-- Grunnloven-Island.html    


---

   Per Vidar Johansen, 27.06. 2012 via Folkedomstolen 2012:
   http://www.facebook.com/groups/107686132707572/permalink/115552758587576/

   Her er Grunnloven til Island, oversatt fra Islandsk.

   Consititution av Republikken Island

   (33 No, 17. juni 1944 med endringer 30 1984 mai 31 1991 mai, 28. juni 1995 og 24 juni 1999)

   Grunnloven av Republikken Island

I.
Artikkel 1
Island er en republikk med en parlamentarisk regjering.

Artikkel 2
Althingi og president på Island i fellesskap utøve lovgivende makt. Presidenten og andre offentlige myndigheter som er nevnt i denne Grunnloven og andre steder i loven øvelsen utøvende makt. Dommere utøve dømmende makt.

II.
Artikkel 3
Presidenten på Island skal velges av folket.

Artikkel 4
Enhver person som er minst tretti-fem år og oppfyller krav som er nødvendige for å stemme i valg til Althingi, med unntak av residensplikt, er kvalifisert til å bli valgt til president.

Artikkel 5
Presidenten skal velges ved direkte, hemmelig avstemning av de som er kvalifisert til å stemme i valg til Althingi. En presidentkandidat skal foreslås av ikke mindre enn 1500 velgere og ikke mer enn 3000. Kandidaten, hvis det er mer enn én, som mottar flest stemmer blir behørig valgt president. Hvis det bare er én kandidat, er han behørig valgt uten avstemning.

Ytterligere avsetning for kandidatur og valg av presidenten skal skje ved lov, og det kan fastsettes at et bestemt antall forslagsstillere skal bo i hvert kvartal i landet i forhold til antall velgere der.

Artikkel 6
Presidentens funksjonstid begynner den 1. august og ender på den 31. juli fire år senere. Valget av president foregår i juni eller juli i år der en funksjonstid utløper.

Artikkel 7
Dersom presidenten dør eller trekker seg før utløpet av hans funksjonstid, skal en ny president velges for en periode som avsluttes den 31. juli i det fjerde året fra valget.

Artikkel 8
Hvis Office-president i Republikken blir ledige, eller hvis presidenten ikke er i stand til å utføre sine plikter som følge av et opphold i utlandet, sykdom eller andre årsaker, skal statsministeren, presidenten av Althingi og presidenten i Høyesterett utøve presidentvalget myndighet. Presidenten Althingi skal lede sine møter. I en divergens i oppfatning blant dem, skal de fleste ha forrang.

Artikkel 9
Presidenten i republikken kan ikke være medlem av Althingi eller akseptere lønnet arbeid i interessen til enhver offentlig institusjon eller privat virksomhet.

Utbetalinger fra statlige midler til presidenten eller de som utøver presidentvalget myndighet skal fastsettes ved lov. Disse utbetalingene til presidenten kan ikke settes ned under sin funksjonstid.

Artikkel 10
På forutsatt kontor, skal presidenten ta en ed eller pantsette for å opprettholde Grunnloven. To identiske originaler skal utføres av denne eden eller pant. En skal oppbevares av Althingi og den andre ved Riksarkivet.

Artikkel 11
Presidenten i republikken kan ikke holdes ansvarlig for utøvende handlinger. Det samme gjelder for dem som trener presidentvalget myndighet.

Presidenten kan ikke straffeforfølges på en straffesiktelse unntatt med samtykke av Althingi.

Presidenten kan bli fjernet fra kontoret før hans periode utløper hvis godkjent av et flertall i en folkeavstemning kalt henhold til en resolusjon vedtatt av tre fjerdedeler av medlemmene i Althingi. Denne folkeavstemningen skal holdes innen to måneder fra datoen for vedtakelse av Althingi av resolusjonen. Presidenten skal ikke utføre sine plikter fra det tidspunkt vedtaket er vedtatt av Althingi inntil resultatene av folkeavstemningen er kjent.

Hvis oppløsningen av Althingi ikke er godkjent i folkeavstemningen, skal Althingi umiddelbart oppløst og nyvalg heter.

Artikkel 12
Presidenten i republikken skal bo i eller i nærheten av Reykjavik.

Artikkel 13
Presidenten betror sin myndighet til ministrene.

Setet for regjeringen er i Reykjavik.

Artikkel 14
Ministrene er ansvarlige for alle administrative vedtak. Ansvarlighet av ministrene er etablert ved lov. Althingi kan impeach ministrene på grunn av sine offisielle handlinger. Den riksrett har kompetanse i slike tilfeller.

