-- Denne side:  20080609-Tilsvar-til-Haugaland-Tingrett-fra-adv-Helene-Cameron.html    


KOPI / AVSKRIFT: RLH 10.08. 2008.

Til:
Haugaland tingrett,
P.b. 385,
5501 Haugesund

 Oslo, 09.06.2008       

Fra:
Helene Cameron,
Frimannsgt. 24,
0165 Oslo


TILSVAR
TIL
HAUGALAND TINGRETT


Sak nr: 08-081491TVI- HAUG

Saksøkt:                   Rune Leander Hansen, Tindeland, 5568 Vikebygd
Prosessfullmektig:       Rettshjelper Helene Cameron, Sørbyhaugen 1b, 0377 Oslo

Saksøker:                 Trude Monica Hansen c/o Aud Signy Jakobsen, Skytebanevien1, 2256 Grue
Prosessfullmektig:   Adv. Trond Hjelde, postboks 267, 5501 Haugesund


*************

Innledning:
Saksøker og saksøkte har bodd sammen i over 24 år og har tilsammen 10 barn. Partene ble separert 17. desember 2007 men fortsatte å bo under samme tak frem til 3. april 2008. Denne dagen ble samtlige hjemmeboende barn bortført mot deres vilje av saksøker. Hun tok med seg barna til Grue i Finnskogen hvor hun oppholder seg hos en venninne ved navn Aud Signy Jakobsen. Far dro til Grue så fort han fikk vite at barna var der og opplevde at samtlige barn ga meget sterkt uttrykk for at de ønsket å reise hjem. De mistrives voldsomt på ukjent sted med ukjente omgivelser, omgitt av fremmede. De var meget lei seg for å ha blitt fjernet hjemmefra uten forhåndsvarsel og samtlige av barna, naturlig nok, savnet far sterkt. Far har politianmeldt forholdet da han mener at mor har, ved å utøve ulovlig selvtekt, ”kidnappet” barna.

Side 2:
Saksøker har nektet far enhver form for kontakt med barna siden de ble bortførte. Far har ikke oppsøkt saksøker og barna mer enn én gang i løpet av de åtte ukene de har oppholdt seg i Finnskogen og det benektes på det sterkeste at det har blitt fremsatt trusler overfor saksøker. Far benekter også på det sterkest å ha brukt vold overfor saksøker eller barna. Han er aldri tidligere anmeldt for voldsutøvelse mot familie eller andre og er heller aldri tidligere straffedømt.

Saksøkte og saksøker har overhodet ingen kontakt. Saksøker saboterer enhver form for kontakt mellom far og barna. Hun tillater heller ikke telefonisk/elektronisk kontakt mellom far og barna. Far har skrevet brev til barna men har ikke mottatt svar. Det tyder på at saksøker ikke har videreformidlet fars brev til barna. Prinsippet om rett for barnet til samvær med begge foreldrene er slått fast i barnelova § 42 første ledd. Far har rett til samvær med barna jf barnelova § 43 første ledd i den faktiske situasjon som nå har oppstått. Det må stilles store spørsmål ved mors omsorgs- og samarbeidsevner når hun i tillegg til bortføringen ikke legger til rette for samvær og/eller kontakt mellom far og barna.

Vindafjord Kommune har begjært omsorgsovertakelse for de umyndige barna. Saken behandles i Fylkesnemnda 16. juni 2008. Barneverntjenestens forfølgelse av familien er etter saksøktes oppfatning den direkte årsaken til partenes skilsmisse og påfølgende samarbeidsproblemer.

