-- Dagboks-notater, onsdag 13. august 2008, Vinberget:
VEDLEGG anke 26.08. 2008 RLH ( ekstern )
Temperaturen 11, 8 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og finvær utover dagen, lett overskyet formiddag.
---
Jeg ble ferdig med et nytt Prosesskrift i dag ved 12-tiden. ( ekstern ).
Som svar på et kort et ifra Trude i går. ( ekstern ).
---
Berit Lie telefonerte i dag. Hun hadde hørt det var
mye spetakkel. Snakket bare litt med henne. Hun skulle telefonere Trude
også.
Jeg glemte å advare henne imot at Trude er meget løgnaktig.
---
Jeg håper og tror at galskapen blir stoppet i
Haugaland tingrett i morgen og ungene nu komme hjem og gjenoppta sitt
liv.
I første omgang nu at de stopper Trude, og dernest Iren K. Hebnes.
De må stilles til ansvar for hva de har gjort.
Selvfølgelig må de det.
Mye av den allmakten Iren K. Hebnes så langt i denne
saken har hatt skyldes ikke bare at hun er leder for
kommune-administrasjonens Barnevern-tjeneste. Men også at hun
ikke har skrupler med hensyn til på ondsinnet vis å
misbruke den makten hun i sin stilling har.
Når hun for eksempel 26.05. 2008 klokken 16.50
telefonerer Barnevern-vakten i Sør-Hedmark og blandt annet
forteller de at Rune L. Hansen er sinnssyk og nylig har vært
tvangsinnlagt!
Hvilket det står om i Rapporten datert samme dag ifra Barnevern-vakten i Sør-Hedmark. ( ekstern ).
Hva hun ikke forteller er at diagnosen er hennes egen som
falsk psykiater og at det var hun selv som 08. januar 2007 fikk ham
tvangsinnlagt for som bøddel å til-intetgjøre
familien Hansen fordi Rune L. Hansen skriftlig offentliggjort hadde
påpekt dumheter og lovstridigheter begått i regi av henne!
For her nu bare å nevne en liten katastrofal smule
av den uhyrlige mengde ondskap og kriminelle aktivitet hun står
for.
Både hun og Trude bør snarest stilles til
ansvar for hva de har gjort og hva de holder på med, og
dømmes og straffes i henhold til den norske Straffeloven.
Den norske Straffeloven ( ekstern ) er genial og god og en nasjonal skatt den!
Ment for de som ikke kan rette seg efter De 10 budene og
Jesu Kristi lære, som den nasjonale norske Grunnloven har
påpekt for oss som rettesnor.
Kanskje Trude og Iren K. Hebnes havner i det samme fengselet?
---
*****
--14--
-- Dagboks-notater, torsdag 14. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 9 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og finvær.
---
Jeg har i dag vært i Haugaland tingrett fra klokken
9 til 14. Og Trude og hennes advokat Trond Hjelde. Og den kvinnelige
dommeren.
Dermed blir det nu interessant å se om det fortsatt er Iren K. Hebnes som rår, eller lov og rett?
Trude var - som forventet - møtt frem med bare
løgner og egoisme. Som hun likefrem, selvgod og troverdig
presenterte.
Hun kan høres troverdig ut, men lyger tidvis i alt og det meste.
Og får også andre med seg i løgner og lovbrudd.
Løgnen har tilsynelatende den fordel at sannheten kan
være hva som helst for den. Efter som den i øyeblikket
eller stunden syns eller tror vil være til sin fordel.
Og den som skriker og skråler mest blir i dårlige eller sløve omgivelser best hørt.
Dommeren gjorde både meg og Trude oppmerksom
på at strengt straffeansvar er pålagt med hensyn
til å snakke sant der i retten. Men det betydde der i dag likevel
ikke noe fra eller til for Trude.
Det var ikke flere der i rettslokalet, og ingen lyd-opptak
ble gjort. Ordene var med andre ord temmelig så flyktige.
Og alle vurderinger og avgjørelser nu i denne omgang opp til den ene dommeren.
Det virket alt i alt på meg som at dommeren i en
viss grad var ute efter å få frem gode og ønskede
svar ifra Trude og kanskje motsatt ifra meg. Det er mulig jeg tar feil,
men dette bekymret meg.
Dommeren informerte greit og tydelig, tror jeg, da jeg
spurte om begivenhetens og sakens tidsforløp og slikt noe.
Helt uvant og nytt for meg å være der og det
føltes som et handicap og en svakhet og bekymret meg.
Dommeren virket iøvrig som å ha det noe travelt i forhold til spesielt meg og min side av saken.
Hjemmeundervisning for barna var naturlig nok uaktuelt for
Trude. Selv om hun snakket om hjemmeundervisning kanskje for noen av de
minste barna - hvis Iren K. Hebnes efter hvert kanskje kunne gå
med på slikt noe.
Hun sa hun håpet på å kunne bo i Haugesund, i nærhet av Balder og Gudmund.
Hennes advokat Trond Hjelde skrøt av hennes
kidnapping av barna! (Som også Åse Kristensen - av grunner
hun selv bør svare for - har gjort.)
Ingenting nytt ble iøvrig sagt eller
hevdet ifra Trude sin side, alt dreide seg om å fremheve
Iren K. Hebnes sine ord og påstander. Bortsett fra at Trude sa at
hun nu synes samarbeidet med Iren K. Hebnes går godt.
Trude ga ikke noe egentlig svar på hvorfor hun
også nu efter at ungene ble bortført til Åse
Kristensen har nektet kontakt mellom ungene og meg og deres farmor og
Idun og andre. Bortsett fra at hun sa at det ikke nyttet å snakke
med meg eller farmor. (Som om hun i det heletatt har prøvd!) Men
det at ungene av meg 04. juli 2008 ble
hjemførte til sitt hjemsted betegnet hun som et
"prøvesamvær".
Hun var tydelig nok ute efter et påskudd for igjen
og videre ifra sin side å kunne forhindre samvær og
kontakt.
Dommeren ser forhåpentligvis både dette og
Trudes kriminelle bestrebelser på å tilrane seg falsk
familiestand - og alt det andre kriminelle og dårlige ifra Trudes side
iøvrig!
Trude tror og tenker at det er sine unger, og også
at hun har enerett på å snakke med de og å være
sammen med de!
Det er et eller annet skikkelig psykt med henne sånn sett.
Trudes advokat sa at alt det jeg på så
forskjellig vis beskylder Trude for, selvtekt, kidnapping, fangehold,
løgnaktighet, osv., tvertimot passer på meg!
Advokat Trond Hjelde var tydelig nok lite interessert i
sin troverdighet eller om det han sa var sant eller ikke, men var
tydelig bare opptatt av å si hva som helst, sant eller ikke,
forvridninger og halvsannheter, ment til fordel for Trude og for
å sverte meg. Og da var det i hovedsak Iren K.
Hebnes sine sammenhopede løgner og forvridninger han
brukte.
Også i sin form "hvitvasket" av Westly og Fylkesnemnda.
Han tok også iøvrig i bruk simpleste slags
knep. Som for eksempel ved de avsluttende innlegg ifra begge partene,
da jeg begynte å snakke løftet han med stor tydelighet ene
hånden oftere enn hvert minutt for å med tydelighet se
på klokken sin, samtidig som han fremgav et uttrykk for å
være uinteressert. Bare for å distrahere og forstyrre og
for at jeg skulle få si minst mulig. Og for demonstrativt å
antyde at nu hadde vel jeg sagt nok og burde snart alt og det hele
være ferdig.
Jeg iakttok dette og gjorde ham og de andre efter litt
også oppmerksom på det, og sa til dommeren og de
tilstedeværende at slike usle knep og grep og andre frekkheter
var så typisk for motparten.
Slikt noe og tilsvarende er i det heletatt interessant
å legge merke til hos innstuderte manipulerende og uredelige
mennesker.
Dommeren ble forundret da det ble spørsmål om
samvær, om hva henholdsvis Trude og jeg kan tenke seg å
ønske for den annen part. Da jeg svarte: - Så mye hun
ønsker. Bare hun ikke kan kidnappe barna, og det kan hun neppe
om jeg tilkjennes foreldreansvaret og den daglige omsorgen for barna.
Jeg ønsker optimalt alt best mulig for alle parter og
særlig for barna. De er glad i sin mor også, selv om de
så absolutt helst vil være hos pappa. Både jeg og
barna ønsker henne i optimal nærhet. Hun er deres mor.
Trude på sin side, som før meg ble spurt om
det samme, snakket om samvær under tilsyn og efter Iren K. Hebnes
sine ønsker!
Det ble ifra dommeren sagt at en sakkyndig psykolog av
retten var blitt oppnevnt for å ta kontakt med partene og for
å få snakket med ungene før rettsmøtet i dag,
og at hun ikke visste hvorfor så likevel ikke var skjedd.
Hun sa også at neste rettsmøte,
ordinært rettsmøte, må bli meget snart, men trolig
ikke kan komme til å bli før i januar neste år!
Jeg sa at dette var alt annet enn snart og at store skader
i mellomtiden ganske sikkert vil ha skjedd hvis ungene imens skal
være hos Trude. Og at det foreligger mange særlige grunner
for at ungene imens ikke bør være hos Trude.
Og at "midlertidig" og forhastet avgjørelse og
innskrenket rettsbehandling som den nu i dag i tilfelle av at de imens
skal være hos Trude i så fall ligner mere å egentlig
være en permanent avgjørelse, og egentlig er videre
å fremskynde og å tilrettelegge for en slik endelig og
permanent avgjørelse.
Bare ett av mine oppførte vitner fikk i dag snakke, litt. Trygve Einar Gjerde, pr. telefon.
Og hvorfor bare ett av vitnene?
Dommeren sa at en avgjørelse nu ifra hennes side vil foreligge i løpet av neste uke.
Alt i alt opplevde jeg hele rettsmøtet i dag nærsagt som å se en nokså dårlig film.
---
Jeg og Idun kjørte tidlig idag herifra til
Haugesund. Og Idun har vært hos Henriette imens i dag. Efter
rettsmøtet ble Idun telefonert ifra Trude som sa hun
ønsket å snakke med Idun og spurte om Idun ville komme
hjem til Gudmunds leilighet i Haugesund for å snakke med henne.
Det ville Idun, og jeg kjørte Idun og Henriette dithen. Jeg
tenkte jeg samtidig skulle se og høre efter om Gudmund hadde
tatt skoene mine den dagen han gjorde innbrudd og kidnapping her sammen
med Trude, så jeg ble med opp til leiligheten hans også.
Balder var der også. Og Solborg! Men ikke Trude, og ikke skoene
mine. To par. Solborg ble glad for å se meg og vi fikk snakket og
hilst en stund. Balder telefonerte Trude og sa sykt nok at jeg var der
og holdt på med å smigre Solborg. Jeg sa til ham at han vel
heller burde telefonere politiet og si at jeg var der og holdt på
med å smigre Solborg. Trude sa til Balder at hun og Tormod var i
gågaten i Haugesund og så på vei til Gudmunds
leilighet, og at hun ville de skulle ta med seg Solborg dithen for
å møtes på halvveien. Gudmund og Balder og Idun og
Henriette tok efterpå med seg Solborg og gikk dithen. Jeg ville
selvfølgelig ikke ta farvel med Solborg og forsøkte at
hun ikke skulle se meg da de gikk. Idun bar da Solborg og Idun
misforstod tankeløst litt og gjorde Solborg oppmerksom på
hvor jeg stod for at vi kunne si farvel til hverandre, hvilket jeg jo
ikke gjorde. Jeg rakk så vidt å riste på hodet, for
med det å si nei til Idun - men Idun skjønte det litt for
sent. Og jeg sa til Idun som da var omkring 20 meter unna, at det er
ikke jeg som forlater Solborg.
Altså det hele der både trist og gledelig samtidig.
Men mest av alt, som jeg i leiligheten til Gudmund sa til
både Gudmund og Balder, at det er meget trist å se
mennesker u-menneskeliggjøre seg. Å se mennesker bli til
menneske-monstre. Jeg siktet da til Trude, Balder og Gudmund. Balder
kommenterte med noe som var ment å si at de ordene heller gjelder
meg.
Idun sa hun kommer til å bli i Haugesund til i
morgen og at hun håper på å få snakket med
Trude og på at Trude har noe som helst forstandig eller av
betydning eller av interesse å si, og at de egentlig får
snakket sammen.
---
Lov og rett synes som å ha særdeles dårlige vilkår i Norge nu i vår tid.
Menneskelighet, anstendighet og saklighet også.
