekkens utløp. - ”Tåler kystklima.” -

-- Malus com. Maytron, Prydeple / - 1 stk. kr. 298,- kjøpt 19.04. 2005 Ebnes Plantesalg Hagesenter i Ølen, utplantet samme dag ca. 1, 5 m ø og 4, 5 m s for Husets sv hjørne. -

-- Malus Melba, Eple / - ”Høstetid: IX.. Brukstid: IX-X.” - ”Denne klonen er kommet fra Kanada og er spredd fra 1927. God bordfrukt. Kjøttet er hvitt, løst, friskt, søtsyrlig og med fin aroma.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus Nanna, Sommer-eple / - Kjøpt hos Ebne plantesalg i Ølen høsten 2003. Utplantet i Snuplassens / Rundkjøringens skråning? Nei, vel heller (nokså sikkert) ca. 13 – 14 m v for mellom Hønsehuset og Fjøsbygningen. Dvs. oppmot berghenget der. - RLH, 04.08. 2009: Flotte, fine epler på dette unge treet nu. Har enda ikke smakt på de. De er ikke modne enda. Fin farge på eplene, på lang avstand. - 

-- Malus Ontario, Vintereple / - ”Modningstid: februar. Holder seg til juni i vanlige år. Klonen er fra Canada. Den er en kryssing av Northern Spy og Wagener, og er kommet frem hos Charles Arnold, Paris, Ontario, Canada. Den er først skildret i 1874 og ble snart mye plantet, særlig i den del av de Forente Stater og Canada som ligger omkring de store innsjøene.” Omtale i den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. –

-- Malus Oster, Eple / - 1 stk. pisk kjøpt 23.08. 2005 Ødegård kr. 150,-, utplantet 03.09. 2005 nø ende av eiendommen ca. 5 m vest og 1 m sør for inngangen i steinmuren der, innmot innsiden av steinmuren. - I følge Arne Ødegård er dette en eplesort for kyststrøk. Ifra merkelapp: ”Nr. 60 – M26.” -

-- Malus Paradiseple, Eple / - Se: Malus pumila paradisiaca, Paradiseple / -

-- Malus Peasgood`s Nonesuch / - Har ikke denne sorten enda! - “Verdens største eple heter Peasgood`s Nonesuch. Det var en fru Peasgood i Stamgood i Stamford i England, som i 1858 fikk frem dette eplet ved å plante en eplekjerne. Nonesuch betyr ”makeløs”. Og det finnes ikke maken til fru Peasgoods veldig store og veldig flotte eple! Et eneste eple kan veie 1, 2 kilogram. Det er like mye som 10 vanlige epler til sammen! Et annet stort eple heter Queen. Det er like gammelt som Peasgood`s Nonesuch og kommer fra England det også. Queen betyr ”dronning”. Eplet dyrkes i enkelte gamle hager i Sør-Sverige. Et dronningeple veier ofte rundt 500 gram.” -

-- Malus Pederstrup / - Har ikke denne sorten enda. - ”Modningstid: november. Holder seg ut februar.” Omtale i den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Prins / Prinsar / - Se iøvrig også Kronprins / - Utplantet ? 2003? - ”PRINS: Har sitt opphav i Hardanger, og han som fyrst skulle ha dyrka ”Prins”, var Lars Brandstveit, Ullensvang. Han fekk omkring 1860 ein del podekvistar av denne sorten, men uvist om dette er ein frøsort eller ikkje (Stedje og Skard 1943).  MOGNINGSTID:  September - oktober. STORLEIK:  Små, 1 eple = 72 g. FORM: Runde, avkorta kjegleforma, jamne og regelmessige, noko flate i begge endar, rundt tverrsnitt. BEGER:  Middels stort, halvope, grønt, duna. Begerblada middels lange til korte, breie, delte heilt ned, noko attende bøygde spissar. BEGERHOLA: Middels djupt, grunn, skålforma, små frukt kan vere smårynka. STILK: Middels lang til lang, tynn, raud på solsida, duna. STILKHOLA:  Middels djup, trong, jamn og fin. SKAL:  Matt, litt feitt, glatt, lyse skalpunkt, god aroma. GRUNNFARGE:  Lysegrøn til lysgul. DEKKFARGE:  Raud marmorering og flammar, mest på solsida. KJERNEHUSET: Løkforma, lite, høgtsittande, halvt ope mot aksen, middels store frørom, breie frø. KVALITET: God smak, god aroma, småfrukta, god haldbarheit, fin form. AVLINGSNIVÅ: Årviss, bêr middels rikt.” - ”Modningstid: oktober. Holder seg til desember. (…) Elling er en rau sport av Prinsar. Den ble funnet i hagen hos Olav Ellingsen Hakastad, Ulvik, i 1928.” & ”Prinsar. Frukta - Storleik: Medels stor, i god utvikling 73 mm bred, 58 mm høy. Form: Rundt avkorta kjegleforma, svært jamn og regelmessig. Den ene siden gjerne sterkere utviklet enn den andre. Runder jamnt av både mot beger og stilk, med jamne sider uten nevneverdige kanter, og med praktisk talt rundt tverrsnitt. (…) Skall: Noe tykt, sprøtt, med litt glans, litt feittet eller nesten tørt; grunnfargen gulgrønn, ved full modning grønlig gul. Mesteparten av frukten kan være dekt av vakker rau marmorering og flammer med til dels brede, avbrutte, kraftig raufarga striper. Skalpunkt lyse, store og svært tydelige kring stilkpartiet. Lukter lite. (…) Kjøtt: Hvitt, sprøtt, noe grovt, tørt, høvelig syrlig med en særmerkt god aroma og smak. Kvalitet: God - svært god bordfrukt; taper seg fort ved mindre god lagring. Treet - Vokster: Medels kraftig med utsperra grener. Kronen som regel vid, flat og lav, oftest under medels stor. (…) Blomster: Medels store, sterkt raufarga både i knopp og i full blomst. Kronblad eggforma med kort negl. Fruktblad som regel litt lengre enn pollenblada. Blomstrer medels tidlig. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Prinsar er en smånøgd klon, som med fordel kan dyrkes over store deler av landet, der nedbøren ikke er for stor. Den er en av de få klonene som kan gi spiselig frukt enda om temperaturen ikke er særlig høy. Når en dyrker frukt til eget bruk, kan den derfor plantes i forholdsvis stor høyde over havet og langt nordover i landet. Gjelder det derimot dyrking av frukt for salg utenom den lokale marknaden, bør klonen helst plantes i de bedre eplestrøk på Vest- og Østlandet. Her vil den nå sin beste utvikling og få den vakre fargen som må til skal den gå godt i handelen. Prinsar setter heller ikke store krav til jorden. Men en bør så vidt mulig unngå særlig skarp, tørr jord, da frukten i så fall gjerne vil bli liten til handelsbruk. På riktig tung jord, og der nedbøren er stor, kan fargen på frukten bli mindre bra. Trea trenger kraftig og regelmessig gjødsling, da de bærer svært tidlig og som regel overlag rikt. På mindre næringsrik jord vil trea lett stanse i voksteren. De blir ellers sjelden store, så frøstammetre kan godt klare seg med en planteavstand på om lag 7 meter. Klonen er bra hardfør og motstandsfør mot skurv, men trea kan bli skadd av kreft, liksom teger stundom kan herje stygt. Enkelte år kan frukta også bli ødelagt av prikksyke og skadd av eplerust. Enda om Prinsar ikke står så særlig høyt i kvalitet, har den likevel efter hvert blitt en bra efterspurt og lettselgelig handelsklon, visstnok mest på grunn av den vakre form og farge. Handelssesongen for den faller sammen med for eksempel James Grieves. Dette eplet kan nok komme høyere i kvalitet, når det er dyrket i de beste eplestrøkene sør i landet, men Prinsar vil ha overtaket og bør velges noe høyere over havet og lengre nord i landet. Det høver framifrå godt til eget bruk. Frukta lar seg lett lagre til over jul, men uten kjøling vil den da snart bli tørr og smakløs.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus Prinsar?, Eple / Se: Prins / - 2002. Utplantet -

