HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - Baby2.htm
- Bibelen og skjøgen Babylon /
---
---
-
- Bibelen og skjøgen
Babylon, særlig i Åpenbaringen
-
---
HUN /
rlh, 10.10. 1997: I Bibelen er det særlig Åpenbaringen, eller
Apokalypsen - som den også kalles, efter Johannes, som er den aller
siste av bøkerne i Bibelen og dens Nye Testamente, som omhandler
skjøgen Babylon. Og der er det særlig fra kapittel 14 til
19,3 som direkte omhandler dette, og som jeg gjengir herunder. Det
er ikke så mye i tekstmengde som står der; - men det er konsentrert,
næringsrikt, og meget vesentlig - og, mildt sagt, aktuelt stoff!
Her gjengitt
i sin helhet:
ÅPE 14,1 I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på
Sions berg og sammen med det de 144000 som hadde Lammets navn og dets Fars
navn skrevet på pannen.
ÅPE 14,2 Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av
veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Og lyden var
som når harpespillere spiller på sine harper.
ÅPE 14,3 Foran tronen og de fire vesener og de eldste synger
de en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144000, de som
er frikjøpt fra jorden.
ÅPE 14,4 Det er de som ikke har besmittet seg med kvinner,
for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det så
går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å
være en første frukt for Gud og Lammet.
ÅPE 14,5 Det ble ikke funnet løgn i deres munn, de er
uten feil og lyte.
ÅPE 14,6 Jeg så enda en engel, som fløy høyt
oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne
for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål
og folk.
ÅPE 14,7 Han ropte med høy røst: "Frykt
Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde
dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!"
ÅPE 14,8 Derefter fulgte en annen engel og ropte: "Falt,
falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til
alle folkeslag, en vredens vin."
ÅPE 14,9 En tredje engel fulgte dem og ropte med høy
røst: "Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket
på pannen eller hånden,
ÅPE 14,10 skal han få drikke av Guds vredes vin, som
er skjenket opp ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild
og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet.
ÅPE 14,11 Røken fra deres pinsel stiger opp i all evighet
— hverken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og bildet
av det og tar dets navn til merke."
ÅPE 14,12 Her gjelder det at de hellige står fast, de
som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.
ÅPE 14,13 Fra himmelen hørte jeg nå en røst
som sa: "Skriv: Salige er de døde som dør i Herren,
fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt
strev, for deres gjerninger følger med dem."
ÅPE 14,14 Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt
en som lignet en menneskesønn. Han hadde en krone av gull på
hodet og en skarp sigd i hånden.
ÅPE 14,15 Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med
høy røst til ham som satt på skyen: "Sving sigden
og høst inn! For det er høsttid, og jordens grøde
er fullmoden."
ÅPE 14,16 Han som satt på skyen, lot da sigden gå
over jorden, og jorden ble høstet.
ÅPE 14,17 Det kom nå enda en engel ut fra templet i himmelen,
også han med en skarp sigd.
ÅPE 14,18 Derefter kom en engel fra alteret, han som hadde
makt over ilden, og han ropte med høy røst til engelen som
hadde den skarpe sigden: "Sving din skarpe sigd og høst drueklasene
i jordens vingård, for nå er druene modne!"
ÅPE 14,19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet
druene i jordens vingård og kastet dem i Guds vredes store vinpresse.
ÅPE 14,20 Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og den
fløt over med blod, så det stod opp til bisselet på
hestene hele 1600 stadier borte.
ÅPE 15,1 Derefter så jeg et annet tegn i himmelen, stort
og forunderlig: Syv engler med syv plager, som er de siste, for med dem
er Guds vrede fullbyrdet.
ÅPE 15,2 Og jeg så også noe som lignet et hav av
glass, blandet med ild, og på glasshavet så jeg dem stå
som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for
dets navn. De har Guds harper i hendene
ÅPE 15,3 og synger den lovsang som Guds tjener Moses sang,
den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger,
Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes
konge.
ÅPE 15,4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt
navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt
åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.
ÅPE 15,5 Efter dette så jeg at templet i himmelen, vitnesbyrdets
telt, ble åpnet.
ÅPE 15,6 Ut kom de syv engler som hadde de syv plager. De var
kledd i rent og skinnende lin og hadde belter av gull spent om brystet.
ÅPE 15,7 Et av de fire vesener gav de syv englene syv gullskåler
fylt av Guds vrede, han som lever i all evighet.
ÅPE 15,8 Og templet ble fylt med røk fra Guds herlighet
og makt, og ingen kunne gå inn i templet før de syv plagene
fra de syv englene var fullført.
