Referat frå
ansvarsgruppe, Steinerskulen 15.06.07.
Desse møtte:
Gudmund Hansen
Foreldrene: Trude og
Rune Hansen
Frå skulen: Vahan
Babayan
Danielle Reistad
Frå
barneverntenesta: Ingeborg Nyland
Starta møtet med
å gå gjennom referatet. Far hadde med referat frå
forrige møte med kommentarer og rettingar til det som var
skrevet. Refererer til nokon av punkta, viser ellers til referat
frå
far som alle på møtet fekk utdelt.
Retting: Far har ikkje
kalla lærarane på Steinerskolen inkompetente men seier at
Steinerskulen som andre offentlege skular ikkje på nokon
måte
kan gi nokon av barna deira dei kvalitetar og den kompetanse som
deira heimeskule gjer. For far og mor hadde det vert direkte
uansvarleg å sende barna deira til ein offentleg skule. Han sa
at Gudmund gjekk i ein betre skule heime og at med realkompetansen
han fekk der kunne han bli akkurat det han ville. ((RLH-k 1:
Hva far Rune sa, og skrev, og sier, og har gitt uttrykk for i mere
enn 15 års tid, var at med den kompetansen og de talentene
også
Gudmund (som de andre barna hjemme hos oss) får i vår
hjemme-skole, så blir han kvalitativt annerledes og langt bedre
utrustet enn de fleste med muligheter i samfunnet og for fremtiden.
Og til gavns og glad borger i og for hjem og samfunn. At offentlige
skoler av typen anstalt eller institusjon i sammenligning
medfører
mange begrensninger, problemer og bekymringer. Men vår
hjemmeskole for ham frihet, selvstendighet, frodig utfoldelse, rike
muligheter, trygghet, mange talenter og en sunn og god videre modning
og utvikling i glede og trivsel. Noen har imidlertid – siden
mandag 13. mars 2006 - på særdeles grovt krenkende,
truende og trakasserende vis forsøkt å innbille Gudmund,
Balder og Idun at det er annerledes og motsatt. Disse noen er ansatte
i Barnevern-tjenesten i Vindafjord komune, - trekløveren Berit
Molbosæter, Iren Konstance Hebnes og Ingeborg Nyland.))
Gudmund seier på
punkt der det vert hevda at han vart lokka av syskna å byrje
på
skulen, at han ikkje vart lokka av syskna til dette. ((RLH-k 2:
Hvordan dette egentlig forholder seg for Gudmund sitt vedkommende
både kan og bør det nok sies mere om enn som så!
Balder og Idun, hans eldre søsken, og hans mor Trude,
overførte smitten til ham – direkte ifra
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Mistillit, frykt og trass,
- angjeldende det meste. Sykelig, og fullstendig vill-ledende og
skremmende! / Her er det meget på sin plass å henvise til
Artikkel 16 i FNs Barnekonvensjon, som går slik: ”1.
Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig
innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin
korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller
sitt omdømme. 2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot
slik innblanding eller slike angrep.” / Angjeldende dette ble
vår familie og våre barn i et møte i Vikedal
mandag 13. mars 2006 grovt krenket og trakassert av den offentlige
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Jeg henviser i så
måte til lydopptaket av møtet og utskrift av hele
møtets
samtale. Siden har de fortsatt med å krenke og å
trakassere vår familie grovt. På flere vis. Disse forhold
og disse anklager fra vår familie sin side er grundig og godt
dokumenterte, - og er det i denne saken vesentlig å betrakte
som vesentlige fakta. / Disse forhold og disse anklager fra vår
familie sin side angår meget grov kriminell adferd, konkret
utført ifra tre damer ansatt i Barnevern-tjenesten i
Vindafjord kommune – med flere samarbeids-partnere som har
involvert seg også grovt lovstridig og kriminelt i saken.