-- Malus prunifolia (Borkh.) / Pyrus prunifolia (Willd.) / Sibirsk eple, Sibireple / - (prunifolia: med blad som plomme). - “Denne arten vokser vilt i Nord-Asia. Treet kan bli 10 m høyt, og frukten har 1, 5 - 5 cm lange, smale begerblad, som ofte er vedvarende, og skiller seg ved det fra Malus baccata. Blomstene er hvite eller litt rødlige. Frukten er svært liten, om lag 2 cm i tverrmål, gul eller rødlig. Malus astracanica (DC.) skal være en bastard mellom Malus pumila (Mill.) og Malus prunifolia (Borkh.) og skal ha hatt innvirkning på utviklingen av enkelte russiske kloner. Artene Malus baccata og Malus prunifolia har mindre frukter enn Malus pumila og Malus silvestris. Disse to artene med små frukter synes å ha hatt mindre å si for utviklingen av våre storfruktede kloner.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus prunifolia var. rinki / - Har enda ikke denne sorten. - David More & John White: The Illustrated Encyclopedia Of Trees, Timber Press, USA, 2002: ”The species and the variety are both of garden origin. Malus prunifolia is thought to have been introduced from north-east Asia in 1753. Its variety rinki is extensively cultivated in China for its edible fruit. Ernest Wilson found apparently wild plants of it there, but it was first introduced to Europe from Japan, around 1850, by the German plant collector Philipp Franz von Siebold. There are pink-flowered forms and paler types. There are also red-fruited and yellow-fruited trees.” -

-- Malus pumila (Mill.) / Pyrus malus (L.) / Malus dasyphylla / Søteple / - (pumila: dvergaktig). - “Denne arten vokser vilt i Sør-Russland og Vest-Asia. Den har vært dyrket fra de eldste tider, og er kanskje ikke opphavlig viltvoksende i Europa, men bare forvillet. Treet kan bli 15 m høyt. Vedtorner fins sjelden. Blomstene er hvite eller roserøde. Blomsterstilkene, deler av blomstene, undersiden av bladene og dessuten bladstilkene er dunete eller hvitfiltete, og skiller seg ved det fra Malus silvestris (Mill.). Frukten er liten men nokså velsmakende, søt-sur og vanlig gul-grønn av farge. Fra varieteten Malus pumila paradisiaca (Schneid.) (synonym Malus paradisiaca (Med.) stammer paradiseplet og fra Malus prunifolia rinkii (Rehd.) (synonym Pyrus praecox (Miq.) stammer doucineplet som blir brukt til grunnstammer.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus pumila paradisiaca (Schneid.), Paradiseple / Malus paradisiaca (Med.) / Paradise apple / Paradiseple / - Kjøpt et eks. ”Paradiseple” (ca. 2 meter) hos Ebne Plantesalg i Ølen høsten 2002. Det eneste eks. han hadde. Ble straks efterpå utplantet ca. 20 meter i østlig retning ifra det sørøstre hjørnet av huset her. - ”Fra varieteten Malus pumila paradisiaca (Schneid.) (synonym Malus paradisiaca (Med.) stammer paradiseplet og fra Malus prunifolia rinkii (Rehd.) (synonym Pyrus praecox (Miq.) stammer doucineplet som blir brukt til grunnstammer.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. - Eirik 1 stk. (A2?) av denne sorten ifra Hjeltnes Planteskole i Ulvik 28.08. 2007 -

-- Malus? xx? / Japansk Rognebærepletre / - ”Det minste eplet i verden kommer fra et tre som heter Japansk Rognebærepletre. Disse små eplene med lange stilker er ikke stort større enn rognebær.” -

-- Malus Queen, Eple / Königinapfel / Claimant / - Har ikke denne sorten enda. - ”Modningstid: oktober. Holder seg til januar. Klonen er engelsk. Den skal være kommet frem hos en bonde W. Bull i Billericay i 1858, men først ført i handelen i 1880-åra av Saltmarsh i Chelmsford, England. Fra først av gikk klonen under navnet ”The Claimant”. Den ble snart ikke så lite utbredt, foruten i England også på fastlandet. I Norge har den vært prøvd ymse steder de siste 30 årene, men den er ikke særlig kjent eller vanlig plantet. Frukta - Storleik: Stor - svært stor, i vanlig utvikling på utvokste tre 82 mm bred, 60 mm høy, ofte større. (…) Kjøtt: Hvitt i flere avbrigde efter utviklingen av frukten, ikke grovt, møyrt, noe saftig, nokså surt, uten aroma. Kvalitet: God husholdningsfrukt. Treet - Vokster: Medels kraftig. På eldre tre ofte svak. Kronen blir efter hvert bred, noe hengende. (…) Queen er ikke av de særlig kravstore klonene, og kan derfor dyrkes så å si overalt i den sørlige delen av landet. Trea bør stå lunt og ikke i altfor tørr jord. (…) Trea er vanlig motstandsføre mot soppsykdommer; men på særlig råkalde steder får de gjerne kreft, og selve frukten får ofte prikksyke. Klonen bærer svært rikt, og bæringen begynner tidlig. Uten særlig godt stell og rikelig gjødsling vil trea oftest gi avling bare annahvert år. Enda om frukten kan bli både svært stor og vakker, så er det ikke helt sikkert at klonen vil bli vanlig plantet her i landet. Den holder seg for lite og har for kort salgssesong til å kunne tevle med for eksempel Coxs Pomona, som den nærmest må sammenlignes med. Klonen vil uten tvil ha større verdi når den blir dyrket til eget bruk og for den lokale marknaden på steder der Coxs Pomona ikke godt lar seg dyrke. Til veggtre høver den svært godt.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. – Kort omtale i danske tidsskriftet ”Loci – Tidsskrift for den levende kulturarv” nr. 1 (6. årgang), 2006. Queen ble plantet meget i Danmark omkring år 1900, står det. -

ok-- Malus Quinte, Eple / - 1 stk. kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik Skjold 10.09. 2005, utplantet samme dag ca. 13 m n & 6 m ø for Husets nø hjørne. -

-- Malus Quinte, Eple / - Høstetid: Brukstid: - Malus / 2 epletrær, Eple ”Quinte” og Eple ”Transparente Blanche”, ble 08, 2003, plantet på knausen bortom Hønsehuset. Førstnevnte til høyre og det andre til venstre, sett nordfra. – RLH, 01.07. 2006: Dette eks. av Quinte døde, antagligvis av uttørking. - ”QUINTE: Stammar frå ein kryssing mellom ”Crimson Beauty” x ”Red Melba”, Smithfield, Canada, 1964. MOGNINGSTID: Midten av august. STORLEIK: Middels stor, 1 eple = 100 g. FORM: Konisk til avstumpa kjegleform, langstrakt, nesten utan kantar, rundt tverrsnitt, breiast nederst. BEGER: Lite, lukka til halvope, lange begerblad, grøne, delte ved basis, attendebøygde spissar, duna nederst, ofte restar etter blomen. BEGERHOLA: Djup, trong til middels vid, småkanta. STILK: Lang, smal, treaktig, lysgrøn til raudbrun og duna. STILKHOLA: Middels djup, vid, utan rust. SKAL: Vokslag, gjev eit grått dogga utsjånad, litt feitt, matt, markerte skalpunkt. GRUNNFARGE: Lysegul til kvitgul. DEKKFARGE: Raudlilla fin farge som dekkar det aller meste av frukta. KJERNEHUSET: Løkforma – ovalt, stort, ope heilt inn til aksen, djupe frørom med store frø, raud stripe rundt kjernehuset. KVALITET: Særeigen god smak, høgt sukkerinnhald, fint eple, middels haldbarheit. AVLINGSNIVÅ:  Skal bere middels rikt, vekselberar.” -

