-- Dagboks-notater, onsdag 13. august 2008, Vinberget:                                              VEDLEGG anke 26.08. 2008 RLH ( ekstern )

   Temperaturen 11, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær utover dagen, lett overskyet formiddag.

---

   Jeg ble ferdig med et nytt Prosesskrift i dag ved 12-tiden. ( ekstern ).
   Som svar på et kort et ifra Trude i går. ( ekstern ).

---

   Berit Lie telefonerte i dag. Hun hadde hørt det var mye spetakkel. Snakket bare litt med henne. Hun skulle telefonere Trude også.
   Jeg glemte å advare henne imot at Trude er meget løgnaktig.

---

   Jeg håper og tror at galskapen blir stoppet i Haugaland tingrett i morgen og ungene nu komme hjem og gjenoppta sitt liv.
   I første omgang nu at de stopper Trude, og dernest Iren K. Hebnes.
   De må stilles til ansvar for hva de har gjort.
   Selvfølgelig må de det.

   Mye av den allmakten Iren K. Hebnes så langt i denne saken har hatt skyldes ikke bare at hun er leder for kommune-administrasjonens Barnevern-tjeneste. Men også at hun ikke har skrupler med hensyn til på ondsinnet vis å misbruke den makten hun i sin stilling har.
   Når hun for eksempel 26.05. 2008 klokken 16.50 telefonerer Barnevern-vakten i Sør-Hedmark og blandt annet forteller de at Rune L. Hansen er sinnssyk og nylig har vært tvangsinnlagt!
   Hvilket det står om i Rapporten datert samme dag ifra Barnevern-vakten i Sør-Hedmark. ( ekstern ).
   Hva hun ikke forteller er at diagnosen er hennes egen som falsk psykiater og at det var hun selv som 08. januar 2007 fikk ham tvangsinnlagt for som bøddel å til-intetgjøre familien Hansen fordi Rune L. Hansen skriftlig offentliggjort hadde påpekt dumheter og lovstridigheter begått i regi av henne!
   For her nu bare å nevne en liten katastrofal smule av den uhyrlige mengde ondskap og kriminelle aktivitet hun står for.
   Både hun og Trude bør snarest stilles til ansvar for hva de har gjort og hva de holder på med, og dømmes og straffes i henhold til den norske Straffeloven.
   Den norske Straffeloven ( ekstern ) er genial og god og en nasjonal skatt den!
   Ment for de som ikke kan rette seg efter De 10 budene og Jesu Kristi lære, som den nasjonale norske Grunnloven har påpekt for oss som rettesnor.
   Kanskje Trude og Iren K. Hebnes havner i det samme fengselet?

---

*****

--14-- 

-- Dagboks-notater, torsdag 14. august 2008, Vinberget:


   Temperaturen 9 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.
---

   Jeg har i dag vært i Haugaland tingrett fra klokken 9 til 14. Og Trude og hennes advokat Trond Hjelde. Og den kvinnelige dommeren. 
   Dermed blir det nu interessant å se om det fortsatt er Iren K. Hebnes som rår, eller lov og rett?
   Trude var - som forventet - møtt frem med bare løgner og egoisme. Som hun likefrem, selvgod og troverdig presenterte. Hun kan høres troverdig ut, men lyger tidvis i alt og det meste. Og får også andre med seg i løgner og lovbrudd.

   Løgnen har tilsynelatende den fordel at sannheten kan være hva som helst for den. Efter som den i øyeblikket eller stunden syns eller tror vil være til sin fordel.
   Og den som skriker og skråler mest blir i dårlige eller sløve omgivelser best hørt.
   Dommeren gjorde både meg og Trude oppmerksom på at strengt straffeansvar er pålagt med hensyn til å snakke sant der i retten. Men det betydde der i dag likevel ikke noe fra eller til for Trude.
   Det var ikke flere der i rettslokalet, og ingen lyd-opptak ble gjort. Ordene var med andre ord temmelig så flyktige.
   Og alle vurderinger og avgjørelser nu i denne omgang opp til den ene dommeren.
   Det virket alt i alt på meg som at dommeren i en viss grad var ute efter å få frem gode og ønskede svar ifra Trude og kanskje motsatt ifra meg. Det er mulig jeg tar feil, men dette bekymret meg.
   Dommeren informerte greit og tydelig, tror jeg, da jeg spurte om begivenhetens og sakens tidsforløp og slikt noe.
   Helt uvant og nytt for meg å være der og det føltes som et handicap og en svakhet og bekymret meg.
   Dommeren virket iøvrig som å ha det noe travelt i forhold til spesielt meg og min side av saken.
   
   Hjemmeundervisning for barna var naturlig nok uaktuelt for Trude. Selv om hun snakket om hjemmeundervisning kanskje for noen av de minste barna - hvis Iren K. Hebnes efter hvert kanskje kunne gå med på slikt noe.
   Hun sa hun håpet på å kunne bo i Haugesund, i nærhet av Balder og Gudmund.
   Hennes advokat Trond Hjelde skrøt av hennes kidnapping av barna! (Som også Åse Kristensen - av grunner hun selv bør svare for - har gjort.)
   Ingenting nytt ble iøvrig sagt eller hevdet ifra Trude sin side, alt dreide seg om å fremheve Iren K. Hebnes sine ord og påstander. Bortsett fra at Trude sa at hun nu synes samarbeidet med Iren K. Hebnes går godt.
   Trude ga ikke noe egentlig svar på hvorfor hun også nu efter at ungene ble bortført til Åse Kristensen har nektet kontakt mellom ungene og meg og deres farmor og Idun og andre. Bortsett fra at hun sa at det ikke nyttet å snakke med meg eller farmor. (Som om hun i det heletatt har prøvd!) Men det at ungene av meg 04. juli 2008 ble hjemførte til sitt hjemsted betegnet hun som et "prøvesamvær".
   Hun var tydelig nok ute efter et påskudd for igjen og videre ifra sin side å kunne forhindre samvær og kontakt.
   Dommeren ser forhåpentligvis både dette og Trudes kriminelle bestrebelser på å tilrane seg falsk familiestand - og alt det andre kriminelle og dårlige ifra Trudes side iøvrig!
   Trude tror og tenker at det er sine unger, og også at hun har enerett på å snakke med de og å være sammen med de!
   Det er et eller annet skikkelig psykt med henne sånn sett.
   Trudes advokat sa at alt det jeg på så forskjellig vis beskylder Trude for, selvtekt, kidnapping, fangehold, løgnaktighet, osv., tvertimot passer på meg!

   Advokat Trond Hjelde var tydelig nok lite interessert i sin troverdighet eller om det han sa var sant eller ikke, men var tydelig bare opptatt av å si hva som helst, sant eller ikke, forvridninger og halvsannheter, ment til fordel for Trude og for å sverte meg. Og da var det i hovedsak Iren K. Hebnes sine sammenhopede løgner og forvridninger han brukte. Også i sin form "hvitvasket" av Westly og Fylkesnemnda.

   Han tok også iøvrig i bruk simpleste slags knep. Som for eksempel ved de avsluttende innlegg ifra begge partene, da jeg begynte å snakke løftet han med stor tydelighet ene hånden oftere enn hvert minutt for å med tydelighet se på klokken sin, samtidig som han fremgav et uttrykk for å være uinteressert. Bare for å distrahere og forstyrre og for at jeg skulle få si minst mulig. Og for demonstrativt å antyde at nu hadde vel jeg sagt nok og burde snart alt og det hele være ferdig.
   Jeg iakttok dette og gjorde ham og de andre efter litt også oppmerksom på det, og sa til dommeren og de tilstedeværende at slike usle knep og grep og andre frekkheter var så typisk for motparten.
   Slikt noe og tilsvarende er i det heletatt interessant å legge merke til hos innstuderte manipulerende og uredelige mennesker.

   Dommeren ble forundret da det ble spørsmål om samvær, om hva henholdsvis Trude og jeg kan tenke seg å ønske for den annen part. Da jeg svarte: - Så mye hun ønsker. Bare hun ikke kan kidnappe barna, og det kan hun neppe om jeg tilkjennes foreldreansvaret og den daglige omsorgen for barna. Jeg ønsker optimalt alt best mulig for alle parter og særlig for barna. De er glad i sin mor også, selv om de så absolutt helst vil være hos pappa. Både jeg og barna ønsker henne i optimal nærhet. Hun er deres mor.
   Trude på sin side, som før meg ble spurt om det samme, snakket om samvær under tilsyn og efter Iren K. Hebnes sine ønsker! 

   Det ble ifra dommeren sagt at en sakkyndig psykolog av retten var blitt oppnevnt for å ta kontakt med partene og for å få snakket med ungene før rettsmøtet i dag, og at hun ikke visste hvorfor så likevel ikke var skjedd.
   Hun sa også at neste rettsmøte, ordinært rettsmøte, må bli meget snart, men trolig ikke kan komme til å bli før i januar neste år!
   Jeg sa at dette var alt annet enn snart og at store skader i mellomtiden ganske sikkert vil ha skjedd hvis ungene imens skal være hos Trude. Og at det foreligger mange særlige grunner for at ungene imens ikke bør være hos Trude.
   Og at "midlertidig" og forhastet avgjørelse og innskrenket rettsbehandling som den nu i dag i tilfelle av at de imens skal være hos Trude i så fall ligner mere å egentlig være en permanent avgjørelse, og egentlig er videre å fremskynde og å tilrettelegge for en slik endelig og permanent avgjørelse.
   Bare ett av mine oppførte vitner fikk i dag snakke, litt. Trygve Einar Gjerde, pr. telefon.
   Og hvorfor bare ett av vitnene?
   Dommeren sa at en avgjørelse nu ifra hennes side vil foreligge i løpet av neste uke.

   Alt i alt opplevde jeg hele rettsmøtet i dag nærsagt som å se en nokså dårlig film.

---

   Jeg og Idun kjørte tidlig idag herifra til Haugesund. Og Idun har vært hos Henriette imens i dag. Efter rettsmøtet ble Idun telefonert ifra Trude som sa hun ønsket å snakke med Idun og spurte om Idun ville komme hjem til Gudmunds leilighet i Haugesund for å snakke med henne. Det ville Idun, og jeg kjørte Idun og Henriette dithen. Jeg tenkte jeg samtidig skulle se og høre efter om Gudmund hadde tatt skoene mine den dagen han gjorde innbrudd og kidnapping her sammen med Trude, så jeg ble med opp til leiligheten hans også. Balder var der også. Og Solborg! Men ikke Trude, og ikke skoene mine. To par. Solborg ble glad for å se meg og vi fikk snakket og hilst en stund. Balder telefonerte Trude og sa sykt nok at jeg var der og holdt på med å smigre Solborg. Jeg sa til ham at han vel heller burde telefonere politiet og si at jeg var der og holdt på med å smigre Solborg. Trude sa til Balder at hun og Tormod var i gågaten i Haugesund og så på vei til Gudmunds leilighet, og at hun ville de skulle ta med seg Solborg dithen for å møtes på halvveien. Gudmund og Balder og Idun og Henriette tok efterpå med seg Solborg og gikk dithen. Jeg ville selvfølgelig ikke ta farvel med Solborg og forsøkte at hun ikke skulle se meg da de gikk. Idun bar da Solborg og Idun misforstod tankeløst litt og gjorde Solborg oppmerksom på hvor jeg stod for at vi kunne si farvel til hverandre, hvilket jeg jo ikke gjorde. Jeg rakk så vidt å riste på hodet, for med det å si nei til Idun - men Idun skjønte det litt for sent. Og jeg sa til Idun som da var omkring 20 meter unna, at det er ikke jeg som forlater Solborg.
   Altså det hele der både trist og gledelig samtidig.
   Men mest av alt, som jeg i leiligheten til Gudmund sa til både Gudmund og Balder, at det er meget trist å se mennesker u-menneskeliggjøre seg. Å se mennesker bli til menneske-monstre. Jeg siktet da til Trude, Balder og Gudmund. Balder kommenterte med noe som var ment å si at de ordene heller gjelder meg.
   Idun sa hun kommer til å bli i Haugesund til i morgen og at hun håper på å få snakket med Trude og på at Trude har noe som helst forstandig eller av betydning eller av interesse å si, og at de egentlig får snakket sammen.
 