ÅPE 16,1 Så hørte jeg fra templet en høy
røst som sa til de syv englene: "Gå av sted og tøm
de syv skålene med Guds vrede ut over jorden!"
ÅPE 16,2 Da gikk den første bort og tømte sin
skål ut over jorden. Og vonde og farlige byller slo ut på de
mennesker som bar dyrets merke og tilbad bildet av det.
ÅPE 16,3 Den andre engelen tømte sin skål i havet,
og det ble til blod som av en død kropp, og alt liv i havet døde.
ÅPE 16,4 Den tredje tømte sin skål i elvene og
kildene, og de ble til blod.
ÅPE 16,5 Og jeg hørte vannenes engel si: "Rettferdig
er du som dømmer slik, du som er og som var, du hellige.
ÅPE 16,6 For de har utøst hellige menns og profeters
blod, og du har gitt dem blod å drikke. Det har de fortjent."
ÅPE 16,7 Og jeg hørte alteret si: "Ja, Herre Gud,
du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer."
ÅPE 16,8 Den fjerde engelen tømte sin skål ut
over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild,
ÅPE 16,9 og menneskene ble brent i voldsom hete. Likevel spottet
de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke
om så de gav Gud ære.
ÅPE 16,10 Den femte engelen tømte sin skål over
dyrets trone. Da ble dets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen
av smerte.
ÅPE 16,11 Men smertene og byllene deres fikk dem bare til å
spotte himmelens Gud, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
ÅPE 16,12 Den sjette engelen tømte sin skål i
Eufrat, den store elven. Vannet i den tørket bort, så det
kunne ryddes vei for kongene fra Østen.
ÅPE 16,13 Da så jeg at det fra drakens gap og fra dyrets
gap og fra den falske profetens munn kom ut tre urene ånder, som
lignet frosker.
ÅPE 16,14 Dette er demoniske ånder som gjør under
og tegn, og de går ut til kongene i hele verden for å samle
dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. —
ÅPE 16,15 "Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som
våker, og som vokter sine klær, så han ikke må
gå naken og vise sin skam." —
ÅPE 16,16 Og de samlet dem på det sted som på hebraisk
heter Harmageddon.
ÅPE 16,17 Den syvende engelen tømte sin skål ut
i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst
som sa: "Det er skjedd!"
ÅPE 16,18 Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og
et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det
har levd mennesker på jorden — så kraftig var det.
ÅPE 16,19 Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes
byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det
fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin.
ÅPE 16,20 Hver øy vek bort, og fjellene forsvant.
ÅPE 16,21 Og fra himmelen falt svære hagl på hundre
pund over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var,
for plagen var fryktelig.
ÅPE 17,1 En av de syv englene som hadde de syv skålene,
kom bort til meg og sa: "Kom, jeg skal vise deg hvordan den store
skjøgen får sin dom, hun som troner ved de veldige vann.
ÅPE 17,2 Jordens konger har drevet hor med henne, og hennes
horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden."
ÅPE 17,3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken,
og der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagenrødt
dyr. Dyret var oversådd med navn som var en spott mot Gud, og det
hadde syv hoder og ti horn.
ÅPE 17,4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av
gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt
av hedensk styggedom og all slags urenhet fra hennes utukt.
ÅPE 17,5 På hennes panne stod skrevet et navn med skjult
mening: "Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom
på jorden."
ÅPE 17,6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra
de hellige og fra Jesu vitner. Jeg ble slått av undring da jeg så
henne.
ÅPE 17,7 Men engelen sa til meg: "Hvorfor er du forundret?
Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer
henne og har syv hoder og ti horn.
ÅPE 17,8 Dyret du så, det var og er ikke mer; men det
skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og
de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet
i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når
de ser dyret, det som var og ikke er mer, men som skal komme igjen.
ÅPE 17,9 Her trengs det forstand og visdom. De syv hoder er
syv høyder, og på dem sitter kvinnen. De er også syv
konger:
ÅPE 17,10 Fem av dem er falt, én er nå, og én
er ennå ikke kommet; og når han kommer, skal han bli stående
bare en kort stund.
ÅPE 17,11 Dyret som var og ikke er mer, det er selv den åttende,
men er samtidig en av de syv og går sin undergang i møte.
ÅPE 17,12 De ti horn du så, er ti konger som ennå
ikke har fått noe rike; men sammen med dyret skal de få kongemakt
i én time.
ÅPE 17,13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt
og myndighet til dyret.
ÅPE 17,14 De skal føre krig mot Lammet; men Lammet er
herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen
med sine, de kalte og utvalgte og trofaste."