-- Malus domestica Raud Astrakan / Rød Astrakan, Rau Astrakan / Roode Astrakaner (NL) / Astrachan Red (Catalogue of the Fruits, N°. 17) / Anglesea Pippin (hogg, the Fruit Manuel). /  See: Beschrijving der vruchtsoorten [Description of fruit varieties], first series, N°. l. In the "Beiträge" van L. müller, Züllichau 1864, more synonyms are mentioned: Beauty of Wales (AERENTHALl), Kaiserlicher Calvill (BAUMANN) en Kaiserlicher Tafelapfel (VON FLOTOW). This last name, however, is not correct. The Kaiserlicher Tafelapfel known to us is very much different from the Rooden Astrakaner / - Sommereple. - 1 stk. (pisk, på M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 13.08. 2004 ca. 6 m nord for buskfersken Prunus persica Red Peachy - Rød. August - september. RLH, 29.08. 2005: Synes som å ha dødd i vår. Sjekket det lille treet nærmere i dag og oppdaget at stammen var omtrent helt rundgnagd nede ved rothalsen, tilsynelatende mus. Tvilsomt om det berger. -”Växt: Skörd: sen, riklig. Frukt: stor, gröngul. Täckfärgen svagt röd, anspråkslös, fast. Som moget nästan genomskinligt. Hållbarhetstid: 1 - 3 veckor. Odl.zon Finland: II (III). Extra uppgifter: Ej bra i Österbotten.” - (PS: Astrakan, by ved Volgas utløp i det Kaspiske hav, en av Sovjetunionens viktigste havnebyer og centrum for fiskerinæringen.) - ”Originally presumably a Russian apple. In Russia, Norway, Germany, England, France en Belgium much valued; in the Netherlands not much.” . “SHAPE: as illustrated, few variations. SIZE: third grade, larger on young trees. EYE: closed, with long, green sepals, woolly, shallow basin surrounded by little ribs or folds, mostly turning into 5 flat ribs on the edge of the basin which disappear towards the stalk, sothat the base of the apple is fully rounded. STALK: medium, green, woolly, sometimes fleshy, in a medium cavity, usually with a greyish, ray-like russeting. The COLOUR is a light yellow, almost always covered with light red ("Pfirsichroth", Handbuch) which at the sun side turns into deep purple, without stripes or flames, gold-brown lenticels in the red colour. The exact colour is difficult to illustrate, in fact it is more striking as can be seen here; when still on the tree the apple is covered by a thin whitish blue bloom which is lost when handled. The FLESH is white, sometimes yellowish, at full ripeness pinkish red beneath the skin and around the core; rather fine, not very firm, pleasantly sour, slight scent of roses, very appealing. TIME OF USE: August - mid September. First or second grade for dessert, also very good for the kitchen. The TREE is a moderate grower, its one year old twigs are medium long; it is not a very tall tree, but forms a shapely crown and is very fertile: suitable for standard tree and pyramid; the apple will do well in the market. Special recommendation.” - “Modningstid: september. Holder seg bare et par uker. Denne klonen med det russiske navnet er svensk. Den er første gang nevnt av P.J. Bergius i 1780. I begynnelsen av det 19. hundreåret kom den til England og andre land. I forrige hundreår blei klonen vanlig dyrka hos oss, og den blei spreidd fra planteskolene våre. No er den trengt unna av andre kloner og blir svært sjelden plantet. (...) Grunnfargen på frukta er gulgrøn - grøn, men oftest er den heilt dekt av mørkrautt, som stundom har lysere striper. Sterk lukt. Kjøttet er kvitt, ofte med litt rautt under skalet, fint, møyrt, saftrikt, litt syrlig og høvelig søtt, med god, noe svak aroma. Kvalitet: Svært god bordfrukt. Treet vokser kraftig som ungt, seinere blir voksteren svakere. Danner ei nesten rund krone av medels storleik. Treet er hardført. Det begynner ikke særlig tidlig å bære, men under gode dyrkingstilhøve bærer det etter hvert bra. (...) Blomstrer medels tidlig. Setter bra med frukt planta sammen med kloner som blomstrer samtidig. Når klonen tidligere blei planta så mye, kommer det av at frukta er svært vakker og ganske god, og av at trea er hardføre. Når den ikke blir planta lenger no, har det sin grunn i at frukta blir mye skadd av skurv og treet av kreft. Treet bærer heller ikke alltid rikt nok. Det er mulig at klonen ved rasjonell sprøyting kan gi bedre resultat.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. –

-- Malus Ribston, Eple / - 1 stk. kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik Skjold 10.09. 2005, utplantet samme dag ca. 5 m v & 7 m s for nedre porten i nordre steinmuren her. –