---

   Lov og rett synes som å ha særdeles dårlige vilkår i Norge nu i vår tid.
   Menneskelighet, anstendighet og saklighet også.
   Det er fortsatt hva en med et passelig ord kan kalle for Arbeiderparti-ideologien som hærjer og ødelegger verre enn verst!
   Stadig verre og verre!

---

*****

--15-- 

-- Dagboks-notater, fredag 15. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 9, 1 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 22 her ute i dag på det høyeste.
   
---

   Jeg gjorde de tilstedeværende i retten i går oppmerksom på det utspekulerte bedrageriet og løgnene i Fylkesnemdas skriv om vedtak fattet 27.06. 2008. ( ekstern ). Det er for eksempel utspekulert utformet så det skal være vanskelig å se forskjell på hva som er vedtak og hva som er vurderinger, bemerkninger og kommentarer. Og er utspekulert utformet så det skal være bortimot umulig å anke. Og for at det skal se ut som at Iren K. Hebnes ikke fikk medhold i sin Begjæring. Og for at Iren K. Hebnes skal få det nøyaktig best mulig slik hun ønsker!
   Det så ut til at dommeren reagerte på dette jeg sa der.
   Det burde hun iallfall!

---

   Trude og hennes advokat var i tingretten i går nokså opptatt av et papir med en slags skriftlig avtale som ble gjort mellom Trude og meg rett før jeg og ungene kjørte ifra Lygrepollen. Trude kom nemlig da med et papir og sa at hun ville ha meg til å underskrive på at jeg ikke skriver noe på Internettet om at ungene skal være hjemme sammen med meg, fordi hun fryktet at Iren K. Hebnes skulle få vite det, sa hun. Jeg sa at det er ikke noe å frykte for, det kan ikke Iren K. Hebnes gjøre noe med og at det er tingretten som skal ta videre avgjørelse, men at jeg underskriver på nærsagt hva som helst for at ungene og jeg nu kan kjøre hjem. Trude nedskrev i all hast noe på papiret og sa hvor jeg skulle underskrive. Jeg kikket nesten ikke på det som stod der i det heletatt og vet heller ikke om jeg hadde brillene på meg. Jeg var nokså uinteressert i det hva hun skrev i forhold til det at vi nu skulle kjøre hjem. Og det gjorde vi straks efterpå. Rett utenfor huset kom Åse Kristensen gående og Trude ba også henne om å underskrive på papiret, og det så jeg at hun gjorde ved kjellertrappen der.
   Trude følte seg sikker på at hun hadde gjort en stor seier i og med skrivet med vedtak ifra Fylkesnemnda, og sa i telefonen til meg at hun nu vil forholde seg til lov og rett. Og at både hun og Veronika (Åses svigerdatter, gift med Dag) vet at det er både lovstridig og uriktig å nekte samvær og kontakt mellom ungene og meg. Det var nye og gode toner, tenkte jeg. Hun sier at hun nu skal forholde seg til lov og rett!
   Derefter denne fredagen kjørte jeg og ungene hjemover. Jeg forstod det på Trude som at hun trodde at jeg skulle kjøre ungene tilbake dit igjen søndag kveld. Da vi var på vei hjemover tenkte jeg at det viktigste nu kanskje er at ungene nu hjemføres, til der hvor de faktisk og i henhold til lov og rett bor.
   På hjemveien kjørte vi forbi der hvor Trygve Einar Gjerde og hans familie bor. Vi kjørte derfor innom der for et besøk og ble der en stund. Jeg luftet mine tanker for Trygve Einar, og sa at jeg kanskje ikke kjører ungene tilbake dit igjen, slik som Trude tror. Trygve Einar sa at jeg ialfall ikke må kidnappe ungene slik som Trude har gjort. Å hjemføre ungene er ikke å kidnappe ungene, sa jeg.
   Da vi var hjemme forstod jeg bedre og bedre at ungene var hjemførte og at alt sånn sett var som det skulle være, og at ungene selv ikke ønsket tilbake til Trude og Åse igjen. Ungene ville være hjemme de. Trudes kidnapping var ferdig. Jeg var derfor forpliktet til ikke å kjøre ungene tilbake til Trude og Åse igjen.
   Ingen kan dermed si at jeg kidnappet ungene. Jeg var forpliktet til å vise såpass ansvarlighet, hva Trude enn trodde. Jeg måtte gjøre hva som var rett og riktig.

   Ikke mange dagene senere kom Trude for igjen å kidnappe ungene. Det var tirsdag 08. juli 2008, da hun kom her sammen med Balder, Gudmund, Ørjan, Geir Nilsen og Åse. Det var da de forsøkte å bryte seg inn i huset her og jeg måtte telefonere politiet. Politiet gav de beskjed om å forlate området. I mellomtiden hadde de ødelagt døren her, som Ørjan sparket på, og tappet luft ut av begge fronthjulene på en bil samt Ørjan stjålet og solgt (til Balder) alkohol ifra naboeiendommen her hvor de også ødela på en garasje og på en teltduk.
   Dette politi-anmeldte jeg skriftlig.
   Trude politi-anmeldte imidlertid straks også meg - for å ha bortført ungene! Samtidig som hun også sendte et Prosesskrift datert 11.07. 2008 til Haugaland tingrett, med en begjæring om "en midlertidig avgjørelse uten muntlige forhandlinger jf. barneloven § 60" - hvor hun fører Haugaland tingrett bak lyset og straks datert 14.07. 2008 får medhold i en midlertidig kjennelse. Samtidig som hun forlengst er politi-anmeldt for kidnapping med mere i en meget så alvorlig og godt dokumentert sak som er til behandling hos påtalemyndighetene!
   Da de forsøkte å trenge seg inn i huset her sa jeg at jeg telefonerer politiet hvis de ikke slutter. Og at Trude kan få snakke med både meg og ungene om hun ønsker det. (Jeg gjorde selvfølgelig lyd-opptak av det hele.) Trude sa at ungene ikke kan være hjemme for da kommer Iren K. Hebnes og tar de. Og at hun var livredd for at Iren K. Hebnes får vite at ungene er hjemme. Jeg sa at det var tull og tøys og ingenting å være redd for hvis det ikke er noe spetakkel. Men at hvis hun fortsetter med å lage spetakkel må jeg telefonere politiet, som så antagligvis vil kontakte Iren K. Hebnes hvis det blir mere spetakkel. De fortsatte likevel med å hærje på huset her - og jeg måtte telefonere politiet og gi beskjed om hva som skjedde. Det sa jeg også til Trude at jeg gjorde - og at de nu må oppføre seg. De fortsatte med å hærje på huset her, var truende og laget mere spetakkel. Jeg sa at jeg igjen må telefonere politiet hvis de ikke holder opp og at Trude heller får snakke hvis det er noe hun vil snakke om. Da de videre fortsatte å hærje på huset måtte jeg igjen telefonere politiet. Politiet sa da at de skulle telefonere Trude og snakke med henne. Efter en stund ble det så rolig her ute og Trude med sin bande forlot eiendommen her og naboeiendommen.

   Tirsdag 22.07. 2008 kom Trude igjen for å bortføre ungene. Da sammen med Gudmund og muligvis Balder og flere til?
   Det var da Gudmund klatret opp til et vindu i 2. etasjen her som han knuste glasset i og åpnet og klatret inn. Jeg var da ikke hjemme. Frøydis telefonerte da til meg. Jeg satt da til avhør hos lensmann Nesby i Ølen - for å bli avhørt på grunn av Trude sin politi-anmeldelse av meg for å ha hjemført barna! Frøydis var meget så forskrekket og fortvilet og snakket også med lensmann Nesby. Hun var meget så redd for at de igjen ble kidnappet. Hvilket de da faktisk ble, alle de 6 ungene igjen. (De tok da samtidig med seg blandt annet to par sko av skoene mine. Og nøkkel-hanken med nøkler til dørene her og ene fryseboksen i kjelleren. Jeg skiftet derfor ut låsene til alle dørene forleden dag. Henvendelser om nøklene ble ikke besvart. Og det lå en knust vase utenfor vinduet på nordsiden her, som stod vidåpent. I annen etasjen ved vindus-ruten som var knust lå på gulvet noen veltede og også noen ødelagte pynte-gjenstander.) Lensmannsbetjent Nesby og Skjold kjørte meg hjem og ble med hjem her for å se hva som var skjedd.
   Trude hadde imidlertid da Kjennelsen ifra Haugaland tingrett i sin lomme. Det til tross var det igjen vel selvtekt og kidnapping det hun og Gudmund gjorde? Med velsignelse ifra Haugaland tingrett? Og med velsignelse ifra politiet?
   Og efter instruks eller beskjed ifra Iren K. Hebnes?

   Det er derfor og slik Trude nu igjen har ungene hos seg der hos Åse Kristensen, i Fusa kommune på Tysnes.
   Takket være sin løgnaktighet, selvtekt og lovstridigheter. Nu igjen!

---

   Og i disse dager er antagligvis også Trude sammen med mormor i Haugesund for å finne ut av hvor Trude skal bo hen, tror jeg. Med seg av ungene har hun antagligvis bare Solborg og Tormod.

---

   Trude ble av Iren K. Hebnes grovt og umenneskelig truet samtidig som hun ble lovt "gull og grønne skoger" for å svikte våre barn og deres far, sin ektefelle.
   Trude er nu desperat ivrig efter premien og lønnen for ugjerningen.
   Og Iren K. Hebnes må stadig, også via sine medspillere, gi henne litt og nytt håp for at ikke det hele skal stoppe opp.
   En interessant og tankevekkende situasjon.
   Og alt har enda ikke gått helt så enkelt som de begge håpet på.

---

   Det at jeg ikke engang får snakke med mine egne barn og de med meg skjønner nærsagt alle og enhver hvor fullstendig galt og også lovstridig er, bare ikke Trude og Iren K. Hebnes.
   De er også sånn sett galskapen, det perverse og ondskapen i vold.
   Forunderlig sykt.

   Straks efter at jeg i eftermiddag skrev de siste par linjene over her telefonerte jeg til Åse, som tok telefonen, og spurte om å få snakke med Frøydis. Åse sa hun og de andre barna mine ikke var inne nu, men ute. Jeg spurte om Åse kan be Frøydis om å telefonere meg, hvilket Åse sa hun skal si til Frøydis.
   Om hun faktisk kommer til å si det til Frøydis vet jeg ikke.

---

    Jeg telefonerte endel forskjellig og ved 17.30-tiden igjen til Åse Kristensen, i tilfelle Frøydis imens hadde telefonert meg. Det var Veronika som tok telefonen. Jeg ba om å få snakke med Frøydis. Hun sa at hun ikke var der, men at hun var på vei hjem nu. - Er Frøydis nu på vei hjem? spurte jeg. - Nei, Trude, sa hun. - Jeg ba om å få snakke med Frøydis, ikke med Trude, sa jeg.
   Det kunne jeg ikke få, iallfall ikke før Trude kom hjem, sa Veronika. Og hvorfor ikke det da? spurte jeg.
   Det svaret hun ga forskrekket meg fullstendig. Jeg skal her ikke gjengi ordrett hva som ble sagt, men innholdet og hva som hørtes ut til å ligge i det. Hun har gjennom å snakke med Trude - og sin svigermor Åse? - og å se i visse saksdokumenter forstått det slik at jeg er en eller annen slags sinnssyk, farlig voldsmann! Og som er fratatt foreldreansvaret for barna!
   Og slikt noe er det altså de nu holder på å hjernevaske barna med!
   Trude og de der i Lygrepollen!
   Og slik er det altså de er.
   Den overdådige frekkheten ifra Trude går stadig lengre og lengre.
   Det var jo slikt noe som ble antydet ifra Trudes advokat Trond Hjelde også, da han for retten i går fremførte ønske på vegne av trude om såkalt "samvær under tilsyn", og samtidig fremla to dokumenter angående regelverket for slikt noe!
   Jeg har nu kikket litt på dette regelverket og på hva det dreier seg om. Og det dreier seg om nettopp slikt noe!
   Samvær inntil opptil 16 timer pr. år, under streng bevoktning i spesielle rom i lokalitetene til Familievernkontor, osv., osv.! For å beskytte barna imot sinnssyke eller farlige voldsmenn, etc.!
   Trude har tydeligvis lært en hel del ifra Iren K. Hebnes!
   Og det selv-avslørende i alt dette skal liksom ikke for Trude sitt vedkommende Haugaland tingrett se?!
   Spørsmålet er vel snarere om dommeren i Haugaland tingrett kommer til å tilkjenne Trude samvær under tilsyn!
   Dette er imidlertid og iallfall alvorlige saker.
   Meget så alvorlig.
   Det har det jo hele tiden vært, og særlig i de siste fire måneders tid, og rett og slett stadig verre og verre og mere og mere desperat frekt og selv-avslørende.
   Og Gudmund blir skritt for skritt mere og mere delaktig i stadig verre kriminelle forhold, uten at han selv synes som å merke det! Opplært av sin egen mor og sin egen eldste bror!