Det er fortsatt hva en med et passelig ord kan kalle for
Arbeiderparti-ideologien som hærjer og ødelegger verre enn
verst!
Stadig verre og verre!
---
*****
--15--
-- Dagboks-notater, fredag 15. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 9, 1 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 22 her ute i dag på det
høyeste.
---
Jeg gjorde de tilstedeværende i retten i går
oppmerksom på det utspekulerte bedrageriet og løgnene i Fylkesnemdas skriv
om vedtak fattet 27.06. 2008. ( ekstern ). Det er for eksempel utspekulert utformet
så det skal være vanskelig å se forskjell på
hva som er vedtak og hva som er vurderinger, bemerkninger og
kommentarer. Og er utspekulert utformet så det skal være
bortimot umulig å anke. Og for at det skal se ut som at Iren K.
Hebnes ikke fikk medhold i sin Begjæring. Og for at Iren K.
Hebnes skal få det nøyaktig best mulig slik hun
ønsker!
Det så ut til at dommeren reagerte på dette jeg sa der.
Det burde hun iallfall!
---
Trude og hennes advokat var i tingretten i går
nokså opptatt av et papir med en slags skriftlig avtale som ble
gjort mellom Trude og meg rett før jeg og ungene kjørte
ifra Lygrepollen. Trude kom nemlig da med et papir og sa at hun ville
ha meg til å underskrive på at jeg ikke skriver noe
på Internettet om at ungene skal være hjemme sammen
med meg, fordi hun fryktet at Iren K. Hebnes skulle få vite det,
sa hun. Jeg sa at det er ikke noe å frykte for, det kan ikke Iren
K. Hebnes gjøre noe med og at det er tingretten som skal ta
videre avgjørelse, men at jeg underskriver på
nærsagt hva som helst for at ungene og jeg nu kan kjøre
hjem. Trude nedskrev i all hast noe på papiret og sa hvor jeg
skulle underskrive. Jeg kikket nesten ikke på det som stod der i
det heletatt og vet heller ikke om jeg hadde brillene på meg. Jeg
var nokså uinteressert i det hva hun skrev i forhold til det at
vi nu skulle kjøre hjem. Og det gjorde vi straks efterpå.
Rett utenfor huset kom Åse Kristensen gående og Trude ba
også henne om å underskrive på papiret, og det
så jeg at hun gjorde ved kjellertrappen der.
Trude følte seg sikker på at hun hadde gjort
en stor seier i og med skrivet med vedtak ifra Fylkesnemnda, og sa i
telefonen til meg at hun nu vil forholde seg til lov og rett. Og at
både hun og Veronika (Åses svigerdatter, gift med Dag) vet
at det er både lovstridig og uriktig å nekte samvær
og kontakt mellom ungene og meg. Det var nye og gode toner, tenkte jeg.
Hun sier at hun nu skal forholde seg til lov og rett!
Derefter denne fredagen kjørte jeg og ungene
hjemover. Jeg forstod det på Trude som at hun trodde at jeg
skulle kjøre ungene tilbake dit igjen søndag kveld. Da vi
var på vei hjemover tenkte jeg at det viktigste nu kanskje er at
ungene nu hjemføres, til der hvor de faktisk og i henhold til
lov og rett bor.
På hjemveien kjørte vi forbi der hvor Trygve
Einar Gjerde og hans familie bor. Vi kjørte derfor innom der for
et besøk og ble der en stund. Jeg luftet mine tanker for Trygve
Einar, og sa at jeg kanskje ikke kjører ungene tilbake dit
igjen, slik som Trude tror. Trygve Einar sa at jeg ialfall ikke
må kidnappe ungene slik som Trude har gjort. Å
hjemføre ungene er ikke å kidnappe ungene, sa jeg.
Da vi var hjemme forstod jeg bedre og bedre at ungene var
hjemførte og at alt sånn sett var som det skulle
være, og at ungene selv ikke ønsket tilbake til Trude og
Åse igjen. Ungene ville være hjemme de. Trudes kidnapping
var ferdig. Jeg var derfor forpliktet til ikke å kjøre
ungene tilbake til Trude og Åse igjen.
Ingen kan dermed si at jeg kidnappet ungene. Jeg var
forpliktet til å vise såpass ansvarlighet, hva Trude enn
trodde. Jeg måtte gjøre hva som var rett og riktig.
Ikke mange dagene senere kom Trude for igjen å
kidnappe ungene. Det var tirsdag 08. juli 2008, da hun kom her sammen
med Balder, Gudmund, Ørjan, Geir Nilsen og Åse. Det var da
de forsøkte å bryte seg inn i huset her og jeg måtte
telefonere politiet. Politiet gav de beskjed om å forlate
området. I mellomtiden hadde de ødelagt døren her,
som Ørjan sparket på, og tappet luft ut av begge
fronthjulene på en bil samt Ørjan stjålet og solgt
(til Balder) alkohol ifra naboeiendommen her hvor de også
ødela på en garasje og på en teltduk.
Dette politi-anmeldte jeg skriftlig.
Trude politi-anmeldte imidlertid straks også meg -
for å ha bortført ungene! Samtidig som hun også
sendte et Prosesskrift datert 11.07. 2008 til Haugaland tingrett, med
en begjæring om "en midlertidig avgjørelse uten muntlige
forhandlinger jf. barneloven § 60" - hvor hun fører
Haugaland tingrett bak lyset og straks datert 14.07. 2008 får
medhold i en midlertidig kjennelse. Samtidig som hun forlengst er
politi-anmeldt for kidnapping med mere i en meget så alvorlig og godt dokumentert sak
som er til behandling hos påtalemyndighetene!
Da de forsøkte å trenge seg inn i huset her
sa jeg at jeg telefonerer politiet hvis de ikke slutter. Og at Trude
kan få snakke med både meg og ungene om hun ønsker
det. (Jeg gjorde selvfølgelig lyd-opptak av det hele.) Trude sa
at ungene ikke kan være hjemme for da kommer Iren K. Hebnes og
tar de. Og at hun var livredd for at Iren K. Hebnes får vite at
ungene er hjemme. Jeg sa at det var tull og tøys og ingenting
å være redd for hvis det ikke er noe spetakkel. Men at hvis
hun fortsetter med å lage spetakkel må jeg telefonere
politiet, som så antagligvis vil kontakte Iren K. Hebnes hvis det
blir mere spetakkel. De fortsatte likevel med å hærje
på huset her - og jeg måtte telefonere politiet og gi
beskjed om hva som skjedde. Det sa jeg også til Trude at jeg
gjorde - og at de nu må oppføre seg. De fortsatte med
å hærje på huset her, var truende og laget mere
spetakkel. Jeg sa at jeg igjen må telefonere politiet hvis de
ikke holder opp og at Trude heller får snakke hvis det er noe hun
vil snakke om. Da de videre fortsatte å hærje på
huset måtte jeg igjen telefonere politiet. Politiet sa da at de
skulle telefonere Trude og snakke med henne. Efter en stund ble det
så rolig her ute og Trude med sin bande forlot eiendommen her og
naboeiendommen.
Tirsdag 22.07. 2008 kom Trude igjen for å
bortføre ungene. Da sammen med Gudmund og muligvis Balder og
flere til?
Det var da Gudmund klatret opp til et vindu i 2. etasjen
her som han knuste glasset i og åpnet og klatret inn. Jeg var da
ikke hjemme. Frøydis telefonerte da til meg. Jeg satt da til
avhør hos lensmann Nesby i Ølen - for å bli
avhørt på grunn av Trude sin politi-anmeldelse av meg for
å ha hjemført barna! Frøydis var meget så
forskrekket og fortvilet og snakket også med lensmann Nesby. Hun
var meget så redd for at de igjen ble kidnappet. Hvilket de da
faktisk ble, alle de 6 ungene igjen. (De tok da samtidig med seg blandt
annet to par sko av skoene mine. Og nøkkel-hanken med
nøkler til dørene her og ene fryseboksen i kjelleren. Jeg
skiftet derfor ut låsene til alle dørene forleden dag.
Henvendelser om nøklene ble ikke besvart. Og det lå en
knust vase utenfor vinduet på nordsiden her, som stod
vidåpent. I annen etasjen ved vindus-ruten som var knust lå
på gulvet noen veltede og også noen ødelagte
pynte-gjenstander.) Lensmannsbetjent Nesby og Skjold kjørte meg
hjem og ble med hjem her for å se hva som var skjedd.
Trude hadde imidlertid da Kjennelsen ifra Haugaland
tingrett i sin lomme. Det til tross var det igjen vel selvtekt og
kidnapping det hun og Gudmund gjorde? Med velsignelse ifra Haugaland
tingrett? Og med velsignelse ifra politiet?
Og efter instruks eller beskjed ifra Iren K. Hebnes?
Det er derfor og slik Trude nu igjen har ungene hos seg
der hos Åse Kristensen, i Fusa kommune på Tysnes.
Takket være sin løgnaktighet, selvtekt og lovstridigheter. Nu igjen!
---
Og i disse dager er antagligvis også Trude sammen
med mormor i Haugesund for å finne ut av hvor Trude skal bo hen,
tror jeg. Med seg av ungene har hun antagligvis bare Solborg og
Tormod.
---
Trude ble av Iren K. Hebnes grovt og umenneskelig truet
samtidig som hun ble lovt "gull og grønne skoger" for å
svikte våre barn og deres far, sin ektefelle.
Trude er nu desperat ivrig efter premien og lønnen for ugjerningen.
Og Iren K. Hebnes må stadig, også via sine
medspillere, gi henne litt og nytt håp for at ikke det hele skal
stoppe opp.
En interessant og tankevekkende situasjon.
Og alt har enda ikke gått helt så enkelt som de begge håpet på.
---
Det at jeg ikke engang får snakke med mine egne barn
og de med meg skjønner nærsagt alle og enhver hvor
fullstendig galt og også lovstridig er, bare ikke Trude og Iren
K. Hebnes.
De er også sånn sett galskapen, det perverse og ondskapen i vold.
Forunderlig sykt.
Straks efter at jeg i eftermiddag skrev de siste par
linjene over her telefonerte jeg til Åse, som tok telefonen, og
spurte om å få snakke med Frøydis. Åse sa hun
og de andre barna mine ikke var inne nu, men ute. Jeg spurte om
Åse kan be Frøydis om å telefonere meg, hvilket
Åse sa hun skal si til Frøydis.
Om hun faktisk kommer til å si det til Frøydis vet jeg ikke.
---
Jeg telefonerte endel forskjellig og ved 17.30-tiden
igjen til Åse Kristensen, i tilfelle Frøydis imens hadde
telefonert meg. Det var Veronika som tok telefonen. Jeg ba om å
få snakke med Frøydis. Hun sa at hun ikke var der, men at
hun var på vei hjem nu. - Er Frøydis nu på vei hjem?
spurte jeg. - Nei, Trude, sa hun. - Jeg ba om å få snakke
med Frøydis, ikke med Trude, sa jeg.
Det kunne jeg ikke få, iallfall ikke før
Trude kom hjem, sa Veronika. Og hvorfor ikke det da? spurte jeg.
Det svaret hun ga forskrekket meg fullstendig. Jeg skal
her ikke gjengi ordrett hva som ble sagt, men innholdet og hva som
hørtes ut til å ligge i det. Hun har gjennom å
snakke med Trude - og sin svigermor Åse? - og å se i visse
saksdokumenter forstått det slik at jeg er en eller annen slags
sinnssyk, farlig voldsmann! Og som er fratatt foreldreansvaret for
barna!
Og slikt noe er det altså de nu holder på å hjernevaske barna med!
Trude og de der i Lygrepollen!
Og slik er det altså de er.
Den overdådige frekkheten ifra Trude går stadig lengre og lengre.
Det var jo slikt noe som ble antydet ifra Trudes advokat
Trond Hjelde også, da han for retten i går fremførte
ønske på vegne av trude om såkalt "samvær under
tilsyn", og samtidig fremla to dokumenter angående regelverket for
slikt noe!
Jeg har nu kikket litt på dette regelverket og
på hva det dreier seg om. Og det dreier seg om nettopp slikt noe!
Samvær inntil opptil 16 timer pr. år, under
streng bevoktning i spesielle rom i lokalitetene til Familievernkontor,
osv., osv.! For å beskytte barna imot sinnssyke eller farlige
voldsmenn, etc.!
Trude har tydeligvis lært en hel del ifra Iren K. Hebnes!
Og det selv-avslørende i alt dette skal liksom ikke for Trude sitt vedkommende Haugaland tingrett se?!