-- Malus domestica Ribston / Ribston Pippin / - “Vintereple med pæresmak. Gode.” - ”Rødstripet. Oktober - januar.” - 1 stk. (pisk, på M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 12.08. 2004 ca. 4 m nord og 6 m øst for det store gamle plommetreet, litt øst for lønnetreet der. RLH, 23.08. 2005: Treet døde – kvalt av ugress og upassende jord? – mens vi var bortreist i mai 2005. – Og 1 stk. pisk kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg Isvik Skjold 23.08. 2005 (ifra Hjeltnes), utplantet 03.09. 2005 (av Balder) utsiden østsiden (sø) av Jordbærterassene i Hasselnøtthagen. Dvs. få m v for tyrkerhasselen der. Dvs. ca. 3, 5 m ø og 9 m n for nedre inngangen i midtre steinmuren. - Ifra merkelappen: ”Nr. 64 Ribston M26”. – ”Det har sine aner fra Yorkshire i England så tidlig som i 1688, da en lord efter sigende skal ha stukket et kjernehus i jorden, og opp kom det et tre med noen frukter som ingen hadde smakt maken til. Det opprinnelige eplet ble plukket av hans datter fra et villepletre i skogen utenfor Rouen i Frankrike. På midten av 1800-tallet ble sorten importert til Norge, og hadde kommersiell interesse i over 100 år, forteller han. (…) Ved første øyekast er det ikke dette eplet undertegnede ville hevet seg over i butikken. Det ser faktisk ganske stusselig ut. Det er både lite, grønt og har ruglete skall. Når vi smaker på det gir det umiddelbart ikke de helt store vibrasjonene. – Det er ikke helt modent ennå, sier Tor Erling Gransæther. Hadde vi kommet 14 dager senere kunne han garantert en annen smaksopplevelse. (…) Hvis dere må hogge alle epletrærne, og kun får beholde tre trær, hvilke sorter vil dere da beholde, og hvorfor? – Jeg ville nok valgt Aroma, Filippa og Ribston, svarer Tor Erling. – Aroma har lite skurv og er et vakkert, smakfullt eple. Det er lett å ha med å gjøre. Filippa er spesielt bra til mat og eplemos, og kan lagres en stund. Det er dessuten en gammel og kjent sort. Ribston-treet ville jeg beholde på grunn av den fantastiske smaken og den svært gode lagringsevnen. – Jeg ville beholdt Aroma, Karin Schneider og Ribston, svarer Sissel og er rimelig enig. – Karin Schneider er ”søstereplet” til mer kjente Ingrid Marie. Det er et sent eple som holder den flotte fargen helt til jul. Det har et tykt skall som tåler mye, forklarer Sissel om dette eplevalget. – Sommereplene blir veldig fort melne, mener Tor Erling, og det er sparsomt med tidlige sorter blandt de 15 sortene ekteparet dyrker. Transparent Blanche (glasseple) er den eneste tidligsorten som får skryt av epledyrkerne, og det er fordi denne sorten gir særdeles god eplemos og eplemost. – Eplemost fra Ribston eller Transparent Blanche er kanskje de mest spennende og eksklusive eplemostene vi har, mener Tor erling, og tar en lynrask begrepsforklaring: - Eplemost er saft mens eplemos er syltetøy. – Åkerø er også et deilig eple, men det er vanskelig å dyrke. Sorten har relativt få epler på trærne, og er rimelig utsatt for sykdom. Men man kan være heldig hvis treet står på et perfekt sted. Åkerø er imidlertid et Rolls Royce-eple, og har sitt trofaste publikum. Men sorten koster også mest, nest efter Ribston. (…) – Når et tre er rundt 20 – 25 år, så tar roten over kontrollen på treet, og vi får minst 200 uønskede skudd rett til værs. Da bør treet skiftes ut, mener han. På Eplegården aksepterer de en viss mengde skurv på eplene, derfor har de valgt å ikke bruke kjemiske sprøytemidler. Det sprøytes i stedet med soyaolje og andre ufarlige stoffer. Deler av eplehagen er godkjent av Debio som økologisk dyrket. (…) Eplegården ligger på en morenerygg, og jorden er sandholdig med svært mye stein. Eplene trives i slik jord, og det virker nesten som trærne trives aller best der hvor det er mest stein. På det beste jordet har vi faktisk problemer med å få ned planteboret, forklarer Tor Erling. Han råder alle til å bruke steiner når de planter epletrær. – Pass på at trærne plantes på et sted med god vanntilgang, men også med god drenering. Fyll opp med steiner og jord om hverandre rundt, store steiner rundt roten magasinerer nemlig varme. Det er mulig jeg får noen eksperter på nakken med dette rådet, men det fungerer i hvert fall her, smiler han. – Eplemos. – Jeg bruker bare grønne epler til eplemos, sier Sissel. – Røde epler må skrelles for at mosen ikke skal bli rosa. Tre liter epleterninger og en desiliter vann er et greit blandingsforhold. Eplene kokes til de er helt møre, derefter moses det hele i foodprosessoren. Jeg bruker en halv kilo sukker på to kilo masse. Sukker er en viktig ingrediens når det gjelder konservering av mosen, forklarer Sissel.” Ifra Norsk Hagetidend nr. 8, september, 2005 s. 26 – 29. - ”Apple, Ribston Pippin: Season of Use: 10 - 01. A most highly esteemed Victorian dessert apple. Flavour intensely aromatic and rich, with juicy, firm, deep cream flesh high in vitamin C. Skin yellow with red flush. Vigorous, regular cropper. RHS Award of Merit. Believed raised 1707. Suitable for colder areas and is more resistant to frost. Pollination: Group 1. This plant requires a pollinator, choose 2 different pollinators from groups 1 or 2. This plant is a triploid and provides little pollen. It should therefore not be used as a pollinator.” - ”Den Jordbund, hvori alle Æblesorter bedist trives, er almindelig, helst dybmuldet Jord med et Underlag af kalkholdigt Ler. Jo højere Kalken ligger, des sundere holder Træet sig. I øvrigt vil man til enhver nogenlunde god Jord kunne finde tilstrækkeligt Udvalg af lønnende Sorter. Paa meget fugtig, moset Jord faar mange Æblesorter let Kræft, men det samme er Tilfældet, i alt Fald for flere Sortens Vedkommende, naar de plantes paa høj Jord med tørt Lerunder-lag; f. Eks. Ribston, der netop synes at ynde en noget sid Jord. En Del Sorter trives ret godt i Jord med Sandunderlag, naar dette ikke er for tørt.” - ”Denne klonen er engelsk. Mortreet ble funnet i hagen på Ribston Hall, Yorkshire, og er trulig kommet frem ved utsæd av kjerner i året 1688. Kjernene skal være kommet fra Rouen. Mortreet levde heilt til 1835. Først bort imot midten av forrige hundreår blei klonen alment dyrka i England. Alt tidlig var den kommet til andre land. I Sverige blei den planta fra kring 1830, i Danmark visstnok noe tidligere og hos oss litt seinere. Fra 1860 er klonen blitt spreidd fra planteskolen ved Den høiere Landbruksskole i Aas. Frukta - Storleik: Medels stor, i vanlig utvikling 65 mm brei, 53 mm høg. Kjøtt: Gulkvitt, med grønlig dåm, fint, fast, medels saftig, vinaktig, søtt, god reinettearoma. Kvalitet: Svært god bordfrukt, i beste utvikling framifrå god. Treet - Vokster: Medels kraftig, på yngre tre opprette greiner, seinere mer utsperra, treet medels stort, danner ei brei, låg, noe uregelmessig krone. (…) Blomster: Store, grunt skålforma, i knopp lysraue, i full blom utvendig roseraue, innvendig nesten kvite. Blomstrer medels tidlig, blomstringa varer lenge. Klonen er triploid. Pollenet dårlig. (…) Eigenskaper og verdi: Ribston bør bli dyrka i de beste strøk på Østlandet og Sørlandet og i de indre fjordene på Vestlandet. Nærmere kysten, der nedbøren er stor, høver den ikke. I de førstnevnte strøka er treet hardført, og frukta når normal utvikling i gode somrer. I bygder som ligger høgre blir frukta mindre godt utvikla. Klonen bør dyrkes i ei kraftig blandingsjord, som gjerne kan inneholde en del leir, men uten å være kald. I særlig tørr og lett jord trivs treet mindre godt, og frukta blir dårlig utvikla. En kan bruke sterktvoksende stamme, fordi treet også da bærer nokså rikt. Treet får lett kreft der nedbøren er stor, og på rå, kald jord; men er bra motstandsført mot skurv. Ellers er klonen lett å dyrke. Under lagringa blir frukta en del skadd av prikksjuke. Klonen bærer ikke særlig tidlig, nærmest medels tidlig. Seinere bærer den rikt og regelmessig. Frukta sitter godt på og bør ikke høstes for tidlig, fordi fargen og kvaliteten ellers blir mindre bra. Ribston er en nokså verdifull klon når den kan selles etter jul og utover våren. Den holder seg svært godt. I god utvikling er kvaliteten framifrå, men fargen skorter det ofte noe på. Blir klonen dyrka under så gode tilhøve som mulig, vil den sikkert bli ei god salsvare etter hvert som publikum lærer den å kjenne. Den høver godt til dyrking til eie bruk, og kan også dyrkes som spalier der sommeren er i korteste laget til at frukta kan bli utvikla på frittstående tre.”& ”Dårlig pollen. Triploid. - Det er ikke alltid nok at pollenklonen blomstrer samtidig med den klonen som skal frøes (hovedklonen). Klonene kan også være intersterile, dvs. mangle evne til å frø hverandre gjensidig. De beste klonkombinasjonene får en ved å plante sammen kloner som er interfertile, dvs. har evne til å frø hverandre gjensidig. I mange høve og alltid når hovedklonen er triploid, kan denne ikke frø pollenklonen. I større plantninger av en enkelt klon bør en for å være sikker plante to pollenkloner. Om hovedklonen er triploid, er dette helt påkrevd, og i så fall bør disse pollenklonene være interfertile. (…) Pollenet hos epleklonene har ulik spireevne og derfor ulik evne til frøing. De diploide klonene, dvs. kloner med 34 kromosomer i de vegetative cellene, har gjennomgående høy spireevne. Ved laboratorieforsøk har en funnet at spireevnen for disse ligger mellom om lag 30 og 100 %. Men det fins og enkelte diploide kloner som synes ha dårlig pollen med dårligere spireevne. De fleste epleklonene er diploide. (…) De diploide klonene er gjennomgående godt skikket til pollenkloner. De triploide klonene, dvs. kloner med 51 kromosomer i de vegetative cellene, har pollen med dårlig spireevne. Ved laboratorieforsøk har en funnet at spireevnen for disse ofte ligger under 30 %. Det er forholdsvis få eplekloner som er triploide. De er uskikket til pollenkloner. Med få unntak er epleklonene mer eller mindre selvsterile. Når enkelte kloner setter frukt uten fremmedfrøing, er det ikke dermed fastslått at klonen er selvfertil. I regelen er de fruktene som kommer frem, enten helt kjerneløse eller har mangelfullt utviklede kjerner. En kaller dem parthenokarpe frukter, og måten de blir til på, kalles parthenokarpi.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Rondestveit, Eple / - Har ikke denne sorten enda. ”Modningstid: oktober. Holder seg til desember. Navn og historie: Så vidt vi veit,er klonen ikke skildra før. Rondestveit er en Rosenstrips-type, som kom frem på gården Rondestveit i Ulvik omkring 1870. Mortreet, som var et frøtre, blei nedhogd i 1937 og var da bortimot 70 år gammelt. Klonen er ei kryssing av Rosenstrips og en annen klon, kanskje Granat, - etter det Ola Rondestveit, Ulvik, meiner. Dei første trea som blei planta av klonen, var rotskott, tatt fra mortreet. Rondestveit er enno lite kjent utenom Hardanger. Frukta - Storleik: Medels stor, i god utvikling 70 mm brei, 53 mm høg, ofte mindre på eldre tre. (…) Skal: Tynt, noe seigt, med matt glans, feittet. Heile frukta er oftest dekt av en sammenhengende kraftig mørkrau farge, som på skyggesida ofte kan vise seg som breie, uregelmessige, avbrutte striper, så den grøngule grunnfargen kommer frem. Skalpunkt små, gullige, lite synlige. Lukter lite. Kjøtt: Gulkvitt, oftest med roserautt drag kring beger og langs karstrenger, møyrt, nesten fint, bra saftig, søtt, med en god, særmerkt smak og aroma. Kvalitet: God - svært god bordfrukt, sikkert nok en av de beste av Rosenstripsene. Treet - Vokster: Medels sterk, noe opprett, utsperra. Krona medels stor, rund, gjerne litt vid, men uten å ha hengende greiner som Rosenstrips. (…) Blomster: Medels store eller litt mindre; sterkt raufarga i knopp, i full blom med svakere farge. Kronblad skilte ved grunnen, ovale, noe buklete; medels lang negl. Fruktblad som regel en god del lengre enn pollenblada. Blomstrer tidlig. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Rondestveit hører til de kloner som ikke setter særlig store krav til værlag eller jord. Men da en må seie at en god del av handelsverdien av frukta ligger i fargen, bør en plante den på stader der den kan få så god utvikling som mulig. Den kan sikkert nok med fordel dyrkes over et stort område her i landet, men knapt i særlig råkalde strøk og på tung jord. Etter de røynsler en har fra klonen fra Ulvik, ser det ut til at den blir vakrest og best på ei lettere, ikke altfor tørr jord. Trea er bra motstandsføre mot de vanlige soppsjukdommene. De bærer medels tidlig, i 7 - 8 årsalderen på frøstamme, og bærer til vanlig rikt og regelmessig. Da Rondestveit er lite prøvd enno uteom Hardanger, er det vanskelig å slå fast hvor verdifull den vil vise seg å være andre stader. Men sikkert er det at av de mange Rosenstrips-typene er den en av de aller beste. Frukta er usedvanlig vakker både i form og farge og står som regel høgt over de vanlige typene i kvalitet, bl.a. ved at den ikke er så tørr i kjøttet som disse pleier å være. Hvor mye klonen kan få å seie i handelsfruktdyrkinga her hos oss, er ikke godt å spå om. Noen særlig etterspurt handelsfrukt blir den vel ikke, til det er vår tids marknadskrav for store. Men den er iallfall en klon som bør få sin plass i frukthagene der frukt blir dyrka til eie bruk. Rondestveit er et særskilt vakkert og godt juleeple for barna.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Rosentrips, Eple / Rosenstrips Rød, Rød Rosenstrips / Rau Rosenstrips / Hardanger-Rosenstrips / - 1 stk. (pisk, på M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 13.08. 2004 ca. 2 m nordvest for kjempethuja. - ”Rosentrips er ei gruppe av epler med mange like trekk. Dei eldste sortane er svært gamle, og er truleg spreidd frå Hardanger og Sogn. Opphavet er usikkert. Fyrste gong omtalt i 1781, men ein meiner dei er eldre enn det (Stedje og Skard 1943).  EIGENSKAPAR:  Mogningstid er september og kan halde seg til november. Knapt middels stor frukt, flattrykt, regelmessig og oftast utan særlege kantar, rundt tverrsnitt. Litt tjukt, seigt skal, glatt og med glans. Grunnfargen er grøngul, men oftast dekka av kraftig raud dekkfarge. Få, spreidde, lyse skalpunkt over heile frukta. Fruktkjøtet er laust, ikkje særleg saftig, søtsyrleg smak med svak aroma.” - ”Rosenstrips er ei eia gruppe av epler som har vært typiske for Vestlandet. De eldste klonene er svært gamle, og er trulig spreidde fra Hardanger og Sogn. Men opphavet til dem er det svært vanskelig å finne greie på. De blir visstnok omtalt for første gang av Marcus Schnabel i 1781, men er ventelig mye eldre.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. - ”Modningstid: september. Holder seg til november. (…) Det er mye som taler for at denne klonen kan være kommet frem en eller annen stad i Hardanger. Det kan iallfall ikke være tvil om at det er samme klonen som stundom også kalles Hardanger-Rosenstrips, i motsetning til den gamle Sogne-Rosenstrips, som er en helt annen klon og et vintereple. Det fargefotografiet som er gjengitt i ”Norsk Havetidende” for 1914, er ikke av Rau Rosenstrips, men uten tvil av Vinter-Rosenstrips. Frukta - Storleik: Knapt medels stor, i vanlig god utvikling 65 mm brei, 50 mm høg. (…) Kjøtt: Gulkvitt med strøk av grønt, laust, møyrt, nesten fint, ikke særlig saftig, søtsyrlig smak med svak aroma. Kvalitet: God bordfrukt. Treet - Vokster: Medels kraftig med utsperra, litt hengende grener, så krona blir vid og rund. Treet blir bare medels stort. (…) Blomster: Medels store, rosefarga i knopp, i full blom veikt farga. Kronblad breitt, rundt skeiforma, ofte med innhakk i toppen; lang negl. Fruktblad litt lengre enn pollenblada. Blomstrer medels tidlig. Pollenet godt. Pollenkloner: Setter rikelig med frukt planta sammen med andre kloner som blomstrer medels tidlig. Egenskaper og verdi: Av de mange Rosenstrips-varietetene er Rau Rosenstrips en av de bedre. Klonen er smånøgd; og da frukta blir forholdsvis tidlig moden, kan en dyrke den overalt i landet, både ved kysten og i innlandet. Til denne tid har den likevel vært mest utbreidd på Vestlandet. Treet er hardført og tåler som regel stor nedbør. Men stundom kan det bli skadd av kreft om det er planta på særlig tung jord i riktig vått værlag. Ei vanlig god mineralrik jord høver likevel best for klonen i det store og heile. Trea gror godt både på frøstamme og på dvergstamme som ikke er altfor svaktvoksende. De bærer medels tidlig og som regel årvisst enda om kulturen ikke er den aller beste. Men de gir godt vederlag for en ordentlig kultur.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus sieboldi / -