---

   Møtet i Haugaland tingrett i går varte som jeg sa ifra klokken 9 til 14.
   Motparten og dommeren mente da at saken var tilstrekkelig opplyst, hvilket jeg ikke mente og jeg ville ha mere tid til. Det fikk jeg ikke. Det bekymret meg. Men det at dommeren dog mente at saken var tilstrekkelig opplyst og presentert betyr kanskje bare at en rettferdig og riktig avgjørelse i forhold til de virkelige og faktiske forhold nokså uproblematisk vil komme til å foreligge?
   Det bør det jo iallfall bety.

   At barna videre skal være hos Trude vil være å videreføre og å forsterke galskapen og det kriminelle. Og å ta ifra de deres hjemsted, integritet og far. Det vil være særdeles grovt å mishandle både de og deres far.
   Hvem gjør seg vel medskyldig og delaktig i noe slikt?

   All den psykiske, mentale og fysiske styrke og helse jeg med mitt liv og min omsorg har tilført og gitt barna er nu allerede i ferd med å nedbrytes og å ødelegges.
   
---

*****

--16-- 

-- Dagboks-notater, lørdag 16. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 6, 9 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 26 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær hele dagen. Modne plommer av flere forskjellig slag hver dag.
   
---

   Og alt og det hele av ødeggelsen utgått ifra Olav Høstad og Iren K. Hebnes, pisket opp av hysteri, dumhet, svik og ondskap! Og sånn sett også ifra Trude.

---

   Trude prestere i Fylkesnemnda å si at hun alene har æren for hjemmeundervisningen av våre barn, for derefter nu et par måneders tid efterpå med samme munn å si at hun knapt er kompetent til noen slags hjemmeundervisning i det heletatt! Og det er hun ikke heller. Og absolutt ikke i forhold til disse barna sine behov og ønsker.

---

   Da Balder i mai 2006 flyttet hjemmenfra var Trude også stolt over Balders ferdigheter, talenter og kunnskaper. Meget så stolt. Mere enn meg. Hun forstod ikke at slik er det i vår familie, for barna i vår familie, fordi de har en så god hjemmeundervisning og omsorg. Og hun trodde at Balder var ekstra spesiell i så måte. Så spesiell at hun endog ville erstatte barnas egen far og lærer, deres pappa, sin ektefelle, med Balder!
   Men også fordi hun ville vise uavhengighet og selvstendighet i forhold til sin ektefelle, fordi dette var forventet og forlangt av både henne og Balder ifra Iren K. Hebnes!
   De andre barna våre så Trude i langt mindre grad i forhold til Balder.
   Og med Balder fikk hun et slags felles mål.
   Samhold, tillit og trivsel var absolutt ikke verdsatt av Iren K. Hebnes! 
   Både Balder og Trude gjorde seg derefter mere og mere til representanter for egoisme, verre og verre.
   Og galskapen og egoismen tok overhånd.

   Så heldig vi er som har så ekstra flinke, talentfulle, sterke og friske unger, tenker Trude.
   Og da særlig Balder, tenker hun. Eldste barnet, nu 22 år.
   Så utrolig, tenker hun.
   Så selvfølgelig, tenker jeg.

---

   Rolf Jakobsen og Trude har nu iallfall det til felles at de "snakker stygt om" Aud Signy Jakobsen.
   Som jeg forstår det på Aud Signy Jakobsen så sviktet Rolf henne og barna og deres hjemmeundervisning til fordel for å "samarbeide" med en truende og ondskapsfull såkalt kommunal Barnevern-tjeneste.
   I allfall det til felles med Trude.
   Det "samarbeide" det var snakk om, så vidt jeg forstår det, var ikke noe egentlig samarbeide, men underkastelse, barnemishandling og til-intetgjørelse.

---

   Trude var i går hos NAV / Trygdeetaten i Haugesund, var det noen som sa. Og derefter hos Berit Lie i Sveio, med Solborg og Tormod. Vi kjenner henne ifra mange år tilbake.

---

   Trygve Einar Gjerde, Lollike og arkitekten kom her ved 11.30-tiden i dag. Det nye huset kommer et skritt nærmere å realiseres.

   Jeg var og hentet Idun i Skjold ved 20-tiden i går. Hun kom med bussen. I dag fikk hun pr. telefon spørsmål ifra Trude om hun vil være med til Åse Kristensen i Lygrepollen i Nordtveitgrend i Fusa kommune (på Tysnes), hvilket Idun sa ja til. Hun vil snakke med både Trude og ungene. Å få snakket med Trude har vært vanskelig for henne så langt, fordi Trude sier særdeles lite og minst av alt om noe av det som foregår - og fordi omtrent absolutt alt skal være så hemmelig ifra Trude sin side. Trude skulle komme og hente henne, i en bil kjørt av Rolf Jakobsen! (Det var iøvrig han som hadde kjørt Trude og de minste ungene ifra Finnskogen og til Åse Kristensen. De hadde da først overnattet hos Rolf Jakobsen. Og det var han som hadde betalt togreisen til Idun og de tre største barna - til Åse Kristensen.)
   Rolf Jakobsen og Trude med Solborg og Tormod kom ved 15.30-tiden, men ikke nærmere her enn en halv kilometer. Hun benyttet såvisst ikke anledningen hverken til dialog eller til samvær og kontakt for barna. Hun ville ikke at de skulle kjøre nærmere hithen. Fordi hun nu overfor Rolf og andre - og også overfor retten - forsøker å fremstille det som at jeg er en fare både for henne og for ungene! - Det er helt tullete, sier Idun. Og det sier jeg også, mildt sagt.
   En skal måtte lete lenge for å finne noen så fredelig, mild, sindig, tålmodig, rettskaffen, saklig og ryddig som meg her til lands. Og så av Trude nu å bli fremstilt som hun nu forsøker seg på! Det er så virkelighetsfjernt og absurd som noe bare kan bli - og tydelig nok lært av Iren K. Hebnes.
   Jeg har aldri det minste som helst noensinne i mitt liv hverken vært truende, aggresiv eller voldelig overfor Trude og har aldri noensinne hverken slått eller sparket henne eller på noe vis gjort henne vondt. Ikke det minste som helst! Hun derimot har få ganger vært sint og slått meg, uten at jeg har estimert det særlig, og jeg har da for eksempel sagt: - Det er visst mygg her nu. Og når hun har kikket innbitt sint på meg så har jeg noen ganger gitt henne et kyss på munnen, eller strøket henne godlig på kinnet. Jeg ble ikke sint den gangen hun brakk fingeren min heller, og ikke de få gangene hun nesten gjorde det heller. Da som oftest når jeg killet henne litt vel mye.
   Idun forteller at Trude hadde telefonert henne for en tid siden og blandt annet sagt omtrent: - Idun, jeg kan kaste ut Rune ifra eiendommen hvis jeg vil! Og det vil jeg kanskje. Så kan vi bo der i steden, alle sammen.
   Noe av det nokså samme har Trude også sagt til flere andre.
   Det har som sagt rablet nokså fullstendig for henne. Og til eller med meg - og flere andre - sier hun omtrentlig fullstendig ingenting. I fire måneder nu, siden hun kidnappet ungene 03. april 2008. 
   Men til mange som hun forsøker å lure med seg forteller hun utrolige forskjellige slags løgn-historier. Og det har mest av alt gått på det at ungene må være hos henne for at Iren K. Hebnes ellers kommer og tar de. Hvilket hverken har vært sant eller er sant.
   Trude har i denne saken vært drevet av både frykt og forlokkelser, med utspring i Iren K. Hebnes.
   Underveis tok forlokkelsene, sviket og egoismen mere og mere overtaket. Resignasjon, desperasjon og hysteri også.

   Trude og jeg eier iøvrig en like stor halvpart hver av eiendommen her, om så kan sies. Vi eier den sammen. Men det er bare jeg som har arbeidet og foredlet i henhold til konsesjonen og driften og utarbeidelsen. Trude har lite greie på forholdene her sånn sett. Landbrukssjef Bjordal sa at det var den fineste konsesjons-søknad han har sett! Det dreier seg blandt annet om å gjøre eiendommen her til et slags privat arboretum, med hovedvekt på i videste forstand matnyttige vekster ifra hele verden. Og sånn sett også en slags gen-bank på rot i landskapene her. Og samtidig en slags planteskole og trivselens store og matnyttige eventyrhage.

   Trude bestemte seg allerede før kidnappingen i april for med alle slags midler å "grabbe til seg alt" - koste hva det koste vil, gjerne også sin ektefelle og noen av barna sitt liv. Hvilket med all tydelighet også fremgår av hennes egne håndskrevne dagboks-notater ifra tiden før selve kidnappingen. (Noen av disse er også innlevert til politiet, blandt de mange andre beviser i politi-anmeldelsen imot henne.) Jeg henviser i så måte til disse hennes egne bekjennelser og dagboks-notater. ( ekstern ). Og hun benytter altså Iren K. Hebnes-metoder av verste sort. Men som egoist ser hun nok selv annerledes på det. Men hennes påskudd overfor seg selv og mange andre - og også overfor barna - er at hun på den måten verner og beskytter barna imot Iren K. Hebnes. Samtidig som hun selv har gjort seg til en Iren K. Hebnes!

   Det var interessant å legge merke til at Trudes advokat Trond Hjelde og Trude selv i Fylkesnemnda hadde to forskjellige slags versjoner av forklaring. Trude selv fortalte og snakket iallfall på sett og vis sannheten om meg, mens hennes advokat Trond Hjelde sa at sannheten var motsatt og slik Iren K. Hebnes beskrev! Og denne motsetningen syntes ikke som å anfekte Trude det minste som helst. Tvert om. Hun tok det hele alt som et spill - og ville da selv der personlig holde seg nær inntil sannheten i forhold til meg og mye. Hun ble bedt om å snakke sannheten av lederen for Fylkesnemnda, på ære og samvittighet. Mange av vitnene også tok de ordene til seg. De fleste virket det som. Gudmund kanskje minst.

   Hun løy da hun forsøkte å fremstille det som at det var hun som hadde begjært separasjon og skilsmisse, og om visse andre ting, men alt om meg snakket hun omtrentlig helt og holdent sant. Bortsett fra at hun konsekvent forsøkte å fremstille det som at hun og hun alene hadde æren og fortjenesten for alt - som for eksempel for hjemmeundervisningen og for omsorgen for barna. Det er jo en uhyre grov måte å lyge om meg på det også, men iallfall jo på en mere indirekte måte.
   Og hun lot som sagt og på selvfølgelig vis sin advokat Trond Hjelde drive med selve spillet.

   Den siste dagen i Fylkesnemnda, fredagen, med avslutnings-foredrag, var en meget så utrolig grotesk opplevelse - og da særlig med hensyn til hekse-prosessfullmektig advokat Bjørn O. Vikse sin fremstilling av saken på vegne av Iren K. Hebnes som satt ved siden av ham. Han hadde vært forholdsvis rolig og saklig i forhold til sitt ærend i dagene før, men da, den siste dagen, var det fullt opp med perversiteter og ondskap - også i fremstillingsmåten. Først da viste han sitt sanne ansikt! At ikke medlemmene eller lederen for Fylkesnemnda grep inn forundret meg om igjen og om igjen hele veien, fordi det hele var så virkelighetsfjernt, løgnaktig, ondsinnet og på alle vis preget av pervers fryd i ondskap. At de klarte uanfektet - som om ingenting skjedde - å sitte å høre på slikt noe forundret og forskrekket meg meget. Det hele var kanskje noe av det mest perverse jeg noensinne har hørt om, lest om eller bevitnet.
   Advokat Trond Hjelde ble sånn sett liten. Men i egentlig målestokk løgnaktig og ondsinnet nok til at det hele var kriminelt alvorlig. Og han påberopte seg hele veien Iren K. Hebnes og hennes Hekseboken 2008 - og ingenting annet.
   Og så kommer milde og snille, sindige og tålmodige meg med rettshjelper Helene Cameron - og blir knapt hørt i det heletatt.