Artikkel 15
Presidenten utnevner ministrene og utslipp dem. Han bestemmer deres antall og oppgaver.

Artikkel 16
Statsrådet er sammensatt av Republikkens president og ministrene og ledes av presidenten.

Lover og viktige offentlige tiltak skal forelegges presidenten i Statsrådet.

Artikkel 17
Ministermøter skal holdes for å diskutere nye lovforslag og viktige statlige saker. Videre skal ministermøter holdes dersom en minister ønsker å heve en sak der. Møtene skal ledes av ministeren tilkalt av presidenten i republikken for å gjøre det, som er utpekt statsminister.

Artikkel 18
Ministeren som har inngått et mål skal som hovedregel sende det til presidenten.

Artikkel 19
Den undertegnet av presidenten validerer en rettsakt eller statlig tiltak når kontrasignert av en minister.

Artikkel 20
Presidenten utnevner offentlige tjenestemenn som følger av lov.

Ingen person kan inneha offentlige stillinger med mindre han har islandsk statsborgerskap. Hver offentlig tjenestemann skal ta en ed eller pantsette for å opprettholde Grunnloven.

Presidenten kan fjerne fra kontoret noen offisiell han har utpekt.

Presidenten kan overføre tjenestemenn fra et kontor til et annet forutsatt at deres offisielle godtgjørelsen ikke reduseres, og at de har et alternativ mellom slik overføring og avgang med pensjon, eller alderspensjon fordeler, slik loven foreskriver.

Visse kategorier av tjenestemenn, i tillegg til de som er nevnt i artikkel 61, kan unntas etter loven fra denne bestemmelsen.

Artikkel 21
Presidenten i republikken konkluderer avtaler med andre stater. Med mindre godkjent av Althingi, kan han ikke gjøre slike avtaler dersom de innebærer avkall på, eller trelldom på, territorium eller territorialfarvann, eller om de krever endringer i statsapparatet.

Artikkel 22
Presidenten i republikken skal innkalle Althingi ikke senere enn ti uker etter valget. Presidenten åpner jevnlige økter med Althingi hvert år.

Artikkel 23
Presidenten i republikken kan utsette økter Althingi for en begrenset periode, men ikke over to uker eller mer enn én gang i året. Althingi kan imidlertid tillate presidenten å avvike fra denne bestemmelsen.

Hvis økter Althingi har blitt hevet, kan republikkens president likevel innkalle Althingi som anses nødvendig. Dessuten er presidenten, plikt til å gjøre det på anmodning fra et flertall av medlemmene i Althingi.

Artikkel 24
Presidenten i republikken kan oppløse Althingi. Et nytt valg må skje innen 45 dager fra kunngjøringen av oppløsningen. Althingi innkaller senest ti uker etter at dets oppløsning. Medlemmer av Althingi skal beholde sitt mandat til valgdagen.

Artikkel 25
Presidenten i republikken kan ha regninger og utkast til vedtak forelagt Althingi.

Artikkel 26
Dersom Althingi har passert en regning, skal det sendes til presidenten av republikken for bekreftelse ikke senere enn to uker etter at den er passert. Slik bekreftelse gir den lovs kraft. Dersom presidenten avviser en regning, skal det likevel bli gyldig, men skal så snart forholdene tillater det, legges fram til avstemning ved hemmelig avstemning for alle som har stemmerett, for godkjenning eller avvisning. Loven skal bli ugyldig dersom forkastet, men ellers beholder sin kraft.

Artikkel 27
Alle lover skal offentliggjøres. Formen publisering og gjennomføringen av lover skal være i samsvar med lov.

Artikkel 28
I tilfelle det haster, kan presidenten gi midlertidige lover når Althingi ikke er i sesjon. Slike lover må imidlertid ikke være i strid med Grunnloven. De skal alltid sendes til Althingi så snart den innkaller.

Hvis Althingi ikke godkjenne en midlertidig lov, eller hvis den ikke fullfører sin behandling av loven innen seks uker etter innkalling, skal loven blir ugyldig.

Et foreløpig budsjett kan ikke gis dersom Althingi har bestått budsjettet for regnskapsåret.

Artikkel 29
Presidenten kan bestemme at påtalemyndigheten for en straffbar handling avbrytes hvis det er sterke grunner til dette. Presidenten gir tilgivelse og amnesti. Imidlertid kan han ikke frita en minister fra rettsforfølgelse eller fra en straff pålagt av riksrett, med mindre godkjent av Althingi.