Spørsmålet er vel snarere om dommeren i
Haugaland tingrett kommer til å tilkjenne Trude samvær
under tilsyn!
Dette er imidlertid og iallfall alvorlige saker.
Meget så alvorlig.
Det har det jo hele tiden vært, og særlig i de
siste fire måneders tid, og rett og slett stadig verre og verre
og mere og mere desperat frekt og selv-avslørende.
Og Gudmund blir skritt for skritt mere og mere delaktig i
stadig verre kriminelle forhold, uten at han selv synes som å
merke det! Opplært av sin egen mor og sin egen eldste bror!
---
Møtet i Haugaland tingrett i går varte som jeg sa ifra klokken 9 til 14.
Motparten og dommeren mente da at saken var tilstrekkelig
opplyst, hvilket jeg ikke mente og jeg ville ha mere tid til. Det fikk
jeg ikke. Det bekymret meg. Men det at dommeren dog mente at saken var
tilstrekkelig opplyst og presentert betyr kanskje bare at en rettferdig
og riktig avgjørelse i forhold til de virkelige og faktiske
forhold nokså uproblematisk vil komme til å foreligge?
Det bør det jo iallfall bety.
At barna videre skal være hos Trude vil
være å videreføre og å forsterke
galskapen og det kriminelle. Og å ta ifra de deres hjemsted,
integritet og far. Det vil være særdeles grovt å
mishandle både de og deres far.
Hvem gjør seg vel medskyldig og delaktig i noe slikt?
All den psykiske, mentale og fysiske styrke og helse
jeg med mitt liv og min omsorg har tilført og gitt barna er
nu allerede i ferd med å nedbrytes og å
ødelegges.
---
*****
--16--
-- Dagboks-notater, lørdag 16. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 6, 9 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og finvær hele dagen. Modne plommer av flere forskjellig slag hver dag.
---
Og alt og det hele av ødeggelsen utgått ifra
Olav Høstad og Iren K. Hebnes, pisket opp av hysteri, dumhet,
svik og ondskap! Og sånn sett også ifra Trude.
---
Trude prestere i Fylkesnemnda å si at hun alene har
æren for hjemmeundervisningen av våre barn, for derefter nu
et par måneders tid efterpå med samme munn å si at
hun knapt er kompetent til noen slags hjemmeundervisning i det
heletatt! Og det er hun ikke heller. Og absolutt ikke i forhold til
disse barna sine behov og ønsker.
---
Da Balder i mai 2006 flyttet hjemmenfra var Trude
også stolt over Balders ferdigheter, talenter og kunnskaper.
Meget så stolt. Mere enn meg. Hun forstod ikke at slik er det i
vår familie, for barna i vår familie, fordi de har en
så god hjemmeundervisning og omsorg. Og hun trodde at Balder var
ekstra spesiell i så måte. Så spesiell at hun endog
ville erstatte barnas egen far og lærer, deres pappa, sin
ektefelle, med Balder!
Men også fordi hun ville vise uavhengighet og
selvstendighet i forhold til sin ektefelle, fordi dette var forventet
og forlangt av både henne og Balder ifra Iren K. Hebnes!
De andre barna våre så Trude i langt mindre grad i forhold til Balder.
Og med Balder fikk hun et slags felles mål.
Samhold, tillit og trivsel var absolutt ikke verdsatt av Iren K. Hebnes!
Både Balder og Trude gjorde seg derefter mere og mere til representanter for egoisme, verre og verre.
Og galskapen og egoismen tok overhånd.
Så heldig vi er som har så ekstra flinke, talentfulle, sterke og friske unger, tenker Trude.
Og da særlig Balder, tenker hun. Eldste barnet, nu 22 år.
Så utrolig, tenker hun.
Så selvfølgelig, tenker jeg.
---
Rolf Jakobsen og Trude har nu iallfall det til felles at de "snakker stygt om" Aud Signy Jakobsen.
Som jeg forstår det på Aud Signy Jakobsen
så sviktet Rolf henne og barna og deres hjemmeundervisning til
fordel for å "samarbeide" med en truende og ondskapsfull
såkalt kommunal Barnevern-tjeneste.
I allfall det til felles med Trude.
Det "samarbeide" det var snakk om, så vidt jeg
forstår det, var ikke noe egentlig samarbeide, men underkastelse,
barnemishandling og til-intetgjørelse.
---
Trude var i går hos NAV / Trygdeetaten i Haugesund,
var det noen som sa. Og derefter hos Berit Lie i Sveio, med Solborg og
Tormod. Vi kjenner henne ifra mange år tilbake.
---
Trygve Einar Gjerde, Lollike og arkitekten kom her ved
11.30-tiden i dag. Det nye huset kommer et skritt nærmere å
realiseres.
Jeg var og hentet Idun i Skjold ved 20-tiden i går.
Hun kom med bussen. I dag fikk hun pr. telefon spørsmål
ifra Trude om hun vil være med til Åse Kristensen i
Lygrepollen i Nordtveitgrend i Fusa kommune (på Tysnes), hvilket
Idun sa ja til. Hun vil snakke med både Trude og ungene. Å
få snakket med Trude har vært vanskelig for henne så
langt, fordi Trude sier særdeles lite og minst av alt om noe av
det som foregår - og fordi omtrent absolutt alt skal være
så hemmelig ifra Trude sin side. Trude skulle komme og hente
henne, i en bil kjørt av Rolf Jakobsen! (Det var iøvrig
han som hadde kjørt Trude og de minste ungene ifra Finnskogen og
til Åse Kristensen. De hadde da først overnattet hos Rolf
Jakobsen. Og det var han som hadde betalt togreisen til Idun og de tre
største barna - til Åse Kristensen.)
Rolf Jakobsen og Trude med Solborg og Tormod kom ved
15.30-tiden, men ikke nærmere her enn en halv kilometer. Hun
benyttet såvisst ikke anledningen hverken til dialog eller til
samvær og kontakt for barna. Hun ville ikke at de skulle
kjøre nærmere hithen. Fordi hun nu overfor Rolf og andre -
og også overfor retten - forsøker å fremstille det
som at jeg er en fare både for henne og for ungene! - Det er helt
tullete, sier Idun. Og det sier jeg også, mildt sagt.
En skal måtte lete lenge for å finne noen
så fredelig, mild, sindig, tålmodig, rettskaffen, saklig og
ryddig som meg her til lands. Og så av Trude nu å bli
fremstilt som hun nu forsøker seg på! Det er så
virkelighetsfjernt og absurd som noe bare kan bli - og tydelig nok
lært av Iren K. Hebnes.
Jeg har aldri det minste som helst noensinne i mitt liv
hverken vært truende, aggresiv eller voldelig overfor Trude og
har aldri noensinne hverken slått eller sparket henne eller
på noe vis gjort henne vondt. Ikke det minste som helst! Hun
derimot har få ganger vært sint og slått meg, uten at
jeg har estimert det særlig, og jeg har da for eksempel sagt: -
Det er visst mygg her nu. Og når hun har kikket innbitt sint
på meg så har jeg noen ganger gitt henne et kyss på
munnen, eller strøket henne godlig på kinnet. Jeg ble ikke
sint den gangen hun brakk fingeren min heller, og ikke de få
gangene hun nesten gjorde det heller. Da som oftest når jeg
killet henne litt vel mye.
Idun forteller at Trude hadde telefonert henne for en tid
siden og blandt annet sagt omtrent: - Idun, jeg kan kaste ut Rune ifra
eiendommen hvis jeg vil! Og det vil jeg kanskje. Så kan vi bo der
i steden, alle sammen.
Noe av det nokså samme har Trude også sagt til
flere andre.
Det har som sagt rablet nokså fullstendig for henne.
Og til eller med meg - og flere andre - sier hun omtrentlig fullstendig
ingenting. I fire måneder nu, siden hun kidnappet ungene 03.
april 2008.
Men til mange som hun forsøker å lure med seg
forteller hun utrolige forskjellige slags løgn-historier. Og det
har mest av alt gått på det at ungene må være
hos henne for at Iren K. Hebnes ellers kommer og tar de. Hvilket
hverken har vært sant eller er sant.
Trude har i denne saken vært drevet av både frykt og forlokkelser, med utspring i Iren K. Hebnes.
Underveis tok forlokkelsene, sviket og egoismen mere og
mere overtaket. Resignasjon, desperasjon og hysteri også.
Trude og jeg eier iøvrig en like stor
halvpart hver av eiendommen her, om så kan sies. Vi eier den
sammen. Men det er bare jeg som har arbeidet og foredlet i henhold til
konsesjonen og driften og utarbeidelsen. Trude har lite greie på
forholdene her sånn sett. Landbrukssjef Bjordal sa at det var den
fineste konsesjons-søknad han har sett! Det dreier seg blandt
annet om å gjøre eiendommen her til et slags privat
arboretum, med hovedvekt på i videste forstand matnyttige vekster
ifra hele verden. Og sånn sett også en slags gen-bank
på rot i landskapene her. Og samtidig en slags planteskole og
trivselens store og matnyttige eventyrhage.
Trude bestemte seg allerede før kidnappingen i
april for med alle slags midler å "grabbe til seg alt" - koste
hva det koste vil, gjerne også sin ektefelle og noen av barna sitt liv. Hvilket
med all tydelighet også fremgår av hennes egne
håndskrevne dagboks-notater ifra tiden før selve
kidnappingen. (Noen av disse er også innlevert til politiet,
blandt de mange andre beviser i politi-anmeldelsen imot henne.) Jeg henviser i så måte til disse hennes egne bekjennelser og dagboks-notater. ( ekstern
). Og hun benytter altså Iren K. Hebnes-metoder av verste sort.
Men som egoist ser hun nok selv annerledes på det. Men hennes
påskudd overfor seg selv og mange andre - og også overfor
barna - er at hun på den måten verner og beskytter barna
imot Iren K. Hebnes. Samtidig som hun selv har gjort seg til en Iren K.
Hebnes!
Det var interessant å legge merke til at Trudes
advokat Trond Hjelde og Trude selv i Fylkesnemnda hadde to forskjellige
slags versjoner av forklaring. Trude selv fortalte og snakket iallfall
på sett og vis sannheten om meg, mens hennes advokat Trond Hjelde
sa at sannheten var motsatt og slik Iren K. Hebnes beskrev! Og denne
motsetningen syntes ikke som å anfekte Trude det minste som
helst. Tvert om. Hun tok det hele alt som et spill - og ville da selv
der personlig holde seg nær inntil sannheten i forhold til meg og
mye. Hun ble bedt om å snakke sannheten av lederen for
Fylkesnemnda, på ære og samvittighet. Mange av vitnene
også tok de ordene til seg. De fleste virket det som. Gudmund
kanskje minst.
Hun løy da hun forsøkte å fremstille
det som at det var hun som hadde begjært separasjon og
skilsmisse, og om visse andre ting, men alt om meg snakket hun
omtrentlig helt og holdent sant. Bortsett fra at hun konsekvent
forsøkte å fremstille det som at hun og hun alene hadde
æren og fortjenesten for alt - som for eksempel for
hjemmeundervisningen og for omsorgen for barna. Det er jo en uhyre grov
måte å lyge om meg på det også, men iallfall jo
på en mere indirekte måte.
Og hun lot som sagt og på selvfølgelig vis sin advokat Trond Hjelde drive med selve spillet.
Den siste dagen i Fylkesnemnda, fredagen, med
avslutnings-foredrag, var en meget så utrolig grotesk opplevelse
- og da særlig med hensyn til hekse-prosessfullmektig advokat
Bjørn O. Vikse sin fremstilling av saken på vegne av Iren
K. Hebnes som satt ved siden av ham. Han hadde vært forholdsvis
rolig og saklig i forhold til sitt ærend i dagene før, men
da, den siste dagen, var det fullt opp med perversiteter og ondskap -
også i fremstillingsmåten. Først da viste han sitt
sanne ansikt! At ikke medlemmene eller lederen for Fylkesnemnda grep
inn forundret meg om igjen og om igjen hele veien, fordi det hele var
så virkelighetsfjernt, løgnaktig, ondsinnet og på
alle vis preget av pervers fryd i ondskap. At de klarte uanfektet - som
om ingenting skjedde - å sitte å høre på slikt
noe forundret og forskrekket meg meget. Det hele var kanskje noe av det
mest perverse jeg noensinne har hørt om, lest om eller bevitnet.