Meklingsvilkårene:
Partene ble innkalt til mekling den 19. mai kl 10 på Familievernkontoret i Haugesund. Mor som initierte meklingen møtte ikke. Foreldrene plikter å møte til mekling jf forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 7. Saksøker hadde samme morgen krevd mekling på telefon. Anmodningen ble avslått da saksøker i følge mekler Karin Naleys vurdering ikke fylte vilkårene for telefonmekling. Det ble følgelig ikke utstedt meklingsattest til saksøker. Saksøkte fikk utstedt meklingsattest hvor det står klart at saksøker ikke møtte til mekling og at hun ikke hadde gyldig grunn til fravær. Det tilligger mekler å avgjøre hvorvidt tvingende grunner foreligger som gjør at en part ikke plikter å møte.

Bevis 1: Meklingsattest utstedt til saksøkte

Side 3:

Som bevis nr 4. i begjæring om midlertidig avgjørelse er fremlagt kopi av meklingsattest hvor saksøker gir inntrykk av at dette er en attest som er utstedt til saksøker når det vitterlig er kopi av saksøktes meklingsattest. Saksøker har ikke blitt utstedt med attest. Meklers merknader om at saksøker ikke oppfyller vilkårene for telefonmekling er utelatt i kopi som er fremlagt som bevis av saksøker. Familievernkontoret v/ Karin Naley opplyste undertegnede i telefonsamtale 26.05.08 at merknader er falt ut grunnet en teknisk feil. Det beror videre på en inkurie at saksøker har fått kopi av saksøktes meklingsattest. Karin Naley bekreftet overfor undertegnede at det ikke forelå tvingende grunner som var til hinder for at saksøker kunne møte til mekling.

Lovens vilkår for å reise sak er dermed ikke oppfylt jf barnelovens § 56, 2. ledd idet saksøker ikke kan fremlegge gyldig meklingsattest.

Besøksforbud og trusler:
Saksøkte har ikke mottatt kopi av politianmeldelse og vedtak om besøksforbud er heller ikke forkynt saksøkte. Det er betimelig å stille spørsmål ved om disse påstandene fra saksøker medfører riktighet. Saksøker har ikke fremlagt kopi av politianmeldelsen ei heller begjæringen om besøksforbud. Dette betyr enten at påtaleansvarlig mener at vilkårene for å fatte vedtak om besøksforbud ikke er tilstede eller at besøksforbud ikke er begjært slik det hevdes.

Fysisk og psykisk vold:
Far avviser at han skal ha benyttet seg av systematisk voldsbruk og kategorisk tilbakeviser at vold er brukt som en oppdragelsesmetode overfor barna. Han stiller seg uforstående til sin kona og noen av de eldste barnas beskyldninger om voldsbruk. Han antar at de er utslag av den opprivende skilsmissen partene gjennomgår samt påkjenningen familien er utsatt for pga av forfølgelse fra barnvernstjenesten i Vindafjord. Far har plettfri vandel og har aldri tidligere blitt anmeldt for voldsbruk. 

Bevis nr 6 sakkyndig rapport og påstått psykisk lidelse:
Saksøker har fremlagt sammendrag av rapport utarbeidet av Kristin Westlye (bevis nr 6 i stevningen). Denne rapporten utgjør en del av den offentlige parts saksfremstilling i saken som skal behandles av Fylkesnemnda for sosiale og barnevernssaker i Rogaland 16. juni 2008. Rapporten har av saksøkte blitt forelagt en psykolog og forsker som av hensyn til far ønsker å være anonym. Vedkommende kommer med krass kritikk av Kristin Westlyes rapport. Det er på det rene at Westlye har aldri møtt far. Hun har likevel valgt å konkludere i sin rapport uten å ta

Side 4:

rimelige forbehold i sine drøftinger. Når far ikke har villet medvirke til Westlyes sakkyndig erklæring kan man i høyden komme med påstander om fars samarbeidsevner. At far (og mor) nektet å la seg intervjue av Westlye har for øvrig blant annet sammenheng med at familiens daværende advokat frarådet samarbeide med en sakkyndig utvalgt av en kommunal barneverntjeneste som så tydelig motarbeidet familien.