Vår
familie har arbeidet helt siden våren 2006 meget – (i
nødvendig selvforsvar og i nødvendig forsvar for
menneskeverdet) – for å avverge de meget alvorlige
kriminelle truslene og farene, for oss og for andre, ifra de ansatte
i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Om trakasseringen og
truslene ifra de tre ansatte damene i Barnevern-tjenesten i
Vindafjord kommune og deres samarbeids-partnere får fortsette
noenlunde uforstyrret vil dette tydelig og sikkert nok medføre
at de ytterligere bevirker stor skade og fare – også for
samfunnet og befolkningen iøvrig. De må og kan derfor
stoppes og stilles til ansvar i forhold til lov og rett. (Hvilket
bør
skje mest mulig straks og umiddelbart. Før de på
lignende eller annen måte får gjort mere skade for
vår
familie – og andre familier. Ikke noe som helst samfunn er
tjent med at slikt noe får pågå! Og i denne saken
er bevis og dokumentasjon ryddig ordnet og helhetlig dekkende –
og saken lett å følge og å overskue.) / Dette at
Gudmund ble lokket av sin eldre bror til å ønske å
gjøre det samme som ham, - er forsåvidt på sett og
vis riktig nok en upresis og ikke helt dekkende formulering. Fordi
dette forhold så direkte henger sammen med de truslene og den
trakasseringen vår familie fikk ifra Barnevern-tjenesten i
Vindafjord kommune sin side i vårt nevnte aller første
møte med de i Vikedal mandag 13. mars 2006 – og videre
derefter, og enda pågående! Gudmunds eldre bror, Balder,
ble i dette møtet 13. mars 2006 – som
møte-utskriften
klart og tydelig viser - grovt krenket, truet og lokket –
likesom resten av familien – av særlig Berit
Molbosæter
i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Ingeborg Nyland var der
også, men sier nu at hun ikke kan påta seg ansvar for hva
Berit Molbosæter har sagt og gjort der. Begge var de der dog
som representanter for Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, med
meg og min familie som motpart, - og den trakasseringen av vår
familie som der ble påbegynt har den samme Barnevern-tjenesten
videre og siden meget så grovt og aktivt fortsatt – til
meget stor skade og bekymring for vår familie. Mye av dette
møtet kom ifra Barnevern-tjenesten sin side til å dreie
seg om vår hjemmeskole i forhold til Balder særlig og
hele vår familie, - som løgnaktig og grovt ble krenket,
trakassert og svertet. Særlig da vår hjemme-undervisning
og hjemme-skole, som de visste nærsagt ingenting som helst om,
ble trakassert og direkte satt i sammenheng med et løgnaktig
bilde av vår familie sitt liv. Hvilket altså dialogen som
fant sted i møtet veldig klart og tydelig viser. Ingeborg
Nyland, altså ansatt i den samme kommunale Barnevern-tjenesten,
var til stede som medansvarlig på det samme møtet, som
representant for den samme Barnevern-tjenesten. Ingeborg Nyland
snakker eller skriver derfor imot bedre vitende om hun sier noe annet
eller later som det som har skjedd ikke har skjedd. Hvilket er mildt
sagt betenkelig – og videre faretruende! Særlig når
en, som vår familie, som sagt, vet at Ingeborg Nyland også
for sin del, aktivt på grovt forunderlige og lovstridige vis,
har fortsatt og videreført den da påbegynte
trakasseringen av vår familie. I hele sin håndtering av
Barnevern-tjenesten, hvor hun er ansatt, i Vindafjord kommune, og
Mattilsynet, sin skremmende sak, påbegynt onsdag 22.06. 2006
–
i lag med Mattilsynet - imot vår familie, har også
Ingeborg Nyland fortsatt sin mobbing og trakassering av vår
familie. / I tillegg kan kanskje i denne sammenheng her særlig
også iøvrig henvises til Punkt 1 i artikkel 32 i FNs
Barnekonvensjon, som går slik: ”1. Partene anerkjenner
barnets rett til beskyttelse mot økonomisk utbytting og mot
å
utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til
hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller
fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale
utvikling.”
– Og til Norges nasjonale grunnlov, hvor § 96 er slik:
”Ingen kan dømmes uten efter lov, eller straffes uten
efter dom. Pinlig forhør må ikke finne sted.”
Familien Hansen har siden 13. mars 2006 mere og mere selv erfart at
de tre damene i den kommunale Barnevern-tjenesten i Vindafjord
kommune av flere - godt og tydelig dokumenterte – grunner,
bør
stilles til ansvar for hva de har gjort og enda gjør og
således for ugjerninger eventuelt bør dømmes
efter lov og straffes efter dom. / Om Ingeborg Nyland tilsynelatende
later som om dette er fremmed eller ukjent for henne, så undrer
jeg på hvorfor? Hvorfor, - om ikke for å late som det
ikke har skjedd, eller som at hun ikke husker? Eller for at hun, uten
at det er meg eller min familie bekjent, har endret og forandret seg
til det saklige og lovlydige i så måte i den senere tid?