-- Malus sieboldi var. zumi Calocarpa / - ”This crabapple has deep red buds. 1 1/3 in. diameter white flowers, and ½ in. diameter bright red fruit. Dense and rounded in habit. Resistant to scab, bit susceptible to fireblight. Grows 25 ft. high and wide.” Ifra Michael A. Dirr ”Dirrs Hardy Trees and Shrubs - An Illustrated Encyclopedia”. -

-- Malus domestica Signe Tillisch / - Eirik hentet 1 stk. (A2) av denne sorten ifra Hjeltnes Planteskole i Ulvik 28.08. 2007. Utplantet - RLH, 15.07. 2009: Forsøker å redde dette treet, men vet ikke om det nye skuddet ankommet er fra grunnstammen eller ifra over podestedet? Trolig ifra grunnstammen, A2. Står i potte. - ”Modningstid: oktober. Holder seg til: februar. Klonen er dansk. (…) Klonen er vanlig blitt dyrka på sterktvoksende grunnstamme, men går også bra på svakere underlag. Den krever omhyggelig kultur; må særlig passes godt for soppsjukdommer. Kan ikke sprøytinga bli planfast gjennomført, blir utbyttet lite verdifullt. Klonen blir overalt svært sterkt skadd av skurv, i innlandsbygdene også. Dertil får den lett kreft. Her er grunnen til at mange har forlatt denne klonen, eller har pota trea om til andre kloner. Somtid får den innråte (fusarium) også.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. –

-- Malus Silkeeple, Eple / - ”'Silkeeple' har vært plantet hos oss i Norge (2005) hvert fall i 150 år, er gul og har et spesielt voksbelegg som gjør at den lagrer godt. Nokså smakløs. I deler av landet er den kjent under navnet 'Annie Elisabeth' eller også 'Weisser Winter Taffelapfel'. Den er veldig sterk mot sjukdom.” -

-- Malus sylvestris (Mill.) / Malus silvestris / Pyrus malus silvestris (L.) / Villeple, Skogseple / Crab Apple (GB) / - (silvestris: som vokser i skog). - ”Denne arten vokser vilt i Europa, i Norge nord til Helgeland, og står nær Malus pumila. Busk eller lite tre, vanlig med vedtorner. Blomstene hvite eller roserøde. Frukten er liten, svært sur og grønn på farge. Blomsterstilker, blad og bladstilker ikke dunete. Noen forfattere slår Malus pumila og Malus silvestris sammen under artsnavnet Malus communis eller Malus domestica.” & “De amerikanske Malus-artene har til nu hatt lite eller ingenting å si for utviklingen av våre kulturkloner av epletre. Det finnes noen hybrider mellom Malus silvestris og disse amerikanske artene: Malus coronaria (Mill.), Malus angustifolia (Michx.) og Malus fusca (synonym Pyrus rivularis (Dougl.), men de har enda ikke fått noen praktisk verdi. Det er likevel mulig at det fremdeles kan skje hybridisering i Malus-slekten, og altså fremdeles von om forbedring av klonene.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. - ”This small 9 m tree is native to Europe, including the British Isles, Scandinavia, and parts of Asia Minor. Everywhere it is confused with domestic apple trees which have escaped from cultivation and become naturalized. The fruit of the true Crab Apple is 2 - 3 cm across, yellow-green, flushed with light red and often speckled with tiny white spots. The sepals of its flowers are not deciduous. Although juicy, it is never sweet, even when over-ripe. Nevertheless, it has always been an important source of food and was also used to make a particulary harsh kind of cider. Pips will grow, although they may take a leisurely 18 months to germinate. Crab Apple was one of several species used in the development of hybrid domestic apples and seedlings were cultivated for use as under-stocks on which to graft orchard apples. In Ireland a yellow dye was extracted from the bark to colour wool. It is often a shapeless tree with several stems and a bushy top. Some branches, especially towards the base, develop short sharply ponted spur shoots. Trees up to 200 years old are known. The subspecies mitis, which is similar but not spiny, appears to have been used most often in breeding orchard apples. Growth: 3-7-9. Hardiness: 80 %. Choice: 3. Wood: 1, 5.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