   Straks efter disse avsluttende foredragene fredagen skjedde noe interessant og tankevekkende jeg her nu kan nevne.
   Iren K. Hebnes, sittende på den andre siden i lokalet, reiser seg hun også, som de andre, og hun ser på meg og hun ser og skjønner hvor uhyre skuffet jeg er over Trude og den ondskap Trude har lagt frem for dagen. Iren K. Hebnes ser på meg og synes tydelig som å ville si, at nu ser du Rune at det er ikke bare jeg som er ond og farlig og forferdelig - det er også din egen kone, Trude. Det er bare slik verden er. Og Trude har du elsket og respektert og vært glad i, og har du ligget i samme seng med i mange mange år. Og hun har elsket også deg, i stor hengivenhet. Du har elsket henne og vært glad i henne av hele ditt hjerte og med hele ditt liv. Og nu ser du - hun er bare slik som meg. Det er noen som elsker meg også og er glad i meg. Men onde og farlige og løgnaktige er vi - også din egen engang og gjennom mange år kjæreste Trude, i selvfølgelighet. Jeg er ikke stort verre enn din egen Trude. Din egen kjæreste Trude er også slik som meg. Og du har holdt omkring henne og vernet henne og elsket henne. Det er trist, men slik er det bare.
   Vi gikk hen imot hverandre, nærmere hverandre, og Iren K. Hebnes syntes meget så tydlig som i sitt indre å si: - Du ser og skjønner, at nu kan du selvfølgelig ta meg i hånden og slik si farvel til meg.
   Og det gjorde jeg. Og hun visste sånn sett det samme som meg. At jeg jo uendelig mere enn har tatt også Trude i hånden.    Og at de to ikke er ulike hverandre.

---

   Jeg har uansett hvordan det videre går i hele denne saken gedigent og overdådig vunnet hele saken. Men når dette erkjennes i samfunnet og i selvfølgelighet fattes og vites av tidsånden, er et tids-spørsmål.
   Jeg tror for min del at det kan ta omkring en ti til tolv års tid. (Forhåpentligvis går det dog fortere.) Og at det enda vil komme mange motarbeidelser underveis og imens. Og at oppryddingen og foredlingen i betydningsfullt monn vil kunne ta enda noe mere tid.
   Og jeg tror at seieren og virkningen vil være betydningsfull, dyptgripende og av stort omfang.
   Tapene, skadene og kostnadene har også i mellomtiden vært grøsselige! Og skammen - og forhåpentligvis også angeren - vil mange bli sittende med.
   Bare løselige tanker her nu ifra min side. Tidens munn vil nok på så forskjellig vis komme til å ha sitt å si med.

---

*****

--17-- 

-- Dagboks-notater, søndag 17. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 9, 4 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 27 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær innimellom overskyet. Alfredo Ao 9 år i dag!
 
---

   Det har nu tilsynelatende skjedd noe iallfall positivt med Trude! 
   Jeg telefonerte Åse Kristensen også i dag, og ba om å få snakke med Alfredo - og fikk det!
   Alfredo kom til telefonen og han var veldig glad for at vi fikk snakket sammen!
   Han sa at også særlig Stauda var meget ivrig efter å få snakket med meg - og det fikk antagligvis utrolig nok også hun, en stund, før hun efter en ti minutters tid ble nektet av Trude å snakke mere og telefonen ble lagt på i den andre enden. Det var da jeg spurte Stauda om hun vet hvor nøkkel-hanken med nøklene til husene her og fryseboksen er blitt av. 
   Alfredo sa blandt annet at mormor har telefonert og gratulert ham med dagen i dag.
   Stauda sa at de snakket meget så stygt og løgnaktig om meg der. Og at de hele veien også fortsatt skremmer ungene med Iren K. Hebnes og "barnevernet".

   Men Trude skjønner nu kanskje iallfall litt av galskapen i hva hun har holdt på med?
   Eller? Har det andre årsaker?
   Er det fordi det et eller annet sted i henne likevel finnes et menneske noe steds?
   Eller er det Iduns fortjeneste?
   Ingen mens Trude har fangeholdt ungene, ingen - av de det gjelder å bli hørt av - annet enn kidnapper-gjengen, har enda, i løpet av fire måneder, oppnådd å få snakket med ungene. Det vil egentlig si, ingen andre enn de utvalgte og filtrerte som Trude har trodd seg å ha på sin side og som har villet hemmeligholde alt.
   Men hva nu?
   Er det det at rettsmøtet torsdagen nu er overstått?
   Ingen av de det gjelder har inntil da fått snakket med ungene!
   Ungene har selv direkte ikke blitt hørt det minste som helst i det heletatt i den saken som pågår!
   Bortsett fra mens de var hos meg, hjemme. Jeg forsøkte da selvfølgelig å la ungene få si det de ville av sine ønsker og opplevelser overfor andre.
   Det forberedende rettsmøtet i Haugaland tingrett ble avholdt torsdagen, og det meste av møtet dreide seg om den midlertidige avgjørelsen som Trude i juli ved å føre tingretten bak lyset ( ekstern ) fikk en Kjennelse ( ekstern ) på, om at ungene midlertidig skal være hos henne - og om den nye midlertidige avgjørelsen jeg i mitt Prosesskrift datert 07.08. 2008 ( ekstern ) fremsetter krav om.
   Den midlertidige kjennelsen nu hørtes ut til å bli nokså permanent og grotesk av seg hvis Trude videre får ha barna hos seg. Det forstod nok også dommeren. (Og enhver som kikker på saken.)
   Trude er kanskje ikke så redd nu når hun vet at dommeren i denne første omgangen er ferdig med saken - og at nytt rettsmøte kanskje ikke blir før i januar 2009!
   Eller er det fordi hun innser at jeg nu kan få medhold av dommeren?
   
---

   Farmor telefonerte i kveld og sier enda en gang at hun enda ikke i det heletatt har fått snakket med ungene, men at hun har prøvd mange ganger og at hun føler seg forhånet av Trude og de menneskene Trude befinner seg hos.
   Jeg sier til farmor at hun iallfall ikke må skylde på meg for at det er slik.
   Og det vet hun jo. Og at morfar og flere andre har opplevd og erfart det samme. Til og med Gudmund underveis, fordi han snakket med meg. Men det og det meste av alt annet har han nok glemt nu.

---

*****

--18-- 

-- Dagboks-notater, mandag 18. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 12, 2 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 28, 4 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og nydelig finvær. Høstet inn mye oregano, og noe sar, og en liter med årets første modne, kjøttfulle nyper.
   Ivar og jeg sanket inn flere liter med kvann-frø her ute da han var her.

---

   Trude skjønner i det heletatt ikke at hun risikerer å få det slik som hun ønsker i denne pågående saken.
   Da har hun tapt så grundig som noen kan tape. Barna også, og jeg også. Vi alle. Alle.

   Jeg sa det til henne efter en pause i rettsmøtet torsdagen. Jeg sa også at alt har sine konsekvenser. Hun skjønte ganske sikkert ikke hva jeg sa. Hun må ha foralt det til sin advokat i en eller annen form, og hennes advokat straks efterpå forsøkte overfor dommeren å fremstille det som at jeg da var kommet med en trussel imot henne.
   Hun leker fortsatt den leken at hun liksom er redd meg. Det gjorde hun tildels i pausene i dagene i Fylkesnemnda også. Og i denne saken når hun ellers syns det passer seg. Hun agerer nærsagt så hun tror det selv. Det morer henne når hun ser meg, med et smil i skadefryd. Tullete, som Idun sa. Verre enn som så, sier jeg. Og hun vet hva hun holder på med. Det er ganske så utrolig! (En bør for eksempel ha hørt lyd-opptaket fra 22.01. 2008 med henne for å tro det!)

---

   De 9 barna jeg og Trude har sammen har tidligere knapt opplevd en vond dag eller stund i sitt liv.
   Men har hver dag og stund i sitt liv fått den dypeste respekt og hengivenhet, beste kvalitet stell, utfoldelse og undervisning, beste kvalitet soliditet og trygghet, ifra sin far.
   På bakgrunn av dette er Iren K. Hebnes sine løgner og påstander så løgnaktige og groteske som noe bare kan bli!
   Det er her snakk om barn som alle og hver enkelt i absolutt hele sitt liv, og også i svangerskapet, har fått den best tenkelige og mulige kjærlige omsorg, og utfoldelse i pakt med sin natur, ifra sin inderlig hengivne far!
   Samtlige av barna har far vært jordmor for og tatt imot med og i sine egne kjærlige hender, og har far alltid og daglig forsørget og hatt omsorg for i beste mulige kvalitet!

---

*****

--19--

-- Dagboks-notater, tirsdag 19. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 8, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 23, 4 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær, soloppgang i øst her ifra ca. klokken 8. Shiro-plommene har så vidt begynt å modne. Store, gyldne gule, søte, saftige og gode. Flere andre sorter også. Det har vært gode, modne plommer hver dag i lang tid nu, og blir det enda i lang tid. Noen eple-sorter har også modnet. Iøvrig særlig mange nydelige roser som blomstrer, og liljer også!
   Kjempegod selvplukket, hjemmelaget nype-marmelade, som vanlig!

---

   Jeg telefonerte i dag klokken 11 til Åse Kristensen, som tok telefonen og sa: - Det er Åse her.
   Jeg sa: - Kan jeg få snakke med Idun?
   Hun bare la på telefonen.

   En times tid eller to efterpå telefonerte Idun. Åse hadde fortalt henne at jeg hadde telefonert og spurt efter henne. Jeg snakket litt med Idun og også litt med Frøydis som var i nærheten av henne. Trude hadde forbudt henne å telefonere, og hun hadde hus-nøklene. Jeg snakket bare litt med henne. Trude tenker på å flytte til Haugesund en av de nærmeste dagene og å ta ungene med seg, og gjør forberedelser for å sende frøydis, Stauda og Alfredo i offentlig skole, antagligvis Steinerskolen i Haugesund. Selvfølgelig uten å ha snakket det minste som helst med meg om slikt noe. 
   Trude forsøker å frata dere alt, sa jeg til Frøydis. Ta-ifra-Trude.
   Frøydis visste ingenting om at farmor hadde telefonert flere ganger dithen.

---

   I går blandt annet telefonerte jeg og snakket med Iren K. Hebnes. Hun sa hun skal sende meg kopi av samtlige saksdokumenter i vår familie sin sak og angående vår familie som jeg ikke allerede har fått og som hun har tilgang til. Det skal hun få gjort i løpet av denne uken, sa hun.
   Så får vi se om hun gjør det denne gangen da.
   Elisabeth Damstuen ved Barnevern-tjenesten i Grue kommune har enda ikke gjort det. Som hun sa hun skulle.

---

   Noralv Aunan, nærmeste nabo til mormor i Trondhjem og en av drivkreftene i foreningen Familiestiftelsen, var også i Finnskogen, der hos Aud Signy Jakobsen mens Trude var der, og ungene. På besøk og med gaver til ungene.
   Trude var da i konflikt med Aud Signy Jakobsen og ble det også med Noralv Aunan. 
   Som jeg forstod det så hadde både Aud Signy og folk der i Finnskogen og Noralv Aunan forstått at Trude hverken uten eller med hjelp av Iren K. Hebnes kunne makte å ha omsorgen og ansvaret for ungene. Og trodde samtidig at kanskje Iren K. Hebnes og Fylkesnemnda fratok meg den muligheten videre. At de derfor så eneste løsning i at Aud Signy kanskje kunne ha de hos seg som fosterbarn. Dette var Trude blitt meget så sint over, både på Aud Signy og Noralv Aunan.
   De hadde advart Trude om at det ikke kom til å ta lang tid om ungene er hos Trude før Iren K. Hebnes bestemmer seg for å ta de.
   Efter hvert ble det mere og mere klart og tydelig at Iren K. Hebnes og Fylkesnemnda ikke hadde frakjent meg hverken foreldreansvaret eller omsorgen for ungene. Men at Fylkesnemndas skriv om vedtak også var utspekulert komponert for å få Tingretten instruert inn i de baner.
   Punkt 2 i Slutningen i Fylkesnemndas skriv om Vedtak forsøker å instruere Tingretten i så måte!
   Det er også utformet for å "hvitvaske" Iren K. Hebnes sine løgner og ønsker, og for å være mest mulig vanskelig å anke eller å stevne.