Advokat Trond Hjelde ble sånn sett liten. Men i
egentlig målestokk løgnaktig og ondsinnet nok til at det
hele var kriminelt alvorlig. Og han påberopte seg hele veien Iren
K. Hebnes og hennes Hekseboken 2008 - og ingenting annet.
Og så kommer milde og snille, sindige og
tålmodige meg med rettshjelper Helene Cameron - og blir knapt
hørt i det heletatt.
Straks efter disse avsluttende foredragene fredagen skjedde noe interessant og tankevekkende jeg her nu kan nevne.
Iren K. Hebnes, sittende på den andre siden i
lokalet, reiser seg hun også, som de andre, og hun ser på
meg og hun ser og skjønner hvor uhyre skuffet jeg er over Trude
og den ondskap Trude har lagt frem for dagen. Iren K. Hebnes ser
på meg og synes tydelig som å ville si, at nu ser du Rune
at det er ikke bare jeg som er ond og farlig og forferdelig - det er
også din egen kone, Trude. Det er bare slik verden er. Og Trude
har du elsket og respektert og vært glad i, og har du ligget i
samme seng med i mange mange år. Og hun har elsket også
deg, i stor hengivenhet. Du har elsket henne og vært glad i henne
av hele ditt hjerte og med hele ditt liv. Og nu ser du - hun er bare
slik som meg. Det er noen som elsker meg også og er glad i meg.
Men onde og farlige og løgnaktige er vi - også din egen
engang og gjennom mange år kjæreste Trude, i
selvfølgelighet. Jeg er ikke stort verre enn din egen Trude. Din
egen kjæreste Trude er også slik som meg. Og du har holdt
omkring henne og vernet henne og elsket henne. Det er trist, men slik
er det bare.
Vi gikk hen imot hverandre, nærmere hverandre, og
Iren K. Hebnes syntes meget så tydlig som i sitt indre å
si: - Du ser og skjønner, at nu kan du selvfølgelig ta
meg i hånden og slik si farvel til meg.
Og det gjorde jeg. Og hun visste sånn sett det samme
som meg. At jeg jo uendelig mere enn har tatt også Trude i
hånden. Og at de to ikke er ulike hverandre.
---
Jeg har uansett hvordan det videre går i hele denne
saken gedigent og overdådig vunnet hele saken. Men når
dette erkjennes i samfunnet og i selvfølgelighet fattes og vites
av tidsånden, er et tids-spørsmål.
Jeg tror for min del at det kan ta omkring en ti til tolv
års tid. (Forhåpentligvis går det dog fortere.) Og at
det enda vil komme mange motarbeidelser underveis og imens. Og at
oppryddingen og foredlingen i betydningsfullt monn vil kunne ta enda
noe mere tid.
Og jeg tror at seieren og virkningen vil være betydningsfull, dyptgripende og av stort omfang.
Tapene, skadene og kostnadene har også i mellomtiden
vært grøsselige! Og skammen - og forhåpentligvis
også angeren - vil mange bli sittende med.
Bare løselige tanker her nu ifra min side. Tidens
munn vil nok på så forskjellig vis komme til å ha
sitt å si med.
---
*****
--17--
-- Dagboks-notater, søndag 17. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 9, 4 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 27 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og finvær innimellom overskyet. Alfredo Ao 9 år i dag!
---
Det har nu tilsynelatende skjedd noe iallfall positivt med Trude!
Jeg telefonerte Åse Kristensen også i dag, og ba om å få snakke med Alfredo - og fikk det!
Alfredo kom til telefonen og han var veldig glad for at vi fikk snakket sammen!
Han sa at også særlig Stauda var meget ivrig
efter å få snakket med meg - og det fikk antagligvis
utrolig nok også hun, en stund, før hun efter en ti
minutters tid ble nektet av Trude å snakke mere og telefonen
ble
lagt på i den andre enden. Det var da jeg spurte Stauda om hun
vet hvor nøkkel-hanken med nøklene til husene her og
fryseboksen er blitt av.
Alfredo sa blandt annet at mormor har telefonert og gratulert ham med dagen i dag.
Stauda sa at de snakket meget så stygt og
løgnaktig om meg der. Og at de hele veien også fortsatt
skremmer ungene med Iren K. Hebnes og "barnevernet".
Men Trude skjønner nu kanskje iallfall litt av galskapen i hva hun har holdt på med?
Eller? Har det andre årsaker?
Er det fordi det et eller annet sted i henne likevel finnes et menneske noe steds?
Eller er det Iduns fortjeneste?
Ingen mens Trude har fangeholdt ungene, ingen - av de det
gjelder å bli hørt av - annet enn kidnapper-gjengen, har
enda, i løpet av fire måneder, oppnådd å
få snakket med ungene. Det vil egentlig si, ingen andre enn de
utvalgte og filtrerte som Trude har trodd seg å ha på sin
side og som har villet hemmeligholde alt.
Men hva nu?
Er det det at rettsmøtet torsdagen nu er overstått?
Ingen av de det gjelder har inntil da fått snakket med ungene!
Ungene har selv direkte ikke blitt hørt det minste
som helst i det heletatt i den saken som pågår!
Bortsett fra mens de var hos meg, hjemme. Jeg
forsøkte da selvfølgelig å la ungene få si
det de ville av sine ønsker og opplevelser overfor andre.
Det forberedende rettsmøtet i Haugaland tingrett
ble avholdt torsdagen, og det meste av møtet dreide seg om den
midlertidige avgjørelsen som Trude i juli ved å
føre tingretten bak lyset ( ekstern ) fikk en Kjennelse (
ekstern ) på, om at ungene midlertidig skal være hos henne
- og om den nye midlertidige avgjørelsen jeg i mitt Prosesskrift datert 07.08. 2008 ( ekstern ) fremsetter krav om.
Den midlertidige kjennelsen nu hørtes ut til
å bli nokså permanent og grotesk av seg hvis Trude videre
får ha barna hos seg. Det forstod nok også dommeren. (Og
enhver som kikker på saken.)
Trude er kanskje ikke så redd nu når hun vet
at dommeren i denne første omgangen er ferdig med saken - og at
nytt rettsmøte kanskje ikke blir før i januar 2009!
Eller er det fordi hun innser at jeg nu kan få medhold av dommeren?
---
Farmor telefonerte i kveld og sier enda en gang at hun
enda ikke i det heletatt har fått snakket med ungene, men at hun
har prøvd mange ganger og at hun føler seg forhånet
av Trude og de menneskene Trude befinner seg hos.
Jeg sier til farmor at hun iallfall ikke må skylde på meg for at det er slik.
Og det vet hun jo. Og at morfar og flere andre har opplevd
og erfart det samme. Til og med Gudmund underveis, fordi han snakket
med meg. Men det og det meste av alt annet har han nok glemt nu.
---
*****
--18--
-- Dagboks-notater, mandag 18. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 12, 2 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 28, 4 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og nydelig finvær. Høstet inn mye
oregano, og noe sar, og en liter med årets første modne,
kjøttfulle nyper.
Ivar og jeg sanket inn flere liter med kvann-frø her ute da han var her.
---
Trude skjønner i det heletatt ikke at hun risikerer
å få det slik som hun ønsker i denne
pågående saken.
Da har hun tapt så grundig som noen kan tape. Barna også, og jeg også. Vi alle. Alle.
Jeg sa det til henne efter en pause i rettsmøtet
torsdagen. Jeg sa også at alt har sine konsekvenser. Hun
skjønte ganske sikkert ikke hva jeg sa. Hun må ha foralt
det til sin advokat i en eller annen form, og hennes advokat straks
efterpå forsøkte overfor dommeren å fremstille det
som at jeg da var kommet med en trussel imot henne.
Hun leker fortsatt den leken at hun liksom er redd meg.
Det gjorde hun tildels i pausene i dagene i Fylkesnemnda også. Og
i denne saken når hun ellers syns det passer seg. Hun agerer
nærsagt så hun tror det selv. Det morer henne når hun
ser meg, med et smil i skadefryd. Tullete, som Idun sa. Verre enn som
så, sier jeg. Og hun vet hva hun holder på med. Det er
ganske så utrolig! (En bør for eksempel ha hørt
lyd-opptaket fra 22.01. 2008 med henne for å tro det!)
---
De 9 barna jeg og Trude har sammen har tidligere knapt opplevd en vond dag eller stund i sitt liv.
Men har hver dag og stund i sitt liv fått den
dypeste respekt og hengivenhet, beste kvalitet stell, utfoldelse og
undervisning, beste kvalitet soliditet og trygghet, ifra sin far.
På bakgrunn av dette er Iren K. Hebnes sine
løgner og påstander så løgnaktige og groteske
som noe bare kan bli!
Det er her snakk om barn som alle og hver enkelt i
absolutt hele sitt liv, og også i svangerskapet, har fått
den best tenkelige og mulige kjærlige omsorg, og utfoldelse i
pakt med sin natur, ifra sin inderlig hengivne far!
Samtlige av barna har far vært jordmor for og tatt
imot med og i sine egne kjærlige hender, og har far alltid og
daglig forsørget og hatt omsorg for i beste mulige kvalitet!
---
*****
--19--
-- Dagboks-notater, tirsdag 19. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 8, 8 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 23, 4 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og finvær, soloppgang i øst her ifra ca.
klokken 8. Shiro-plommene har så vidt begynt å modne.
Store, gyldne gule, søte, saftige og gode. Flere andre sorter
også. Det har vært gode, modne plommer hver dag i lang tid
nu, og blir det enda i lang tid. Noen eple-sorter har også
modnet. Iøvrig særlig mange nydelige roser som blomstrer,
og liljer også!
Kjempegod selvplukket, hjemmelaget nype-marmelade, som vanlig!
---
Jeg telefonerte i dag klokken 11 til Åse Kristensen, som tok telefonen og sa: - Det er Åse her.
Jeg sa: - Kan jeg få snakke med Idun?
Hun bare la på telefonen.
En times tid eller to efterpå telefonerte Idun.
Åse hadde fortalt henne at jeg hadde telefonert og spurt efter
henne. Jeg snakket litt med Idun og også litt med Frøydis
som var i nærheten av henne. Trude hadde forbudt henne å
telefonere, og hun hadde hus-nøklene. Jeg snakket bare litt med
henne. Trude tenker på å flytte til Haugesund en av de
nærmeste dagene og å ta ungene med seg, og gjør
forberedelser for å sende frøydis, Stauda og Alfredo i
offentlig skole, antagligvis Steinerskolen i Haugesund.
Selvfølgelig uten å ha snakket det minste som helst med
meg om slikt noe.
Trude forsøker å frata dere alt, sa jeg til Frøydis. Ta-ifra-Trude.
Frøydis visste ingenting om at farmor hadde telefonert flere ganger dithen.
---
I går blandt annet telefonerte jeg og snakket med
Iren K. Hebnes. Hun sa hun skal sende meg kopi av samtlige
saksdokumenter i vår familie sin sak og angående vår
familie som jeg ikke allerede har fått og som hun har tilgang
til. Det skal hun få gjort i løpet av denne uken, sa hun.
Så får vi se om hun gjør det denne gangen da.
Elisabeth Damstuen ved Barnevern-tjenesten i Grue kommune har enda ikke gjort det. Som hun sa hun skulle.
---
Noralv Aunan, nærmeste nabo til mormor i Trondhjem
og en av drivkreftene i foreningen Familiestiftelsen, var også i
Finnskogen, der hos Aud Signy Jakobsen mens Trude var der, og ungene.
På besøk og med gaver til ungene.
Trude var da i konflikt med Aud Signy Jakobsen og ble det
også med Noralv Aunan.
Som jeg forstod det så hadde både Aud Signy og
folk der i Finnskogen og Noralv Aunan forstått at Trude
hverken uten eller med hjelp av Iren K. Hebnes kunne makte å ha
omsorgen og ansvaret for ungene. Og trodde samtidig at kanskje Iren K.
Hebnes og Fylkesnemnda fratok meg den muligheten videre. At de derfor
så eneste løsning i at Aud Signy kanskje kunne ha de hos
seg som fosterbarn. Dette var Trude blitt meget så sint over,
både på Aud Signy og Noralv Aunan.
De hadde advart Trude om at det ikke kom til å ta
lang tid om ungene er hos Trude før Iren K. Hebnes bestemmer seg
for å ta de.
Efter hvert ble det mere og mere klart og tydelig at Iren
K. Hebnes og Fylkesnemnda ikke hadde frakjent meg hverken
foreldreansvaret eller omsorgen for ungene. Men at Fylkesnemndas skriv
om vedtak også var utspekulert komponert for å få
Tingretten instruert inn i de baner.
Punkt 2 i Slutningen i Fylkesnemndas skriv om Vedtak
forsøker å instruere Tingretten i så måte!