Westlye drar i det hele tatt sine konklusjoner alt for langt. Hun har ikke en gang samlet nok informasjon til å få samtlige og vesentlige sider av saken tilstrekkelig bevist og det foreligger ikke tilstrekkelig materiale til å trekke de bastante slutninger som hun gjør i sin rapport. En sakkyndig med integritet hadde avstått fra å påta seg oppdraget eller tatt langt flere forbehold, og latt sine drøftinger vært mer åpne. Det må stilles spørsmål ved om minstestandarden etter forvaltningslovens § 17 er oppfylt når rapporten er så mangelfull. Det er derfor ikke mulig å trekke bastante konklusjoner om fars psyke fra denne rapporten. Saksøker har krevd at den offentlige part utarbeider ny sakkyndig rapport, som møter et faglig forsvarlig nivå.

Far har kun hatt befatning med psykiatrien en gang for 30 år siden Far mener at det er stilt feil diagnose under tvangsinnleggelsen i 2007. Tvangsinnleggelsen ble påklaget til kontrollkommisjon og far ble utskrevet kort tid etter innleggelsen. Det er for øvrig svært vanskelig å se hva denne diagnosen bygger på. Far er aldri behandlet for en psykisk lidelse.

Hjemmeundervisning:
Rapporten til Westlye viser stor ubegrunnet skepsis til og har et ensidig negativt fokus på at Hansen barna har mottatt hjemmeundervisning. Faktum er at samtlige av barna klarer seg svært godt akademisk. Det må finnes rom for å akseptere hjemmeundervisning selv om den ikke følger strukturene man er vant med fra skoleundervisningen. Det vises til det store antall elever som ikke fullfører videregående og som ikke møter det samme akademiske nivået som Hansen barna. Barna har fått anledning til å utvikle sine iboende talenter i eget tempo og som resultat er språkmektige, musikkyndige og er svært kunnskapsrike. Hjemmeundervisning er kjent og akseptert i land som USA, Canada og Storbritannia som et fullverdig alternativ til skoleundervisning.

Hvis hjemmeundervisningen skal vektlegges i en vurdering av hvorvidt far er en egnet omsorgsperson må hjemmeundervisningen også vektlegges i en vurdering av hvorvidt mor er

Side 5:

en egnet omsorgsperson. Mor har flyttet til en venninne som selv her hjemmeundervist sine barn og Hansen barna er fremdeles hjemmeundervist på nåværende tilholdssted.


Særlige grunner jf barnelovens § 34:
I henhold til barneloven § 34 er utgangspunktet at foreldre som har vært gift, fortsatt skal ha felles foreldreansvar etter separasjon. Det kreves etter gjeldende rett særlige grunner for at foreldreansvaret i en slik situasjon skal tilkjennes en av foreldrene alene, jf Rt-2003-35. Det foreligger ingen særlige grunner som tilsier at saksøker skal ha foreldreansvaret for barna alene. Det er overhodet ikke holdepunkter som tilsier at far er en dårlig omsorgsperson. Han er tvert i mot en meget god omsorgsperson som gjennom nærvær og tilstedeværelse har sørget for en sammensveiset søskenflokk som er kunnskaps- og evnerike, talentfulle, omsorgsfulle, sosiale personer. Det hefter ikke forhold ved far som gjør at han er uskikket til å utøve foreldreansvaret.

Far har klart tilstrekkelig omsorgskompetanse. Samtlige av barna har bodd sammen med far hele sitt liv. Far har vært hjemmeværende og har hatt anledning til å undervise barna hjemme. Barna har nok en sterkere tilknytning til far enn det som ellers er vanlig mellom fedre og sine barn. Far har vært stabilt tilstedes i hele barnas liv og gitt dem trygghet og kontinuerlig omsorg. Far har nok stilt opp mer enn fedre flest for sine barn. Barna er det vesentligst innhold i hans liv. Felles foreldreansvar innebærer at barnets bånd til sin far opprettholdes og ikke avskjæres fullstendig. Det siste ville være svært uheldig.