Artikkel 30
Presidenten, eller andre offentlige myndigheter betrodd av presidenten, gir unntak fra lovene i samsvar med etablert praksis.

III.
Artikkel 31
Althingi skal bestå av 63 medlemmer valgt av folket ved hemmelige valg på grunnlag av proporsjonal representasjon for en periode på fire år.

Valgkretser skal være ikke mindre enn seks og ikke mer enn syv i tallet. Deres grenser skal defineres ved lov, men kan den nasjonale valgstyret definere grensene for valgdistriktene i Reykjavik og dens omegn.

For hver respektive valgdistrikt, skal seks seter fordeles i samsvar med utfallet av valg innenfor dette distriktet. Antallet parlamentariske seter til hver valgdistrikt skal for øvrig bli definert av loven, med forbehold imidlertid til bestemmelsene i femte ledd.

Seter enn de som fordeles til de valgkretser skal fordeles innenfor hvert respektive valgdistrikt med det formål å gi individuelle politiske partier med representasjon gjenspeiler til størst mulig utstrekning hver part totale antall stemmer. Men å ha bare politiske partier fikk minst fem prosent av alle gyldige stemmer avgitt landsdekkende skal være kvalifisert for slik distribusjon.

Hvis antall velgere på manntallet representert ved hvert parlamentarisk sete, bevilget eller distribueres, blir i en valgdistrikt halvparten av antall representert ved hvert parlamentariske sete i en annen valgdistrikt, skal det nasjonale valgstyret revidere antallet seter som representerer hvert valgdistrikt med sikte på å redusere denne forskjellen. Denne skal være tilgjengelig for nærmere ved lov.

Bestemmelser i lov om valgkretsen grenser og metoder for tildeling av seter i parlamentet kan kun endres med to tredjedels flertall i Althingi.

Artikkel 32
Økter av Althingi blir holdt i ett kammer.

Artikkel 33
Alle personer som på tidspunktet for et valg, er 18 år eller eldre og ha islandsk statsborgerskap har rett til å stemme i valg til Althingi. Fast bopel i Island, på dato for et valg, er også en forutsetning for avstemning, med mindre unntak fra denne regelen er nedfelt i lov om valg til Althingi.

Nærmere bestemmelser om valg til Althingi skal fastsettes i lov om valg.

Artikkel 34
Hver nasjonale ha stemmerett ved valg til Althingi og et plettfritt rykte er kvalifisert til å bli valgt til Althingi.

Høyesterettsdommere, men er ikke berettiget.

IV.
Artikkel 35
Althingi skal innkalle til en vanlig sesjon hvert år den 1. oktober eller hvis dagen faller på en offisiell helligdag, på følgende ukedag, og fortsette i økten fram til samme dato påfølgende år, med mindre valgperiode for medlemmer av Althingi har gått tidligere eller Althingi har blitt oppløst.

Åpningsdatoen for ordinære sesjon av Althingi kan endres ved lov.

Artikkel 36
Althingi er ukrenkelig. Ingen person kan forstyrre dens fred eller krenke sin frihet.

Artikkel 37
Althingi skal normalt møtes i Reykjavik, men under spesielle omstendigheter republikkens president kan pålegge at Althingi innkalle til et annet sted på Island.

Artikkel 38
Medlemmer av Althingi og ministrene har rett til å innføre regninger og utkast til vedtak.

Artikkel 39
Althingi kan oppnevne komiteer av sine medlemmer for å undersøke viktige saker av offentlig interesse. Althingi kan gi myndighet til slike komiteer til å be om rapporter, muntlige eller skriftlige, fra tjenestemenn samt fra enkeltpersoner.

Artikkel 40
Ingen skatt kan bli pålagt, endres eller avskaffes med unntak av loven. Kan heller ikke lån, indebting staten, tas eller eiendom som tilhører staten eller bruken av disse solgt eller på annen måte avhendes, unntatt ved autoritet i lov.

Artikkel 41
Ingen utbetaling kan skje uten tillatelse i budsjettet eller supplerende budsjettet.

Artikkel 42
Et budsjettforslag for kommende regnskapsår, som inneholder en rapport om inntekter og utgifter av staten, skal sendes til hver ordinære sesjon av Althingi på det som blir satt.

Artikkel 43
Finansregnskapet i staten, skal dets institusjoner og forvaltningsorganer, være gjenstand for en revisjon av, eller under tilsyn av Althingi, som følger av lov.