---

   Blir hele kidnappingen mere og mere permanent? På grunn av hva og hvem?
   Og mere og mere frekk? På grunn av hva og hvem?

---

*****

--20-- 

-- Dagboks-notater, onsdag 20. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 13, 7 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 23, 4 her ute i dag på det høyeste.
   Regn sent i går kveld og i natt. Sol og finvær i dag.

---

   Mange kvinner jeg har snakket med og har hørt ifra sier at de i Trude sin situasjon ville ha gjort akkurat det samme som henne. Selv om de vet at det er både galt og ukristelig og et stort svik. Frykten og egoismen ville ha drevet de til det, sier de. Og da kanskje særlig frykten, og kanskje mere og mere egoismen.
   Jeg skjønner de. Og jeg skjønner Trude. Og jeg tilgir henne straks hun ber meg om det. Som jeg også før har gjort det.
   Jeg kan ikke forlange at Trude skal være så og så klok, eller så og så modig eller så og så hengiven!
   Det er hver enkelt av oss i forskjellig grad og på forskjellig vis.
   Blir en presset, truet, skremt eller torturert hardt nok så overskrides tåle-grensene!
   Det ble hun.
   Hun befant seg i en nødverge-situasjon.
   Iren K. Hebnes presset, truet og torturerte for å oppnå splittelse, og det klarte hun.
   For så derefter å kunne manipulere og dirigere.
   Trude hadde ikke noe valg, i forhold til sin kapasitet og sine tåle-grenser!

   Mange, særlig kvinner, vet endel om slikt.
   De er ikke helter i ett og alt.
   De er ganske enkelt også mennesker.
   Og hvorhen går vel tåle-grensene?

---

   Trude må tilgi meg at jeg har offentliggjort mine dagboks-notater hvor hun så egenrådig har involvert seg i forhold til den enda pågående saken, med sin frykt og med sine dumheter og svakheter. Hvem ville vel at det skulle bli slik? Minst av alt jeg! Men det har vært nødvendig både å nedskrive efter hvert og fortløpende å offentliggjøre.
   Efter evne. Det kunne sikkert nok ha vært gjort både bedre og annerledes.
   Vi er enhver og alle underveis.

---

   Jeg telefonerte efter Idun i dag og det var Frøydis som tok telefonen. Jeg fikk snakket litt med de begge.
   Idun kommer hjem i morgen. Det går lite med busser derifra. Jeg forstod det på henne som at hun enda ikke har oppnådd å få snakket særlig alvor med Trude, ikke enda heller. Idun har forsøkt det hele veien underveis mens kidnappingen har pågått, men Trude har omtrent ikke villet snakke ut med Idun. Og jo ikke med andre heller.
   Det er vel Balder, Åse og hennes advokat Trond Hjelde kanskje, som mest av alt har styrt henne underveis i det hele?
   Og da kanskje særlig Balder.

   Balder ble fremmed for ungene og familien efter møtet med den såkalte Barnevern-tjenesten 13. mars 2006. ( ekstern ). Det møtet hvor vi ble så sterkt trakassert og diskriminert.
   Men Idun og Gudmund fulgte ham troskyldig tilsynelatende langt på vei, og enda mere på grunn av den krigføring imot meg Trude fikk igang med Balder imot meg og familien. Egentlig uten at hun selv hverken ville det eller forstod det. Det bare ble sånn. Og hun kjente mere og mere Iren K. Hebnes puste seg i nakken. Også via Balder.

   Trude er ganske enkelte, igangsatt av frykt, trusler og forlokkelser, manipulert og dirigert av Iren K. Hebnes, og det har Trude tvilrådig og mere eller mindre fast besluttsomt vært omtrent hele veien underveis! 
   Balder også, men fullstendig besluttsomt.
   Åse Kristensen har vel vitende om hva som egentlig foregår hjulpet og støttet Trude og Balder i dette hva de av Iren K. Hebnes er manipulert og dirigert til. Det samme har også Per Schnabel, og Arne og Liv Grete Ødegård.
   Dette har vært et lett gjennomskuelig faktum hele veien. En kan imidlertid undres hvorvidt Per Schnabel og Ødegård har vært seg dette forhold bevisst? I tilfelle de ikke er seg det bevisst så vil de uansett efter hvert finne ut at det var og er slik det forholder seg.

   Kan en unnskylde deres uhyre svik med at de ville "redde barna"? Eller altså at de ville hjelpe Trude med å "redde barna"? Ifra Iren K. Hebnes.
   Det vil de selv måtte svare for efter hvert.
   Feil og galt var det uansett. Meget så feil og galt.
   Dette deres uhyre svik tror jeg egentlig også forskrekker Trude, som dog likevel utnytter det til sin fordel.
   Eller kanskje hun mest av alt bare er glad for det. Fordi de sammen eller hver for seg ikke har sett noen annen løsning?
   Enn, sett med deres øyne, å velge det minste av to onder!
   Uhyre forskrekkelig er det dog uansett!
   Og se så hva det har ført til! Et saklig og redelig perspektiv på det er antagligvis for vanskelig for de.
   Og nu stiller de seg på så forskjellig vis mere og mere i sjakk matt, uten at de selv er klar over det.
   Trude mest.
   De burde ha visst bedre.

---

   Jeg har vært i Haugesund i dag. Iøvrig endel telefonering, skriving og studier i disse dager, og også litt arbeide og små turer ute.
   Litt forskjellig iøvrig egentlig.
   Men lesing av aviser, tidsskrifter og bøker har vært nedprioritert lenge nu. Jeg leser f.eks. heller i Tvistemålsloven og i saksdokumentene. Film eller tv blir det heller ikke anledning til, og ikke særlig med besøk heller.
   Avisen Dagen Magazinet og Norge i dag og flere slags tidsskrifter som jeg har lest og abonnert på i mange år blir nu stort sett liggende uleste.
   Ute blir det gjerne bare det viktigste gjort, samt diverse småtterier.
   Samtidig som jeg forsøker å ivareta vårt vante liv.

---

   Tirsdag 22. juli 2008, den dagen barna sist ble bortførte og Trude hadde ført Haugaland Tingrett bak lyset og Gudmund klatret opp til vinduet på sørsiden av huset her og gjorde innbrudd, da hadde Gudmund først om og om igjen forsøkt å få Mariel som var i rommet der til å åpne vinduet. Det ville hun ikke gjøre. Da hadde Gudmund knust vinduet og klatret inn, til barnas forskrekkelse, og gått ned og åpnet døren for Trude. Trude hadde i mellomtiden stått utenfor døren her og gjennom glassvinduet i døren om og om igjen ropt og lokket på Urda, for å få henne til å si at hun ville komme til seg. Efter hvert hadde Urda sagt at hun ville det. Det ville, som Frøydis sa det, Urda ha sagt om hvem som helst hadde holdt på slik.
   De hadde tatt med seg de tre minste ungene. Og bragt de til hytten med nabofolket. Der hadde også Per Schnabel vært.
   Men da Trude kom inn her hadde Iren K. Hebnes, tror jeg, i den såkalte Barnevern-tjenesten telefonert og Trude tatt telefonen og snakket med henne - og spurt om det var behov for at de kom hithen. Trude hadde sagt at det ikke var det og at hun kunne telefonere de efterpå. Til de tre største ungene hadde Trude så sagt at de måtte bli med henne, at ellers Barnevern-tjenesten kom og hentet de. Derefter hadde de gått til hytten med nabofolket også de. Trude hadde tatt med seg klær og diverse både herifra og ifra bilen. Den ene bildøren hadde jeg latt stå åpen.
   Derifra, ifra hytten, hadde de blitt kjørt av Per Schnabel hjem til ham. Der hadde også Balder og Gudmund kommet.
   Hvorvidt Balder var her da disse greiene skjedde det vet jeg ikke. Og alt hva jeg her nu forteller er muligvis nokså omtrentlig, men omtrentlig slik jeg foreløbig har blitt det fortalt. Balder hadde hjemme hos Per Schnabel sagt så Frøydis hørte det at politiet hjalp Trude med bortføringen av ungene. Flere av ungene ble dermed forskrekket over at politiet hadde løyet for de.
   Trude og ungene hadde overnattet der hos familien Per Schnabel. Balder og Gudmund vet jeg ikke.
   Dagen efter hadde Per Scnabel kjørt Trude og ungene helt til Åse Kristensen i Lygrepollen i Nordtveitgrend i Fusa kommune.
   Mariel var kanskje den som mest av alt ble forskrekket.
   Frøydis, Stauda og Alfredo mislikte alt dette meget sterkt. Det har de tydelig og utvetydig gitt uttrykk for.
   De aller minste av ungene også, som dog jo ikke på samme vis er i stand til å snakke om disse forholdene.

   Iren K. Hebnes, nølte kanskje ikke nu med å "hjelpe Trude" i å videreføre bortføringen av ungene.
   (Den da midlertidige Kjennelsen ifra Tingretten likte hun nok.)
   Men hva gjorde Iren K. Hebnes for å hjelpe da ungene var kidnappet og fangeholdte i Finnskogen?
   Absolutt ikke annet enn å godte seg over ondskapen!

   Iren K. Hebnes, Trude og deres medspillere viser konsekvent om og om igjen hele veien en fullstendig mangel på respekt for ungene!
   Det er på det selvfølgeligste vis ikke det det dreier seg om for deres vedkommende.
   Det er mitt store fortrinn, jeg tenker som inderlig alltid, respekt for hvert enkelt av barna.

---

*****

--21-- 

-- Dagboks-notater, torsdag 21. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 12, 5 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 23, 7 her ute i dag på det høyeste.
   Aronia-fruktene har begynt å modne, og flere bjørnebær-sorter og hageblåbær - og epler, som fjærfeet endel lesker seg med. Fjærfeet har spist veldig mye frukt og bær her i sommer!
   Sol og finvær, noe overskyet også.

---

   Noen, fikk jeg i dag pr. e-post beskjed om, gjør igjen fremstøt for å få avstengt nettstedet mitt, hunwww.net. ( ekstern ).
   Antagligvis Trude via sin advokat.
   Jeg skal komme tilbake til det.

---

   Et underlig stutt og intet-sigende svar-brev ifra Familievernkontoret i Haugesund, tilknyttet Kirkens Familievern, ifra fungerende daglig leder / mekler Karin Naley ankom meg her pr. post i dag. ( ekstern ).
   Mistenkelige greier.

---

   Jeg hentet Idun i Vikebygd i dag. Hun kom med bussen. Vi snakket en stund med nabofolk der med det samme.

---

--- Klokken 11.18 i dag ankom meg følgende e-post ifra Rolf Jakobsen:


Svar på sitat i dagboken 16.08.08.

ET TANKEKORS

Til Aud Signy Jakobsen
Et tankekors er det at du/dere ser hvor veloppdragne, gode og høflige barna til Trude og Rune er. Ja de får skryt for det langt av både naboer venner og familie.
Dette tror jeg vi alle er enige om?
Ok. Så er neste spørsmål. Hvem er det som har stått for oppdragelsen? De har jo levd forholdsvis isolert, med hjemmeskole osv. Det er altså mor og eller far som har vært hoved- oppdrager her.

Så er det Aud Signy vurdering av saken :
Rune ville du/dere at ikke skulle ha noe med barna å gjøre. Dette kommer 100% helt klart frem i ettertid og fra gjesteboka til Rune, fra dagboknotatene hans og div telefoner, sms meldinger han/eg fikk fra Finnskogen/Tvedestrand. Eksempel til meg : (som Stopp Rune så hadde det vært fint) og (knerta han du snaka med i telefonen, for mye søppel…he he.) osv…

Videre går du/dere nå også imot Trude som udugelig, løgnaktig og dårlig omsorgsperson.
Ok. Da sitter vi igjen med to udugelige omsorgspersoner/foreldre med ni fantastiske herlige, veloppdragne barn? Det er det du/dere egentlig sier.
Det er her det kortslutter for meg…?

Barna er jo INGENTING av alt dette negative som du/dere beskylder foreldrene for. Etter min mening så skulle barna ”lært i den skole de går i”? Og barna selv ønsker kontakt/samvær med både mor og far, de er svært glad i begge to.