Det er også utformet for å "hvitvaske" Iren K.
Hebnes sine løgner og ønsker, og for å være
mest mulig vanskelig å anke eller å stevne.
---
Blir hele kidnappingen mere og mere permanent? På grunn av hva og hvem?
Og mere og mere frekk? På grunn av hva og hvem?
---
*****
--20--
-- Dagboks-notater, onsdag 20. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 13, 7 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 23, 4 her ute i dag på det
høyeste.
Regn sent i går kveld og i natt. Sol og finvær i dag.
---
Mange kvinner jeg har snakket med og har hørt ifra
sier at de i Trude sin situasjon ville ha gjort akkurat det samme som
henne. Selv om de vet at det er både galt og ukristelig og et
stort svik. Frykten og egoismen ville ha drevet de til det, sier de. Og
da kanskje særlig frykten, og kanskje mere og mere egoismen.
Jeg skjønner de. Og jeg skjønner Trude. Og
jeg tilgir henne straks hun ber meg om det. Som jeg også
før har gjort det.
Jeg kan ikke forlange at Trude skal være så og
så klok, eller så og så modig eller så og
så hengiven!
Det er hver enkelt av oss i forskjellig grad og på forskjellig vis.
Blir en presset, truet, skremt eller torturert hardt nok så overskrides tåle-grensene!
Det ble hun.
Hun befant seg i en nødverge-situasjon.
Iren K. Hebnes presset, truet og torturerte for å oppnå splittelse, og det klarte hun.
For så derefter å kunne manipulere og dirigere.
Trude hadde ikke noe valg, i forhold til sin kapasitet og sine tåle-grenser!
Mange, særlig kvinner, vet endel om slikt.
De er ikke helter i ett og alt.
De er ganske enkelt også mennesker.
Og hvorhen går vel tåle-grensene?
---
Trude må tilgi meg at jeg har offentliggjort mine
dagboks-notater hvor hun så egenrådig har involvert seg i
forhold til den enda pågående saken, med sin frykt og med
sine dumheter og svakheter. Hvem ville vel at det skulle bli slik?
Minst av alt jeg! Men det har vært nødvendig både
å nedskrive efter hvert og fortløpende å
offentliggjøre.
Efter evne. Det kunne sikkert nok ha vært gjort både bedre og annerledes.
Vi er enhver og alle underveis.
---
Jeg telefonerte efter Idun i dag og det var Frøydis som tok telefonen. Jeg fikk snakket litt med de begge.
Idun kommer hjem i morgen. Det går lite med busser
derifra. Jeg forstod det på henne som at hun enda ikke har
oppnådd å få snakket særlig alvor med
Trude, ikke enda heller. Idun har forsøkt det hele veien
underveis mens kidnappingen har pågått, men Trude har
omtrent ikke villet snakke ut med Idun. Og jo ikke med andre heller.
Det er vel Balder, Åse og hennes advokat Trond
Hjelde kanskje, som mest av alt har styrt henne underveis i det hele?
Og da kanskje særlig Balder.
Balder ble fremmed for ungene og familien efter møtet med den såkalte Barnevern-tjenesten 13. mars 2006. ( ekstern ). Det møtet hvor vi ble så sterkt trakassert og diskriminert.
Men Idun og Gudmund fulgte ham troskyldig tilsynelatende
langt på vei, og enda mere på grunn av den
krigføring imot meg Trude fikk igang med Balder imot meg og
familien. Egentlig uten at hun selv hverken ville det eller forstod
det. Det bare ble sånn. Og hun kjente mere og mere Iren K. Hebnes
puste seg i nakken. Også via Balder.
Trude er ganske enkelte, igangsatt av frykt, trusler og
forlokkelser, manipulert og dirigert av Iren K. Hebnes, og det har
Trude tvilrådig og mere eller mindre fast besluttsomt vært
omtrent hele veien underveis!
Balder også, men fullstendig besluttsomt.
Åse Kristensen har vel vitende om hva som egentlig
foregår hjulpet og støttet Trude og Balder i dette hva de
av Iren K. Hebnes er manipulert og dirigert til. Det samme har
også Per Schnabel, og Arne og Liv Grete Ødegård.
Dette har vært et lett gjennomskuelig faktum hele
veien. En kan imidlertid undres hvorvidt Per Schnabel og
Ødegård har vært seg dette forhold bevisst? I
tilfelle de ikke er seg det bevisst så vil de uansett efter hvert
finne ut at det var og er slik det forholder seg.
Kan en unnskylde deres uhyre svik med at de ville "redde
barna"? Eller altså at de ville hjelpe Trude med å "redde
barna"? Ifra Iren K. Hebnes.
Det vil de selv måtte svare for efter hvert.
Feil og galt var det uansett. Meget så feil og galt.
Dette deres uhyre svik tror jeg egentlig også
forskrekker Trude, som dog likevel utnytter det til sin fordel.
Eller kanskje hun mest av alt bare er glad for det. Fordi
de sammen eller hver for seg ikke har sett noen annen løsning?
Enn, sett med deres øyne, å velge det minste av to onder!
Uhyre forskrekkelig er det dog uansett!
Og se så hva det har ført til! Et saklig og
redelig perspektiv på det er antagligvis for vanskelig for de.
Og nu stiller de seg på så forskjellig vis
mere og mere i sjakk matt, uten at de selv er klar over det.
Trude mest.
De burde ha visst bedre.
---
Jeg har vært i Haugesund i dag. Iøvrig endel
telefonering, skriving og studier i disse dager, og også litt
arbeide og små turer ute.
Litt forskjellig iøvrig egentlig.
Men lesing av aviser, tidsskrifter og bøker har
vært nedprioritert lenge nu. Jeg leser f.eks. heller i
Tvistemålsloven og i saksdokumentene. Film eller tv blir det
heller ikke anledning til, og ikke særlig med besøk
heller.
Avisen Dagen Magazinet og Norge i dag og flere slags
tidsskrifter som jeg har lest og abonnert på i mange år
blir nu stort sett liggende uleste.
Ute blir det gjerne bare det viktigste gjort, samt diverse småtterier.
Samtidig som jeg forsøker å ivareta vårt vante liv.
---
Tirsdag 22. juli 2008, den dagen barna sist ble
bortførte og Trude hadde ført Haugaland Tingrett bak
lyset og Gudmund klatret opp til vinduet på sørsiden av
huset her og gjorde innbrudd, da hadde Gudmund først om og om
igjen forsøkt å få Mariel som var i rommet der til
å åpne vinduet. Det ville hun ikke gjøre. Da hadde
Gudmund knust vinduet og klatret inn, til barnas forskrekkelse, og
gått ned og åpnet døren for Trude. Trude hadde i
mellomtiden stått utenfor døren her og gjennom
glassvinduet i døren om og om igjen ropt og lokket på
Urda, for å få henne til å si at hun ville komme til
seg. Efter hvert hadde Urda sagt at hun ville det. Det ville, som
Frøydis sa det, Urda ha sagt om hvem som helst hadde holdt
på slik.
De hadde tatt med seg de tre minste ungene. Og bragt de
til hytten med nabofolket. Der hadde også Per Schnabel
vært.
Men da Trude kom inn her hadde Iren K. Hebnes, tror jeg, i
den såkalte Barnevern-tjenesten telefonert og Trude tatt
telefonen og snakket med henne - og spurt om det var behov for at de
kom hithen. Trude hadde sagt at det ikke var det og at hun kunne
telefonere de efterpå. Til de tre største ungene hadde
Trude så sagt at de måtte bli med henne, at ellers
Barnevern-tjenesten kom og hentet de. Derefter hadde de gått til
hytten med nabofolket også de. Trude hadde tatt med seg
klær og diverse både herifra og ifra bilen. Den ene
bildøren hadde jeg latt stå åpen.
Derifra, ifra hytten, hadde de blitt kjørt av Per
Schnabel hjem til ham. Der hadde også Balder og Gudmund kommet.
Hvorvidt Balder var her da disse greiene skjedde det vet
jeg ikke. Og alt hva jeg her nu forteller er muligvis nokså
omtrentlig, men omtrentlig slik jeg foreløbig har blitt det
fortalt. Balder hadde hjemme hos Per Schnabel sagt så
Frøydis hørte det at politiet hjalp Trude med
bortføringen av ungene. Flere av ungene ble dermed forskrekket
over at politiet hadde løyet for de.
Trude og ungene hadde overnattet der hos familien Per Schnabel. Balder og Gudmund vet jeg ikke.
Dagen efter hadde Per Scnabel kjørt Trude og ungene
helt til Åse Kristensen i Lygrepollen i Nordtveitgrend i Fusa
kommune.
Mariel var kanskje den som mest av alt ble forskrekket.
Frøydis, Stauda og Alfredo mislikte alt dette meget
sterkt. Det har de tydelig og utvetydig gitt uttrykk for.
De aller minste av ungene også, som dog jo ikke
på samme vis er i stand til å snakke om disse forholdene.
Iren K. Hebnes, nølte kanskje ikke nu med å
"hjelpe Trude" i å videreføre bortføringen av
ungene.
(Den da midlertidige Kjennelsen ifra Tingretten likte hun nok.)
Men hva gjorde Iren K. Hebnes for å hjelpe da ungene var kidnappet og fangeholdte i Finnskogen?
Absolutt ikke annet enn å godte seg over ondskapen!
Iren K. Hebnes, Trude og deres medspillere viser
konsekvent om og om igjen hele veien en fullstendig mangel på
respekt for ungene!
Det er på det selvfølgeligste vis ikke det det dreier seg om for deres vedkommende.
Det er mitt store fortrinn, jeg tenker som inderlig alltid, respekt for hvert enkelt av barna.
---
*****
--21--
-- Dagboks-notater, torsdag 21. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 12, 5 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 23, 7 her ute i dag på det
høyeste.
Aronia-fruktene har begynt å modne, og flere
bjørnebær-sorter og hageblåbær - og epler, som
fjærfeet endel lesker seg med. Fjærfeet har spist veldig
mye frukt og bær her i sommer!
Sol og finvær, noe overskyet også.
---
Noen, fikk jeg i dag pr. e-post beskjed
om, gjør igjen fremstøt for å få
avstengt nettstedet mitt, hunwww.net. ( ekstern ).
Antagligvis Trude via sin advokat.
Jeg skal komme tilbake til det.
---
Et underlig stutt og intet-sigende svar-brev ifra
Familievernkontoret i Haugesund, tilknyttet Kirkens Familievern, ifra
fungerende daglig leder / mekler Karin Naley ankom meg her pr. post i
dag. ( ekstern ).
Mistenkelige greier.
---
Jeg hentet Idun i Vikebygd i dag. Hun kom med bussen. Vi snakket en stund med nabofolk der med det samme.
---
--- Klokken 11.18 i dag ankom meg følgende e-post ifra Rolf Jakobsen:
Svar på sitat i dagboken
16.08.08.
ET
TANKEKORS
Til Aud Signy Jakobsen
Et tankekors er det at du/dere ser
hvor veloppdragne, gode og høflige barna til Trude og Rune er.
Ja de får skryt for det langt av både naboer venner og
familie.
Dette tror jeg vi alle er enige om?
Ok. Så er neste spørsmål.
Hvem er det som har stått for oppdragelsen? De har jo levd
forholdsvis isolert, med hjemmeskole osv. Det er altså mor og
eller far som har vært hoved- oppdrager her.
Så er det Aud Signy vurdering
av saken :
Rune ville du/dere at ikke skulle ha
noe med barna å gjøre. Dette kommer 100% helt klart frem
i ettertid og fra gjesteboka til Rune, fra dagboknotatene hans og div
telefoner, sms meldinger han/eg fikk fra Finnskogen/Tvedestrand.
Eksempel til meg : (som Stopp Rune så hadde det vært
fint) og (knerta han du snaka med i telefonen, for mye søppel…he
he.) osv…
Videre går du/dere nå
også imot Trude som udugelig, løgnaktig og dårlig
omsorgsperson.
Ok. Da sitter vi igjen med to
udugelige omsorgspersoner/foreldre med ni fantastiske herlige,
veloppdragne barn? Det er det du/dere egentlig sier.
Det er her det kortslutter for meg…?
Barna er jo INGENTING av alt dette
negative som du/dere beskylder foreldrene for. Etter min mening så
skulle barna ”lært i den skole de går i”? Og barna
selv ønsker kontakt/samvær med både mor og far, de
er svært glad i begge to.