Artikkel 44
Ingen regningen kan bli vedtatt før det har fått tre målinger i Althingi.

Artikkel 45
Regelmessige valg til Althingi skal skje ikke senere enn ved utgangen av valgperiode. Begynnelsen og slutten av valgperiode er på samme dag i uken i en måned, regnet fra begynnelsen av måneden.

Artikkel 46
Althingi avgjør om medlemmene er lovlig valgt, og også om et medlem har tapt valgbarhet til verv Althingi.

Artikkel 47
Hvert nytt medlem av Althingi skal ta et løfte om å opprettholde Grunnloven da hans valg har blitt godkjent.

Artikkel 48
Medlemmer av Althingi er bundet utelukkende av deres overbevisning og ikke av noen instruksjoner fra sine bestanddeler.

Artikkel 49
Ingen Medlem av Althingi kan bli utsatt for varetekt i varetekt under en sesjon Althingi uten samtykke fra Althingi, kan heller ikke en kriminell handling reises mot ham med mindre han blir tatt på fersk gjerning for å begå en forbrytelse.

Ingen Medlem av Althingi kan bli holdt ansvarlig utenfor Althingi for utsagn av ham i Althingi, unntatt med samtykke av Althingi.

Artikkel 50
Dersom et medlem av Althingi taper valgbarhet til verv Althingi, taper han disse rettighetene at valget brakte ham.

Artikkel 51
Ministrene har rett til et sete i Althingi og, i kraft av sitt kontor, har rett til å delta i sine debatter så ofte som de måtte ønske, men de må overholde de saksbehandlingsregler. De har stemmerett hvis de er på samme tid Medlemmer av Althingi.

Artikkel 52
Althingi velger en president, som hersker over sine forhandlinger.

Artikkel 53
Althingi kan ikke treffe beslutning med mindre beslutningsdyktig av mer enn halvparten av medlemmene er til stede på møtet og ta del i avstemningen.

Artikkel 54
Hvert medlem av Althingi kan be, underlagt tillatelse Althingi, informasjon fra en statsråd eller en svar om en offentlig sak, ved tabling et spørsmål eller ber om en rapport.

Artikkel 55
Althingi kanskje ikke innrømme for behandling en sak med mindre introdusert av en av dens medlemmer eller prest.

Artikkel 56
Skulle Althingi ikke finner årsaken til å ta en avgjørelse på en gitt sak kan henvise den til en minister.

Artikkel 57
Møter i Althingi skal holdes i offentligheten. Likevel kan president Althingi, eller quorum fastsatt av saksbehandlingsregler, be om at alle disse ikke medlemmer av Althingi utelukkes. Møtet skal deretter avgjøre om saken skal debatteres i en offentlig eller en lukket sesjon.

Artikkel 58
Styreinstruksen av Althingi skal fastsettes ved lov.

V.
Artikkel 59
Organiseringen av rettsvesenet kan kun etableres ved lov.

Artikkel 60
Dommere avgjøre alle tvister vedrørende kompetanse myndighetene. Ingen søker en avgjørelse av slike kan imidlertid midlertidig unngå å adlyde en ordre fra myndighetene ved å sende inn saken for en rettslig avgjørelse.

Artikkel 61
I utførelsen av sine offisielle plikter, skal dommerne styres utelukkende av loven. De dommere som ikke også har administrative funksjoner ikke kan utskrives fra kontoret med unntak av en rettslig avgjørelse, heller ikke kan de bli overført til et annet kontor mot sin vilje, unntatt i tilfelle re-organisering av rettsvesenet. Imidlertid kan en dommer som har nådd en alder av 65 bli løslatt fra kontoret, men dommerne i Høyesterett skal ikke miste noen av deres lønn.

VI.
Artikkel 62
Den evangelisk lutherske kirke skal være statskirken på Island, og som sådan, skal det støttes og beskyttes av staten.

Dette kan endres ved lov.

Artikkel 63
Alle mennesker har rett til å danne religiøse foreninger og til å praktisere sin religion i samsvar med deres individuelle overbevisning. Ingenting kan likevel bli forkynt eller praktisert som er skadelig for god moral eller offentlig orden.

Artikkel 64
Ingen kan miste noen av sine sivile eller nasjonale rettigheter på grunn av sin religion, kan heller ikke hvem som helst nekte å utføre generelt gjelder sivil plikt på religiøst grunnlag.

Enhver skal være fri til å stå utenfor religiøse assosiasjoner. Ingen skal være forpliktet til å betale noen personlig kontingent til noen religiøs tilknytning som han ikke er medlem.