Foreldrene og barna står nå midt i en svært vanskelig skillsmisse sak, skulle vi ikke heller da prøvd å påvirke dem positivt med/til samarbeid så langt det lar seg gjøre, og ikke bidra til å sette dem opp i mot hverandre? (med først å ”spille” på den ene og når det ikke ”virka” så ”spille” dem opp mot hverandre? (la deg ikke lure Rune)?
Nå har jo begge foreldrene valgt å gå til rettsapparatet med saken, så får jo foreldrene la rettsapparatet avgjøre mellom dem?

Til Rune

PS. Er det dette du mener med å ”snakker stygt om” Aud signy Jakobsen?
Og at eg sviktet Aud Signy og barna og vår hjemmeundervisning til fordel for å ”samarbeide” med en truende og ondskapfult såkalt kommunal Barnevern tjeneste.
Og det var heller ikke noe underkastelse, barnemishandling og til-intetgjørelse fra min side i dette.

Men om du mener at eg ønsket en form for ”tilsyn” med hjemmeundervisningen og at eg mente at barna måtte få kontakt med nabobarna her i Åmli? Så er det helt riktig.
Eg ønsket faktisk også at vi ”voksne” og barna kunne ha kontakt med familie og venner.
Dette er dette jeg har ”sviktet” familien min med. Det andre er løgn. Men det er kjente toner fra Aud Signy, for det er blant annet slike utsagn hun bruker mot meg for å hindre barna våre med å ha kontakt med meg.

Her er bare et av svara du sendte til meg 20 April 08 :
Hei Rolf!
Jeg sender ikke Aud Signy noe som helst hun kan kunne bruke i sin kriminelle virksomhet,
hverken overfor deg eller noen som helst andre.
Og du er også til fulle klar over hva hun (Aud Signy) holder på med nu i disse dager!
Skal vi hjelpe Aud Signy, og deg og oss andre, så må hun veiledes bort vekk ifra det kriminelle og umenneskelige.
Det er bare det som hjelper, og det vet du også.
mbh rlh


Du vet like godt som eg at jeg ikke ville bli innblandet i denne saken, men jeg hadde gjort stor urett om eg ikke advarte deg Rune og Trude mot det som holdt på å skje på Storberget. (La deg ikke lure Rune).

Du kan skrive så mye stygt du vil om meg på nettet Rune, men du kommer allikevel ikke i nærheten av den smerten Aud signy har påført meg med å holde ungene borte fra meg og sette dem opp mot meg.

Ønsker både deg og Trude og de herlige gode barna deres alt det beste i tiden som kommer. (og glem ikke alt det gode dere har hatt sammen). For det er lett å glemme de gode minene midt i alt smerten.

Mvh
Rolf Jakobsen

---

   Jeg skriver et svar-brev til Rolf i morgen, her i Dagboks-notatene.

---

*****

--22--

-- Dagboks-notater, fredag 22. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 24, 3 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---

   Tenkte å skrive et slags svar til Rolf Jakobsen her i Dagboks-notatene i går, men det rakk jeg ikke, men rekker jeg vel i dag.

   Jeg og Idun tente bål i går her ute på den store bålplassen og efterpå så vi filmen "Bury My Heart At Wounded Knee" ifra 2007, regi Yves Simoneau. En film inspirert av Dee Browns bok.
   Flott film, om den nord-amerikanske indianerens fall.
   Om mangel på respekt for mennesker og lov og rett, ikke minst ifra myndigheters side. Om tvangs-integrering, myrderier, løgn og bedrag og barnerov ifra myndigheters side.
   Og om menneskers kamp for sin integritet og for å overleve.
   Tankevekkende og flott film.

   Jeg og Idun påbegynte en annen film forleden, også den med handling ifra Nord-Amerika. "Dr. Quinn, Medicine Woman" - en tv-serie, i mange episoder.
   Også den interessant, tankevekkende og flott.

---

   Hei Rolf Jakobsen!

   Det er endel feil og kanskje naivitet i det du skriver i ditt brev til Aud Signy og meg.
   Du skriver, at: "Nå har jo begge foreldrene valgt å gå til rettsapperatet med saken, så får jo foreldrene la rettsapperatet avgjøre mellom dem?"

   For ordens skyld: Det var Trude som gikk til rettsapperatet med saken, for som hun selv sa "å grabbe til seg alt" i egoismens navn, med løgner og alle midler - mord om så skal være - for løfter om penger og "gull og grønne skoger" ifra Iren K. Hebnes!
   Samtidig som hun planla og gjennomførte kidnapping av barna sammen med Åse Kristensen og Balder!

   I tillegg til at hun forut for dette sammen med Balder, som hun egget opp til det, igangsatte en krigføring imot meg og barna i familien efter at Balder flyttet hjemmenfra i mai 2006! En krigføring og et spetakkel ifra deres side som gjorde at jeg måtte fremsette et ultimatum om separasjon og skilsmisse for å verne om barna og familien.
   Separasjon og skilsmisse ville hun absolutt ikke ha, og hun avsluttet sin krigføring, sa hun og trodde jeg. For efter en stund igjen å påbegynne den, bak familiens rygg. Jeg gjorde henne igjen oppmerksom på mitt ultimatum og hun sa hun igjen ville avslutte sin krigføring. Det gjorde hun, for derefter igjen efter en stund å gjenoppta krigføringen bak familiens rygg.
   Og slik fortsatte det, om og om igjen, samtidig som hun ble mere og mere falsk, løgnaktig og krigersk, hvilket også Balder ble.
   Det fikk et slags klimaks imot juletider i desember 2006 da hun improvisert i all hast foretok en slags kidnapping av noen av barna som da tilfeldigvis var sammen med henne. Hva som da skjedde er meget fyldig, detaljert og grundig fortalt om i flere lyd-opptak og av både meg og Trude i mine Dagboks-notater for desember 2006 og i tiden derefter.
   Hva som i det heletatt skjedde forut for dette, siden begynnelsen våren 2006, er også relativt grundig og godt beskrevet i mine Dagboks-notater for den angjeldende tiden. Dagboks-notater som Trude også korrigerte og kommenterte mens de ble skrevet og derefter.
   Underveis i Trude og Balder sin krigføring imot særlig meg ble også slekt, naboer og bekjente av familien informert og orientert om hva som skjedde. Muntlig da særlig av Trude når hun var på krigsstien. Og av Balder. Jeg forsøkte å være kortfattet i så måte og henviste til mine Dagboks-notater, som Trude også var med på å utforme. Samtidig som jeg til hjelp for Trude skriftlig forsøkte å belyse problemet i forhold til lov og rett og anstendighet og historisk, globalt empirisk, i Dagboks-notatene.
   Mormor, Trude sin mor, ble mere og mere redd for at det gikk imot en skilsmisse, til tross for at Trude fullstendig absolutt ikke ville høre snakk om slikt noe.
   Da mormor aktivt forsøkte å sverte meg overfor andre, som for eksempel Per Schnabel og endog den såkalte Barnevern-tjenesten, med de utroligste løgner, ble både jeg og Trude meget så forskrekket. Mormor ville sverte meg i tilfelle det ble skilsmisse, så Trude skulle kunne komme bedre ut av det.
   På det viset, ved hjelp av særlig mormor, fikk Iren K. Hebnes i den såkalte Barnevern-tjenesten samlet sammen og utspekulert løgner om særlig meg. Med det siktemål for mormors vedkommende at Trude skulle kunne overta familien.
   Mormor kom i nær kontakt med Iren K. Hebnes og den såkalte Barnevern-tjenesten, i løgn og falskhet, bak vår rygg.
   Hvilket hun underveis stadig og alltid har benektet. Men som dog kan bevises.
   
   Samtidig ble Trude frekkere og frekkere og mere og mere på krigsstien sammen med Balder.
   Og deres metoder hadde ikke ført frem til annet enn å piske opp spetakkel, løgn og hysteri i omgivelsene.
   Og Trude ble mere og mere redd for at det kom til å bli skilsmisse.
   Men vaklet stadig om og om igjen mellom krigsstien og fred og fordragelighet.

   I midten av januar 2008 ankom ifra Iren K. Hebnes den utrolige Hekseboken 2008. Fullstappet av de frekkeste løgner og påstander om vår familie, og da særlig om meg. Og av diskriminering og trakassering.
   Komponert og forfattet i frekkhetens navn for å til-intetgjøre vår familie.
   Samtidig som den om og om igjen oppmuntrer, lokker og truer Trude til kidnapping av barna og skilsmisse, løgn og bedrageri!
   Vi blir begge og barna og enhver og alle som kjenner oss så forskrekket som noen kan bli! 
   Trude, vil vi skal flykte. Det vil ikke jeg.
   Trude begynner mere for alvor å tenke på kidnapping av våre egne barn! Sammen med Åse Kristensen, som vi begge vet er en slags underlig forskrudd kvinne-feminist.

   Kidnappingen av barna skjer 03. april 2008, samme dag som Trudes advokat på hennes vegne utsender et brev skreddersydd for å tekkes Iren K. Hebnes.
   Høygravide Trude søker tilhold hos Aud Signy Jakobsen i Finnskogen, og har altså tatt med seg barna dithen imot deres vilje og uten mitt vitende. Omhyggelig planlagt sammen med Åse Kristensen.

   Der i Finnskogen lurer hun Aud Signy Jakobsen og alle og enhver som spør og vil vite noe på det groveste trill rundt, samtidig som hun sier minst mulig og avventer hva som videre vil skje. Barna blir fangeholdte. Ikke et ord til meg eller andre som undrer på hva som har skjedd. Absolutt ingen som helst dialog eller snakking.
   Barna gråter og vil hjem igjen. Det bryr hun seg ingenting om, bortsett fra på forskjellig vis å lyge for de og også å lyge for de om at da kommer Iren K. Hebnes og "barnevern-tjenesten" å tar de!

   Aud Signy Jakobsen og flere der i Finnskogen lar seg lure av hennes løgner og forsøker å støtte og hjelpe henne så godt de kan. Samtidig som de mere og mere underveis undrer over hva som egentlig foregår og ser at ikke alt er som det burde være efter hva Trude har fortalt - og også ser at Trude hverken uten eller med hjelp ifra Iren K. Hebnes kan makte omsorg og ansvar for barna. Og at det hele i beste fall vil resultere i at Iren K. Hebnes nokså snart vil ha mange slags grunner for å gjøre hva hun vil med barna!

   De skjønner bedre og bedre hvem sin ære og fortjeneste det er at barna er så utrolig gode, flotte og flinke som de er.
   Og at det absolutt ikke er Trude sin ære og fortjeneste.
   
   Aud Signy Jakobsen har derfor overfor meg og andre flere ganger beklaget sterkt at hun underveis i denne saken har gjort mange feil, som særlig har gått ut over meg. Og at hun er blitt lurt trill rundt av en Trude som mere og mere har forskrekket både henne og de øvrige omgivelsene.
   Samtidig som hun mere og mere har blitt rystet og forskrekket over visse myndigheters innblanding og mangel på innblanding og saklighet i denne saken. Iren K. Hebnes og den såkalte Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, og den tilsvarende i Grue kommune, og Barnevern-vakten i Sør-Hedmark - og politiet.

   Rolf Jakobsen, Aud Signys tidligere ektefelle, sier at: "Foreldrene og barna står nå midt i en svært vanskelig skilsmisse sak, skulle vi ikke heller da prøvd å påvirke dem positivt med / til samarbeid så langt det lar seg gjøre, og ikke bidra til å sette dem opp i mot hverandre?"

   Forholdet er imidlertid rent faktisk at Trude i tillegg til sin øvrige kriminelle, løgnaktige og uanstendige aktivitet fullstendig hverken har villet noen som helst samtale, dialog eller kontakt - og også fullstendig har nektet og hindret barna i enhver kontakt med både sin far og sin slekt og sine bekjente! Og også fullstendig ifra å bli hørt i forhold til myndighetene!
   Samtidig som hun aktivt på så forskjellig vis har bedrevet hjernevask overfor barna.
   Og nu i mere enn fire måneder!
   Fullstendig imot mine og barna sine ønsker og bestrebelser.
   Hvilket hun i hovedsak bare har kunnet makte å gjøre på grunn av hva Iren K. Hebnes i den såkalte Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon underveis har gjort, og ikke har gjort!