Hva som skjedde og som sånn sett enda pågår –
har dog også nær sammenheng med Gudmund sin sak her nu.))
På punkt om mor
si manglande utdanning, presiserer mor at ho har utdanning, men at ho
er heimeværande.
På punkt om
Gudmund har rett å gå på skule, seier far at det
heller burde vert formulert slik: men er det slik at Gudmund etter
lova har rett å gå på steinerskulen imot den eine
eller begge foreldra sitt ynskje?
Far ynskjer ikkje å
forholde seg i strid med landets gjeldande lovar. Far seier litt
seinare i referatet at dei forstår Gudmund etter lov har rett
til å gå på skule etter eige val, men far spør
om Gudmund får lov å gjer dette mot foreldras vilje?
((RLH-k 3: Det
ble vel avklart i vårt møte at norske Barneloven, §
32 om ”Utdanning, medlemskap i foreiningar”,
tilsynelatende vel gir barn som er fylt 15 år en slags
selvstendig rett til selv å avgjøre spørsmål
om valg av utdanning? Der blir det sagt, at: ”Barn som er fylt
15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av
utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.”
Greit nok, for barn og foreldre som er enige. Når foreldrene
ikke motsetter seg, men ønsker og vil det samme. Hvis
foreldrene av bestemte slags ansvarlige eller uansvarlige grunner
derimot motsetter seg, kan og vil det – også for barnet -
inntre konsekvenser som også bør vies oppmerksomhet. I
punkt 1 i artikkel 16 i FNs Barnekonvensjon blir det sagt, at:
”Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets
oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i
første
rekke.” / Barnets beste er også for oss i vår
familie som foreldre det viktige og sentrale. Hvis vi som foreldre
derfor ikke kan samtykke i at Gudmund begynner på for eksempel
Steinerskolen i Haugesund er det dermed absolutt ikke sagt at et
slikt mangel på samtykke ifra vår side er omsorgs-svikt.
Tvert imot! Heller ikke om han ønsket å begynne på
godeste Gul Gulsa-skolen i Sør-Korea, eller motsetningen en
eller annen forskrekkelig Napola-skole – og vi som foreldre
ikke ønsket det! Og heller ikke om vi som foreldre har gode
grunner for ikke å ønske noen samarbeids-avtale med den
kommunale Barnevern-tjenesten! Barnets selvstendige rett? Å
frata barnet den selvstendighet det har - i kraft av sine foreldre, -
vil vel gjøre barnet uselvstendig? Et spørsmål i
denne sammenhengen, og iøvrig, er derfor også, om
Barnelovens § 32 er å oppfatte som en ulovlig
lov-paragraf? Om eller hvis den oppfattes som i strid med Norges
nasjonale grunnlovs § 2, som går slik: ”Alle
innvånere av riket har fri religionsøvelse. Den
evangelisk-lutherske religion forblir statens offentlige religion. De
innvånere som bekjenner seg til den er forpliktet til å
oppdra deres barn i samme.” / Av grunnlovens § 94 og §
112 og § 93 og § 95 fremgår at landets lover ikke er
ment å være i strid med landets grunnlov, grunnlovens
prinsipper eller konstitusjonens ånd. / Den
evangelisk-lutherske religion utledes av Bibelen, - og er den norske
grunnlovens og det norske lovverkets basis og grunnvoll. I både
Bibelens GT og NT, i NT hos både Jesus og apostlene, er barns
lydighet mot foreldrene en vesentlig og viktig selvfølgelighet.