En person som ikke er medlem av noen religiøs tilknytning skal betale til Universitetet på Island kontingent at han ville ha måttet betale en slik forening, hvis han hadde vært medlem. Dette kan endres ved lov.

VII.
Artikkel 65
Alle skal være like for loven og nyte menneskerettighetene uavhengig av kjønn, religion, oppfatning, nasjonal opprinnelse, rase, farge, eiendom, fødsel eller annen status.

Menn og kvinner skal nyte like rettigheter i alle henseender.

Artikkel 66
Ingen kan bli fratatt islandsk statsborgerskap. Tap av statsborgerskap kan imidlertid være fastsatt i lov, i tilfelle en person aksepterer statsborgerskap i en annen stat. En utlending kan bare gis islandsk statsborgerskap i henhold til loven.

En islandsk statsborger kan ikke bli utestengt fra å komme Island eller utvist der fra. Rettighetene til romvesenene å komme inn og ligge i Island, og årsakene som de kan bli utvist, skal fastsettes ved lov.

Ingen kan bli utestengt fra å forlate Island, unntatt ved rettslig avgjørelse. En person kan imidlertid være forhindret fra å forlate Island ved lovlig pågripelse.
Hver person lovlig bosatt i Island skal stå fritt til å velge sitt bosted, og skal nyte friheten av reiser underlagt noen begrensninger fastsatt ved lov.

Artikkel 67
Ingen kan bli berøvet sin frihet unntatt som tillatt ved lov.

Enhver person berøvet sin frihet, skal ha rett til å bli underrettet straks av årsakene til dette tiltaket.

Enhver person arrestert på grunn av mistanke om kriminell adferd skal bringes inn for en dommer uten ugrunnet opphold. Hvis han ikke blir løslatt straks, skal dommeren, innen 24 timer, utstede en begrunnet avgjørelse om hvorvidt han skal holdes i varetekt. Detention i varetekt kan bare bestilles på grunn av en ladning underlagt tyngre sanksjoner enn bøter eller straffende varetekt. Retten til en person som er fengslet i varetekt for å referere vedtaket i varetekt hans til en overordnet domstol skal være garantert ved lov. En person skal aldri holdes tilbake i varetekt lenger enn nødvendig, hvis dommeren anser at han kan bli løslatt mot kausjon mengden av kausjon, skal avgjøres av en rettslig ordre.

Enhver person berøvet sin frihet av andre grunner, skal ha rett til lovligheten av tiltaket vurdert av en domstol så snart som mulig. Hvis hans frihetsberøvelse viser seg å ha vært ulovlig han skal frigis umiddelbart.
Enhver person fratas sin frihet uten gyldig grunn skal ha rett til erstatning.

Artikkel 68
Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Ingen må bli pålagt å utføre obligatorisk arbeid.

Artikkel 69
Ingen må utsettes for straff med mindre funnet skyldig i atferd som utgjorde en straffbar handling i henhold til loven på den tid da den ble begått, eller er helt analogt til slik oppførsel. Sanksjonene må ikke være mer alvorlig enn loven tillater ved kommisjon.

Dødsstraff kan aldri fastsettes ved lov.

Artikkel 70
Alle skal, for å få avgjort sine rettigheter og plikter eller i tilfelle av en straffesiktelse mot seg, ha rett, etter en rettferdig rettssak og innen rimelig tid, til oppløsningen på en uavhengig og upartisk domstol. En høring av en domstol skal skje i offentligheten, unntatt hvis dommeren bestemmer noe annet som fastsatt ved lov av hensyn til moral, offentlig orden, sikkerhet staten eller interesser partene.
Enhver som blir siktet kriminell atferd, skal antas uskyldig inntil bevist skyldig.

Artikkel 71
Alle skal nyte frihet fra innblanding i privatliv, hjem og familieliv.

Kroppslig eller personlige søk eller et søk på en persons lokaler eller eiendeler kan bare drives i samsvar med en rettslig avgjørelse eller offentligrettslig lov bestemmelse. Dette skal også gjelde for undersøkelse av dokumenter og post, kommunikasjon via telefon og andre midler, og til andre sammenlignbare interferens med en persons rett til privatliv.

Uansett bestemmelsene i første ledd, frihet fra innblanding i privatliv, hjem og familieliv kan ellers begrenses av lovbestemmelser om dette er raskt nødvendig for å beskytte andres rettigheter.