   Iren K. Hebnes, som absolutt alene har vært den styrende, manipulerende og dirigerende i hele denne saken, har blandt annet telefonert politiet og barnevern-tjenester og påstått at barnas far er en sinnssyk voldsmann som nylig har vært tvangsinnlagt og som på det nærmeste er fratatt foreldreansvaret og den daglige omsorgen for barna!

   En familie som alle og enhver som kjenner oss vet har vært preget av gjensidig respekt, glede, trivsel, fred og fordragelighet, samhold, ærlighet, kjærlighet, harmoni og utfoldelse!

   Når Rolf Jakobsen nu spør meg om hva jeg mener med at han og Trude tilsynelatende har funnet sammen i det å snakke stygt om Aud Signy, så kan eller bør iallfall også følgende sies:
   Hva du Rolf har anklaget Aud Signy for, er da vel omtrent det samme som Trude nu har gjort? Kidnapping, fangehold, hjernevask, etc.
   Og hva Trude nu har gjort og holder på med er kanskje mye av det samme som du har gjort overfor Aud Signy og barna? Forsøk på å frata de deres skole, identitet, integritet, hjemsted, hverdagsliv og den ene av deres foreldre?
   Jeg spør fordi jeg jo undres.
   Og også fordi du nu jo underveis har hjulpet Trude i å videreføre kidnappingen, hjernevasken og mishandlingen av barna? Eller hva?
   Og er du så naiv overfor Trude at du ikke ser hva hun har gjort, og hva hun holder på med?
   Alt annet enn hva du jo gir uttrykk for at du ønsker!

   Alle vet at både Aud Signy og jeg, og vel omtrent alle, ønsker tilsyn i forhold til hjemmeundervisning. ( ekstern ).
   Men ikke underkastelse.
   Og like så selvfølgelig at familien og barna har god kontakt med familie og venner, nettverk og omgivelser!
   Barna lever så absolutt ikke "forholdsvis isolert" fordi om de har hjemmeundervisning!
   Mange barn er derimot isolerte, utsatte, hjelpeløse og bekymrede når og hvis de beordres til en offentlig skole.
   Ikke minst isolerte ifra sin familie og sitt hjemsted, ifra nabolag og de sosiale omgivelser!
   Utplasserte og internerte daglig i årevis til de får tresmak i baken i asfalterte inngjerdede firkanter, konsentrasjons-leirer, bort vekk ifra natur, landskaper og det sosiale livet, bort vekk ifra lek, arbeide, samarbeide, samhold og virkelighetens verden!
   Utplasserte for en politisk viltert styrt opplæring i slaveri under dusinvare-tenkning, uselvstendighet, markedskrefter, industri og penger!
   For å tjene egoisme, tidsfordriv, underholdning, hykleri og andre av Trond Giske og Grøss og Gru Harem Brunstland og Arbeiderparti-ideologiens løgner og fane-saker!
   Slikt noe har ingenting som helst med sosialisering å gjøre, men er å isolere barnet bort vekk ifra sosialisering, omsorg og foreldre-ansvar!
   Dette og slikt trodde jeg egentlig også du var oppmerksom på.
   At du ikke er en taper sånn sett?

   Du skriver følgende, Rolf:
   "Du kan skrive så mye stygt du vil om meg på nettet Rune, men du kommer allikevel ikke i nærheten av den smerten Aud signy har påført meg med å holde ungene borte fra meg og sette dem opp mot meg."

   Men hvorfor så støtte og hjelpe Trude når hun nu har gjort og gjør det samme overfor meg og barna?
   Det vet du jo at hun har gjort og gjør, og det stadig bare verre og verre!
   Det kan jo se ut som at det er det du gjør?

   Barna i vårt tilfelle, samtlige av de kidnappede barna, vil i vårt tilfelle være hos meg, hvilket deres mor med hjelp av visse myndigheter (Iren K. Hebnes) om og om igjen forsøker å nekte de.
   I ditt og Aud Signy sitt tilfelle ville, iallfall tilsynelatende, barna være hos Aud Signy, til tross for at du kanskje fikk hjelp og støtte ifra noen slags Iren K. Hebnes ...
   Uansett vil i ethvert tilfelle barna optimalt være hos begge sine foreldre og at alt optimalt skal være normalt. Hvilket jo er det rette og til det beste for barna, i de fleste tilfeller. Dette motsetter og nekter Trude fullstendig og i det groteske! Riktig nok fordi årsaken er at hun ble truet, trakassert og torturert og lokket og fristet av Iren K. Hebnes, men ikke desto mindre!

   Sammenlagt blir alt dette og mere til litt av en forskrekkelig utgave og versjon av Trude!
   Som noen altså støtter og hjelper til å bli verre og verre!
   Det er endog trolig og sannsynligvis Iren K. Hebnes som tvinger og dirigerer Trude til skilsmisse, for sitt vedkommende!

   Hva skal en vel si til slikt noe?
   I Norge anno 2008!
   
   Med beste hilsen og ønsker til deg og dine ifra

   Rune L. Hansen

--- 

   Ifra min side er arbeidet med systematisk og metodisk solid og grundig å tilbakevise og å motbevise enhver av Iren K. Hebnes og medspillere sine løgner og falske påstander i full gang! Enhver av de. Hver eneste en!
   Det gir meg en nokså stor arbeidsbyrde, men må dog fullgodt gjøres - og fremlegges oversiktlig, saklig og greit.
   Det meste er heldigvis nokså lett å motbevise. 
   Her under nu gir jeg imidlertid et eksempel på hvordan tilnærmingen ifra min side skjer i et forholdsvis arbeidskrevende punkt eller altså påstand i saksforholdet som skal motbevises fullgodt, og underveis derefter presenteres og fremlegges ryddig og oversiktlig.

   Jeg telefonerte i går Arild Austrheim ved Ølen lensmannskontor, for å spørre om noe i forbindelse med et brev han datert 26.01. 2007 tilsendte Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. (Brevet er gjengitt i Hekseboken 2008, side 166. Hvor familien Hansen for første gang fikk sett dette brevet.)
   Hans brev er, står det, et svar-brev på en skriftlig henvendelse datert 29.12. 2006 ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. (Et brev som familien Hansen aldri har sett.)
   I dette hans brev refererer han til en operasjonslogg hos politiet 21.12. 2006 og gjengir noe av innholdet, uten at det fremkommer hvem som har skrevet det. Innholdet i det refererte er på flere vesentlige vis feil og angår den pågående saken. Jeg forventer derfor å få vite hvem den angjeldende operasjonsloggen er forfattet av.
   Arild Austheim skulle undersøke disse forhold nærmere og derefter telefonere meg tilbake i dag formiddag. Hvilket han likevel ikke gjorde. I dag da jeg ved 14-tiden telefonerte og fikk snakke med ham sa han at han hadde forsøkt å telefonere meg i formiddag, men at min telefon var opptatt. (Hvilket den imidlertid ikke har vært.) Han sa også at han funnet frem det angjeldende brevet han datert 26.01. 2007 skrev til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune.
   Jeg fortalte ham at det som stod i operasjonsloggen han refererte var grunnleggende feil og uriktig, og at det på vesentlig vis angår den pågående saken. Det står blandt annet feilaktig at Trude hadde med seg "alle barna", hvilket jo er helt feil. To av barna, som tilfeldigvis av nysgjerrighet hadde gått efter henne, tok hun med seg. De to neste kidnappet hun senere.
   Hendelsesforløpet i hva som skjedde er godt og grundig beskrevet av både meg og Trude, i både lyd-opptak og dagboks-notater. Og vitner har også fortalt om hva som skjedde. Det kan derfor solid nok bevises at flere av de forhold som står beskrevet i den angjeldende operasjonsloggen er uriktige. Også at det som står skrevet der angående hele denne saken vesentligste, i en setning som i følge Arild Austerheim står skrevet der, er uriktig. Jeg gjengir setningen: "Dette var tungt for mor, og da hun uten fars samtykke hadde dem hjemme på besøk ble hun slått av far."
   Det kan som sagt solid nok bevises at mor ikke ble slått av far. (Forsåvidt også nokså fullgodt at mor aldri noensinne er blitt slått av far eller utsatt for vold eller trusler ifra far.)
   Men hvorfor står det da så i følge Arild Austrheim i den angjeldende operasjonsloggen at mor "ble slått av far"?
   Og hvem har skrevet det?
   Jeg spurte om det var skrevet av Arild Austrheim. Det var det ikke, sa han. Jeg ba også om å få vite hvem som har skrevet det. Det kunne jeg ikke få vite, sa han, for det var ikke signert.
   Jeg sa at det er en påstand om voldsbruk, hvilket angår saken på vesentlig vis, og at påstanden er uriktig og kan motbevises - og at det derfor er av en viss betydning å få beskjed om hvem den er forfattet av. Det kan jeg ikke få vite, sa han. Og han sa at hvis det står slik der så må det være fordi Trude sa så den gangen. Jeg sa at det er mange belegg og muligvis også bevis og vitner for at hverken Trude eller noen som helst andre sa så. Men tvert imot sa hvordan det skjedde i henhold til de øvrige forklaringer. At det derfor foreløbig er meget tvilsomt at Trude eller noen skulle ha sagt så. Og at det uansett er fullgode beviser for at så ikke skjedde.
   Hvorfor stå det så likevel så der i operasjonsloggen, i følge Arild Austrheim?
   Jeg spurte om det er mulig å finne ut av hvem som har skrevet den. Det er mulig ja, sa Arild Austrheim.
   Er det noe belegg eller grunnlag for å tilbakeholde eller hemmeligholde hvem som har forfattet operasjonsloggen, spurte jeg. Han sa at det var hans avgjørelse, og at hvis jeg vil vite mere i anledning av akkurat det så bør jeg snakke med advokaten min. Det er vel enda bedre at du snakker direkte med meg, sa jeg. Men han sa igjen at det var hans avgjørelse.
   Det er som jeg sa tvilsomt at Trude eller noen som helst sa eller påstod noe slikt. Og det kan som sagt fullgodt bevises at så ikke skjedde. (Og det er heller ikke snakk om misforståelser med hensyn til tid.) Hvem er det så som lyger eller fremsetter en falsk påstand om voldsbruk i dette tilfellet? Trude, eller forfatteren av det angjeldende i operasjonsloggen, eller Arild Austrheim? En av disse må det være. Hvem?
   Det mest trolige er kanskje at det er den som har skrevet i operasjonsloggen? Som der faktisk og beviselig har skrevet såvidt mange andre feil også.
   Men jeg mistenker at det kan være annerledes også!
   Underlig er det uansett.
   Og oppklares bør det vel uansett?
   Liten flue kan som bekjent velte stort lass! En eller flere slike løgnaktige påstander blir i hendene eller hodet til Iren K. Hebnes fort og lett til et redskap for uhyrlig stor ondskap!
   Hele telefon-samtalen med Arild Austrheim er iøvrig på lyd-opptak.
 
---

*****

--23-- 

-- Dagboks-notater, lørdag 23. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 7, 8 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 23, 5 her ute i dag på det høyeste.
   Sol og finvær.

---

   Klokken omtrent 9 i dag telefonerte jeg Åse Kristensen for å få snakket med Frøydis. Veronika tok telefonen og jeg ba om å få snakke med Frøydis. Hun sa vent litt, og jeg ventet et par minutter - da ble telefonen lagt på der i den andre enden. Litt efterpå telefonerte jeg igjen, og Trude tok telefonen og spurte hva jeg vil. Samtalen forløp omtrent slik: Jeg sa jeg vil snakke med Frøydis. Hun spurte om hvorfor. Jeg sa, fordi hun er datteren min. Trude sa: Men det må da være noe du vil. Jeg sa, ja, snakke med henne. Fordi hun er datteren min. Trude sa: For å få henne til å gjøre noe eller si noe, for å få til et eller annet. Jeg sa: Nu får du holde opp. Jeg driver ikke hverken med kidnapping eller fangehold av barn jeg. Trude skyndte seg å legge på telefonen.
   Hun nekter altså fortsatt enhver kontakt og ethvert samvær mellom ungene og meg.
   Det at jeg så vidt fikk snakke med Alfredo og Frøydis mens Idun var der var antagligvis bare på grunn av at Idun var der og Trude og Åse og de der ikke ville gjøre et for dårlig inntrykk overfor Idun.

