---

Oversikt -

- 19.12. 1996, torsdag - Dagen, s. 11 (kultur):
Bok-omtale av Andreas Vistnes - Elin Brodins "Madonna med barn", Grøndahl Dreyer 1996.

- 23.12. 1996, mandag - Dagen, s. 4 (mandagsmøtet):
Utsnitt fra et intervju av Andreas Vistnes med Elin Brodin, under rubrikken "Mandagsmøtet" og overskriften: "- Inkonsekvent å forsvare dyr, men ikke fostre".

-

PRESSE-OPPSLAG / dagsavisen "Dagen", s. 11 (kultur), torsdag 19. desember 1996:

Sterk roman om svake mennesker

BOK

Elin Brodin: "Madonna med barn" Grøndahl Dreyer 1996

Handlingen i Elin Brodins nye roman er kort som følger: Femten år gamle Irmelin blir utsatt for voldtekt en sommernatt. Hun tør ikke fortelle noen om det som har skjedd. Irmelin får vite at hun er gravid. Hun blir glad i det hun betrakter som et menneske i magen sin, og hun vil for alt i verden beholde sitt barn. Men der er mange hindringer på veien.

Irmelin møter holdninger fra familie, skolevenninner, helse- og sosialvesen som alle går ut på at: Vi vil ditt beste. Men svært få klarer å sette seg inn i den sterke og inderlige morsfølelsen ungjenta Irmelin får for sitt barn. Boken tar et oppgjør med den overfladiske, misforståtte velmenende og ofte tillærte tonen fra fagpersonell, som en del av vårt moderne velferdssamfunn: Du skal ha det mest mulig behagelig, og vi vet hvordan. Men uten at disse fagfolkene klarer å registrere at midt oppe i Irmelins forvirring og mange spørsmål, har hun én ting klart for seg, sprunget ut fra hennes innerste og dypeste instinkter: Jeg skal ha barnet mitt. Det tilhører meg.

Helse- og sosialarbeidere har imidlertid andre planer: Dette kan vi, vi har truffet mange som deg. Vi vet hva som er best for deg. Du er ikke i stand til å skjønne din egen situasjon. "Madonna med barn" er et knallhardt skudd midtskips på sider ved vår siviliserte kultur som forfatteren mener driver vold mot naturen. For dette er en bok om naturens lover, og ikke moralske. Elin Brodin er født i 1963. "Madonna med barn" er Brolins 12. roman. Flere av bøkene hennes er prisbelønnet og oversatt til dansk, svensk, tysk og flamsk. For de som er engasjert i menneskeverd og helsespørsmål, burde denne romanen være pensum.

Og man sitter igjen med spørsmålet: Hvem er den svake? Naturen, eller de som bekjemper den?

Iøvrig i samme avis for mandagen (23.12. 1996, s. 4) et intervju av Andreas Vistnes med Elin Brodin, under rubrikken "Mandagsmøtet" og overskriften:

- Inkonsekvent å forsvare dyr, men ikke fostre

I dette intervjuet med Elin Brodin blir det bl.a. sagt: "- Klarer folk å se realitetene i øynene ved å tenke på hva som egentlig skjer ved et abortinngrep? - Det er voksne folk som viser grusomme bilder av dyreforsøk der dyrene ligger blodige med avrevne hoder. De samme mennesker stenger helt av når det gjelder menneskefostre. Og det er politisk korrekt, sier Elin Brodin.

(...) Irmelin møter et helsevesen og sosialt støtteapparat som skal hjelpe henne, men som på forhånd vet bedre enn henne selv hva som er best. - Helsevesenet burde støttet Irmelin og ikke motarbeidet henne, sier hun.

(...) Elin Brodin skriver gjennom tankene til Irmelin: "Senere har jeg jo skjønt at maktsyke mennesker alltid søker seg til stillinger der de kan få tilfredsstilt sine behov, og at det knapt finnes noe sted i vårt moderne samfunn der mulighetene for slikt er større enn innenfor helse- og sosialetaten.

(...) - Sosialarbeideren har rett og klienten har feil, om ikke klienten kan bevise det motsatte, sier Brodin og viser til at dette er stikk i strid med rettspraksis. På den bakgrunn bør man passe på systemet slik at maktmennesker ikke får boltre seg fritt, er Brodins resept for å hindre overgrep.

Forfatteren med 12 bøker bak seg, er skeptisk til det Norge som roser seg av å være et av verdens beste land når det gjelder menneskerettigheter. - Jeg har ikke inntrykk av at dette stemmer. Kommer man langt nok ned på den sosiale rangstigen, er man 1000 år tilbake i tid. Vi bruker riktignok andre metoder nå som ikke synes så lett når folk blir tråkket ned, sier hun."

---