-- Malus Summerred, Eple / - Grenen mot vest. - Malus / Eple ”Familietre med 3 sorter innpodet: Aroma, Discovery (i midten) og Summerred, ble plantet 08, 2003, ca. 20 meter sør for ildhuset (noen meter vest for plommetreet Edda). - ”Høstsort. Treet vokser som ungt kraftig, men kommer likevel tidlig i bæring. Frukt, middels stor og nesten helt rød. Fruktkjøtt kremgult, middels fast, sprøtt og saftig. Svært god smak. Høstes i midten av september og kan lagres til november. Herdig, men relativt kravfull mht. sommertemperaturen.” - ”Ungtrær vokser sterkt, men bærer svært tidlig og rikt. Middels stor, bør tynnes og skjæres sterkt. Velsmakende. Populær.” - ”September - november.” - ”SUMMERRED: Frå Summerland i Canada, 1964. Fri pollinering av ”Summerland” (= ”McIntosh” x ”Golden Delicious” (Nilsson 1986). MOGNINGSTID:  September. STORLEIK: Middels stor til stor, ofte varierande, 1 eple = 124 g. FORM: Oval - eggeforma, femkanta øvre halvdel, jamn og vel forma, litt kanta tverrsnitt. BEGER: Middels stort, lukka eller halvope. Begerblada attendebøygde med smale spissar, duna. BEGERHOLA: Grunn og middels vid med fem åsar. STILK: Middels lang til lang, tynn, grøn til brun på solsida. STILKHOLA: Djup og trong, rust. SKAL: Glinsande, feitt, glatt, markerte lyse skalpunkt over heile frukta. GRUNNFARGE: Gulgrøn til gul. DEKKFARGE: Klar, mørk raudfarge over store delar av frukta. KJERNEHUSET: Stort, ope, løkforma, store, djupe frørom, mange frø, ope inn til aksen. KVALITET: Svært god smak, god aroma, haldbar, svært vakkert eple med fin farge. AVLINGSNIVÅ: Riktberande, noko tendens til vekselbering.” –

-- Malus Søteple, Eple / - 1 stk. pisk kjøpt 23.08. 2005 Ødegård kr. 150,-, utplantet 03.09. 2005 nø ende av eiendommen, sør for inngangen (i steinmuren) der. Dvs. ca. 3 m v og ca. 9 – 10 m s for nedre inngangen i nordre steinmuren. - Ifra 2 merkelapper: ”M26 Nr. 61 – Malus M26 NS 4412-8-10”. -

-- Malus Tongre, Eple / - Har ikke denne sorten. - ”Sorten menes at stamme fra Belgien omkring 1820. Den trives lige godt på vildstamme som kvædegrundstammen og danner brede og tætte træer med mange til dels hængende grene. Frugten er middelstor, variabel i formen, topformede og langstrakte, næsten som kalabas. Grundfarven først grågrøn, senere olivengrøn til citrongul. Solsiden har som regel en brunrød dækfarve. Frugtkødet er groft og temmelig fast, ikke smeltende men meget saftigt. Ved fuld modenhed bliver bliver kødet blødt og meget sød. Plukkes først i oktober og bruges fra sidst i oktober til sidst i november. Både spise og husholdningsfrugt.” -

-- Malus Transparente Blanche, Sommereple / Vitt Klaräpple (S) / Transparente jaune (F) / Yellow Transparent, White Transparent / Transparente blanche (S) / Weisser Klarapfel (D) / Pomme de Reval / Blang-Blanger (N) / - Høstetid: aug. Brukstid: aug. - Malus / 2 epletrær, Eple ”Quinte” og Eple ”Transparente Blanche”, ble 08, 2003, plantet på knausen bortom Hønsehuset. Førstnevnte til høyre og det andre til venstre, sett nordfra. - ”Gul - grønn. August.” - ”Gir lysegule, saftige og veldig gode epler allerede i august. Transparente Blanche er fransk og betyr ”gjennomskinnelig hvit”. Disse eplene kan faktisk se gjennomskinnelige, glassklare ut. Det kommer av at celleveggene brister så saften renner ut i mellomrommet mellom cellene. Hvit astrakan er en annen, og gammel, eplesort som også gir slike gjennomskinnelige ”glassepler””. - ”Sorten stammer fra de Baltiske lande og kaldes "Vitt Klaräpple" i Sverige. Egner sig bedst til at blive spist lige fra træet og gerne før de er helt modne, allerede i juli og indtil først i september.” - ”Bærer tidlig og rikt. Middels stor, bør tynnes og skjæres sterkt. Syrlig, svak smak. Små trær. Kan dyrkes til Nordland. Får lett kreft i kyststrøk.” - ”Tidligsort. Middelsstort, produktivt tre. Høstes i midten - slutten av august. Relativt kort holdbarhet. Frukten er noe høgbygd, grønn til gul. Fruktkjøttet er hvitt, saftig og syrlig. Bra kvalitet dersom den spises ved riktig modningsgrad. Også egnet som mateple. God pollensort. Mottagelig for skurv. Svært hardfør.” - ”TRANSPARENT BLANCHE: Sorten stammar visstnok frå dei baltiske statane, men ein veit ikkje når den kom fram. Vart i lang tid dyrka i Estland og Latvia under ulike namn, vanlegast var namnet Pomme de Reval. Dei fyrste podekvistane skal vere sendt til Frankrike omkring midten av 1800-talet. Men det var fyrst omkring 1890 at sorten vart vanleg kjent i Europa og Amerika. Her oss oss vart dei fyrste trea planta omkring 1900.  MOGNINGSTID: August. Held seg i kort tid. STORLEIK: Middels stor. FORM: Rundt kjegleforma – langt eggforma, variabel, tydelege kantar går nedover langs frukta, kanta tverrsnitt. BEGER: Middels stort, lukka. Begerblada lange, breie, grågrøne, dunete, når saman ved grunnen, opprette med attendebøygde spissar. BEGERHOLA: Grunn, trang med tydlege kantar og mange mindre rynker. STILK: Lang, middels kraftig, bøygd, raudleg ofte berre på solsida, dunete. STILKHOLA: Middels djup, oftast trang, utan rustkledning. SKAL: Middels tjukt, sprøtt, glatt, litt dogga, ved fullmogning feitta. Skalpunkt store, grålege – grønlegkvite, lett synlege. GRUNNFARGE: Einsfarga lys eller kvitgul, nesten kvit på skyggesida. DEKKFARGE:  Ingen. KJERNEHUSET: Middels stort, løkforma. Romma store, romslege, tilspissa mot stilk, noko avrunda mot beger, vidt ope mot aksen. Ofte mange frø, som regel vel utvikla, middels store – store, eggforma med butt spiss, ofte noko kantete, uregelmessig. KVALITET: Svært god bordfrukt, men svært kort haldbarheit! AVLINGSNIVÅ:  Riktberande, noko tendens til vekselbering.” - ”Kjøtt: Gulkvitt, nesten fint, møyrt, saftfullt, vinsyrlig med veik aroma. Kvalitet: Svært god bordfrukt, fin salsvare. (…) Treet - Vokster: Medels kraftig,opprett, danner ei høg, gjerne noe rund krone. Blir ikke stort. (…) Blomster: Svært store, kjøttfarga i knopp, i full blomst helt hvite. Fruktblad noe lengre enn pollenblada. Blomstrer tidlig. Pollenet godt. Pollenkloner: Säfstaholm, Gyllenkroks Astrakan, Oranie m.fl. (…) Sitt beste dyrkingsområde har klonen i de strøk av landet der nedbøren ikke er for stor, og da i særlig grad nær byene eller på stader der transporten er kort og lettvint. Skal det bli pen handelsvare, bør jorda ikke være for tung og rå. På svært tørr jord blir frukta lita og faller gjerne lett av. Treet er hardført og bra motstandsført mot sjukdommer, men i nedbørrike strøk får det lett kreft. Det begynner tidlig å bære også på frøstamme, og bærer som regel svært rikt og årvisst. Blir klonen dyrka på svaktvoksende grunnstamme, høver den til tynningstre. Frukta bør, om det er råd, få henge på trea til den er spisemoden.” -
-- Malus toringo var. sargentii (Malus sargentii) / Sargent Crabapple / Sargenteple / - Busk eller svært lite tre, opptil 3 m høyt. Planteavstand: 2 – 4 m. H 6. – 2 stk. utplantet 2002 / 2003, ca. 10 – 15 m øst for Hønsehuset og fjøsbygningen. - PFAF: ”Range: E. Asia - Japan. Habitat: Mountains all over Japan [58] Physical Characteristics: A decidious shrub growing to 4m by 5m . It is hardy to zone 4 and is not frost tender. It is in flower in May, and the seeds ripen in October. The flowers are hermaphrodite (have both male and female organs) and are pollinated by Insects. We rate it 2 out of 5 for usefulness.The plant prefers light (sandy), medium (loamy) and heavy (clay) soils, requires well-drained soil and can grow in heavy clay soil. The plant prefers acid, neutral and basic (alkaline) soils. It can grow in semi-shade (light woodland) or no shade. It requires moist soil. Habitats and Possible Locations: Woodland, Secondary, Sunny Edge, Dappled Shade. Edible Uses: Fruit. Fruit - raw or cooked [183]. Large for a crab apple [183], it is up to 1cm in diameter [200]. Medicinal Uses: Disclaimer None known. Other Uses: None known. Cultivation details: An easily grown plant, it succeeds in most fertile soils, preferring a moisture retentive well-drained loamy soil [1, 200]. Grows well in heavy clay soils. Prefers a sunny position but succeeds in partial shade though it fruits less well in such a situation [200]. Of doubtful botanical standing, it is considered to be synonymous with M. sieboldii by some Japanese botanists [182]. The fruit is a good wildlife food source, especially for birds [200]. Hybridizes freely with other members of this genus [200]. This species is considered to be no more than a part of M. sieboldii by many botanists [58]. Plants in this genus are notably susceptible to honey fungus [200]. Propagation: Seed - best sown as soon as it is ripe in the autumn in a cold frame. It usually germinates in late winter. Stored seed requires stratification for 3 months at 1°c and should be sown in a cold frame as soon as it is received [200]. It might not germinate for 12 months or more. Prick out the seedlings into individual pots as soon as they are large enough to handle. If given a rich compost they usually grow away quickly and can be large enough to plant out in late summer, though consider giving them some protection from the cold in their first winter. Otherwise, keep them in pots in a cold frame and plant them out in late spring of the following year. Cuttings of mature wood, November in a frame [11].” -