   Da Rolf og Trude var her i nærheten og hentet Idun forleden hadde Idun foreslått at Solborg samtidig kunne få samvær med sin far.
   Trude sa at det hadde de ikke tid til, fordi de ventet på henne hos Åse Kristensen. Og at det jo kunne vært fint for Solborg med et par timers samvær med pappa, men at det kunne bli for opprivende for Solborg å måtte dra igjen efterpå.
   Idun gav uttrykk for at det uansett var på sin plass og ville vite mere om hvorfor ikke. Trude svarte at svaret er nei og at Idun ikke trenger å vite mere og ikke får vite mere. 
   Idun tolket hva Trude sa som at Trude ikke ville snakke om det eller snakke ærlig om det for ikke å gjøre et dårlig inntrykk overfor Rolf.

---

   Ny midlertidig Kjennelse, datert 21.08. 2008, ifra Haugaland tingrett ( ekstern ) ankom med posten i dag ved 12-tiden.
   En langt verre enn den første!
   Dommeren, Helga Hågenvik, har tydeligvis ikke hatt betenkeligheter med å være ansvarlig for et stort anlagt justismord overfor 6 barn og deres far. Heller ikke med å videreføre kidnappingen og fangeholdet av barna og de øvrige meget straffbare forhold Trude er politi-anmeldt for. Heller ikke med å avsi en midlertidig Kjennelse som fremskynder og tilskynder en permanent dom - og som på det nærmeste er å betrakte som en permanent dom. Heller ikke med det forhold at de angjeldende barna hele veien kun har gitt uttrykk for at de vil bo hos far - og at mor konsekvent har nektet barna kontakt med far, slekt og venner i mere enn 4 måneder. Heller ikke med det saksforhold at omtrent samtlige negative påstander om far har sitt opphav i Iren K. Hebnes og via enkelte kanaler er blitt "hvitvasket" av henne. Osv., osv.!
   Og slikt noe skal kalle seg dommer og lov og rett!

   I praksis vil denne nye midlertidige Kjennelsen hvis den blir stående blandt annet bety at barna og jeg i det heletatt ikke skal kunne treffe eller ha kontakt med hverandre i minst det nærmeste halvår!
   Trude og Iren K. Hebnes sine krav fullstendig gitt medhold! Efter Trude alene sitt ønske.
   Hva de øvrige konsekvenser av denne midlertidige Kjennelsen ifra dommer Helga Hågenvik i Haugaland tingrett og Trude sine krav vil komme til å bli, blir nok også i sin helhet av tankevekkende interesse å bevitne fremefter.
   Samtidig er verdt å bemerke at Trude overfor nærsagt enhver og alle hele veien underveis har sagt som den selvfølgeligste ting i verden at hennes ønske er at barna skal være kun hennes, men at barna og deres far bør ha god kontakt og mye samvær med hverandre. Selvfølgelig altså løgn og falskhet det også, som det meste av alt annet ifra hennes side.
   Glem heller ikke det, alle dere som er lurt og bedratt av henne!
   Det er gjennom også slikt hun synliggjør sitt sanne jeg, sin løgnaktighet og sin ondskap!
   Hun er så falsk, frekk og løgnaktig at det er nærsagt utrolig.

   Hvis jeg ikke gjør noe som helst for å anke denne Kjennelsen eller et mirakel eller noe skjer så har Trude og Iren K. Hebnes på det nærmeste nådd sitt mål. Bare å føre barna inn i barnehjems-institusjoner for optimalt å destruere siste rest gjenstår enda for Iren K. Hebnes. 
   Og nu ser enhver med all tydelighet og utvetydig hva som har vært og er Trudes mål.
   Barna skal være hennes alene, sammen med Iren K. Hebnes, barna skal inn i offentlig skole, fullstendig frataes sin far, sitt hjemsted, sin identitet og sin integritet!
   Og nu ser en med all tydelighet hva og hvem som er keiseren i Norge: En hvilken som helst ond, kriminell og løgnaktig Iren K. Hebnes - i regi av Arbeiderparti-ideologien.
   Det hele så langt bestemt på forhånd: all makt til en hvilken som helst Iren K. Hebnes!
   Dette er nu for tiden landet Norge! Under Arbeiderparti-ideologiens terror.

---

   Jeg omtalte at Noralv Aunan var på besøk i Finnskogen. Han var der i to eller tre døgn og det var antagligvis i begynnelsen av juni. For også her å ha nevnt det.

   Jeg snakket iøvrig noen ord med advokat Sverre Kvilhaug forleden dag. Det var vel i forgårs, tror jeg.
   Han gav uttrykk for at han holdt med Trude, og ikke meg. Jeg spurte ham hvorfor. Han sa sånn omtrent: - Du ser vel hva  du har stelt til ut av det hele?
   Jeg sa sånn omtrent: - Jeg, stelt til? Jeg har i saken knapt gjort noe som helst annet enn å dokumentere. Det er ikke jeg som har kidnappet, det er ikke jeg som har fangeholdt ungene, det er ikke jeg som har gjort noe som helst galt eller ulovlig. Ikke noe som helst - og jeg er fullstendig uskyldig i enhver og alle av påstandene imot meg. Det er Trude som har vært og er den kriminelle.
   Han sa omtrentlig: - Det der har jeg ikke fulgt med i og kjenner jeg ikke til.
   Stort mere ble ikke sagt. Men han skuffet både meg og Trude stort efter hvert i 2007. Og enda mere meg nu.
   Han anbefalte oss den gangen til vår forskrekkelse skilsmisse for å redde unna ungene.
   Meget så underlig sett på bakgrunn av hans så fine skriverier om viktigheten av far og mor!
   Meget så underlig.
   Men han så iallfall allerede den gangen nokså snart efter hvert den reelle faren og overmakten vi stod overfor.
   Og at det jo var meg Iren K. Hebnes med alle midler ville ta.
   Jeg har iøvrig forstått det slik at han og Noralv Aunan, nærmeste naboen til mormor, har en viss god kontakt med hverandre. Men dette sier jeg uten å kunne gå god for det og uten at jeg legger noe som helst i det, annet enn at mormor har sagt at Noralv Aunan hjelper henne.

   Det meget store og største problemet i hele denne saken er at Iren K. Hebnes sine løgner og påstander i en viss grad blir trodd på, i større eller mindre grad! Ingen-røyk-uten-ild-fenomenet!
   Jeg merker det i varierende grad på de fleste som setter seg inn i saken.

   At det er meget mye kontrovers i hva jeg skriver og hvem jeg er er imidlertid sikkert og tydelig nok.
   Og selvfølgelig nok.

---

   Trude blir av visse myndigheters representanter trodd i hva hun enn i løgnaktighetens og frekkhetens navn sier, fordi Iren K. Hebnes ønsker det slik.
   Ikke for noe annet.

---

   At vår hjemmeundervisning har truet Arbeiderparti-ideologiens indoktrinerings-system har vært og er et av kjernepunktene i denne saken.
   Viktigheten av å sverte meg og å til-intetgjøre vår hjemmeundervisning har vært og er stor.
   Sammen med flere andre faktorer.
   De øverst som står bak Iren K. Hebnes gjør hva de kan for at ikke det skal fremkomme hvor overlegent store og fine kvaliteter vår hjemmeundervisning har hatt og har.
   Dette er også en meget viktig side av saken.
   Hvis Iren K. Hebnes og hennes medspillere og de som øverst står bak henne videre vinner frem i denne saken så vil det videre komme til å være omtrent fullstendig umulig med hjemmeundervisning for barn i Norge! Annet enn i beste fall som en efterligning av den offentlige skolen!
   Tar jeg vel feil? Tidens munn har efter hvert mere den vil ha sagt ...

   Trude og medspillere med Iren K. Hebnes vil iøvrig garantert enda mere desperat nu komme til å forsøke å få avsperret dette nettstedet hvor all saksdokumentasjonen offentliggjøres!

---

   Det står ifra dommeren i Kjennelsen blandt annet følgende:
   "Etter at fylkesnemnda fattet sitt vedtak, fikk far samvær med 6 av barna en helg. Han kom imidlertid ikke tilbake med dem om søndagen."

   Det står ingenting om at barna i henhold til loven fortsatt bodde hjemme. Og at dette først ble endret av tingretten nu eller forleden! Og at de således før denne endringen i fred og fordragelighet endelig ble hjemførte, i glede. Eller om at det ville ha vært uansvarlig av far å imot barnas vilje kjøre de tilbake til mor igjen. For at hun så kunne videreføre kidnappingen.

   Det står for eksempel heller ikke følgende:
   "Etter at mor kidnappet barna kom hun imidlertid ikke tilbake med dem igjen. Hun nektet far og barna fullstendig enhver kontakt og samvær."

   Det står blandt veldig mye annet løgn og tull og tøv også følgende:
   At far "vil heller ikke medvirke til at barna får begynne på skole."

   Ingenting om at barna fra før av har sin skole hjemme! Og at dette er en av de mange tingene deres mor har tenkt å ta ifra de! Med dommerens velsignelse! Dommeren sier endog at det er nødvendig å midlertidig frata far foreldreansvaret fordi mors ønske om å få barna inn i offentlig skole ellers vil være nødvendig!
   Om dette sier dommeren videre:
   "Skal barnas tilværelse normaliseres noenlunde i påvente av at endelig avgjørelse i saken treffes, må mor etter rettens oppfatning ha mulighet til å fatte avgjørelser på viktige områder alene."
   Alene? Vil vel jo egentlig si sammen med Iren K. Hebnes!
   Barnas tilværelse normaliseres? Så var det jo bare å la de få komme hjem!
   Videre skriver dommeren:
   "Far har da også vist at han ikke har forståelse for at sensitive opplysninger om barna spres til utenforstående. Han har lagt all informasjon i saken ut på internett, noe retten finner svært graverende og direkte skadelig for barna. Hans innsyn og tilgang til slik informasjon bør derfor etter rettens oppfatning begrenses mest mulig. En midlertidig fratakelse av foreldreansvaret kan forhåpentligvis bidra til dette."
   Svært graverende og direkte skadelig for barna? Skriver altså dommeren.
   Når skal barna så selv merke noe som helst til slik skade? Det har de eller deres far hittil aldri det minste som helst gjort!
   Årsaken til det og nytten av det er jo den direkte motsatte!
   Men dommeren mener og tenker altså at barna og deres far ikke skal kunne forsvare seg!

   I alt og det hele tar dommeren, likesom Kirsten Westlye og Fylkesnemnda - og flere til, utgangspunkt i hva Iren K. Hebnes (og Trude) sier og ønsker. Ingenting annet!
   Ingenting som helst annet!
   Hverken vitner eller beviser blir estimert, hørt eller sett!

   Og det står for eksempel at barnas rett til å bli hørt ikke regnes med av dommeren, fordi hva Fylkesnemnda har sagt i sitt skriv med vedtak ikke berettiger dette. Og at den erklæring de tre eldste av de seks barna 08. juli 2008 underskrev under to voksne habile (gilde) vitners bevitnelse, om at de for fremtiden ønsker å bo hos sin far, derfor heller ikke av dommeren regnes med. Samtidig som dommeren påpeker følgende: "Mor opplyste i retten at at disse barna var sterkt under fars påvirkning og at de flere ganger hadde sagt at de ønsket å flytte hjem til Vikebygd."

   At barna altså "var sterkt under fars påvirkning" - efter på det nærmeste fullstendig ikke å ha fått snakket med sin far på tre måneders tid! Efter i tre måneders tid å ha blitt fangeholdt, lurt, skremt og hjernevasket av sin mor!
   Hvem var de så under sterk påvirkning av?!
   En far som de fullstendig knapt har sett eller hørt snurten av på tre måneder, imens hjernevaskingen, truslene og skremslene ifra deres mor pågikk som verst?
   Og slikt noe skal en dommer i fullt alvor kunne skrive!
   
---

*****

--24-- 
   
-- Dagboks-notater, søndag 24. august 2008, Vinberget:

   Temperaturen 9 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt. Og 28, 1 her ute i dag på det høyeste.
   Sol, tildels overskyet og finvær. Noen vinder også.

---

   Trude tapte da hun trodde hun vant.

---

   Idun får heller ikke snakke med ungene nu mere!
   Og Trude svarer henne ikke på nærsagt noe som helst. Stadig verre og verre.

---

   Jeg holder på å gjøre ferdig en slags påkjæring eller anke eller overprøving av Fylkesnemnda sitt skriv om vedtak.

---

   Stadig mye underlige problemer med internett-forbindelsen, og periodisk også med telefonen.

---