Foreldrene og barna står nå
midt i en svært vanskelig skillsmisse sak, skulle vi ikke
heller da prøvd å påvirke dem positivt med/til
samarbeid så langt det lar seg gjøre, og ikke bidra til
å sette dem opp i mot hverandre? (med først å
”spille” på den ene og når det ikke ”virka” så
”spille” dem opp mot hverandre? (la deg ikke lure Rune)?
Nå har jo begge foreldrene
valgt å gå til rettsapparatet med saken, så får
jo foreldrene la rettsapparatet avgjøre mellom dem?
Til Rune
PS. Er det dette du mener med å
”snakker stygt om” Aud signy Jakobsen?
Og at eg sviktet Aud Signy og barna
og vår hjemmeundervisning til fordel for å ”samarbeide”
med en truende og ondskapfult såkalt kommunal Barnevern
tjeneste.
Og det var heller ikke noe
underkastelse, barnemishandling og til-intetgjørelse fra min
side i dette.
Men om du mener at eg ønsket
en form for ”tilsyn” med hjemmeundervisningen og at eg mente at
barna måtte få kontakt med nabobarna her i Åmli? Så
er det helt riktig.
Eg ønsket faktisk også
at vi ”voksne” og barna kunne ha kontakt med familie og venner.
Dette er dette jeg har ”sviktet”
familien min med. Det andre er løgn. Men det er kjente toner
fra Aud Signy, for det er blant annet slike utsagn hun bruker mot meg
for å hindre barna våre med å ha kontakt med meg.
Her er bare et av svara du sendte til
meg 20 April 08 :
Hei Rolf!
Jeg sender ikke Aud
Signy noe som helst hun kan kunne bruke i sin kriminelle virksomhet,
hverken overfor deg eller noen som helst andre.
Og du er også
til fulle klar over hva hun (Aud Signy) holder på med nu i
disse dager!
Skal vi hjelpe Aud Signy, og deg og oss andre, så
må hun veiledes bort vekk ifra det kriminelle og umenneskelige.
Det er bare det som hjelper, og det vet du også.
mbh
rlh
Du vet like godt som eg at jeg ikke
ville bli innblandet i denne saken, men jeg hadde gjort stor urett om
eg ikke advarte deg Rune og Trude mot det som holdt på å
skje på Storberget. (La deg ikke lure Rune).
Du kan skrive så mye stygt du
vil om meg på nettet Rune, men du kommer allikevel ikke i
nærheten av den smerten Aud signy har påført meg
med å holde ungene borte fra meg og sette dem opp mot meg.
Ønsker både deg og Trude
og de herlige gode barna deres alt det beste i tiden som kommer. (og
glem ikke alt det gode dere har hatt sammen). For det er lett å
glemme de gode minene midt i alt smerten.
Mvh
Rolf Jakobsen
---
Jeg skriver et svar-brev til Rolf i morgen, her i Dagboks-notatene.
---
*****
--22--
-- Dagboks-notater, fredag 22. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 8 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 24, 3 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og finvær.
---
Tenkte å skrive et slags svar til Rolf Jakobsen her
i Dagboks-notatene i går, men det rakk jeg ikke, men rekker jeg
vel i dag.
Jeg og Idun tente bål i går her ute på
den store bålplassen og efterpå så vi filmen "Bury My
Heart At Wounded Knee" ifra 2007, regi Yves Simoneau. En film inspirert
av Dee Browns bok.
Flott film, om den nord-amerikanske indianerens fall.
Om mangel på respekt for mennesker og lov og rett,
ikke minst ifra myndigheters side. Om tvangs-integrering, myrderier,
løgn og bedrag og barnerov ifra myndigheters side.
Og om menneskers kamp for sin integritet og for å overleve.
Tankevekkende og flott film.
Jeg og Idun påbegynte en annen film forleden,
også den med handling ifra Nord-Amerika. "Dr. Quinn, Medicine
Woman" - en tv-serie, i mange episoder.
Også den interessant, tankevekkende og flott.
---
Hei Rolf Jakobsen!
Det er endel feil og kanskje naivitet i det du skriver i ditt brev til Aud Signy og meg.
Du skriver, at: "Nå har jo begge foreldrene valgt
å gå til rettsapperatet med saken, så får jo
foreldrene la rettsapperatet avgjøre mellom dem?"
For ordens skyld: Det var Trude som gikk til
rettsapperatet med saken, for som hun selv sa "å grabbe til seg
alt" i egoismens navn, med løgner og alle midler - mord om
så skal være - for løfter om penger og "gull og
grønne skoger" ifra Iren K. Hebnes!
Samtidig som hun planla og gjennomførte kidnapping av barna sammen med Åse Kristensen og Balder!
I tillegg til at hun forut for dette sammen med Balder,
som hun egget opp til det, igangsatte en krigføring imot meg og
barna i familien efter at Balder flyttet hjemmenfra i mai 2006! En
krigføring og et spetakkel ifra deres side som gjorde at jeg
måtte fremsette et ultimatum om separasjon og skilsmisse for
å verne om barna og familien.
Separasjon og skilsmisse ville hun absolutt ikke ha, og
hun avsluttet sin krigføring, sa hun og trodde jeg. For efter en
stund igjen å påbegynne den, bak familiens rygg. Jeg gjorde
henne igjen oppmerksom på mitt ultimatum og hun sa hun igjen
ville avslutte sin krigføring. Det gjorde hun, for derefter
igjen efter en stund å gjenoppta krigføringen bak
familiens rygg.
Og slik fortsatte det, om og om igjen, samtidig som hun
ble mere og mere falsk, løgnaktig og krigersk, hvilket
også Balder ble.
Det fikk et slags klimaks imot juletider i desember 2006
da hun improvisert i all hast foretok en slags kidnapping av noen av
barna som da tilfeldigvis var sammen med henne. Hva som da skjedde er
meget fyldig, detaljert og grundig fortalt om i flere lyd-opptak og av
både meg og Trude i mine Dagboks-notater for desember
2006 og i tiden derefter.
Hva som i det heletatt skjedde forut for dette, siden
begynnelsen våren 2006, er også relativt grundig og godt
beskrevet i mine Dagboks-notater for den angjeldende tiden.
Dagboks-notater som Trude også korrigerte og kommenterte mens de
ble skrevet og derefter.
Underveis i Trude og Balder sin krigføring imot
særlig meg ble også slekt, naboer og bekjente av familien
informert og orientert om hva som skjedde. Muntlig da særlig av
Trude når hun var på krigsstien. Og av Balder. Jeg
forsøkte å være kortfattet i så måte og
henviste til mine Dagboks-notater, som Trude også var med
på å utforme. Samtidig som jeg til hjelp for Trude
skriftlig forsøkte å belyse problemet i forhold til lov og
rett og anstendighet og historisk, globalt empirisk, i
Dagboks-notatene.
Mormor, Trude sin mor, ble mere og mere redd for at det
gikk imot en skilsmisse, til tross for at Trude fullstendig absolutt
ikke ville høre snakk om slikt noe.
Da mormor aktivt forsøkte å sverte meg
overfor andre, som for eksempel Per Schnabel og endog den såkalte
Barnevern-tjenesten, med de utroligste løgner, ble både
jeg og Trude meget så forskrekket. Mormor ville sverte meg i
tilfelle det ble skilsmisse, så Trude skulle kunne komme bedre ut
av det.
På det viset, ved hjelp av særlig mormor,
fikk Iren K. Hebnes i den såkalte Barnevern-tjenesten samlet
sammen og utspekulert løgner om særlig meg. Med det
siktemål for mormors vedkommende at Trude skulle kunne overta
familien.
Mormor kom i nær kontakt med Iren K. Hebnes og den
såkalte Barnevern-tjenesten, i løgn og falskhet, bak
vår rygg.
Hvilket hun underveis stadig og alltid har benektet. Men som dog kan bevises.
Samtidig ble Trude frekkere og frekkere og mere og mere på krigsstien sammen med Balder.
Og deres metoder hadde ikke ført frem til annet enn
å piske opp spetakkel, løgn og hysteri i omgivelsene.
Og Trude ble mere og mere redd for at det kom til å bli skilsmisse.
Men vaklet stadig om og om igjen mellom krigsstien og fred og fordragelighet.
I midten av januar 2008 ankom ifra Iren K. Hebnes den
utrolige Hekseboken 2008. Fullstappet av de frekkeste løgner og
påstander om vår familie, og da særlig om meg. Og av
diskriminering og trakassering.
Komponert og forfattet i frekkhetens navn for å til-intetgjøre vår familie.
Samtidig som den om og om igjen oppmuntrer, lokker og
truer Trude til kidnapping av barna og skilsmisse, løgn og
bedrageri!
Vi blir begge og barna og enhver og alle som kjenner oss så forskrekket som noen kan bli!
Trude, vil vi skal flykte. Det vil ikke jeg.
Trude begynner mere for alvor å tenke på
kidnapping av våre egne barn! Sammen med Åse Kristensen,
som vi begge vet er en slags underlig forskrudd kvinne-feminist.
Kidnappingen av barna skjer 03. april 2008, samme dag som
Trudes advokat på hennes vegne utsender et brev skreddersydd for
å tekkes Iren K. Hebnes.
Høygravide Trude søker tilhold hos Aud Signy
Jakobsen i Finnskogen, og har altså tatt med seg barna dithen
imot deres vilje og uten mitt vitende. Omhyggelig planlagt sammen med
Åse Kristensen.
Der i Finnskogen lurer hun Aud Signy Jakobsen og alle og
enhver som spør og vil vite noe på det groveste trill
rundt, samtidig som hun sier minst mulig og avventer hva som videre vil
skje. Barna blir fangeholdte. Ikke et ord til meg eller andre som
undrer på hva som har skjedd. Absolutt ingen som helst dialog
eller snakking.
Barna gråter og vil hjem igjen. Det bryr hun seg
ingenting om, bortsett fra på forskjellig vis å lyge for
de og også å lyge for de om at da kommer Iren K.
Hebnes og "barnevern-tjenesten" å tar de!
Aud Signy Jakobsen og flere der i Finnskogen lar seg lure
av hennes løgner og forsøker å støtte og
hjelpe henne så godt de kan. Samtidig som de mere og mere
underveis undrer over hva som egentlig foregår og ser at ikke alt
er som det burde være efter hva Trude har fortalt - og også
ser at Trude hverken uten eller med hjelp ifra Iren K. Hebnes kan makte
omsorg og ansvar for barna. Og at det hele i beste fall vil resultere i
at Iren K. Hebnes nokså snart vil ha mange slags grunner for
å gjøre hva hun vil med barna!
De skjønner bedre og bedre hvem sin ære og
fortjeneste det er at barna er så utrolig gode, flotte og flinke
som de er.
Og at det absolutt ikke er Trude sin ære og fortjeneste.
Aud Signy Jakobsen har derfor overfor meg og andre flere
ganger beklaget sterkt at hun underveis i denne saken har gjort mange
feil, som særlig har gått ut over meg. Og at hun er blitt
lurt trill rundt av en Trude som mere og mere har forskrekket
både henne og de øvrige omgivelsene.
Samtidig som hun mere og mere har blitt rystet og
forskrekket over visse myndigheters innblanding og mangel på
innblanding og saklighet i denne saken. Iren K. Hebnes og den
såkalte Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og den
tilsvarende i Grue kommune, og Barnevern-vakten i Sør-Hedmark -
og politiet.
Rolf Jakobsen, Aud Signys tidligere ektefelle, sier at:
"Foreldrene og barna står nå midt i en svært
vanskelig skilsmisse sak, skulle vi ikke heller da prøvd å
påvirke dem positivt med / til samarbeid så langt det lar
seg gjøre, og ikke bidra til å sette dem opp i mot
hverandre?"
Forholdet er imidlertid rent faktisk at Trude i tillegg
til sin øvrige kriminelle, løgnaktige og uanstendige
aktivitet fullstendig hverken har villet noen som helst samtale, dialog
eller kontakt - og også fullstendig har nektet og hindret barna i
enhver kontakt med både sin far og sin slekt og sine bekjente! Og
også fullstendig ifra å bli hørt i forhold til
myndighetene!
Samtidig som hun aktivt på så forskjellig vis har bedrevet hjernevask overfor barna.
Og nu i mere enn fire måneder!
Fullstendig imot mine og barna sine ønsker og bestrebelser.
Hvilket hun i hovedsak bare har kunnet makte å
gjøre på grunn av hva Iren K. Hebnes i den såkalte
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon underveis har
gjort, og ikke har gjort!