Eksempelvis kan her nevnes Ef. 6, 1 - 3 i NT, hvor det blir sagt:
”Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For
dette er rett. 2 Hedre og ære din far og din mor! Det er det
første av budene som det er knyttet løfte til - 3 for
at det må gå deg godt, og du må leve lenge i
landet.” / Spørsmålet er derfor om hvorvidt
Barneloven i § 32 er å oppfatte som i strid eller pakt med
den evangelisk-lutherske lære, og med grunnloven? / Hvis den
ikke skal forståes eller tolkes som værende i strid med
den evangelisk-lutherske lære og grunnloven, så må
den vel bli forstått som inkluderende visse bestemte
selvfølgelige forutsetninger, konklusjoner og konsekvenser? /
Hvordan er så disse forholdene egentlig å forstå? /
Både foreldre og barn bør ville forholde seg ansvarlig i
forhold til sine nærmeste, hverandre, omgivelsene, samfunnet og
lov og rett. Hvilket ikke minst den luthersk-evangeliske religion og
lære erkjennelsesmessig, og nedfelt i lov og rett, har
stadfestet for vårt norske samfunn - og for vår
utfoldelse fra våre røtter og frukter! / Hva om Gudmund,
16 år, ble truet, lokket eller lurt til å ville begyne
på
en eller annen skole – som absolutt ikke var eller er til beste
for ham og heller ikke for familien – hvordan skal eller
bør
foreldrene forholde seg? Svaret er vel uansett også beroende
på
omstendigheter, alvor og betydning? Men hva så i Gudmund sitt
tilfelle? Hva om Gudmund, 16 år, insisterer på å
begynne på en viss Steinerskole i en by nær 5 mil unna,
men foreldrene sterkt – i kraft av sitt foreldre-ansvar - er
imot at han begynner på denne Steinerskolen eller annen skole
der i byen? Fordi foreldrene sier at de i realiteten ikke kan ivareta
sitt foreldre-ansvar eller sitt tilsyns-ansvar i en slik situasjon, -
og heller ikke ønsker å late eller agere som om de kan
det. Hvilket valg og hvilkne konsekvenser står Gudmunds
foreldre i et slikt tilfelle overfor? Bare det valget å
fraskrive seg foreldre-ansvaret og tilsyns-ansvaret for Gudmund?
Eller hvilket annet valg? Og hvilket valg og hvilkne konsekvenser
står Gudmund i et slikt tilfelle overfor? At han begynner
på
nevnte Steinerskolen og foreldrene fraskrives foreldre-ansvaret og
tilsyns-ansvaret for ham? Eller iøvrig bare at han ikke
begynner på Steinerskolen, - eller venter til han er 18 år
og i norsk juridisk forstand myndig med det? / Er både
foreldrene og Gudmund seg bevisst hvilket valg og hvilkne
konsekvenser de i et slikt tilfelle står overfor? / Og hvilket
valg og hvilkne konsekvenser står den offentlige
Barnevern-tjenesten i et slikt tilfelle overfor? Og hvilken
informasjon bør de i et slikt tilfelle overbringe, - og
overbringe presis til hva eller hvem? Og også til Gudmund, - og
til hans foreldre? / I våre møter fremgikk kanskje eller
antagligvis at et viktig spørsmål for Gudmund sine
foreldre, er om det er de over-ordnede norske lover som er gyldige og
gjeldende – eller om det er de under-ordnede norske lover som
er gyldige og gjeldende? / Og hva er det, i forhold til dette, den
offentlige Barnevern-tjenesten anbefaler eller foreslår?
Foreslår overfor Gudmund, - og foreslår overfor Gudmunds
foreldre? Noe som helst, - eller ingenting? Og hvordan vil Ingeborg
Nyland, ansatt i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, forholde
seg til dette? Og videre? Som påbegynt og allerede utført?