-- Malus domestica? Tveiteple / Brureple / - Har ikke denne sorten enda. ”Modningstid: X. Holder seg til jul. Klonen er norsk. Den er kommet frem på gården Tveit i Kinsarvik, Hardanger, der mortreet var kjent før 1825. Dette treet stod der til omkring 1925 da det gikk ut på grunn av elde. Klonen ble efter hvert spredd til flere steder i Hardanger og er nu også kjent under navn som Urheimseple, Haustveiteple, Hallanger, Lutroeple, Brureple, Vinter-Brureple osv. Frukta er lita - knapt middels stor, flatrund, svært regelmessig med utydelige, flate kanter og rynker kring beger. Beger lite, lukt - halvåpent i et grunt og vidt begerleie. Stilken kort, medels tjukk i ei trang og grunn stilkhole som stundom kan være rustkledd. Grunnfargen er gulgrønn, men frukten er som regel helt dekket av kraftig rautt med lysere striper imellom. Brune, lett synlige skalpunkt fins overalt, men særlig tydelige er de der raufargen er mindre kraftig. Kjøttet er hvitt med grønlig dåm, fint, møyrt, bra saftig, har svært god smak,men er ikke særlig aromatisk. Kvalitet: Svært god bordfrukt. Treet vokser medels kraftig med noe utsperra grener; medels kraftige, brunraue skott. Krona blir vid og flatrund. (…) Klonen er forholdsvis smånøgd, og kan vokse og gi frukt på mest allslags jord om værlaget ikke er altfor vått. Men skal frukten bli virkelig fin salgsvare, krever trea en varm, mineralrik jord i varmt leie. En kan sikkert dyrke den med vinning i alle gode fruktstrøk i landet. Trea er hardføre, bærer rikt og har ikke særlig lett for å få sykdommer, unntatt mjøldogg, som stundom kan ødelegge skotta.I god utvikling er Tveiteple en svært god frukt i tida fra oktober til innunder jul. Klonen er tvillaust en av de bedre lokalklonene våre.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus x hupehensis? Wealthy, Eple / - “Modningstid: november. Holder seg til januar. Klonen er amerikansk. Den er kommet frem omkring 1860 hos Peter M. Gideon, Exelsior, Minn., av frø fra Crab-eplesorten Cherry Crab. (RLH, 11.09. 2004: Cherry Crab =? Malus hupehensis?) På forholdsvis kort tid blei den ikke lite plantet, særlig i de nordlige statene av Amerika, fordi den er så uvanlig hardfør. I dette hundreåret har den også vært plantet en del her i landet. Frukta - Storleik: Medels stor, i svært god utvikling fra frøstammetre 75 mm brei, 63 mm høy. (…) Kjøtt: Grønlig kvitt, nesten fint, møyrt, saftig, tydelig vinsyrlig med liten aroma. Kvalitet: God husholdningsfrukt og etter jul brukelig bordfrukt. Treet - Vokster: Medels kraftig på unge tre, helst liten på litt eldre tre. Fra først av opprett med spisse grenvinkler, men blir mer og mer hengende på grunn av den ofte årlige frukttyngden. Kronen som regel åpen, rund, hengende. Trea blir bare medels store. (…) Blomster: Medels store, glisne, kraftig rosefarga i knopp og i full blom på yttersida av kronblada. Kronblad smale, skeiforma, langt ovale med tydelig negl. Pollenblad av ulik lengd, ofte så lange som fruktblada. Blomstrer medels tidlig - sent. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Det er knapt noen tvil om at Wealthy har mange gode egenskaper. Men med den utvikling den når i vårt land må en vel seie at den vil få størst verdi for de mindre gode fruktstrøkene. I de beste strøkene har en andre kloner som for det første når en mere tilfredsstillende utvikling og for det andre er mere holdbare. Wealthy må kalles en forholdsvis smånøgd klon. Den er overlag hardfør og motstandsfør mot sjukdommer. Skal frukta nå ei rimelig god utvikling, må jorda på den ene sida ikke være for tung, men på den andre sida heller ikke for lett og tørr. I siste tilfelle blir frukta småfallen. Da klonen bærer overmåte rikt, må trea gjødsles sterkt, og frukta tynnes. En bør bare dyrke klonen til eie bruk. Blir den dyrket til sal, må det iallfall bare være til den lokale marknaden, fordi den har etter måten kort sesong og fordi den er moden på ei tid da vi har mange svært gode eplekloner å velge mellom. Det kan bli vanskelig å selle Wealthy med vinning, da den ikke tåler store sendekostnader.” Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus prunifolia / - “Although this small hardy tree is well known in cultivation it is of uncertain Asiatic origin. It has 3 cm fragrant white flowers in terminal clusters. The 2 cm slightly ovoid fruits turn from yellow to red with a persistent calyx and remain on the tree well into winter. The name means having leaves like those of a plum tree. Growth: 2-5-6. Hardiness: 70 %. Choice: 1.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

-- Malus x robusta / - “This vigorous and hardy hybrid between Malus baccata (p. 501) and Malus prunifolia (p. 505) is a large upright shrub or small tree with slightly pendulous branch tips. The leaves are 8 - 11 cm long and bright green. The 3 - 4 cm flowers occur in clusters, pink in bud then white with just a hint of pink. The fruit is globular to ellipsoid and only 1 - 3 cm across; it turns yellow and red in the autumn. The cultivar “Joan” has larger early white flowers and red fruits produced in profusion, usually every other year. “Yellow Siberian” is a well-known yellow-fruited heavy-cropping cultivar. Growth: 2-6-9. Hardiness: 80 %. Choice: 1, 3.” Fra David More & John White “The Illustrated Encyclopedia of Trees”. -

q-- Malus x Vintereple, frøformert (av Eilif Aas) ifra hengeeple ifra Breiungen / - 1 stk. ifra Eilif Aas 01.07. 2007, utplantet 16.07. 2007 ved siden av Dinglebenken. - Tre, løvfellende. Høyde: Blomstring: Frukt: Herdighet: Annet: - 