ÅPE 17,15 Han sier videre til meg: "Vannene du så,
der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker
med ulike tungemål.
ÅPE 17,16 Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme
til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre
henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
ÅPE 17,17 For Gud inngav dem i hjertet å utføre
hans plan, så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til
dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt.
ÅPE 17,18 Men kvinnen du så, er den store byen som har
kongemakt over jordens konger."
ÅPE 18,1 Derefter så jeg en annen engel stige ned fra
himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring
ham.
ÅPE 18,2 Han ropte med veldig røst: "Falt, falt
er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder,
et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags
urene og avskyelige fugler.
ÅPE 18,3 For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vin,
en vredens vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmenn
jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige vellevnet."
ÅPE 18,4 Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst:
Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder
og ikke rammes av hennes plager.
ÅPE 18,5 For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud
har husket all den urett hun har gjort.
ÅPE 18,6 Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt
tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret
hun selv har fylt.
ÅPE 18,7 Gi henne så mye pine og sorg som hun selv gav
seg av prakt og luksus. Hun sier til seg selv: "Her troner jeg som
dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av."
ÅPE 18,8 Derfor skal plagene hennes komme på én
dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild.
For veldig er Gud Herren som dømmer henne.
ÅPE 18,9 Kongene på jorden, de som har levd med henne
i hor og vellevnet, de skal gråte og jamre seg over henne, når
de ser røken stige opp der hun brenner.
ÅPE 18,10 Skremt av hennes lidelser skal de stå langt
borte og rope: "Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by! På
én time kom dommen over deg."
ÅPE 18,11 Kjøpmennene på jorden skal også
gråte og sørge over henne, fordi ingen kjøper varene
deres lenger:
ÅPE 18,12 skipslaster av gull og sølv og edelstener
og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende
tre, all slags gjenstander av elfenben og kostbart treslag og kobber og
jern og marmor,
ÅPE 18,13 kanel og krydderier og røkelse og salveolje
og virak, vin og olje og fint mel og hvete, storfe og småfe, hester
og vogner og slaver, levende mennesker.
ÅPE 18,14 Og frukten som var din hjertens lyst, er blitt borte
for deg, og alle dine kostbarheter og din prakt er gått tapt og skal
aldri finnes mer.
ÅPE 18,15 De som handler med slikt, kjøpmenn som har
tjent seg rike på henne, de skal stå langt borte i redsel over
hennes lidelser, og de skal gråte og sørge
ÅPE 18,16 og si: "Ve, ve deg, du store by, du som var
kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener
og perler —
ÅPE 18,17 på én time er all denne rikdom gått
tapt." Alle som fører skip på havet og de som reiser
langs kystene, sjømenn og alle som har sitt arbeid på havet,
de stod langt borte
ÅPE 18,18 og ropte da de så røken fra hennes brann:
"Hvor finnes maken til denne store by?"
ÅPE 18,19 Og de strødde støv over hodet og ropte
i gråt og sorg: "Ve, ve over den store by, hvor alle som har
skip i sjøen, er blitt rike av kostbarhetene hennes — på én
time er den lagt øde."
ÅPE 18,20 Fryd deg over hennes fall, du himmel og dere hellige,
apostler og profeter! For med sin dom har Gud straffet henne for det hun
gjorde mot dere.
ÅPE 18,21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som
en kvernstein, kastet den i havet og sa: "Slik skal Babylon, den store
by, med ett styrtes ned og aldri finnes mer.
ÅPE 18,22 Harpespillere og sangere, fløytespillere og
basunblåsere — i deg skal de aldri mer høres. Håndverkere
av alle slag — i deg skal de aldri mer finnes. Kvernen som durer — i deg
skal den aldri mer høres.
ÅPE 18,23 Lampen som lyser — i deg skal den aldri mer skinne.
Stemmene av brud og brudgom — i deg skal de aldri mer høres. For
dine kjøpmenn var jordens fyrster, og med din trolldom ble folkene
bedratt.
ÅPE 18,24 I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige,
ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden."
ÅPE 19,1 Derefter hørte jeg likesom et mektig kor fra
en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten
tilhører vår Gud,
ÅPE 19,2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt
den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin utukt, og av
hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod.
ÅPE 19,3 Igjen ropte de: Halleluja! Røken fra henne
stiger opp i all evighet.
ÅPE 19,4 De fireogtyve eldste og de fire vesener kastet seg
da ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: "Amen. Halleluja!"
ÅPE 19,5 Og fra tronen lød det en røst: "Pris
vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små
og store!"
ÅPE 19,6 Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer,
som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak.
De ropte: Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige.
ÅPE 19,7 La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden
er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand,
***
---