Slik vår familie alerede har erfart hennes oppførsel og
væremåte? De fordommer og forhastede slutninger som har
vært gjort overfor meg og min familie i den trakasseringen ifra
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side som konstant har
pågått siden tidlig i 2006, - hvordan bør vel jeg
og min familie videre forholde oss til dette og videre? Motivet til
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune synes, i henhold til
saks-dokumentasjonen, som ifra første stund å ha
vært
det to-delte: - å ødelegge vår hjemme-undervisning
og hjemme-skole, og å ødelegge mest mulig av hele
vår
familie! Hva er det ellers de har holdt på med, overfor meg og
min familie? Og hva er det ellers Ingeborg Nyland har holdt på
med overfor meg og min familie? Så hva nu egentlig? Og hva nu
egentlig videre? Mere trakassering, - eller en nødvendig
endring ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side? Og
hvem eller hva skal vel kunne pålegge de en slik endring? Og
hva skal vel jeg og min familie imens gjøre, før vi vet
at trakasseringen ifra deres side endelig har sluttet? / Men videre:
En lov-paragraf som i realiteten nokså fullstendig
umyndiggjør
foreldrene til et barn på 15 år, som selv ikke når
norsk myndighetsalder 18 år før tre år efter. Her
er det vel noe som ikke stemmer, eller vi ikke forstår? Og enda
mindre stemmer det når en betenker at det nettopp er barn i
alderen 15 til 18 år som aller lettest og mest lar seg lure og
forlokke! / Og annerledes ble det vel om foreldrene er uansvarlige i
forhold til barnets beste? Annerledes – også i forhold
til barnet og dets ønsker? ))
Ingeborg N seier til
det at så lenge Gudmund er under 18 år har foreldra
ansvaret for han. Ho visar til lov om barn og foreldre § 30 som
omfattar innhaldet i foreldreansvaret. § 30, 2-ledd: ”dei
som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet
forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet
får
utdanning etter evne og givnad.” ((RLH-k 4: Hvilket
også
er en selvfølgelighet for Gudmunds far Rune, som tar sitt
foreldre-ansvar alvorlig. / Jeg kan i så måte her
referere det meste av innholdet i et brev fra far Rune og mor Trude
datert Poesihaugen 24.05. 1993 - til Skolesjefens kontor i Skaun
kommune i Sør-Trøndelag, hvor vi dengang bodde. I
forbindelse med at vi helt ifra begynnelsen dengang valgte å
bare skulle ha hjemmeskole for våre barn. Det går slik:
”Vi har kommet frem til at de aktuelle
kommunale skoler her i Skaun ikke er aktuelle for Balder Hansen, at
hans oppdragelse og undervisning skal fortsette her hjemme, uten den
alminnelige gange til noen av de kommunale skolene. / Dette
veloverveid i løpet av mere enn syv år, siden før
han og de andre barna våre ble født, og betenkt
mulighetene av på forskjellig vis. De pedagogiske muligheter og
den trivsel barna har her hjemme er så overlegne mht. den
allsidige kvalitet og de fremtidsmuligheter som er tilstede faglig og
på alle vis, at saken er definitivt klar og enkel, - både
når det gjelder det pedagogiske, det sosiale, det moralske og
trivselsmessige. / For oss er kvaliteten på de kommunale
skolene i Skaun og hvordan disse er ordnet rett og slett ikke bra
nok. Vi er selv kompetente til å gi så mye mere og bedre,
og har så gode forhold til rette for det også. Dette ikke
sagt i arroganse eller hovmod, men saklig sagt og i tillit til oss
selv, både som foreldre og sakkyndige, og som familie. / Vi har
undersøkt mulighetene for at barna i familien kanskje skulle
kunne bruke noen av skolene i kommunen ved sin syvårsalder og
fremover, særlig mht. Balder, - men kom frem til de nevnte
konklusjoner og denne forståelse. Det er så mangt som
taler imot å la barna gå i de kommunale skolene her, for
vårt vedkommende, - og så mangt som taler for at sakene
og forholdene mht. det pedagogiske og hva skolen er ment å
være
- at dette skjer som vi ønsker. / Vi trenger ikke og
ønsker
ikke det tilbud som disse skolene er. Det er for dårlig,
dessverre, i forhold til den kvalitet og de muligheter de har hjemme.
Vi skjønner godt at andre familier flest har behov og bruk for
disse skolene. Vi har det ikke. På samme vis som folk flest har
behov for, bruk for, og er avhengig av disse. For oss er det bare
ikke slik. På samme måte som vi heller ikke da hver av de
tre barna ble født hadde bruk for de offentlige sykehus og
deres fødeavdelinger, men Rune var jordmor for de alle, og de
to siste ble født hjemme. Det ville gått mye galt om
alle eller folk flest skulle gjøre det slik, i og med at de
har bruk for sykehusene og er avhengig av deres hjelp. For oss var
det og er det altså ikke slik. Ikke når det gjelder
skolevesenet heller. / Nu regner vi med og håper på
forståelse og toleranse for denne vår holdning og
ansvarsfølelse, - at dere eller den kommunale administrasjon
ikke ønsker eller vil skape problemer hvor det ingen problemer
er i så måte.” / Og i et brev nr. 2 fra vår
familie til de samme, datert 31.07. 1993, står det blandt annet
skrevet følgende: ”De reelle og faktiske
skoletilbud som Balder har utenfor hjemmet her i Skaun kommune er
så
elendige at det ville vært mishandling om vi gikk inn for de og
på de. Vi overdriver ikke, men kjenner selv best oss selv,
våre
barn og våre ønsker for deres selvstendiggjøring
og utdannelse, og vårt ansvar i så måte. Vi har
likevel forståelse for at det for andre foreldre og familier
kan være annerledes, helt og holdent annerledes, fordi de ikke
har våre tilbud og muligheter tilgjengelige eller å
sammenligne med, og for at de kan finne de skoletilbudene vi ikke
ønsker tilfredsstillende, gode eller nødvendige. Ikke
så å forstå at vi tror vi er noe bedre enn andre
arroganse og hovmod, men fordi vi vet hva vi er og hva vi har. Vi
ønsker ikke å rette oss efter Janteloven heller. Det er
absolutt ingenting som taler for å sende ham dit, alt tvert om.