Iren K. Hebnes, som absolutt alene har vært den
styrende, manipulerende og dirigerende i hele denne saken, har blandt
annet telefonert politiet og barnevern-tjenester og påstått
at barnas far er en sinnssyk voldsmann som nylig har vært
tvangsinnlagt og som på det nærmeste er fratatt
foreldreansvaret og den daglige omsorgen for barna!
En familie som alle og enhver som kjenner oss vet har
vært preget av gjensidig respekt, glede, trivsel, fred og
fordragelighet, samhold, ærlighet, kjærlighet, harmoni og
utfoldelse!
Når Rolf Jakobsen nu spør meg om hva jeg
mener med at han og Trude tilsynelatende har funnet sammen i det
å snakke stygt om Aud Signy, så kan eller bør
iallfall også følgende sies:
Hva du Rolf har anklaget Aud Signy for, er da vel omtrent
det samme som Trude nu har gjort? Kidnapping, fangehold, hjernevask,
etc.
Og hva Trude nu har gjort og holder på med er
kanskje mye av det samme som du har gjort overfor Aud Signy og
barna? Forsøk på å frata de deres
skole, identitet, integritet, hjemsted, hverdagsliv og den ene av deres
foreldre?
Jeg spør fordi jeg jo undres.
Og også fordi du nu jo underveis har hjulpet Trude i
å videreføre kidnappingen, hjernevasken og mishandlingen
av barna? Eller hva?
Og er du så naiv overfor Trude at du ikke ser hva hun har gjort, og hva hun holder på med?
Alt annet enn hva du jo gir uttrykk for at du ønsker!
Alle vet at både Aud Signy og jeg, og vel omtrent
alle, ønsker tilsyn i forhold til hjemmeundervisning. ( ekstern ).
Men ikke underkastelse.
Og like så selvfølgelig at familien og barna
har god kontakt med familie og venner, nettverk og omgivelser!
Barna lever så absolutt ikke "forholdsvis isolert" fordi om de har hjemmeundervisning!
Mange barn er derimot isolerte, utsatte,
hjelpeløse og bekymrede når og hvis de beordres til en
offentlig skole.
Ikke minst isolerte ifra sin familie og sitt hjemsted, ifra nabolag og de sosiale omgivelser!
Utplasserte og internerte daglig i årevis til de
får tresmak i baken i asfalterte inngjerdede firkanter,
konsentrasjons-leirer, bort vekk ifra natur, landskaper og det sosiale
livet, bort vekk ifra lek, arbeide, samarbeide, samhold og
virkelighetens verden!
Utplasserte for en politisk viltert styrt opplæring
i slaveri under dusinvare-tenkning, uselvstendighet, markedskrefter,
industri og penger!
For å tjene egoisme, tidsfordriv, underholdning,
hykleri og andre av Trond Giske og Grøss og Gru Harem
Brunstland og Arbeiderparti-ideologiens løgner og fane-saker!
Slikt noe har ingenting som helst med sosialisering
å gjøre, men er å isolere barnet bort vekk ifra
sosialisering, omsorg og foreldre-ansvar!
Dette og slikt trodde jeg egentlig også du var oppmerksom på.
At du ikke er en taper sånn sett?
Du skriver følgende, Rolf:
"Du kan skrive så mye stygt du
vil om meg på nettet Rune, men du kommer allikevel ikke i
nærheten av den smerten Aud signy har påført meg
med å holde ungene borte fra meg og sette dem opp mot meg."
Men hvorfor så støtte og hjelpe
Trude når hun nu har gjort og gjør det samme overfor meg
og barna?
Det vet du jo at hun har gjort og gjør, og det stadig bare verre og verre!
Det kan jo se ut som at det er det du gjør?
Barna i vårt tilfelle, samtlige av de kidnappede
barna, vil i vårt tilfelle være hos meg, hvilket deres mor
med hjelp av visse myndigheter (Iren K. Hebnes) om og om igjen
forsøker å nekte de.
I ditt og Aud Signy sitt tilfelle ville, iallfall
tilsynelatende, barna være hos Aud Signy, til tross for at du
kanskje fikk hjelp og støtte ifra noen slags Iren K. Hebnes ...
Uansett vil i ethvert tilfelle barna optimalt være
hos begge sine foreldre og at alt optimalt skal være normalt.
Hvilket jo er det rette og til det beste for barna, i de fleste
tilfeller. Dette motsetter og nekter Trude fullstendig og i det
groteske! Riktig nok fordi årsaken er at hun ble truet,
trakassert og torturert og lokket og fristet av Iren K. Hebnes, men
ikke desto mindre!
Sammenlagt blir alt dette og mere til litt av en forskrekkelig utgave og versjon av Trude!
Som noen altså støtter og hjelper til å bli verre og verre!
Det er endog trolig og sannsynligvis Iren K. Hebnes som
tvinger og dirigerer Trude til skilsmisse, for sitt vedkommende!
Hva skal en vel si til slikt noe?
I Norge anno 2008!
Med beste hilsen og ønsker til deg og dine ifra
Rune L. Hansen
---
Ifra min side er arbeidet med systematisk og metodisk
solid og grundig å tilbakevise og å motbevise enhver av
Iren K. Hebnes og medspillere sine løgner og falske
påstander i full gang! Enhver av de. Hver eneste en!
Det gir meg en nokså stor arbeidsbyrde, men må
dog fullgodt gjøres - og fremlegges oversiktlig, saklig og
greit.
Det meste er heldigvis nokså lett å motbevise.
Her under nu gir jeg imidlertid et eksempel på hvordan
tilnærmingen ifra min side skjer i et forholdsvis arbeidskrevende
punkt eller altså påstand i saksforholdet som skal
motbevises fullgodt, og underveis derefter presenteres og fremlegges
ryddig og oversiktlig.
Jeg telefonerte i går Arild Austrheim ved
Ølen lensmannskontor, for å spørre om noe i
forbindelse med et brev han datert 26.01. 2007 tilsendte
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. (Brevet er gjengitt i
Hekseboken 2008, side 166. Hvor familien Hansen for første gang
fikk sett dette brevet.)
Hans brev er, står det, et svar-brev på en
skriftlig henvendelse datert 29.12. 2006 ifra Barnevern-tjenesten i
Vindafjord kommune. (Et brev som familien Hansen aldri har sett.)
I dette hans brev refererer han til en operasjonslogg hos
politiet 21.12. 2006 og gjengir noe av innholdet, uten at det
fremkommer hvem som har skrevet det. Innholdet i det refererte er
på flere vesentlige vis feil og angår den
pågående saken. Jeg forventer derfor å få vite
hvem den angjeldende operasjonsloggen er forfattet av.
Arild Austheim skulle undersøke disse forhold
nærmere og derefter telefonere meg tilbake i dag formiddag.
Hvilket han likevel ikke gjorde. I dag da jeg ved 14-tiden telefonerte
og fikk snakke med ham sa han at han hadde forsøkt å
telefonere meg i formiddag, men at min telefon var opptatt. (Hvilket
den imidlertid ikke har vært.) Han sa også at han funnet
frem det angjeldende brevet han datert 26.01. 2007 skrev til
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
Jeg fortalte ham at det som stod i operasjonsloggen han
refererte var grunnleggende feil og uriktig, og at det på
vesentlig vis angår den pågående saken. Det
står blandt annet feilaktig at Trude hadde med seg "alle barna",
hvilket jo er helt feil. To av barna, som tilfeldigvis av nysgjerrighet
hadde gått efter henne, tok hun med seg. De to neste kidnappet
hun senere.
Hendelsesforløpet i hva som skjedde er godt og
grundig beskrevet av både meg og Trude, i både lyd-opptak
og dagboks-notater. Og vitner har også fortalt om hva som
skjedde. Det kan derfor solid nok bevises at flere av de forhold som
står beskrevet i den angjeldende operasjonsloggen er uriktige.
Også at det som står skrevet der angående hele denne
saken vesentligste, i en setning som i følge Arild Austerheim
står skrevet der, er uriktig. Jeg gjengir setningen: "Dette var
tungt for mor, og da hun uten fars samtykke hadde dem hjemme på
besøk ble hun slått av far."
Det kan som sagt solid nok bevises at mor ikke ble
slått av far. (Forsåvidt også nokså fullgodt at
mor aldri noensinne er blitt slått av far eller utsatt for vold
eller trusler ifra far.)
Men hvorfor står det da så i følge
Arild Austrheim i den angjeldende operasjonsloggen at mor "ble
slått av far"?
Og hvem har skrevet det?
Jeg spurte om det var skrevet av Arild Austrheim. Det var
det ikke, sa han. Jeg ba også om å få vite hvem som
har skrevet det. Det kunne jeg ikke få vite, sa han, for det var
ikke signert.
Jeg sa at det er en påstand om voldsbruk, hvilket
angår saken på vesentlig vis, og at påstanden er
uriktig og kan motbevises - og at det derfor er av en viss betydning
å få beskjed om hvem den er forfattet av. Det kan jeg ikke
få vite, sa han. Og han sa at hvis det står slik der
så må det være fordi Trude sa så den gangen.
Jeg sa at det er mange belegg og muligvis også bevis og vitner
for at hverken Trude eller noen som helst andre sa så. Men tvert
imot sa hvordan det skjedde i henhold til de øvrige
forklaringer. At det derfor foreløbig er meget tvilsomt at Trude
eller noen skulle ha sagt så. Og at det uansett er fullgode
beviser for at så ikke skjedde.
Hvorfor stå det så likevel så der i operasjonsloggen, i følge Arild Austrheim?
Jeg spurte om det er mulig å finne ut av hvem som har skrevet den. Det er mulig ja, sa Arild Austrheim.
Er det noe belegg eller grunnlag for å tilbakeholde
eller hemmeligholde hvem som har forfattet operasjonsloggen, spurte
jeg. Han sa at det var hans avgjørelse, og at hvis jeg vil vite
mere i anledning av akkurat det så bør jeg snakke med
advokaten min. Det er vel enda bedre at du snakker direkte med meg, sa
jeg. Men han sa igjen at det var hans avgjørelse.
Det er som jeg sa tvilsomt at Trude eller noen som helst
sa eller påstod noe slikt. Og det kan som sagt fullgodt bevises
at så ikke skjedde. (Og det er heller ikke snakk om
misforståelser med hensyn til tid.) Hvem er det så som
lyger eller fremsetter en falsk påstand om voldsbruk i dette
tilfellet? Trude, eller forfatteren av det angjeldende i
operasjonsloggen, eller Arild Austrheim? En av disse må det
være. Hvem?
Det mest trolige er kanskje at det er den som har skrevet
i operasjonsloggen? Som der faktisk og beviselig har skrevet
såvidt mange andre feil også.
Men jeg mistenker at det kan være annerledes også!
Underlig er det uansett.
Og oppklares bør det vel uansett?
Liten flue kan som bekjent velte stort lass! En eller
flere slike løgnaktige påstander blir i hendene eller
hodet til Iren K. Hebnes fort og lett til et redskap for uhyrlig stor
ondskap!
Hele telefon-samtalen med Arild Austrheim er iøvrig på lyd-opptak.
---
*****
--23--
-- Dagboks-notater, lørdag 23. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 7, 8 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 23, 5 her ute i dag på det
høyeste.
Sol og finvær.
---
Klokken omtrent 9 i dag telefonerte jeg Åse
Kristensen for å få snakket med Frøydis. Veronika
tok telefonen og jeg ba om å få snakke med Frøydis.
Hun sa vent litt, og jeg ventet et par minutter - da ble telefonen lagt
på der i den andre enden. Litt efterpå telefonerte jeg
igjen, og Trude tok telefonen og spurte hva jeg vil. Samtalen
forløp omtrent slik: Jeg sa jeg vil snakke med Frøydis.
Hun spurte om hvorfor. Jeg sa, fordi hun er datteren min. Trude sa: Men
det må da være noe du vil. Jeg sa, ja, snakke med henne.
Fordi hun er datteren min. Trude sa: For å få henne til
å gjøre noe eller si noe, for å få til et
eller annet. Jeg sa: Nu får du holde opp. Jeg driver ikke hverken
med kidnapping eller fangehold av barn jeg. Trude skyndte seg å
legge på telefonen.
Hun nekter altså fortsatt enhver kontakt og ethvert samvær mellom ungene og meg.
Det at jeg så vidt fikk snakke med Alfredo og
Frøydis mens Idun var der var antagligvis bare på grunn av
at Idun var der og Trude og Åse og de der ikke ville gjøre
et for dårlig inntrykk overfor Idun.
Da Rolf og Trude var her i nærheten og hentet Idun
forleden hadde Idun foreslått at Solborg samtidig kunne få
samvær med sin far.