Barnets beste:
Det skal ved avgjørelser om foreldreansvar først og fremst legges vekt på hva som er det beste for barnet, jf. barneloven § 48. Det hefter ikke spesielle forhold ved noen Hansen barna som krever spesielle ordninger. Barna er godt utrustet og har overhodet ingen adferds- eller lærevansker.

Det kan ikke legges vekt på erklæringen (stevningens bevis nr 3) fra de tre eldste Hansen barna. Det er kun Gudmund som er omfattet av barneverntjenestens begjæring om omsorgsovertakelse da de to øvrige barn, Balder og Idun, er myndige. Det fremstår som innlysende for saksøkte at stevningen er et desperat påfunn i et forsøk på å unngå omsorgsovertakelse av barnevernet vis-a-vis mor. Erklæringen fra Gudmund, Balder og Idun

Side 6:
må ses i lys av dette. Saksøkte er av den bestemte oppfatning at saksøker ikke mener at saksøkte er uegnet som omsorgsperson. Saksøker er klart påvirket av barneverntjjenestens oppfordringer om å flytte fra saksøkte. Saksøkte er videre av den oppfatning at barna er under et sterkt press fra mor og mors venninne til å stille far i et negativt lys fordi saksøker mener at dette vil være til hennes fordel under fylkesnemndsbehandlingen.


Avslutningsvis:
Far innser at forholdet mellom ham og mor er nå avsluttet men mener at dette ikke skal være til hindre for en ordning med delt foreldreansvar samt delt daglig omsorg for barna.


 
********

Med forbehold om ytterlige anførsler og bevistilbud/ vitneførsel fremmes på vegne av Rune Leander Hansen etter dette følgende forslag til

PÅSTAND:

A.  I HOVEDSØKSMÅLET
     Prinsipalt
  1. Saken avvises. Lovens vilkår for å reise sak er ikke oppfylt jf barnelovens § 56, 2. ledd idet saksøker ikke kan fremlegge gyldig meklingsattest. 
     Subsidiært
  1. Begjæringen tas ikke til følge. Det foreligger ikke særlige grunner som tilsier at saksøker skal ha foreldreansvaret alene.
  2. Foreldrene deler den daglige omsorgen for barna. 
     Endelig
     4. Ingen av partene tilkjennes saksomkostninger


  B.  I DEN MIDLERTIDIGE AVGJØRELSEN:
       Prinsipalt
        1. Saken avvises. Lovens vilkår for å reise sak er ikke oppfylt jf barnelovens § 56, 2. ledd idet saksøker ikke kan fremlegge gyldig meklingsattest.

 Side 7:
     Subsidiært

     1.  Begjæringen tas ikke til følge. Det foreligger ikke særlige grunner som tilsier at saksøker skal ha foreldreansvaret alene.

     2.  Foreldrene deler den daglige omsorgen for barna

     Endelig
.
     4.  Ingen av partene tilkjennes saksomkostninger





Oslo, 9. juni 2008
 
 
Helene Cameron
Allmennpraktiserende rettshjelper/jurist
Rettshjelperbevilling fra Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet
Tilknyttet rettshjelperkjeden Webjuristene


Tilsvar sendes i 4-fire eksemplarer til Haugaland tingrett samt 2-to-eksemplarer til motparten

---

Webjuristene
- en kjede av selvstendige rettshjelpere,
Frimannsgt. 24,
0165 Oslo
E-post:  post@webjuristene.no
Fax: 22 20 63 31
www.webjuristene.no

Rettshjelper: Helene Cameron
E-post: helene.cameron@webjuristene.no
Tlf.: 22 49 03 00
Fax: 22 49 03 01
Org.nr.: 990 781 087 MVA
Klientkonto: 5082.08.76242
Driftskonto: 5082.08.62446


---