Og det er ikke snakk om å frata ham muligheter, men om å
gi ham muligheter. Å være i et offentlig skolemiljø
med mange voksne og barn, kan naturligvis gi sosial trening og
utvikling, men dette er ikke noe argument mot vår holdning,
fordi det heller ikke er noe problem. (...) Vår holdning i
denne saken er som sagt ikke ment å forringe eller innskrenke
Balders muligheter, trygghet, trivsel og kompetanse nu eller senere i
livet, men tvert om øke og bedre alt dette, hvilket vi anser
som svært nødvendig og viktig.” / Disse referater
ifra 1993 for å vise at vi som familie tar både vårt
foreldre-ansvar og ikke minst dette med skole også særdeles
alvorlig. Vi valgte ifra begynnelsen hjemme-undervisning for alle
våre barn, hvilket vi aldri noensinne har angret den minste
smule, - tvert om. Vi har gjennom mange år stadig mere og
tydeligere erfart at fordelene med dette vårt valg har vært
meget mange og store. Og at det for vårt vedkommende ville ha
vært meget uansvarlig å skulle plassere noen av våre
barn i en offentlig godkjent skole borte vekke ifra hjemmet. Unntatt
hvis det, når barna er blitt modne nok for det, altså
senere i livet, skulle kunne være bra, nyttig, nødvendig
eller til beste for noen av barna. / Når det gjelder Gudmund nu
16 år sitt ønske om nu å få begynne på
Steinerskolen i Haugesund, så er det mange faktorer og et
interessant perspektiv som gjør seg gjeldende. Hvilket jeg nu
efter evne også forsøker kortfattet å gi et noe
mere helhetlig bilde eller grunnriss av i disse kommentarene. / Det
er vel betenkelig at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune siden
begynnelsen, siden vårt første møte med de mandag
13.03. 2006, har snakket stygt og krenkende om vår
hjemme-undervisning og har villet stoppe den? (Jeg henviser i så
måte til utskriften av det aller første møtet
vårt med de i Vikedal 13.03. 2006.) Mere enn bare betenkelig.))
Foreldra uttrykte i
møte at dei skulle stille seg positive til at Gudmund skulle
få gå på skolen. ((RLH-k 5: Dette er ikke
helt korrekt – og er en forhastet slutning. (Det er vel
iøvrig,
for å presisere, Steinerskolen i Haugesund det siktes til.) Vi
aksepterer at Gudmund velger å begynne på angjeldende
skole, selv om det vil være uansvarlig av oss å samtykke
i et slikt valg. Vi aksepterer dette hans valg hvis vi står
maktesløse i forhold til det og Gudmund kan gjennomføre
det. Og hvis altså Gudmund ikke hører efter hva vi sier
i så måte. Da kan vi ikke annet – og vil dog
forsøke å støtte ham i den grad det ikke virker
ødeleggende på vår familie iøvrig, og
Gudmund respekterer dette. Det er kjærlighetens bånd som
holder oss sammen, i ansvars-bevissthet. Vi ser og erkjenner
imidlertid at det er Steinerskolen i Haugesund samt
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune som ønsker å
oppfylle Gudmunds ønske om å begynne på
Steinerskolen i Haugesund imot foreldrene sitt ønske. /
Angående disse forhold vil jeg for eksempel også peke
på
punkt 1 i artikkel 18 i FNs Barnekonvensjon, som går slik:
”Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse
av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets
oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har
hoved-ansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste
skal for dem komme i første rekke.” / Iøvrig, som
tidligere noe så vidt antydet, er også av vesentlig
betydning hva Gudmunds ønske om å begynne på
Steinerskolen i Haugesund samtidig videre og av annet i praksis
medfører. Både for ham selv og for familien og for deres
hjemsted og for samfunnet. Mangt og meget ugunstig og negativt kunne
i så måte her nevnes, - men for at disse kommentarene her
nu ikke skal føre for langt vil jeg foreløbig her nu
være tilbakeholden. Imidlertid vil jeg nevne det forhold at
også det reelle foreldre-ansvar og den reelle tilsyns-plikt
fort og lett vil kunne kompliseres og vanskeliggjøres.