-- Malus Worcester Pearmain, Eple / - “Modningstid: oktober. Holder seg til januar. Klonen er engelsk. Den er et frøeple av klonen Devonshire Quarrenden og ble gjort kjent av planteskolefirmaet Messrs. Smith i Worcester i 1873. Den ble fort utbredt i England, særlig på grunn av sitt vakre utseende, men sikkert nok og på grunn av sin kvalitet. I Norge var den snautt kjent før efter 1910,og er enno lite plantet. (…) Frukten - Storleik: Middels stor, svært godt utvikla 73 mm bred, 65 mm høy. (…) Kjøtt: Hvitt med dåm av grønt, sprøtt, fast, ikke særlig saftig, søtt, med svært god aromatisk smak. Kvalitet: Svært god bordfrukt når den er i god utvikling, høver lite til husholdningsfrukt. Treet - Vokster: Medels sterk, danner ei medels høy, rund krone. Treet blir sjelden særlig stort. (…) Egenskaper og verdi: Worcester Pearmain er en av Englands beste bordfruktkloner i sin sesong. I vårt land er den lite dyrket. Grunnen er kanskje den at ”søte” epler enda ikke har vært særlig verdsatt hos oss i det heile, men kanskje aller mest den at vi har fått frukta frem i for dårlig utvikling. Klonen kan visstnok dyrkes over et stort område her i landet; men skal frukten bli virkelig god salgsvare, krever den nokså mye varme, god, varm og ikke for tørr jord. Den bør helst dyrkes på middels svaktvoksende grunnstamme, men vokser godt også på svakere stamme. Treet er som regel friskt og tåler nokså stor nedbør, men skurvsoppen kan bli lei i vått værlag. Treet bærer jamnt og ofte rikt, om en ikke skjærer for mye, særlig på fullvoksne tre. Det er mye omå gjøre å få frukta så stor sommulig, derfor vil det lønne seg godt å tynne karten tilstrekkelig. Det er få kloner en ødelegger så lett ved tidlig høsting som Worcester Pearmain. For enda om det er et sent høsteple, bør frukten få henge på trea lengst mulig; derved blir fargen og særlig kvaliteten bedre. Eplet er som regel lett å lagre, og det bør en alltid gjøre om det skal bli fin salgsvare.” Ifra ”Norsk pomologi Bind 1 Epler 2. utgave (Oslo 1943) av Per Stedje og Olav Skard. -

-- Malus Åkerø, Eple / - 1 stk. utplantet? 2003. - ”Et gammelt svensk æble, der er opkaldt efter gårdens navn, hvor modertræet blev fundet en gang omkring 1850. Frugten plukkes sidst i september og kan spises fra sidst i oktober til jul.” - ”ÅKERØ: Åkerø kan sporast attende til eit om lag 230 år gammalt tre på garden Akerö i Srmland, Sverige. Noko usikkert om dette er det opprinnelege treet av sorten, men det har ikkje vore mogleg å finne noko podestad på stammen. Treet vart freda i 1921. Kom til Norge ca. 1860. Mutant Åkerø Hassel (Redalen og Vestrheim 1991). EIGENSKAPAR: Middels stor frukt, høgbygd og avstumpa eggeforma- valseforma. Kjøtbulk ved stilken førekjem. Kvitgul til lys gul grunnfarge ved god utvikling. Varierande teglsteinraud dekkfarge. Åkerø Hassel har ein mørkare raudfarge, ofte over heile frukta. Fast og aromatisk. Svært god på smak. Litt lite saftig etter ei tids lagring. Svært utsett for skurv. Passar best for Austlandet med tanke på dyrking.” - ”Åkerø-treet gir pene frukter som ser like ut hvert år. Vi kjenner dem blandt annet på den lange smale formen. Kjernene i Åkerøeplet ser også ganske like ut. De er små og tykke med en fin spiss. Men arveanleggene, som sitter inne i kjernene, skifter veldig mye! Arveanleggene er avhengige av hvilket blomsterstøv (pollen) biene hadde med seg til epleblomstene. Kanskje noen av blomstene ble befruktet av blomsterstøv fra et Oranietre. Den frukten som utvikler seg av det, har kjerner med arveanlegg fra Åkerø (mortreet) og Oranie (fartreet). Disse kjernene gir et tre som bærer frukt med en ny, tredje sort.” -

-- Malus Ølands Kungseple / Ölands Kungseple / Kungsäpplen från Öland / - 1 stk. (pisk, på M26) kr. 150,- kjøpt Ødegård Plantesalg i Isvik 29.07. 2004, utplantet 13.08. 2004 ca. 2 m nord og 4 m øst for balsamedelgran, et stykke øst for Hønsehuset. - ”Modningstid: november. Holder seg til februar. En vet ikke hvor denne klonen stammer fra. Den ble vanlig dyrket på Öland omkring midten av forrige hundreåret. Derfra er den spreidd til Gotland og strøka nord og sør for Kalmar. Eneroth la merke til klonen i 1859 på en utstilling i Stockholm. I sin skildring av klonen i 1866 går han ut fra at det er Skarlagen Pearmain (Skarlakansparmän). Men dette viste seg å være feil og blei retta av Eneroth i 1868-69. Hos oss er Ölands Kungsäpple svært sjelden plantet, men de få tre som finns er plantet i strøk på Østlandet der dyrkerne til sine tider har skaffet seg frukttre fra svenske planteskoler. Klonen har knapt vært solgt fra norske planteskoler. Frukta - Storleik: Medels stor, ofte lita, i vanlig utvikling på unge tre 62 mm brei, 58 mm høg. (…) Skal: Litt feittet, med glans, ømtålig; grunnfarge gulkvit, på godt utvikla frukter heiltt dekt av mørkrautt på solsiden og lysere rautt på skyggesiden og med tilløp til striper. Skalpunkt små, lite synlige. Lukter lite. (…) Kjøtt: Kvitt, med raue karstrenger, fint, søtt med litt syre, aromatisk. Kvalitet: Svært god bordfrukt. Treet - Vokster: Medels kraftig; treet blir nokså stort og får etter hvert en høy, utbredt krone med noe hengende greiner. (…) Blomster: Medels store, skålforma, i knopp raue, i full blomst er kronblada kvite innvendig og roseraue utvendig. Blomstrer medels tidlig. Pollenet godt. (…) Egenskaper og verdi: Etter røynsler i Sverige er denne klonen nokså hardfør; og de få trea som er plantet på Østlandet i Norge ser ut til å ha klart seg godt. Men en må plante trea på en solrik og varm plass og i drivende jord, skal frukta nå sin beste kvalitet og farge. Klonen er bra motstandsfør mot skurv og kreft. Hittil har den vært dyrket på sterktvoksende grunnstamme, og bærer da ikke tidlig, men eldre tre bærer nokså jamt. En bør prøve den på svaktvoksende grunnstamme. For å få god farge på frukta må en holde trekrona høvelig åpen med tynning. Klonen høver godt til juletreeple. Til dette formålet kan en rå til å plante enkelte tre i privathager. Da klonen har så god farge og så god kvalitet, er det mulig at den også kan bli lett å selle til jul og utover i januar - februar. Men den er så lite prøvd hos oss at en må være varsom og ikke gå til å plante særlig mange tre av denne klonen." Ifra den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus Øskaug, Vintereple / Jordbæreple Øskaug / - Har ikke denne sorten. - ”Modningstid: november. Holder seg til jul.” Omtale i den norske boken: Norsk Pomologi - bind 1 (Epler), 2. (utvidet) utgave (opplag: 3000 eks.), av Per Stedje og Olav Skard, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1943. Første utgave av boken utkom i Norge i 1939 (opplag: 2000 eks.) og ble i 1942 helt utsolgt fra forlaget. Ifra 2. (utvidet) utgave av boken, ifra 1943. -

-- Malus x?, Eple / - Utplantet 2002 / 2003 epletre (vet ikke navnet enda) ca. 3 m øst for sibirertebusk (ca. 3 m øst for hassel Cosford). -

-- Malus x?, Eple / - Utplantet 2002 / 2003 epletre (dårlig eks., vet ikke navnet enda) ca 4 m øst for sibirertebusk (ca. 5 m øst for et epletre). -

--