Trude sa at det hadde de ikke tid til, fordi de ventet
på henne hos Åse Kristensen. Og at det jo kunne vært
fint for Solborg med et par timers samvær med pappa, men at det
kunne bli for opprivende for Solborg å måtte dra igjen
efterpå.
Idun gav uttrykk for at det uansett var på sin plass
og ville vite mere om hvorfor ikke. Trude svarte at svaret er nei og at
Idun ikke trenger å vite mere og ikke får vite mere.
Idun tolket hva Trude sa som at Trude ikke ville snakke om
det eller snakke ærlig om det for ikke å gjøre et
dårlig inntrykk overfor Rolf.
---
Ny midlertidig Kjennelse, datert 21.08. 2008, ifra
Haugaland tingrett ( ekstern ) ankom med posten i dag ved 12-tiden.
En langt verre enn den første!
Dommeren, Helga Hågenvik, har tydeligvis ikke hatt
betenkeligheter med å være ansvarlig for et stort anlagt
justismord overfor 6 barn og deres far. Heller ikke med å
videreføre kidnappingen og fangeholdet av barna og de
øvrige meget straffbare forhold Trude er politi-anmeldt for.
Heller ikke med å avsi en midlertidig Kjennelse som fremskynder
og tilskynder en permanent dom - og som på det nærmeste er
å betrakte som en permanent dom. Heller ikke med det forhold at
de angjeldende barna hele veien kun har gitt uttrykk for at de vil bo
hos far - og at mor konsekvent har nektet barna kontakt med far, slekt
og venner i mere enn 4 måneder. Heller ikke med det saksforhold
at omtrent samtlige negative påstander om far har sitt opphav i
Iren K. Hebnes og via enkelte kanaler er blitt "hvitvasket" av henne.
Osv., osv.!
Og slikt noe skal kalle seg dommer og lov og rett!
I praksis vil denne nye midlertidige Kjennelsen hvis den
blir stående blandt annet bety at barna og jeg i det heletatt
ikke skal kunne treffe eller ha kontakt med hverandre i minst det nærmeste halvår!
Trude og Iren K. Hebnes sine krav fullstendig gitt medhold! Efter Trude alene sitt ønske.
Hva de øvrige konsekvenser av denne midlertidige
Kjennelsen ifra dommer Helga Hågenvik i Haugaland tingrett og
Trude sine krav vil komme til å bli, blir nok også i sin
helhet av tankevekkende interesse å bevitne fremefter.
Samtidig er verdt å bemerke at Trude overfor
nærsagt enhver og alle hele veien underveis har sagt som den
selvfølgeligste ting i verden at hennes ønske er at barna
skal være kun hennes, men at barna og deres far bør ha god
kontakt og mye samvær med hverandre. Selvfølgelig
altså løgn og falskhet det også, som det meste av alt annet ifra
hennes side.
Glem heller ikke det, alle dere som er lurt og bedratt av henne!
Det er gjennom også slikt hun synliggjør sitt sanne jeg, sin løgnaktighet og sin ondskap!
Hun er så falsk, frekk og løgnaktig at det er nærsagt utrolig.
Hvis jeg ikke gjør noe som helst for å anke
denne Kjennelsen eller et mirakel eller noe skjer så har
Trude og Iren K. Hebnes på det nærmeste nådd sitt
mål. Bare å føre barna inn i barnehjems-institusjoner for
optimalt å destruere siste rest gjenstår enda for Iren K.
Hebnes.
Og nu ser enhver med all tydelighet og utvetydig hva som har vært og er Trudes mål.
Barna skal være hennes alene, sammen med Iren K.
Hebnes, barna skal inn i offentlig skole, fullstendig frataes sin far,
sitt hjemsted, sin identitet og sin integritet!
Og nu ser en med all tydelighet hva og hvem som er
keiseren i Norge: En hvilken som helst ond, kriminell og
løgnaktig Iren K. Hebnes - i regi av Arbeiderparti-ideologien.
Det hele så langt bestemt på forhånd: all makt til en hvilken som helst Iren K. Hebnes!
Dette er nu for tiden landet Norge! Under Arbeiderparti-ideologiens terror.
---
Jeg omtalte at Noralv Aunan var på besøk i
Finnskogen. Han var der i to eller tre døgn og det var
antagligvis i begynnelsen av juni. For også her å ha nevnt
det.
Jeg snakket iøvrig noen ord med advokat Sverre
Kvilhaug forleden dag. Det var vel i forgårs, tror jeg.
Han gav uttrykk for at han holdt med Trude, og ikke meg.
Jeg spurte ham hvorfor. Han sa sånn omtrent: - Du ser vel hva
du har stelt til ut av det hele?
Jeg sa sånn omtrent: - Jeg, stelt til? Jeg har i
saken knapt gjort noe som helst annet enn å dokumentere. Det er
ikke jeg som har kidnappet, det er ikke jeg som har fangeholdt ungene,
det er ikke jeg som har gjort noe som helst galt eller
ulovlig. Ikke noe som helst - og jeg er fullstendig uskyldig i
enhver og alle av påstandene imot meg. Det er Trude som har
vært og er den kriminelle.
Han sa omtrentlig: - Det der har jeg ikke fulgt med i og kjenner jeg ikke til.
Stort mere ble ikke sagt. Men han skuffet både meg og Trude stort efter hvert i 2007. Og enda mere meg nu.
Han anbefalte oss den gangen til vår forskrekkelse skilsmisse for å redde unna ungene.
Meget så underlig sett på bakgrunn av hans så fine skriverier om viktigheten av far og mor!
Meget så underlig.
Men han så iallfall allerede den gangen nokså
snart efter hvert den reelle faren og overmakten vi stod overfor.
Og at det jo var meg Iren K. Hebnes med alle midler ville ta.
Jeg har iøvrig forstått det slik at han og
Noralv Aunan, nærmeste naboen til mormor, har en viss god kontakt
med hverandre. Men dette sier jeg uten å kunne gå god for
det og uten at jeg legger noe som helst i det, annet enn at mormor har
sagt at Noralv Aunan hjelper henne.
Det meget store og største problemet i hele denne
saken er at Iren K. Hebnes sine løgner og påstander i en
viss grad blir trodd på, i større eller mindre grad!
Ingen-røyk-uten-ild-fenomenet!
Jeg merker det i varierende grad på de fleste som setter seg inn i saken.
At det er meget mye kontrovers i hva jeg skriver og hvem jeg er er imidlertid sikkert og tydelig nok.
Og selvfølgelig nok.
---
Trude blir av visse myndigheters representanter trodd i hva hun enn i
løgnaktighetens og frekkhetens navn sier, fordi Iren K. Hebnes
ønsker det slik.
Ikke for noe annet.
---
At vår hjemmeundervisning har truet
Arbeiderparti-ideologiens indoktrinerings-system har vært og er
et av kjernepunktene i denne saken.
Viktigheten av å sverte meg og å
til-intetgjøre vår hjemmeundervisning har vært og er
stor.
Sammen med flere andre faktorer.
De øverst som står bak Iren K. Hebnes
gjør hva de kan for at ikke det skal fremkomme hvor overlegent
store og fine kvaliteter vår hjemmeundervisning har hatt og har.
Dette er også en meget viktig side av saken.
Hvis Iren K. Hebnes og hennes medspillere og de som
øverst står bak henne videre vinner frem i denne saken
så vil det videre komme til å være omtrent
fullstendig umulig med hjemmeundervisning for barn i Norge! Annet enn i
beste fall som en efterligning av den offentlige skolen!
Tar jeg vel feil? Tidens munn har efter hvert mere den vil ha sagt ...
Trude og medspillere med Iren K. Hebnes vil iøvrig
garantert enda mere desperat nu komme til å forsøke
å få avsperret dette nettstedet hvor all
saksdokumentasjonen offentliggjøres!
---
Det står ifra dommeren i Kjennelsen blandt annet følgende:
"Etter at fylkesnemnda fattet sitt vedtak, fikk far
samvær med 6 av barna en helg. Han kom imidlertid ikke tilbake
med dem om søndagen."
Det står ingenting om at barna i henhold til loven
fortsatt bodde hjemme. Og at dette først ble endret av
tingretten nu eller forleden! Og at de således før denne
endringen i fred og fordragelighet endelig ble hjemførte, i
glede. Eller om at det ville ha vært uansvarlig av far å
imot barnas vilje kjøre de tilbake til mor igjen. For at hun
så kunne videreføre kidnappingen.
Det står for eksempel heller ikke følgende:
"Etter at mor kidnappet barna kom hun imidlertid ikke
tilbake med dem igjen. Hun nektet far og barna fullstendig enhver
kontakt og samvær."
Det står blandt veldig mye annet løgn og tull og tøv også følgende:
At far "vil heller ikke medvirke til at barna får begynne på skole."
Ingenting om at barna fra før av har sin skole
hjemme! Og at dette er en av de mange tingene deres mor har tenkt
å ta ifra de! Med dommerens velsignelse! Dommeren sier endog at
det er nødvendig å midlertidig frata far foreldreansvaret
fordi mors ønske om å få barna inn i offentlig skole
ellers vil være nødvendig!
Om dette sier dommeren videre:
"Skal barnas tilværelse normaliseres noenlunde i
påvente av at endelig avgjørelse i saken treffes, må
mor etter rettens oppfatning ha mulighet til å fatte
avgjørelser på viktige områder alene."
Alene? Vil vel jo egentlig si sammen med Iren K. Hebnes!
Barnas tilværelse normaliseres? Så var det jo bare å la de få komme hjem!
Videre skriver dommeren:
"Far har da også vist at han ikke har
forståelse for at sensitive opplysninger om barna spres til
utenforstående. Han har lagt all informasjon i saken ut på
internett, noe retten finner svært graverende og direkte skadelig
for barna. Hans innsyn og tilgang til slik informasjon bør
derfor etter rettens oppfatning begrenses mest mulig. En midlertidig
fratakelse av foreldreansvaret kan forhåpentligvis bidra til
dette."
Svært graverende og direkte skadelig for barna? Skriver altså dommeren.
Når skal barna så selv merke noe som helst til
slik skade? Det har de eller deres far hittil aldri det minste som
helst gjort!
Årsaken til det og nytten av det er jo den direkte motsatte!
Men dommeren mener og tenker altså at barna og deres far ikke skal kunne forsvare seg!
I alt og det hele tar dommeren, likesom Kirsten Westlye og
Fylkesnemnda - og flere til, utgangspunkt i hva Iren K. Hebnes (og
Trude) sier og ønsker. Ingenting annet!
Ingenting som helst annet!
Hverken vitner eller beviser blir estimert, hørt eller sett!
Og det står for eksempel at barnas rett til
å bli hørt ikke regnes med av dommeren, fordi hva
Fylkesnemnda har sagt i sitt skriv med vedtak ikke berettiger dette. Og
at den erklæring de tre eldste av de seks barna 08. juli 2008
underskrev under to voksne habile (gilde) vitners bevitnelse, om
at de for fremtiden ønsker å bo hos sin far, derfor heller
ikke av dommeren regnes med. Samtidig som dommeren påpeker
følgende: "Mor opplyste i retten at at disse barna var sterkt
under fars påvirkning og at de flere ganger hadde sagt at de
ønsket å flytte hjem til Vikebygd."
At barna altså "var sterkt under fars
påvirkning" - efter på det nærmeste fullstendig ikke
å ha fått snakket med sin far på tre måneders
tid! Efter i tre måneders tid å ha blitt fangeholdt, lurt,
skremt og hjernevasket av sin mor!
Hvem var de så under sterk påvirkning av?!
En far som de fullstendig knapt har sett eller hørt
snurten av på tre måneder, imens hjernevaskingen, truslene
og skremslene ifra deres mor pågikk som verst?
Og slikt noe skal en dommer i fullt alvor kunne skrive!
---
*****
--24--
-- Dagboks-notater, søndag 24. august 2008, Vinberget:
Temperaturen 9 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 28, 1 her ute i dag på det
høyeste.
Sol, tildels overskyet og finvær. Noen vinder også.
---
Trude tapte da hun trodde hun vant.
---
Idun får heller ikke snakke med ungene nu mere!
Og Trude svarer henne ikke på nærsagt noe som helst. Stadig verre og verre.
---
Jeg holder på å gjøre ferdig en slags
påkjæring eller anke eller overprøving av
Fylkesnemnda sitt skriv om vedtak.
---
Stadig mye underlige problemer med internett-forbindelsen, og periodisk også med telefonen.
---