Også
for oss, - som allerede fra tidligere av for folk flest i vårt
samfunn. Og altså dermed også kunne forsterke allerede
alvorlige og tunge samfunnsmessige og familiære problemer –
som kulturer og folk flest er enige om alvoret av, i fortvilelse og
nød.)) Han skulle bu heime og ta bussen fram og tilbake. Mor
sa at ho skulle syte for at Gudmund fikk ro til å gjer
skulearbeid. Og far sa at han aksepterte at Gudmund begynte på
Steinerskolen sjølv om han ynskte at han skulle undervisast
heime. Det han ikkje godtok var at Gudmund blei kverulerande som
Balder og skapte uro i heimen. ((RLH-k 6: Henviser her til hva
som iøvrig er sagt.))
Danielle sa at eit av
krava for at Gudmund skulle få gå på skulen var at
foreldra skreiv under på ein kontrakt der dei sa seg villige
til å samarbeide med skulen og barneverntenesta. Ho ville sende
skjema til underskrift. Gudmund sa at om dei ikkje skreiv under ville
han miste plassen og då var det i praksis foreldra som bestemte
likevel og at hans rett til val av skule ikke var reelt. ((RLH-k
7: At Steinerskolen i Haugesund stiller et slikt krav forekommer
meg rett og riktig, all den stund Gudmund er under norsk
myndighets-alder 18 år. Jeg henviser i så måte til
problematikken jeg herover er inne på i RLH-k 3. / Dessuten:
Hvis Gudmund, nu 16 år, i realiteten har en helt selvstendig
rett eller rettighet til å begynne på (en hvilken som
helst?) skole, også imot foreldrene sitt ønske, -
hvorfor så efterspørre, forutsette eller kreve
foreldrene sitt skriftlige samtykke om et samarbeide som de kanskje
egentlig av gode og ansvarlige grunner kan være imot? Er det i
realiteten likevel sånn sett foreldrene som bestemmer, ved
å
ha det siste og avgjørende ordet? For å kunne motvirke
umodne, uønskede eller uansvarlige ønsker i så
måte, ifra barnet under 18 år? / Et spørsmål
i så måte – som jeg her ikke skal gå
nærmere
inn på - er også hvorvidt Barnelovens § 32 også
er i strid eller konflikt med flere momenter eller punkter i samme
Barnelovens § 30 om foreldre-ansvaret? / Innholdet i § 32
går slik: ”Barn som er fylt 15 år, avgjer
sjølv
spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn
i eller ut av foreiningar.” / Mens § 30 er slik:
”Innhaldet i foreldreansvaret. / Barnet har krav på omsut
og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og
plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve
innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set.
Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine
interesser og behov. / Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til
å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte
for at barnet får utdanning etter evne og givnad. / Barnet
må
ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik
at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.
/ Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske
tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr.
3.” / Dessuten – videre: / Hvordan kan, bør eller
skal på den ene side foreldre, på den annen side
myndigheter og lov og rett, forholde seg korrekt og ansvarlig til
disse tingene? Og også barnet? / Hvis foreksempel – som i
Gudmund sitt tilfelle – barnet på 16 år insisterer
på å få begynne på Steinerskolen i Haugesund,
- mens minst en av foreldrene ikke ønsker dette men likevel
ønsker å forholde seg til faktisk gjeldende lov og rett?
