-- 20070305-dbn-rlh-utsnitt.html    

9.000 tyskerbarn skulle lands-forvises til Australia


Utsnitt fra
Dagboks-notater 05.03. 2007, Rune L. Hansen:

---

   I avisen Dagen, side 7, for i dag et interessant lite stykke om hvordan mennesker (særlig i byråkratiet) oppførte seg her til lands for 50 års tid siden – og fremefter til enda i dag. Det går i sin helet slik:

---

   9.000 tyskerbarn skulle lands-forvises til Australia


   Norge ville tvangs-sende 9.000 små-barn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.


   Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var ”ånds-svake”, og at de hadde ”tyske gener” som kunne gjøre dem til farlige femte-kolonister, fikk konsekvenser, skriver Bergens Tidende.

   Rapporten ”Krigsbarns levekår” fra Statistisk sentralbyrå, påviser høyere dødelighet, lavere utdanning, lavere lønn og flere selvmord blandt krigs-barna enn blandt jevn-aldrende.

   - Det var en klar oppfatning både i Sosial-departementet og i Justis-departementet at disse barna egentlig hørte hjemme i Tyskland, ikke i Norge, sier Lars Borgersrud, som har doktorgrad i historie og er forsker ved Institutt for kultur-studier ved Universitetet i Oslo.

   Torsdag må staten svare for det som ble sagt og gjort, foran 17 dommere i Den europeiske menneske-rettighets-domstolen i Strasbourg.

   Motpart er 158 kvinner og menn i 60-årene. Alle ble født under eller like etter annen verdens-krig, og hadde norsk mor og tysk far.

   De mener seg utsatt for ”et sammen-hengende overgrep som har pågått helt fram til i dag” – også gjennom lover og regler som har rammet dem – og krever mellom 500.000 og 2 millioner kroner hver i erstatning.

   Den norske staten avviser saken med henvisning til at sakene er foreldet og innrømmer heller ikke at krigs-barna ble diskriminert, men hevder at overgrepene kom fra enkelt-personer, noe staten ikke kan lastes for. NTB


---

   Sakene er foreldet? Nei, - så absolutt ikke!

   Hvor lang tid tar det før mulighetene og kreftene er til stede for å kunne mobilisere til noen slags type retts-sak imot Staten eller avdelinger i Staten?! Og før de menneskene, avdelingene og alliansene som forurettet ikke mere er så stor eller ivrig en trussel og ødelegger for de forurettede?!

   Det kan – slik forholdene har vært og er - ta lang tid!!

---

   Synnøve Fjellbak Taftø er inne på slike ting som overnevnte sak i sin vesentlige artikkel ”Realistiske minneord ved skammens stein – 1 og 2” – (Se Saks-dokumentasjon, hvor den er å finne under Psykiatri).

   Hun omhandler og er inne på et meget sentralt og vesentlig aspekt av Arbeiderparti-ideologiens nasjonale (og internasjonale) stategier, og metoder! Som for eksempel forfatteren Rune Slagstad i sin store bok om ”De nasjonale strateger” (Oslo, 2001) ille nok knapt berører.

   Hva Rune Slagstad betegner som Venstre-staten, var folke-dannelsens storhets-tid, fra 1884 til 1930 - 1940. Derefter er det Arbeiderparti-staten – med dens menneske-fiendtlige definisjoner av arbeid og industri - som får, og enda har, den dominerende makt og innflytelse, allerede ifra begynnelsen med makt-misbruk, korrupsjon og indoktrinering som et sær-kjenne.

   Sentralt i Arbeiderparti-statens strategier og metoder stod utformingen og anvendelsen av vårt lands ”Lov om psykisk helsevern” samt den nye psykiatri-loven som trådte i kraft 01.01. 2001. Med Ørnulv Ødegaard, født 1901, som ideologisk banner-fører. Psykiater, fra 1938 direktør ved Gaustad sykehus, professor i 1951. Han, - og statens helse-direktør Karl Evang, og statens overlege i psykiatri Christofer Lohne Knudsen. Mange andre kan og bør nevnes og omtales, så som tidligere direktør for Gaustad Asyl, Ragnar Vogt, som i 1915 ble professor i psykiatri og i 1926 sjef for Universitetets Psykiatriske Klinikk (Vinderen), som han var iniativ-tager til. Og Johan Scharffenberg, i mange år overlege ved Botsfengselet i Oslo. Og mange mange flere. Mennesker som i Arbeiderparti-ideologiens ånd kjempet og arbeidet for selektiv sortering, stempling og utvelgelse av mennesker med arve-hygiene, pskykiatri, økonomi, skole-system, osv. Og som for eksempel gjorde at Norge i 1934 fikk en dertil egnet Steriliserings-lov.

   Johan Scharffenberg skriver for eksempel, typisk nok, at: ”Arvelæren har allerede i høi grad rasjonalisert avlen av husdyr og kultur-planter; den bør også bli grunnlaget for en rasjonell menneske-avl. Ellers vil (...) vi mennesker fra en fin rase-hunds synspunkt være kjøtere.” (Fra hans bok ”Hovedpunktene i arvelæren”, side 110, Oslo 1932.) Og statens helse-direktør Karl Evang utgav i forbindelse med innføringen av Steriliserings-loven debatt-skriftet ”Rase-hygiene og reaksjon” (Oslo 1934), hvor han for eksempel blandt annet skriver (side 130), at ”å begrense antallet dårlige arve-bærere, er en helt rasjonell tanke, som socialismen alltid har gått inn for. I det socialistiske plan-samfunn vil dette naturlig inngå som ledd i det forebyggende sundhets-arbeide.” Karl Evang forfektet en slags ”sosial-isme” som først og fremst støttet seg til ”natur-videnskapen og den marxistiske samfunns-videnskap”.

   Karl Evang utgav også et såkalt ”Populært tidsskrift for seksuell opplysning”, - hvor det i tidsskriftets program-artikkel (1932) ble tatt til orde for et av-moralisert seksual-liv som var basert på såkalt naturvitenskapelig saklighet. Med ”fjernelse og utryddelse av de fra svunnen tid overleverte regler og av de metafysiske, religiøse innslag i seksual-moralen”, - med blikket rettet imot idealer såsom det ”sosialistiske” Sovjet-unionen. Karl Evang ville til livs ”den kristne kirkes seksual-krav”, som helt ut ”gjennomsyret vårt samfunn”.

   Sentrale aspekter i Arbeiderparti-ideologiens nasjonale strategier for babylonisering av Norge – og av verden! Hvor mere inter-nasjonalt også midler som Verdens Helse-organisasjon (WHO) og offentlig norsk økonomisk u-lands-bistand med mere gjør seg gjeldende.

   Strategier mye tuftet på menneske-fiendtlige og kriminelle aktiviteter, - og med slikt noe i stort monn i sitt farvann like til i dag. Og enda mere fremover, - hvis vi ikke gjør noe grundig og skikkelig med det!

---

   Mor til fru X her i nærheten ble sterilisert av legene på sykehuset straks efter fødselen av sitt første barn i 1968, uten at hun ble informert om det.

---




---