Artikkel 72
Retten til privat eierskap skal være ukrenkelig. Ingen kan være forpliktet til å overgi sin eiendom med mindre det kreves av offentlige interesser. Et slikt tiltak skal gis for loven, og full erstatning skal utbetales.

Retten til utenlandske parter har fast eiendom interesser eller andeler i foretak i Island kan være begrenset ved lov.

Artikkel 73
Enhver har rett til ytringsfriheten og tro.

Enhver skal være fri til å uttrykke sine tanker, men skal også være ansvarlig for å svare for dem i retten. Loven kan aldri gi for sensur eller andre lignende begrensninger for ytringsfriheten.

Ytringsfriheten kan bare begrenses ved lov av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet av staten, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte rettigheter eller omdømme av andre, dersom slike restriksjoner er nødvendig og i avtale med demokratiske tradisjoner.

Artikkel 74
Assosiasjoner kan dannes uten forutgående tillatelse for alle lovlige formål, inkludert politiske foreninger og fagforeninger. En forening kan ikke løses opp ved administrativ beslutning. Virksomheten til en assosiasjon funnet å være i fremme av ulovlige mål kan imidlertid være enjoint, i hvilket tilfelle søksmål skal reises uten ugrunnet opphold etter en dom oppløse foreningen.

Ingen kan være forpliktet til å være medlem av noen forening. Medlemskap i en forening kan det likevel gjøres obligatorisk ved lov dersom dette er nødvendig for å muliggjøre en forening til å oppfylle sine funksjoner i offentlighetens interesse eller på grunn av andres rettigheter.

Folk er fri til å montere ubevæpnet. Offentlige samlinger kan bli ivaretatt av politiet. Offentlige samlinger i det åpne kan bli utestengt dersom det er fryktet at opptøyer kan følge.

Artikkel 75
Alle er fri til å forfølge okkupasjonen av velge sin. Denne retten kan imidlertid være begrenset ved lov, dersom slik begrensning er nødvendig med hensyn til allmennhetens interesser.

Retten til folk til å forhandle ansettelsesvilkår og andre arbeids-relaterte saker skal reguleres ved lov.

Artikkel 76
Loven skal garantere for alle nødvendig hjelp i tilfelle sykdom, uførhet, skrøpelighet på grunn av alderdom, arbeidsledighet og lignende forhold.

Loven skal garantere for alle passende generell utdanning og undervisning.

For barn, skal loven sikre beskyttelse og omsorg som er nødvendig for deres trivsel.

Artikkel 77
Saker som angår skatter skal reguleres ved lov. Makt til å bestemme om du vil innkreve en avgift, endre en skatt eller avskaffe en skatt kan ikke utøves i administrative myndigheter.

Ingen skatt kan bli pålagt mindre utlikninga var tillatt ved lov på den tid da de faktiske skjedde der skatteplikten er basert på.

Artikkel 78
Kommunene skal forvalte sine saker uavhengig fastsatt ved lov.
De inntektskilder av kommunene, og retten til kommunene å bestemme om og hvordan de skal bruke sine inntektskilder, skal reguleres ved lov.

Artikkel 79
Forslag om å endre eller supplere denne Grunnloven kan bli innført ved regelmessig samt ekstraordinære sesjoner Althingi. Dersom forslaget blir vedtatt, skal Althingi umiddelbart oppløst og et generelt valg avholdt. Hvis Althingi passerer så oppløsningen uendret, skal det bekreftes av republikkens president og trer i kraft som statsrett.

Dersom Althingi passerer en endring av status for Kirkens henhold til artikkel 62, skal det legges fram til avstemning for godkjenning eller avvisning av hemmelig avstemning av alle dem kvalifisert til å stemme.
------------------------------------------

   http://www.government.is/constitution/
   Constitution | Government Offices | Constitution | How Iceland is governed | Government Offices
   www.government.is
   Iceland is a Republic with a parliamentary government.Article 2 Althingi and the President of Iceland jointly exercise legislative power. The President and other governmental authorities referred to in this Constitution and elsewhere  

*

   Rune L. Hansen:
   Og her en link til Norges Grunnlov, SIST-ENDRET: FOR-2010-06-18-826:
   http://hunwww.net/Grunnloven/Norges-Grunnlov.html
   Norges-Grunnlov
   hunwww.net

   Rune L. Hansen:
   Og Norges Grunnlov pr. 20.02. 2007 på engelsk:
   http://hunwww.net/Grunnloven/Norges-Grunnlov-English.html
   Norges-Grunnlov-English
   hunwww.net

   
---
---