Og minst en av foreldrene eller begge ikke ønsker en
(uspesifisert eller spesifisert) skriftlig samarbeids-avtale med en
kommunal Barneverns-tjeneste (Vindafjord kommune) som i lang tid
(siden mars 2006) har trakassert, krenket, truet og forfulgt familien
(og også deres hjemmeskole) meget så grovt? Hva da? Og
hva så? / Hvem og hva bør straffes? Eller hvilkne
konsekvenser bør en på et saklig og fyldig grunnlag og
nivå kunne snakke om – og forutseende kunne forholde seg
til?)) Ingeborg sa då at om foreldra nekta han skuleplass ved
ikkje å skrive under på papira frå skulen ville dei
gå inn å støtte Gudmund og sjå på om
foreldra på bakgrunn av dette skulle behalde omsorga for han.
Gudmund er over 15 år og derfor part i eigen sak. ((RLH-k 8:
Dette var vel ikke noe i det heletatt Ingeborg Nyland sa i
møtet?
Det var imidlertid far Rune som, på bakgrunn av Gudmunds sterkt
motstridende ønsker enn sine foreldre, eller eventuell
ugunstig eller ødeleggende innflytelse overfor resten av
familien, spurte om muligheten for foreldre å fraskrive seg
foreldreansvar og tilsynsplikt for barn. Dette var en mulighet som
Ingeborg Nyland i første omgang svarte bekreftende på. /
Iøvrig er vel også disse to setningene ifra Ingeborg
Nyland av interesse og verdt å stoppe opp ved – for å
fordøye og å forstå? Som vel også
fremgår
av saken og hva som hittil er sagt og kommentert så har vi som
foreldre foreløbig iallfall vanskelig for å forstå
både riktigheten og rettmessigheten av disse Ingeborg Nyland
sine ord, og håper i så måte på mere
klargjøring og opplysning. Og vi tror at mange med oss i
samfunnet vil kunne ha behov for en slik klargjøring og
opplysning. Også barn og ungdom i forhold til det å
overskride 15 år. /
Forholdet mellom over-ordnede og under-ordnede lover og paragrafer
har kanskje en viss betydning i så måte? Vi bare
spør
i så måte egentlig. Fordi vi har vanskelig for å
få
disse tingene til å stemme overens på en grei og
forståelig måte. / Et spørsmål nu mere i
forbifarten her, som forhåpentligvis ikke blir oppfattet som en
provokasjon, men heller som en undring - følgende: Er det det
Barnevern-tjenesten og Steinerskolen som ubesindig eller forhastet
forsøker å sabotere det almenne foreldre-ansvar og
foreldre-myndigheten, med henvisning til ubesindig og forhastet
under-ordnet lov-paragraf i norske Barneloven? Eller også enda
et, litt underfundig formulert - som indirekte og i realiteten vil
nekte eller fraråde Gudmund å begynne på
Steinerskolen i Haugesund, ved å forvente eller forlange
ansvars-fraskrivelse ifra foreldrene? / Iøvrig – for fra
vår side å være hypotetisk: Hvordan bør en
eventuell spesifisert samarbeids-avtale mellom oss og den offentlige
Barnevern-tjenesten og Steinerskolen i Haugesund vel kunne være?
/ Vi har enda flere, for oss viktige spørsmål. For
eksempel også dette: Bør kanskje helst og best forholdet
mellom hva som tidligere i denne saken har skjedd ifra
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side overfor vår
familie også ryddes opp i før vi går videre, og
ikke for langt, - fordi sammenhengen mellom det og hva som er saken
med hensyn til Gudmund i forhold til Steinerskolen i Haugesund er
intim og nær og viktig, også for Gudmund? Om enn Gudmund
for sin del enda ikke er klar over dette eller er seg det bevisst?))
Far sa han ikkje ynskte
å møte Berit Molbosæter (hun heter
Moldesæter).
Underteikna sa at B. M. ikkje ville møte på desse
møtene
då ho ikkje var sakshandsamar for familien.
Barneverntenesta kan
betala skulepengane for Gudmund som er eit beløp på 1190
kr. pr. mnd. då far har uttalt at han ikkje har råd eller
ynskje om å betala dette sjølv. Han ynsker heller å
bruke desse pengane til å kjøpe ein ny gard i
nærleiken
av heimstaden deira. ((RLH-k 9: Far Rune nevnte i møtet
at familien ikke har råd til eller ønske om å
betale slike skolepenger til Steinerskolen i Haugesund. Men at
våre
prioriteringer med vår begrensede økonomi er ganske
så
annerledes, - og at et av våre mål sånn sett har
vært og er å kunne kjøpe flere gårder –
i inn- eller utland – til beste for hele familien.))