Dersom lekkasjer fra flertallsinnstillingen i Barnnelovutvalget er riktig, ønsker de et flytteforbud for den av foreldrene som har hovedansvaret for barna etter samlivsbrudd, hvis ikke ekspartneren godkjenner flytting.
Utvalget vil ikke sette en geografisk grense for hvor langt noen kan flytte, men vil gjøre flytting ulovlig når dette får konsekvenser for ekspartnerens samvær med barnet. Vi kan forstå utvalget hvis det er snakk om flytting til utlandet. Men i Kystpartiet liker vi ikke at det blir laget lover og regler for omtrent hver eneste situasjon mennesker opplever i livet. Vi har et inntrykk av at lovverket er i ferd med å bli misbrukt av alle som sitter utvalg.
Å vite at man får et lovverk mot seg når man skal ordne opp i vanskelige mellommenneskelige forhold er et hardt slag mot mennesker i en vanskelig situasjon. Samlivsbrudd er dyrt. Er det slik at Staten vil stille opp med penger som vil kompensere for tapte inntekter når den ene parten må si nei til en mye bedre betalt jobb et annet sted? Vår erfaring med utvalg er at lovverket blir brukt til å tvinge folk. Da får vi denne saken en stat som begrenser en viktig demokratisk rett, å bo der man selv vil.
Å kunne bevege seg fritt i sitt eget land må være en menneskerett uavhengig av om en har barn eller ei.
Vi i Kystpartiet mener Barnelovutvalget ikke skal bestemme hva som er det beste for den vanlige mann og kvinne når de skal vurdere bomønster og inntektsforhold opp mot barnas beste. I Norge har vi godt utbygd samferdselsnett. Det er viktig at foreldrene selv får legge de forutsetninger til grunn for samvær som de selv mener er best for sine barn. Dette bør skje i dialog, uten trussel om tvang. Vi i Kystpartiet vil at foreldrene selv må få forbeholde seg retten til å selv å kunne ta ansvar for at barna deres får en trygg oppvekst sammen med begge sine foreldre, på den ene eller andre måten. De fleste er i stand til dette. Det finnes allerede et lovverk for de som gjør omsorgen for barna til en krigshandling seg i mellom.
Barnelovutvalgets innstilling blir derfor et overformynderi av dimensjoner. Det virker som om de "rød-grønne" har lagt sin elsk på å styre det norske folk med stadig nye lovverk og nytt overformynderi. Barnelovutvalgets instilling må også ses i sammenheng med at Regjeringen i et annet lovverk vil tillate homofile å adoptere barn. Det er allerede avslørt tilfeller der barn av muslimer ble overlatt til homofile par etter barnevernets instilling. Det illustrerer det umenneskelige barna kan oppleve når barnevernet og offentlige etater får tiltvinge seg makten over foreldre og barn ved hjelp av lovverk.
Det viser at det mest skremmende med Barnelovutvalgets forslag er den totale mangelen på respekt for menneskeverd, integritet, vårt demokrati og våre menneskerettigheter. Frie voksne mennesker i et fritt land skal selv kunne bestemme hvor de vil bo, hvis landet skal kunne påberope seg et snev av demokrati.
Hildur Larsen,